e-navigation Hva er det?

Like dokumenter
Regiondirektør John Erik Hagen, Kystverket

e-navigasjon: Realisering av norske målsettinger

Global e-navigasjon: Muligheter for norsk maritim industri

Ett e-navigasjons Display? Svein David Medhaug

e-navigasjon fra internasjonal visjon til norsk verdiskaping

Status for IMOs e-navigasjon prosess. John Erik Hagen, Regiondirektør Kystverket

Fremtidens navigasjonshjelpemidler

efarled enhanced fairway by electronic means Hva er efarled? Forholdet mellom efarled og enavigasjon Tjenester i efarled Videre arbeid

e-navigasjon Fra brukerkrav til konsekvenser Lars Vollen

Hva kan e-navigasjon bety for skip. Svein David Medhaug

efarled enhanced fairway by electronic means

Status i IMO for e-navigasjon. Hva skjer fra norsk side?

AIS nettverket i Norge

hvem, hvordan v/ Kjersti Høgestøl, Norges Rederiforbund Møte i Sikkerhetsforum

SafeSeaNet: Nye løsninger for effektiv rapportering Maritime Single Window SSN Norway KS Bedrift Havn, Haugesund september 2016

Kort oversikt over prosjektet Elektronisk farled - efarled

Maritim infrastruktur og sikkerhet i Nordområdene/Arktis

E-navigasjon Juni 2014

Hva kan e-navigasjon bety for skip? Svein David Medhaug

Prosjektmøter og brukermøter for efarled

ITS i Kystverket. ITS konferansen Trondheim 29.mars Sjøsikkerhetsdirektør Arve Dimmen

Den norske delegasjonen bestod av følgende:

Regelverksutvikling for autonome og fjernstyrte skip. Svein David Medhaug Prosjektleder Innovasjon og ny teknologi

VTS / AIS fornying. Nasjonal Brukerkonferanse 2014 Ved trafikksentralsjef Terje Alling

Sikkerhet, risikoanalyse og testing: Begrepsmessig avklaring

DIGITAL FORNYING -for bedre pasientsikkerhet og kvalitet

Tanker om framtida. Hvilke utfordringer vil vi møte de nærmeste årene? Trøndelagskartdagan januar Kartverksjef Anne Cathrine Frøstrup

Hva har leverandørindustrien behov for fra myndighetene for å utvikle forretningsmodeller? Bjørn Åge Hjøllo Prosjekt ansvarlig NAVTOR A/S

MUF KONFERANSEN 2008

System integration testing. Forelesning Systems Testing UiB Høst 2011, Ina M. Espås,

Trafikksentralen i Vardø for økt sjøsikkerhet. NOR VTS Norwegian Oceanic Region Vessel Traffic Service

Hvis vi erstatter mennesket med automasjon, vil vi da redusere antall ulykker innen maritim shipping?

Nye krav i ISO 9001, hvilke er de og hvordan implementere disse i TQM? Ragna Karoline Aasen

Maritime Navigation and Information Services. MarNIS. Sikker sjøtransport Forskningens utfordringer. Veritas 12. mars 2009

NFAS - Regelverk og flaggstat

IT og helse det går fremover

Service, forenkling og tilrettelegging for skipsanløp. Jon Leon Ervik, NCA

ITS Norway. Smartere, sikrere og renere transport. Fra land til sjø hvordan e-navigasjon kan bidra. 5. og 6. mai 2015, Oslo

Kongsberg Maritime. Opplæring / kursvirksomhet Ekstern og intern

Felleskomponenter i et internasjonalt perspektiv. Brukarrådet 2017 Seniorrådgiver Lars Erik Myhre

SafeSeaNet- Informasjon og erfaringsutveksling

Samfunnssikkerhet - hvordan påvirke internasjonale standarder innenfor samfunnssikkerhet?

