Vintertildekking av helleristningsfelt Prosjektskisse Verdensarvsenter for bergkunst Alta Museum 2009
Innholdsfortegnelse 1. Innledning s. 3 2. Klima s. 3 3. Området som skal dekkes til s. 4 4. Materialer s. 4 5. Miljø s. 5 6. Lagring s. 5 7. Kontaktpersoner og rapporter/prosjekter/manualer s. 6 8. Framdriftsplan s. 7 9. Budsjett 2009 s. 8 10. Litteraturliste s. 9 2
1. Innledning Med bakgrunn i dagens kunnskaper om fryse /tineprosesser, frostsprenging og effekten av lavvekst på bergflater, ønsker Verdensarvsenter for bergkunst Alta Museum å utarbeide løsninger for en vintertildekking av helleristningsfeltene. Håpet er å kunne begrense, eller dempe, de skadevirkende prosessene, slik at bergkunstens leveår blir enda flere. Vi har allerede en slik av og på tildekking på Amtmannsnes, og erfaringene fra dette arbeidet blir tatt med i dette prosjektet. Hensikten med prosjektet er å finne en metode og materialer som har gode egenskaper i forhold til viktig e faktorer som isolasjonseffekt, slitestyrke, håndterlighet, estetikk, lagring, særegne materielle egenskaper og pris. Med andre ord en praktisk, funksjonell og god tildekking av bergkunsten i Hjemmeluft. Å tilstrebe praktiske metoder betyr at vi finner løsninger som er bedre enn de metoder vi så langt har benyttet. Tildekkingsmetodene på Amtmannsnes og Kåfjord er gode mht. bevaringseffekt, men selve arbeidet med å legge tildekkingen på og av er svært ressurskrevende. I tillegg kommer vanskeligheter med fornuftig lagring av den store massen tildekkingene utgjør. Det langsiktige målet er å tildekke alle helleristningsfeltene i Hjemmeluft, men det vil først prøves ut metoder på feltene i lokaliteten Bergbukten. Som basis for disse testene vil forprosjektet her presentere kunnskap fra forskning på temaet, samt egen og andres erfaring med tildekking. 2. Klima Klimaet i Alta ligger i grensesonen mellom et ytre kystklima og et innlands klima. Alta er relativt nedbørsfattig, med et gjennomsnitt i fjor på 400 mm. En faktor man må ta hensyn til, er fukt som dannes mellom tildekkingen og bergflaten. VAM hadde høsten 2008 planlagt å dekke til det vi kaller lillesteinen, Bergbukten 8A, for å kunne vise den fram på vinteren. Men før vi rakk dette, hadde fukt og vann frosset fast, og helleristningene var helt utydelige under isen. Dette viser at tildekking av feltene bør skje før frosten vedvarer hele døgnet, noe som normalt skjer i midten av november (www.met.no). Høyden over havet, og nærhet til havet spiller inn på klimaet på helleristningsfeltene. Området som skal dekkes til ligger mellom 26 og 8 m.o.h. Feltene ligger mellom 100 200 meter fra havet. Hva som dannes av is under selve tildekkingen, hvor ofte og hvor mye det dannes, og hvilken effekt det har, vet vi ikke før målinger er gjort, og eventuelt skadeomfang av is er avdekket. Forskning har vist at frostsprenging er en høyst reell fare for helleristninger, men vi trenger å avdekke de lokale forholdene før omfanget i Alta kan kommenteres (Bjelland og Helberg 2006). Det vi allerede har av målinger, er tatt under tildekkingene i Kåfjord og Storsteinen. Disse er installert og avleses av Kjartan Gran. Resultatene viser en markant jevnere temperatur under tildekkingen enn utenfor. Vi har også en målestasjon i Hjemmeluft, som måler lufttemperatur, temperatur i bergflaten under tildekking og uten tildekking, nedbørsmengde, samt vindstyrke. Dataen behandles av Endre Skaar, og han er engasjert til å sende oss en rapport i løpet av februar. I Sikring av Bergkunst (2001:186 201) er Skaars klimaundersøkelser fra 1997 2001 oppsummert. De problemstillinger vi har tatt stilling til i dette forprosjektet, innebefatter hvordan effekten av frostsprenging varierer i forhold til klima, isolasjonstyper, og underlag. Vi ønsker å finne ut av dette gjennom å tildekke ulike deler av helleristningsfeltene, og med forskjellige typer isolering, og på disse feltene måle temperatur, fukt og eventuelle andre verdier som kan være av interesse. 3
