Lokal energiutredning 2013 Sandefjord kommune

Lokal energiutredning 2013 Sandefjord kommune Desember 2013

Innhold BAKGRUNN OG FORMÅL... 3 SAMMENDRAG... 3 SKAGERAK ENERGI... 5 SKAGERAK NETTS FORSYNINGSOMRÅDE... 6 LOV OM GRØNNE ELSERTIFIKATER... 7 KORT OM KOMMUNEN... 8 GENERELT... 8 ENERGIPLANLEGGING I KOMMUNEN... 8 Kommuneplan... 8 Status for energibruk i kommunale bygg... 9 Klimaplan og energiplan... 9 Enøkplan... 10 Miljøfyrtårn... 10 Energimerking... 10 DAGENS LOKALE ENERGISYSTEM... 11 ELFORSYNING... 11 ENERGIBRUK... 11 Elforbruk... 12 Annet energiforbruk... 13 OPPVARMINGSSYSTEMER... 14 BORTFALL AV UTKOBLBAR TARIFF... 14 FORNYBARE ENERGIPROSJEKTER... 14 Fjern-/nærvarme... 14 Bioenergi... 15 UTNYTTELSE AV LOKALE ENERGIRESSURSER... 17 Biogassanlegg... 17 Solenergi... 17 Varmepumpe... 17 INDIKATOR FOR ENERGIBRUK... 17 GRADDAGSKORRIGERT FORBRUK... 17 FORVENTET UTVIKLING... 20 VURDERING AV ALTERNATIVE VARMELØSNINGER I UTBYGGINGSOMRÅDER... 21 GENERELT... 21 TEK 10... 21 NYE REGULERINGSPLANER... 22 BOLIGOMRÅDER/SKOLER... 22 NÆRINGSOMRÅDER... 22 SENTRUM... 22 FRAMNES... 22 REFERANSELISTE OG LINKER... 23 VEDLEGG 1: AVBRUDDSTATISTIKK 2012, KOMMUNEVIS... 24 VEDLEGG 2: FORNYBAR ENERGI I UTBYGGINGSPROSJEKTER VIRKEMIDLER OG STØTTEORDNINGER... 26 VEDLEGG 3: GENERELL INFORMASJON OM ALTERNATIVE TEKNOLOGIER FOR ENERGIBÆRERE... 31 2

Bakgrunn og formål I Forskrift om energiutredninger utgitt av NVE januar 2003 er områdekonsesjonærer for el-nettet pålagt å utarbeide, oppdatere og offentliggjøre en energiutredning for hver kommune i konsesjonsområdet hvert annet år. Begrepet "energiplanlegging" er benyttet i energilov og energilovforskrift. I forskrift for energiutredninger er "planlegging" erstattet med "utredninger" for å tydeliggjøre hva som ønskes gjennomført. Planlegging brukes gjerne om systematisk innsamling og bearbeiding av kunnskaper for å forberede en beslutning. Plan benyttes om resultatet av prosessen og forutsettes normalt gjennomført i praksis. For å forebygge mulige misforståelser knyttet til prosessen og resultatet av denne, opereres det i forskriften med begrepet lokal energiutredning. Med dette vil en for det første formidle at resultatet skal være en støtte for beslutninger og ikke nødvendigvis beskrive konkrete tiltak som skal gjennomføres. For det andre tas det hensyn til at konsesjonærene ikke er de eneste aktørene som skal ha innflytelse på de løsninger som faktisk realiseres, eller som kan gjennomføre dem. Lokale energiutredninger skal bidra til en felles vurdering av framtidige energiløsninger. I det totale bildet vil kommuner og andre aktører her spille en viktig rolle, både gjennom sine kunnskaper og i gjennomføring av egne tiltak. Energiutredningen er områdekonsesjonærens bidrag til prosessen. Formell forankring av senere beslutninger kan skje på ulike måter, herunder i kommunale planer og vedtak. Intensjonen med denne forskriften er at lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og fokusere på aktuelle alternativer på dette området, og slik bidra til en samfunnsmessig rasjonell utvikling av energisystemet. Energiutredningen skal beskrive dagens energisystem og energisammensetningen i kommunen med statistikk for produksjon, overføring og stasjonær bruk av energi, fordelt på ulike energibærere og brukergrupper. Energiutredningen skal inneholde en beskrivelse av forventet fremtidig stasjonær energietterspørsel i kommunen, fordelt på ulike energibærere og brukergrupper. Utredningen skal også påpeke muligheter for energieffektivisering, energisparing og energiomlegging gjennom konkrete prosjekter og tiltak. Energiutredningen skal beskrive de mest aktuelle energiløsninger for områder i kommunen med forventet vesentlig endring i energietterspørselen. De sentrale myndigheter har som mål at det blir gjennomført forholdsvis store reduksjoner i forbruk av fossile energikilder og i bruk av el fra vannkraft, og satser på tiltak som skal føre til energiproduksjon fra alternative kilder. Enova har et overordnet resultatmål på 40 TWh innen 2020. 3

