Blir vi oljemillionærer på Værøy?

Blir vi oljemillionærer på Værøy? Værøy, sommeren 2007 Sentralt midt i havet Dagens Værøy framstår som et av de mest produktive samfunnene langs hele norskekysten. Årlig omsettes det verdier her for mer enn 400 millioner kroner. Det utgjør en eksportverdi på godt over en halv million kroner pr innbygger i kommunen. Selvsagt er det fiskeriene som er den store bærebjelken for øykommunen nest ytterst i Lofoten. Gjennom årtusen har øyfolket høstet av «den blå åkeren». Tørrfiskeksporten kan spores helt tilbake til Vikingtiden, og den edle varen fra Lofoten er Norges desidert eldste eksportartikkel. Tørrfiskproduksjonen lever frem- deles i beste velgående, men de senere årene har også sildeproduksjon fått stor betydning for næringslivet på Værøy. Om to år åpnes kanskje våre fiskerike havområder for omfattende olje- og gassutvinning. Noen tror dette vil gi mange positive ringvirkninger for Værøy. Det snakkes om flere arbeidsplasser osv. Men har vi egentlig noen grunn til å juble?

2 INFORMASJON FRA VÆRØY FISKARLAG Hvilke fordeler får Værøy? Nærhet = arbeidsplasser? Mange har en forestilling om at oljeutvinning utenfor Lofoten vil føre til økt lokal sysselsetting. Men det bør understrekes at aktiviteten kommer til å foregå på oljeplattformer til havs. I oljebransjen velger man ikke arbeidskraft ut i fra nærhet, men ut i fra kvalifikasjoner. Derfor er det ikke belegg for å si at oljevirksomhet vil skape alternative arbeidsplasser for Værøyværinger. Ilandføring på Værøy? Dersom det åpnes for utvinning av gass i våre nærområder, kan det bli aktuelt med et såkalt ilandføringsanlegg. En slik løsning har man valgt på Melkøya ved Hammerfest. Imidlertid har ikke Værøy store nok «friarealer» til å huse et slikt anlegg. Vi har heller ikke andre nødvendige forutsetninger for å få ilandføring. Et lite tankekors er det også at styrelederen for North Energy, Johan Melkøya ved Hammerfest. Også kjent som Snøhvitutbyggingen. Petter Barlindhaug, sier tallene rundt Snøhvitprosjektet er oppblåste og har liten relevans. Han mener at man snarest bør parkere argumentet om at petroleumsindustrien vil medføre store industrielle ringvirkninger i Lofoten og Vesterålen. Vil det gå en oljeledning rett i kommunekassa? Det er blitt antydet at kommuner som Værøy og Røst kan kreve inn eiendomsskatt knyttet opp mot framtidige rørledningsinstallasjoner under vann. For at det skal skje, må det også innføres eiendomsskatt for det øvrige næringslivet i kommunen. Men hvorfor har det aldri blitt krevd inn eiendomsskatt for strømkabelen ut til Røst? Istedenfor å gå rundt med naive framtidsvisjoner om en «oljeledning rett i kommunekassa», bør man kanskje heller prøve å se på hvordan dagens penger blir brukt i kommunen?

