Bjerkaker skole FERDIGMELDING OKTOBER 2007 Eiendom 1 TROMSØ KOMMUNE
2
Forord Grunnskolen har et særlig ansvar for å utvikle et godt læringsmiljø og for å medvirke til et trygt og stimulerende oppvekstmiljø (L97, s. 60). Reform -97 medfører store forandringer i forhold til tiden barn tilbringer på skolen. Skolen utvikler seg til heldagsinstitusjoner der barn og unge oppholder seg inntil åtte - ni timer hver dag. Den må tilrettelegges slik at barn og unge får mulighet til helhetlig utvikling. Et stimulerende læringsmiljø setter krav til fysiske rammer ute og inne. Det fysiske miljøet ute og inne må bevisst utformes slik at det ivaretar grunnleggende behov som livsutfoldelse, menneskelig vekst, utvikling og læring hos barn. Som heldagsinstitusjon tillegges skolen et større ansvar enn tidligere for å fremme allsidighet hos elevene. Fra Tromsø kommunes «Forslag til modellskole uterom». Dimensjoneringsgrunnlaget er spesielt for hver enkelt skole, og angir hva skolen skal bygges for. Dette er parametere som: delingstall/antall elever, antall paralleller, gruppestørrelser, antall ansatte og hvilke tillbud som skal gis (mht. spesialutrustede arealer) osv. Det vil si faktorer som vurderes av Avd. for undervisning for hvert enkelt prosjekt, utfra en overordnet plan som er politisk behandlet. Disse faktorene er det viktigste man må ta stilling til før en konkret arealvurdering for hver enkelt skole. Fra Tromsø kommunes «Forslag til revisjon av modellskolen». 3
Innhold Bjerkaker skole 5 Byggherre- og prosjektorganisasjon 6 Historikk 7 Prosjektet 8 Byggarbeidene 9 Uterom 10 Økonomi 10 Arkitektens beskrivelse 12 Disponering på tomta 12 Byggets utforming og interne organisasjon 12 Teknisk beskrivelse 17 El-anlegg 17 Varmeanlegg 18 Sanitæranlegg 18 Plan tegninger 19 Plan uteområdet 19 Øvre plan 20 Hovedplan 21 Nedre plan 22 4
Bjerkaker skole Kart over Bjerkaker skole og området. 5
Byggherre- og prosjektorganisasjon Styringsgruppe kolbjørn bjørkestad, rådmannens representant, leder arne o. johansen, Fag- og utviklingsenheten jan fredrik skogdal, enhetsleder håvard sandberg, hovedverneombud anne-stine rørnes, tillitsvalgt emmanuel munyaruguru, sekretær Brukergruppe arve norgård, Plan og næring, leder arne o. johansen, Fag- og utviklingsenheten jan fredrik skogdal, enhetsleder pål gullvåg, verneombud frank abrahamsen/svein karoliussen, Eiendom berit kjeldsberg, tillitsvalgt emmanuel munyaruguru, prosjektleder og sekretær Prosjekterende arktos arkitektur as kai bertheussen arkitektur asplan viak sør as, avd. tromsø inor as vvs prosjekt as norconsult as Entreprenører/leverandører monsen bygg as gk tromsø gunnar karlsen as åge nilsen as yit building systems as tks heis as elstad maskin nord norsk isolering as eide mur og flis stålbygg tromsø as lett-tak systemer as malergruppen rånes as entreprenør partner as Prosjektleder emmanuel munyaruguru, Eiendom Byggeledere rambøll paulsen ri as sletten as elektrorådgiverne ami as 6
