e sopper Grønn fluesopp Skogsturer om høsten frister mange til å plukke sopp. Ved siden av spiselige og uspiselige arter finnes det noen svært giftige sopper som ikke må havne i soppretten. Brosjyren tar for seg de soppene som oftest fører til forgiftning, noen av dem gir meget alvorlig forgiftning. Kanskje har du eller et barn spist en ukjent sopp? Synes du den ligner på en i brosjyren eller er i tvil, kontakt Giftinformasjonen for videre råd. Desto raskere man kan starte riktig behandling, desto større er sjansene for å unngå meget alvorlig forgiftning/varige skader. Forgiftningstyper De giftige soppene inneholder svært varierende stoffer som gir ulike symptomer/skader. Disse stoffene kan deles inn i 5 hovedgrupper blant annet på grunnlag av forskjellig latenstid (tid fra man har spist soppen til man blir syk): 1. Cellegifter som virker på lever og/eller nyrer. Lang latenstid. Disse forekommer hos hvit og grønn fluesopp, spiss og butt giftslørsopp, flatklokkehatt og sandmorkel. 2. Gifter som påvirker nervesystemet. Kort latenstid. Disse forekommer hos panterfluesopp, rød og brun fluesopp, trevlesopper, lumsk traktsopp og fleinsopp. 3. Mage-/tarmirriterende gifter. Kort latenstid. Disse forekommer hos giftig rødskivesopp, pantermusserong, besk svovelsopp, giftsjampinjong, lakrisriske, giftkremle og potetrøyksopp. 4. Giftvirkning sammen med alkohol forekommer med grå blekksopp og klubbetraktsopp. Kort latenstid. 5. Pluggsopp kan gi alvorlige allergiske reaksjoner ved gjentatte måltider. 6. Gjentatte måltider med Riddermusserong kan gi rabdomyolyse (nedbrytning av muskulaturen). Spiss giftslørsopp (Cortinarius rubellus, tidligere C. speciosissimus) Hatt 5 8 cm, gulbrun til rødbrun, fibret. Rødbrune, litt tykke skiver. Stilk av samme farge som hatten, med gule belter (velumrester). Ganske vanlig i sur granskog, kjent nord til Nordland. Meget lang latenstid, 3 7(14) dager. Soppen gir «influensasymptomer» med tørste, tretthet, muskel- og magesmerter, nyresmerter. Alvorlig nyreskade, først økt, senere nedsatt urinproduksjon. Kan forveksles med flere liknende slørsopper, blant annet den like giftige butt giftslørsopp (Cortinarius orellanus, se figur under) som kun er kjent få steder helt syd i Norge, i løvskog. Butt giftslørsopp (Cortinarius orellanus) Se tekst til spiss giftslørsopp. GIFTINFORMASJONEN Sosial- og helsedirektoratet DØGNVAKT: 22 59 13 00 www.giftinfo.no Bokmål Innholdet i denne brosjyren kan virke skremmende, men man blir ikke soppforgiftet hvis man følger den enkle regelen om kun å spise sopp man er 100 % sikker på er god matsopp! Er du usikker sjekk med en lokal soppforening eller soppkontroll. Soppene er gjengitt i cirka 2/3 av naturlig størrelse.
