1
2
Innhold 1. Bakgrunn... 4 1.2 Hensikt og målsetting ved markeringen... 4 1.3 Hovedmålsetting for årets markering... 5 1.3.1 Generelle mål... 5 1.4 Hva innebærer deltakelse og hvordan melder man seg på?... 5 1.6 Oversikt over aktivitetsforslag og kampanjemateriell... 5 2. Bakgrunn for aktivitetsforslagene... 6 2.1 Håndhygiene og antibiotikaresistens... 6 2.2 Håndhygiene blant pasienter... 7 2.3 Håndhygiene blant besøkende... 7 2.4 WHOs modell «My 5 moments for håndhygiene»... 8 3. Riktig plassering av hånddesinfeksjon... 9 3.1 Hånddesinfeksjon nær pasienten (at the point of care)... 9 3.2 Plassering av hånddesinfeksjonsdispensere... 10 3.3 Forsiktighetsregler ved bruk av hånddesinfeksjon... 10 4. Infeksjonsrisiko ved bruk av ringer og armbåndsur i klinisk praksis... 11 Referanser... 14 Informasjonsmateriell Verdens håndhygienedag 2014... 17 3
1. Bakgrunn Med sine betydelige medisinske, sosiale og økonomiske konsekvenser er forebygging av helsetjenesteassosierte infeksjoner (HAI) og antibiotikaresistens prioriterte oppgaver ved helseinstitusjoner verden over. 1,2, 3 Håndhygiene er det enkleste og mest effektive tiltaket man har for å forebygge HAI og spredningen av antibiotikaresistente bakterier*. Det foreligger en rekke publikasjoner som viser sammenhengen med god håndhygiene og redusert forekomst både av HAI og antibiotikaresistente bakterier. Forskningen viser imidlertid at helsepersonell gjennomfører håndhygiene i under 50 % av de anledningene det er påkrevet. 4 Det er flere faktorer som påvirker etterlevelsen som f.eks yrkesbakgrunn, kjønn, arbeidssted, høyt arbeidspress, tilgjengelighet på fasiliteter mm. En del av faktorene går også på den enkelte helsearbeiders opplevelse av nødvendigheten av å utføre håndhygiene. Verdens helseorganisasjon (WHO) har siden 2005 arbeidet for å bedre helsepersonells håndhygiene, blant annet gjennom kampanjen Clean Care is Safer Care (CCSC). De ønsker å bidra til høyere standard på smittevernet verden over, og med dette også til bedre pasientsikkerhet. Målsettingen for CCSC er å sette fokus på smittevern og pasientsikkerhet i helsetjenesten, og hvor bedret håndhygiene er kjerne tiltaket. I 2009 lanserte WHO den årlige kampanjen SAVE LIVES: Clean Your Hands, og 5. mai som Verdens håndhygienedag. 5 WHO oppfordrer helseinstitusjoner til å gjennomføre ekstra markeringer i tilknytning til Håndhygienedagen. 6 WHOs hovedbudskap i årets markering er håndhygienens betydning i å forebygge spredning av antibiotikaresistente bakterier. Videre ønsker de et større fokus på betydningen av håndhygiene for pasienten selv, pårørende og besøkendes og en videreføring av fokus på håndhygiene blant helsepersonell. På bakgrunn av WHOs anbefalinger har Nasjonalt folkehelseinstitutt og landets fire regionale kompetansesentre i smittevern i fellesskap utarbeidet forslag til aktiviteter og verktøy knyttet til disse innsatsområdene. Håndhygiene er vårt viktigste og mest effektive enkelttiltak i forebygging av HAI og spredning av antibiotikaresistente bakterier, og god etterlevelse krever kontinuerlig fokus. Vi oppfordrer derfor alle helseinstitusjoner, hjemmebaserte tjenester og andre som yter helsehjelp til å delta i en nasjonal markering av Håndhygienedagen. *For praktiske formål anvendes begrepet antibiotikaresistente bakterier i denne rapporten. 1.2 Hensikt og målsetting ved markeringen Initiativets primære hensikt er å bidra til økt fokus på håndhygienens betydning i forebygging av antibiotika resistente mikroorganismer. Ingen handling i dag; ingen behandling i morgen. Korrekt utført håndhygiene beskytter pasientene 4