INFORMASJON FRA VÆRØY FISKARLAG 3 Hva med utbygginger? Får Værøy oljevernberedskap? Vil supplybåtene bli vedlikeholdt her? Får Værøyværinger tilbud om å rengjøre eller male disse skipene? Blir Værøy Heliport en viktig strategisk helikopterbase for oljeindustrien? Vil Super n og Samvirkelaget få ansvaret for matleveranser til plattformene? Vil StatoilHydros konsernsjef Helge Lund leie kontorlokaler i Det norske hus? Svarene er ganske enkelt nei på alle spørsmålene. Eksisterende baser som allerede er tilknyttet petroleumsindustrien i Nord-Norge, kommer i stor grad til å bli utbygd. Oljevernberedskap og helikopterbase blir naturlig nok lokalisert i mer urbane strøk på fastlandet. Proviant og annet nødvendig utstyr til plattformene, kommer selvsagt ikke til å ta turen innom Værøy før det fraktes ut til oljeplattformene. Supplybåtene vil søke nødhavn i Værøy en sjelden gang været skulle tilsi det. StatoilHydro kommer garantert ikke til å bidra med noe annet enn å invitere samtlige Lofotordførere på årlige julebord. Er det muligens derfor noen av dem er så oljekåte? Hvorfor skal vi risikere en så viktig fornybar ressurs? Disse Værøyelevene rekker ikke engang å bli pensjonister før oljealderen i Lofoten er over. Faktum er at Værøysamfunnet har svært lite å tjene på oljevirksomhet utenfor Lofoten. Vi får ingen av fordelene de lokker med og sitter bare igjen med ulempene. Fiskerinæringa som er selve bærebjelken for Værøy kommer til å bli skadelidende. I første omgang dreier det seg om arealkonflikter, men på sikt kan petroleumsindustrien bli en katastrofe for en av de viktigste fornybare ressursene vi har. Hvem skal da stå til ansvar? Staten, oljeselskapene eller Julenissen? Og hvem skal forsvare dette overfor framtidens generasjoner?

4 INFORMASJON FRA VÆRØY FISKARLAG FISK ELLER OLJE? VÆRØY FISKARLAG er svært bekymret fordi fiskerinæringa opplever en fullstendig overkjøring i forbindelse med gjennomføringen av årets seismikkskyting. Norges Fiskarlag var tidlig ute og anbefalte at Oljedirektoratet avviklet årets seismikkprogram i løpet av seks uker med hovedvekt på juli. Da tok man hensyn til fisken i området, fiskeriaktiviteten og gytinga. STIKK I STRID med Fiskarlagets råd, varslet Oljedirektoratet fire måneders seismikkskyting i år. I tillegg har regjeringen stengt et helt felt for blåkveitefiske, for å rydde veien for seismikkskyting. Ifølge Saltvannsfiskeloven har fiskeri forrang framfor seismikk. Både Fiskeriministeren og Oljeministeren påstår at dette ikke er en stenging, men en «spesialregulering». DENNE FRAMGANGSMÅTEN er urovekkende med tanke på den framtidige forvaltningen av de fiskerike områdene utenfor Lofoten og Vesterålen. Administrerende direktør i Oljeindustriens Landsforening, Per Terje Vold, har uttalt at man selvsagt ikke skal bore i strid med fiskernes interesser. Men hvis håndteringen av seismikksaken i sommer er et eksempel på framtidig «sameksistens», kan man faktisk risikere at oljeplattformene og andre installasjoner blir plassert midt i de rikeste fiskefeltene. Resultatet er at fiskerne vil bli fortrengt fra sine respektive havområder. Det ser man mange eksempler på i Nordsjøen. BANKENE VED LOFOTEN og Vesterålen er svært viktige gyteområder for verdens eneste store gjenværende torskebestand, og ikke minst NVG-sild. Sei og hyse finnes det også rikelig av i disse havområdene. Tunge fagmiljøer har i klartekst advart når det gjelder forvaltningen av Nordland VI, VII og Troms II. Havforskningsinstituttet skriver: «Når det gjelder områdene fra Lofoten til Tromsøflaket så er disse så spesielle og viktige for våre aller viktigste fiskerier at vi må advare mot petroleumsvirksomhet i disse spesielt sårbare områdene». VÆRØY FISKARLAG slutter seg til konklusjonen fra Havforskningsinstituttet, og anbefaler petroleumsfri sone i området. Utgitt av Værøy Fiskarlag, juni 2008