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune. Revidert

IMO s underkomité Standards of Training and Watchkeeping 32. sesjon (STW 32), januar 2001

Deepwater Horizon Erfaringer og oppfølging

KONGSBERG. WORLD CLASS through people, technology and dedication WORLD CLASS through people, technology and dedication

Endringer i ISO-standarder

Continua Service Center Samling i kommunenettverket på Gardermoen den 2. februar 2015

Digitaliseringsstrategi

MindIT sin visjon er å være en anerkjent og innovativ leverandør av teknologi og tjenester i den globale opplæringsbransjen

Digital eksamen. Brukerforum 28-29/ Geir Vangen

Sammenligning av ledelsesstandarder for risiko

Erfaringer fra en Prosjektleder som fikk «overflow»

Innovasjon i offentlig sektor som del av det regionale innovasjonssystemet

Implementation of the e-navigation strategy under ledelse av Norge v/john Erik Hagen

Den europeiske byggenæringen blir digital. hva skjer i Europa? Steen Sunesen Oslo,

Workshop - ÅKP Blue Innovation Arena Interim guidelines for MASS test area and trial

FOU strategi for marin forskning potensial innen laks og teknologi? Arne E. Karlsen, FHF

Sikkerhetskultur. Fra måling til forbedring. Jens Chr. Rolfsen

Dok.id.: Dok.type: Styringsdokumenter. Sidenr: 1 av 6

Følger sikkerhet med i digitaliseringen?

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.

Vannforvaltning som regional samordning

Noark-evaluering og NOU og så da? IKA Trøndelag kontaktkonferanse 9. mai 2019 Fagdirektør Kjetil Reithaug Forvaltning, Dokumentasjonsforvaltning

Hvordan ha orden på internkontrollen?

Fagutvalg for administrasjon, ledelse og kontorstøtte. Møte Videomøte

Verdiskapende standardisering. Nasjonal strategi for standardisering (sammendrag)

Uke 4. Magnus Li INF /

Havnemodulen i Safe Sea Net

Rapport fra den norske delegasjonen til den 17. sesjonen av IMOs COMSAR-underkomité, til

Risikostyring og digitalisering i transportsektoren

Vår erfaring med CII

TEST AREA TRONDHEIMSFJORDEN. Kay Fjørtoft, SINTEF Ocean

Maritime Informasjonssenter (MIS) Workshop Florø

Tredjeparters tilgang til bankkonti - hva gjør næringen?

Innleveringsløsning, regelverksimplementering og digitalisering

Høringsuttalelse til Samferdselsdepartementet og Kulturog. kirkedepartementet's arbeidsgruppes rapport om bruk av digital dividende i Norge

Velkommen! Merethe Boge Rådgiver Regional koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering

PAS 55 kvalitetsstandard for anleggsforvaltning i infrastrukturselskaper. Elsikkerhetskonferansen 2013 NEK

e-navigasjon i Nasjonal transportplan

Dagens. Faglærers bakgrunn IMT 1321 IT-LEDELSE. Faglærer : Tom Røise 11.Jan IMT1321 IT-Ledelse 1

Fra Brüssel til Brynseng

ITS Intelligente Transport Systemer og Tjenester

Egenevalueringsskjema

Kultur og safety: Sikkerhetsutfordringer i luftfarten

Difis prosjekt for deling av data

Program for administrativ forbedring og digitalisering

Elektronisk fakturering mellom bedrifter

Velferdsteknologi i Trondheim kommune

KONGSBERG SEATEX. Beslutningsstøtte for krevende maritime operasjoner. Presentert av Kristian Reiten

Arktisk e-navigation: Polarkoden og andre utfordringer i nord veien videre?

OPENBRIDGE Åpen plattform for multi-leverandør brosystemer

Cyberspace og implikasjoner for sikkerhet

Digital situasjonsforståelse

Regionalt omstillingsarbeid under økende usikkerhet gir evaluering en ny rolle

Maritim klynge 2030 Fagseminar Maritimt Forum Nordvest

Nye ISO 14001:2015. Utvalgte temaer SPESIELLE FAGLIGE ENDRINGER

Neste generasjon ERP-prosjekter

TESS Hose Management konseptet

Europeiske initiativer, eforvaltning og innovasjon i utdanning. NOKIOS 2010 Avdelingsdirektør Øystein Johannessen Kunnskapsdepartementet

Transkript:

e-navigation Hva er det? Haugesund, 31.01.2012 Regional direktør John Erik Hagen, Leder av IMOs arbeidsgrupper for e-navigation og koordinator av IMOs korrespondansegruppe på e-navigation