1.3 Hovedmålsetting for årets markering Støtte opp om WHOs initiativ ved og: Fokusere på håndhygienens betydning for å forebygge spredning av antibiotika resistens. Håndhygiene er et kjernetiltak som beskytter pasienter mot antibiotikafølsomme så vel som antibiotikaresistente bakterier. Understreke utfordringene med antibiotikaresistens som følge av pasient behandlingen. 1.3.1 Generelle mål Bidra til økt kunnskap og bevissthet om; Betydningen av god håndhygiene blant pasienter, pårørende og besøkende. Håndhygienens betydning som infeksjonsforebyggende tiltak ved; Riktig plassering av hånddesinfeksjonsdispensere. Infeksjonsrisiko ved bruk av ringer og armbåndsur ved stell av pasienter. 1.4 Hva innebærer deltakelse og hvordan melder man seg på? Den enkelte enhet avgjør innhold og omfang av egen markering. Vi oppfordrer alle til å melde seg på den nasjonale markeringen av Håndhygienedagen, uavhengig av omfanget på egen markering. Påmelding skjer automatisk ved bestilling av trykt materiell. Dersom du kun laster ned elektronisk materiell (fritt tilgjengelig), eller markerer Håndhygienedagen på annen måte, ber vi deg benytte den elektroniske påmeldingen som vil bli tilgjengelig på våre nettsider i løpet av uke 12 (17.-21. mars). Det er ønskelig at deltagende enheter gir en kort tilbakemelding om gjennomførte aktiviteter og hovedresultater av eventuelle observasjoner/registreringer. Tilbakemelding gis via et enkelt, elektronisk spørreskjema som vil bli tilgjengelig på våre nettsider løpet av uke 19 (5.-9. mai). Påmeldte enheter vil få spørreskjemaet tilsendt via e-post. Det vil kun ta 10-15 minutter å besvare spørsmålene. En oppsummering av aktiviteter og resultater fra den nasjonale markeringen av Håndhygienedagen vil bli publisert på våre nettsider i løpet av uke 39 (22.-26. september). 1.6 Oversikt over aktivitetsforslag og kampanjemateriell Det er tre anbefalte innsatsområder ved årets markering. 6 Det første innsatsområdet handler om å øke bevisstheten på håndhygienens betydning i å forebygge spredning av antibiotikaresistente bakterier. Man kan hverken se antibiotikafølsomme- eller resistente mikroorganismer. Håndhygiene blir derfor det viktigste, enkleste og mest effektive tiltak for å forebygge smitte generelt og antibiotikaresistente bakterier spesielt. Det andre innsatsområdet er informasjon om, og tilretteleggelse for, god håndhygiene blant pasienter og besøkene i sykehus og andre helseinstitusjoner. Det tredje innsatsområdet er tilrettelegging for god håndhygiene blant helsepersonell, med spesiell oppmerksomhet på viktigheten av riktig plassering av hånddesinfeksjon. Andre foreslåtte aktiviteter 5
knyttet til innsatsområdet er å kartlegge bruk av armbåndsur- og ringer blant helsepersonell, og undervisning om WHOs modell for håndhygiene «My five moments». Vedlegg 1 gir en oversikt over foreslåtte aktiviteter og tilhørende hjelpemidler/ materiell. 2. Bakgrunn for aktivitetsforslagene 2.1 Håndhygiene og antibiotikaresistens Antimikrobielle legemidler, er medisiner som kan drepe eller hemme veksten av bakterier og virus. Antimikrobielle midler deles i antibakterielle (antibiotika) og antivirale midler, hvor antibiotika virker på infeksjoner forårsaket av bakterier, mens antivirale midler virker på infeksjoner forårsaket av virus. Antibiotika virker således ikke på infeksjoner forårsaket av virus som f.eks forkjølelsestilstander og influensa. En bakterie defineres som resistent mot et gitt antibiotikum når dette har mistet evnen til å drepe eller hemme veksten av bakterien (som er nødvendig for at det skal kunne behandle infeksjoner). Ved multiresistens vil bakterien være resistent mot flere antimikrobielle midler samtidig. Noen bakterier har en naturlig resistens mot visse typer antibiotika (innebygget eller arvelig betinget resistens). Den største utfordringen i dag er imidlertid at bakterier som vanligvis er følsomme for antibiotikabehandling, blir resistente gjennom genetiske endringer (ervervet resistens). Resistensutviklingen drives primært av høyt forbruk og feil bruk av antibiotika, dvs., unødvendig bruk, feil valg av antbiotikum, feil dose (for høy eller for lav) og feil lengde på behandlingen (for kort eller for lang). Flere studier viser en sammenheng mellom bedret håndhygiene, reduksjon av HAI og infeksjoner forårsaket med antibiotikaresistente bakterier. 