1 Å R S M E L D I N G for NORDFJELLA OG FJELLHEIMEN VILLREINNEMND 2013 Bakkehelleren, sone 2, Hol Foto: Per Aksel Knudsen Nordfjella og Fjellheimen villreinnemnd har i år 2013 bestått av følgende medlemmer: Kommune / Herad Navn Villreinområde Hemsedal Martin Lindal, leder Nordfjella Voss Randi Engelsen Eide, nestleder Fjellheimen Lærdal Anne I. Nedrehegg Nordfjella Hol Per Aksel Knudsen Nordfjella Aurland Odd Lothe Ohnstad Nordfjella/ Fjellheimen Ål Einar Lauvvang Nordfjella Modalen (Linda Neset) Torbjørn Aas Fjellheimen Vaksdal (Silje Stien) Dag Brekke Fjellheimen Ulvik Olav Rondestveit Nordfjella Vik Olav J. Bøthun Fjellheimen Høyanger (Hilde V. Svartemyr) Oddvar Østerbø Fjellheimen For kommunene Høyanger, Vaksdal og Modalen er det varamedlem som følger opp sakene, dette etter avtale med hovedmedlem og godkjent av nemnda for øvrig. Sekretariatsadresse: Siri Bøthun Naturforvaltning Hovsgranden 6896 Fresvik E-post: post@sbnatur.no/97514784
2 Saksbehandler: Siri Wølneberg Bøthun, tlf. 97514784, epost siri@sbnatur.no Per Aksel Knudsen, tlf. 32090965/90633168, epost: peraksel@sbnatur.no Rådgivende utvalg Rallarvegrådet: Olav Rondestveit Rådgivende utvalg, verneområdestyret for Hallingskarvet nasjonalpark: Per Aksel Knudsen. Rådgivende utvalg, verneområdestyret for Nærøyfjordområdet: Odd Lothe Ohnstad. Rådgivende utvalg, verneområdestyret for Stølsheimen landskapsvernområde: Torbjørn Aas Det er avholdt tre faste møter der alle medlemmer er innkalt i henhold til møteplan. I tillegg ble rettighetshavere og andre involverte parter invitert til å delta etter lunsj på vintermøtet. Lars Nesse, Lærdal (leder Nordfjella villreinutvalg) og Arne Nesheim, Eidslandet (tidl. leder Fjellheimen villreinutval), ble invitert til høstmøtet som representanter fra villreinområdene med lokalkunnskap om kraftutbygging. Møtet ble avviklet i samband med et seminar arrangert av Norsk villreinsenter Sør og villreinsenter Nord for Nordfjella og Fjellheimen villreinnemnd og villreinnemnda for Sogn og Fjordane. Hovedtema første seminardag var vilkårsrevisjoner. En analyse av hvilken påvirkning kraftutbygging har hatt på de ulike villreinområdene ble gjort som et gruppearbeid. Hovedtema 2. seminardag var innavlsproblematikk i små villreinområder v/ Knut Røed, professor ved Norges Veterinærhøyskole og villrein, ferdsel og næringsutvikling v/ Heidi Ydse, naturveilleder, Norsk villreinsenter Nord. Deltagerne hadde stor nytte av foredragene der de siste forskningsresultatene ble lagt fram. Møteaktivitet i 2013: 23. jan.: Regional plan, styringsgruppe inkl. administrativ gruppe, Geilo. 13. mars: Vintermøte, Aurland rådhus. 17. april: GPS-merkeprosjekt, oppsummeringsmøte, Geilo. 6. april: Årsmøte, Fjellheimen villreinutval, Vossastølen. 13. april: Årsmøte, Nordfjella villreinutval, Ulvk 18. april: Kvotemøte, Oppheim. 24. april: Kommunedelplan for Vik, arealdel, KU for villrein, åpent møte. 7. mai: Samrådingsmøte, Hardangervidda/nord for Rv. 7-Nordfjella/syd for Fv. 50, Geilo. 29. 30. mai: Samling for villreinnemndsekretariat i Norge v. DN, Honne. 30. 31. mai: Årsmøte i Villreinrådet, Honne. 6. 7. juni: Regionalplan, to dagers arbeidsmøte i styringsgruppa inkl. adm.gruppe, Geilo. 24. juni: Rådgivende utvalg, verneområdestyret for Hallingskarvet nasjonalpark, Geilo. 3. sept.: Befaring og møte vedr. kraftutb., Gravdalen og Finnebuvotni, Lærdal. 20.-21. nov.: Høstmøte/seminar, Lærdal. I tillegg kommer vår og høstmøte i Rallarvegrådet, interne møter, pluss saksbehandling og vedtak gjort over nett, noe som er tids- og ressursbesparende. 65 formelle saker og skriv er journalført, herav 39 mottatte og behandlede saker (med ett eller flere brev knyttet til hver sak), 5 brev utover alminnelige høringssaker (inkl. klager) og 12 saker behandlet i faste nemndsmøter, herunder saker knyttet til bestandsforvaltning og viktige tema i forvaltningen av villreinområdene tatt opp på eget initiativ.
