NORSKPRØVA 2014 ny munnleg prøve. Sett inn stad, dato og føredragshaldar Kurs i vurdering av ny munnleg prøve, i regi av Vox

NORSKPRØVA 2014 ny munnleg prøve Sett inn stad, dato og føredragshaldar Kurs i vurdering av ny munnleg prøve, i regi av Vox

Innhald Teoretisk innleiing Kva er munnlege språkferdigheiter? Utfordringar ved måling av munnlege ferdigheiter Litt om reliabilitet og validitet kvalitetar ved ei prøve Eksaminators rolle Rammeverket og nivåskildringane Nye munnlege prøver Format og oppgåvetypar Vurdering av ny munnleg prøve Nye vurderingsskjema Vurdering av kandidatklipp på DVD

Teoretisk innleiing Kva er munnlege språkferdigheiter? Utfordringar ved måling av munnlege ferdigheiter (eksaminering og sensurering) Litt om reliabilitet og validitet kvalitetar ved ei prøve Rolla til eksaminator

Munnleg språk er forskjellig frå skriftspråk, fordi munnleg språk blir produsert under tidspress eit enklare språk (forenklingar) prega av gjentakingar, omstart, gleppar og korrigeringar munnleg språk blir oftast produsert i ein samtale ein må tilpasse seg til samtalepartnaren ikkje berre språkferdigheiter, men også forskjellar i personlegdom vi ikkje har éi norm for talespråket mange dialektar høg grad av toleranse for dialektvariasjon i Noreg dialektar blir vurderte i forhold til om vi forstår, ikkje om det er korrekt

Munnleg prøve passar godt til å måle: Samtale Automatisering av språkferdigheiter (grammatikk/vokabular) Flyt Uttale

Utfordringar ved munnleg vurdering Eit komplekst konstrukt! Kva er munnlege språkferdigheiter? Kvar går grensa mellom språk og intelligens? språk og faktakunnskap? språk og personlegdomstrekk? Ein komplisert vurderingsprosess

Komplisert vurderingsprosess Objektivt retta prøver PRØVE RESULTAT KANDIDAT McNamara 1996

Komplisert vurderingsprosess Objektivt retta prøver Subjektivt vurderte prøver PRØVE KANDIDAT RESULTAT SENSOR KRITERIUM RESULTAT SPRÅKPRODUKSJON PRØVE McNamara 1996 KANDIDAT

Ideelt forhold mellom konstrukt og resultat Teoretisk konstrukt Resultat

To kjelder til at resultatet på ei prøve ikkje er valid Teoretisk konstrukt Konstruktunderrepresentasjon Resultat

To kjelder til at resultatet på ei prøve ikkje er valid Teoretisk konstrukt Konstruktunderrepresentasjon Resultat Konstrukt- irrelevant varians

OBS: Sensorane kan representere ei feilkjelde! Teoretisk konstrukt Konstruktunderrepresentasjon Resultat Konstrukt- irrelevant varians

Kva kjenneteiknar ein god sensor? Ein god sensor: er einig med seg sjølv/ vurderer like strengt frå gong til gong er einig med dei andre sensorane/ vurderer like strengt som dei andre sensorane RELIABILITET/PÅLITELEGHEIT

Kva kjenneteiknar ein god sensor? Ein god sensor: legg vekt på dei rette tinga Altså: - det teoretiske konstruktet (det prøva skal måle) - vurderingskriteria - nivåa VALIDITET

Eksaminators rolle

Kjenneteikn ved vurdering av munnleg språkbruk Subjektivt vurderte prøver SENSOR KRITERIUM RESULTAT SPRÅKPRODUKSJON PRØVE KANDIDAT McNamara 1996

Kjenneteikn ved vurdering av munnleg språkbruk Subjektivt vurderte prøver SENSOR KRITERIUM RESULTAT SPRÅKPRODUKSJON EKSAMINATOR PRØVE KANDIDAT McNamara 1996