28 Det er en kontinuerlig utfordring å få helsepersonell til å forstå at selv om man ikke kan se mikroorganismene, så finnes de på hendene. Det foreligger således ingen forskjell i tiltakene for å hindre kryss-smitte med antibiotikafølsomme- og -resistente bakterier. Når følsomme bakterier utsettes for antibiotika, blir de drept eller svekket, mens resistente bakterier vil kunne fortsette å formere seg. Resistente bakterier vil kunne spres og forårsake sykdom i andre 2, 5, mennesker som ikke har tatt antibiotika. Infeksjoner med antibiotikaresistente bakterier vil for samfunnet resultere i forlenget behandlingstid, økte kostnader og ytterligere fare resistensutvikling. For pasientene vil det medføre økt sykelighet, flere bivirkninger og økt dødelighet. Frykten er at bakterier skal utvikle resistens mot alle typer antibiotika, slike bakterier er allerede et problem i dag i deler av verden. Da vil man ikke lenger kunne gjennomføre mange medisinske behandlinger slik vi gjør i dag da disse er avhengige av virksomme antibiotika. På denne måten er antibiotikaresistens en alvorlig trussel mot folkehelsen. Det er også den enkeltes ansvar å bidra i arbeidet med å forebygge utvikling av antibiotikaresistens. Veggplakatene «Har du tatt den av» er ment som en påminnelse til helsearbeidere om at klokker og ringer forhindrer god håndhygiene og at man ved god håndhygiene forebygger spredning av antibiotikaresistens. 6
2.2 Håndhygiene blant pasienter Tross kjennskap til at mange sykehusinfeksjoner forårsakes av direkte og indirekte kryss-smitte mellom pasienter, har det vært relativt lite fokus på hvilken betydning pasienters håndhygiene kan ha for forekomsten av HAI. Studier viser at mange pasienter bærer store mengder sykdomsfremkallende bakterier på hendene, og at pasientenes hender trolig også har en stor rolle med tanke på kryss-smitte i helseinstitusjoner. Studiene viser videre at mange pasienter sjelden rengjør hendene, og at dette blant annet skyldes at det er dårlig tilrettelagt for håndhygiene blant immobile pasienter. 24,25,26 Studier viser også at man med økt innsats og tilretteleggelse for håndhygiene blant pasienter kan redusere forekomsten av HAI, og at temaet derfor bør være en naturlig del av smitteforebyggende tiltak i helseinstitusjoner. 26 Resultatene viser at det er behov for økt informasjon til både pasienter, helsepersonell og systemer som sørger for at det tilrettelegges for at pasientene kan utføre håndhygiene (som et minimum etter toalettbesøk og før måltider). Pasientbrosjyren som er tilgjengelig i årets markering av Håndhygienedagen, er ment som et hjelpemiddel for institusjonen i arbeidet med å informere pasientene om viktigheten av at de utfører god håndhygiene under oppholdet på institusjonen. Pasientbrosjyren foreligger på ulike språk og bør deles ut til pasienter når de legges inn i helseinstitusjoner. Veggplakatene kan benyttes som påminnere for pasientene om viktigheten av at de utfører håndhygiene, samt om at hånddesinfeksjonsdispenserne som er plassert rundt om i helseinstitusjonen også er til deres bruk. Det anbefales at man også vurderer ytterligere tiltak i avdelingen for å sette fokus på håndhygiene blant pasienter, eksempelvis registrering av dagens situasjon med hensyn til plassering av til hånddesinfeksjondispensere og tiltak for bedre tilretteleggelse. 2.3 Håndhygiene blant besøkende Besøkende ved sykehus bærer med seg mikroorganismer på hendene som kan føre til infeksjonssykdommer hos pasientene. 27 Mange helseinstitusjoner har derfor montert hånddesinfeksjonsmiddel i fellesområder som f.eks korridorer, ved inngangen til avdelinger og på venterom. Studier viser imidlertid at besøkende benytter monterte hånddesinfeksjonsdispensere i svært liten grad. Studiene viser videre at man med små endringer kan bidra til økt bruk. Et av de viktigste tiltakene er riktig plassering av slike dispensere i fellesområder. Det bør gjennomføres en enkel analyse av aktiviteten i området slik at dispenserne plasseres der folk ferdes, samtidig som de er godt synlig i lokalet. Dispensere bør plasseres ved inngangen til avdelingen, at de er fastmontert og godt merket. Målgruppen for alt informasjonsmateriell må fremkomme tydelig; hvem man henvender seg til, hva de oppfordres til, hvor det skal utføres og hvorfor de skal gjøre det. 27 7