Sammendrag Skagerak Nett har områdekonsesjon for distribusjonsnettet i alle 14 kommunene i Vestfold og de 4 kommunene i Grenland. Energiutredningen skal beskrive det lokale energisystem som nå lokalt er i bruk og vise hvordan energiforbruket i kommunen fordeler seg på forskjellige energibærere, med statistikk over produksjon, overføring og stasjonær bruk av energi. Utredningen skal bidra til å øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og fokusere på aktuelle alternativer på dette området, og slik bidra til en samfunnsmessig rasjonell utvikling av energisystemet. Forsyningen av elektrisk energi til Sandefjord er skjer med et 132 kv gjennomgående nett med gode reserveforbindelser. Fordelingen i Sandefjord forestås av et godt utbygd distribusjonsnett. Det er videre god utvekslingskapasitet mellom regionalnettet og distribusjonsnettet i kommunen. Skagerak Nett har statistikk for uttak av elektrisitet for årene 2001-2012. I 2012 var det et forbruk av elektrisitet på 607 GWh. Strøm er den største energikilden, og ellers dominerer fyringsolje, gass og biobrensel. Det totale energiforbruket i 2009 var 799 GWh, av dette utgjorde elektrisitet 77 % og fyringsolje 8 %. I 2009 brukte husholdningene 50 %, tjenesteyting 29 %, industri 20 % og primærnæringen 1 %. Det ble gitt konsesjon for etablering av fjernvarme i sentrum i 2009. Fjernvarmeselskapet har hatt problemer med å finne en egnet tomt for varmesentral, men regulerer nå et område ved Bugården til dette formålet. Kommunen jobber kontinuerlig med enøktiltak i egne bygg og vil i løpet av høsten 2010 energimerke alle sine bygg i hht energimerkeforskriften. 4

Skagerak Energi Selskapets virksomhet er konsentrert om produksjon, omsetning og overføring av elektrisk kraft og annen energi, samt virksomhet som er i tilknytning til dette. Konsernet og datterselskaper: Statkraft Holding har den største eierandelen i Skagerak Energi konsernet med 66,62 %, Skien kommune med 15,2 %, Porsgrunn kommune med 14,8 % og Bamble kommune med 3,38 %. Skagerak Netts virksomhet omfatter overføring av energi på regionalnettsnivå (66/132 kv) og distribusjonsnettsnivå (0,23/22 kv) i Grenland i Telemark og i Vestfold fylke. I tillegg omfattes regionalnettet i Sauherad, Bø, Nome, Drangedal og Notodden kommuner. Regionalnettets utstrekning er 1278 km og med 66 transformatorstasjoner. Skagerak Nett har områdekonsesjon for distribusjon i 18 kommuner, 4 i Grenland og 14 i Vestfold. Distribusjonsnettet består av 15 009 km kraftledninger/kabler, og regionalnettet er på til sammen 1 273 km. Forsyningsområdet er på 3 562 km 2, det er 6 648 nettstasjoner og det er tilknyttet ca. 178.000 nettkunder. I Skagerak Nett er det seksjon Netteier som er tillagt ansvaret for å gjennomføre en lokal energiutredning for hver enkelt kommune. 5

Skagerak Netts forsyningsområde Figur 1: Grenland i Telemark og Vestfold, regionalnettslinjer. Kilde: Skagerak Nett. 6

