Program for Høyere Utdanning

2014 Program for Høyere Utdanning PROGRAMKOMITEENS INNSTILLING TIL HSLM14

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 Innhold Innledning:... 2 Del 1. Organisering og dimensjonering... 3 Struktur av universitets- og høyskolesektoren:... 3 Akkreditering og institusjonell frihet... 4 Infrastruktur... 4 Del 2. Finansiering... 5 Finansiering... 5 Kostnadskategorier... 5 Basisbevilgningen... 5 Forskningskomponenten... 5 Utdanningskomponenten... 6 Del 3. Kvalitet i utdanningen... 6 Kvalitetssikringssystem... 6 Inntakskvalitet... 7 Frafall og omvalg... 7 Undervisning for læring... 8 Vurdering... 9 Kvalitetssikring av utdanningen.... 9 Ranking:... 10 Fagskoler... 10 Utveksling... 11 Læreren... 11 Del 4 Forskning... 12 En forskningsnasjon i verdensklasse... 12 Rekruttering... 12 Internasjonal satsning... 13 Samarbeid med privat og offentlig næringsliv... 14 Open Access... 15 Del 5 Studentvelferd... 16 Velferdsordninger for studenter... 16 Studentboliger... 16 Studentdemokrati... 18 Studentsamskipnader... 18 Universell utforming... 18 Studiestøtte... 19 Internasjonale studenter.... 20

39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66 67 68 69 70 71 72 73 74 75 76 77 78 79 Innledning: Norges fremtid skapes nå! For å realisere kunnskapssamfunnet er Norge avhengig av gode utdanninger, fra barneskole til doktorgradsprogram. For å få dette kreves reform. Derfor vil Høyres Studenter satse på kvalitet fremfor kvantitet i alle deler av høyere utdanningssektoren. Dette krever en helhetlig gjennomgang av sektoren for å få en kunnskapsbasert utvikling til det beste for studenter, fagmiljø og samfunnet. I dag preges norsk høyere utdanningspolitikk av store distriktspolitiske hensyn, dette er ikke heldig for kvaliteten verken på fagmiljøene eller studentenes kunnskaper. Høyres Studenter ønsker en ny universitets- og høyskolestruktur med en klar ansvarsdeling mellom universiteter og høyskoler, og hvor dagens små, sårbare fagmiljøer erstattes med robuste fagmiljøer som kan ivareta både spiss og bredde. Studiepoeng produksjon er ikke et godt mål på kvalitet, derfor bør dette heller ikke veie så tungt i finansieringen av studiene. God oppfølging av studentene er essensielt for god læring, derfor må finansieringssystemet gjennomgås med sikte på å sikre god undervisning, og akademisk frihet. For å oppnå dette må man flytte tyngden av finansieringsnøkkelen fra studiepoengproduksjon til basisbevilgningene. Høyres Studenter har tro på markedet, også i høyere utdanning. Det gjør at vi ikke har tro på overdreven politisk styring og planøkonomiske virkemidler når det kommer til studieplasser. Studentene og utdanningsinstitusjonene er bedre til å forutse fremtidens behov enn det politikerne er, fremtidens teknologi og løsninger kan ikke forutses på stortinget. Muligheten til å studere skal være der for alle som har evner til det. Derfor er det viktig med en studiefinansiering som legger til rette for at man skal kunne konsentrere seg om studiene mens man er student. Studiestøtten skal ikke bare holde tritt med inflasjonen, den må også klare å følge prisutviklingen på boligmarkedet. I dag trenger studiestøtten et kraftig løft, og den bør bindes til et mål som følger utviklingen ellers i samfunnet vi ser G som mest hensiktsmessig. Muligheten til å gjennomføre studiene er ikke bare avhengig av en god støtteordning, men også av gode velferdsordninger. Studietiden er som alle andre deler av livet og man må fanges opp om det ikke går etter planen. Man må ha muligheten til å være helt eller delvis sykmeldt, man må ha et helsevesen som tar hensyn til studentenes ofte spesielle boligsituasjon og man må styrke den psykiske helsetjenesten. Som et konservativt parti er det viktig for Høyres Studenter å overlevere samfunnet i minst like god stand som vi fikk det. Vi ser et godt utdanningssystem som nøkkelen til dette. Vi tror på kunnskapsbaserte beslutninger med klare mål derfor ønsker vi en helhetlig gjennomgang av alle deler av universitets og høyskolesektoren med sikte på å øke kvaliteten i utdanningene. 80

81 82 83 84 85 86 87 88 89 90 91 92 93 94 95 96 97 98 99 100 101 102 103 104 105 106 107 108 109 110 111 112 113 114 115 116 117 118 119 120 121 122 123 Del 1. Organisering og dimensjonering Struktur av universitets- og høyskolesektoren: Utdanningslandskapet består per 2014 av 75 utdanningsinstitusjoner, med et snitt på 3300 studenter per institusjon. Av disse har halvparten færre enn 1000 studenter, og en fjerdedel færre enn 200 studenter. 8 av disse utdanningsinstitusjonene er universiteter. Antallet små og sårbare fagmiljøer utgjør i dag en trussel mot god utdanningskvalitet for mange studenter i norsk høyere utdanning. Det må kontinuerlig vurderes om det er hensiktsmessig å ha samme studietilbud flere steder på nasjonalt nivå. Det viktigste man kan gjøre for å sikre kvalitet i utdanningene er å ha robuste fagmiljø av høy kvalitet. Når fagmiljøene blir for små vil det kunne svekke kvaliteten i både utdanning og forskning. I et lite land som Norge er det dermed en utfordring at høyskolestrukturen blir brukt som et distriktspolitisk virkemiddel. Den norske høyskolestrukturen må omstruktureres for å sikre robuste fagmiljø av høy kvalitet. Dette gjør at man må ha reelt færre institusjoner, ikke bare sammenslå institusjoners administrasjon. Denne omstruktureringen må komme sammen med en helhetlig gjennomgang av ansvarsfordelingen mellom universitet og høyskoler. Høyres Studenter ønsker en klar ansvarsfordeling mellom universitet og høyskoler, og en finansieringsstruktur som gir begge gode rammevilkår. Flere fagskoler ønsker å bli akkreditert som høyskole. I dag kan fagskoler som har ett akkreditert studieprogram titulere seg som høyskole. Høyre studenter mener at man skal kunne kalle seg høyskole kun dersom hele institusjonen er akkreditert av NOKUT. Konsekvensen av et ønske om å oppnå andre titler er at fokuset rettes mot måloppnåelsen i seg selv og bort fra institusjonens rolle og samfunnsoppdrag. I et lengre perspektiv kan det være hensiktsmessig å organisere sektoren i store universiteter med uttalte ansvarsområdet. Dette kan være særlig ansvar for grunnforskning, innovasjon, profesjonsutdanninger og teknologiske fag. Høyre studenter vil: Ha en universitet- og høyskolestruktur som sikrer robuste fagmiljø Sikre en klar ansvarsfordeling mellom universitet og høyskoler Ha en helhetlig gjennomgang av universitets- og høyskolestrukturen med sikte på å halvere antallet høyskoler At det skal ikke opprettes flere universiteter uten at det er gjort en helhetlig gjennomgang av ansvarsfordelingen mellom universiteter og høyskoler 124

