E-CO Vannkraft as Hans Inge Thyris kommentar

2. Eit viktig moment som talar i same lei, må vere at den øvre delen av Erdalselvi frå før er verna mot kraftutbygging(2007). Den nedre delen er ikkje det, men vi meiner at heile dette vassdraget må sjåast i samanheng og gjevast vern. Erdalen er også inngangen til fjellvegen over Aurlandsfjellet. Det er no planar om å gjere denne mykje nytta turistvegen til såkalla nasjonal turistveg, og det vil då vere lite ynskeleg at inngangen til vegen over fjellet blir skjemma av kraftutbygging. 3. Det vert i søknaden kategorisk hevda at ei kraftutbygging i Erdalselvi vil få små konsekvensar for natur og landskap og for friluftsliv og reiseliv. Dette kan vere god grunn til å spørje kva som er grunnlaget for ein slik konklusjon. Den kraftig reduserte vassføringa vil sjølvsagt påverke inntrykket av landskapet sjølv om elva kan vere lite synleg einskilde stader. Dermed misser dalen også ein god del av sin verdi for opplevinga av landskapet og dermed for reiseliv og turisme. Massedeponia av stein vil, og då særleg i den første tida, vere uheldige framandelement i landskapet. Vi kan heller ikkje skjøne at desse deponia etter kvart nesten kan bli til fordel for jordbruket, slik det er framstilt i søknaden. 4. Dette kraftverket kan nok gje ein del inntekter både til grunneigarar og kommunen. Det vil likevel vere E-Co Vannkraft og dermed Oslo kommune som eig 67 % av kraftverket, som vil sitje igjen med mesteparten av inntektene frå Mork kraftverk. Vi vil såleis meine at ulempene ved dette prosjektet er for store både for dei som bur i dalen, Lærdal kommune, reiselivet osv. jamført med dei inntektene som kan påreknast. 5. Konklusjonen må difor vere at ut frå dei årsakene som er nemnde, bør ikkje løyve gjevast til bygging av Mork kraftverk. Dersom eit løyve likevel blir gjeve, må i alle fall planen om å ta sideelva Kolda inn i inntaket fråfallast. Denne elva er godt synleg i landskapet og dermed positiv for landskapsopplevinga, og ein røyrleidning og anleggsveg vil vere framandelement i dette landskapet. Kolda vil også og ikkje minst vere viktig for å auke restvassføringa i elva etter ei utbygging. Mork kraftverks kommentarer 1. Dette er et prinsipielt standpunkt. Vi viser til at det er et politisk ønske i Norge å bidra til økt utbygging av fornybar energi, herunder vannkraft. Vi mener at vår søknad er godt miljøtilpasset og at dette vassdraget vil ha gode kvaliteter også etter utbygging. 2. Hele vassdraget ble behandlet i verneplan 4. Stortinget valgte å verne øvre deler av vassdraget og åpne for konsesjonsbehandling av søknader i nedre del. Det er planer om at Aurlandsvegen/Erdalsvegen blir nasjonal turistveg. Vi mener å ha tatt hensyn til dette i utformingen av søknaden mht plassering av kraftstasjonsbygningen, planene for massedeponering og ved å søke om ulike alternativer for vegframføring til inntaksområdet. Det er klart at en kraftverksutbygging vil ha konsekvenser for opplevelsen av dalen i anleggsperioden ved trafikk og aktivitet. Vi håper å få gjennomført utbyggingen slik at kun en sommersesong berøres. Vi er ikke enige i at denne kraftutbyggingen vil være skjemmende for dalen. Vi viser for øvrig til våre avbøtende tiltak i søknaden. 3. Vår oppsummering av konsekvensene av kraftutbygginga er tuftet på de konkrete konsekvensutredningene og en samlet vurdering av fordelene og ulempene. Det vil bli redusert vassføring i elva. Elva har en landskapsmessig verdi i dalen, og er best synlig Side 2 av 46

nederst i dalen ved mølla og ved Kvigno. Vi har derfor plassert inntak nedenfor Kvigno og nærmest usynlig fra Aurlandsvegen/Erdalsvegen og avløp overfor brua og ved ungdomshuset, slik at de viktige partiene for landskapsopplevelsen ikke berøres. Flere høringsparter har kommentert at kraftverksprosjektet kan ha positiv betydning for fortsatt drift av jordene. Et levende landbruk er en del av den landskapsopplevelsen og grunnlaget for turisme. Plasseringen og arronderingen av massedeponiene/ jordbruksarealene vil gjøre det noe enklere å bruke moderne maskiner. 4. E-CO Vannkraft kjøpte rettigheter til vannkraftutbygging på 1990-tallet. Disse rettighetene var solgt fra en rekke grunneiere rundt 1909-1920. Det som sjelden kommer fram er den nytte disse grunneierne hadde av salget av rettigheter i perioden etterpå. Inntektene fra salget av fallrettigheter var det gang kanskje avgjørende for nye investeringer i gardsbrukene for verdiskapingen i jordbruket til disse familiene. Noen grunneiere valgte ikke å selge rettighetene sine i starten av forrige århundre, og dagens eiere av disse fallrettighetene er med som eiere av Mork kraftverk med til sammen 33 %. Utbygginga er således både et samarbeid om utnyttelse av fallrettigheter og om samarbeid om eierskap. Vi mener at utbyggingen vil gi stor lokal verdiskaping til fallrettshavere, eiere og Lærdal kommune. 5. Kolda er ei sideelv som for det meste er synlig fra Aurlandsvegen/Erdalsvegen overfor det planlagte inntaksstedet. En rørledningstrase og veg over Koldeli vil være synlig fra Aurlandsvegen/Erdalsvegen, men etter hvert som skog og vegetasjon vokser til vil vegen og traseen bli mindre synlig. Det er riktig at dersom Kolda ikke tas med vil restvannføringen i elva øke. Hans Inge Thyris kommentar 1. Utbygginga vil styrke landbruk i Erdal. Dette ved at ein sikrar inntekt og arbeid til familiar som bur i dalen. 2. Tunnelmassen kan nyttast slik at ein utvidar / forbetrar areal av innmark som kan haustast maskinelt. 3. Tiltak i samband med utbygginga vil og gjere det lettare å få straum opp til Kvigno, og vidare til hyttefelt øvst i Erdal. 4. Byggetiltak enten i form av dam, kraftstasjon eller veg, vil ikkje forringe kulturminne eller det visuelle inntrykket ein vil få av dalen. 5. Forsterking av sidevegar, vil vere ei positiv side ved utbygginga. 6. Det vil vere svært viktig at ei utbygging vil kunne føre til at mobiltelefonnettet må byggast ut. Mork kraftverks kommentarer Hans Inge Thyri er medeier i Mork kraftverk. Hans Inge Thyri peker på en rekke positive konsekvenser av utbygginga. Vi mener at høringsinnspillet er relevant. 1. Mork kraftverk er og av den oppfatning av inntektene til medeiere i Mork kraftverk kan bidra til å styrke bosetningen i dalen og mulighetene for å utvikle turisme. 2. Det vises til vår kommentar 3 til Naturvernforbundets kommentar. 3. Mork kraftverk er positive til at Lærdal energi fører strømkabel gjennom tunnelen til Kvigno. En utvikling av tiltak for turisme ved Kvigno og hyttefelt oppover Erdalen er kanskje avhengig av tilgang til strøm. 4. Ingen kommentar. Side 3 av 46