Lov om grønne elsertifikater Norge ble fra 1. januar 2012 del av et norsk-svensk elsertifikatmarked som skal bidra til økt produksjon av fornybar kraft. Fram til 2020 skal Sverige og Norge øke kraftproduksjonen basert på fornybare energikilder med 26,4 TWh. Det tilsvarer strømforbruket til mer enn halvparten av alle norske husholdninger. Samarbeidet vil vare fram til utgangen av år 2035. Elsertifikater er en støtteordning for fornybar strøm. Strømkundene finansierer ordningen over strømregningen, gjennom at kraftleverandørene legger elsertifikatkostnaden inn i strømprisen. NVE forvalter elsertifikatordningen i Norge. Kraftprodusenter som investerer i fornybar kraftproduksjon kan motta elsertifikater. Disse kan selges videre i et marked, og blir derfor en ekstra inntektskilde for produsentene i tillegg til strømprisen. Etterspørselen etter elsertifikater er sikret ved at myndighetene har pålagt kraftleverandører og visse strømkunder å kjøpe elsertifikater. Norske og svenske kraftforbrukere finansierer ordningen ved at kraftleverandøren legger elsertifikatkostnaden inn i strømprisen, eller i noen tilfeller at de selv kjøper elsertifikater. Når kraftleverandørene viderefakturerer elsertifikatkostnadene til sine kunder, skal kostnader som følger av elsertifikatplikten inkluderes i prisen ved fastpris- og variable kontrakter, og i påslaget ved spotpriskontrakter Gjennom EUs fornybardirektiv er Norge pålagt å øke vår fornybarandel i energiforbruket frem til 2020. Elsertifikatordningen er det viktigste virkemiddelet for å nå målet om en fornybarandel på 67,5 prosent. I tillegg bidrar også ordningen til mer kraftproduksjon, noe som igjen gir Norge en styrket forsyningssikkerhet. 7

Kort om kommunen Generelt Sandefjord kommune grenser til Larvik i sør, Andebu i vest og Stokke i nord, og har et areal på ca. 122 km². I 1968 ble Sandefjord og Sandar kommuner slått sammen til en kommune. Kommunen har en lang kystlinje med de langstrakte halvøyene Vesterøya og Østerøya mellom Sandefjordfjorden og Tønsbergfjorden. Byen opplevde en voldsom økonomisk oppgangsperiode i årene 1905 til 1914 da det ble startet 25 hvalfangstselskaper i Sandefjord. Fra midten av 50-tallet ble hvalfangsten gradvis nedtrappet. Sesongen 1967/68 ble den siste for Sandefjords del. Hvalfangstrederiene hadde da gått over til skipsfart. De største industribedriftene, alle utenfor bykjernen, hadde tilknytning til disse næringene: Framnæs mekaniske verksted, Jahres olje- og fettindustri og Jotun malingsfabrikk. Sistnevnte er i dag byens største bedrift. Nye industriområder med lettere industri er anlagt vest for bykjernen. Sandefjord lufthavn Torp ligger nord i kommunen. Folketallet 1.1.2013 var 44 629. Det er ventet en vekst i innbyggertallet i årene som kommer. I kommuneplanen er det forutsatt en befolkningsvekst på ca 1,0 % pr år frem til 2020. Folketallet i 2020 blir med dette antatt til 47 753. I følge kommuneplanen tilsvarer dette ca 210 boliger pr år. Figur 2: Folkemengde 1991-2013 og framskrevet 2014-2040 1. Kilde: SSB Energiplanlegging i kommunen Kommuneplan 2 Kommuneplanen til Sandefjord kommune ble vedtatt i 11.2.2010. Det er et eget kapittel Klima og energi. Hovedmål energi er: Kommunen skal tilrettelegge for at næringsliv og innbyggere kan redusere energiforbruket og øke andelen fornybare og lokale energikilder samt etablere fremtidsrettede energiløsninger som reduserer klimagassutslippet. I utfyllende del av arealbestemmelsene heter det: 2.1 Krav til tekniske anlegg og samfunnstjenester I samtlige byggeområder kan utbygging ikke finne sted før følgende forhold er tilfredsstillende ordnet: Tekniske anlegg, elektrisitetsforsyning og annen energiforsyning, trafikksikkerhet, kommunikasjon, skolekapasitet samt andre nødvendige samfunnstjenester. 1 Framskrivning basert på alternativ MMMM (middels vekst) 2 Hentet fra Sandefjord kommunes nettside 8