Agenda Del Tema 1. Situasjon 2. Bakgrunn 3. Visjon 4. Operasjonelt konsept 5. Mulige løsninger 6. Veikartet fremfor oss

Situasjon: Påvirkninger på miljøet Mulige konsekvenser for havmiljøet Økt offentlig interesse og samfunns ansvar

5 ulykker: 50 milliarder kr Exxon Valdez: 19 milliarder Amoco Cadiz: 15 milliarder Prestige: 14 milliarder Hebei Spirit: 1,5 milliarder Selendang Ayu: 0,5 milliarder

Situasjon: Økende kostnader Kostnadene forbundet med grunnstøting, kollisjoner og forurensing er økende

Alle tap 1996 2010 inndelt etter årsak alle fartøystyper (fartøy > 500 BT)

Situasjon: Teknologi og menneskelig element Teknologien er i rask utvikling Det har aldri vært flere teknologiske støttesystem enn i dag Likevel oppstår det fortsatt ulykker Ca. 75% av ulykkene er forårsaket, i alle fall delvis, av en eller annen form for menneskelig svikt* Source: Dr. Rothblum, USCG Research & Development Center

Situasjon: Teknologisk utvikling I løpet av de siste tiårene har man sett en stor utvikling i teknologi innen navigasjon og kommunikasjonssystemer Det er et behov for å koordinere systemer Er det en tilstrekkelig link mellom teknologi, prosedyrer, mennesker og opplæring?

Situasjon: Behov for koordinering Mer enn 90 % av verdens varehandel er transportert på sjø Global handel på sjø er forventet å øke med 44% innen 2020

IMOs forventninger I do not wish to see the maritime community stand accused of failing in its duty towards the protection and preservation of this beautiful planet, which, it seems to me, we have neglected for too long. Efthimios E. Mitropoulos, IMO Secretary-General i hans tale på World Maritime Day i 2007

Starten på e-navigation I 2005 tok UK et initiativ knyttet til mangelen på teknologisk koordinering og relatert regulatorisk utvikling UKs initiativ ble støttet av Japan, Marshalløyene, Nederland, Norge, Singapore og USA IMO initierte et omfattende og nytt arbeidsprogram, for å realisere visjonen om global e-navigasjon I 2009 godkjente IMO et forslag til en koordinert tilnærming for implementering av en e- navigasjonsstrategi En korrespondanse gruppe ble opprettet for å koordinere arbeidet til underkomiteene NAV, COMSAR og STW.

IMOs definisjon av e-navigasjon E-navigation is the harmonised collection, integration, exchange, presentation and analysis of maritime information onboard and ashore by electronic means to enhance berth to berth navigation and related services, for safety and security at sea and protection of the marine environment. Hovedintensjonen er å øke navigasjonssikkerheten ved hjelp av elektronisk utstyr, samtidig som det skal sikres økt effektivitet - med ekstra vekt på den menneskelige faktor. Source: MSC 85/26/Add.1 ANNEX 20

Viktige tekniske prinsipper Teknisk tilrettelegging for strukturert og verifisert informasjon som beslutningsgrunnlag. Automatisert og sømløs kommunikasjonsinfrastruktur som forbinder skip og land. Arkitektur basert på en felles maritim datastruktur ved hjelp av IHOs "Geospatial Standard for Hydrographical Data". e-navigation handler om å få skipet sikkert og effektivt fra havn til havn på en miljøvennlig måte ved hjelp av gode globale navigasjons- og kommunikasjonssystemer, i samspill med landbasert virksomhet. Det skal være spesiell fokus på den menneskelige faktor.

