Agdenes kommune MØTEINNKALLING Utvalg: HOVEDUTVALG NÆRING OG DRIFT Møtested: Rådhuset Møtedato: 09.12.2013 Tid: 10:00 Eventuelt forfall meldes til tlf. 72 49 22 00 Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 26/13 13/620 Referatsaker 27/13 13/595 KONSESJON FOR ERVERV AV EIENDOMMEN - GNR 99/3 28/13 10/134 FOREBYGGENDE TILTAK MOT ROVVILTSKADER - BEITEPROSJEKT 29/13 13/618 REGIONALE UTVIKLINGSMIDLER 2013 EVENTUELT Lensvik, 03.12.13 Bertil Meland e. fullm.
Sak 26/13 Referatsaker Saksbehandler: Arkivsaksnr.: 13/620 Arkiv: Saksnr.: Utvalg Møtedato 26/13 Hovedutvalg næring og drift 09.12.2013 Innstilling: Side 2 av 9
Sak 27/13 KONSESJON FOR ERVERV AV EIENDOMMEN - GNR 99/3 Saksbehandler: Bertil Meland Arkiv: GNR 99/3 Arkivsaksnr.: 13/595 Saksnr.: Utvalg Møtedato 27/13 Hovedutvalg næring og drift 09.12.2013 Innstilling: Med hjemmel i 9 i Lov om konsesjon ved erverv av fast eiendom av 28.11.2003, innvilges Kari-Johanne Ulkestad konsesjon for erverv av eiendommen Skavlia gnr. 99 bnr. 3 i Agdenes kommune. Fristen for tilflytting av eiendommen forlenges med 3 år og settes til den 01.06.2017. Vedlegg: Konsesjonssøknad datert 19.11.2013 Gårdskart i M=1:2000 Saksopplysninger: Kari-Johanne Ulkestad ervervet eiendommen Skavlia 99/3 fra sin onkel Per Ulkestad ved skjøte tinglyst den 24.05.2013. Det søkes nå om konsesjon ut fra et behov for utsettelse i forhold til konsesjonslovens krav om tilflytting / boplikt. Søkeren er beslektet med tidligere eier. Hun er 31 år gammel, samboende med mindreårige barn, og familien er bosatt i Vollahaugen boligfelt i kommunesenteret. Kjøreavstanden mellom søkers bolig og konsesjonsbruket er ca. 3 km. Dyrkajorda er bortleid på langsiktig leiekontrakt med et nabobruk. Søkers planer for eiendommen er oppussing av bolighuset og innredning av kårleilighet for tidligere eier før bolighuset kan tas i bruk av søkeren og hennes familie. Konsesjonsobjektet har i følge jordregisteret følgende fordeling av arealressursene: Dyrka jord Overflatedyrka/beite Produktiv skog Annet areal Sum 30 daa 7 daa 35 daa 99 daa 171 daa Arealressursene er fordelt på 3 teiger, hvorav to rene utmarksteiger. Deler av beitearealet er i ferd med å gro igjen med skog. Side 3 av 9
Sak 27/13 Bebyggelsen på bruket er et våningshus og en driftsbygning fra ca. 1950, og en garasje fra 1990. Våningshuset bebos i dag av tidligere eier. Rettslig utgangspunkt: I henhold til konsesjonslovens 5 første ledd nr. 1 og 2, er konsesjon ikke nødvendig når erververen er i slekt med eieren i rett oppadstigende linje, eller til sidelinje så nær som barn av søsken. Etter paragrafens andre ledd er denne konsesjonsfriheten dog betinget av at erververen bosetter seg på eiendommen innen ett år og selv bebor den i minst fem år. Det er ikke mulig å søke om fritak fra boplikt alene. Dersom erverver ikke kan eller vil oppfylle boplikten på landbrukseiendom, må det søkes om konsesjon. Deretter må det i konsesjonsvedtaket tas stilling til under hvilke vilkår konsesjon gis. Boplikt i fem år følger direkte av konsesjonsloven 5 andre ledd og er personlig. Den oppstår når man overtar landbrukseiendom konsesjonsfritt fra nær familie eller man har odelsrett til eiendommen. For å oppfylle boplikten må eieren selv være folkeregistrert som bosatt på eiendommen, jfr. konsesjonslovens 6. Boplikt gjelder for bebygde eiendommer