2.3 Energi og fjernvarme Innenfor konsesjonsområde for fjernvarme skal nybygg med grunn flate større en 500 kvm kunne kobles til fjernvarmenettet. Utenfor konsesjonsområdet skal alternative fornybare energikilder/ løsninger vurderes ved planlegging av bygg med grunnflate større enn 500 kvm. Status for energibruk i kommunale bygg Sandefjord kommune har oversikt over energibruken i sine bygg og jobber planmessig med enøktiltak i en kontinuerlig prosess. Et energioppfølgingsystem er delvis etablert, og utvidet system er under bestilling. Virkning av iverksatte enøktiltak vil synliggjøres når et mer omfattende EOS har trådt i kraft. Samlet energibruk har økt med / 3,7 GWh fra 2008 til 35,8 GWh i 2010. Dette er temperaturkorrigerte tall, dvs. det er korrigert for ulikt graddagstall 3. Tabell 1: Energiforbruk i kommunale bygg. Kilde: Sandefjord kommune. Energiforbruk 2012 Areal Temperaturkorrigerte kwh m 2 El Olje Gass Bio Totalt kwh/ m 2 Uten arealfunksjon 1750 3 785 545 0 0 0 3 785 545 Monumenter 0 222 400 0 0 0 222 400 Museum, kunstgalleri 2 000 146 284 0 0 0 146 284 73 Barnehage, lekepark 7347 1325957 52421 0 0 1 378 378 188 Brann- /ambulansestasjon 3 450 616 609 0 0 0 616 609 179 Bygg for renseanlegg 3400 2975666 0 0 0 2 975 666 875 Grunnskole 83 190 11 092 469 345 757 0 251 404 11 689 630 141 Idrettshall, gymnastikksal 2 880 889 235 47 489 0 0 936 724 325 Kontorbygg, rådhus, administrasjonsbygg 32 835 8 648 890 52 223 0 0 8 701 113 265 Kulturhus 1610 235964 0 0 0 235 964 147 Svømmehall 4 536 1 409 131 131 504 0 0 1 540 635 340 Sykehjem, bo- og behandlingssenter 42 650 7 288 612 655 722 549 891-8 494 225 199 Tilfluktsrom 0 9 633 0 0 0 9 633 Undervisning- /forskningsbygg 1 000 98 770 0 0 0 98 770 99 Verkstedbygg 4 170 474 528 75 615 0 0 550 143 132 Sum 190 818 41 381 719 I Sandefjord kommune vil fjernvarmen erstatte oljekjeler, mens bioolje vil erstatte mineralolje. Målsettinger og tiltak vedrørende energi i egne bygg følges de opp, men det er rom for tettere oppfølging. Dette vil forbedres når nytt EOS er på plass. Klimaplan og energiplan 4 Sandefjord kommune har vedtatt ambisiøse mål for å redusere klimagassutslippene lokalt. Innen 2020 skal utslippet reduseres med 25 %. Sandefjord kommune har derfor utarbeidet en klimaplan som ble vedtatt 24.9.2009. For å oppnå målsettingene er tiltak lagt inn i kommuneplanen, klimaplanen, energiplanen og i kommunens egen Enøk-plan for kommunale bygninger. 3 Graddagstallet er et uttrykk for fyringsbehovet. Se også kap. 6.4. 4 Hentet fra Sandefjord kommunes nettside 9