Havner Operasjonelle områder Kystnære og indre farvann Oversjøiske seilaser Offshore I arktiske, antarktiske og fjerntliggende områder I fremtiden vil områdene stille krav til skreddersydd informasjonsutveksling, teknisk instrumentering, kommunikasjon og landbasert service og monitorering. COMSAR 16: Performance standards, AIS satellite, further VHF data communications, digital broadcasting of MSI, fascilitating ship reporting communication

Nøkkelelementer i visjonen om e-navigation Ombord Integrasjon av systemer Standardisering og automatisering Forebygge overbelastninger gjennom effektivisert arbeidsmetodikk På land Forbedret koordinering av skipstrafikken Bedre tilrettelegging, koordinering og utveksling av informasjon Standardisering og automatisering Kommunikasjon Sømløs informasjonsutveksling mellom brukere Sikkerhet Effektivitet

Brukermedvirkning En stor og variert gruppe av brukere ble invitert til å beskrive sine behov for god og sikker navigasjon og kommunikasjon. En gap analyse med utgangspunkt i brukerbehov pågår Basert på analysen vil ca 30 eksempler på mulige løsninger bli bearbeidet videre av IMO

Mennesket står sentralt Harmoniserte maritime informasjonssystemer må designes for å redusere menneskelige feil Utvikling av standardisert brodesign, for å sikre gjenkjennbarhet og sømløs overgang mellom opplæring og skip Opplæring, kompetanse, språkferdigheter, arbeidsmengde og motivasjon er viktige elementer i e-navigation God ergonomi er viktig for å fungere optimalt Størst mulig harmonisering av informasjonsutveksling, støttesystemer og kompetanse mellom skip og land

Mulige løsninger eksempler Forbedring og standardisering av broløsninger og arbeidsplass ombord. Forbedret presentasjon av informasjon på broen. Standardiserte krav til digitalt opplæringsmateriell for utstyr ombord. Felles basis standard for navigasjons- og kommunikasjonsutstyr ombord. Forbedret og standardisert ergonomi om bord fysisk tilrettelegging av arbeidsplassen.

Mulige løsninger eksempler Integrering av tilgjengelig nautisk informasjon (bl.a. MSI, AIS, kart, radar m.m.) Alt utstyr på broen skal oppfylle IMOs BAM brukerkrav (Bridge Alert Management). Angivelse av informasjonens pålitelighet og sikkerhet. Innebygget integritets test (BIIT)for broutstyr. Standard krav til testing av holdbarhet, kvalitet og konsistens for aktuelt utstyr på broen.

Eksempler på mulige løsninger Standardiserte regler for testing av informasjon som anvendes på navigasjonsutstyr. Informasjon som skal rapporteres i en Single Window løsning registreres kun en gang. Automatisert utveksling av skipsdata mellom skip og land. Pålagt informasjon til myndigheter skal distribueres digitalt og automatisert. Alle nasjonale rapporterings krav skal anvende standardiserte digitale rapporterings format med basis i IMO FAL og SN.1/Circ.289.

Eksempler på mulige løsninger Sikring av prioritet for SAR kommunikasjon. Automatisert nettverk for kommunikasjon samt koordinering og distribusjon av data mellom brukere i SAR sammenheng. Automatisert innsamling av SAR informasjon. Real-time adgang til fartøyets data i SAR sammenheng (VDR).

Eksempler på mulige løsninger Forbedret visning av status for oppdatert informasjon. Automatisert og rettidig oppdatering av kart, nautiske publikasjoner og annen dokumentasjon. Utvidet bruk av standardiserte maritime uttrykk, - også for muntlig bruk. Integrasjon med GMDSS relatert utstyr. Enhetlig sentral bro løsning for bedre skjermtilgang til aktuell informasjon.

Eksempler på mulige løsninger Det må kunne søkes i datasystemet på all nødvendig informasjon. Informasjonshåndteringen må kunne tilpasses skipets oppgaver. Bedre forståelse av VTS service og oppgaver. Enhetlig system for bedre presentasjon av trafikksituasjonen. Standardisering av informasjon, informasjonsutveksling, støttesystemer og kompetanse på land. Landbasert overvåking av status på navigasjonssystemene, informasjonskvaliteten om bord og kommunikasjonens effektivitet.

Utvikling i EU e-maritime e-maritime utvikler interoperabilitet i bred forstand. Målet er kordinerte, åpne, effektive og forenklede informasjonsløsninger som understøtter interoperabilitet og stabilt, tillitsfullt samarbeid mellom medlemsstatene og operatører i transport sektoren. EU s e-maritime initiativ vil fremme bruk av avansert informasjons teknologi for dem som arbeider i og driver næringsvirksomhet i den maritime transportsektoren. En Communication vil bli publisert i juni 2012 og et teknisk orientert lovforslag vil sannsynligvis bli publisert høsten 2012. EU vil bruke e-navigation løsninger i utviklingen av sitt e- Maritime konsept.