125 126 127 128 129 130 131 132 133 134 135 136 137 138 139 140 141 142 143 144 145 146 147 148 149 150 151 152 153 154 155 156 157 158 159 160 161 162 163 164 165 Akkreditering og institusjonell frihet Akkreditering av institusjoner er nødvendig for å sikre at institusjonene kan forvalte sine faglige fullmakter. Videre er det viktig at institusjoner som er akkreditert føler de får tildelt en faglig frihet til å kunne forvalte det samfunnsoppdraget de har fått på sine premisser innenfor gitte rammer. Faglige fullmakter burde tildeles spesifikke fagområder og ikke utdanningsinstitusjonen som helhet. Akkrediteringsfullmakter for opprettelse av nye grader bør bevilges på bakgrunn av antall akkrediterte grader fagmiljøet har fra før av. Høyre studenter vil: At med en akkreditering av institusjonen skal det følge med en faglig frihet for å kunne forvalte samfunnsoppdraget sitt innenfor gitte rammer. At faglige fullmakter skal tildeles fagområder innenfor institusjonene og ikke utdanningsinstitusjonen som helhet. Infrastruktur. Dagens byggmasse på universiteter og høyskoler er på ingen måte tilstrekkelig. Flere steder så forfaller byggmassen og flere steder er det verken plass til studenter og ansatte. For at skoler i Norge skal fungere så må det være plass til å drive med den virksomheten institusjonen driver med, enten det er laboratorier eller kontorer. For å løse disse problemene er det nødvendig med en stor utbygging av flere universiteter og høyskoler i landet for å tilpasses studentmassen. Oppussing av allerede eksisterende bygg vil også være nødvendig ved flere skoler. Ny og oppusset byggmasse må bygges etter moderne standard slik at den vil være tilgjengelig for alle ansatte og studenter. For å unngå et slikt etterslep i fremtiden så blir det også nødvendig å avsette midler til vedlikehold. Å bruke tilstrekkelig på vedlikehold vil over tid være et kostnadsbesparende tiltak. Gjennomføre store utbygginger ved flere universiteter og høyskoler. Pusse opp gammel og slitt byggmasse ved flere universiteter og høyskoler. Bygge ut og pusse opp etter krav om universell utforming. Avsette tilstrekkelig ressurser til vedlikehold for å forhindre et slikt etterslep i fremtiden. 166 167

168 169 170 171 172 173 174 175 176 177 178 179 180 181 182 183 184 185 186 187 188 189 190 191 192 193 194 195 196 197 198 199 200 201 202 203 204 205 206 207 Del 2. Finansiering Finansiering Finansieringen til høyere utdanningsinstitusjoner består av tre komponenter. Basisbevilgningen, utdanningskomponenten og forskningskomponenten. Utdannings- og forskningskomponenten fungerer som insentiver for målrettet arbeid for at studenter skal fullføre på normert tid og økt forskningsaktivitet. Finansieringen må bygge opp under kvalitet både i utdanning og forskning. Høyres Studenter ønsker en helhetlig gjennomgang av finansieringssystemet for å sette kvalitet i sentrum. I denne gjennomgangen vil Høyres Studenter legge til grunn de følgende målsetningene. Kostnadskategorier Hvor mye institusjonene får for forskjellige utdanninger avgjøres av hvilken kostnadskategori utdanningen tilhører. Dette er en viktig inndeling, men det er avgjørende at kategoriene gjenspeiler de reelle kostnadene innen et fagområde eller studieprogram for å sikre at det er mulig å opprettholde et høyt kvalitetsnivå. Høyres Studenter mener det er behov for en helhetlig gjennomgang av kostnadskategoriene for å sikre at de forskjellige studiene tilhører riktig kategori og at kategoriene holder riktig prisnivå. Basisbevilgningen Basisbevilgningen skal utgjøre den største delen av finansieringen for å hindre at utdanning og forskning settes under økonomisk press for studiepoengproduksjon. Basisbevilgningen til utdanningsinstitusjonene i dag er for lav og må derfor økes betraktelig. For å sørge for en forutsigbar finansiering av utdanningsinstitusjonene må det innføres en mer langsiktig finansieringsmodell som går over flere år. Blant annet fordi man i dag ikke har noen garanti for at en økning i finansieringen ett år, videreføres til neste, da dette vedtas hvert år i statsbudsjettet. Utdanningsinstitusjonen har behov for å få mer økonomisk rom til å kunne legge lengre strategiske planer. Øke basisbevilgningen At basisbevilgningen skal utgjøre hoveddelen av finansieringen for alle studieplasser Sikre forutsigbarhet igjennom en finansieringsmodell som går over flere år Forskningskomponenten Forskningskomponenten av finansieringen skal stimulere økt forskningsaktivitet, og belønne institusjoner med forskningsmiljøer som oppnår gode resultater. I dag er Forskningskomponenten en lukket pott og har et mål om omfordeling. Høyres Studenter mener at man må ha større vekt på forskningen som foregår, og mindre på omfordeling derfor bør disse midlene ikke være en lukket pott. Studentenes deltagelse i forskning bør være viktig

