Undervisningsopplegget og den faglige forankringen



Like dokumenter
Undervisningsopplegget er delt inn i tre deler; bakgrunnsinformasjon, egenforskning og oppdragsforskning.

Foto: Havforskningsinstituttet.

ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG FOR 4. TRINN 2013/2014 Læreverk: Cumulus Faglærer: Liv Ytre-Arne

Eksempel på en «PERIODEPLAN FLL «Climate Connection Trinn: 5 7 Tema : Flom Tidsrom: Uke 41-45

Veke Emne Mål Metode Tidsbruk Læremiddel Tverrfagleg samarbeid 34-40

Naturfag barnetrinn 1-2

Årsplan i samfunnsfag for 7.trinn 2013/14

Tigerfødsel Kristiansand. Gjennomgang av tenking bak oppgavelaging

Ulike kompetansemål i barneskolen man kan nå med Grønt Flagg.

Grunnleggende ferdigheter

Samfunnsfag 9. trinn

ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG FOR TRINN

Fagplan IKT Trinn. Emne Metode. Læremiddel. Begrep. Vurdering. Etter 2. klasse. Norsk

Karakterane 3 og 4 Nokså god eller god kompetanse i faget. Kommuniserer

Årsplan i samfunnsfag 10.klasse

Veke Emne Mål Metode Tidsbruk Læremiddel Tverrfagleg samarbeid 34-40

Læringsmiljø Hadeland. Felles skoleutviklingsprosjekt for Gran, Lunner og Jevnaker. Vurderingsbidrag

ÅRSPLAN 2013/2014 FAG: Samfunnsfag TRINN: 10.trinn

Samfunnsfag 8. trinn

Årsplan i naturfag for 5. og 6. trinn 2017/18

Årsplan - Naturfag. Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering

LOKAL FAGPLAN SAMFUNNSFAG. Midtbygda skole. Utarbeidet av: Marit Moe, Kari Anne Saltnessand og Kari-Anne Olsen

Årsplan Samfunnsfag Årstrinn: 7. årstrinn

Kosmos 8 Skulen ein stad å lære, s Elevdemokratiet, s Kosmos 8 Vennskap, s Artiklar på internett

ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG FOR 7. TRINN 2014/2015 UKE TEMA KOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL INNHOLD METODE VURDERING

Mange av temaene kobles mot. Bli kjent Vennskap Klasseregler Skoleregler Friminutt Mobbing Familier Før og nå. Du store verden

Årsplan 2015/16 Samfunnsfag, 6. trinn

Den grunnleggende ferdigheten å kunne regne i samfunnsfag

ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 7. TRINN

Trafikkplan trinn Bodøsjøen skole 1. trinn

Årsplan i samfunnsfag for 5. og 6. trinn 2015/2016

KUNNSKAPSLØFTET og morgendagens studenter

LOKAL LÆREPLAN. FAG: Samfunnsfag. Klasse: 6. trinn. Skule: Gol skule Revidert: Haust Gol skule. Tema: KAP 1: SAMFUNN MED OG UTAN DEMOKRATI

Kompetansemålene i «Forskerspiren» vil ligge til grunn for arbeidet med de resterende målene.

Håndbok for besøkslærer

Er det forskjell på ml og mg? Yrkesretting i praksis for HO

Årsplan i samfunnsfag 7. trinn

Samfunnsfag 6.trinn Høst 2017/vår 2018

ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG FOR 6. TRINN 2016/2017 Læreverk: MIDGARD MÅL (K06) TEMA/DELMÅL ARBEIDSFORM VURDERING

Årsplan Samfunnsfag Årstrinn: 8. årstrinn Lærer: Vidar Apalset/Ulla Heli

Yggdrasil s. - fortelle om hendelser i fortid og samtid. Samtale/fortelle

Dokument for kobling av triks i boka Nært sært spektakulært med kompetansemål fra læreplanen i naturfag.

å gjenkjenne regning i ulike kontekster å kommunisere og argumentere for valg som er foretatt

Forbrukerrelaterte emner - Utdrag av den nye lærerplanen for grunnskolen og videregående opplæring.

Formål og hovedinnhold naturfag Grünerløkka skole

ÅRSPLAN Arbeidsmåter ( forelesing, individuelt elevarbeid, gruppearbeid, forsøk, ekskursjoner ) Forelesning Vurdering for.

Halvårsplan i matematikk fellesfag; Notodden voksenopplæring våren 2013

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc) Uteskole: partistands

Uke Kompetansemål Periodemål/ukemål Lærebøker Læringsstrategier, metode 34-38

ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG FOR 1. TRINN

Regning som GF i RLE og samfunnsfag. Utdanningsdirektoratet Inger Margrethe Tallaksen

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc) Gruppearbeid

Gjenvinn spenningen!