3. Området som skal dekkes til I første omgang er det kun tenkt å dekke til halvparten av feltene i Bergbukten, samt enkelte felter på Ole Pedersen/Apana Gård lokalitetene. Dette tilsvarer ca 200 kvadratmeter bergflate. Med tanke på transport, burde ikke området by på store problemer. Vi kan kjøre bil med henger/lastebil ned til gangveien, og derfra frakte utstyr med trillebår. Bergflatene i seg selv har stort sett bare svake hellinger. Det er få loddrette kanter, slik at i forhold til nedtynging trengs det sannsynligvis ikke vaiere eller tau. Tidligere erfaringer fra Kåfjord og Amtmannsnes tilsier også at det ikke er nødvendig på jevne flater. Noe som kan bli et problem på enkelte av feltene, er rekkverket på gangveien. Dette kan komme i veien for en enkel påsetting av mattene. 4. Materialer Til tidligere tildekkinger har vi benyttet oss av Protan Takservice AS i Alta, som har laget Protan Membran (også referert til som Sarnafil) og Ventiflex PVC matter. Fordelen med disse stoffene er først og fremst at de er slitesterke, og at de har en relativt stor egenvekt. Sistnevnte er positivt med tanke på at det skal mye vind til for å flytte på dem, negativt med tanke på vekt og bæring. Fordelen med Protan Takservice AS er at vi har allerede etablert et samarbeid med produsentene. Dermed slipper vi å lete etter folk som kan produsere materiale. Som isolasjonsmateriale inne i Ventiflexmattene har vi brukt sydde Glavamatter. Disse gir god isolasjon, men er veldig sårbare for fukt. Et eksempel fra Kåfjord viste oss at Ventiflex ikke var usårlig for museangrep, og vann hadde kommet inn i matta og ødelagt Glavaen. Trussel fra lokal fauna er et høyst aktuelt problem, som vi er nødt til å ta med i vurderingen. Det er flere alternativer til Glava. Det ene er å isolere med luft, dvs. bruke et diffusjonsåpent topplag (eks. Ventex), og bygge dette laget opp fra berget, enten i form av et rammeverk eller andre metoder. Ideen er forkastet foreløpig fordi det sannsynligvis vil bli for mye arbeid med av og tildekking, og fordi diffusjonsåpne materialer ikke tåler å ligge eksponert ute over lengre tid (maks 2 3 år). Vurderingene kommer fra firmaet Mathisen AS, som blant annet bygger tak, og har erfaring med disse materialene. En tredje faktor er kostnad, da noen av de mest aktuelle materialene er relativt kostbare. Det andre alternativet til Glava er termoplastmaterialer, som ekspandert polystyren (eks. Isopor) eller ekstrudert polystyren, (eks. Styrofoam). Dette er materialer som ofte brukes til ytterisolering av for eksempel kjellere. Disse materialene har flere positive egenskaper. Det første er at de er lette, og vil dermed uten problemer kunne fraktes til feltene. Det andre er at de tåler veldig mye fukt og vann, og vil dermed ikke behøve så hyppig utskifting. En innvending er at disse materialene ikke er så formelige som Glava. En løsning på dette kan være å dele dem opp i så små biter som ønskelig, og så fylle dem i matter, eller poser, av Ventiflex eller noe annet materiale. Disse posene må innholde oppdelte rom, slik at innholdet ikke samler seg i en ende, men er fordelt på hele pølsen. Forprosjektet foreslår at metoden i det minste blir prøvet ut på noen felt. Det som blir et spørsmål, er hvor godt materialene isolerer hvis man deler de opp. Det kan selvfølgelig også eksperimenteres med materialer som brukes til hylstre, som f. eks diffusjonsåpne duker som kan sys eller sveises. En negativ side med ekstrudert polystyren som Styrofoam, er prisen, som kan være tre ganger dyrere enn prisen for Glava, mens Isopor er veldig billig i forhold. Til topplag har forprosjektet kommet fram til at Protan Membran virker som det beste alternativet. Dets holdbarhet og egenvekt er veldig fordelaktig når det kommer til vær og vind. Det store minuset er vekten disse materialene har, men at det blir noe arbeid med å legge på og ta av igjen vintertildekkingen, er ikke til å komme utenom. Når det gjelder materialer til å tynge ned tildekkingen, har forprosjektet hatt interne diskusjoner omkring hva som er en lett nok vekt for en sandsekk. Det er ingen hemmelighet at det ofte er 4