Hvit fluesopp (Amanita virosa) Rød/brun fluesopp (Amanita muscaria/regalis) Panterfluesopp (Amanita pantherina) Grønn fluesopp (Amanita phalloides) Olivengrønn til gulgrønn hatt, knollformet stilkbasis med stor slire, mansjettaktig ring og hvite skiver. Eike- og bøkeskog, i parker. Langs kysten fra Oslofjorden til Bergen. Sjelden. Lang latenstid (6 24 timer). Mage-/tarmbesvær, alvorlig leverskade. Kan forveksles med grønnkremle (se figur til høyre), men denne mangler blant annet ring og knollformet stilkbasis med slire. Hvit hatt med tynn, ofte klebrig hatthud. Hvite skiver, ring på stilken (kan falle av!) og stor løkformet slire ved stilkbasis. I løv- og barskog, helst på mager og noe fuktig grunn. Kyst og innland nord til Tromsø. Mindre vanlig, men kan lokalt forekomme rikelig enkelte år. Lang latenstid (6 24 timer). Mage-/tarmbesvær, alvorlig leverskade. Kan forveksles med hvite sjampinjonger som aldri har hvite skiver og ingen slire. Unge fruktlegemer er omgitt av en hvit, vorteliknende hinne (hylle). Hatten er rød til oransje med hvite hudlapper. Knollformet stilkbasis med skjellkranser. Kraftig ring og hvite skiver. Ofte sammen med bjørk, i de fleste naturtyper. Vanlig i hele landet. Tverrsnitt av ung rød fluesopp Uro, opphisselse, hallusinasjoner, hjertebank, tørre slimhinner, store pupiller, eventuelt mage-/tarmbesvær. Unge eksemplarer kan forveksles med røyksopp (se figur nede til høyre), eldre (uten hudlapper) med kremler. Grønnkremle (Russula aeruginea) Matsopp kan forveksles med grønn fluesopp. Unge fruktlegemer er omgitt av en hvit hinne (hylle). Hatten er gråbrun til mørk brun med hvite, vortelignende hudlapper, stripet kant. Knollformet stilkbasis med hvit slire, valklignende fortykket. Tynn, hvit til gulhvit ring og hvite skiver. I muldrik løvskog og i parker langs kysten, kan også forekomme i barskog. Uro, opphisselse, hallusinasjoner, hjertebank, tørre slimhinner, store pupiller, mage-/tarmbesvær. Kan forveksles med ringløse fluesopper og rødnende fluesopp. Unge eksemplarer kan forveksles. Vorterøyksopp (Lycoperdon perlatum) Forskjellige røyksopper er matsopp, men de kan forveksles med unge eksemplarer av fluesopper.
Giftsjampinjong (Agaricus xanthoderma) Hatten er klokkeformet og kantet. Matt hvit, men får øyeblikkelig sterkt gule flekker ved skraping, gulfargen blekner raskt. Vanlig i parker og hager i Oslo-området. Svært lik andre sjampinjonger (snøballsjampinjong), men skiller seg fra disse ved den øyeblikkelige gulningen og ved en ubehagelig lukt under tilberedningen. rødskivesopp (Entoloma sinatum tidligere E. eulividum) Stor, gulhvit til gråhvit, musserongliknende sopp med utrandete skiver. Unge sopper med gule skiver, blir rosa som eldre. Gressmark i løvskog, i parker o.l., særlig under eik. Sjelden, kjent noen få steder fra Halden til Tingvoll på Møre. Mage-/tarmbesvær, brekninger, magesmerter, av og til blodig diaré. Kan forveksles med melsopp, vårfagerhatt og sjampinjonger. Lakrisriske (Lactarius helvus) Middels stor til stor, gulbrun riske med tørr, matt hatt, vannklar melkesaft (ofte manglende) og lakrisliknende lukt (særlig ved tørking). Vokser i næringsfattig barskog, mest på myr og fuktige steder, men også blant reinlav på næringsfattige rabber. Vanlig i hele landet. Kan forveksles med mandelriske som er en god matsopp, men mandelriske skiller seg ut ved å ha rikelig med hvit melkesaft og lukt av sildelake eller skalldyr. Vanlig potetrøyksopp (Scleroderma citrinum) Ovale til runde 3 8 cm store fruktlegemer med rotformet stilk. Lys gul til lys brun med oppsprekkende, skjellet overflate. Ved gjennomskjæring vises et gråfiolett til svartnende indre. Næringsfattig løv- og blandingsskog langs kysten og innlandet nord til Gjøvik. Mindre giftig. Kort latenstid Kan forveksles med andre røyksopper som er hvite inni som unge. Pantermusserong (Tricholoma pardinum) Middels stor sopp med sølvgrå til gråbrun hatt som sprekker skjellaktig opp. Hattkanten er lenge innrullet. Sterk mellukt. I løvskog på kalkrik grunn. Meget sjelden, hittil kun kjent fra Kragerø /Grimstadområdet. Kan forveksles med andre grå til brunlige musseronger. Giftkremle (Russula emetica) Sprø, brennende skarp kremle med blodrød hatt, hvit stilk og hvite skiver. Giftkremle er vanlig i næringsfattig bar- og blandingsskog i hele landet. Kan forveksles med andre røde, spiselige og uspiselige kremler.