208 209 210 211 212 213 214 215 216 217 218 219 220 221 222 223 224 225 226 227 228 229 230 231 232 233 234 235 236 237 238 239 240 241 242 243 244 245 246 247 248 249 250 for institusjonene, derfor bør man undersøke en ordning hvor studentaktiv forskning tas i som en indikator i forskningskomponenten av finansieringen. At forskningskomponenten skal ha en åpen budsjettramme At studentaktiv forskning tas i som en indikator i finansieringen Utdanningskomponenten Måle med utdanningsinsentivene er å premiere institusjoner som gir utdanning av høy kvalitet. Dessverre avgjøres dette i dag av to faktorer avlagte studiepoeng og antallet ut- og innvekslingsstudenter. Høyres Studenter mener at dette i seg selv ikke sier noe om kvaliteten i utdanningen, bare hvor fort man klarer å få studentene igjennom. Insentivene knyttet til utdanning må være kvaliteten i utdanningen som gis, ikke hvor mange studenter man får igjennom fortest mulig. Det er vanskelig å se at det er sammenfallende å ønske tettere oppfølging av studentene samtidig som man har et finansieringssystem som belønner flest mulig studenter per fag. Ha et belønningssystem som setter fokus på kvalitet ikke kvantitet Ikke ha studiepoengproduksjon som hovedkriterium for belønning knyttet til utdanning Del 3. Kvalitet i utdanningen Kvalitet i utdanningen er avhengig av mange faktorer både tilknyttet struktur, prosess og resultat. Utdanning legger grunnlaget for kunnskapssamfunnet og derfor må kvaliteten i utdanningen stå i fokus. Målet skal ikke være å produsere mange kandidater, men å gi en utdanning som gir godt kvalifiserte kandidater. Derfor må kvalitetssikring stå i fokus også i høyere utdanning, og det er spørsmålet om kvalitet som skal styre utviklingen i høyere utdanning både knyttet til struktur, finansiering og undervisning. På dette tidspunktet vil det være viktig å få en helhetlig gjennomgang av universitets- og høyskolesektoren være nødvendig for å sikre kvaliteten. For å sikre gode fagmiljøer kan ikke alle institusjoner ha det samme utdanningstilbudet. Robuste fagmiljøer er nøkkelen til god undervisning. Kvalitetssikringssystem Kvalitetssikring er et felles ansvar for nasjonale myndigheter, utdanningsinstitusjonene, underviserne og studentene. Derfor er det viktig at man har gjennomgående kvalitetssikringssystemer. Det viktigste det nasjonale nivået kan drive kontroll med er institusjonenes egenkontroll systemer. God egenkontroll er den beste sikkerheten for god kvalitet. Kvalitetssikringssystemet skal foregå på alle ledd ved institusjonen og omfatte alle deler av utdanningsløpet inkludert praksis for studier som omfattes av dette. Studentene er en viktig del av kvalitetssikringssystemer. Derfor er det viktig at studentenes tilbakemeldinger har noe å si, og at studentene bevisstgjøres sitt ansvar i kvalitetssikringssystemet.

251 252 253 254 255 256 257 258 259 260 261 262 263 264 265 266 267 268 269 270 271 272 273 274 275 276 277 278 279 280 281 282 283 Institusjonene bør ta ansvar for kvaliteten for sine studieprogrammer. Dersom studieprogram over en periode viser seg å ikke holde god nok kvalitet er det institusjonens ansvar å selv legge det ned. Institusjonene skal publisere kvalitetsrapporter av sine studieprogrammer slik at de er offentlig tilgjengelig. Høyre studenter vil: At institusjonene selv legger ned studier som ikke holder tilstrekkelig kvalitet. At institusjonene skal publisere kvalitetsrapporter av sine studieprogrammer Inntakskvalitet En viktig måte å sikre kvaliteten på kandidatene man utdanner er gjennom de kravene man stiller på studentene man tar inn. Lærestedene bør få mulighet til å stille opptakskrav som er spesielt tilpasset de utfordringene studentene vil møte på studiene. Derfor vil Høyres Studenter åpne for at lærestedene i større grad skal få definere sine egne inntakskrav. Både ved å sette karakterkrav i spesifikke fag, ved å bruke inntaksprøver og intervjuer. Samtidig må inntaket foregå på faglig grunnlag, derfor er kjønnspoeng ikke ønskelig. Generell studiekompetanse er og skal forbli grunnlaget for studier på universitet og høyskoler. Både studiespesialisering og yrkesfag i videregående skole har sin egenart i at de skal gi bakgrunn til forskjellige yrkesvalg, dette er det viktig å beholde og respektere. Derfor bør ikke yrkesfag i seg selv gi muligheten til å søke høyere utdanning. Likevel er det viktig at institusjonene benytter seg av den kompetansen som er i samfunnet og tar opp studenter på bakgrunn av realkompetanse. At institusjonene selv skal vurdere hvorvidt de ønsker egne opptakskrav eller opptaksprøver, samt hvorvidt de vil tillegge tilleggs poeng betydning. Ikke la kjønn telle på inntaket til høyere utdanning Generell studiekompetanse skal være grunnlaget for høyere utdanning At man skal vurdere realkompetanse som opptak for flere utdanninger 284 285 286 287 288 289 290 291 292 293 294 295 Frafall og omvalg Det er et uheldig høyt frafall i høyere utdanning. Fire av ti norske studenter fullfører ikke studiene, og kun 35 prosent fullfører på normert tid. Dette frafallet er langt over snittet i OECD og utgjør betydelige utgifter for det offentlige. Det kan være både faglige og sosiale årsaker til at studenter faller fra. Studiestedene må sette i gang tiltak for å minske frafallet, særlig frafall som kommer sent i studiet. Et tiltak kan være å ha praksis nær undervisning tidlig i studiet der det er relevant. For å få ned frafallet må man satse på både faglig og sosial veiledning gjennom hele studiet. Særlig vil satsningen på psykisk helse være viktig for å minske frafallet. Studenter er en gruppe som er spesielt utsatt for psykiske problemer og dette er for mange årsaken til at man blir forsinket eller faller fra.

296 297 298 299 300 301 302 303 304 305 306 307 308 309 310 311 312 313 314 315 316 317 318 319 320 321 322 323 324 325 326 327 328 329 330 331 332 333 334 335 336 337 338 339 340 341 342 Til tross for at frafall har store utgifter skal det samtidig ikke ses på som utelukkende negativt. Mange begynner på et studie og oppdager at det ikke var det de ventet, eller at det ikke er det man ønsker å jobbe med. Jo tidligere studentene oppdager at man ikke ønsker å gjennomføre studiet jo bedre. Med bakgrunn i dette er det viktig å ha gode rådgivningstjenester og oppfølging av studentene igjennom hele studieløpet. I mange studier er også skikkethet viktig for å utføre det yrket man er utdannet til. Det er viktig at undervisere og rådgivere tar denne vurderingen alvorlig og sikrer at uskikkede studenter ikke gjennomfører studiet. At det satses både på faglig og sosial veiledning igjennom hele studiet At det satses på lavterskeltilbud innen psykisk helse til studenter At studiene i større grad skal fokusere på skikkethet i studier der det er viktig for utøvelsen av yrket Undervisning for læring Undervisning er for studentene det viktigste ved universiteter og høyskoler, derfor er det viktig å sikre kvalitet og læring. Derfor er det viktig at man sikrer at undervisningen er god både faglig og pedagogisk. Det må legges til rette slik at institusjonen stadig kan utvikle seg på feltet høyskole- og universitetspedagogikk, og fagdidaktiske prinsipper i hvert enkelt fag må legges til grunn for undervisningen. Intensjonen om tettere oppfølging av studentene og obligatorisk aktivitet i undervisningen som har vært en del av kvalitetsreformen har vært viktig. Og det bør legges opp til tett oppfølging av studentene. Læring er en sosialaktivitet, både finansiering og organisering av undervisningen bør legge til rette for studentaktive læringsformer. Tett oppfølging i undervisningen krever også nærhet til forelesere og til forskere. Studentene skal få lære av de beste, og dette krever nærhet i fagmiljøet. For å få god fagforståelse, og muligheten til å omstille seg til endringer på sitt fagfelt må alle utdanninger ha sterk tilknytning til forskning igjennom hele studiet. I mange studier er nærheten til praksis enda viktigere enn nærheten til forskning. I yrkesrettede studier er det viktig å oppfordre til praksisopphold fra første år. Også ikke yrkesrettede studier bør satse på væt tilknytning til potensielle yrkesområder. Dette vil mange steder kreve et bedre samarbeid mellom næringsliv og utdanningsinstitusjoner. I dag gjør tekniske løsninger at det finnes løsninger for å studere selv om man bor på andre steder enn på studiestedet. Særlig i en struktur med færre studiesteder er det viktig å fortsette å utvikle elektroniske og samlingsbaserte studier. Studiesenteret.no er et godt eksempel på utviklingen av slike tilbud. At det legges til rette slik at institusjonen kan utvikle seg innen universitets- og høyskolepedagogikk At studiene skal ha sterk tilknytning til forskning fra første dag At studenter skal introduseres og involveres i forskning igjennom hele studiet At det skal satses på praksis i utdanningene At det utvikles flere elektroniske og samlingsbaserte studier