nedtyngingssmaterialene som er tyngst å få på plass. Vi tror at så lenge sekken/posen/matta, er formelig, så behøver ikke vekten være stor. Forprosjektet har diskutert tanken på ris i oppdelte rom i en pose av Sarnafil, slik at man unngår at alt samler seg i en ende, slik vi har erfart skjer. Ris er ikke et ideelt materiale dersom det kommer fukt til, dermed er eksperimentering med ulike materialer nødvendig. Sand og grus har vi mye erfaring med. De negative sidene med sand er flere, blant annet stor vekt. I tillegg vil fukten i sanda fryse når frosten setter inn, og man har så å si en isklump som nedtynging. Dette er ikke ideelt, både med tanke på berggrunnen under, og nedtyngingsegenskapene til materialene. Et annet materiale det kan eksperimenteres med, er løs Leca, eller Leca Lettklinker. Dette materialet har 5 ganger mindre densitet enn vanlig sand, og tåler fukt mye bedre. Det lages av brent leire, og fås kjøpt i mange ulike størrelser. Fra tildekkingen ved Amtmannsnes 2B. Her er det brukt sydde Glavamatter i hylstre av Ventiflex som isolasjon, og Protan Membran som toppdekke og sandsekker. Tildekkingen tåler storm styrke i kastene. Foto: Martin Hykkerud, VAM 5. Miljø Miljlømessige hensyn må tas i forbindelse med håndteringen av PVC mattene, Ventiflex og Sarnafil. Protan Takservice AS, som har levert materialene til tidligere tildekkinger, har på sine hjemmesider en miljøfolder som omhandler problemstillinger tilknyttet produksjon, bruk og avfallshåndtering av PVC, og da spesielt PVC takmembran som vi benytter oss av (http://www.protan.no/sitecollectiondocuments/pdf files/norsk%20pvc%20brosjyre.pdf). De diskusjoner som eksisterer i dag omkring bruk av PVC er svært få, og tilknyttet produksjon og avfallshåndtering. Ettersom ingen av disse fasene er noe som vil inngå i dette prosjektet, ser ikke forprosjektet noen utfordringer med å bruke PVC. Eventuelt restavfall som avklipp, vil, og skal, leveres tilbake til leverandør for spesialsortering. 6. Lagring Vintertildekking krever lagerplass. Museet har her et problem. En mulighet er lagerbygningen ved Bergbukten feltene, men denne må i så tilfelle tømmes for større gjenstander, og dette kan ikke gjøres før Stornaustet er ferdig innredet med lagerrom. Et alternativ er at tildekkingene lagres ute, helst like ved feltene. På Amtmannsnes lagres tildekkingen ute, noe som fungerer relativt bra, selv om vi opplever at tildekkingen kan holde på regnvann. Dette kan unngås ved å legge presenning over. En presenning vil også kamuflere materialene noe, slik at de framstår mindre skjemmende i naturen. En tredje mulighet er Stornaustet. Hvilket alternativ man skal gå inn for, må utredes nærmere. 5
7. Kontaktpersoner og rapporter/prosjekter/manualer Bergkunsthåndboka oppsummerer og vurderer det meste som gjelder konservering av bergkunst, men gir ingen bestemte instruksjoner på akkurat vårt område. Likevel er den, sammen med praktisk erfaring, det beste utgangspunktet vi har i dag, og danner en grunnmur som nye erfaringer og undersøkelser kan bygges på. I forprosjektet har vi vært i kontakt med ulike faggrupper som har den nødvendige kompetanse på sine fagfelt. Følgende konservatorer og arkeologer er blitt kontaktet: Marit Chruickshank (RA), Kjartan Gran, Roar Sæterhaug (NTNU), Eva Lindgaard (NTNU) og Eva Ernfridsson (Studio Västsvensk Konservering). Felles for de vurderingene vi fikk fra disse, er at graden av frostsprenging er lokalt betinget, og dette er spesielt viktig å ta med i betraktning når man velger isolasjonsmateriale. De klimatiske målinger vi har fra Alta har vi innhentet fra Kjartan Gran, Endre Skaar, samt generell data fra www.met.no. Fra Nord Trøndelag fikk vi tilsendt rapportene fra tildekkingsprosjektene der, og vi registrerer at også her har de hatt problemer med Glava som blir våt og ødelagt. Fra Eva Ernfridsson har vi mottatt en foreløpig prosjektskisse for et lignende prosjekt i Tanum. Der hadde de en interessant vri i forhold til estetikk: helleristningsmotivene var trykt på topplaget av tildekkingen. Dette er en god ide for tildekkinger som skal ligge ute hele året, men dette prosjektets tildekkinger vil ligge ute på vinterhalvåret, og dermed være dekket av snø. Forprosjektet har også hatt kontakt med professor i geofysikk Hanne Christiansen ved Universitetssenteret på Svalbard, som har jobbet med frostsprenging av berg og permafrost. Hun har ikke vært i Alta og uttalte seg på generelt grunnlag. Hun mener at målinger gjort i bergoverflaten er helt nødvendig for å kunne trekke konklusjoner. Ifølge Christiansen er det mange faktorer som spiller inn når det gjelder frostsprenging, som høyde over havet, vannsig, klima, fukt, og dybden vannet når i berget. Forprosjektet har også benyttet den kompetansen museets utstillingstekniker/vaktmester Jan Roger Eriksen har innen de materialene som vurderes. Gjennom Eriksen var vi også i kontakt med Tord Larsen i Isola, men uten at han kunne gi noen definitive svar på hva som ville være en god løsning. Forprosjektet har også kontaktet Vegdekke, Vegvesenet og ISOPS (en materielleverandør av isolering og overflatebehandling), uten at dette har utvidet vår kunnskap om materialer. 