Anders Nordby Lauten Spesialsykepleier i Eidsvoll kommune Leverte masteravhandlingen 17.08.12
Perspektiver på mestring, utvikling og trivsel -erfaringskompetanse fra «Grønn omsorg» i psykisk helsefeltet Hensikten med studien var å bidra med fordypet kunnskap om deltageropplevelser i «Inn på tunet» Studien er en del av delstudien«grønn omsorg fra deltageres og tilbyderes perspektiv» i ROGCS prosjektet Studien har en empirisk tilnærming ihht. prosjektplan (2010)
Forskningsspørsmål «Hvordan oppleves og erfares IPT i Hedmark fylke av en gruppe voksne deltagere med rusproblematikk og/eller psykiske funksjonshindringer?»
Vitenskapsteoretisk utgangspunkt Studien har en fenomenologisk metodologi Fenomenologien er opptatt av det enkelte menneskes subjektive og personlige opplevelse av verden, slik den trer frem for det enkelte menneske (Haugsgjerd el. al 2000) Studien er kvalitativ, da den kvalitative metode setter individet og eksistensielle verdier i sentrum (Granerud 2010)
Rekruttering av informanter Prosjektgruppen mottok en liste over gårdsbruk som var tilbydere av «Inn på tunet» tjenester fra fylkesmannens landbrukskontor Jeg og to andre prosjektgruppe medlemmer delte så fylket i mellom oss for innledende telefonrunder Hensikten var å få informasjon om tiltakenes tilbud og å forhøre oss om de var villige til å delta i prosjektet 17 gårdsbruk ble ringt, og det ble innhentet informasjon om antall deltagere hos den enkelte tilbyder Sammensetning av kjønn, alder, problematikk og om deltagerne bodde på tiltaket ble vektlagt før videre korrespondanse Skriftlig informasjon ble sendt ut til tilbyderne med lukkede konvolutter som skulle videre distribueres til deltagerne
Forts.Rekrutteringav informanter Deltagerne avgjorde så etter å ha lest informasjonen og invitasjonen som lå i konvolutten de mottok, om de ville delta eller ikke Det var vedlagt kontaktinformasjon og en ferdig frankert konvolutt slik at de kunne velge om de ville svare pr. telefon, e-mail, eller sende svaret pr. post uten kostnad for dem
Utvalg Jeg gjorde mitt utvalg ut fra de 10 første henvendelsene, 7 kvinner og 3 menn 1 trakk seg grunnet sykdom. Under intervju viste det seg at ytterligere en deltager ikke kunne være med da denne falt utenfor inklusjonskriteriene Endte derfor opp med et utvalg på 8 intervjupersoner (5 kvinner, 3 menn)
Funn Funksjonshindringer hos deltagerne i tiden før «Inn på tunet» relaterer seg til psykisk helse, rus og sosiale funksjonshindringer knyttet til arbeid, utdanning og bo situasjon Tiltro til hjelpeapparatet hadde gjort det vanskelig for flere å søke hjelp i tiden før «Inn på tunet»
Forts. Funn Jeg fant også at hjelpeapparatet spiller en viktig rolle med tanke på å rekruttere mennesker til «Inn på tunet», men at dette forutsatte kjennskap til «Inn på tunet» som intervensjonsmetode Opplevelsen av tilhørighet er viktig for deltagernes identitet, gjennom å bli gitt tillit og å etablere tillit til andre
Forts. Funn Funn blant deltagerne tyder også på at avklarte roller bringer dimensjoner av forutsigbarhet, forventninger, trygghet og opplevelser av verdi Kontakten med dyr utgjør en betydning for bedringsprosessen til flere i studien. Både omsorgen for dyrene og aktivitetene man gjør sammen med dyrene blir trukket frem. «Dyr dømmer ikke, de er glade når de ser meg», sier en deltager
Forts. Funn Ved å være i naturen blir man mer våken og opplagt, det gir en følelse av velvære og bedret fysisk form Deltagernes opplevelse av å være betydningsfulle virker å styrkes gjennom å virke i «Inn på tunet». Flere har tanker om veien videre i bedringsprosessen som følge av at de nå klarer seg sosialt. Noen har allerede vært i jobbintervju, og andre ser for seg å være i jobb fremover
Forts. Funn Noen forteller at de har utviklet ferdigheter med tanke på å sette nødvendige grenser for seg selv med henblikk på ikke å brenne ut, men at dette er en tidkrevende prosess
Konklusjon Studien har gitt meg fordypet kunnskap om deltageropplevelser og erfaringer av tilbudet «Inn på tunet» i Hedmark fylke. Skulle det allikevel være interessant for andre å «måle» effekt av «Inn på tunet» tiltak, vil jeg anbefale en randomisert kontrollert studie. I intervensjonsgruppen, klienter i NAV-systemet som er deltagere i tiltak som «Grønn trapp» og «Grønt arbeid», og i kontrollgruppen et representativt utvalg mennesker som mottar «tradisjonelle», arbeidsrettede tiltak utenfor «Inn på tunet».