Flatklokkehatt (Galerina marginata) Hatt 1 5 cm, gulbrun med stripet kant. Brune skiver, lys brun stilk med svak ring og hvite tynne tråder. Vanlig i hele landet på stubber og tremateriale, vanligvis gran, men også på løvved. NB! Meget vanlig på barkfyllinger i hager, borettslag o.l. Lang latenstid (6 24 timer). Mage-/tarmbesvær, alvorlig leverskade. Skiller seg fra stubbeskjellsopp (se figur til høyre) som har små brune skjell på stilken. Stubbeskjellsopp (Kuehneromyces mutabilis) Matsopp kan forveksles med flatklokkehatt. Klubbetraktsopp (Clitocybe clavipes) sammen med alkohol Middels stor traktsopp med grå hatt, hvite nedløpende skiver og grå stilk med klubbeformet basis. Kontrasten mellom de hvite skivene og den grå hatten, sammen med den klubbeformede stilken, er gode kjennetegn. Vanlig i barskog, men forekommer også i løvskog, samt i vierbeltet på fjellet. Hele landet. Soppen kan gi ubehag sammen med alkohol, se grå blekksopp. Kan forveksles med sotvokssopp. Besk svovelsopp (Hypholoma fasciculare) Middels stor, knippevoksende sopp. Hattfargen er svovelgul, ofte med rødbrunt i sentrum. Skivefargen er grønngul til brunsvart. Slørrester i hattkant og øverst på stilken. Knippevoksende på stubber og røtter av løvved. Vanlig i lavlandet, spesielt i kystområdene nord til Trondheim. Mage-/tarmbesvær som av og til kan bli meget kraftige. Kan forveksles med vanlig svovelsopp som er en god matsopp. Vanlig pluggsopp (Paxillus involutus) Brun, traktsopplignende skivesopp med lenge innbøyd hattkant og nedløpende skiver. Soppen får rødbrune flekker ved trykk. Vokser både i løv- og barskog, i hager og parker, ofte på myr og på gamle stubber. Spesielt vanlig under bjørk. Vanlig i hele landet, også i fjellet. (1/4 2 timer). Mage-/tarmbesvær ved inntak av rå sopp. Hos enkelte kan gjentatte soppmåltider gi alvorlige allergiske reaksjoner: Blodtrykksfall, åndenød, bevisstløshet. Angitt som god matsopp i eldre litteratur dog ikke som rå. Ingen spesielle forvekslingsarter. Grå blekksopp (Coprinus atramentarius) sammen med alkohol Grå, sprø, knippevoksende skivesopp med skiver som løser seg opp i blekklignende, svart væske når sporene modnes. Vokser ofte i store tuer på gressmark, på morkne stubber eller ved foten av trær. Vanlig i hele landet, finnes også i fjellet. (1/2 2 timer) etter inntak sammen med alkohol. Virkningen kan komme etter inntak av alkohol inntil 6 8 dager etter soppmåltid. Antabuseffekt: Hodepine, brystsmerter, hudrødme, hurtig åndedrett, åndenød og angst. Det har vært enkeltrapporter om lignende reaksjoner hos barn ved inntak av rå sopp. Kan forveksles med matblekksopp som er hvit, sylindrisk og med flisskjell på hatten. Matblekksopp vokser vanligvis ikke i knipper.