5. Dersom vi får tillatelse til å ta i bruk de planlagte massedeponeringsområdene ovenfor kraftstasjonsområdet, må Mork kraftverk granske både hovedvegens og sidevegenes beskaffenhet og tåleevne på forhånd, og eventuelt utføre forsterkende/utbedrende tiltak. Tiltak vi i så fall gjøres i samarbeid med vegeier. 6. Det er svak mobiltelefondekning i dalen i dag. Under utbygging vil Mork kraftverk måtte ha mobiltelefondekning. Vi vil samarbeide med aktuelle leverandører med sikte på å få på plass en varig god dekning i Erdal. Med dagens krav til styring av kraftverk, må Mork kraftverk måtte ha fibernett fram til kraftstasjonen. Vi vil søke samarbeid med lokale interessenter for å komme fram til løsninger som er nyttige for flere enn Mork kraftverk for tilgang til fibernett. Steinar Aspeviks kommentar 1. Vassdraget på denne strekninga dette gjeld, kan etter mitt syn, ikkje nyttast på nokon betre måte. Slik elva er i dag, er den ikkje nytta til noko, og den er knapt synleg frå den etablerte turistvegen Aurland Lærdal. Dette tyder vel på at det er ei svært miljøvenleg utbygging, og at den får svært få negative konsekvensar. 2. Slik det no er, har dei om lag 20 fastbuande lite anna å erverve inntekt frå enn primernæring som sauehald og noko skogsdrift (ved ), samt jakt på hjort, rein og rype. Ved denne utbygginga, vil fleire av grunneigarane få ei vesentlig forbetring av jordområde, ved at tunnelmasse vert nytta til utjamning og heving av jordstykke. Når ein i tillegg ser på konsekvensutgreiinga som føreligg, er det vel heller ingen fornminne som vert råka, og alt i alt er det små negative fylgjer. 3. E-Co, som eig største delen av fallrettane, har gjort ein framifrå jobb med førebuinga til utbygging, og har utført store undersøkingar. Slik eg forstår det, vil E-Co vannkraft, også vidare vere hovudaktør ved utbygging og drift. Dei har tidlegare vist at dei har kontroll på slik aktivitet bl.a. i Aurland og Hallingdal etc. 4. Sett i lys av dagens urolege økonomiske og sysselsettingmessige aspekt, kan denne utbygginga også vere eit viktig bidrag, særleg lokalt. Mork kraftverks kommentar Steinar Aspevik er medeier i Mork kraftverk, og peker på at prosjektet er utformet på en god måte og har en rekke positive konsekvenser. Vi mener at høringsinnspillet er relevant. 1. Det vises til vår kommentar 3 til Naturvernforbundets innspill. Det er etter vårt skjønn god enighet om at vassdraget er lite synlig fra Aurlandsvegen/Erdalsvegen på utbyggingsstrekninga. 2. Ingen kommentar. 3. Ingen kommentar. 4. Vi håper og tror at utbygginga vil være til nytte for lokal næringsliv bl.a. gjennom utleie av areal/grunn i anleggsfasen, utleie av bygg for prosjektadministrasjon og overnatting/kantine, bygge- og entreprenøroppdrag og gjennom øvrige innkjøp. Utbygginga har per i dag en kostnadsramme på om lag 250 millioner kroner og vil være et viktig bidrag for sysselsettinga innenfor anleggsbransjen i utbyggingsfasen. Harald Bruflots kommentar 1. Med utgangspunkt i dagens bruk vil utbygginga ikkje ha nevneverdig negativ påvirkning på bruk og oppleving av naturressursane i dalen. Men den vil kunne virke positivt på Side 4 av 46

andre områder som er sjølve grunnlaget for dyrking av reiseliv, natur og friluftsinteresser. 2. Fritidsfisket mellom inntak og stasjon vil bli påvirket. Men ser ein dalen og området under eitt så er det fortsatt enorme muligheiter for å dyrke slike interesser for dei som ønsker det. Eit anna moment er at fritidsfiske i den regulerte delen av elva i dag er heilt minimal. 3. Inntaket er planlagt slik at det blir liggande nærmast utilgjengelig i eit område som ikke er nytta til frilufts og naturinteresser i dag. Inntaket vil i praksis ikkje ha noko negativ innverking på bruk eller oppleving av naturen sett i forhold til eksiterende bruksmønster. 4. Kraftstasjonen blir også liggande i eit område som i dag ikkje er sentralt i forhold til frilufts-, naturinteresser og naturoppleving. Stasjonen blir synlig for dei som køyrer gjennom dalen. 5. Mi vurdering, basert på faktisk bruk og oppleving av Erdal og slik kraftstasjonen er planlagt, er at bygget kan bidra til ei styrka positiv oppleving. Også vi som er turistar og som ferdast er avhengig av at det er hus som blir brukt, at landskapet blir holdt i hevd og at det er folk som bur i Erdal. Slikt er med på å skape styrka positiv oppleving. Kraftstasjonen er i denne sammenhengen eit positivt element. Den delen av Erdal, som blir omfatta av utbygginga, er stort sett eksponert for bilturistar i sommarhalvåret. Desse køyrer gjennom denne delen av dalen, stort sett uten stopp. Deira oppleving er basert på det dei ser gjennom bilvindauga. Skal desse turistane få ei positiv oppleving så er dei heilt avhengig av at lokale innbyggere dyrkar marka og held landskapet i hevd. 6. Eg meiner det er grunnlag for større lokal bruk av overskuddsmassane fra anlegget, sammenligna med det som det så langt er lagt opp til. Massane kan i enda større grad nyttast til opparbeiding av mark som kan dyrkast og haldast i hevd ved hjelp av moderne landbruksredskap. Ser spesielt at potensialet er større i område 3, nedanfor Helland, og område 9, ovanfor Tøri fram mot eigendommen min. Ber om at dette blir vurdert. 7. Det er viktigare for Erdal, dei som bur og har sitt levebrød der, for oss som har fritidseigendommar i området og for turistane at marka blir dyrka i staden for å ta vare på ein gammal steinmur ute på udyrkbar mark. Mork kraftverks kommentarer Harald Bruflot eier en fritidseiendom i Erdal, mellom inntaket og kraftstasjonen, som base for friluftsliv og friluftsaktiviteter. H. Bruflot er positiv til utbygginga. 1. Det vises til vår kommentar 3 til Naturvernforbundets innspill. Vi mener også at varig bosetning og fortsatt drift av landbruket er viktig for reiselivet og opplevelsen av kulturlandskapet i dalen. 2. Det er utført konsekvensutredning for temaet fisk. Utredningen peker på at en minstevannføring på nivå med det som er foreslått vil gi gode forhold for fisk i elva. Selv om interessen er vurdert som liten for fiske i elva (jf. konsekvensutredning for friluftslov og reiseliv), vil det etter all sannsynlighet fortsatt være mulig å få fisk i elva etter utbygging. 3. Ingen kommentar. 4. Kraftstasjonen som er planlagt vil være synlig for de som passerer den fra hovedvegen. Det er utført geologiske undersøkinger av kraftstasjonsområdet, og konkludert med at kraftstasjonen bør ligge i dagen. Vi skal foreta grundigere geotekniske undersøkelser av Side 5 av 46

fjellet og fjellkvaliteten. Dersom fjellforholda og fjellkvaliteten er fordelaktig, vil det kunne vurderes om kraftstasjonen kan bygges i fjell. Men dette vil måtte avklares endelig ifm prosjektering og NVEs byggesaksbehandling. 5. Det vises igjen til vår kommentar 3 til Naturvernforbundets innspill. Vi viser videre til våre avbøtende tiltak mht landskap i konsesjonssøknaden, hvor vi vil utforme kraftstasjonsbygningen i lokal byggeskikk. Dersom vi lykkes med utforminga av kraftstasjonen og anlegget for øvrig, mener vi også at anlegget kan oppleves som positivt for bilturistene. 6. I utgangspunktet ønsket vi å ta i bruk større områder for massedeponering i nærheten av kraftstasjonsområdet. Vi har imidlertid i all hovedsak fulgt de råd som er gitt i konsekvensutredningene for landskap og kulturhistorie (2008) for plassering og omfang av massedeponeringsområder, blant annet for å unngå uheldige endringer i kulturlandskapet slik det framstår i dag og for å unngå inngrep i områder med forhøyet mulighet for å finne kulturminner i grunnen. Endelig og detaljert utforming av massedeponeringsområder vil skje i samarbeid med kommunen og byggesaksbehandles av NVE. 7. Mork kraftverk vil ta vare på kulturminner og elementer i landskapet så langt som mulig, jf avbøtende tiltak innen landskap og kulturminner i konsesjonssøknaden. Vi håper at vi har funnet en god balanse mellom de ønsker grunneierne har for massedeponering og jordforbedrende tiltak og hensynet til å ta vare på kulturlandskap og kulturminner. Lærdal energis kommentar 1. Lærdal Energi ser planane for Mork kraftverk som eit positivt tiltak. Det er vanskeleg for oss å sjå negative sider ved den planlagde utbygginga 2. Kraftverket vil betre forsyningstryggleiken for bygda i og med at ein no får eit kraftverk på den andre sida (vest) av Lærdal sentrum og svært nær Lærdal sentrum. 3. Vi har fått viljes erklæring frå selskapet om at dei vil bidra til at Lærdal Energi kan få bygd ut eit robust kraftnett i Lærdal kommune. Mork kraftverks kommentarer 1. Ingen kommentar. 2. Dette er en verdi ved utbyggingsprosjektet som ikke har kommet godt fram i konsekvensutredningen. Vi er glade for at Lærdal energi nevner at forsyningssikkerheten for strøm i Lærdal vil styrkes som følge av utbyggingen. 3. Det er omfattende muligheter og planer for småkraftverksutbygginger i Lærdal kommune. Lærdal kommune har nettopp behandlet samlet plan for småkraftutbygging politisk. Lærdal Energi, E-CO Vannkraft og Østfold Energi har i fellesskap finansiert en utredning av utbygging av nettet i Lærdal. Utredningen skal danne grunnlag for konsesjonssøknader og investeringsbeslutninger. Nettet i Lærdal må forsterkes/ utbygges på en koordinert måte. Mork kraftverk har avtalt med Lærdal Energi at de vil være ansvarlig for søknader om nettutbygging som følge av Mork kraftverk. Mork kraftverk vil betale anleggsbidrag og for øvrig bidra til en effektiv nettutbygging i Lærdal. Side 6 av 46