Klimaplanen og energiplanen, vil være overordnede planer som viser status for gjeldende situasjon på et gitt tidspunkt, trekker opp målsettinger og påviser tiltaksområder. Både klima- og energiplanen bygger på andre vedtatte planer av betydning for klima- og energispørsmål, blant annet kommuneplan, transportplan, enøkplan og avfallsplan for Sandefjord kommune. Det framgår av planforslaget at arealbruken i kommunen, transportløsninger, enøktiltak og avfallshåndtering vil være sentrale virkemidler for å begrense lokale utslipp av klimagasser. Energiplanen ble vedtatt av bystyret 24.09.09 og peker på viktige virkemidler og målsettinger for reduksjon i energibruken og økt bruk av fornybare energikilder i Sandefjord. I energiplanen gjøres det rede for nasjonale og lokale målsettinger som har betydning for utviklingen på området. Det settes nye mål og tiltak for Sandefjord kommunes innsats på området og det pekes på kommunes rolle og betydningen av arealplanlegging for energibruken i Sandefjord kommune. Det gjøres også rede for økonomiske rammebetingelser på området, herunder offentlige støtteordninger, om energitilgang og energibruk i Sandefjord og det gjøres rede for energiøkonomisering og enøk-potensialet for kommunale bygg. I energiplanen defineres følgende mål og tiltak for kommunens virksomhet på området: Kommunen skal tilrettelegge for at næringsliv og innbyggere kan redusere energiforbruket og øke andelen fornybare og lokale energikilder. Det er videre et mål å etablere fremtidsrettede energiløsninger som gir rimelige og stabile energipriser og at klimagassutslipp knyttet til energibruk reduseres. Dette skal skje gjennom målrettet kommunal planlegging (kommuneplanen, energiplanen, reguleringsplan, utbyggingsavtaler) og ved aktiv bruk av kommunens påvirkerrolle. Energispørsmål og løsninger skal være en obligatorisk premiss for planlegging av nye utbyggingsområder og bygninger. Det er en målsetting at energi brukt til varme i størst mulig grad skal være lokal, fornybar energi. Områder med konsentrert bebyggelse eller store energibrukere bør videreutvikles for bruk av fjernvarme og evt. fjernkjøling basert på fornybare og lokale energikilder. Sandefjord kommune skal i egen virksomhet være et godt eksempel på effektiv energibruk (enøk) og bruk av fornybar energi. Enøkplan Enøkarbeidet i Sandefjord er en kontinuerlig prosess som har pågått i mange år. Kommunen arbeider aktivt for å fase ut bruken av fossil energi og elektrisitet i sine bygg, ved å erstatte dette med fjernvarme, bioenergi og varmepumper. Kommunen har i egne bygninger gjennomført flere tiltak for å redusere energiforbruket. Det foreligger nå en plan som beskriver energieffektiviserings og konverteringstiltak i kommunale bygg i 2013-2015. Miljøfyrtårn Sandefjord kommune har i 2010 vedtatt at samtlige virksomheter i kommunens egen organisasjon (for eksempel en skole eller barnehage) skal miljøsertifiseres etter Miljøfyrtårn standarden. Sertifiseringen av kommunens egne virksomheter startet opp i 2011. Det er per august 2013 44 virksomheter som er miljøfyrtårnsertifisert i Sandefjord kommune. Energimerking Sandefjord kommune har energimerket alle bygg og energivurdert alle anlegg. 10

Dagens lokale energisystem Elforsyning Klimaendringer og hensynet til miljø har ført til stort internasjonalt fokus på energieffektivisering og stadig mer energieffektive elektriske apparater. Dette gjør at energiforbruket ikke øker. Energieffektive apparater er ofte mer effektkrevende, og flere og flere anskaffer seg effektkrevende apparater, som varmepumper, induksjonskomfyr og elbiler. Dette medfører at kapasiteten i strømnettet noen steder blir for lav. En stor del av strømnettet er gammelt og ikke beregnet på så høye effekter. Forsyningen av elektrisk energi til Sandefjord skjer med et 132 kv gjennomgående nett med gode reserveforbindelser. Fordeling i Sandefjord forestås av et godt utbygd distribusjonsnett. Det er videre god utvekslingskapasitet mellom regionalnettet og distribusjonsnettet i kommunen. Energibruk SSBs offisielle kommunefordelte energistatistikk har ikke blitt videreført etter 2009. Statistikk for øvrige energislag utenom elektrisitet, dvs fyringsolje, parafin, gass, bioenergi/ved mv. er ikke lenger utarbeidet på kommunenivå. Dette er begrunnet av SSB med at sikkerheten/nøyaktigheten i datakildene er for dårlig. Siste offisielle tall i denne energiutredningen er derfor fra 2009, som en indikasjon på hvilket forbruksnivå de øvrige energislag ligger på. Det reelle stasjonære energiforbruket vil variere fra år til år og er følsomt for temperatur, vind og pris i Norge og i resten av Europa. Det foreligger statistikk over forbruket av elektrisitet fordelt på sluttbrukerkategorier for årene 2001-2009, mens for de øvrige energibærerne har vi statistikk for årene 2000-2009. Det totale energiforbruket i Sandefjord var i 2009 på 799 GWh. Husholdningen står for det største energiforbruket i 2009, med 50 % av forbruket i 2009. Figur 3: Kilde SSB og Skagerak Energi Av alle energikilder kan det ses ut fra grafen under at elektrisitet er den største. I Sandefjord kommune benyttes elektrisitet, fyringsolje, biobrensel, gass og parafin som energibærere i det stasjonære forbruket. Elektrisiteten står for 77 %, fyringsolje står for 8 %, og biobrensel står for 6 %. Gass og parafin står for henholdsvis 7 % og 1 % av det totale forbruket. 11