Historikk Bjerkaker skole er bygget i første halvdel av 1960-årene, og har vært barneskole for søndre del av Tromsøya. Skolen ble i sin tid tegnet av arkitekt MNAL Per Ørnulf Øie, Oslo, og den er oppført med bærende konstruksjoner i plasstøpt betong og takkonstruksjoner av tre. Bygget har delvis korridorvegger av tegl. Utvendig kledning er delvis tegl og delvis panel. Som taktekking er i det alt vesentlige benyttet skifer. Bjerkaker skolefritidsordning har siden 1995 hatt tilhold i eget bygg med direkte korridorforbindelse til selve skolen. Skolen ligger innenfor ei kommunal tomt, gnr. 119 bnr. 48, på ca. 16 200 m² som er regulert til skoleformål. I 1997 ble det satt opp en midlertidig paviljong på ca. 650 m² som fram til sommeren 2007 ble brukt til skoleformål. Bjerkaker skole var i utgangspunktet en 2- parallell skole, selv om den ved bruk av paviljongen, har fungert som 3 paralleller. I tillegg har spesialrom, grupperom, tekstilrom, med mer fungert som klasserom. Heimkunnskapsrom, mediatek og datarom har vært brukt til gruppeundervisning ved siden av den fagspesifikke undervisning, mens ett grupperom har vært benyttet til språkundervisning. Skolen har hatt to små møterom som knapt dekket behovet for skolens ansatte og øvingslærere fra Tromsø høgskole. Kapasitet på gymsal har vært sprengt. Tilgang til bibliotek, grupperom, garderober og toalett har vært på et minimum i forhold til elevtallet. Det samme gjelder kontorlokaler, arbeidsrom for ansatte, personalrom og personalgarderobe. Bassenget har i mange år vært stengt og bassengarealet har fungert som lager. Paviliong; fjernet i 2007. 7
Prosjektet Rehabilitering av Bjerkaker skole inkludert ny gymsal ble første gang planlagt gjennomført i 1997-1998. Kostnadene ble da beregnet til 22 mill. kroner, men prosjektet kom ikke i gang på grunn av manglende finansiering. I 2001 fikk Tromsø kommune pålegg om utbedring både fra Arbeidstilsynet samt Brann og redning. Påleggene gjaldt i første rekke å få etablert godkjente arbeidsplasser for personalet og en forskriftsmessig brannsikring av bygningen. Det ble som følge av dette utarbeidet en pedagogisk plan basert på læreplanen for skolen. Denne planen har vært en viktig premissgiver for totalrenovering av hele skolen. Rehabilitering av Bjerkaker skole ble behandlet av Arbeidsmiljøutvalget i Tromsø kommune den 19.01.05, Arbeidstilsynet gav samtykke den 17.02.2005 og rammetillatelse ble gitt 21.02.2005. Byggearbeidene startet i mars 2005. Gjennomføringen av rehabiliteringen har vært gjennomført i to byggetrinn: Byggetrinn I omfattet nødvendige tiltak for å etterkomme kravene fra Arbeidstilsynet og Brann og redning; nye kontorlokaler, møterom, personalgarderober og toaletter samt musikkrom og tilbehørlokaler i tillegg til ny gymsal med tilhørende garderober. Det er gjennomført nødvendig brannsikring og etasjehøydetilpasning i henhold til pålegg. Byggetrinn I ble ferdigstilt i november 2005. Fra byggetrinn 1. 8
Byggetrinn II omfattet en tilpassning av skolen med sikte på å tilfredsstille læreplanes krav, brannkrav og tilpasning av tekniske installasjon til dagens teknologi. Brannpålegget gjelder hele skolen. Læreplan fra 1997, modellskolen for barnetrinnet og universell utforming er lagt til grunn i planleggingen av rehabiliteringen. Byggetrinn II omfatter ombygging av klasserom med ekstra lærerrom, ombygging av den gamle administrasjonsfløyen samt utskifting av alle tekniske installasjoner både i klasseromsfløyene og den gamle administrasjonsfløyen. Byggetrinn II startet den 3.jan 2006 og ble ferdigstilt til skolestart 2007. Uterommet ble ferdigstilt noen uker senere. Skolen er nå rett i overkant av 5000 m² og har plass til 350 elever. Byggearbeidene Det var utfordrende å gjennomføre en totalrenovering av skolen mens vanlige skoleaktiviteter pågikk. Det har vært gjort tilpasninger i byggesaken for å få en forsvarlig driftssituasjon ved skolen til å fungere. Dette har