Statens landbruksforvaltings kommentarer 1. SLF finner utredningene dekkende i forhold til kravene i utredningsprogrammet og de avbøtende tiltakene under tema landbruk som tilstrekkelige. 2. Det er registrert landskapsmessige verdier i området i Lærdal kommune sin kommunedelplan for landbruk og kulturminnevern. Mange av disse har sin bakgrunn i landbruket, noe som også er omtalt i utredningen. Det er derfor viktig for landbruket at de avbøtende tiltakene vedrørende massedeponier og anleggsarbeid gjennomføres med bruk av kulturminnekompetanse, slik at det tas hensyn til sporene etter de tradisjonelle driftsformene i landbruket. Dette er landskapskvaliteter som er viktige for områdets planlagte status som en nasjonal turistvei. Mork kraftverks kommentarer 1. Mork kraftverk registrerer med tilfredshet at Statens landbruksforvaltning mener at utredningene innen landbruk er gjennomført dekkende. 2. Mork kraftverk er enig i at det er viktige hensyn å ivareta i forbindelse med massedeponering og anleggsarbeid. I konsesjonssøknadens kap 7.2 om avbøtende tiltak innen landskap, kulturminner og tippområder, har vi besluttet at utforming og omfang av (de 7 omsøkte) deponiområdene vil vurderes på nytt for å få en optimal tilpasning til landskap og kulturminner. Vi har forutsatt at dette skal gjøres av landskapsarkitekt og i samarbeid med kommunens kulturminnekonsulent. Vi åpner for både å redusere antall deponier og eventuelt å utvide enkelte av dem, dersom det er forsvarlig. Når det gjelder planlagt status for nasjonal turistveg viser vi til høringsinnspill fra Statens vegvesen, Turistvegprosjektet. Statens vegvesen (ved Turistvegprosjektet) sine kommentarer 1. Vi viser til søknad datert 14. juli 2008 om bygging av Mork kraftverk i Erdalselvi i Lærdal kommune. Statens vegvesen v/turistvegprosjektet har tidlegare gitt uttale til melding for Mork kraftverk og har då peika på at den planlagde utbygginga grip inn i eit vassdrag som over ei strekning på ca. 8 km går parallelt med fv. 243 som er peika ut som framtidig Nasjonal turistveg på strekninga mellom Lærdal og Aurland. Det blir difor lagt sterk vekt på at vegfarande turistar skal ha ei god køyreoppleving på denne strekninga som har stor spennvidde frå vakkert kulturlandskap langs vassdraget i Erdalen til høgfjell med snø og etter kvart dramatisk utsikt over Aurlandsfjorden. For at vegen skal få status som Nasjonal turistveg er det viktig å unngå skjemmande inngrep som kan påvirka desse kvalitetane. 2. Den planlagde kraftutbygginga vil påvirka landskapet med redusert vassføring i elva. Sidan vassdraget ligg såpass djupt i dalføret vil ikkje dette bli spesielt godt synleg frå den framtidige turistvegen. Både hovudinntaket ved Kvigno og kraftstasjonen har fått ei slik plassering at desse elementa blir lite synlege frå køyrevegen. Desse forholda synest såleis akseptable i forhold til vegstrekninga sin turistvegkvalitet. 3. Det største og mest synlege inngrepet er tilkomsten til inntaket og utnytting av sideelva Kolda. Vatn frå Kolda skal etter planen takast inn via nedgravd røyrgate, men denne sideelva er ein viktig del av det spesielle landskapsbiletet ved Kvigno. I tillegg kjem inngrep som følgje av nødvendig vegbygging fram til inntaket med unntak av alt. 2 eller eit av dei andre alternativa som er basert på tunnel. For turistattraksjonen Nasjonale turistvegar meiner vi det er svært uheldig dersom sideelva Kolda inngår i Side 7 av 46

kraftverksplanane og ber om at dette tiltaket blir teke ut av planen slik det er opna for i konsesjonssøknaden. 4. Det er også viktig at plassering og utnytting av massane frå kraftutbygginga blir gjort etter ein samla plan som tek omsyn til kulturlandskapet i Erdalen, men det ser ut til at dette temaet er teke godt vare på i søknaden om konsesjon for Mork kraftverk. Mork kraftverks kommentarer 1. Mork kraftverk merket seg Statens vegvesens kommentarer ifm meldingen. Vi har derfor generelt bestrebet oss for å utforme prosjektet skånsomt og unngå inngrep som påvirker opplevelsen for forbifarende negativt. 2. Mork kraftverk merker seg at Statens vegvesen mener at elva ligger dypt i terrenget og ikke er spesielt godt synlig fra Aurlandsvegen/Erdalsvegen, samt at også inntak og kraftstasjonen har fått en plassering som gjør vegstrekningen akseptabel i forhold til (kravene til) turistvegkvalitet. 3. Statens vegvesen er kritiske til utnyttingen av Kolda og vegbygging i Koldeli, og påpeker at det er svært uheldig for turistattraksjonen Nasjonale turistveger. Det vises til vår kommentar 5 til Naturvernforbundets kommentar. Vi har lagt vekt på at en overføring av Kolda representerer økt kraftproduksjon med relativt små inngrep. Enkelte høringsparter har også nevnt at en veg over Koldeli vil gjøre utnytting av skogressursene mulig. Strekningen med vannføringen/vannfall i Kolda som er synlig fra Aurlandsvegen/ Erdalsvegen er relativt kort og ligger opp mot fjellet. Verken Koldainntaket eller anleggsvegen vil være synlig fra Kvigno. Verdien av Kolda for landskapsopplevelsen mener vi er begrenset. Mork kraftverk er imidlertid klar over at inngrepet i form av rørtrase og veg vil være synlig i en god periode etter utbyggingen. Det vises til konsekvensutredningen om landskap (2006), hvor det sies at inngrepene med rørtrase og inntaksdam vil bli relativt lite eksponert, og sår i terrenget bli raskt leget. Konsekvensutredningen for landskap og kulturhistorie (2008) sier at vegtraseen over Koldeli vil redusere opplevelsesverdien av landskapet sett fra Aurlandsvegen/ Erdalsvegen. De negative konsekvensene for landskapet kan trolig reduseres ved å tilpasse traseen til landskapet og ta vare på vegetasjonen nedenfor traseen. 4. Mork kraftverk er tilfreds med at Statens vegvesen har vurdert planene for massedeponering innenfor en ramme av Aurlandsvegen/Erdalsvegen som Nasjonal turistveg, og konkludert med at dette er tatt godt vare på i søknaden. Elin, Karoline og Elisabeth Thyris kommentarer Partene støtter Hans Inge Thyris kommentarer, og har følgende tillegg: 1. Vi vil understreke viktigheita av avsnittet om Samferdsel / Kommunikasjon. Dette vil innebere at vi nå får mobildekning i Erdal, og 2. at det kan vere eit håp om utbetring av vegen frå Fylkesvegen mot Tøri. 3. Det kan vel og hende at breiband vil finne vegen til Erdal ved ei slik utbygging. Mork kraftverk sine kommentarer 1. Det vises til vår kommentar nr 6 til Hans Inge Thyris høringsinnspill. 2. Det vises til vår kommentar nr 5 til Hans Inge Thyris høringsinnspill 3. Dersom vi kommer fram til gode samarbeidsløsninger med lokale interessenter vil det kunne tilrettelegges for tilgang til fibernett for innbyggere i dalen. Men det er for tidlig å Side 8 av 46