hvor fulldyrket og overflatedyrket jord er mer enn 25 dekar, eller eiendommen består av mer enn 500 dekar produktiv skog. Ved avgjørelsen av slik type konsesjonssøknad skal det etter konsesjonslovens 9 legges særlig vekt på - om erververs formål vil ivareta hensynet til bosettingen i området - om ervervet innebærer en driftsmessig god løsning - om ervervet ivaretar hensynet til en helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet I tillegg skal det legges vekt på eiendommens størrelse, avkastningsevne og husforhold. Eierens tilknytning til eiendommen og livssituasjon kan tillegges vekt som et korrigerende moment. Saken er i tillegg vurdert etter Landbruks- og Matdepartementets rundskriv M-2/2009 om konsesjon og boplikt. Kommunen kan gi konsesjon på vilkår (for eksempel tilflytting til eiendommen på et senere tidspunkt) eller avslå søknaden. Hvis søknaden blir avslått, skal eieren få velge om han/hun likevel vil oppfylle boplikten. Velger eieren å ikke oppfylle boplikten, skal det settes frist for salg på vanlig måte. Vurdering: Det er liten tvil om at eiendommen omfattes av konsesjonslovens regler om boplikt, jfr. at innmarksarealet er større enn 25 dekar. Det kan reises noe tvil om det faktisk er et bolighus på eiendommen, ettersom denne bygningen allerede er opptatt av tidligere eier, og at han etter all sannsynlighet har tinglyst borett i våningshuset. Side 4 av 9
Sak 27/13 Da gjeldende frist for tilflytting ikke er oversittet er foreliggende sak ingen misligholdssituasjon. Bosettingshensynet: Kommunen ønsker å ivareta hensynet til bosetting både i denne grenda og i kommunen som helhet. Dette er en del av kommunens generelle strategi. I følge Statistisk Sentralbyrås statistikk over befolkningsendringer i kommunene, er Agdenes kommunes folketall synkende. De siste 10 år er folketallet redusert med over 80 personer fra vel 1800 til ca 1730 innbyggere pr i dag. Bosettingen i denne delen av kommunen er også på veg ned, og gjennomsnittsalderen på dem som bor her i dag er økende. Kommunen ønsker i den sammenheng å fatte vedtak som bidrar til å opprettholde den bosettingen en allerede har i kommunen eller aller helst å øke den. I denne saken er bolighuset bebodd, og det arbeides med å innrede leilighet nr. 2 i boligen. Bakgrunnen for konsesjonssøknaden er at eier ønsker mer tid for å kunne etablere tilfredsstillende boforhold for seg og sin familie. Bosettingen i grenda vil øke etter ferdigstilling av kårleiligheten. Rådmannen mener derfor at bosettingshensynet taler for å innvilge konsesjon. Driftsmessig god løsning: Det er et nasjonalt mål å skape et robust landbruk med stabile arbeidsplasser og god lønnsomhet. Dette innebærer bl.a. at en må tilstrebe en bruksstruktur som gir grunnlag for å redusere kostnadene og tilpasse driften til endringer i rammebetingelsene for norsk landbruk. Eiendomsstørrelsen og den fysiske utformingen av eiendommen er viktige faktorer for å få det til. Eiendommen er hensiktsmessig arrondert. Bruket har 2 rene utmarksteiger i tillegg til teigen der brukets gårdstun og dyrkajorda ligger. Rådmannen konstaterer at det er interesse for å leie jorda på eiendommen. Det ville sannsynligvis også vært interesse for å kjøpe eiendommen både som et selvstendig gårdsbruk og som tilleggsjord dersom den ble frambudt for salg. Dagens ordning med