Formal Safety Assessment (FSA) FSA (formell sikkerhetsvurdering) er IMOs beslutningsprosessmetodikk og er lagt til grunn i e- navigasjonsprosjektet Aktuelle løsninger fra GAPanalyse

Konsekvens for opplæring Opplæring må være basert på de viktige elementene i e-navigasjon Harmonisering Integrasjon Standardisering Effektivitet Sikkerhet STW 43: Maritime computer based training and manufacturers training program e-navigation human element analyzing process

Strategy Implementation Plan 1. Kartlegging av ansvarsområder for medlemsland og aktuelle organisasjoner 2. Fastsette flerfasete implementerings planer 3. Overgangsordninger til nytt regelverk 4. Prioriteter med hensyn til leveranser, ressursforvaltning og en tidsplan for implementering og kontinuerlig vurdering av brukerbehov 5. Forslag til en systematisk vurdering av hvordan ny teknologi best kan oppfylle eksisterende og nye brukerbehov 6. En plan for utviklingen av teknologi og institusjonelle ordninger nødvendig for å oppfylle kravene knyttet til e-navigasjon på lengre sikt (operasjonelle, tekniske, juridiske og opplæringsmessige krav) 7. Forslag til PR-kampanjer og promotering av e-navigasjonskonseptet overfor sentrale aktører 8. Kartlegging av potensielle finansieringskilder for utvikling og implementering, spesielt for utviklingsregioner og -land, samt forslag om hvordan finansieringen kan sikres

Strategy Implementation Plan 1. Kartlegging av ansvarsområder for medlemsland og aktuelle organisasjoner 2. Overgangsordninger til nytt regelverk 3. Fastsette flerfasete implementerings planer 4. Prioriteter med hensyn til leveranser, ressursforvaltning og en tidsplan for implementering og kontinuerlig vurdering av brukerbehov 5. Forslag til en systematisk vurdering av hvordan ny teknologi best kan oppfylle eksisterende og nye brukerbehov 6. En plan for utviklingen av teknologi og institusjonelle ordninger nødvendig for å oppfylle kravene knyttet til e-navigasjon på lengre sikt (operasjonelle, tekniske, juridiske og opplæringsmessige krav) 7. Forslag til PR-kampanjer og promotering av e-navigasjonskonseptet overfor sentrale aktører 8. Kartlegging av potensielle finansieringskilder for utvikling og implementering, spesielt for utviklingsregioner og -land, samt forslag om hvordan finansieringen kan sikres

Identifisering av ansvarsområder Dette vil omfatte: o o o o o o o (forts.) Definisjon av maritime tjenester Utforming, implementering, drift og håndhevelse av foreslåtte tiltak innen e-navigasjon Ny anvendelse av eksisterende og nytt utstyr, systemer og tjenester Opprettelse av Performance Standards Tilrettelegging for finansiering Evaluering og definisjon av opplæringskrav Forsikring om at deltakende stater og brukere oppfyller plikter og krav

Strategy Implementation Plan 1. Kartlegging av ansvarsområder for medlemsland og aktuelle organisasjoner 2. Fastsette flerfasete implementerings planer 3. Overgangsordninger til nytt regelverk 4. Prioriteter med hensyn til leveranser, ressursforvaltning og en tidsplan for implementering og kontinuerlig vurdering av brukerbehov 5. Forslag til en systematisk vurdering av hvordan ny teknologi best kan oppfylle eksisterende og nye brukerbehov 6. En plan for utviklingen av teknologi og institusjonelle ordninger nødvendig for å oppfylle kravene knyttet til e-navigasjon på lengre sikt (operasjonelle, tekniske, juridiske og opplæringsmessige krav) 7. Forslag til PR-kampanjer og promotering av e-navigasjonskonseptet overfor sentrale aktører 8. Kartlegging av potensielle finansieringskilder for utvikling og implementering, spesielt for utviklingsregioner og -land, samt forslag om hvordan finansieringen kan sikres