Eksaminators samansette rolle

Skape ei avslappa stemning Eksaminators samansette rolle

VURDERE Skape ei avslappa stemning Eksaminators samansette rolle

Forsking viser at: ulike eksaminatorar gjennomfører munnleg intervju ulikt eksaminator påverkar performansen til kandidaten individuell eksaminatorstil er relativt stabil opplæring av eksaminatorar fører til ei meir rettferdig prøve Meir forsking trengst for å finne ut: korleis eksaminatorvariabelen påverkar resultatet på prøva

Eksaminatorar varierer instruksjonar atmosfære spørsmålstypar eksaminator tilpassing til nivå samtalestrategiar feedback

God og avslappa atmosfære Viktig for at kandidaten skal prestere godt! - venleg, imøtekomande, interessert - oppvarmingsrundar i starten - klarleik skapar tryggleik - positiv tilbakemelding - signalisere at ein har forstått kandidaten - unngå å vere vittig, ironisk, sarkastisk o.l.

Klare og tydelege instruksjonar Måten eksaminator presenterer prøva og tema på Viktig at det er klart for kandidaten kva som er forventa («Det er viktig at du er språkleg aktiv!» «Vi vurderer berre språkferdigheitene dine, og ikkje kva du veit om emnet.»)

Gode spørsmål forslag til oppfølgingsspørsmål (på oppgåvearket) viktig å stille opne spørsmål som lar kandidaten snakke spørsmål som gir kandidaten høve til å vise sine ferdigheiter omformulere spørsmåla om det trengst

Samtalestrategiar viktig å gi kandidatane tid til å snakke ut / tenke seg om vere støttande dersom kandidaten treng hjelp med eit ord / ei formulering eksaminator bør ikkje rette på kandidaten undervegs (viss ikkje kandidaten signaliserer ønskje om det, for eksempel: «Er det rett?», «Er det slik ein seier det?» o.l.

Feedback Naturleg å gi feedback undervegs for å signalisere at ein har forstått Viktig å vise interesse for det kandidaten seier Dersom kandidaten står fast, eller det stoppar opp, må eksaminator hjelpe kandidaten vidare

Tilpassing til nivå På lågare nivå (A1 og A2) er utfordringa å sikre at kandidatane har forstått, og at spørsmåla ikkje er for vanskelege På høgare nivå (B2) er det viktig å stille spørsmål som krev språkfunksjonar på høgare nivå (som refleksjon/grunngiving/argumentasjon: Kvifor synest du at / Kva trur du er årsaka til at )

Noen tips til eksaminator ikkje snakk for mykje ikkje avbryt kandidaten legg samtalen på eit nivå der kandidaten får vist kva han/ho kan ikkje press svake kandidatar for mykje still oppfølgingsspørsmål til moment kandidaten fører inn gå vekk frå tema viss det er naturleg det overordna er at kandidaten får vist kva han/ho kan! ver godt førebudd på tema og oppfølgingsspørsmål

Rammeverket og nivåbeskrivingane

Kommunikativt språksyn Communicative language ability (CLA) can be described as consisting of both knowledge, or competence, and the capacity for implementing, or executing that competence in appropriate, contextualized communicative language use. (Lyle Bachman 1990: 84)

Kommunikative språkprøver: The emphasis is no longer on linguistic accuracy, but on the ability to function effectively through language in particular contexts of situations. (Cyril Weir 1990: 10)

Rammeverket inneheld Bakgrunn for Rammeverket Formål med Rammeverket Underliggjande språksyn Språkbruk og språkbrukaren Språkbrukaren sin kompetanse Språklæring og -undervisning Vurdering

Rammeverket inneheld Bakgrunn for Rammeverket Formål med Rammeverket Underliggjande språksyn Språkbruk og språkbrukaren Språkbrukaren sin kompetanse Språklæring og undervisning Vurdering Skildring av språkferdigheiter på ulike nivå (A1-C2)

