Grunnlag for krav til resirkulering i norsk settefiskvann



Like dokumenter
Evaluering av vannkvaliteten i to mulige sjøvannsinntak og ett ferskvannsinntak

Oslo for analyse, hvor de ble analysert etter akkrediterte metoder. Vannkjemiske resultater er presentert i tabell 1.

NOTAT 12. november 2013

Vassdragskalking i Sogn og Fjordane, Hordaland, Rogaland, Aust-Agder, Vest-Agder, Telemark og Hedmark.Datarapport Vannkjemi 2014

Utvikling av integrert fisk- og planteproduksjon (Aquaponic) for norske forhold

Markedet for torsk i EU

Artec Pilot Forsøk 1 og 2

NOTAT 30. september Sak: Vannkjemisk overvåking i Varåa og Trysilelva våren 2013

Hardangerfjordseminar - Resirkuleringsteknologi

Giftighet og vannbehandling for å redusere kobbertoksisitet for laks

Resirkulering status og driftserfaringer i Norge

Norges nye økologiske klassifiseringssystem for vann

Biologisk - kjemiske fysiologiske forhold i resirkuleringsanlegg

Sentrale drifts- og vannkvalitetsdata fra VK Laks undersøkelsene fra 1999 til 2006

Modalselva i Hordaland;

Hovedutfordringer i settefiskfasen med tanke på bærekraftig vekst. Anders Fjellheim Biologisk Controller Ferskvann

Smalelva Trøgstad. Tilstand. Risikovurdering. Hydrologisk og administrativ informasjon. Vannforekomst: R Dato:

RAPPORT LNR Årsovervåking av vannkvalitet ved Follasmolt avd. Follafoss: oktober 2002 oktober 2003

RAPPORT LNR Årsovervåking av vannkvalitet ved Follasmolt avd. Follafoss: oktober 2002 oktober 2003

over vannkvaliteten ved norske settefiskanlegg, for laks relatert til vannkvalitetskrav i resirkuleringsanlegg

Aluminium Metal Produksjonssystem Hva, Hvorfor og Hvordan

Hva har vi lært av året 2006? av Torstein Bye Forskningssjef Statistisk sentralbyrå

Effekter av resirkulering av vann eller gjennomstrømming under settefiskfasen hos Atlantisk laks

I mål med Hvordan ser det ut fra startstreken til 2015? Sjømatdagene v/ Ragnar Nystøyl. Scandic Hell, Stjørdal 20.

Modalselva i Hordaland

Er det mulig å ta ut potensialet i fôret?

Sammensetning av sigevann fra norske deponier Presentasjon av funn gjort ved sammenstilling av data fra Miljødirektoratets database

Klimaendring og vannkvalitet

FISKEVELFERD OG STRESS I VENTEMERD OG SLAKTEPROSESS

Overvåking av grunnvannsforurensning fra Revdalen kommunale avfallsfylling, Bø i Telemark

Harstad VB Et annerledes Moldeprosessanlegg Av Jon Brandt, Asplan Viak

Undersøkelse av kalksjøer i Nord- Trøndelag Rapport nr

Modalselva i Hordaland;

Riktig bruk av sjøvann

Vikedalsvassdraget. 1 Innledning. 1.2 Kalkingsstrategi. 1.1 Områdebeskrivelse. Koordinator: Øyvind Kaste, NIVA

Produksjon av laks i semi-lukket merd

Avrenning fra avsluttede larvikittbrudd

Overvåkning av vannkvaliteten i grunnvann, vassdrag og grytehullsjøer. Jarl Øvstedal, OSL

Lysevassdraget. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse. 1.2 Kalkingsstrategi. Koordinator: Øyvind Kaste, NIVA. Figur 1.1. Lysevassdraget med nedbørfelt.