Figur 4: Kilde SSB og Skagerak Energi Elforbruk Skagerak Nett har statistikk for uttak av elektrisitet for årene 2001-2012. Rent generelt kan en si at uttaket varierer fra år til år, blant annet avhengig av temperatur og pris i Norge og i resten av Europa. Husholdningene er den største brukeren av elektrisitet i kommunen, etterfulgt av tjenesteyting og industri. Grafen under viser en nedgang i alle sektorene. Totalt har nedgangen i forbruket av elektrisitet fra 2001 til 2012 vært på ca. 15 GWh. Figur 5: Kilde: Skagerak Nett 12

Annet energiforbruk Diagrammet under viser forbruket av fossilt brensel i Sandefjord kommune i 2009, og totalt forbruk lå på 131,5 GWh i 2009. Bruken av fyringsolje har tidligere vært på 80-90 GWh årlig, men var i 2009 redusert til drøyt 60 GWh. Tjenesteyting har hatt et stabilt forbruk av fyringsolje fra 2005 til 2009, mens husholdningene har hatt en jevn nedgang i forbruket i perioden. Parafin brukes nesten utelukkende i husholdningene og hadde en nedgang fra 2005 til 2009 på til sammen 6,5 GWh. Figur 6: Kilde SSB Biobrensel er representert med størst andel i husholdningene. Tjenesteyting hadde i 2009 et beskjedent forbruk på 100 000 kwh. Husholdningene har et vedforbruk på omtrent 50 GWh. Forbruket varierer noe med milde/kalde vintre og dyr/billig strøm. Figur 7: Kilde SSB 13

Oppvarmingssystemer Det var 19 879 boliger i Sandefjord i 2011. I 2001 ga 14 547 opplysninger om sitt oppvarmingssystem. Av disse boligene hadde 60 % to eller flere systemer for oppvarming og i 49 % av boligene var det ovn for fast brensel. Det var 36 % av boligene som kun hadde elektrisk oppvarming og 7 % hadde installert system for vannbåren varme. Oppvarmingssystem i boliger Antall Andel Ett system Elektriske ovner/varmekabler 5271 36,2 % Vannbåren radiatorer/ i gulv 348 2,4 % Ovn for fast brensel 144 1,0 % Ovn for flytende brensel 151 1,0 % Ett system, annet 59 0,4 % Sum boliger med ett system 5973 41,1 % Flere systemer Elektriske og ovner for fast brensel 5714 39,3 % Elektrisk og ovner for flytende brensel 976 6,7 % Elektrisk og ovner for fast og flytende brensel 1225 8,4 % Vannbåren og et eller flere andre systemer 659 4,5 % Sum boliger med flere systemer 8574 58,9 % Totalt antall ovner for fast brensel 55,9 % Tabell 2: Kilde: SSB 2001 Bortfall av utkoblbar tariff Det er registrert 20 anlegg med elektrokjeler som er tilknyttet «fleksibelt forbruk» i Sandefjord. Det vil si at anleggene har reserve med annen energibærer, eller kan klare seg uten elkraft, og kan varig koples ut på kort varsel, for eksempel ved overbelastning av nettet. Registrerte el-kjeler i kommunen År 2007 2008 2012 GWh 20,3 12,8 10 Fra og med 1.7.2012 ble NUL-tariffene 5 endret til «Fleksibelt forbruk (rabatt på ordinær effekttariff)». Mer om dette på Skagerak Netts nettsider. Fornybare energiprosjekter Fjern-/nærvarme Fjernvarme sentrum I 2008 ble Bio Varme tildelt konsesjon for bygging av fjernvarme i byen og i 2011 ble selskapet en del av Statkraft - som nå står som utbygger. Utbyggingen innebærer graving for legging av fjernvarmerør og bygging av en varmesentral på Bugården. Helt siden det ble etablert varmepumpe på Kile brygge har intensjonen vært at hele bykjernen i byen skulle tilkobles fjernvarme. Anlegget på brygga, som henter energi til både oppvarming og kjøling fra sjøen, blir tilknyttet det planlagte fjernvarmenettet. Byggingen av varmesentralen startet våren 2013 og første fase i prosjektet skal stå ferdig ved årsskiftet 2014-2015. Varmesentralen benytter, i all hovedsak, skogsflis til produksjon. 14 5 Effekttariff for utkoblbar overføring - lavspent (NUL4, NUL5, NUL6)