343 344 345 346 347 348 349 350 351 352 353 354 355 356 357 358 359 360 361 362 363 364 365 366 367 368 369 370 371 372 373 374 375 376 377 378 379 380 381 382 383 384 385 386 387 388 389 Vurdering Vurderingen skal sikre at kandidatene oppfyller de kravene som stilles til fagene. Derfor er det viktig at vurderingsformene gir et godt bilde av de kunnskapene kandidatene har, og at de reflekterer innholdet i utdanningen. Et tiltak for å oppnå dette er å ha flere vurderingsformer. Institusjonene må selv velge de vurderingsformene som er mest hensiktsmessig for å vise de kunnskaper og ferdigheter som kreves i studiet, men det er viktig å ha flere vurderingsformer. Man bør fortsatt holde fokus på kvalitetsreformens målsetning om løpende vurdering og nedtoning av eksamens betydning. Det er viktig å sikre kandidatenes rettssikkerhet i vurderingen. Dette er ikke bare knyttet til klageadgangen, det gjør også at man må stille krav til valg av sensorer. For eksempel er det i fag der besvarelsens kvalitet vurderes basert på kandidatenes drøfting er det problematisk å ikke ha to sensorer. At alle i løpet av studieløpet skal både ha muntlige og skriftlig eksamen At det skal legges til rette for bruk av flere vurderingsformer At det i større grad skal brukes eksterne sensorer At veileder ikke selv skal kunne være med å sette karakter på master eller bachelor oppgaver Kvalitetssikring av utdanningen. Studentene er de som best kan vurdere om den opplevde kvaliteten på studiet er godt nok. Det skal derfor være obligatorisk for emneansvarlig å foreta studentevalueringer i alle emner. Studentene skal inkluderes i alle faser av evalueringene, både når det kommer til utforming, gjennomføring og evaluering av resultater. Studentene skal holdes orientert om oppfølging og tiltak som følge av konstruktive tilbakemeldinger. Studentene skal ha innsikt i hva som gjøres av kvalitetsarbeid for å være aktive aktører i gjennomføringen av tiltak. Evalueringer skal publiseres og tilgjengeliggjøres for både aktive og potensielle studenter, slik at disse kan danne seg et grunnlag for valg av utdanningsinstitusjon. Evalueringene skal gjentas overtid for kunne gi et statisk sammenlikningsgrunnlag. For mange studier er praksis en integrert del av utdanningsløpet. Det skal derfor kontinuerlig arbeides med kvalitetssikring og kvalitetsutvikling av praksis på lik linje med resten av utdanningen. Det er spesielt viktig med oppfølging av kvalitetssvikt i praksis da praksisen foregår hos eksterne institusjoner. Logistikk-, plass- og kapasitetsutfordringer skal ikke føre til praksisplasser uten tilstrekkelig relevans og læringsutbytte. Senter for fremragende utdanning (SFU) er et godt tiltak for å løfte frem nasjonalt fremragende utdanningsmiljøer. Det er behov for å utvide ordningen til å dekke flere fagområder som vil heve kvaliteten på utdanningene på nasjonalt plan. Det er nødvendig å gi mer ressurser til NOKUT for å drive med tilsyn i større grad. I dag brukes tiden til å akkreditere nye studietilbud og godkjenne selve kvalitetssikringssystemet. NOKUTs programevalueringer bør gjøres i samarbeid med Forskningsrådets evalueringer av forskningsområder. På den måten får man evaluert forskning og utdanning på nasjonalt nivå

390 391 392 393 394 395 396 397 398 399 400 401 402 403 404 405 406 407 408 409 410 411 412 413 414 415 416 417 418 419 420 421 422 423 424 425 426 427 428 429 430 431 samtidig for å finne sammenfallende fordeler og utfordringer både lokalt og nasjonalt. Landsomfattende undersøkelser skal gjennomføres årlig. Ranking: Rakninger kan tolkes som en form for kvalitetssikring, men vi ser at dette ikke nødvendigvis er sant. Hvert år rangeres verdens beste universiteter av blant annet Shanghai, Times og QS. Norske utdanningsinstitusjoner gjør det dårlig på disse rankingene, det kan skyldes at indikatorene kvaliteten måles etter ikke er tilpasset mindre institusjoner. Ved bruk av rankinger når man omtaler kvalitet må man se på hvilke kriterier rankingene legger til grunn for å vurdere om de har noen verdi for hver enkelt institusjon. Høyre Studenter vil: Studentevalueringer skal gjennomføres i alle emner årlig og gjøres tilgjengelig for aktive og potensielle studenter. Praksis skal evalueres på lik linje med øvrige emner og det skal tas høyde for at det her ligger andre utfordringer. SFU-ordningen må utvides til å dekke flere fagområder. NOKUTs programevalueringer bør gjøres i samarbeid med Forskningsrådets evalueringer av forskningsområder. Fagskoler Høyskoler og universiteter spiller en essensiell rolle i utviklingen av Norge som kunnskapsnasjon. Samtidig etterlyser mange arbeidsgivere yrkesrelatert kompetanse fra nyutdannede. Dagens og fremtidens arbeidsmarked er avhengig av spesialisert fagfolk i tillegg til de med høyere utdannelse. Fagskolene er et logisk neste steg for fagfolk som ønsker spesialisering, og har tradisjonelt hatt en sterk tilknytning til det lokale næringslivet. Det finnes flere naturlige overlapp mellom pensumet ved fagskolene og det som undervises i ved høyskolene og universitetene. Høyres Studenter mener at praksisen hvor studiepoeng fra fullførte fag ved fagskoler kan overføres til videre høyere utdannelse bør videreføres, og erstatte dagens Y-vei inn til høyere utdannelse. Videre mener vi at en lang utdannelse i seg selv ikke er et mål, spesielt dersom etterspurt kompetanse kan tilegnes på kortere tid. Mange synes også at fagskolenes pragmatiske pensum er et kjærkomment alternativ til en teoretisk tung høyere utdannelse. Ha en sterkere kobling mellom utdanning og arbeidsliv. Øke satsning på fagskoler og tekniske fagskoler; Utfase Y-veien. 432