Veggplakaten rettet mot pasienter og besøkende som er utarbeidet til årets markering er ment for fellesarealer, eksempelvis ved inngangen til avdelingene. Den skal minne pasienter og besøkende på alltid å rengjøre hendene når de går inn- eller ut av en avdeling eller et pasientrom. 2.4 WHOs modell «My 5 moments for håndhygiene» WHO introduserte i 2009 modellen My 5 Moments for Hand Hygiene. Modellen var ment som et hjelpemiddel og felles rammeverk for helsearbeidere, instruktører/veiledere og observatører for å forenkle forståelsen for når håndhygiene må utføres. Modellen er bygget på et geografisk konsept for smitterisiko hvor man, med fokus på én enkelt pasient, deler helsetjenestemiljøet (institusjonen etc.) i to virtuelle geografiske områder; pasientsone og helsetjenesteområde. Pasientsonen omfatter pasienten og noen flater og gjenstander som i et tidsrom bare er dedikert til ham/henne, slik som alle flater som blir berørt av eller er i direkte kontakt med pasienten (f.eks. sengegjerde, nattbord, sengetøy, stol, infusjonsslanger, monitorer, knapper og brytere og annet medisinsk utstyr). Helsetjenesteområdet omfatter alle flater (i helseinstitusjonen) utenfor pasientsonen til pasient X. Det inkluderer andre pasienter og deres pasientsoner og det øvrige miljøet i helseinstitusjonen. Konseptet innebærer at det er nødvendig å utføre håndhygiene ved definerte anledninger der pleie og behandling finner sted - «at the point of care», og ved overgang mellom pasient- og helsetjenestesonen. 8
WHO har definert når håndhygiene er påkrevd ved hjelp av fem indikasjoner, eller «moments»: 5 Moment 1 Før kontakt med pasient eller pasientens omgivelser 2 Før rene / aseptiske oppgaver 3 Etter risiko for kontakt med kroppsvæsker 4 Etter kontakt med pasient 5 Etter kontakt med pasientens omgivelser Beskrivelse Når? Utfør håndhygiene før du berører en pasient eller gjenstander i pasientens nærmeste omgivelser (pasientsonen). Hvorfor? For å beskytte pasienten mot skadelige mikroorganismer du har på hendene. Når? Utfør håndhygiene umiddelbart før en ren/aseptisk oppgave. Hvorfor? For å beskytte pasienten mot at skadelige mikroorganismer, inkludert pasientens egne mikroorganismer, trenger inn i hans eller hennes kropp. Når? Rengjør hendene umiddelbart dersom det er risiko for at du kan ha vært i kontakt med kroppsvæsker (også etter bruk av hansker). Hvorfor? For å beskytte deg selv og omgivelsene mot skadelige mikroorganismer fra pasienten. Når? Utfør håndhygiene når du forlater pasienten etter å ha berørt ham eller henne og gjenstander i pasientens nærmeste omgivelser (pasientsonen). Hvorfor? For å beskytte deg selv og omgivelsene mot skadelige mikroorganismer fra pasienten. Når? Utfør håndhygiene etter å ha berørt gjenstander i pasientens nærmeste omgivelser (pasientsonen), selv om du ikke har berørt pasienten. Hvorfor? For å beskytte deg selv og omgivelsene mot skadelige mikroorganismer fra pasienten. Prinsippene er de samme som ved tidligere anbefalinger. Med modellen tilstreber man å forenkle forståelsen av når det er behov for å utføre håndhygiene ved å definere fem hovedindikasjoner som fokuserer på de ulike situasjonene hvor håndhygiene er påkrevet. Folkehelseinstituttet og landets kompetansesentre for smittevern finner WHOs modell, «My five moments», nyttige og anvendbare for norske forhold, og hjelpemidlene som er utarbeidet for markeringen av Håndhygienedagen 2014 bygger i stor grad på denne modellen. 