Harald Layton og Knut Solnes Vassdalenulykken DEN SISTE DAGEN
Militær ledelse under øvelse Anchor Express da Vassdalenulykken skjedde: Generell militær kommandomyndighet i Nord-Norge: Øverstkommanderende i Nord-Norge (ØKN) generalløytnant Ulf Berg. Kommandør for landoperasjoner og landsstridskreftene i Nord-Norge (Komlandnord): Generalmajor Martin Vadset. Stabssjef/ ing.stab hos Komland: Oberstløytnant Arne Broberg (medlem av Distaff) Øvingsledere Anchor Express og ledere Distaff: Leder: Martin Vadset. Ass. Øv. Leder: Generalmajor Eide Stabssjef og nestkommanderende: Oberst II Gudmund Beitland, Oberst Fremgaarden. Sjef Allied Press & Information Center (APIC): Major Olav Trygge Storvik Leder for noen av de øvende avdelinger: Sjef Brigaden i Nord-Norge: Oberst II Arne Pran. Stabssjef og nestkommanderende (NK): Oberstløytnant Bjørn Fredriksten Operasjonsoffiser: Major Johansen Den første undersøkelseskommisjon ble ledet av Oberst P. Berntsen.
FORORD Den 5. mars 1986 skjedde den verste ulykken i Det norske forsvarets historie i fredstid. Seksten unge soldater mistet livet en bitende kald dag inne i Vassdalen nord i Nordland. Før den skjebnesvangre dagen hadde det gått flere snøras i både Nordland og Troms. Naturen hadde gitt sine signaler. Likevel ble en tropp fra ingeniørbataljonen beordret inn i den trange Vassdalen i Narvik kommune. Trettito soldater gikk inn. Seksten av dem kom aldri ut av dalen i live. Det var som om tiden stod stille i det hvite helvetet som pisket rundt soldatene inne i Vassdalen. Mange ville snu og ventet på den velsignede ordren om retrett, men den kom aldri. Plutselig smalt det i den bratte dalsiden der soldatene slet seg innover i lia. Det voldsomme snøraset buldret i all sin kraft nedover dalsiden og feide med seg alt som var i dens vei. På bunnen av dalen kokte snøen i et enormt inferno. Tragedien var dermed et faktum. Unge menn som hadde livet foran seg, mistet alt, og deres etterlatte fikk sine liv snudd opp ned i løpet av sekunder. Den tunge beskjeden var vond å motta, og spesielt siden en slik ulykke kunne vært unngått. Ulykken viste også hvor sårbare vi mennesker er når store naturkrefter settes i sving. Det er fortsatt soldater som sliter med traumer etter Vassdalenulykken. Noen har hatt vanskeligheter med å fortelle om sin opplevelse nettopp på grunn av dette. I denne boken vil vi belyse noe av det som skjedde forut for øvelsen og før soldatene gikk inn i Vassdalen den skjebnesvangre dagen. Vi har snakket med soldater som ble tatt av raset, og som opplevde selve
dramaet. Vi har også snakket med pårørende og lokalkjente og slik prøvd å belyse hva som skjedde, og hvorfor det skjedde. Vi har tatt med de viktigste bevegelsene fra offiserene i forkant av ulykken.