si noe sikkert om de reelle mulighetene per i dag, da dette i stor grad er avhengig av bredbåndsleverandørers interesse. Det vises for øvrig til vår kommentar 6 til Hans Inge Thyris innspill. Fiskeridirektoratets kommentarer 1. Som det går fram av vedlagte kart er der lokalisert en låssettingsplass like ved Erdalselvi sitt utløp. Det omsøkte kraftverket vil neppe ha konsekvenser for denne låssettingsplassen når anlegget er satt i drift, men i utbyggingsperioden kan utslipp av mineralstøv blant annet få alvorlige konsekvenser for fisk (brisling) som står i steng. 2. Fiskeridirektoratet Region Vest anmoder om at de ansvarlige for utbyggingen av Mork Kraftverk AS tar hensyn til dette ved utslipp i elva. Skal det foretas større utslipp bør fiskerne som evt. har stengsatt fisk på omtalte låssettingsplass blir varslet. Mork kraftverks kommentarer 1. Mork kraftverk har ikke hatt oppmerksomhet mot temaet, og takker for innspillet. I utbyggingsperioden vil det etableres sedimentering og tiltak som skal forhindre utslipp av mineralstøv til elva og fjorden. Dersom vi får kjennskap til at låssetting er aktuelt, vil vi kontakte de berørte fiskerne og orientere om kraftverksutbyggingen og de forebyggende tiltak som er iverksatt mot utslipp av mineralstøv. 2. Det vises til kommentar 1 over. Bergvesenets kommentarer Bergvesenet har gått gjennom søknaden, og konkluderer med at 1. Så vidt Bergvesenet kan sjå, kjem utbygginga ikkje i konflikt med kjende førekomstar av mineralske ressursar. Bergvesenet har difor ingen merknader til søknaden. Mork kraftverks kommentar 1. Ingen kommentar Riksantikvarens kommentar 1. Riksantikvaren vil ikkje gje høyringsfråsegn til denne saka. Fråsegn frå Sogn og Fjordane fylkeskommune vil ivareta kulturminneforvaltinga sine merknader. Mork kraftverks kommentar 1. Ingen kommentar Kystverkets kommentar 1. Vi kan ikke se at kraftverket vil få noen spesielle konsekvenser for forhold i sjø. 2. Vi kan heller ikke se at det planlegges dumping av masser e.l. i sjø i forbindelse med utbyggingen. 3. Kystverket Vest har derfor ingen merknader til søknaden. Mork kraftverks kommentar 1. Ingen kommentar 2. Mork kraftverk har ikke søkt om dumping av masser i sjø i forbindelse med søknaden. Vi er blitt kjent med at Statens vegvesen dumpet store mengder masser i fjorden i Side 9 av 46

forbindelse med utbyggingen av Fodnes-tunnellen. Det ble etter det vi kjenner til utført omfattende utredninger av Statens vegvesen i den forbindelse. Dersom en situasjon oppstår hvor vi ikke har mulighet for å få utnyttet massene på en effektiv måte og må snu oss om for å vurdere andre muligheter vil dumping av masse i sjø eller uttransport av masse via lasteskip kunne være aktuelt. Vi tror og håper at en slik situasjon ikke vil oppstå. 3. Ingen kommentar. Advokatene Hove og Winjums kommentarer Advokatene representerer grunneierne John Lars Sæbø, Inge Sæbø, Gunnar Sæbø, Marta S. Hallingstad og Øystein Helland. 1. Vi ser det slik at grunneigarar og busette i Erdal burde vore kontakta slik at dei, med grunnlag i deira lokalkunnskap, kunne fått mulegheit til å ytra seg om ulemper av prosjektet, i samsvar med s. 27 i konsekvensutgreiingsprogrammet under Informasjon og medverknad. Der forutset NVE at det skal opprettast kontakt med dei grupper som ein antar blir særleg råka av prosjektet. Mine partar kunne ha bidrege med verdifull informasjon og opplysningar om tilhøva knytta til Erdalselvi og Erdalen generelt, noko som ville ha gjeve utgreiingan ei meir heilheitleg og balansert framstilling. Mine partar fryktar at det har vore ein bevisst strategi frå utbyggaren si side at ein held tilbake informasjon og nærast hindrar enkelte i å få uttale seg om dei mange negative sidene dette utbyggingsprosjektet har. Det er grunn til å påpeike at det meste er utgreitt i 2006, altså på eit tidspunkt der svært få hadde informasjon om kva utbyggingsprosjektet gjekk ut på. Mine partar fekk ikkje skikkeleg utfyllande informasjon om prosjektet før på folkemøtet i Lærdal Rådhus den 07.02.07 i regi av NVE. Etter ein grundig gjennomgang av konsesjonssøknad og konsekvensutgreiing meiner mine partar at er her såpass store manglar og feilopplysningar at dei kan ha avgjerande betydning for saka. Mine partar har vanskeleg for å kjenna seg att i utgreiinga. Dei krev difor at NVE pålegg utbyggar tilleggsutgreiingar på alle fagtema. Fleire stader i utgreiingane har Hans H. Thyri blitt intervjua og gitt informasjon om dagens situasjon og tidlegare tilhøve. Det er her sagt at Hans H. Thyri er innbyggar i Erdal, men dette er ikkje rett. Han har ikkje budd i Erdal sidan 1960. Dessutan er han far til Hans Inge Thyri, som er den største lokale interessenten i Mork Kraftverk. 2. Frost. H. H. Thyri har beskreve situasjonen slik at elva er isdekt berre i øvre delen "ovanfor Kvigne". Dette er ikkje rett. Elva er ofte tilfrosen og isdekt heilt ned til munningen, rett nok i kortare periodar no enn for 40-50 år sidan på grunn av at det i seinare tid er hyppigare temperatursvingingar enn det var før. Det kan påpeikast at heile elva var heilt tilfrosen og isdekt med opp til 1 meter tjukk is vinteren 2000-2001, i ein periode på 4 månader. Det er grunn til å tru at frostrøyk vil bli eit større problem på strekninga nedanfor utløpet frå kraftstasjonen enn det som er lagt til grunn i konsekvensutgreiinga. 3. Grunnvatn flom og erosjon. Det er her sagt at det er utført synfaringar og innhenta informasjon frå grunneigarar i området. Kven har fått uttale seg om dette? Er det ein av interessentane i Mork Kraftverk? Me vil påpeike at området i og rundt Kolda er svært Side 10 av 46

rasutsett, også i eit historisk perspektiv har det gått til dels store jordras her. Ein vil særleg nemne åra 1888 og 1906. Også hausten 2005 gjekk det fleire ras her. Planlagd anleggsveg gjennom Koldeli og nedgravd røyroverføring frå Kolda vil resultera i at ras og erosjonsfaren vil auke vesentleg. Mine partar ser det slik at både Kolde-overføringa og anleggsvegen bør ut av prosjektet. At desse blir nekta bygd vil også ha positiv verknad for reiseliv og vassforsyning for landbruk (beitedyr). 4. Det er grunn til å tru at sprengingsarbeid i samband med driving av tunellen vil auka faren for steinras som følgje av rystelsar i grunnen. Særleg utsett er fjellpartiet ovanfor Sæbø-Hjellum og området frå Helland til Kvigno. 5. Det kan og påpeikast at dei planlagde massedeponia med liten avstand til elva vil auke faren for utskriding og ras då fjellgrunnen, der fleire av deponia er planlagde, har bratt helling mot dalbotnen og elva. 6. Fuglar.Det er sagt at det ikkje blei registrert sjeldne eller trua fugleartar i utbyggingsområdet. Mine partar meiner dette må grunne seg på dårleg utført registreringsarbeid. Her er m.a. ein hekkande bestand av fossekall på strekninga frå elvemunningen og forbi Kvigno. Det er heller ikkje sjeldan at ein observerer arten langs sideelvane Stega, Kolda og Skorva. Vidare er det ein bestand av hegre langs Erdalselvi. Det er observert 5-7 individ av arten samstundes. Dette er eit av dei fagtema der det bør utførast tilleggsutgreiing. 7. Fisk. At fiske i Erdalselva representerar ein liten verdi, isolert sett, er for så vidt riktig, men ved satsing på til dømes gardsturisme vil fiske i elvar kunna representera ein betydeleg verdi. I utredninga er det sagt at "minstevannføringen på nivå med det som er foreslått vil gi gode forhold for fisk i elven". Mine partar meiner dette er feil. For å sikre gode tilhøve for fisk, bør minstevassføringa i sommarhalvåret vere 600 l/s, ikkje 300 l/s. Ei minstevassføring på 6001/s vil også ha svært positiv effekt for reiseliv, samt at ein vil oppretthalde den gjerde-effekten elva har i dag. Andre avbøtande tiltak bør og vurderast, som til dømes terskelbygging og utsetjing av yngel. 8. Landskap. Ei utbygging i det omfang det her er lagt opp til, vil gi store negative konsekvensar for landskapskvalitetane i Erdal, og ikkje minst for den nasjonale turistvegen mellom Lærdal og Aurland som no er eit satsingsområde frå Statens Vegvesen, at det burde vere grunn nok til å seie nei til heile utbyggingsprosjektet, og heller opne for eventuelt fleire minikraftverk. Om det likevel blir gjeve konsesjon til den omsøkte utbygginga kan følgjande tiltak avbøte skader landskap og reiseliv: sprengje kraftstasjonen inn i fjell nekte bygging av tilkomstveg over Koldeli. I utgreiinga er det sagt at tilkomstveg over Koldeli kan ha positiv effekt for uttak av ved. Vidare er det peika på som eit avbøtande tiltak at ein skal bevare skog langs vegen (på nedsida) for å skjerme for innsyn til inngrepa i landskapet frå Aurlandsvegen. Dette er motstridande utsegner. Skogen vil ha liten skjermande effekt av di Aurlandsvegen ligg atskillig høgare i terrenget på motsatt side av dalen. Side 11 av 46