Oljealderen til Lofoten? Lofotposten på lederplass: Vi må regne med utslipp I 2010 skal Stortinget avgjøre om havområdene utenfor Lofoten og Vesterålen skal åpnes for oljeutvinning. I sommer skyter Oljedirektoratet seismikk på Nordland VII havområdet rett vest av Lofoten. Seismikkskyting er en metode som brukes for å kartlegge geologien på havbunnen i jakten på olje og gass. Samme helga som seismikkfartøyet «BOS Atlantic» startet oljeletingen utenfor Lofoten, kom meldingen om en ny lekkasje i Nordsjøen. Plattformen Statfjord A var rammet av en kraftig oljelekkasje. Det er andre gang på seks måneder at det slippes ut olje fra denne plattformen. Forrige gang det skjedde, fikk utslippet status som Norgeshistoriens nest største. Dermed fikk journalist Anne Grenersen rett i det hun skrev på kommentarplass i Avisa Nordland like før jul i fjor: «Så når tilhengerne av oljeleting utenfor Lofoten neste gang argumenterer med at med dagens moderne teknikk, og bevisstheten rundt hvor sårbare havområdene er, så blir det ingen oljeutslipp, så vær bombesikker på én ting: Det kommer til å skje igjen. Før eller siden.» Oljeindustrien står for nesten 1/3 av CO2 -utslippene i Norge. Nå har det altså skjedd igjen. Og neste gang det skjer, kan det ramme Lofoten...

2 INFORMASJON FRA VÆRØY FISKARLAG Hva er nullutslipp? Du trodde sikkert at «nullutslipp» var null utslipp? Der tok du feil. Daglig slippes det ut betydelige mengder olje fra den norske sokkelen. Og det er faktisk godkjent av myndighetene. Men det snakkes ikke så høyt om det. Forståelig nok... De største oljeutslippene fra petroleumsvirksomheten kommer i dag fra utslippene av produsert vann eller såkalt prosessvann. I tillegg til olje slippes det ut en rekke kjemikalier, både i forbindelse med rensing av det produserte vannet og fra boring. Disse sjokkerende bildene viser normal drift på en av plattformene på norsk sokkel. I løpet av 20 dager ble det totalt sluppet ut 23 tonn olje fra den aktuelle plattformen: Tror du StatoilHydro-sjef Helge Lund ville badet i dette vannet? Ville du? Alle foto fra Nordsjøen: Oljesøl så langt øyet kan se...

INFORMASJON FRA VÆRØY FISKARLAG 3 Lofoten er kjent for sine rene og kritthvite sandstrender. Oljeplattformen du ser på forrige side ligger langt til havs. I Lofoten leter man nå etter olje nesten helt inntil land... Skarsvollsanden, Værøy Uttakleiv, Vestvågøy Nordlandshagen, Værøy Utsikt mot Nordland VII

4 INFORMASJON FRA VÆRØY FISKARLAG Begrepet «nullutslipp» har stått sentralt i oljeindustriens argumentasjon for virksomhet utenfor Lofoten og Vesterålen. Men «nullutslipp» betyr ikke null utslipp, erkjenner nå Oljeindustriens Landsforening. Skarvholmen, sett fra Prestholmen Statens Forurensingstilsyn advarer sterkt mot å åpne havområdet utenfor Lofoten og Vesterålen for petroleumsindustrien: «Området er ytterst sårbart, særlig med hensyn til fisk, sjøfugl og marine pattedyr, med flere fiskebestander som er blant de viktigste i verden og flere bestander av sjøfugl som har internasjonal verneverdi.» I 2006 skrev VG følgende på lederplass: «All kunnskap viser at miljørisikoen ved oljevirksomhet ikke er større i nord enn den er på sokkelen lenger sør. Og risikoen er mye mindre enn den var de første tiårene det ble drevet leting og utvinning i Nordsjøen. Det er slik fordi kunnskapen, det tekniske utstyret, regelverk og rutiner er dramatisk forbedret siden da.» (...) Tørrfisk, Norges eldste eksportartikkel Like før jul ble det sluppet ut 4400 m 3 olje i Nordsjøen. Nylig kom 1200 m 3 ut i sjøen igjen. Det eneste som er helt sikkert, er at følgene kan bli ødeleggende for Lofoten... Sterk kuling på Moskenesgrunnen, eller Nordland VII, som det kalles på oljespråket. Her gyter store mengder skrei i februar, mars og april hvert år... Utgitt av Værøy Fiskarlag, juni 2008