433 434 435 436 437 438 439 440 441 442 443 444 445 446 447 448 449 450 451 452 453 454 455 456 457 458 459 460 461 462 463 464 465 466 467 468 469 470 471 472 473 474 475 476 477 478 479 Utveksling Det er en berikelse for samfunnet at norske studenter tar hele eller deler av utdannelsen sin i utlandet. Videre tilfører utenlandske studenter både annen kultur og ny kunnskap til de norske studieinstitusjonene. Vi bør derfor satse på økt og bedre tilbud og mobilitet og utvekslings- og innvekslingsstudenter. Det skal stilles krav til at alle utdanningsinstitusjoner gir studentene tilgjengelige og relevante muligheter til å dra til utlandet, både på bachelor- og på masternivå. Samtidig er det viktig å gi institusjonene et økonomisk incentiv til å sende studentene utenlands. I dag taper institusjonene avlagte studiepoeng i utlandet. Det bør derfor innføres en tilskuddsnøkkel i finansieringssystemet slik at institusjonene kan få uttelling for avlagte studiepoeng i utlandet. At alle utdanningsinstitusjoner skal gi studentene et relevant og tilgjengelig tilbud om åta deler av utdannelsen sin i utlandet. At det må innføres en tilskuddsnøkkel i finansieringssystemet som gjør at institusjonene ikke taper på at studentene avlegger studiepoeng i utlandet. At det skal jobbes aktiv for å få flere internasjonale studenter til å velge Norge som studiested. At antall engelskspråklige emner økes. Læreren Lærerutdanningen står i en særstilling. Den skal oppfylle et klart samfunnsmandat og alle de politiske føringene som kommer i skolen. Uten gode og kompetente lærere vil alle deler av utdanningssektoren komme til kort. Det er klart at Norge i fremtiden skal leve av kunnskap. De elevene som går gjennom en god grunnskole og videregående skole med gode lærere blir bedre studenter enn de som går gjennom en dårlig skole. Det er alt for tydelig at det er klar mangel på kompetanse i norsk skole og at studenter ser alt for lett på lærerutdanningen. For å få en god skole styrt av faglige vurderinger er det nødvendig med faglig sterke lærere med god pedagogisk kompetanse. Dette vil gjøre behovet og muligheten for politisk styring av skolen mindre. Ingen del av det norske utdanningssystemet, heller ikke grunn- og videregående skole, skal styres av politikernes tilfeldige og populistiske innfall Den beste måten for å oppnå dette vil være et stort løft i lærerutdanningen. Lærerutdanningen i Norge i dag er særdeles perifert. Vi har i dag over 20 lærerutdanninger, mens lærerutdanningene i byene har like mange som venteliste som de har studenter, har flere utenfor byene bare så vidt like mange søkere som de har plasser. For å bedre lærerutdanningen så må Norge redusere antall lærerutdanninger samt å spisse den. For legge til grunn et best mulig akademisk grunnlag tidlig i skoleløpet så ønsker Høyres Studenter at de flinkeste lærerne med dypest kompetanse skal undervise på barneskolen. Grunnlaget for en god utdannelse blir lagt på barneskolen. For å heve lærens status i samfunnet så må det også et virkelig kompetanseløft til. Høyres Studenter vil gjøre om lærerutdanningen til en femårig mastergrad eller en tilsvarende universitetsutdannelse i tillegg til PPU.

480 481 482 483 484 485 486 487 488 489 490 491 492 493 494 495 496 497 498 499 500 501 502 503 504 505 506 507 508 509 510 511 512 513 514 515 516 517 518 519 520 521 522 523 Videreutdanning er også nødvendig hos de som underviser på universiteter og høyskoler, for selv om det jobbes mye med videreutdanning av lærere så er ikke denne jobben kommet i gang ennå. Høyres studenter ser også kritisk på at de som forsker ved skoler også må undervise og at de som underviser også må forske. Dette er to forskjellige disipliner som ikke er avhengig av hverandre. Arbeide for færre, men større utdanningsinstitusjoner for lærere. Jobbe for at lærerutdanningen blir lagt under universitetene. Gjøre om lærerutdanningen til en femårig Mastergradsutdanning Styrke den praktisk-pedagogiske utdanningen (PPU). Utvikle en sertifiseringsordning for lærere som knyttes opp mot rett og plikt til relevant etter- og videreutdanning gjennom yrkesløpet Del 4 Forskning En forskningsnasjon i verdensklasse Forskning og innovasjon er grunnlaget for det moderne samfunnet og den velstanden vi har i dag. For å møte fremtidens globale utfordringer er vi helt avhengig av at forskere finner løsninger og utvikler teknologi for å møte disse. Helse, migrasjon, klima og energi er eksempler på områder hvor vi trenger informasjon og ny teknologi. Norge gjør det dårligere enn våre naboer og handelspartnere innen forskning og innovasjon. For å hevde oss internasjonalt må vi satse der vi allerede er gode. Ordningen SFF (Sentre for fremragende forskning) har vært en suksess for norsk forskning. Muligheten til å satse på gode ideer når disse skapes med stort økonomisk handlingsrom og rikelig tilgang på ressurser gir fleksibilitet og en mulighet til å produsere forskning i verdensklasse. Dessverre er det mange som ikke når opp til senterstatus. Høyres Studenter ønsker derfor utvide ordningen med SFF for å satse forskningsmidlene der vi er best. Forskning skal ikke kun handle om det øyeblikkelig nyttige eller lønnsomme, vitenskapen har også ansvar for nysgjerrigheten som ikke øyeblikkelig gir økonomisk avkastning. Når vi ser på historien er det ofte lang tid fra man har oppdaget et fenomen til man finner dets praktisk anvendelse. Også forskningen innen samfunnsvitenskapen og humaniora er avhengig av frihet og selvbestemmelse for ikke å bli ensidig og en løpegutt for interessene som har råd til å finansiere forskning. Offentlig finansiert forskning har et spesielt ansvar for å ivareta grunnforskning innen alle disipliner. De beste for å peile ut aktuell forskning er de som jobber i feltet, derfor er det viktig å gi rom for den akademiske friheten også i forskningen. Den akademiske friheten er avgjørende både for å bevare forskningens integritet og å gjøre oppdagelser man ikke enda ser ringvirkningene av. Rekruttering Rekruttering av de beste hodene til forskning av avgjørende for å kunne utvikle en kunnskapssektor av høy internasjonal kvalitet. For å få til dette må akademia være en attraktiv