nekte overføring av Kolda. Kolda har lite vassføring gjennom heile året, med unntak av snøsmeltinga om våren, d.v.s. på den tida då vassføringa i Erdalselva er større enn slukeevna til kraftverket kan ta. legge tilkomstveg frå Håmålssvingen ovanfor Hestevoll i tunell som også vil skåne dei mange kulturminna i området her. pålegga ei minstevassføring på minimum 600 l/s (over dam) på sommarhalvåret. full driftsstans vinterhalvåret. legga linjenett (66 kv) frå Erdal-Lærdal i jordkabel (sjøkabel). At linjeframføringa mellom Erdal og Lærdal blir lagd i kabel vil og bidra til å få eit sikrare nett, enn det ei luftlinje vil gje på dei mange rasutsette stadene på denne strekninga. Nedre del av Erdal er frå før hardt belasta med både høgspent og lågspent kraftlinjenett og telefonlinjer. Det er i praksis ikkje plass for bygging av fleire linjer i luftspenn her. 9. Vannkvalitet. Vannforsyning. Mine partar meiner at Hans H. Thyri her gir feilaktig informasjon. Her er det sagt at Erdalselvi er ikkje vert nytta som drikkevasskjelde i verken offentlig eller privat forsyning. Dette er ikkje rett. Elva vert nytta som reservedrikkevasskjelde for gardsbruk og husstandar i Erdal når tilsiget i ordinære brønnar utilstrekkeleg i langvarige turkeperiodar, noko som ofte skjer, samt i kuldeperiodar på vinterstid. Erdalselvi er nytta som reservedrikkevasskjelde av gnr. 34/1 og 34/8 m.fl. 10. Nedst ved elvemunningen er det og brønnar som har tilsig frå elva. Det er svært sannsynleg at vatn frå elva vert ueigna som drikkevatn som følgje av tilslamming og sig frå dei mange deponi som er planlagde oppover Erdalen med kort avstand til elva. Dette vil gi størst utslag i anleggsfasen, men og seinare. Her kan også påpeikast oljeutslepp i anleggsfasen. Redusert vassføring i elva samt sprenging av tunell vil og kunna medføre redusert vasstilførsle i eksisterande grunnvassbrønnar. I begge tilfelle lyt utbyggar påleggast avbøtande tiltak. 11. Jordvatning. At det i dag er slutt på vatning slik Hans H. Thyri opplyser, er ikkje rett. Fleire bruk har permanente vatningsanlegg med inntak frå elva som kan takast i bruk ved behov. For dei fleste bruka i Erdal er elva den einaste sikre vassforsyningsmuligheiten til jordvatning. Erdalselva er og ei viktig drikkevassforsyning for beitedyr. Elvas betyding for vassforsyning både til husbruk, vatning m.m. er viser seg m.a. i kjøpekontraktar vedrørande sal av fallrettar i perioden 1909-1919. Det einaste avbøtande tiltaket vil vera at utbyggar blir pålagd å sleppa over dam ei minstevassføring som tilsvarar naturlig vassføring på sommarstid (600 l/s). 12. Støy. Det bør påpeikast at støy i anleggsperioden som følgje av sprenging, lasting og transport m.v. vil bli til langt større sjenanse for samtlige stader i Erdal enn det som er konkludert med i utgreiinga, der det er sagt at det er i størst grad Bjørkum som blir mest råka av støy. Støy frå kraftstasjonen vil og bli ei ulempe for busetnaden i Erdal. Aller mest i nedre del av Erdal. Forutan Erdal ungdomshus, som vil bli næraste nabo til kraftstasjonen, er det åtte bustadhus som ligg frå 100-300 m frå kraftstasjonen der støy vil bli eit stort problem. Ein ser det som einaste effektive tiltaket mot støy at Side 12 av 46

kraftstasjonen vert sprengd inn i fjell og at tilbakeføringa av vatnet til elva må skje gjennom tunell eller nedgraven kullvert. 13. Jordbruk. I jordbrukssamanheng spelar Kolda ei viktig rolle som vassforsyning til beitedyr og har i tillegg ein viss funksjon som gjerde mellom beitedyr frå Erdal på nordaust-sida og Eri på sydvest-sida. Erdalselva er som nemnt viktig for vasstilførsel til beitedyr, jordvatning og drikkevassforsyning. Elva sin funksjon som naturlig gjerde kan ikkje erstattast ved å setja opp nettinggjerde. Eit slikt gjerde vil og utløyse eit behov for årleg vedlikehald det nette let seg gjera å gjennomføra verken kostnadsmessig eller i praksis. Om det blir behov for oppsetjing av gjerde langs elva, vil det på ein del av strekninga vera naudsynt med gjerde på begge sider for å hindra at dyr går seg fast i eit turrlagd og ulendt elvegjel. Mine partar ser det som urealistisk å få til avtalar om eit anna beitingsmønster enn det som er etablert. For å oppretthalde den svært viktige gjerdeeffekten elva har i dag ser ein det som einaste avbøtande tiltak at utbyggar blir pålagd å sleppa ei akseptabel minstevassføring over dam på minimum 600 l/s, og at det blir etablert målestasjonar i elva, der ein kan halde kontroll med at kravet til minstevassføring blir overheldt. Ved ei eventuell anleggsverksemd i Koldeli må det påreknast uro for hjortevilt og tapt utnytting av jaktrettar, både i anleggsfasen og i fleire 10-år etterpå. Mine partar meiner at massedeponia vil ha ubetydeleg nytteverdi for jordbruksareal, men store negative konsekvensar for landskap, ras og turisme m.v. 14. Veg og massetransport. Mine partar ser det slik at den enorme omfanget av massetransport som vil bli nødvendig for dette prosjektet, vil gi katastrofale følgjer for vegnettet i Erdal. Vegen frå sjøen og til Kvigno vart byd som kjerreveg for hest i perioden 1910-1912. Det meste av vegen ligg på tørrmurar opp mot 5-6 meters høgde. Desse murane har i liten grad vore vølte eller forsterka sidan vegen vart bygd, sjølv om det meste av vegen er utvida i breidda. Murane og vegstrukturen elles er ikkje dimensjonert for å tåle det akseltrykk eller den mengden det her vil vera behov for å transportera. Vegane her har heller aldri tidlegare vorte utsette for transport av slike volum. Det vil vera eit stort tap for den nasjonale turistvegvegen om desse fine gråsteinsmurane blir øydelagd. Dei er ein attraksjon i seg sjølv. Om denne vegen bryt saman og blir stengd i periodar vil det vera til stor ulempe for fastbuande i Erdal og for trafikken gjennom dalen elles. 15. Ringverknader. Mine partar avviser påstanden om at Mork Kraftverk vil gi positive ringverknader for busetnaden i Erdal eller stimulera jordbruksdrifta. I realiteten er det fire gardsbruk i Erdal som får inntekter frå kraftverket. Dei andre 6-8 bruka som grensar til elva vil sitja att med ulemper av kraftverksutbygginga,s om til dømes ei nærast turrlagd elv, kraftlinjer m.v. Ved framtidig satsing på gardsturisme på desse bruka vil det neppe vera særleg attraktivt med til dømes utleigehytter langs eit turrlagd elvefar. Omlag 2/3 av inntektene frå kraftverket vil gå til E-Co Energi AS, d.v.s. Oslo kommune. Desse inntektene vil ikkje bidra til å oppretthalda busetnaden i Erdal, og heller ikkje skape verdiar for lokalsamfunnet. Det er heller ikkje rett at den 4 km lange elvestrekninga som er planlagd utbygd er lite synleg frå vegen. Ein forutset i så fall at det ikkje skal skje normal skogrydding. Om lag 70% av denne elvestrekninga vil vere synleg frå turistvegen ved moderat skogrydding. Side 13 av 46