Fordelar Felles nivåskildring for språk Brukt i heile Europa (og nokre land utanfor) Nivåa er meiningsfulle på tvers av kontekstar/land Fremjer internasjonal kommunikasjon og samarbeid Positivt syn på læring og innlærar («Eg kan!») Fleksibelt og ope for tilpassingar Allereie 56 ferdigheitsskalaer Fleire kan utviklast om det trengst Utvikla over ein 30-40-årsperiode Mogleggjer innsyn i og kontroll med andre lands språkkrav

Kva kjenneteiknar nivåa A1, A2 og B1? B1 A2 A1

A1 Globale mål «På dette nivået kan deltakaren forstå og bruke kjende, daglegdagse uttrykk og svært enkle utsegner om seg sjølv og nære forhold. Deltakaren kan delta i rutineprega samtaler på ein enkel måte, dersom samtalepartnaren snakkar langsamt og tydeleg og er innstilt på å hjelpe.» (Læreplanen, s 14)

Kjenneteikn ved munnleg språkbruk Kan presentere seg sjølv Kan fortelje om andre personar Kan fortelje om daglegdagse gjeremål Kan stille og svare på enkle spørsmål A1 Kan delta i ein enkel, rutineprega samtale viss samtalepartnaren er støttande og ein har støtte i kontekst (feks. bilete) Språket som blir produsert, er stort sett enkle, isolerte frasar og setningsfragment og innøvde strukturar (Læreplanen/Rammeverket)

Globale mål «På dette nivået kan deltakaren forstå svært enkelt daglegspråk, og kan uttrykke seg enkelt om emne knytta til eigen person og familie, nære omgivnader og arbeid. Deltakaren kan klare seg i enkle og rutineprega samtalesituasjonar med direkte utveksling av informasjon om kjende forhold, viss samtalepartnaren snakkar langsamt og tydeleg og er støttande.» Læreplanen, s 16

Kjenneteikn ved munnleg språkbruk Kan beskrive familie, staden ein bur på og korleis ein bur Kan fortelje om eigne erfaringar, hendingar, ønske og planar Kan utveksle enkel informasjon i ein samtale Kan delta i ein samtale, men er stort sett ikkje i stand til å halde samtalen i gang på eiga hand Kan uttrykke kva ein liker eller ikkje liker Kan uttrykke reaksjonar, meiningar og kjensler Språket er enkelt med grunnleggjande vokabular og grammatiske mønster (Læreplanen/Rammeverket)

B1 Globale mål «På dette nivået kan deltakaren forstå klare og enkle framstillingar relatert til kjende emne frå arbeid, skule, heim og fritid og kan uttrykke seg enkelt og samanhengande om kjende emne og emne av personleg interesse. Deltakaren kan delta spontant i samtalar i dei fleste situasjonar ein møter i dagleglivet, når samtalepartnaren snakkar tydeleg.» Læreplanen, s 18

B1 Kjenneteikn ved munnleg språkbruk Kan gi ei relativt detaljert skildring av erfaringar, hendingar, ønske og planar Kan presentere eit problem og be om innspel Kan uttrykke og grunngi synspunkt Kan delta i dei fleste daglegdagse samtalar Kan etablere, oppretthalde og avslutte ein samtale Kan uttrykke einigheit og ueinigheit Har god nok språkleg kontroll og breidd til å uttrykke seg forståeleg om dei fleste daglegdagse emne og til å meistre mindre rutineprega situasjonar (Læreplanen/Rammeverket)

Ny Norskprøve nye munnlege prøver 2014 Grunnlagsdokument Oppgåvetypar Prøveformat Vurdering og vurderingskriterium

Rammeverket, Læreplanen og Norskprøva

Oppgåvetypar Individuell oppgåve Parsamtale

Parsamtale Fordelar: Autentisk språkbrukssituasjon Positiv tilbakeverkande effekt på undervisning og læring Meir symmetrisk samtale > måler språkfunksjonar som å stille spørsmål, uttrykke ueinigheit, tilbakemeldingar, be om oppklaring/gjentaking Utfordringar: Ulike ferdigheitsnivå Personlegdomsforskjellar At begge kandidatane får vist kva dei kan