3. Riktig plassering av hånddesinfeksjon 3.1 Hånddesinfeksjon nær pasienten (at the point of care) Håndhygiene er som allerede nevnt vårt viktigste tiltak mot smitteoverføring i helseinstitusjoner. Hånddesinfeksjon har de seneste tiårene blitt introdusert som foretrukken metode for håndhygiene i helseinstitusjoner. I Norge ble overgangen fra «vask til sprit» blant annet promotert gjennom den nasjonale håndhygienekampanjen Ren omsorg i 2005. Forskningen viser at hånddesinfeksjon har bedre effekt enn håndvask med såpe og vann på reduksjon av sykdomsfremkallende mikrober på hendene, at det er mer skånsomt for huden og at 9
det er tidsbesparende. Forskningen viser videre at man ved bruk av hånddesinfeksjon kan bedre helsepersonells håndhygiene og redusere forekomsten av HAI og forebygge spredning av antibiotikaresistente bakterier. 4,7,8 Tilgjengeligheten og plasseringen av hånddesinfeksjon er imidlertid av stor betydning, og direkte avgjørende, for om håndhygiene utføres eller ikke. For å oppnå god håndhygiene må hånddesinfeksjon være godt synlig og lett tilgjengelig der det trengs, og plasseringen bør være forutsigbar og gjenkjennelig for brukerne. 4,9,10 Kartleggingsmal for helseinstitusjoner er ment som et hjelpemiddel for avdelingsledere og smittevernpersonell til å kartlegge tilgjengeligheten av hånddesinfeksjonsdispensere i egen institusjon eventuelt egen avdeling.. Skjemaet er enkelt og bygger på et skjema utarbeidet av WHO (Ward Infrastructure Survey). 11 Resultatene fra registreringen vil kunne brukes for å kartlegge behovet for eventuelle forbedringstiltak. Det er også utarbeidet en oversikt over Generelle anbefalinger for plassering av hånddesinfeksjon. 3.2 Plassering av hånddesinfeksjonsdispensere Får å få en ideell plassering av hånddesinfeksjon i det enkelte rom bør det, i lys av modellen «My 5 Moments For Hand Hygiene», gjøres en analyse av arbeidsflyten på rommet. 9 Generelle anbefalinger for plassering: 4,9,10 Innen armlengdes avstand fra hver pasientseng (maks 1 m) Rett på innsiden av hvert pasientrom, lett synlig På utsiden av hvert pasientrom, samme side som dørhåndtaket Festet til mobile arbeidsbord Høyaktivitetsområder som: arbeidsrom, skyllerom, medisinrom, oppholdsstuer Flerbruksrom som undersøkelsesrom etc. På utsiden av rene lager, samme side som dørhåndtak Ved inngangen til avdelingen, samme side som dørhåndtak Ved utgangen av avdelingen, samme side som dørhåndtak I pasientområder som: venterom, resepsjonsområder, hotell foajeer etc. Dispenserne bør være lett synlige når man går inn i rommet, tydelig merket og enkle i bruk. Mange internasjonale retningslinjer anbefaler at man ikke monterer hånddesinfeksjonen ved vasken da det kan føre til at brukeren tror at man skal benytte desinfeksjon etter at man har vasket seg med såpe og vann. 3.3 Forsiktighetsregler ved bruk av hånddesinfeksjon Alkoholholdig hånddesinfeksjon er brennbar væske. Hendene må være tørre etter bruk av hånddesinfeksjonsmiddel før man berører gjenstander i omgivelsene. 10
Alkoholholdig hånddesinfeksjon bør ikke lagres eller benyttes ved høye temperaturer eller åpne flammer. Væsken bør heller ikke monteres i direkte nærhet til elektriske installasjoner som stikkontakter, lysbrytere, varmekilder eller overvåkningsutstyr, eller ved utslipp av oksygen eller andre medisinske gasser. 4,9,10 Alkoholholdig hånddesinfeksjon kan ved inntak føre til skader, og sikkerheten ved bruk og plassering må spesielt vurderes i områder hvor barn, psykisk syke, mentalt reduserte eller andre grupper med økt risiko for utilsiktet inntak ferdes. Ved disse tilfellene kan lommeflasker for ansatte være et godt alternativ. 9,10 Ved bruk av dispensere kan fastmonterte dispensere med «leppe» være å foretrekke fremfor flasker med avtakbare pumper. Mens plassering av dispensere i mange land er strengt regulert, finnes det i Norge ingen nasjonale reguleringer ut over forskrift om håndtering av brannfarlig, reaksjonsfarlig og trykksatt stoff samt utstyr og anlegg som benyttes ved håndteringen. 