Ny E18 forbi Farris Hva er problemet?

MULTICONSULT Totalleverandør av rådgivningstjenester kompetent - kreativ - komplett Ny E18 forbi Farris Hva er problemet? ved Svein Ingar Semb og Lars Hjermstad, Multiconsult AS

Prosjektet Strekningen Bommestad Sky forbi Larvik og Farriseidet er siste strekningen som planlegges til fire felts standard mellom Oslo og Telemark grense Trafikken er i dag ca. 15 000 kjt/døgn ved Bøkeskogen og forventes å stige til over 20 000 kjt/døgn i løpet av 10-15 år Dato: Side: 2

Alternativene Det er mange varianter med mer eller mindre tunnel langs dagens trasé og et alternativ på bru over Farris VIV LV Farriskilden Dato: Side: 3

Programkrav Risiko for løpende og akutt vannforurensing og konsekvenser av dette skal utredes i en risikoanalyse Det skal kartlegges og dokumenteres hvilke forurensende stoffer vegtrafikken kan tilføre drikkevannskilden og nedbørfeltet akutt eller over tid ved normal bruk av vegen, både av kjøretøy, vegslitasje og salting Dato: Side: 4

Mattilsynets fokus Mattilsynet er mest opptatt av den langsiktige, diffuse tilførselen av ulike stoffer Mattilsynet mener opprydding etter uhell eller andre akutte situasjoner vil kunne gjøres innenfor akseptabel risiko Dato: Side: 5

Statens vegvesens visjon er På veg for et bedre samfunn Visjonen er konkretisert gjennom formålet: Vi utvikler og tar vare på et sikkert, miljøriktig og effektivt transportsystem. Dette skjer på godt faglig grunnlag og i samspill med politikere, brukere og andre interessenter. Vegvesenet ser det som sin oppgave å benytte anledningen til å redusere ev. problemer som er der i dag og skyldes vegtrafikken Dette skal imidlertid skje på et grunnlag der man har rimelig sikkerhet for sammenhengen mellom problemet størrelse og ev. kostnadskrevende tiltaks effekt Dato: Side: 6

Farris 20-23 moh (regulert) 484 km 2 nedbørfelt 23 km 2 overflate 140 m dyp 32 m midlere dyp 740 mill. m 3 volum 22 l/s*km 2 avrenning 2,2 års oppholdstid 2 900 personer bosatt i nedbørfeltet jordbruk og industri samferdsel Dato: Side: 7

Historie jernverk kølmilebrenning tømmerfløting tømmeropplag cellulosefabrikk vannforsyning kraftproduksjon Dato: Side: 8

Nåværende brukerinteresser Viktigst: vannforsyning (190 000 mennesker VIV + LV) kraftproduksjon bading båtliv friluftsliv generelt men også: naturvern landskapsbilde kulturminner Dato: Side: 9

Dagens vannkvalitet 4-9 mikrogram P/l i overflatelag, i hovedsak fra naturlige kilder og lite biotilgjengelig (klasse I meget god) 500 mikrogram N/l (klasse III-IV: mindre god dårlig) 35 mg Pt/l, fargen øker av klimarelaterte årsaker (klasse III: mindre god) 6-6,5 i ph, 0,4-0,6 FTU, lav turbiditet TBK i en del av råvannsprøvene, (termostabile koliforme bakt) PAH og bly i råvann svært lave bly i avrenning fra veg også lavt (doble av Farris) lite PAH i vegvannet en del PAH i avrenning fra barkdeponi og i sedimenter Dato: Side: 10

Sedimentprøver 6 7 5 8 1 2 4 3 Dato: Side: 11

Sedimentprøver 1 2 3 4 5 6 7 8 Eide venstre Eide Høyre Utenfor rør E18 Marina Avrenning barkfylling Ref 1 Askedale n Ref 2 Trettenes PAH 16 µg/kg TV 1 470 282 569 16 244 <10 419 454 418 PCB 7 µg/kg TV 1 <1 <1 <1 <1 <1 <1 <1 <1 Aktuelt Utslipp Hg mg/kg TV 2 <0,005 0,017 0,039 0,073 0,006 0,027 0,046 0,351 Pb mg/kg TV 2 7,1 17 23 27 7,5 12 25 12 Cd mg/kg TV 2 0,16 0,25 0,47 0,38 <0,1 0,67 0,66 0,20 Cr mg/kg TV 5,3 5,5 17 9,9 14 8,2 12 7,0 Ni mg/kg TV 2 4,0 6,3 14 8,1 12 7,8 9,8 6,0 Cu mg/kg TV 2 6,1 11 14 11 7,9 7,6 7,9 16 Zn mg/kg TV 2 55 79 106 78 51 154 116 80 As mg/kg TV 2 1,6 1,5 7,5 4,1 4,0 2,5 4,1 1,7 1) SFT 97:03 Klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann 2) SFT 97:04, Klassifisering av miljøkvalitet i ferskvann Ubetydelig forurenset Moderat forurenset Markert forurenset Sterkt forurenset Meget sterkt forurenset Dato: Side: 12