Ledningsnettet blir på 11-12 kilometer og vil gjøre det mulig for de fleste kommunale bygg og næringsbygg å koble seg til nettet. Varmeleveransene starter høsten 2014 og vil fortsette i etapper i årene som kommer. Utbyggingen av fjernvarme i byen vil gi en stor miljøgevinst, beregninger viser at CO 2 utslippene vil kunne reduseres med betydelige 6.000 tonn pr år, når anlegget står i full drift. Gevinsten oppnås fordi mange gamle oljekjeler i byen fases ut og erstattes med miljøvennlig vannbåren varme. 6 Varmesentralen får en grunnlast på 2 x 4 MW biobrensel, samt 1,5 MW fra et anlegg basert på gjenvinning av røykgasser fra sentralen. I tillegg kommer oljekjeler der det kan brukes bioolje, og elkjeler på henholdsvis 2 x 6 MW og ca. 1 MW som spisslast og reservelast. Varmeproduksjonen er beregnet til å komme opp i 50 GWh per år, og brensel er skogsflis. Figur 8: Fjernvarmenett i Sandefjord. Kilde: BioVarme Fjernvarmesentral på Fokserød På industriområdet Fokserød nord er det bygget en fjernvarmesentral som distribuerer varmt vann fra flisfyring til flere bygg i nærområdet (blant annet Grenland House). Alle som kjøper tomt på det nye industriområdet må knytte seg til fjernvarmeanlegget. I fyringssesongen 2010 hadde området et varmebehov på omlag 1,85 GWh. Varme- og effektbehovet dekkes med en varmesentral bestående av en 700 kw flisfyrt biokjel, samt en 1000 kw oljekjele som reserve. Eiker Bioenergi drifter og eier fjernvarmeanlegget. Figur 9: Flisfyringsanlegg ved Fevang skole Kilde: Eiker Bioenergi Flisfyringssentral på Fevang Ved Fevang skole er det etablert et flisfyringsanlegg. Dette eies og driftes av Eiker Bioenergi etter avtale med Sandefjord kommune. Anlegget leverer varme også til barnehagen i nærområdet. Installert effekt på fliskjelen er på 200 kw og det leveres om lag 0,5 GWh varme i løpet av fyringssesongen. Bioenergi Fra etterhogst og uproduktiv tilvekst er det beregnet at det fins biomasse som tilsvarer en årlig energimengde på 2-3 GWh i Sandefjord kommune. 15 6 Kilde: statkraftvarme.no

Nordved AS produserer ved i sekker på 1500 liter. Selskapet ønsker å være en sentral for produksjon og distribusjon av ulike typer flis til markedet i Vestfold og nabofylkene. I 2008 produserte Nordved 3 500 fm 3 ved. Selskapet planlegger å årlig produsere 15 000 fm 3 ved og 50 000 fm 3 energiflis. Dette tilsvarer en energimengde på til sammen ca 80 GWh 7. Kommunen har et stort potensial av biomasse som ligger ubenyttet etter hugst og annet trevirke som burde vært ryddet. For kulturlandskapet er det dessuten viktig at det blir ryddet langs jordkanter, på åkerholmer o.l. Disse ressursene representerer årlig flere GWh. Når kommunen har valgt å satse på bruk av alternativ oppvarming i form av biobrensel, henger dette sammen med at det er et stort potensial for bioenergi i kommunen. Sandefjord er en kommune med endel skog og tilgang på biobrensel. Tabellen under viser at tallet på hogst i Sandefjord kommune var 19 626 m 3 i 2012. Det er registrert at 3 201 m 3 av dette ble hogd til ved, noe som utgjør 16 % av total hogst. Tabell 3: Hogst 2012. Kilde: FMVE Skogfondsregnskap Ved Enga renseanlegg er det installert en gassmotor som gjør bruk av gass fra et biogassanlegg (slambehandlingsanlegg). Ny gassmotor (generator) er installert i 2009 som er dimensjonert til 125 kw strømproduksjon. Anlegget kobler seg automatisk av og på avhengig av gassmengden og faser seg automatisk inn på strømnettet. Det ble i 2012, med en 125 kw motor, levert 655 MWh strøm inn på nettet. Det ble samme år faklet 143 297 m 3 biogass (metan). 7 Kilde: 15 gode klima- og energihistorier. Kilde: Vestfold energiforum. 16