29 Utover oppbevaring av store kvantum som etter 14 bør inngå i institusjonens sikkerhetsvurdering, har institusjonen kun en aktsomhetsplikt ( 5) knyttet til bruk av brennbar væske. Plasseringen må imidlertid være avklart med sikkerhetsansvarlig ved den enkelte institusjon, og det bør gjøres en sikkerhetsvurdering for plassering i det enkelte område. 4,9,10 De internasjonale reguleringene som finnes tar i hovedsak sikte på å redusere risikoen for brannfare og skade som følge av lekkasje og sprut fra dispenser. Anbefalingene kan være nyttige å følge ved plassering av dispensere også i norske helseinstitusjoner: 9 Dispenseren må monteres etter produsentens anbefalinger, og på en slik måte at man forhindrer søl og lekkasje Dispenseren bør ikke rekke mer enn 15 cm ut fra veggen Korridorer med fastmonterte dispensere bør være minst 1,8 meter brede, og det bør være minst 1,5 meter mellom hver dispenser Veggmonterte dispensere bør monteres 95 122 cm over gulvet Dispensere bør ikke monteres over, eller i direkte tilknytning til elektriske punkter (lysbrytere, stikkontakter, overvåkningsutstyr etc.) Dispenserens innhold og bruksområde bør være godt merket 4. Infeksjonsrisiko ved bruk av ringer og armbåndsur i klinisk praksis Bruk av ringer og armbåndsur blant klinisk helsepersonell har vært et omdiskutert tema i mange tiår. 11 Det siste tiåret er det publisert flere store studier innen emnet. 12-21 Studiene viser blant annet at helsepersonell som bærer ring, inkludert en glatt giftering, langt hyppigere har sykdomsfremkallende bakterier på hendene enn sine kollegaer uten ring. Studiene har ført til at internasjonale anbefalinger om at alle typer ringer og armbåndsur bør tas av under klinisk arbeid. 3,4,22 Norge har i flere år frarådet bruk av alle typer ringer gjennom lokale og regionale prosedyre og nasjonal faglige veileder for håndhygiene fra 1990 og 2004. 23 På tross av anbefalingene er frekvensen av ringer og armbåndsur fortsatt høy ved mange norske helseinstitusjoner. 11
Skjema for registrering av bruk av ringer og armbåndsur er ment som et hjelpemiddel for avdelingsledere og smittevernpersonell til å kartlegge i hvilken grad anbefalingene knyttet til bruk av ringer og armbåndsur etterleves ved den enkelte avdeling. Registrering av bruk av ringer og armbåndsur bør gjennomføres jevnlig ved alle enheter hvor helsepersonell utfører oppgaver som medfører fysisk pasientkontakt. Selve registreringen kan gjøres på flere måter. Ideelt sett bør man registrere alle som er på arbeid ved enheten den aktuelle dagen, og som har arbeidsoppgaver som medfører fysisk pasientkontakt. Alternativt kan man observerer klinisk personale man treffer på sin vandring gjennom avdelingen. For hvert individ man observerer avtegner man en strek i riktig rute i skjemaet. Tilbakemeldinger fra institusjoner som har utført tilsvarende tellinger tyder på at registreringen har størst interesse og effekt om de rapporteres tilbake avdelingsvis, og også gjerne etter profesjoner, og når de utføres sammen men andre tiltak for å bedre etterlevelsen av anbefalingene om bruk av ringer og armbåndsur. 12
13
Referanser 1. European Centre for Disease Prevention and Control http://ecdc.europa.eu/no/eaad/antibiotics/pages/facts.aspx (24.02.14) 2. Helse- og omsorgsdepartementet. (2008) Nasjonal strategi for forebygging av infeksjoner i helsetjenesten og antibiotikaresistens (2008 2012). 3. Pratt R.J. et al. (2007) Epic2: National evidence-based guidelines for preventing healthcareassociated infections in NHS hospitals in England. Journal of Hospital Infection 65 Suppl 1 S1-64. 4. World Health Organization. (2009) WHO guidelines on hand hygiene in health care, World Health Organization. 