524 525 526 527 528 529 530 531 532 533 534 535 536 537 538 539 540 541 542 543 544 545 546 547 548 549 550 551 552 553 554 555 556 557 558 559 560 561 562 563 564 565 566 567 568 569 570 arbeidsplass, med trygge rammer og gode velferdsordninger. Mobilitet og internasjonalisering er også avgjørende kvalitetsdrivere og viktig for godt samarbeid. I dag preges universitetene og høyskolene av mye midlertidighet, og sektoren ligger over dobbelt så høyt som landsgjennomsnittet i midlertidige ansatte stillinger. Dette fører til at mange velger seg til mer forutsigbare yrker utenfor akademia. For å få flere til å ønske en karriere innenfor akademia må derfor bruken av midlertidige stillinger ned. Norges behov for forskerkompetanse i privat og offentlig sektor er sterkt økende frem mot 2025. En stor del av de ansatte på universiteter og høyskoler går av med pensjon de neste 15 år, og det vil være viktig for sektoren at det er kvalifisert personale tilgjengelig for å kunne fylle dette behovet. Privat sektor har behov for arbeidskraft med stadig mer spesialisert kompetanse. Vi må derfor øke antallet stipendiatstillinger. Rekrutteringen av nye forskere må starte tidlig i studieløpet. Det er viktig at studentene blir kjent med forskning innenfor sitt fagområde og mulighetene for en karriere som forsker. Ved landets medisinske fakulteter tilbys studentene forskerlinje. Her forsker studentene samtidig som de studerer, og nesten alle går direkte over i en doktorgrad etter avsluttet studium. Dette tilbudet må utvides også til andre fagområder. Videre bør Forskningsrådets ordning Yngre Fremragende Forskere (YFF) gjeninnføres. Her fikk yngre, talentfulle forskere fra alle fagområder mulighet til å få ekstra gode rammevilkår, slik at de kunne nå internasjonal toppklasse. Høyres studenter vil: Bruken av midlertidige stillinger må ned, og karriereveiledning bør tilbys i større grad. Øke antall stipendiatstillinger, spesielt innenfor fagområder hvor samfunnet etterspør denne kompetansen. Mulige karriereveier innenfor forskning må være mer synlig for studenter. Forskerlinje bør tilbys innenfor flere studier enn medisin. Ordningen YFF (Yngre Fremragende Forskere) må gjenopprettes. Internasjonal satsning For å kunne løse fremtidens globale utfordringer er det viktig med et godt internasjonalt forskningssamarbeid. Godt samarbeid over landegrenser krever gode ordninger for at norske forskere kan reise ut, samtidig som at forskere fra hele verden kommer til Norge. Fast-trackprosedyrer for å behandle visumsøknader fra utenlandske forskere bør innføres. Samtidig bør det gis incentiver for norske forskere å ta utenlandsopphold. Finansiering av forskning gjøres også i stor fra gjennom internasjonale forskningsprogram. Blant annet EUs rammeprogram Horizon 2020 som settes i drift i 2014. Norge henter hjem langt mindre forskningsmidler enn vi betaler i kontingent enn land vi kan sammenligne oss med. Vi må derfor være flinkere til å søke på slike forskningsprogrammer og heve kvaliteten på prosjektene vi søker om. For å legge til rette for at norske forskere får støtte fra slike rammeprogram er det viktig med gode støtteordninger rundt søknadsskrivingen og kostnader rundt dette. I tillegg er basisbevilgningen for norske forskningsinstitutter lavere enn mange vi konkurrerer mot. For å gjøre det mulig for slike institutter å delta i EU-finansiert forskning må stimuleringsordninger, som for eksempel STIM- EU, styrkes og utvides.

571 572 573 574 575 576 577 578 579 580 581 582 583 584 Videre må vi være med på å påvirke EUs satsning på forskning, men også løfte diskusjonen om EUs satsningsområder inn i den norske politiske debatten. Sist, med ikke minst, har Norge ressurser til å ta større ansvar i forskning og kunnskapsoverføring enn det lavinntektsland har. Etablere rammebetingelser som motiverer norske forskere til å dra utenlands. Innføre fast track-prosedyrer for å gjøre det enklere for utenlandske forskere å få visum, samt gjøre det lettere for akademisk personale å flytte på seg. Øke samarbeidet med nye viktige stormakter innenfor FoU. Lage gode rammer rundt søknadsprosedyrer og kostnader rundt søknad om støtte fra internasjonale rammeprogram, slik som Horizon 2020. Et resultatbasert offentlig tilskudd direkte knyttet til EU-deltakelse for forskningsinstitutter med lav basisbevilgning videreføres og styrkes. 585 586 587 588 589 590 591 592 593 594 595 596 597 598 599 600 601 602 603 604 605 606 607 608 609 610 611 612 613 614 615 Samarbeid med privat og offentlig næringsliv Næringslivet er avhengig av at utdanninginstitusjonene leverer kandidater med den beste kunnskapen. Samtidig er det viktig for utdanningsinstitusjonene å vite hva næringslivet etterspør. Dette samspillet mellom akademia og næringslivet er viktig for å ha en god kvalitativ utdanning som møter samfunnets behov. Vi må derfor få til flere møtepunkter mellom studenter og næringsliv og mer forpliktende samarbeid. Investering i forskning er lønnsomt, både bedrifts- og samfunnsøkonomisk, og er sentralt for å møte innovasjons-utfordringene. Tross dette investerer norsk næringsliv klart mindre i FoU sammenlignet med våre naboland, men også mindre enn gjennomsnittet i EU og OECD. Det ligger en betydelig utfordring i å gjøre det mer attraktivt for næringslivet å øke sin FoUinnsats i tiden fremover. Innføring flere incentivordninger og legge mer til rette for at næringslivet kan ta del i både forskningen og forskerutdanningen vil kunne gi en styrking av forskning. Skattefunn er en incentivordning som gir bedrifter en mellom 18 og 20 prosent av prosjektkostnadene som skattefradrag gjennom skattefradraget. Slike skattefradragsordninger bør utvides. I tillegg bør prosjektstøtteordninger som bedrifter kan søke på utvides. Brukerstyrt innovasjonsarena (BIA) finansierer innovasjonsprosjekter som både gir verdiskapning for bedriften og samfunnet. Det er videre viktig at investeringen i forskning gir lønnsomme resultater for bedriften. Derfor er det viktig å påvirke til kommersialisering av forskningsresultater som sikrer patentering eller lisensiering av oppfinnelser. Næringslivet er også en potensielt viktig bidragsyter ved forskerutdanningen. Både ved finansiering og som premissleverandør. Nærings-pH. D.-ordningen er et program som innebærer at Norges forskningsråd delfinansierer forskningsprosjekter under forutsetning av at arbeidsgiveren til stipendmottageren finansierer halvparten av forskningsarbeidet. NIFUs evaluering av nærings-ph. D.-ordningen viser at den fungerer godt. Den bidrar til utdanning av etterspurt kompetanse og tettere samarbeid mellom næringslivet og akademia.