Vegsalt E18 saltes med 15-25 tonn pr km, (4-felt) Salting fører til sviskader i sprutsonen Salting er uten betydning for vannkvaliteten i Farris når man ser bort fra helt lokalt rundt større overvannsutslipp Farris ligger under marin grense og naturlig salt forekommer slik at konsentrasjon av vegsalt ikke er en problemstilling i forhold til vannverkene eller Farriskilden Dato: Side: 13

Forurensning fra veg beregnet iht. Statens vegvesens rapport om utslippsfaktorer fra veg til vann og jord Trafikktetthet Betegnelse Produksjon ÅDT 20 000 Pasellengde km 4,748 Nedbørfelt km 2 2,54 Spesifikk avrenning 15 km km 2 Enhet Produksjon i nedbørsfelt l/s*km 2 38,1 l/s Enhet Gjennomsnitt vann tilført Farris 1 200 Bly Pb 110 g/km/år 0,5 kg/år 0,44 µg/l Kobber Cu 558 g/km/år 2,6 kg/år 2,2 µg/l Sink Zn 1335 g/km/år 6,3 kg/år 5,3 µg/l Kadmium Cd 3,2 g/km/år 0,015 kg/år 0,013 µg/l Krom Cr 32,7 g/km/år 0,16 kg/år 0,13 µg/l Nikkel Ni 29,3 g/km/år 0,14 kg/år 0,12 µg/l Kvikksølv Hg 0,43 g/km/år 0,002 kg/år 0,002 µg/l Enhet tusen m 3 /år SFTs klassifisering Nødvendig fortynning for ubetyudelig forurenset/meget ggod Ubetydelig forurenset 1 Markert forurenset 3-4 Moderat forurenset 1-2 Ubetydelig forurenset 1 Ubetydelig forurenset 1 Ubetydelig forurenset 1 Ubetydelig forurenset 1 Total fosfor Tot P 1910 g/km/år 9,1 kg/år 7,5 µg/l God 1-2 Total nitrogen Tot N 9280 g/km/år 44 kg/år 37 µg/l Meget god 1 Partikler SS 895923 g/km/år 4250 kg/år 3 540 µg/l Mindre god 2-3 Olje O 6528 g/km/år 31 kg/år 26 µg/l Polysykliske aromatiske hydrokarboner PAH 11,5 g/km/år 0,055 kg/år 0,045 µg/l Benzo(a)pyren B(a)P 0,27 g/km/år 0,001 kg/år 0,001 µg/l Drikkevann <10 Drikkevann <0,2 Drikkevann < 0,01 2-3 1 1 Dato: Side: 14

Andre stoffer Vi vet lite om tilførsler og effekter av: katalysatormetaller hormonhermende stoffer Det finnes verken erfaringstall, bakgrunnsverdier eller grenseverdier for disse. Dato: Side: 15

Konklusjon vegavrenning Over året er konsentrasjonene i vegvann intet problem for Farris Avstand til vanninntak (lengde, dybde) gjør at beregnede stoffer ikke er noe problem Lokalt rundt utslipp kan snøsmelting og regnvær etter tørkeperioder redusere biologisk mangfold Dato: Side: 16

Tiltak for å redusere tilførslene i anleggsperioden Tiltak for å begrense opphvirvling av sedimenter i Farris Fangdammer for å redusere partikler fra områder med mye leire og fjellsprengning Behandling av vann fra tunneldrift (ammonium, partikler) Dato: Side: 17

Risiko for ulykker Det forventes over 100 års gjentaksfrekvens for uhell med utslipp av større mengder flytende forurensning til Farris Tiltak som fanger opp tankbiler på fart gjennom rekkverk kan vanskelig tenkes uten å legge membran i stor bredde langs vegen Tiltak mot utforkjøringer fra bru vanskelig utover rekkverk og høy vegstandard Dato: Side: 18

Tiltak i driftsfasen Vaskevann fra tunneler renses og/eller føres ut av nedbørfeltet Lukket drenering langs veg føres ut av Farris sitt nedbørfelt for alternativ langs dagens veg og ev. til lokal rensing før utslipp langs brualternativet Forurensinger produsert på bru bør kunne tillates ført direkte til Farris Membran for å begrense tilførsel av sprut til grunnvann utenfor drenssonen anses unødvendig Beredskap mot uhell Dato: Side: 19

Farriskilden Løsmassene er ikke homogene og utstrekning av ev. permeable lag som kan påvirkes er ukjent Innlekkasjer til tunneler reduserer vannmengden til Farriskilden krever sementbasert injisering og vanntette kulverter (ikke utvendig drenering). Ut fra fjellets og løsmassenes beskaffenhet antas dette ikke å være noe problem. Må overvåkes i byggeperioden i forhold til klare akseptansekriterier Utlekkasjer fra tunnel kan redusere kvaliteten til grunnvannet, men tunnelen vil ha eget drenssystem og asfaltdekke slik at dette ikke skal være noe problem Dato: Side: 20

Sluttord Arbeidet er ikke avsluttet og vurderingene er foreløpige Vi vil oppsummere noe mer endelig i en artikkel i Vann Dato: Side: 21