5. http://www.who.int/gpsc/en/ (04.03.14) 6. http://www.who.int/gpsc/5may/en/(04.03.14) 7. Boyce JM, Pittet D. Guideline for hand hygiene in health-care settings: recommendations of the Healthcare Infection Control Practices Advisory Committee and the HICPAC/SHEA/APIC/IDSA Hand Hygiene Task Force. Infect Control Hosp Epidemiol 2002; 23:S3-40. 8. Birnbach DJ, Nevo I, Scheinman SR, Fitzpatrick M, Shekhter I, Lombard JL. (2010) Patient safety begins with proper planning: a quantitative method to improve hospital design. Quality and Safety in Health Care. 19: 462-5 9. http://www.hha.org.au/about/abhrs/product-placement.aspx (04.03.14) 10. Best Practices for Hand Hygiene in All Healthcare Settings and Programs. (2012) British Columbia Ministry of Health. 11. Ward Infrastructure Survey (revised August 2009). WHO. http://www.who.int/gpsc/5may/tools/system_change/en/index.html (04.03.14) 12. Fagernes M., Lingaas E. & Bjark P. (2007) Impact of a single plain finger ring on the bacterial load on the hands of healthcare workers. Infection Control and Hospital Epidemiology 28 (10), 1191-1195. 13. Alp E., Haverkate D. & Voss A. (2006) Hand hygiene among laboratory workers. Infection Control and Hospital Epidemiology 27 (9), 978-980. 14. Fagernes M. & Lingaas E. (2009) Impact of finger rings on transmission of bacteria during hand contact. Infection Control and Hospital Epidemiology 30 (5), 427-432. 15. Kelsall N.K., Griggs R.K., Bowker K.E. & Bannister G.C. (2006) Should finger rings be removed prior to scrubbing for theatre? Journal of Hospital Infection 62 (4), 450-452. 14
16. Rupp M.E., Fitzgerald T., Puumala S., Anderson J.R., Craig R., Iwen P.C., Jourdan D., Keuchel J., Marion N., Peterson D., Sholtz L. & Smith V. (2008) Prospective, controlled, cross-over trial of alcohol-based hand gel in critical care units. Infection Control and Hospital Epidemiology 29 (1), 8-15. 17. Trick W.E., Vernon M.O., Hayes R.A., Nathan C., Rice T.W., Peterson B.J., Segreti J., Welbel S.F., Solomon S.L. & Weinstein R.A. (2003) Impact of ring wearing on hand contamination and comparison of hand hygiene agents in a hospital. Clinical Infectious Diseases 36 (11), 1383-1390. 18. Waterman T.R., Smeak D.D., Kowalski J. & Hade E.M. (2006) Comparison of bacterial counts in glove juice of surgeons wearing smooth band rings versus those without rings. American Journal of Infection Control 34 (7), 421-425. 19. Wongworawat M.D. & Jones S.G. (2007) Influence of rings on the efficacy of hand sanitization and residual bacterial contamination. Infection Control and Hospital Epidemiology 28 (3), 351-353. 20. Yildirim I., Ceyhan M., Cengiz A.B., Bagdat A., Barin C., Kutluk T. & Gur D. (2008) A prospective comparative study of the relationship between different types of ring and microbial hand colonization among pediatric intensive care unit nurses. International Journal of Nursing Studies 45, 1572-1576. 21. Fagernes M. & Lingaas E. (2011) Factors interfering with the microflora on hands: a regression analysis of samples from 465 healthcareworkers. Journal of Advanced Nursing Feb;67(2):297-307. 22. Larson E.L. (1995) APIC guideline for hand washing and hand antisepsis in health care settings. American Journal of Infection Control 23 (4), 251-269. 23. Nasjonalt folkehelseinstitutt. (2004) Nasjonal veileder for håndhygiene. 24. Landers T., Abusalem S., Coty M.-B., Bingham J. (2012) Patient-centered hand hygiene: The next step in infection prevention. American Journal of Infection Control. 40 (4 SUPPL.) (pp S11-S17). 25. K.R. Banfield, K.G. Kerr. (2005) Could hospital patients hands constitute a missing link? J Hosp Infect, 61, pp. 183 188 26. D. Gagne, G. Bedard, P.J. Maziade. (2010) Systematic patient hand disinfection: impact on meticillin-resistant Staphylococcus aureus infection rates in a community hospital J Hosp Infect, 75, pp. 269 272 27. Birnbach DJ. Nevo I. Barnes S. Fitzpatrick M. Rosen LF. Everett-Thomas R. Sanko JS. Arheart KL. (2012) Do hospital visitors wash their hands? Assessing the use of alcohol-based hand sanitizer in a hospital lobby. American Journal of Infection Control. 40(4):340-3. 15