R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 212

Trender Produksjon & Marked Atlantisk Laks

Hva har vært de største utfordringene med å ta fram EQS (miljøstandarder) for nye stoffer i Norge? Mona Weideborg

Akvakulturdriftsforskriften Vannmiljø, fiskehelse og fiskevelferd med vekt på RAS. Martin Binde Seksjon fisk og sjømat HK, TA

Referat fra befaring av demningen i Store Svartungen

AKVARENA 13. og 14. mai 2013 Arne Hj. Knap

Forsuringssituasjonen i Agder, Norge og verden. Øyvind Garmo NIVA

Hvor mye sjøvann kan brukes i settefiskproduksjon av laks?

Bruk av vannglass som korrosjonsinhibitor

Vannkvalitet i marint oppdrett

vannkvaliteten i et kommersielt resirkuleringsanlegg

Havforskermøtet november, Trondheim

Fremtidens smoltproduksjon 3. konferanse om resirkulering av vann i akvakultur

Hvilken type smolt vil matfiskoppdretteren ha i Tekset 2014 Anders Marthinussen Salgs og markedssjef Europa

Laksefi sk. Kapittel 4

Aluminium og spormetaller i Kaldvellfjorden - tilstandsformer og opptak i fisk

Utviklingstrekk I verdens lakseproduksjon -hvordan kan næringen vokse?

Innspill til risikovurdering for fiskevelferd, Akvafarm Rjukan

Næring og protein i nordnorsk grovfôr hva gjør vi? Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta

Drukning, Nærdrukning og immersjonshypotermi

Infeksjoner i lakseoppdrett. - en del av det sammensatte trusselbildet for villaks?

Nekton AS. Varig verdiskapning vs integrert havbruk. Forskning og utvikling grønne konsesjoner Svein Martinsen

Membranfiltrering i akvakultur

Overvåking av gruvepåvirkede vassdrag fra Nordgruvefeltet i Røros

Potensiale og utfordringer ved taredyrking til bioenergi

Skadd påp. land reduserte prestasjoner i sjø?

ANALYSERAPPORT AR-17-MG Í%R5vÂÂ^*ÇaÎ EUNOKR

SPL behandling på Elkem Bjølvefossen. Presentasjon 10. desember-2008

Hva analyserer vi på og hvorfor? Annie E. Bjørklund Bergen Vann KF

Lystgass fra jordbruk. Lars Bakken

PERIODISERING. Hvordan periodiserer verdensmestere i langrenn og orientering sin trening? Av: Espen Tønnessen, Fagsjef for utholdenhet

Oversiktsbilde mot vest over det undersøkte området med deponiskråning til venstre i bildet og Lakselva i bakgrunnen. Borsjokka er skjult av

Slamhandtering og resipientgranskingar for settefiskanlegg. Geir Helge Johnsen dr.philos. Daglig leder, Rådgivende Biologer AS

Dyrking av tare i IMTA

Nasjonalt overvåkingsprogram for rømt laks Olav Moberg Fiskeridirektoratet

Production of Atlantic salmon

Forurensningstyper, risiko, konsekvensutredning og beredskapsplaner ved anleggsvirksomhet. Mona Weideborg. aquateam.

Hva skal vi dimensjonere rør og flomveier for i fremtiden og hvordan gjør vi det

Brunere vann - resultat av renere luft eller av klimaendring?

Dosering av jern og CO2 -ett mol vannkjemi og litt erfaringer

STERNER AS. Vannbehandling til settefisk. Kultiveringsmøtet mars. - VOSS

Resirkulering av vann i oppdrett

Undersøkelser av en gammel fylling. ved Ebbesvik. på Lillesotra. Fjell kommune

RAPPORT L.NR Modalselva i Hordaland; vannkjemisk overvåking i 2009

Undersøkelser og tiltak i Årdalselven i 2013

Økologiske effekter av naturlig og regulert ferskvannsavløp på norskekystens marine system

ANALYSERAPPORT AR-15-MG Í%R5vÂÂHi9ZÎ EUNOKR

Transport og logistikkmessige konsekvenser av strukturelle endringer i oppdrettsnæringen