16. Kulturhistorie/Kulturminne. Mine partar reagerer på påstanden om at Erdal samla sett, med gardane Sjøbakken, Sæbø, Bjørkum, Helland og Sæl m.fl., ikkje representerar meir enn liten-middels verdi i historisk samanheng. Erdalen har så langt vore lite berørd av større inngrep, slik at mulegheiten til å gjera funn frå førhistorisk tid er difor store. Det går fram av utgreiingane at Bygdeboka for Lærdal, bind 5, er lagd til grunn i utgreiingane når det gjeld gardane sin historie. Det kan påpeikast at sjølv om Bygdeboka er eit svært bra oppslagsverk når det gjeld slektshistorie og gardssoge, er den neppe utarbeidd med tanke på å vera eigna som grunnlagsmaterialei ei konsekvensutgreiing v ed kraftverksutbygging. Dette skulle ein tru burde utløysa behov for langt grundigare feltarbeid og registreringar. Forutan at dei planlagde massedeponia på Bjørkum og Thyri vil berøra gamle vatningsveiter,veg, steingardar m.v. vil me påpeika at den planlagde tilkomstvegen og røyroverføringa over Koldeli (på austsida av Erdalselva) vil berøra det som kan vera spor etter førhistorisk busetnad. Ved håmålssvingen ovanfor Hestevollen ligg det, som nemnt i utgreiinga, ein historisk vegstubb med eit løypestrengspel i enden av vegen. Denne vegen vart opparbeidd før 1900 for transport av ved og lauv. I tillegg til dette finst det ytterlegare 5-6 løypestrengspel her, ein gamal steingard i grensa mellom Helland og Kvigne, gamal tuft som kan vera spor etter gamal busetning på Greivesletten samt ein om lag 300 m lang historisk vegstubb av den gamle "Kvigna"vegen frå før 1912. Det er grunn til å tru at denne vegen i gamal tid også hadde ein funksjon som ferdsleveg mellom Lærdal og Aurland. Samla sett skulle ein gå ut frå at desse momenta har ein stor historisk og kulturell verdi, noko som burde utløysa reelle granskingar og registreringar i områda her, og at det då blir oppretta kontakt med grunneigarar som har opplysningar å bidra med om dette tema. 17. 0ppsummering. Mine partar meiner at konsekvensutgreiinga inneheld mykje feilaktig informasjon og at fagrapportane i utilbørleg grad vert tolka i favør av ei utbygging. Pålegget om å rådføre seg med grunneigarar som vert råka av utbygginga, er ikkje følgt opp. Tvert imot så er her nytta åpenbart inhabile personar som informasjonskjelde, med resultat deretter. Min partar kan ikkje vere samde i at dette utbyggingsprosjektet er lite kontroversielt. Samla sett har dette prosjektet større negative konsekvensar for Erdal enn det utbyggingsprosjektet som vart trekt i 1996. Ein kan heller ikkje sjå at kraftinntektene kan vege på for utbyggings- og driftskostnader, naturinngrep og ulemper for busetnad og næring i Erdals-samfunnet Mork Kraftverks kommentarer 1. Mork kraftverk har lagt vekt på å gjennomføre en tradisjonell konsesjonsprosess i tråd med myndighetenes krav. Ulike interessenter kan ha ulike forventninger til slike prosesser. Det ble prosjektledelsen kjent med våren 2008, og tok derfor kontakt med en rekke berørte og interessenter for å sikre en god prosess og medvirkning. Prosessen med grunneiere, fjellsameie, det lokale energiselskap og kommune mener vi har vært konstruktiv og nyttig for alle parter. Det vises bl.a til invitasjoner til grunneiere og naboer til orienteringsmøter om kraftverksplanene i februar 2008, kontakt med Øystein Helland, Lars Sæbø, Inge Sæbø og Gunnar Sæbø ifm befaringer i mai 2008, invitasjon til grunneiermøte i juli 2008 på Kvigno og deltaking fra grunneiere på nevnte grunneiermøte og møte ifm høringen i september 2008, med bl.a. god mulighet for å komme med Side 14 av 46

kritiske kommentarer og synspunkter om kraftverksprosjektet. De kontaktene prosjektledelsen har hatt med grunneierne har vi oppfattet som konstruktive og nyttige for alle parter. Vi stiller oss derfor noe undrende til kritikken på temaet medvirkning og informasjon som nå framkommer. Som følge av kontakt med prosjektledelsen ønsket Inge Sæbø masser for eventuelt å utbedre kaiområdet på sin eiendom (side 36 i søknaden). Flere av innspillene som er gjengitt i advokat Winjums høringsuttalelse, er kommet fram tidligere i prosessen fra grunneierne og også benyttet som underlag for utforming av endelig søknad. Når det gjelder grunneiernes muligheter for å bli rådspurt ifm de ulike fagutredningene i konsekvensutredningen, er det i stor grad opp til de ansvarlige utrederne å rådføre seg med kompetente ressurspersoner. Mork kraftverk mener at vi ikke har hindret fagutrederne til å gjennomføre konsekvensutredningene slik de har ønsket. Mork kraftverk er uenig i påstanden om at fagutredningene er utilstrekkelige og med feil og mangler. Mork kraftverk mener at utredningsprogrammet er fulgt og at det ikke er behov for tilleggsutredninger. 2. Temperaturen i avløpsvannet ut fra kraftstasjonen vil trolig ha ubetydelig høyere temperatur om vinteren enn i dagens elv. Mork kraftverk mener at det er lite trolig at det vil skje særlig merkbare endringer for frostrøyk som følge av tiltaket. Når vinteren er så streng at elva fryser eller at vannføringen er så lav at drift ikke er aktuelt, vil kraftverket stoppes. 3. De store rasene som kommenteres fra 1888 og 1906 skjedde i Morkahagen - nordøst for Kolda, og ikke i Koldeli. I søknaden er det påpekt at Erdal og også området i Koldeli er rasutsatt, og at anleggsarbeid i lia øker risikoen for skred. Prosjektering og anleggsarbeid vil utføres med dette for øye. Det vises for øvrig til vår kommentar 5 til Naturvernforbundet og vår kommentar 3 til Statens vegvesen. 4. Sprengningsarbeider vil i hovedsak foregå langt inne i fjellet, og det antas at rystelsene er så små at de ikke vil kunne utløse steinras. Vi mener at området Sæbø-Hjellum ikke er utsatt i det hele tatt og at området fra Helland til Kvigno er meget lite utsatt for sprengningsrystelser som kan utløse steinras. Normale forholdsregler ved fjellsprengning vil selvfølgelig tas. Det stilles krav til sentral godkjenning av firma for fjellsprengning i denne klasse fra myndighetenes side (Statens bygningstekniske etat). Under prosjektering vil vi likevel spesielt ha oppmerksomhet rettet mot spørsmål om rystelser og ta effektive forholdsregler for anleggsarbeidet. 5. Massedeponier vil utformes og anlegges slik at faren for ras og utglidning ikke øker. 6. Det vises til fagutredningene mht registrering av fugl. Gråhegre er kategorisert som en livskraftig art i artsdatabasen. Hegre observeres særlig når brislingstenger står i fjorden. Det er ikke registrert fossekall på elvestrekningen i konsekvensutredningen. Levekåra for fugl og eventuelt fossekall vil fortsatt være gode i vassdraget med sidebekker også etter utbygging. Mork kraftverk mener det ikke er nødvendig å utføre tilleggsutredning på temaet fugl. Side 15 av 46