bortleie av dyrkajorda synes likevel godt ivaretatt i forhold til driveplikten for dyrkajorda og gir en tilfredsstillende driftsmessig løsning. Hensynet til en helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet: Med helhetlig ressursforvaltning menes at en må se på hvilke virkninger et eierskifte har for alle ressursene på eiendommen enten det gjelder jord- og skogbruksarealer, bygninger eller øvrige deler av eiendommen. I begrepet ligger også at en i størst mulig grad ivaretar framtidige generasjoners behov. Ressursene skal disponeres på en slik måte at produksjonsevne og utnyttelsesevne ivaretas, slik at eiendommen i framtida kan legge grunnlag for drift og bosetting. Med kulturlandskapet menes landskapsbildet, mangfoldet i naturen og kulturhistoriske verdier. Et sentralt mål i landbrukslovgivningen har over generasjoner vært at eier og bruker skal være den samme. Dette ble bl.a. lagt til grunn ved endringene i driveplikten i 2009. Side 5 av 9
Sak 27/13 Rådmannen legger derfor til grunn at en eier som selv bor på eiendommen sin har større interesse av å ivareta eiendommens ressurser i et slikt langsiktig perspektiv enn den som ikke bor der. I foreliggende sak vil tidligere eier fortsatt ha sin bolig på bruket. Søker har reelle planer om å tilflytte eiendommen når kårboligen er ferdig. Hensynet taler etter omstendighetene for å innvilge konsesjon. Eiendommens størrelse, avkastningsevne og husforhold: Arealmessig er eiendommens totalareal under gjennomsnittet i kommunen Det er mest aktuelt å utnytte brukets arealer til grasproduksjon/beite, der også de brattere arealene er en ressurs. Bruket gode utmarksarealer har i første rekke potensiale som vedskog. Innmarka er samlet i en teig og ligger tett ved tunet Rådmannen finner at eiendommen kan ha et potensiale for å kunne gi et positivt driftsresultat til eier. Selv med utidsmessige driftsbygninger vil bruket på sikt kunne gi et positivt resultat med f.eks. sauehold. Det er likevel ikke gjort avgjørende i forhold til bopliktspørsmålet hvorvidt eieren vil eller kan starte opp selvstendig drift av eiendommen. I den sammenheng er det også sett hen til at dyrkajorda er leid bort på langsiktig leiekontrakt. Bebyggelsens tekniske tilstand vurderes som god, og våningshuset godt egnet som helårsbolig. Det vil neppe oppleves som tyngende pga. husforholdene å få et pålegg om å tilflytte eiendommen. Eierens tilknytning til eiendommen og livssituasjon Søkerens tilknytning til eiendommen vurderes alminnelig sterk. Rådmannen finner at søkers tilknytning til eiendommen og livssituasjon, hverken trekker i retning av å innvilge eller avslå konsesjon. Konklusjon Endringene i boplikten i 2009 tok bl.a. sikte på å bidra til at færre landbrukseiendommer med bolighus i fremtiden vil stå ubebodd. Etter en samlet vurdering tilrår rådmannen at konsesjonssøknaden innvilges. Det er i den sammenheng lagt særlig vekt på at ny eier trenger noe tid på å løse sine boligutfordringer, men at hun deretter reelt planlegger å tilflytte bruket som sitt faste bosted. Side 6 av 9