VASSDALENULYKKEN Nato-øvelsen Anchor Express, mars 1986 INNLEDNING Ulykken Den 5. mars 1986, mens jeg jobbet for Statkraft i Kobbelv i Nordland, fikk vi høre i radioen at det hadde skjedd en alvorlig ulykke under Natoøvelsen, som foregikk i Nord-Norge. Det hadde gått et stort snøras i Vassdalen i forbindelse med den store øvelsen. Vassdalen ligger ikke så langt unna tettstedet Bjerkvik i Narvik kommune. Været denne dagen var kaldt og skarpt med kraftig østavindkuling som snodde seg nesten i alle retninger. Solen kom frem gløttvis før den forsvant i det tykke, hvite skydekket igjen. Det var som om hun kjempet for å komme seg fri. På fjelltoppene kunne man se det massive snøfokket fra den kraftige vinden som smøg seg mellom fjellsidene. Vinden var iskald, og det bet godt i ansiktet. I radioen ble det meldt at mange var fryktet omkommet i Vassdalen, og at det ble satt i gang en stor leteaksjon i området. Situasjonen var kritisk. Nyhetene gikk nesten uavbrutt etter hvert som nye opplysninger kom frem. Noen var funnet i live. Mange var savnet. Nyhetene meldte at det var
svært vanskelige leteforhold i Vassdalen. Letemannskapene, de fleste fra Forsvaret, hadde en usedvanlig vanskelig jobb å utføre. Sikten var dårlig, og det var problematisk å jobbe med søket. Det var også fare for at nye ras kunne utløses i det svært utsatte området. Det ble også satt i gang en storstilt redningsaksjon fra Forsvarets flymaskiner av typen Bell 205. Helikoptrene fløy inn i Vassdalen og til Narvik sykehus med overlevende og døde etter hvert som de ble funnet. Da jeg nærmet meg Narvik og Bjerkvik etter arbeidsslutt, så jeg flyene i skytteltrafikk mellom Narvik og Vassdalen. Jeg merket den kraftige vinden et stykke mellom Medby og inn mot selve Bjerkvik og dalføret mot Vassdalen. De tunge drønnene av rotorene til flyene kunne høres godt på grunn av den harde vinden. Jeg kunne også se at noen av flyene hadde problemer å komme seg ned i dalen. Vi hadde linjebygging her et par år senere, der vi måtte flys inn på samme strekket innover i dalen, men måtte gjøre vendereis et par tre ganger på grunn av kraftig vind, spesielt mellom Medby og Bjerkvik sentrum. Her kan det blåse kraftig. Flyene svaiet sidelengs innover i dalen for å komme seg inn. De som klarte å lande, la fra seg et inferno av et hvitt snøteppe, som virvlet opp av dalen. Hjelpemannskapene var kommet i gang, og det ble lett også med hunder i området. Harald Layton Før øvelsen Været nord i Nordland og på grensen mot Troms var ekstremt dårlig uken før militærøvelsen, og de to første meldingene om stor snøskredfare i området hadde kommet allerede 25. og 28. februar. To skredeksperter fra Forsvaret hadde undersøkt Vassdalen og kommet frem til tilsvarende konklusjon i følge granskingsrapporten. Også øvelseslederen, generalmajor Martin Vadset, var på befaring i området med helikopter og observerte noen mindre snøskred. To dager før
ulykken gikk også et stort snøskred et annet sted i Vassdalen, og bare timer før ulykken gikk det to mindre skred i det samme området. Brigadesjef oberst Arne Pran ga til tross for dette ordre om at øvelsen skulle gjennomføres hvis ikke øvelsesledelsen ga annen ordre. Øvelsen ble igangsatt, og rundt 20 000 norske og allierte soldater gikk i gang med vinterøvelsen i Troms og Nordland. Ingeniørtroppens intensjoner under øvelsen Ingeniørsoldatene skulle etablere en beltevogntrasé fra Bjerkvik til Salangsdalen via Vassdalen, Bukkedalen og Rauddalen som ledd i en flankeoperasjon under Nato-øvelsen Anchor Express. Målet med denne operasjonen var å komme bak motstanderne og avskjære E6 i Salangsdalen. For å få dette gjort måtte man legge en beltevogntrasé gjennom dalførene. Dette oppdraget ble tildelt ingeniørkompaniet fra Holmen leir i Indre Troms. Troppssjefen for 2. ingeniørtropp hadde forut for hendelsen forlangt forsikringer om at oppdraget var trygt, og mannskapet regnet med at oppdraget ville bli avblåst dersom rasfaren ble for stor. Mai 2008 I mai 2008 bestemte medforfatter Knut Solnes og jeg for å reise på befaring innover i Vassdalen for å gå i ingeniørtroppens fotspor. Denne dagen var svært varm i Sør-Troms. Gradestokken viste 25 grader, og lauvet hadde så vidt sprunget ut fra trærne. Vi avtalte å møtes på Essostasjonen i Bjerkvik. Deretter kjørte vi et stykke inn i Vassdalen til de siste husene. Vi kjørte helt frem til huset der Ivar Norkild (tidligere skiskytter) bor. Vi tok en rask prat med han, og han viste oss veien som ville føre oss til ulykkesstedet i Vassdalen. Veien dit var cirka fire kilometer, den siste ruten på ingeniørtroppens skjebnesvangre ferd. Veien er lett å se. Den er passe bred, og det er uten tvil en traktorvei vi befinner oss på. Det er lett å gå, selv om de fire kilometerne i skogen synes dryge. Vassdalen ligger bak Bjerkvik og er et flott natursted for jakt og fiske og