igjen medført at byggesaken har tatt lengre tid en den normalt ville gjort. En annen utfordring og risiko ved større rehabiliteringsprosjekter, er at man bygger på gammelt. Bjerkaker skole er en bygning fra 60-tallet, og det var mange forhold ved eksisterende bygning som man ikke hadde kunnskap om i prosjekteringsfasen. Mange av disse forholdene lot seg ikke avdekke før man iverksatte riving. Etter hvert som vegger, himling og gulv ble revet, ble det avdekket feil og mangler som medførte betydelig tilleggskostnader. Eksempler på dette er: * dårlig lydisolering; * dårlig varmeisolering; * ufullstandig brannsikring; * tekniske installasjoner som ikke holder dagens krav; * materialer med dårlig kvalitet; * miljøfarlige materialer som asbest og PCB i konstruksjonsdeler; * vinduer som ble satt inn så sent som i 1996 holdt ikke dagens krav til inneklima og brann. Vinduene må derfor skiftes ut. Uteområdet under opparbeidelse. Under rivningsarbeidet da gamle vegger blir fjernet. 9
På denne bakgrunn har det vært nødvendig å rive stort sett alt av innvendige vegger og himlinger. Det var også fra styringsgruppe og brukergruppe et ønske at bygningen skulle males utvendig. Prosjektet har i tillegg endret litt karakter; det som var en begrenset ombygging av en gammel barneskole har blitt en rehabilitering og standardheving av en skolebygning opp til dagens tekniske og pedagogiske krav. Alt i alt har dette medført en betydelig kostnadsøkning for dette prosjektet. Uterom Uterommet ved Bjerkaker skole var meget nedslitt, og bar preg av mangelfullt vedlikehold. For å få skolens uterom opp til dagens standard, krevde det en totalrehabilitering også av dette. Målsettingen for det nye uterommet var som følger: * skolens område som møteplass og aktivitetsområde for hele nærmiljøet * gode utearealer i hele skolehverdagen, til alle årets tider * å gi et godt tilbud til alle aldersgrupper Skolen er ikke inngjerdet, noe som er positivt i nærmiljøsammenheng, og anlegget brukes aktivt av nærmiljøet på fritiden. Naturområdene og ballarealene ser ut til å være de mest populære og brukte områdene. Økonomi Total bevilging for prosjektet er på 57 mill. inkl. utomhusarbeider. Vestibyle med ny himling og nytt flisgulv, samt brannsluse. Nye kanaler monteres. 10
Uteklasserom Området vil bli benyttet til riggområde under bygging av ny gymsal. Uteklasserommet skal være et kunnskapsrom som skjermes mot omgivelsene med tett vegetasjon av trær og busker. Amfi i tre anlegges. Inngang mot vest Plass ved inngang steinlegges. Benker plasseres i til knytning til plassen. Busker og stauder plantes. Sykkelparkering anlegges inn mot vegg til gymsal. 11
Arkitektens beskrivelse Et viktig formål med renoveringen var å finne frem til en god hovedfordeling og plassering av de forskjellige funksjonene i skolen. Disponering på tomta Det eneste vesentlig nye som kommer til i forhold til tidligere disponering av skoletomta, er et nytt tilbygg på ca. 360 m2 grunnflate til gymsal med tilhørende vestibyle. Dette tilbygget er plassert inn mot tidligere såkalte gymsalfløya, på nordvestsiden av denne opp mot Engenvegen. En midlertidig paviljong som var i bruk på nordsiden av skolen er nå fjernet. Det er i tillegg det kommet til en del andre, mindre tilbygg som ventilasjonssjakter, heis i skolen, ny intern trapp for administrasjonsdelen og ny utvendig trapp til læringsarealer på øvre plan i fløy C. Den nye disponeringen medfører ikke behov