Sak 28/13 FOREBYGGENDE TILTAK MOT ROVVILTSKADER - BEITEPROSJEKT Saksbehandler: Bertil Meland Arkiv: V40 Arkivsaksnr.: 10/134 Saksnr.: Utvalg Møtedato 28/13 Hovedutvalg næring og drift 09.12.2013 Innstilling: Beiteprosjektet tildeles kr 16.612 i driftsstøtte for 2013 over budsjettposten 1.4700.3253.300 Direkte næringsstøtte. Det forutsettes at alle som har disponert radiobjeller i årets beitesesong blir fakturert for leie. Vedlegg: Ingen. Saksopplysninger: Våren 2010 kjøpte Agdenes kommune inn 140 stk. radiobjeller for bruk i det nasjonale beiteprosjektet. Radiobjellene er deretter, og etter avtale med beitelaget lånt ut til saueholderne, som har betalt kr 75 pr bjelle pr år i verdireduksjon (avskrivning over 5 år), samt tillegg for de årlige utgifter til nye batteri, lodd, mv. Det har vært en avgang på mer enn 10 bjeller som er tapt eller i ustand. Beitesesongene 2010 og 2011 bidro fylkesmannen med kr 20.000 i tilskudd til driftsutgiftene til radiobjellene. Dette tilskuddet er imidlertid ikke videreført forrige og inneværende år. Driftsutgiftene for beitesesongen 2013 framkommer slik: Batterier, abonnement kr 31 949 Avskrivning kr 10 500 Sum kr 46 886 Fordelt på 130 bjeller blir dette ca. kr 325 pr bjelle i leie i 2013. Kommunen er ellers kjent med at ikke alle radiobjellene ble brukt på utmarksbeite, pga - Store tapstall - Observasjoner av store rovdyr i kommunen Vurdering: Dersom kommunen skal fakturere leie med utgangspunkt i årets utgifter vil årsleiebeløpet bli uforholdsmessig stort. Side 7 av 9
Sak 28/13 Det forslås derfor at bortfallet av statlig støtte kompenseres med kommunal støtte finansiert over budsjettposten Direkte næringsstøtte. Denne budsjettposten har en bevilgningsramme på kr 100.000. Foreløpig forbruk i år er kr 83.388. Evt. støtte vil redusere årsleien til rundt kr 200 pr radiobjelle. Det forutsettes at alle som har disponert radiobjeller blir fakturert for leie. Det viste seg umulig å få gjennomført dette i 2012. Fra og med beitesesongen 2014 bør beiteinteressene ta over både eiendomsretten og driften av radiobjellene. Side 8 av 9
Sak 29/13 REGIONALE UTVIKLINGSMIDLER 2013 Saksbehandler: Bertil Meland Arkiv: 242 Arkivsaksnr.: 13/618 Saksnr.: Utvalg Møtedato 29/13 Hovedutvalg næring og drift 09.12.2013 Innstilling: Rapporten for bruken av regionale utviklingsmidler i 2013 tas til etterretning. Vedlegg: Rapporten utdeles/gjennomgås i møtet. Saksopplysninger: Fylkeskommunen ønsker tilbakemelding/rapport på kommunens bruk av regionale utviklingsmidler over statsbudsjettet, der vi har fått oversendt følgende disposisjon: Beskrivelse, kortfattet o Om næringslivet i kommunen o Om kommunens arbeid med næringsutvikling, inkl. ressursbruk/organisering o Evt. andre finansieringsordninger/fond som kommunen forvalter. Kort om bruken av midlene siste år og saldo pr 31.12. Vurderinger o Innvilgede prosjektsøknader opp mot mål, strategier og tiltak i kommunens næringsplan o Fremtidige utfordringer Vedlegg o Tilsagnsoversikt m/beløp o Ramme-/saldo oversikt Rapporten skal være politisk behandlet og foreligge innen 1. mars 2014. Kommunal- og regionaldepartementet krever egen rapportering gjennom rapporteringssystemet RF 13.50. Det er nå etablert egen nettside for tilskuddsforvaltning som heter www.regionalforvaltning.no som skal brukes til rapportering og som kan brukes som søknadsportal for kommunens næringsfond. Hvorvidt nettsida blir publisert som søknadsportal avgjøres av hver enkelt kommune. Vurdering: At kommunen disponerer et eget næringsfond vurderes som viktig for å ha noen egne virkemidler for utvikling av lokalsamfunnet. Side 9 av 9