Lumsk traktsopp (Clitocybe dealbata) Gråhvit, glatt liten skivesopp med tilvokste til nedløpende skiver, hvit stilk. På gress- og beitemark, ofte i hekseringer. Godt kjent på Østlandet, trolig vanlig i hele landet. (1/2 2 timer). Svetting, økt spytt- og tåreutskillelse, små pupiller, synsforstyrrelser, mage-/tarmbesvær. Kan forveksles med andre små, giftige traktsopper på gressplener, samt melsopp (god matsopp) som har rosa skiver. Trevlesopper (Inocybe spp.) Små til middels store sopper, radiærfibret hatt og fibret stilk. Olivenbrune skiver. Trevlesopper vokser over hele landet i alle vegetasjonstyper. Alle trevlesopper er regnet som giftige. Kort latenstid (1/2 2 timer). Svetting, økt spytt- og tåreutskillelse, små pupiller, synsforstyrrelser, mage-/tarmbesvær. Kan forveksles med andre trevlesopper, disse kan det være til dels meget vanskelig å skille fra hverandre. Slåttesopp (Panaeolina foenisecii) Lite giftig Liten, rødbrun sopp i gressplener. Hatten har svakt brunlilla farge, og som tørr er den blekt gulbrun. 2 3 mm tykk stilk som blir 4 10 cm lang. Meget vanlig sopp i gressmark, hager og plener. Forgiftning uvanlig og bare etter inntak av flere sopper. Kort latenstid (1/2 2 timer). Svimmelhet, uro, mage-/tarmbesvær. Forveksling med matsopp ikke aktuelt, men slåttesopp ligner mange andre små, brune sopper. Spiss fleinsopp (Psilocybe semilanceata) Kjegleformet, brungul, hygrofan hatt, ofte med spiss pukkel. Hattkant fint stripet. På godt gjødslet beitemark og gressmark og på halm. Vanlig i hele landet. (1/2 2 timer). Hallusinasjoner, påvirkning av tids- og stedsoppfatning, hodepine, uro, angst. En rekke forvekslingsarter i gressmark, blant annet trevlesopper (se disse). Vanlig sandmorkel (Gyromitra esculenta) Hjerneaktig foldet, hul, brun hatt, lys stilk. Vanlig i barskog over hele landet, spesielt på sandige furumoer og blant bark på hogstflater. Enkelte år i store mengder. Vårsopp (april mai). Lang latenstid (5 8 (24) timer). Mage-/tarmbesvær, svimmelhet, synsforstyrrelser, kramper, lever- og nyreskade. Ble tidligere brukt som matsopp etter forvelling eller tørking. Anbefales ikke lenger som matsopp. Kan forveksles med spissmorkel, som er kjegleformet, samt andre morkelarter.
Ved mistanke om soppforgiftning: 1. Ta vare på rester av soppen, eventuelt soppmåltidet eller oppkast. 2. Prøv å beskrive soppen og området soppen ble plukket i (hage, park, beitemark, granskog, under løvtrær, på stubber eller barkrester, på bakken o.l.). Det er en fordel å ha et eksemplar av soppen tilgjengelig. 3. Kontakt Giftinformasjonen. I tilfeller der Giftinformasjonen vurderer at det kun er fare for milde forgiftningssymptomer, vil anbefalingen ofte være å ta noen spiseskjeer medisinsk kullmikstur. Medisinsk kullmikstur fås kjøpt på apoteket og anbefales å ha tilgjengelig hjemme i medisinskapet. Kontakt Giftinformasjonen eller lege før medisinsk kullmikstur gis til barn. GIFTINFORMASJONEN Telefon 22 59 13 00 hele døgnet Denne brosjyren (bokmål og nynorsk) kan bestilles fra: Giftinformasjonen Sosial- og helsedirektoratet Postboks 8189 Dep, 0034 OSLO Tlf. 22 59 13 00, fax 22 60 85 75 www.giftinfo.no Utgitt av Giftinformasjonen, Sosial- og helsedirektoratet 2002. Soppfaglig ansvarlig: Mycoteam as.illustrasjoner: Annegi Eide. Trykk: John Grieg Grafisk AS, 2003