VI SORTERER METALLER NATURFAG MATEMATIKK trinn min.

UTDANNINGSVAL NORDBYGDO UNGDOMSSKULE.

Grunnleggende ferdigheter

Årsplan i naturfag - 4. klasse

Læreplan i geografi - fellesfag i studieførebuande utdanningsprogram

Forskerspiren. nye læringsml. Inst. for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen. Forskerspiren som Hovedområde

Årsplan i samfunnsfag 7. trinn

Årsplan Samfunnsfag 6.trinn 2017/18 -

SMART knyttet til kompetansemål i fag

Lise-Berith Lian Friluftsrådenes Landsforbund

ÅRSPLAN I NATURFAG TRINN BREIVIKBOTN SKOLE

Rettferdig handel pensum i skolen

UKE TEMA LÆRINGSMÅL KOMPETANSEMÅL

Årsplan i SAMFUNNSFAG 9.klasse

Forskerspiren. ringsmål? nye læringsml. Inst. for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen

Overordna *Å kunne uttrykkje seg skriftleg og munnleg *Å kunne lese *Å kunne rekne *Å kunne bruke digitale verkty

Årsplan i NATURFAG ved Blussuvoll skole.

Årsplan samfunnsfag 10.trinn

Naturfag 6.trinn. Tidspunkt Kompetansemål: Delmål: Arbeidsmetode: Vurderingsmetode:

Læreplan i geografi - fellesfag i studieførebuande utdanningsprogram

ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG FOR TRINN

Modul nr Det digitale øyet - lys, syn og foto trinn

Ungdomsbedrift i Kunnskapsløftet Bygg og anleggsteknikk, Vg1. Copyright UE Forlag

arbeidsinnsats i timene og hjemme negative hele tall(...)" Naturlige tall innføring muntlig aktivitet i "beskrive referansesystemet og

Engineering Challenge kan være med på å oppfylle læreplanmål i disse fagene for trinn

GEOFAG PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I SAMFUNNSFAG 1. TRINN

Naturfag 6. trinn

Innhold samfunnsfag Grunnleggende G1 G2. 1 Levanger kommune, læreplaner. NY LÆREPLAN 2007: Samfunnsfag

Eirik Jåtten Røyneberg Teknolab

Lokal læreplan «Samfunnsfag»

Koding i skolen? Hvorfor?

Mål for opplæringa er at eleven skal kunne

Årsplan i samfunnsfag for 6 trinn

ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 5. TRINN, SKOLEÅRET

Årsplan Samfunnsfag Årstrinn: 8. årstrinn Lærer: Ole André Ljosland & Kristian B. Stensgård

Samfunnsfag. 5. trinn 2016/2017. Revidert av: Dato, sist revidering: Fagbøker: Midgard 5. Nettressurser: Tverrfaglighet: Naturfag Norsk Musikk

LOKAL FAGPLAN NATURFAG

Årsplan samfunnsfag 6.trinn 2016/2017

Årsplan samfunnsfag 6.trinn

Uke Emne Kompetansemål L06 VÅGSBYGD SKOLE. Årsplan i samfunnsfag. Klasse 5.trinn.

Årsplan Samfunnsfag

Årsplan i matematikk for 10. trinn

Årsplan Samfunnsfag

Årsplan: Samfunnsfag Årstrinn: 9. årstrinn Lærere:

Årsplan i samfunnsfag, 5. klasse

videregående opplæring

Transkript:

Undervisningsopplegget og den faglige forankringen Undervisningsopplegget er delt inn i tre deler; bakgrunnsinformasjon, egenforskning og oppdragsforskning. 1. Bakgrunnsinformasjon Elevene skal skaffe seg bakgrunnsinformasjon rundt tema marin forsøpling kilder, type avfall, konsekvenser, lover/regler og bærekraftig utvikling. Her kan forskningsrapporter, artikler i aviser og informasjon på hjemmesidene til KLIF, DN, Hold Norge rent, Loop osv. være til hjelp. Elevene bør i etterkant av innsamlingen av bakgrunnsinformasjonen gjennomføre en befaring av området som skal benyttes som arena for forsøk og som senere skal ryddes for søppel. Dette for at elevene skal få se på problemet med «nye briller» etter at de har lært seg mer om tema marin forsøpling. En befaring vil også være viktig i forhold til å gi elevene ideer til hypotesene som skal utarbeides. 2. Egenforskning Elevene lager et lite forskningsprosjekt for å finne ut av spørsmål de ønsker å finne svar på når det gjelder marin forsøpling. Denne delen av undervisningsopplegget tar utgangspunkt i «nysgjerrigpermetoden» (se lenke) 3. Oppdragsforskning I denne delen av undervisningsopplegget deltar elevene i oppdragsforskning for Miljøverndepartementet og Ocean Conservancy. Her skal elevene være med å samle inn data til et nasjonalt/internasjonalt forskningsprosjekt om marin forsøpling. Elevene rydder et kystområde og søppelet blir registrert i et registreringsskjema. Dataene fra ryddingen skal i etterkant bearbeides og det kan utarbeides statistikk som kan brukes i det videre arbeidet. Det er også utarbeidet et aktivitetsopplegg der elevene skal ta i bruk gjenstander de finner under ryddingen til å lage søppelkunst. Dette kan gjerne legges inn som et lite avbrekk i ryddingen og registreringen. Det er også mulig å gjøre det som et større prosjekt ved at man tar med seg noe av det innsamlede søppelet tilbake til skolen hvor man lager kunstverk som blir en del av en utstilling eller bildeserie. Forskerspiren: Elevene skal gjennomføre egenforskning på marinforsøpling etter nysgjerrigpermetoden. De skal stille spørsmål om ting de lurer på når det gjelder marin forsøpling, lage hypoteser, planlegge og gjennomføre forsøk rundt tema. Elevene skal presentere resultatet og arbeidet digitalt for hverandre. Bærekraftig utvikling: Ved å la elvene drive egenforskning kombinert med å være medhjelpere i et større forskningsarbeid, samt fysisk rydde et strandområde, ønsker vi at elevene skal få: - Erfaring med å gjøre et bidrag for miljøet både lokalt og globalt. - Holdninger og engasjement til naturvern og bærekraftig utvikling. - Økt kunnskap om marin forsøpling og hvilke konsekvenser det har for natur og økosystemer. Læringsarena: Stranden eller kystlinjen dere velger bør være et avgrenset, lokalt kystområde som har behov for rydding. Ta kontakt med din kommune/skjærgårdstjeneste, de kan være behjelpelige med å finne et egnet område. Undersøk om områdene som skal ryddes har regler i forhold til ferdsel og vern. Nasjonalparker, fuglereservater og naturvernområder kan ha ferdselforbud hele eller deler av året. Se kart over verneområder for ditt område: http://www.dirnat.no/content/348/temakart-verneomrader Mengden av søppel og hvor enkelt det er å rydde på område bør være med i vurderingen av valg av område. Dette bør også stå i forhold til antallet ryddere som skal delta. For lite og for mye søppel på område kan fort ødelegge motivasjonen. Ryddingen og registreringen må gjøres grundig, dette tar tid.

Det er et viktig poeng at kyststrekningen/stranden som velges også har en egenverdi for elevene i tillegg til at det er behov for rydding. Hvis området som velges er en arena som blir brukt av elevene på fritiden eller i undervisningssammenheng, har elevene trolig et tettere eieforhold til området. Dette kan gjøre at elevene føler det som viktigere å holde stranden ryddig. Skolen kan gjerne «adoptere» et område og sørge for et det til en hver tid er ryddig. Hvis disse ryddeaksjonene gjennomføres på bestemte tidspunkt i løpet av året kan en føre statistikk over mengden og type avfall en finner på «sitt» område. Grunnleggende ferdigheter: Å kunne regne: Registrere, tolke og bruke grafiske framstillinger av søppelregistreringen. Lage tabeller og grafiske framstillinger av innsamlede data. Behandle og sammenligne tellinger med tidligere tallmateriell og registreringer på deres valgte område. Å kunne lese: Behandle og bruke informasjon fra forskningsrapporter. Lese og samle informasjon fra Internett og oppslagsverk. Behandle og bruke variert informasjon fra bilder, grafer, tegninger, tabeller og kart. Å kunne uttrykke seg skriftlig og muntlig: Skrive logg Greie ut om fakta på marin forsøpling Intervjue forskere Presentere eget forskningsarbeid og funn for andre Å kunne bruke digitalt verktøy: Søke informasjon på Internett og velge ut relevant informasjon om marin forsøpling. Søke informasjon på Internett og velge ut relevant informasjon om regelverk i forhold til marin forsøpling. Søke informasjon på Internett og velge ut relevant informasjon om konsekvenser av marin forsøpling. Ta i bruk digitale kart for å se på havstrømmer og tilførsel av marint avfall fra andre land. Ta i bruk digitale kart for å finne områder i nærmiljøet som kan være relevante å bruke som lokalitet for egenforskning, registrering og rydding. Presentere forskningsarbeidet digitalt, powerpoint Aktuelle kompetansemål i lærerplanen: Generell del: Det miljøbevisste mennesket: Kunnskap og forskning har bedret menneskenes helse, løftet deres levekår og hevet deres velferd i store deler av verden men har også forsterket ulikheter i verdenssamfunnet og trusler mot naturen. Vårt levesett og vår samfunnsform har dype og truende virkninger for miljøet. Samspillet mellom økonomi, økologi og teknologi stiller vår tid overfor særlige kunnskapsmessige og moralske utfordringer for å sikre en bærekraftig utvikling. Opplæringen må følgelig gi en bred kunnskap om sammenhengene i naturen og om samspillet mellom menneske og natur.