Strategy Implementation Plan 1. Kartlegging av ansvarsområder for medlemsland og aktuelle organisasjoner 2. Fastsette flerfasete implementerings planer 3. Overgangsordninger til nytt regelverk 4. Prioriteter med hensyn til leveranser, ressursforvaltning og en tidsplan for implementering og kontinuerlig vurdering av brukerbehov 5. Forslag til en systematisk vurdering av hvordan ny teknologi best kan oppfylle eksisterende og nye brukerbehov 6. En plan for utviklingen av teknologi og institusjonelle ordninger nødvendig for å oppfylle kravene knyttet til e-navigasjon på lengre sikt (operasjonelle, tekniske, juridiske og opplæringsmessige krav) 7. Forslag til PR-kampanjer og promotering av e-navigasjonskonseptet overfor sentrale aktører 8. Kartlegging av potensielle finansieringskilder for utvikling og implementering, spesielt for utviklingsregioner og -land, samt forslag om hvordan finansieringen kan sikres

Strategy Implementation Plan 1. Kartlegging av ansvarsområder for medlemsland og aktuelle organisasjoner 2. Fastsette flerfasete implementerings planer 3. Overgangsordninger til nytt regelverk 4. Prioriteter med hensyn til leveranser, ressursforvaltning og en tidsplan for implementering og kontinuerlig vurdering av brukerbehov 5. Forslag til en systematisk vurdering av hvordan ny teknologi best kan oppfylle eksisterende og nye brukerbehov 6. En plan for utviklingen av teknologi og institusjonelle ordninger nødvendig for å oppfylle kravene knyttet til e-navigasjon på lengre sikt (operasjonelle, tekniske, juridiske og opplæringsmessige krav) 7. Forslag til PR-kampanjer og promotering av e-navigasjonskonseptet overfor sentrale aktører 8. Kartlegging av potensielle finansieringskilder for utvikling og implementering, spesielt for utviklingsregioner og -land, samt forslag om hvordan finansieringen kan sikres

Strategi Implementation Plan 1. Kartlegging av ansvarsområder for medlemsland og aktuelle organisasjoner 2. Fastsette flerfasete implementerings planer 3. Overgangsordninger til nytt regelverk 4. Prioriteter med hensyn til leveranser, ressursforvaltning og en tidsplan for implementering og kontinuerlig vurdering av brukerbehov 5. Forslag til en systematisk vurdering av hvordan ny teknologi best kan oppfylle eksisterende og nye brukerbehov 6. En plan for utviklingen av teknologi og institusjonelle ordninger nødvendig for å oppfylle kravene knyttet til e-navigasjon på lengre sikt (operasjonelle, tekniske, juridiske og opplæringsmessige krav) 7. Forslag til PR-kampanjer og promotering av e-navigasjonskonseptet overfor sentrale aktører 8. Kartlegging av potensielle finansieringskilder for utvikling og implementering, spesielt for utviklingsregioner og -land, samt forslag om hvordan finansieringen kan sikres

Marine Electronic Highway (MEH)-prosjektet er et prøveprosjekt i Malakka- og Singapore-stredene. Mulige e-navigasjonsløsninger vil bli anvendt i dette prøveprosjektet. Prøveprosjekt i Malakkastredet

Veikart Strategisk implementeringsplan 2009 Undersøkelse og prioritering av brukerbehov 2010 Undersøkelse og prioritering av brukerbehov, tjenester og oppgaver Beskrivelse av funksjoner og tjenester 2011 Valg av overordnet system-arkitektur Initiell gapanalyse 2012 Gap analyse sluttført 2013 Risiko og kost/nytte-analyse 2014 Forslag til endelig strategiimplementeringsplan Endelig vedtak av strategiimplementeringsplan

MSC 90/10 The Committee at its ninetieth session is invited to consider the following matters emanating from NAV 57 and, in particular, to: approve the current overarching e-navigation architecture (paragraph 6.32.1). approve the proposed way forward for developing a Common Maritime Data Structure (CMDS) (paragraph 6.32.2). approve the use of the IHO's S-100 standard as the baseline for creating a framework for data access and services under the scope of SOLAS (paragraph 6.32.3).

Takk