for vesentlige endringer i adkomst- og parkeringsforholdene ved skolen. Byggets utforming og interne organisering Et viktig formål med renoveringen var å finne frem til en god hovedfordeling og plassering av de forskjellige funksjonene i skolen. Bortsett fra de ovenfor nevnte tilbygg, vil omdisponeringen finne sted innenfor skolens eksisterende fysiske rammer. Den innvendige ombyggingen er imidlertid svært omfattende. Nær sagt er bare de bærende konstruksjoner og det ytre skallet av den gamle skolen er beholdt. Tak og yttervegger er delvis utskiftet og nye vinduer er satt inn i størstedelen av skolen. Planløsningen i skolen tar sikte på å følge opp skolens Pedagogiske plan fra november 2003. Kommunens dokument «Modellskolen», sist revidert februar 1997, er lagt til grunn ved dimensjonering av arealene til forskjellige formål. Under oppsetting av vegger og tak til ny gymsal. 12
A E D C B Fløy A, eksisterende SFO- og 1. trinnsfløy. Læringsfløy B. Læringsfløy C. Fløy D, mellombygg med vestibyle. Fløy E, gamle gymsalbygg pluss ny gymsal. 13
Læringsarealene Planløsningen i skolen er organisert i forhold til de 4 enhetene skolens elever organiseres etter - skolens Pedagogisk plan. Man har kommet frem til følgende fordeling og plassering av læringsarealene for de øvrige enhetene i skolen: * Enhet 1, 1. trinn med SFO, ca. 60 elever har tilhold i fløy A,paviljongen på nordøstsiden av skolen oppført i 1995 * Enhet 2, 2. og 3. trinn, ca. 120 elever, er plassert på nedre plan i læringsfløy B, med inngang til garderober på nordøstsiden * Enhet 3, 4. og 5. trinn med ca 120 elever, er plassert på hovedplan i læringsfløy B, med inngang til garderober på nedre plan fra sydvestsiden * Enhet 4, 6. og 7. trinn med ca. 120 elever, er plassert på øvre plan i læringsfløy C, med inngang til garderober fra nordvestsiden via ny utvendig trapp Garderobene er dimensjonert rommelige og delt i to med en grovgarderobe ytterst, hvor elevene skifter fottøy når de beveger seg mellom ute og inne. I hver av enhetene 2 til 4 er det gjennomført en organisering av læringsarealene med et stort allrom som får dagslys fra to sider, og flere grupperom av forskjellig størrelse. En ekstra SFO-avdeling for 2., 3. og delvis 4. trinn er plassert på hovedplan i læringsfløy C sammen med heimkunnskap. På samme plan fins også biblioteket og det ene av to miniauditorier. Det andre er plassert rett over på øvre plan i samme fløy. Det er viktig at miniauditoriene, som er felles for flere enheter, er plassert sentralt med kortest mulig avstand fra hver enkelt enhet. Spesialutstyrt areal Mesteparten av spesialutstyrt areal er plassert på hovedplan i læringsfløy C. Disse funksjonene får dermed en sentral plassering i skolen, samtidig som kunst og håndverk (sløyd) får kontakt med bakkeplan på nordvestsiden av skolen. Arealene til disse funksjonene er noe mindre enn «Modellskolen» legger opp til, men skolen har ment at mye av spesialromsaktiviteten med fordel kan flyttes ut i til de generelle læringsarealene. Gammelt er revet og nytt settes opp. 14