616 617 618 619 620 621 622 623 624 625 626 627 628 629 630 631 632 633 634 635 636 637 638 639 640 641 642 643 644 645 646 647 648 649 650 651 652 653 654 655 656 At incentivordninger for investering i forskning skal utvides. Blant annet Skatte FUNN-ordninger og brukerstyrt innovasjonsarena (BIA). Etablere insentiver for å kommersialisere forskningsresultater som sikrer at patentering eller lisensiering av oppfinnelser og bidrag til bedriftsetableringer anerkjennes økonomisk på linje med publikasjoner Styrke og videreføre såkornordningene, gjennom ny finansiering av nasjonale og regionale såkornfond. Øke og bedre nærings-ph. D-ordningen. Open Access For at ny kunnskap skal bli brukt i samfunnet er tilgangen til og utvekslingen av vitenskapelige funn og forskningsdata helt avgjørende. Det er også viktig med populærvitenskapelige artikler og artikler som kan bidra til allmenn samfunnsdebatt. All offentlig finansiert forskning bør være åpent tilgjengelig. I dagens samfunn er mye av tilgangen til forskningslitteratur regulert gjennom lisensbaserte databaser. Universitets- og høyskolesektoren bruker i dag 2-300 millioner årlig på lisensierte databaser e-ressurser. Dette er offentlige midler som går med til å dekke offentlig tilgang til forskning og resultater som ofte allerede er finansiert av det offentlige. En stor fremvoksende trend er åpent tilgjengelig kunnskap formidlet over internett. Det finnes i dag flere eksempler fra velrennomerte utdanningsinstitusjoner hvor forelesninger er fritt tilgjengelige over internett (MIT, Yale osv.). Dette virker som et bra supplement for studenter som ønsker å tilegne seg kunnskaper ved eget initiativ, men erstatter på ingen måte klasseromsundervisningen. Vi oppfordrer norske utdanningsinstitusjoner om å prøve ut slike løsninger innenfor det de rammene som føles hensiktsmessige. Sette i verk tiltak for økt bruk og videreutvikling av Open Access. Vurdere krav om publisering i Open Access og levering av vitenskapelig publisering til eget institusjonsarkiv. Ta initiativ til samarbeid med EU om å utfordre internasjonale forlag på en avtale hvor publiseringskanalene blir åpne og til en langt lavere kostnad. Utdanningsinstitusjonene oppfordres til å ta i bruk podcaster (video eller lyd) som en del av undervisningen. 657

658 Del 5 Studentvelferd 659 660 661 662 663 664 665 666 667 668 669 670 671 672 673 674 675 676 677 678 679 680 681 682 683 684 685 686 687 688 689 690 691 692 693 694 695 696 697 698 699 700 701 Velferdsordninger for studenter Studenttilværelsen er et spesielt stadium i livet både økonomisk, helse- og boligmessig. Man har ofte til nå hatt nettverket sitt og støtteapparatet sitt ett annet sted, man bor ofte ett annet sted store deler av året enn hjemstedet og man lever som oftest på mye mindre penger enn man gjør senere i livet. Dette er med på å gjøre at man ofte havner mellom to stoler. Mange tilbringer både praksisopphold og ferier på et annet sted enn man studerer til daglig. Mange steder får man kun studentrabatt på det stedet man studerer. Høyres Studenter mener at en som tar høyere utdannelse bør ha status som student på nasjonalt plan for å gjøre det lettere å få tilgang til studentfordeler over hele landet. Dette gir seg spesielt utslag i månedskort og priser ved reiser. Høyres studenter ønsker derfor et nasjonalt studiebevis. I studietiden blir man syk akkurat som ellers i livet, systemet er ikke alltid godt tilpasset dette. Man bør legge til rette for at man skal kunne studere så mye som man klarer uten å risikere sin økonomiske sikkerhet også når man er syk. Derfor bør man kunne være deltidssykemeldt uten å miste retten til sykestipend. At man ofte bare flytter for en kortere periode for å studere gjør også at mange kvier seg for å bytte fastlege. Eller man oppdager at man må bytte lege ofte fordi man blir syk mens man er et sted hvor man ikke har fastlege. Derfor bør studenter ha mulighet til å ha to fastleger. For mange er det å få barn mens man studerer utfordring. Velferdsordningene knyttet til å få barn er utarbeidet med tanke på at begge foreldre er i jobb, når en eller begge foreldrene er studenter møter man noen utfordringer. Innføre et nasjonalt studentbevis Gi studenter mulighet til å ha to fastleger At studenter skal kunne være deltidssykemeldt uten å miste retten på sykestipend Øke engangsstønaden Øke rammen for Lånekassens lånetid ved fødsel At far skal ha egen opptjeningsrett til foreldrepermisjon At far skal ha rett til pappaperm dersom mor er student Gi 12 måneders studiestøtte for studenter med barn under 12 år Sikre at personer som får barn i overgangen mellom studier og jobb også rett til foreldrepermisjon dekket av NAV på lik linje med arbeidstakere med full opptjening Om bare en av foreldrene er student skal man få foreldrestipend mens den andre tar ut foreldrepermisjon Studentboliger Hvert år er det å finne boliger en utfordring for studenter. Og i et presset boligmarked må det politiske grep til for å gjøre det lettere å bygge boliger tilpasset studentenes behov.