Lærerplan etter 7. trinn: Læreplan i Kroppsøving Friluftsliv orientere seg ved hjelp av kart og kompass i kjent terreng planleggje og gjennomføre friluftsaktivitetar og praktisere trygg ferdsel under varierte vêrforhold Læreplan i naturfag Forskerspiren formulere spørsmål om noe han eller hun lurer på, lage en plan for å undersøke en selvformulert hypotese, gjennomføre undersøkelsen og samtale om resultatet forklare hvorfor det er viktig å lage og teste hypoteser ved systematiske observasjoner og forsøk, og hvorfor det er viktig å sammenligne resultater bruke digitale hjelpemidler og naturfaglig utstyr ved eksperimentelt arbeid og feltarbeid trekke naturfaglig informasjon ut fra enkle naturfaglige tekster i ulike medier publisere resultater fra egne undersøkelser ved å bruke digitale verktøy Mangfold i naturen planlegge og gjennomføre undersøkelser i noen naturområder i samarbeid med andre Læreplan i samfunnsfag Geografi lese og bruke papirbaserte og digitale kart og lokalisere geografiske hovudtrekk i sitt eige fylke, nabofylka, dei samiske busetjingsområda, Noreg, Europa og andre verdsdelar naturressursar, næringar, busetnad og levevis forklare korleis produksjon og forbruk kan øydeleggje økosystem og forureine jord, vatn og luft, og drøfte korleis dette kan hindrast og reparerast Samfunnskunnskap velje eit tema, forme spørsmål og kaste lys over dei ved å bruke ulike kjelder forklare korleis informasjon frå massemedium og kommersiell påverknad kan verke inn på forbruksvanar Læreplan i kunst og håndverk Design lage enkle bruksformer i ulike materialer og kunne gjøre rede for sammenheng mellom idé, valg av materialer, håndverksteknikker, form, farge og funksjon bruke formelementer fra ulike kulturer i utforming av gjenstander med dekorative elementer

Arkitektur montere utstillinger og andre presentasjoner i ulike typer rom Læreplan i matematikk fellesfag Tal og algebra stille opp og forklare berekningar og framgangsmåtar, og argumentere for løysingsmetodar Måling velje høvelege målereiskapar og gjere praktiske målingar i samband med daglegliv og teknologi, og vurdere resultata ut frå presisjon og måleusikkerheit velje høvelege måleiningar og rekne om mellom ulike måleiningar bruke målestokk til å berekne avstandar og lage enkle kart og arbeidsteikningar Fakta: Rapporter om marin forsøpling: http://www.dirnat.no/multimedia/48150/marint-soppel.pdf&contentdisposition=attachment%20 http://qsr2010.ospar.org/media/assessments/p00386_marine_litter_in_the_north- East_Atlantic_with_addendum.pdf http://www.holdnorgerent.no/hold_norge_rent/rapport_fra_strandryddedagen_2011 Rapport om økonomiske konsekvenser av marin forsøpling: http://www.kimointernational.org/portals/0/files/marine%20litter/economic%20impacts%20of%20marine%20li tter%20low%20res.pdf Nyttige linker: http://www.holdnorgerent.no/ http://www.klif.no/no/aktuelt/nyheter/2011/februar/soppel-skaper-trobbel-for-havet/?cid=3302 http://loop.no/ http://www.gronnhverdag.no/nor/bolig/soeppel http://sortere.no/home http://www.miljostatus.no/tema/avfall/ http://www.avfallnorge.no/

http://wwf.no/dette_jobber_med/hav_og_kyst/?32286/et-hav-av-sppel www.holdnorgerent.no/content/download/.../marin+forsøpling+(klif).pdf