Farrisovervåkingen 2017

Viktige faktorer for optimal drift av biofiltersystemer

Kunnskap gjennom aktiv deltagelse

(17) Oppgradering av vannbehandlingen i Harstad

VANNKVALITET FOR IVAR VANN 2013 Snittverdier 2013

Bedre mineralernæring gir bedre kvalitet og mindre tap

Hybridar av laks og aurekva veit vi om sjøtoleranse og marin atferd? ved Henning Andre Urke (NIVA)

ANALYSERAPPORT AR-16-MG Í%R5vÂÂR%S8Î EUNOKR

Sekvensdosering av jernkloridsulfat. Thomas Eriksson Svartediket VBA

Utfordringer i fiskevelferd under smoltproduksjon i resirkulering. Grete Bæverfjord Nofima Sunndalsøra

Transkript:

Grunnlag for krav til resirkulering i norsk settefiskvann Torstein Kristensen og Trond Rosten, NIVA Midt-Norge Åse Åtland, NIVA Chile

Innledning Dagens situasjon i norsk smoltproduksjon Framtidas smoltbehov. Resirkulering og andre strategier Norsk råvann med resirkuleringsbriller: Norge vs Chile vs Nofima Sunndalsøra Driftsintensitet og produksjonskapasitet i dag Resirkuleringsteknologiens rolle i framtidig smoltproduksjon

Behov for økt produksjonskapasitet Prognose for smoltbehov, Kittelsen m.fl 2006 # millioner smolt 340 330 320 310 300 290 280 270 260 250 240 230 220 210 200 190 180 170 160 150 3% vekst Prognose, smoltbehov 8,3% vekst 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 Norway - Farmed Salmonids Smolt released In million pcs. 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008E Atlantic Salmon 133 134 143 135 152 162 182 207 225 Rainbow Trout (Steelhead) 29 27 21 19 19 21 24 22 18 Total 162 161 164 154 171 183 207 229 243 Source: Kontali Analyse - Production models Published in "Kontali Monthly Salmon Report"

Behov for økt produksjonskapasitet, forts. Nordland: Reaktivering+ Utbygging +Nye anlegg: 5-10 mill smolt årlig neste 3-5 år.

Behov for økt produksjonskapasitet, forts. Hvordan er økning så langt oppnådd? Reaktivering av produksjonslokaliteter Utbygging av eksisterende anlegg Fremtidig produksjonsøkning Utbygging av eksisterende anlegg m. tradisjonell produksjon Nyetableringer med tradisjonell produksjon Intensivering av produksjon? Resirkulering Implementering av resirkuleringsteknologi Et større antall (>10) norske aktører satser på resirkuleringsteknologi Begrensinger i eksisterende anlegg? Temperatur og driftsintensitet Begrenset tilgang på nye lokaliteter? Andre årsaker.

Temperatur, norsk smoltproduksjon 20 18 16 14 12 10 8 6 4 Temperature (monthly mean, degrees C) 2 0 1. January 2. February 3. March 4. April 5. May 6. June 7. July 8. August 9. september 10 October 11. November 12. December Month

Råvann i smoltproduksjon, ph 1,00 0,75 Cum Prob 0,50 0,25 0,00 5 6 7 8 9 ph -log(h+) Chile Nofima-Akvaforsk Norway

Råvann i smoltproduksjon, Alkalitet 1,00 0,75 Cum Prob 0,50 0,25 Norway 0,00 0 100 200 300 400 500 600 700 800 900 Alk µmol/l Chile Nofima-Akvaforsk Chile: 41 prøver <1000 ekskludert

Råvann i smoltproduksjon, Total organisk karbon 1,00 0,75 Cum Prob 0,50 0,25 Chile Nofima-Akvaforsk Norway Chile Nofima-Akvaforsk Norway 0,00 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 TOC mg C/L

Råvann i smoltproduksjon, total nitrogen 1,00 0,75 Cum Prob 0,50 0,25 0,00 0 250 500 750 1000 1250 1500 Tot-N µg/l Chile Nofima-Akvaforsk Norway