Rommene for kunst og håndverk ligger etter hverandre mot nord og er avdelt med glassvegger, slik at det er god visuell kontakt mellom de enkelte aktivitetene. Sløyden er plassert i enden av avdelinga mot vest. Vaktmesterkontoret er lagt ved siden av sløydverkstedet for å oppnå god felles utnyttelse. Verkstedet har ytterdør mot skolegården, slik at materialleveranser kan skje på en enkel måte. Langs korridoren i læringsfløy C er det lagt soner som kan nyttes til utstillingsmontere for elevarbeider. Musikkrommet med øvingsrom er plassert på hovedplan i fløy E. Musikkrommet har fått relativt stor romhøyde da dekket over den tidligere gymsalen blir liggende høyt over hovedplan. Det er viktig at musikkrommene får nær kontakt til scenen i gymsalen. Møtesteder, pauseareal Vestibylen på hovedplan i fløy D er et sentralt møtested i bygningen som opprettholdes i organiseringen av den nye skolen. En trinnfri overgang i form av en bred rampe leder over til fløy E. Ved denne nivåmessige overgangen er lagt til rette for en café på det høyeste nivået. Caféen kan også tjene som eventuell elevkantine med forbindelse til et nærliggende kjøkken i fløy E. Ved større interne og utadvendte arrangementer i skolen, kan gymsal, musikkrom, vestibyle med café og kjøkkenet benyttes som en sammenhengende helhet. Disse rommene er, slik de er plassert i skolen, velegnet også for utleie til andre arrangører. Øvrige deler av skolen kan ved slik utleie stenges av. Personalareal Lærernes arbeidsplasser og møterommene ses under ett og brukes alternativt. Fire møterom et plassert på øvre plan i fløy D og E, mens resten av lærerrommene er fordelt ut i læringsarealene, med ett rom ved hver enhet. Personalets pauserom i skolen er, som tidligere, plassert på øvre plan i fløy D over vestibylen. Administrasjon Den delen av fløy E som utgjorde den tidligere gymsalfløya, er vesentlig ombygget innvendig. Begge ytterveggene i gavlene er også utskiftet nesten i sin helhet på grunn av innsetting av nye vinduer med annen plassering og andre dimensjoner enn de tidligere. Administrasjonsdelen med personalgarderober er i sin helhet plassert på øvre plan i fløy E. I tillegg er 3 møterom/arbeidsrom samt lager lagt hit. Arealet til kontorformål er noe knapt i forhold til «Modellskolen», men er vurdert som tilstrekkelig. Ei ny trapp er bygget fra vestibylen opp til administrasjon og personalrom på øvre plan for å lette adkomsten dit. Personalrom. Klasserom. 15
Ny gymnastikksal med scene Det er bygget ny gymsal. For å få plass til nødvendige tilleggsrom og sikre at det blir mulig å ta inn dagslys i møterommene i øvre plan fløy D, er det ført opp et lavt bygg mellom den nye gymsalen og den gamle gymsalfløya. I dette mellombygget er det også gitt plass til en vestibyle med publikumsgarderobe og toaletter. Vestibylen har god forbindelse til caféen og skolens eksisterende vestibyle. Gymsalens garderober er plassert på hovedplan i fløy E med adkomst fra bakenforliggende korridor. En liten scene plasseres på gymsalens ene langside. Når denne scenen skal brukes kan den utvides med et podium ut i salen, og dermed få et samlet areal på ca 30 m2. Scenen har nær kontakt med bakenforliggende garderober og med musikkrommene. Støtteareal Rengjøringssentral og andre støttefunksjoner har funnet sin plass på høvelige steder i skolen med mindre dagslys. Det er god tilgang på slike arealer på nedre plan i fløyene C og D. Det gamle bassengrommet under vestibylen er, med unntak av en sluse foran den nye heisen, i sin helhet planlagt som lagerareal for skolen. Skolens fasader har fått nye farger. 16