8. Framdriftsplan I tiden fram mot 2011 planlegger forprosjektet hovedsakelig tre overordnete momenter. Det første er å etablere en referansegruppe som kan møtes minst en gang i året. Denne gruppen består av en prosjektleder, ansatt av VAM, som kan være engasjert i en 50 % stilling fra mai til oktober. Prosjektlederen vil stå ansvarlig for arbeidet, være i kontakt med samarbeidspartnere, jobbe med de praktiske delene samt de mer teoretiske delene av arbeidet, herunder også rapportskriving. Referansegruppen må også ha forskere som vurderer tiltakene i forhold til geologi, botanikk, materialer eller annet om behov. Analyse og tolkning av målingene blir essensielt for de tiltakene som iverksettes. Kunnskap til materialer og praktiske ferdigheter vil også være nødvendig for sammensettingen av referansegruppen. 6
Summert opp, vil oppgavene til denne referansegruppen bestå i utvikling og utprøving av metoder, få på plass målinger og innhenting av data fra disse, samt rapportskriving. For arbeid med på og avtagning av tildekkingsmattene, må det engasjeres ekstern hjelp. Forprosjektet har også vært i kontakt med Bergkunstprosjektets konservatorgruppe, gjennom Bjørn Hebba Helberg. Helberg ble presentert for dette prosjektet og dets utfordringer, og hans vurderinger er tatt med i denne rapporten. Videre samarbeid og kommunikasjon vil følges opp, og er også en forutsetning for dette prosjektet. Til testområder foreslår forprosjektet at det gjøres tildekkinger på minst fire flater i Hjemmeluft. Disse må være dekket av ulike isolasjonsmaterialer, og ligge på begge sider av Hjemmeluftbukta. Dette er på bakgrunn av at sollyset står veldig ulikt på vest og østsidene, og vil dermed skape ulike temperaturer under tildekkingene. Minst et felt må være isolert med Glava, og et felt isolert med Styrofoam, Isopor, eller et lignende materiale, dette for å kunne fastsette hvorvidt det er vesensforskjeller i isolasjonseffekt og fuktdannelse. På et felt burde det også testes ut et diffusjonsåpent materiale, enten som topplag, eller som hylster til isolasjon. Det foreslås også at det eksperimenteres i forhold til nedtyngings metoder, som for eksempel bruk av løs Leca. I utgangspunktet burde alle materialer som ikke er prøvd ut før, testes på flater hvor det ikke er helleristninger først. Dette kan gjøres ved målestasjonen i Bergbukten, hvor man da også kan måle hvilken effekt materialene har. Denne målestasjonen kan brukes på flere områder samtidig, og kan lese av ulike typer data. Her foreslås det at Endre Skaar kontaktes og benyttes som ressursperson når videre planlegging av tildekkingen er klar. Forprosjektet vil sterkt understreke at spriting IKKE gjøres i forbindelse med vintertildekkingen, da alkoholen kan ha skadelig effekt på materialene. Målestasjonen ved Bergbukten 4A kan brukes i forbindelse med materialundersøkelser. Foto: Karin Tansem, VAM. 7
9. Budsjett 2009 VAM har søkt midler kr 300 000, fra RA og dette budsjettet innbefatter: Årlige utgifter til lønn / personalkostnader / referansegruppe/ materialkostnader for eksperimentering i 2009 Kostnader lønn/pensjon/ reiser/rapporter 322 000 Material kostnader 67 000 Totalt 389 000 Budsjett for 2010 og 2011 vil komme når avgjørelsen er tatt omkring hvilke materialer og metoder som skal brukes. 10. Litteraturliste Bjelland, Torbjørg og Helberg, Bjørn (red.) Bergkunst. En veiledning i dokumentasjon, skjøtsel, tilrettelegging og overvåking av norsk bergkunst. Riksantikvaren 2006. Lødøen, Trond, Mandt, Gro, Thorserth, Ingunn H, og Torsvik, Terje (red.). Sikring av Bergkunst. Forvitringsfaktorer og bevaringstiltak. Bergkunstrapporter fra Universitetet i Bergen 2. Universitetet i Bergen 2001. Nettsteder: http://www.protan.no/sitecollectiondocuments/pdf files/norsk%20pvc%20brosjyre.pdf www.met.no 8