Råvann i smoltproduksjon, nitrat 1,00 0,75 Cum Prob 0,50 0,25 0,00-100 0 100 200 300 400 500 600 700 800 900 1000 1100 1200 1300 1400 NO3-N µg/l Chile Nofima-Akvaforsk Norway

Råvann i smoltproduksjon, Labilt Aluminium 0 10 20 30 40 50 60 70 Labile Al (µg/l) WQ 99-06

Råvann i smoltproduksjon, jern 1,00 1,00 0,75 0,75 Cum Prob 0,50 Cum Prob 0,50 0,25 0,25 Chile Nofima-Akvaforsk Norway Chile Nofima-Akvaforsk Norway 0,00 0 100 200 300 400 500 Fe µg/l 0,00 0 50 100 150 200 250 300 350 400 450 500 Fe/TOC µg/mg Anlegg med mye jern både i Norge og Chile Mer fritt, uorganisk bundet jern i Chile

Oppsummering, Norsk råvann Store sesongvariasjoner i temperatur (og vannbehov) Resirkulering kan bidra ytterligere til utjevning av produksjon gjennom året Lav ph og bufferkapasitet: Bufringsbehov i resirkulering Stor andel anlegg med høy TOC og tot-n Anlegg med høye nitratverdier Betydning for grenseverdier? Nitrifikasjon i nedbørsfeltet Redusert vannbehov og økt oppholdstid vil lette vannbehandling mot aluminium og jern

Driftsintensitet i smoltproduksjon, CO 2 50 Median:10,6 40 35% over anbefaling fra Mattilsynet 30 20 10 Count Forventet effekt på vekst og andre helseparametre >15 mg/l (avh. av temperatur og andre faktorer) 0 5 10 15 20 25 30 CO2 (mg/l) WQ 99-06 Norway

Driftsintensitet i smoltproduksjon, CO 2 1,00 Generelt mer intensiv produksjon i yngelfasen 0,75 Stor spredning i både smolt og yngelkar Cum Prob 0,50 0,25 KS KY 0,00 0 5 10 15 20 25 30 CO2 (mg/l) WQ 99-06 Norway

Driftsintensitet i smoltproduksjon, TAN Svært få anlegg over grenseverdi for TAN Generelt: Lav ph gir lav NH 3 0 400 800 1200 1600 2000 2400 2800 3200 Total Ammonia Nitrogen (µg/l)

Driftsintensitet i smoltproduksjon, TAN 1,00 Generelt mer intensiv produksjon i yngelfasen Cum Prob 0,75 0,50 Stor spredning i både smolt og yngelkar 0,25 0,00 0 500 1000 1500 2000 2500 3000 TAN (µg/l) WQ 99-06 Norway KS KY

Oppsummering, driftsintensitet Driftsformen er pr. i dag CO 2 begrenset Hele skalaen av utnyttelsesgrad er representert Noen anlegg kunne med fordel redusert intensiteten noe, mens andre produserer på lav intensitet Yngelstadiet drives generelt mer intensivt Oppvarmet vann og lavere vannutskiftning Yngelproduksjon opp til en gitt størrelse på resirkulering, deretter gjennomstrømming?

Oppsummering Produksjonsøkning i stor grad oppnådd uten resirkulering fram til nå, og en betydelig andel av fremtidig vekst skjer uten resirkulering Større innslag av fisk produsert i resirkulering vil komme Norsk vannkvalitet avviker mye fra steder der erfaringer med resirkulering er høstet Resirk-produksjon kan ha viktig rolle ift: Optimal utnyttelse av ferskvannsressurser på det enkelte anlegg Optimalisering ift. MTB sesonguavhengig batchproduksjon Hva konkurrerer man mot?: prod.kost. på 4,50-5,00 NOK.

Norsk institutt for vannforskning Norwegian Institute for Water Research www.niva.no