7. Det vises til vår kommentar 2 til Harald Bruflot. Terskelbygging er vurdert som avbøtende tiltak, men har liten eller ingen verdi i Erdalselva, da elva har mange små høler og relativt god vanndekning selv i perioder med lav vannføring. Det antydes i fagutredningen for fisk at produksjonen av fisk kan gå noe opp på den utbygde strekningen etter en eventuell utbygging. Foreslått minstevannføring på 140 l/s om vinteren (1.10-30.4) og 300 l/s om sommeren (1.4-30.9) ligger til grunn for fagutredernes konklusjoner. Økning av minstevannføring vil etter det vi kan forstå sannsynligvis ikke ha nevneverdig positiv betydning for fisket. Statens vegvesen påpeker i sin høringsuttalelse at elva er lite synlig fra Aurlandsvegen/Erdalsvegen. En økning av minstevannføringen, ut over det som er foreslått ut fra hensynet til biologisk mangfold, er derfor trolig ikke et tiltak som har positiv effekt for reiselivet. En økning av vannføringen mener vi ikke har betydning for elva som gjerdeeffekt. En av Erdalens største sauebønder, Hans Inge Thyri, har påpekt i sin høringsuttalelse at det meste av arealet som grenser mot elva i nedre del av vassdraget, er gjerda inn.. Det er likevel nesten ei årleg hending at sau ramlar på elvi og stryk med.. Redusert vassføring vil kunne auke mogelegheitene for at sau som dett på elvi overlever. 8. I forhold til landskap vises det til høringsuttalelse fra Statens vegvesen ved Turistvegprosjektet og vår kommentar 1 og 2 til Statens vegvesen, samt vår kommentar 3 til Naturvernforbundet. Mht å sprenge kraftstasjonen inn i fjell vises det til vår kommentar 4 til Harald Bruflot. For temaet veg over Koldeli viser vi til vår kommentar 3 til Statens vegvesen og kommentar 5 til Naturvernforbundet. For overføring av Kolda viser vi til vår kommentar 3 til Statens vegvesen. For veg til inntaksområdet viser fagutredningen at en trase langs elva berører få kulturminner. Samme hvilken trase til inntaket som velges, vil vi gjennom samarbeid med kommunen velge en trase som i stor grad unngår berøring med kulturminner i området. Temaet minstevannføring har vi kommentert under pkt 7 over. Forslaget om ikke å tillate drift i vinterhalvåret anser vi som uaktuelt. I et normalår er det beregnet er vinterkraftproduksjon på 13,6 GWh, en produksjon som ofte er høyt verdsatt i kraftmarkedet. Når det gjelder linjenettet fra Lærdal til Erdal har Lærdal energi uttalt at de vil fortrinnsvis oppgradere/forsterke dagens linje, eventuelt søke om i hovedsak å få bruke samme trase for en 66 kv linje som dagens trase. Etter det vi har fått opplyst fra Lærdal energi vil det ikke være aktuelt med flere nye linjer til Erdal, men aktuelt med en oppgradering av eksisterende. I tillegg vil det komme en kort tilførselslinje fra kraftstasjonen til nærmeste eksisterende koblingspunkt på andre sida av elva vvs ungdomshuset. 9. Erdalselva vil også etter utbygging kunne benyttes som reservedrikkevannskilde for gardsbruk og husstander ved tørkeperioder eller i kuldeperioder, dersom den ikke fryser helt til, noe som sjelden skjer. 10. Vi er kjent med at det er grunnvannsbrønner i nærheten av utløpet av elva, jf kontakt med og brev fra Magnar H. Bjørkum. Dette er tatt hensyn til ved utforming av avbøtende tiltak, jf tabell 7-1 om vannkvalitet. Her er det og nevnt tiltak mot forurensning. Mork kraftverk er uenige i at elva vil bli uegna som aktuell reservedrikkevannskilde etter utbygginga. Mork kraftverk mener det er svært lite sannsynlig at utbygginga vil medføre redusert vanntilførsel eller kvalitetsproblemer i eksisterende grunnvannsbrønner. Side 16 av 46

11. Mork kraftverk mener at en vannføring på nivå med omsøkt minstevannføring ikke vil hindre muligheten for uttak av vannmengder for husbruk, tradisjonell jordvanning eller for beitedyr. Det er riktig at det i de fleste kjøpekontraktene/tinglyste avtaler fra starten av forrige århundre er tatt hensyn til dette behovet. En vanlig formulering i kontraktene er eksempelvis Selgerens eiendom forbeholdes vann til husbruk, vanningsvann og slipesteinsvann. På den annen side er også kjøper gitt omfattende rettigheter gjennom eksempelvis Kjøperen og senere eiere har rett til å demme, senke og slippe vannet og lede det hvorsomhelst og på hvilken som helst måte og i det hele tatt disponere over det på den for seg selv heldigste måte. I tillegg til minstevannføring ved inntaksdam, vil det være et vesentlig bidrag med tilsig i nedenforliggende restfelt, herunder Hellandsgrovi, Stegagjeli og Vetlagjeli, i et normalår beregnet til i gjennomsnitt over 500 l/s (og >1100 l/s over sommerperioden og >140 l/s over vinterperioden). Mork kraftverk er derfor uenig i at en økning av minstevannføringen til 600 l/s er avgjørende for framtidig tilgang til vann fra elva til husbruk, vanning og beitedyr. 12. Støy fra anleggsarbeidet og tungtrafikk i anleggsperioden vil være til sjenanse for naboene, det er ikke til å unngå. Ved en god utforming og materialbruk i kraftstasjonen, bør sjenerende støy fra kraftstasjonen i driftsfasen unngås. Det er etter hvert opparbeidet god kompetanse og erfaring på støyreduserende tiltak i kraftstasjoner, og denne erfaringen vil utnyttes ved detaljprosjektering. Det vises for øvrig til vår kommentar 4 til Harald Bruflot om kraftstasjon i fjell. 13. For Erdalselvas betydning som barriere for husdyr vises til vår kommentar 7 over. Vi mener at Kolda ikke har noen gjerdeeffekt for beitedyr mellom Erdal- og Eri-sidene. Til det er vannføringa for liten. Det vil bli etablert måling av vannføringa ved inntaket og med avlesningsskjerm ved kraftstasjonen, slik at en løpende kan kontrollere at kravet til minstevannføring blir overholdt. Når det gjelder påvirkningen på hjortejaktmulighetene under og etter anleggsperioden viser erfaringer fra (veg-) anleggsarbeid i Lærdal for øvrig ingen avgjørende negativ innvirkning på dette. Mork kraftverk skal vise varsomhet under anleggsarbeidet, både mht husdyr og vilt, men mener at jaktmulighetene ikke forringes av utbygginga verken på kort eller lengre sikt. 14. Mork kraftverk er klar over vegstandarden i Erdal. Det vises til vår kommentar 5 til Hans Inge Thyri. 15. Mork kraftverk mener at utbygginga gir gode ringvirkninger lokalt, og er uenige i påstanden. Elva vil ikke tørrlegges, det er hele tiden foreslått krav til minstevannføring. Det vises for øvrig til Statens vegvesens høringsuttalelse mht elvas synlighet fra Aurlandsvegen/Erdalsvegen. Det er Hans Inge Thyri og Herborg Bjørkum som i dag har utleiemulighet av fritidshus i dag. Hos Thyri er det ingen leietakere som de siste 4 år har vært interessert i fiske i elva. 16. Mork kraftverk har fått gjennomført grundige fagutredninger/konsekvensutredninger av arkeolog for temaet kulturminner og kulturhistorie (2008) for vegalternativer til inntaket, alle aktuelle massedeponiområder og kraftstasjonsområdet. Det vises til vår kommentar Side 17 av 46

2 til Statens landbruksforvaltning og kommentaren 8 over. Vi vil samarbeide tett med Lærdal kommune for å finne de løsninger som gir minst mulig innvirkning på viktige kulturminner i områdene. Mork kraftverk stiller seg positive til samarbeid med grunneiere i Erdal i denne prosessen. Vi ønsker også å presisere at NVE skal godkjenne alle byggeog anleggsplaner for bygging iverksettes. Flere av jordteigene som det er aktuelt å benytte som deponier er tidligere planert og arrondert. Mulighetene for å finne funn fra førhistorisk tid mener vi er små for områdene. Det vises til fagutredningene for kulturhistorie. Mork kraftverk mener at det ikke er nødvendig med tilleggsutredninger for å belyse temaet kulturminner og kulturhistorie ytterligere. 17. Mork kraftverk er uenige i at konsekvensutredningen inneholder mye feilaktig informasjon. Videre mener vi at kravene til medvirkning og informasjon med grunneiere og andre interessenter er oppfylt. Mork kraftverk mener avslutningsvis at gode kilder på lokale og historiske forhold er benyttet i vårt arbeid med konsesjonssøknaden. Lærdal kommunes kommentarer Lærdal Kommune gir uttale til NVE om Mork Kraftverk med fylgjande merknadar: 1. Svært viktig å gjera inngrepet så skånsomt som mogleg. 2. Bruke massane i området så langt det lar seg gjera. 3. Bruke grushola (område 11) 4. Bruke dei 6 deponiområda for landbruk som er med i planen 5. Rest deponimassar må stillast til disposisjon for Lærdal Kommune 6. Det må lagast ein statusrapport på vegnettet i Erdal før anleggsstart, vegstandarden må tilbakeførast til minst like god standard etter at anleggsperioden er over. 7. Anleggsvegen bør ligge i Koldeli som omsøkt. 8. Positivt med straum til øvre del av Erdalen. 9. Absolutt krav om minstevassføring. 10. Utforming av kraftstasjonen: ta omsyn til omgjevnadane i val av material og utforming, og med minst mogleg støy frå anlegget. 11. Kommunen forutset at utbyggjar sørgjer for tilfredstillande mobildekning i Erdal også etter at anleggsperioden er over. 12. Støtter seg elles til dei avbøtande tiltaka sett opp i konsekvensutredninga i søknaden. Mork kraftverks kommentar Mork kraftverk er tilfreds med at Lærdal kommune er positive til prosjektet. Vi har merka oss at et samlet kommunestyre var positive til en utbygging, at femten representanter utgjorde flertallet og at to representanter stemte for en annen positiv innstilling. 1. Mork kraftverk har merka seg Lærdal kommunes saksutredning, og vi ha spesiell oppmerksomhet mot å gjøre inngrep og anleggsarbeid så skånsomt som mulig. Vi vil legge opp til å ha tett kontakt med kommunen i planleggingsfasen av detaljutforming og i byggesøknader til NVE. Vi vil videre legge opp til systematiske møte mellom vår byggeledelse og representanter fra kommunen, med sikte på å avklare problemstillinger i forkant. Mork kraftverk vil ha som mål å finne løsninger som bidrar til nytte både for kraftverket og kommunen, herunder at deponimasse stilles til disposisjon for Lærdal kommune. Side 18 av 46