Utnyttelse av lokale energiressurser Biogassanlegg GreVe Biogass er et samarbeidsprosjekt hvor 5 kommuner i Telemark og 12 kommuner i Vestfold har gått sammen om å etablere et biogassanlegg for behandling av matavfall og kloakkslam. Hensikten med prosjektet er å redusere klimautslippene og å bidra til bedre utnyttelse av avfallet. GreVe Biogass som planlegges på Rygg utenfor Tønsberg, vil være det første av sitt slag i Norge med produksjon av biogass som erstatning for fossilt drivstoff, og med komplett infrastruktur for lagring og bruk av biogjødsel. Målet er at vi i regionen Vestfold/ Grenland skal bygge et biogassanlegg som vil bidra til både kostnads- og miljøeffektiv behandling av matavfall. Den totale klimabesparelsen for Grenland er beregnet til rundt 3.800 tonn CO 2 -ekvivalenter, tilvarende utslipp fra om lag 2.300 personbiler/år. Bussene i Vestfold bruker 4 millioner liter bensin/diesel pr år. Hadde vi erstattet dette med biogass ville vi kunne oppnå et årlig klimakutt på 14.000 tonn CO 2. Enova har bevilget 40 millioner kr i støtte til prosjektet. GreVe Biogass forventes å kunne være operativ fra og med 2015. Kilde: rig.no, vesar.no Solenergi Det er registrert én bolig med solfangeranlegg. Dette anlegget er på 36 m 2, og brukes til basseng-, romog tappevannoppvarming. Varmepumpe Det er etablert en sjøvannsbasert varmepumpe for Kilen Brygge. Anlegget eies og drives av Bio Varme AS. Det samlede utbyggingsarealet er planlagt utbygd til 80.000 m 2. Anlegget vil tilkobles fjernvarmeanlegget i Sandefjord, når dette etableres. Det er etablert en varmepumpe på Framnes, som forsyner BI-bygget. Dette eies og driftes av Thor Dahl AS. Generelt kan man si at bruken av varmepumper har økt betydelig senere år, både i kommunens bygg, i næringslivsbygg og i boliger. Det finnes imidlertid ikke en samlet oversikt over dette. Indikator for energibruk Under er vist energiforbruket i husholdninger fordelt på antall innbyggere i kommunen. Dette gir en indikator på hvilke energikilder som blir brukt i kommunen og hvor effektiv folk bor med hensyn på energibruk, sammenlignet med Skagerak Netts distribusjonsområde. Dataene er ikke temperaturkorrigert. Tabell 4: Energiforbruk per innbygger. Kilde: SSB og Skagerak Nett Sandefjord kommune 2008 2009 2010 2011 2012 Folketall 1. januar 42 333 42 654 43 126 43 648 44 150 Strømforbruk per innbygger i kwh: 7583 7866 8503 7327 7615 Kommuner i Skagerak Nett 2008 2009 2010 2011 2012 Folketall 1. januar 328 059 331 241 334 096 337 106 340 690 Strømforbruk per innbygger i kwh: 7 253 7 676 8 340 7 309 7 649 Graddagskorrigert forbruk Graddagstall, eller energigradtall er et mål på oppvarmingsbehovet. Det er tallforskjellen mellom døgnmiddeltemperaturen og en basistemperatur som er 17 grader C. Hvis for eksempeldøgntemperaturen er 10 grader, blir gradtallet 17-10= 7. Negative tall settes lik null. Summen av tallene i et år blir graddagstall. Desto høyere tall, desto kaldere klima. Graddagstall brukes til å temperaturkorrigere energibruk til et normalår slik at årsvariasjonene forsvinner, og energibruken kan sammenlignes fra år til år. Vi ser av tabellen at 2010 var kaldere enn de andre årene. 17

Tabell 5: Graddagstall. Kilde: Enova. Graddagstall 2009 2010 2011 2012 1971-2000 Sandefjord 3723 4529 3626 3700 3855 Eksempel: Et bygg som har et forbruk på 100 000 kwh i et «normalår», vil ha følgende forbruk i når det temperaturkorrigeres 8 : 8 60 % av totalt energiforbruk er temperaturkorrigert, dvs 60 000 kwh/år. 18

Tabell 6: Eksempel på et graddagskorrigert forbruk i Skagerak Netts kommuner. År 2009 2010 2011 2012 Forbruk i et «normalår» [kwh] [kwh] [kwh] [kwh] [kwh] Sandefjord 98 200 110 200 96 400 97 600 100 000 Skagerak Netts område 90 400 106 664 91 600 95 800 100 000 19

Forventet utvikling Under er et diagram som viser totalt forventet stasjonært energibehov fram til 2030. Det er beregnet en vekst i energiforbruket for husholdninger, tjenesteyting og produksjon av fjernvarme, i tråd med den forventede befolkningsveksten. Figur 10:Totalt forventet energibehov. Kilde: SSB, NEE og Skagerak Nett. 20