28. Pittet D, Hugonnet S, Harbarth S, Mouroga P, Sauvan V, Touveneau S m.fl. Effectiveness of a hospital-wide programme to improve compliance with hand hygiene. Lancet 2000; 356:1307-12. 29. Forskrift om håndtering av brannfarlig, reaksjonsfarlig og trykksatt stoff samt utstyr og anlegg som benyttes ved håndteringen. FOR 2009-06-08 nr 602. Oslo: Justis- og beredskapsdepartementet 2009. 16
Informasjonsmateriell Verdens håndhygienedag 2014 Informasjonsmateriell Tittel Målgruppe Formål og bruksområde Format Hånddesinfeksjon trinn for trinn Helsepersonell Pasienter og besøkende Undervisning, påminnelse, Henges ved siden av hånddesinfeksjonsdispensere Plakat A4 Trykket og foliert Elektronisk Tosidig trykk med bokmål og nynorsk Håndvask trinn for trinn Helsepersonell Pasienter og besøkende Undervisning, påminnelse Henges ved siden av hånddesinfeksjonsdispensere Plakat A4 Trykket og foliert Elektronisk Tosidig trykk med bokmål og nynorsk Håndhygiene (hånddesinfeksjon og håndvask) trinn for trinn Helsepersonell Pasienter og besøkende Undervisning, påminnelse, Henges ved siden av hånddesinfeksjonsdispensere Plakat A4 Trykket og foliert Elektronisk Tosidig trykk med bokmål og nynorsk 17
Håndhygiene til rett tid (seng) Helsepersonell i sykehus Undervisning, påminnelse, På personalrom, vaktrom, medisinrom, dekontamineringsrom (skyllerom) mm. Plakat A4 Trykket og foliert Elektronisk Tosidig trykk med bokmål og nynorsk Håndhygiene til rett tid (hus) Helsepersonell i sykehjem Undervisning, påminnelse, På personalrom, vaktrom, medisinrom, dekontamineringsrom (skyllerom) mm Plakat A4 Trykket og foliert Elektronisk Tosidig trykk med bokmål og nynorsk Håndhygiene - Alltid rene hender Pasienter og besøkende Undervisning, påminnelse, Informasjon. Benyttes i helseinstitusjoner. Deles ut til pasienter ved innleggelse eller under oppholdet. Legges tilgjengelig i fellesarealer til besøkende. Brosjyre A5, A4 Trykket versjon: Bokmål, nynorsk, samisk Elektronisk versjon A4: Engelsk, tysk, spansk, polsk, russisk, urdu, somalisk, arabisk 18
Indikasjon 1: Før all pasientkontakt («My five moments of handhygiene») Helsepersonell Benyttes i sykehus, på personalrom, vaktrom, medisinrom, korridorer, pasientrom Plakat A3 Trykket, glanset papir Elektronisk Har du tatt den av? (klokke) Du kan ikke se om du også sprer antibiotikaresistente bakterier Helsepersonell Fellesarealer i helseinstitusjoner, hjemmebaserte tjenester Plakat A3 Trykket, glanset papir Har du tatt den av (ringer) Du kan ikke se om du også sprer antibiotikaresistente bakterier Helsepersonell Fellesarealer i helseinstitusjoner, hjemmebaserte tjenester Plakat A3 Trykket, glanset papir Ta den av (ring) Helsepersonell Fellesarealer i helseinstitusjoner, hjemmebaserte tjenester Plakat A3 Trykket, glanset papir 19
Ta den av (klokke) Helsepersonell Fellesarealer i helseinstitusjoner, hjemmebaserte tjenester Plakat A3 Trykket, glanset papir Rene hender Inn Rene hender Ut Pasienter og besøkende Helseinstitusjoner Fellesarealer Pasientrom Plakat A3 Elektronisk Bokmål Rene hender Inn Rene hender Ut Pasienter og besøkende Helseinstitusjoner Fellesarealer Pasientrom Plakat A3 Elektronisk Nynorsk Registreringsskjemaer Elektroniske Hånddesinfeksjon Registreringsskjema, Word Ringer og armbåndsur; profesjon Registreringsskjema Word Ringer og armbåndsur; geografisk område Registreringsskjema Word Observasjonsskjema Indikasjon 1 Registreringsskjema Word Observasjonsskjema alle Registreringsskjema 20
indikasjoner Word Observasjonsskjema; Basisskjema for beregning Registreringsskjema Word Håndhygiene sykehus Helsepersonell, sykehus Powerpoint, pdf Håndhygiene sykehjem Helsepersonell, sykehjem Powerpoint, pdf Håndhygiene Helsepersonell, Powerpoint, pdf hjemmesykepleier hjemmesykepleie Håndhygiene quiz Helsepersonell Helseinstitusjoner pdf 21