2. Mork kraftverk er tilfreds med Lærdal kommunes innstilling om å bruke massene i området så langt det lar seg gjøre. 3. Grushola ved Sjøbakken har vært sandtak og det er næringsvirksomhet i form av knuseverk i dag. Nyttbare ressurser er utnyttet. Grunneieren/næringsvirksomheten har ønske om å bruke området som deponi for masse som framtidig ressurs for knuseverket. Mork kraftverk er innstilt på å bidra med masse til denne næringsvirksomheten. Området er inngangsporten til Erdal og er ikke pent per i dag. Vi ser for oss at det kan etableres en mer naturlig permanent vegetert kant/skråning mot Aurlandsvegen/Erdalsvegen og bebyggelsen på Sanden, slik at næringsvirksomheten og knuseverket blir bedre skjermet. Endelige detaljer vil utformes i samarbeid med grunneier og kommune og søkes NVE ifm byggesaksbehandling. 4. Det vises til kommentar 2. 5. Det vises til kommentar 1. 6. Mork kraftverk vil registrere og dokumentere alle aktuelle vegers kvalitet og standard på forhånd. Dersom det oppstår skade eller svekkelser på vegene, vil de utbedres. Det vises for øvrig til vår kommentar 5 til Hans Inge Thyri. 7. Vi registrerer at Lærdal kommune er positive. 8. Det vises til vår kommentar 3 til Hans Inge Thyri. 9. Mork kraftverk har foreslått spesifikke krav til minstevannføring i elva. Det vises til vår kommentar 7 til Advokatene Hove og Winjum og kommentar 2 til Harald Bruflot. 10. Det vises til vår kommentar 12 til Advokatene Hove og Winjum og vår kommentar 4 til Harald Bruflot. 11. Det vises til vår kommentar 6 til Hans Inge Thyri. 12. Mork kraftverk er tilfreds med at Lærdal kommune for øvrig støtter seg til de avbøtende tiltakene som er foreslått i søknaden. Sogn og Fjordane turlag Om friluftsliv i det aktuelle området: 1. Omtalen av friluftsliv i konsekvensutgreiinga for friluftsliv og reiseliv, er ganske bra, så vi skal ikkje ta opp at det som står der. Den nedre delen av Erdalen er først og fremst viktig for friluftslivet lokalt. Lenger oppe i dalen, frå Vardahaug bru og oppover, er Erdalen regionalt og truleg også nasjonalt viktig for friluftsliv. Vi kan nemne at både Sogndal Turlag og Luster Turlag har hatt fellesturar i det området. 2. For reiseliv er heile Erdalen, også den nedre delen, både nasjonalt og internasjonalt viktig. Statusen fjellvegen Lærdal Aurland har som nasjonal turistveg, understrekar dette. I utbyggingsområdet er det derfor svært viktig å ta godt vare på vegane og naturog kulturlandskapet! Kommentarar til utbyggingsplanane: 3. Slukevna for kraftstasjonen varierer mellom maksimum 260% (= 12.000 l/sek) og minimum 26% (= 1.200 l/sek) av gjennomsnittsvassføringa. Vassutnyttinga gjennom året er 71%. Alminneleg lågvassføring er 140 l/sek, som er 3% av gjennomsnittsvassføringa. Maksimum slukevne på 260 % er ei uvanleg høg utnytting for eit elvekraftverk, og indikerer at utbyggaren ønskjer å utnytte flaumane i elva maksimalt. Vassføringskurvene i Figur 6.1, 6.2 og 6.3 på side 40 og 41 i Side 19 av 46

konsesjonssøknaden, viser at resultatet av dette blir at i turistmånaden august vil elva med ei minstevassføring på berre 300 l/sek framstå som så og seie tørr nesten heile månaden både i våte, middels og tørre år. Det blir berre nokre få augustdagar i våte og middels år at det blir overløp. I tørre år vil elva framstå som nesten tørr både i juli og august. Både for reiseliv og friluftsliv er dette eit svært uheldig resultat av kombinasjonen av svært høg maksimal slukevne og svært låg minstevassføring om sommaren! Minimum slukevne på 26%, 1.200 l/sek, er også uvanleg høgt. Det er faktisk like mykje som den maksimale slukevna i mange småkraftverk. Vassføringskurvene viser at dette fører til at i 6-månadersperioden mellom ca. 5.11 og ca. 5.5 vil kraftverket i normale og tørre år stå fullstendig stille utan produksjon i omlag 5 ½ månader. I våte år vil stillstandsperioden i det same tidsrommet vere i underkant av 5 månader. Utbyggaren sitt opplegg er altså at i den perioden av året då landet har mest bruk for kraft, og når det knapt nok fins turistar i Erdalen, då skal vassressursane utnyttast dårleg. Om sommaren derimot, når ei levande elv er svært viktig for landskapsopplevinga, og dalen strøymer over av turistar, då skal vatnet utnyttast maksimalt! Utbyggaren sitt opplegg for bruken av vatnet i elva, er at i store delar av turistsesongen skal vassføringa i elva vere mykje mindre (300 l/sek) enn den er størstedelen av vinteren (opptil 1339 l/sek)! Sjå vassføringskurvene. Er det å ta omsyn til reiseliv og friluftsliv??? 4. Ei anna side ved å ta omsyn til reiseliv og friluftsliv: Spesielt for reiseliv, men også for friluftsliv, er overføringa av Kolda med den tilhøyrande vegen, svært kontroversiell. 5. Kolda har ei gjennomsnittsvassføring på 110 l/sek, og ein stor del av vatnet i elva kjem under snøsmeltinga når det vil vere overløp over dammen uansett om Kolda vert overført eller ikkje. Til samanlikning: Alminneleg lågvassføring er 140 l/sek. Minimal slukevne er 1.200 l/sek. Gjennomsnittsvassføringa i Kolda er klårt mindre enn den minstevassføringa ein skal sleppe om vinteren, og berre litt over 1/3 av minstevassføringa om sommaren. Overføring av dette vesle musepisset er altså E-CO Vannkraft as sitt primært konsesjonssøkte utbyggingsalternativ! Vi er oppgitt! Vi må dessverre seie det så sterkt som at denne prioriteringa får E-CO Vannkraft as til å framstå for oss som ein lite seriøs utbyggar! Vi ber NVE syte for at den fullstendig meiningslause og kontroversielle - overføringa av Kolda, med tilhøyrande veg, vert stroken frå utbyggingsplanane! 6... 3.3.2 Inntak og inntaksområde: Viss elva skal byggast ut, ser plasseringa av inntaket for oss ut til å vere fornuftig. Det er lite innsyn, og storleiken på det neddemde arealet vert beskjeden. 7... 3.3.3 Reguleringar og overføringar: Som alt nemnt, går vi sterkt mot overføringa av Kolda. Vi kan ikkje sjå at det er sterke nok saklege grunnar til ei overføring med så pass store inngrep og med så lite vatn. Vi ber NVE sjå vassføringa i Kolda i samanheng med minstevassføringa om sommaren. I tilknyting til overføringa av Kolda, vil vi også nemne at vi lokalt har fått opplyst at det er rasfare i området, og at det nokre stadar langs den aktuelle røyrtraseen er så sidebratt/så ustabile massar at det enten er fare for at røyrgata kan rase ut, eller det må gjerast store inngrep, truleg med ganske mykje sprenging, for at røyrgata skal ligge nokolunde sikkert. Side 20 av 46