Teknisk beskrivelse Bjerkaker skole er over 40 år gammel og tilfredsstilte ikke dagens krav da arbeidene med renoveringen og ombyggingen startet. Skolen fremstår nå som en moderne 2-paralleller skole etter nye pedagogiske retningslinjer. Samtidig er skolen rustet opp til å tilfredsstille alle av dagens forskriftsmessige krav. El-anlegg Anlegget består av åpent og skjult anlegg. Belysning er i hovedsak armaturer med lysrør, hvor det er benyttet indirekte belysning med mulighet for dimming i læringsrom. I øvrige rom er det benyttet lysarmaturer med direkte belysning. Lysstyring og innbruddsanlegg er basert på EIB, og knyttet opp mot det sentrale driftskontrollanlegget i bygget. Skolen har teleslyngeanlegg tilpasset hørselshemmede i gymsal og flere av de store læringsrommene. I gymsal er det lagt opp til bruk av AV-utstyr i forbindelse med arrangementer og i opplæringssammenheng. Dataanlegg er et kat.6 nett med distribusjon fra telerom på plan 2 til alle uttak. Til styring av ventilasjon er det benyttet sentraldriftskontroll som er knyttet opp mot overordnet system hos Eiendom via OPC-server. Det er benyttet heldekkende adresserbart brannvarslingsanlegg. Eget adgangskontroll-anlegg utgjør sikring av dører i bygget. Indirekte belysning. 17
Varmeanlegg Skolen har i sin helhet fått nytt varmeanlegg. I fløy B er det etablert nytt teknisk rom. Her er det plassert en ny gasskjele som i tillegg til den eksisterende elektrokjelen, besørger oppvarming av skolen. Fra teknisk rom går det rør ut til alle rom som sørger for distribusjon av oppvarmet vann til radiatorene som er montert. Det er benyttet Mapress rør som er isolert med Glavaskåler. I den nye gymsalen med tilhørende garderober er det lagt gulvvarme. Alle radiatorer styres med termostater montert på vegg i hvert rom. I tillegg til å varme opp radiatorene og gulvvarmen, benyttes også varmeanlegget til å varme opp inneluften. På hvert ventilasjonsrom er det plassert shunter som styrer temperaturen på vannet. I forbindelse med at det er montert ny gasskjel er det gravd ned en gasstank. Denne er plasser på skolens nordside. Sanitæranlegg Sanitæranlegget er med unntak av noen av bunnledningene, skiftet ut med nye installasjoner. Hovedvanninntaket er skiftet ut fra punktet ved innvendig stoppekran og det er montert nytt filter og vannmåler. Hovedvanninntaket er plassert i fyrrom i fløy B. Ledningsnettet er lagt opp med cu-rør over himling og det er montert rør i rør fra sentralt plasserte fordelerskap og til hver utstyrsdel. Cu-rørene er isolert med neoprencellegummi og varmtvannsrørene er utstyrt med selvregulerende varmekabel. Til innvendige avløpsrør over bunnledning er det benyttet MA rør og innvendige overvannsledninger er isolert med neoprencellegummi. I deler av skolen er de gamle bunnledningene byttet ut med nye PP rør. I fyrrommet er det plassert nye varmtvannsberedere. I tillegg til ordinære varmekolber er berederne også tilknyttet varmeanlegget slik at dette kan utnyttes til oppvarming av tapevann. Nye kabelbroer med mer. Gammel hovedtavle. Skolens sanitærutstyr er i sin helhet skiftet ut med nytt utstyr. Alle toalett er nå vegghengte med skjulte sisterner, noe som letter renholdet betraktelig. Alle blandebatterier på servanter og vaskerenner har fått nedjustert temperatur på varmtvannet for å forhindre brannskader. 18
Plan tegninger Plan uteområdet. 19
Øvre plan. 20
Hovedplan. 21
Nedre plan. 22
Tromsø Kommune Om brosjyren Adr: Tromsø Kommune, postmottak, Rådhuset, 9299 Tromsø Web: www.tromso.kommune.no Tlf / Fax: 77 79 00 00 / 77 79 00 01 Epost: postmottak@tromso.kommune.no Design: Trykk: Tank Design Lundblad Media AS 23
24 Tromsø Kommune Eiendom 9299 Tromsø 77 79 00 00