702 703 704 705 706 707 708 709 710 711 712 713 714 715 716 717 718 719 720 721 722 723 724 725 726 727 728 729 730 731 732 733 734 735 736 737 738 739 740 741 742 743 744 745 746 747 748 749 750 Studentboliger er små enheter og krav man mange steder til normale boliger i vil være hemmende for både kostnads- og arealeffektiviteten. Både staten og kommunene har et ansvar for å gjøre det enklere å bygge studentboliger. Høyres Studenter anser ikke boliger til studenter som en primæroppgave for noen del av det offentlige. Leieboliger også for studenter bør ivaretas av det private markedet. På landsbasis bor 14% av offentlig finansierte studentboliger, og mange steder er dekningsgraden enda mindre. Selv med dagens politikk med offentlig støtte til studentboliger ville det tatt veldig lang tid før det gjør noen forskjell for studenter flest. Derfor må det legges til rette for at flere private bygger studentboliger uten offentlig støtte. Studentboliger er ikke som andre utleieboliger, derfor må det retningslinjer spesielt tilpasses å bygge studentboliger. Blant annet er slitasjen på boligene høyere enn på leie boliger ment for å leie ut over lang tid, og for å være fornuftige må enhetene være små som gjør kravet til universell utforming mindre hensiktsmessig. Så lenge man skal fortsette med byggingen av offentlig subsidierte studentboliger må dette gjøres på en mest mulig effektiv måte. Dette påvirker både hvordan og hvor studentboliger bør bevilges. Det er lite hensiktsmessig å fordele offentlige midler etter ostehøvelprinsippet. I stedet for å bevilge noen få studentboliger til mange steder må man satse på store prosjekter for å få besparelsene ved å bygge stort og faktisk gjøre en forskjell på etterspørselen. Føringene knyttet til støtte til å bygge studentboliger må utformes på en slik måte at man får mest mulig boliger ut av midlene. Etter dagens standard så er det samskipnadene som er ansvarlige ovenfor internasjonale studenter når det gjelder å bistå med blant annet bosted. Dette ser Høyres Studenter på som feil. Vi mener det skal være det respektive universitetet eller høyskolen som skal være ansvarlige for de internasjonale studentene som de tilbyr skoleplass. Gi 90 % av studentboliger fritak fra reglene om universell utforming, både for samskipnadene og private. Oppfordre kommunene i pressområdene til å få regulert flere tomter til studentboliger for å få flere byggeklare prosjekter. Gjøre det mer lønnsomt å bygge private studentboliger ved å i større grad behandle studentboliger som annen næringseiendom blant annet knyttet til avskrivningsgrunnlag, ligningsverdi og mva.-refusjon. Disse tiltakene på betingelsen at det klausuleres/tinglyses at eiendommen benyttes til studentboligbruk. Bevilgning av penger til studentboliger går til store byggeklare prosjekter i pressområder Åpne for at private kan bygge studentboliger med offentlig støtte Fjerne kostnadstaket Overføre ansvaret for internasjonale studenter fra samskipnadene til deres respektive universiteter eller høyskoler.

751 752 753 754 755 756 757 758 759 760 761 762 763 764 765 766 767 768 769 770 771 772 773 774 775 776 777 778 779 780 781 782 783 784 785 786 787 788 789 790 791 792 793 794 795 Studentdemokrati Gode organisasjoner bygges nedenfra og opp, dette gjelder også universiteter og høyskoler. Derfor er det viktig at studentene er representert i alle organene ved utdanningsinstitusjonene som arbeider med studentenes interesser. I dag er det lovfestet at studenter skal utgjøre 20 % av styrene, Høyres Studenter mener dette bør være et minimum. Det er et generelt problem at det er lavt engasjement rundt studentdemokratiet. Dette kommer blant annet til utrykk igjennom lav valgdeltagelse. Det kan være mange årsaker til dette, men følelsen av at stemmen ikke teller eller at man ikke føler at studentdemokratiet utretter noe kan være viktige elementer. Derfor er det viktig å at man er flinke til å opplyse om hva studentdemokratiet gjør, og legger til rette for at det føles meningsfylt for flere å stille til valg. Det er også viktig at man respekterer studentenes stemme, og ikke lar kjønnskvotering avgjøre resultatet av avstemningene. For at studentdemokratiet skal fungere på best mulig måte bør studiestedene også sette fokus på og inspirere studenter til å engasjere seg til ulike verv og komitearbeid. Studentene må representeres bedre i ulike utvalg ved deres institusjoner. At man ikke skal bruke radikal kjønnskvotering ved valg der studentene stemmer. Det må jobbes med å engasjere studenter i studentdemokratiene. Studentsamskipnader Alle høyere utdanningsinstitusjoner skal være tilknyttet en studentsamskipnad. Disse skal være studentstyrte og vedtak skal fattes med simpelt flertall. Studentsamskipnadene skal finansieres av statlige overføringer, studentenes semesteravgift og inntekter fra egen virksomhet. Studentsamskipnader er ikke-fortjenestebaserte organisasjoner og skal derfor være unntatt skatteplikt av kjernevirksomhet, MVA av salg i studentkantiner, eiendomsskatt, dokumentavgift og kommunale avgifter. Studenter som er tatt opp ved flere utdanningsinstitusjoner skal kun måtte betale semesteravgift til en studentsamskipnad. Vertskommunene skal i samarbeid med studentsamskipnadene legge til rette for studentenes velferd. Dissens 1: Lars Brækken og Siri Holm Lønseth: Avsnitt linje 775-784 strykes. Universell utforming Alle har lik rett til utdanning i Norge i dag. Derfor er det viktig å sikre at ingen hindres tilgang til høyere utdanning av rent praktiske årsaker. Universell utforming av lærestedene er viktig for å ikke ekskludere noen fra lærestedene. Det er institusjonenes ansvar å sikre at byggene blir tilpasset hele studentmassen. Universell utforming handler ikke bare om at bevegelseshemmede skal ha tilgang til undervisningsbyggene, men at byggene er mulig å finne frem i og at informasjonen er

796 797 798 799 800 801 802 803 804 805 806 807 808 809 810 811 812 813 814 815 816 817 818 819 820 821 822 823 824 825 826 827 828 829 830 831 832 833 834 835 836 837 838 839 840 tilgjengelig for dem som ser dårlig. Studenter med syns- eller hørselshemminger og lærevansker har særlige utfordringer med tanke på læremidler og undervisning. Det er viktig at undervisning og materiell gjøres tilgjengelig for disse. Det er læringsstedenes ansvar å tilpasse sine bygg for funksjonshemmede. Det er viktig at det gis nok midler til produksjon av pensumlitteratur til studenter med funksjonshemminger eller lærevansker Dyslektikere skal ha produksjonsrett på lydbøker Tilpasse forelesningsmateriell for studenter med syns- eller hørselshemminger. Studiestøtte Presset på leiemarkedet og høye levekostnader gir utfordringer for norske studenter. Den eksisterende ordningen med studiestøtte har flere vesentlige mangler, og faller totalt gjennom på flere viktige områder. Studenter som ønsker å prioritere fulltidsstudier opplever å bli presset ut i arbeid med liten yrkesrelevants, mens de som vil ha relevant arbeidserfaring i kombinasjon med studiene ofte blir straffet med dobbelt beskatning i form av frafall av stipend. Formuetaket for omgjøring til stipend slår uheldig ut for studenter som sparer til egen bolig, og er direkte urettferdig for dem som blir bemidlet med arv. Ved å sette hensiktsmessige og fremtidsrettede rammer rundt støtteordningen, ønsker vi en tidsriktig ordning som spiller på lag med, og tar vare på studentene både som nåværende og fremtidige ressurser. Høyres studenter vil: Indeksregulere studiestøtten til 1.5G; Innføre 11 måneders studiestøtte for økt forutsigbarhet; Fjerne formuetaket for omgjøring av studielån til stipend; Fjerne inntekstaket for omgjøring av studielån til stipend. Dissens 2: Lars Brækken og Siri Holm Lønseth: Endre bombepunktene på linje 828 og 829 til: Heve formuetaket for omgjøring av studielån til stipend. Heve inntekstaket for omgjøring av studielån til stipend. 841