Grüner, Grüner & Grüner amledynastet med tre enerasjoner myntmestere Peter (1643-50), rederk (1651-74), o Peter dy (1674-95) S t a t o l d erården Peter (den første) Grüners bol Krstana, sn td byens overleent dyreste us, senere bol for statolder Gyldenløve, derav navnet PETER GRVNER er skrevet nn fasaden med smjern Navnet Grüner er nærmest synonymt med myntverket rstana Det beynte rktnok kke med noen Grüner, men med ullsmed Anders Pedersen Men da an under uklare omstendeter forlot mynten 1636 rykket Peter Grüner nn Peter Grüner var født Tyskland Tyskere var vanle danskekonens embetsverk Grüner var renskapsfører for rstan IVs feltto Nord-Tyskland, et av konens mane mslykkede krsprosjekter ( som endte med at krserren Wallensten okkuperte Jylland) Men Grüner overlevde o ble med tl Købenavn, vor an østen 1629 ble utnevnt tl myntmester Haken ved dét var bare at Mynten Købenavn kke var lønnsom Rktnok prøvde konen (under nnflytelse av Grüner) å nedlee Mynten rstana tl fordel for Købenavn, men an fkk det aldr tl Tvert om var det Mynten Købenavn som en td måtte stene porten 1636 Grüner fortsatte rktnok som uarden, men dette var på en fast o kke overdåd lønn (300 rksdaler (rd)) Så da Anders Pedersen 1642 måtte rese tl Købenavn for ubestemt td for å avklare stt forold tl konen, var Peter Grüner lynrask tl å søke stllnen som myntmester rstana Kunne kke Mynten komme tl Købenavn, kunne an komme tl Mynten Ikke bare fkk an stllnen, men an fkk tlle tl fast odtjørelse oså provsjon på småmyntene Man må tro at myntmesternntektene alene jorde Grüner tl en av Nores best betalte embetsmenn, men an vsste å spe på med andre nntekter fra nvestern bla berverk ( da vlle v vel snakket om oppstrømsnvestern o tatt avstand fra at myntmesteren kjøpte (eller kunne kjøpe) kobber fra
ene ruver) Iallfall fkk an råd tl å bye det som da er Rådust 11, bedre kjent som Stattolderården, vor man fortsatt på sørveen kan lese PETER GRVNER store smjernsbokstaver Eendommen var sn samtd byens ubestrdt dyreste med en skattetakst på ele 3000 rd I Peter Grüners td blr det slått dalere alle valører, 2- o 1-marker, samt skllner: åtte, fre, to o en 1 o 2 1 rstan IV, 1 specedaler 1645 2 rstan IV, 8 sklln Sønnen rederk ble tdl eslet V kjenner kke ans utdannelse I føle famlekrønken var det utlandet, men noen dokumentasjon fnnes kke At an adde ått lære os far er aldeles utvlsomt I Købenavn fant man am kvalfsert, for få måneder etter farens død 1650 blr rederk utnevnt som ny myntmester Han var da 23 år ammel Betnelsene var de samme som for faren Han byet se mdlertd en rmelere bol (men 1200 rd takst skulle antyde at det var romsl nok) Som far ble an nvestor men ans beste nvestern var nok ekteskapet med Marrete Boyesen, stenrk o vel etablert rstanas mest velavende kretser Med tden kjøpte an eendommen Nedre oss av kronen, o en stor del av denne på østsden av Akerselva, er ja nettopp: Grünerløkka Myntmesterbrevet ble fornyet 1662 forbndelse med nnførn av eneveldet Betnelsene ble som før, do slk at Grüner måtte betale mer for sølvet tl småmynten enn an adde jort før, o ytterlere nnstramnn kom med myntordnnen av 1671 Kanskje som et plaster på såret fkk an bevlln tl å nnea ran etter borermestrene rstana Salt tl maten adde an nok
uansett Helsen var det verre med Våren 1674 er an 46 år ammel, lkevel søker an konen om at ans sønn Peter dy må etterføle am embetet Peter dy er bare 18 år ammel Søknaden blr nnvlet, o kort etter dør rederk Enken, Marrete overlever sn mann med 42 år, o lever som en av byens mest velstående på Nedre oss ute på landet den an Den stasele ovedbynnen er da renovert o user en restaurant Under rederk slås samme mynt som under faren, men tlle dukater, ¼ o 1/8 dels specer, samt 4 mark (krone) f 3 3 r ederk III, Krone 1661 Peter dy adde søsken vor mane vet je kke, men slekten er føle mne klder tallrk Han fkk overta verkstedet, men da myndetene 1685 vlle vte va an ede, kom søsken frem o evdet at de adde pant verkstedsnventaret Han ftet se pent o borerl (sverfar var berråd på Braernes) men kke rkt Meet tyder på at myntproduksjonen nå var bltt mndre lønnsom Han søkte konen om å få ommynte enelske mynter (som kom tl Nore jennom trelasteksport), men det vlle konen kke vte noe av Søsken må a arvet berverk o andre verder, den rad mor kke adde beoldt det så bntekter var det smått med Noen nød led an lkevel neppe ennå Han fkk slå rstan V flotte kroner før Konsber f 4 4 rstan V, 4 mark 1670 Slaet kom 1685 Mynten Konsber ble besluttet opprettet Peter dy ble kke spurt om å være mester, kke noe ble budt am Mynten rstana adde nettopp flyttet nn nytt us Det lå foran Akersus murer mot Ppervka, nær daens restaurant estnnen (Ltt puss at alle by
v da kan assosere med myntmestrene Grüner, nå er restauranter!) Grüner adde oså nvestert nye maskner Gjennoman av renskapet vste at an skyldte konen 480 rd, et betydel beløp Han tlbød Konsber å overta masknene mot at jelden ble strøket Men ne Konen lot se kke røre av at lvsrunnlaet ans ble borte Bestyrer Sclanbusc ved Konsber må lkevel a att en vss sympat for Peter dy, for an foreslår at Grüner fortsatt skal kunne slå markmynt rstana, som såkalt forvaltnnsmynt outsourcn vlle v kalt det da Noen økonomske suksess var kke dette, det ble bare slått 4 marker (kroner) o dsse er røffere preet enn samtd Konsber-mynt Antael ar Peter dy prøvd å jøre det så bll som mul 5 I 1689 kommer en slas plaster på såret Han blr postmester rstana Noen mener at dette ble feret med at an lot pree skyssten på 12 o 16 sklln samme år Som nn Erard Joannesen ar påpekt Postens Hstore ar dsse ntet med posten å jøre (postbøndene adde fast lønn o ble kke betalt pr sendn) Det var nok betaln for skyss, som etter vert srkulerte som ordnær mynt) 6 6 rstan V, 4 mark 1691 I 1694 brenner myntverkstedet Det ble en eller annen form jenoppført, for det fnnes kroner fra 1695, men de er svært sjeldne ( 4 stk prvat ee) Samme år dør an, 39 år ammel Enken, Sope Amale, søkte om å få fortsette forpaktnnsutmyntnnen o samtd få ettertt jelden tl konen fortsatt 480 rd Brevet år tl stattolder Gyldenløve som nå bor Peter Grüners stasele resdens Rådusaten Han svarer aldr Olav E Klnenber Klder:
Bjørn R Rønnn; Den konele Mynt 1628-1686-1806, Nores Bank/JW appelens orla, Oslo 1986 Kolbjørn Skaare: Nores Myntstore Bnd 1, Unverstetsforlaet, Oslo 1995 Aamld mfl: Nores Mynter 995-1992 Numsmatska Bokförlaet, 1991