Individuell oppgåve Fordelar: Gir kvar kandidat høve til å vise nivået sitt Måler om kandidaten har ferdigheiter til å halde talen i gang utan støtte Uavhengig av medkandidat Utfordringar: Eksaminator kan få ei viktigare rolle (særleg på A1- og B2-nivå) Å sikre ei lik gjennomføring frå skule til skule

Prøveformat B1 - B2 A1 - A2 (Oppg. 4) A2 (Oppg. 3) A1/A2 (Oppg. 2) A1/A2 (Oppg. 1) A1 A2 - B1 (Oppg. 3) B1 (Oppg. 2) A2/B1 (Oppg. 1) A2 (Oppg. 3) B2 (Oppg. 2) B1/B2 (Oppg. 1) B1 (Skal utviklast i 2014)

Oppgåver: A1-A2 (Oppg. 1) A1: Individuell (Funksjonar: fortelje) Kan du fortelje litt om deg sjølv? (Oppg. 2 ) A1-A2: Individuell (Funksjonar: beskrive bilete) Kva ser du på biletet? (Oppg. 3) A1-A2: Samtale (Funksjonar: utveksle informasjon) Kan de snakke saman om kva de et til middag? (Oppg. 4) A2: Individuell (Funksjonar: fortelje/beskrive) Kan du fortelje om kva du vil gjere når du er ferdig med Norskprøva?

Oppgåver: A2-B1 (Oppg. 1) A2: Individuell (Funksjonar: fortelje/beskrive) Kan du fortelje om kva du vil gjere når du er ferdig med Norskprøva? (Oppg. 2 ) A2 B1: Samtale (Funksjonar: utveksle synspunkt) Vil de snakke saman om de synest det er best å bu i byen eller på landet. (Oppg. 3) B1: Individuell (Funksjonar: uttrykke synspunkt) Kan du fortelje om kva du synest er typisk norsk?

Vurdering av ny munnleg prøve

Utgangspunkt for dei nye vurderingsskjemaa Vurderingsskjema for NP2 og NP3 Læreplanen i norsk Delmål for kvart nivå (snakke, samtale) Kjenneteikn ved språket i bruk for kvart nivå (uttale, flyt, grammatikk, kommunikasjon) Rammeverket Skalaer for munnleg språkbruk Skalaer for ulike språklege komponentar

Vurdering av Norskprøva munnleg prøve To hovudkriterium for vurdering: 1. Formidling av bodskap kvar oppgåve blir vurdert for seg (samtale/ individuell oppgåve) 2. Språk: oppgåvene blir vurdert samla - flyt - uttale - ord og uttrykk - grammatikk

A1 A2 B1 B1

Formidling av bodskap Korleis kandidaten løyser oppgåva Språkfunksjonar Om bodskapen er forståeleg Snakke samanhengande aleine Oppretthalde samtalen

Flyt Samanhengande tale Naturleg taletempo Antall pausar Lengd på pausar Plassering av pausar Bruk av pausefyllarar Obs: Variasjon mellom morsmålsbrukarar Variasjon mellom språk

Uttale Både uttale av enkeltlydar trykkfordeling i ord At uttalen er forståeleg må vere det overordna! At uttalen er prega av morsmålet, er ok

Ord og utrykk Breidd Presisjon Vanlege og mindre vanlege ord Å kunne eit ord samansett Å lære eit ord gradvis prosess Idiomatisk språkbruk > «vanlege ord og uttrykksmåtar»

Grammatikk Leddstilling (syntaks) Bøyingsmønster (morfologi) Korrektheit Kompleksitet

Kva meiner vi med «grunnleggjande strukturar»? På ordnivå (morfologi): Substantiv og adjektiv blir bøygd i kjønn, tal og bunden/ubunden form Verb blir bøygd i tempus Pronomen blir bøygd i kjønn og tal På frase- og setningsnivå (syntaks): Subjekt og verbal i setningane Setningar må ha eit finitt verbal Inversjon i spørsmål Negasjon etter finitt verb

For oppdatert informasjon om prøvene www.vox.no/prøver

Vurdering av kandidatklipp