3 Under samling for nemndsekretariatene på Honne 29. 30. mai ble det arbeidet med rutiner for journalføring. Felles retningslinjer for dette skulle sendes ut. Dette er ennå ikke mottatt, sekretariatet ser under skriving av årsmelding et behov for bedring av rutinene og ser fram til å få retningslinjer for dette arbeidet. Rutiner for saksbehandling Villreinnemnda har gjort vedtak om økt bruk av arbeidsgruppe som består av leder, nestleder og lokal(e) representant(er). Enkle dispensasjonssaker skal kunne vedtas av arbeidsgruppa. Alle saker vil imidlertid gå til medlemmene med anledning til å komme med innspill. Av viktige saker vil vi nevne: Regional plan for Nordfjella, nasjonalt villreinområde (herunder tamreinproblematikk, Hol) Revisjon av konsesjonsvilkår for vassdragsreguleringer (herunder høring av revisjon for Hemsilvassdraget i Hemsedal/Ål) Rehabilitering av kraftdammer (2013: Dam Kvevotni, Lærdal, Flævassdammen, Ål/Hemsedal og Målsetdammen, Vik) Kraftverk i Gravdalen/oppdemning Finnebuvotni (se under status gml. prosjekter), også i sammenheng med rehabiliteringen av Dam Kvevotni Fjellområdet, Fv. 50/Nordfjella - Rv. 7/ Hardangervidda GPS merkeprosjekt Turisttrafikk Felles forvaltningsplan for Rallarvegen Forvaltningsplan for Stølsheimen landskapsvernområde Dispensasjonssak for åting av Rallarvegen Høring av 4 nye kraftkonsesjoner i Eksingedals- og Evanger vassdragene i Stølsheimen (Fjellheimen villreinomr.) Gjerdeproblematikk Overgang Rv. 52 Prestholtstien Gondolbane, Voss Regional plan for Nordfjella - nasjonalt villreinområde. Planprogrammet ble vedtatt høsten 2011. Det er gjennomført en rekke møter i styringsgruppa, administrativ gruppe, samt fellesmøter og opplysningsmøter med anledning til å komme med innspill rundt om i kommunene. Etter siste høringsrunde, høsten 2013, vil styringsgruppa få planforslaget til drøfting på nyåret 2014 før det sendes til politisk behandling i de tre fylkestingene i vårhalvåret 2014. Revisjon av konsesjonsvilkår for vassdragsreguleringer i villreinområde. En rekke vassdragsreguleringer, både i Nordfjella og Fjellheimen, står foran revisjon av konsesjonsvilkårene. Dette vil gi villreininteressene mulighet til å se på eventuelle utbedringstiltak. Villreinnemnda ønsker å sette fokus på helhetstenking, ikke bare på hvert enkelt vassdrag, men på villreinområdet som helhet da vassdragenes barriereeffekt influerer på hverandre. I 2013 har vilkårsrevisjon av Hemsilvassdraget, som er den første revisjonen i våre villreinområder, vært ute på offentlig høring.
4 Nemnda har gitt innspill til OED om Retningslinjer for revisjon av konsesjonsvilkår for vassdragsreguleringer som er mangelfulle og ikke tar tilstrekkelig hensyn til villrein som nomadisk dyreart med internasjonalt ansvar. Villreinrådets årsmøte satte tema på dagsorden, der NVE var invitert til å holde et foredrag. Også Siri W. Bøthun fikk anledning til å holde et innlegg sett fra den lokale villreinforvaltningen sitt ståsted. Fjellområdet, Fv. 50/Nordfjella og Rv. 7/ Hardangervidda. Etter at Finsetunnelen ble ferdig, har nordfjelladyr tatt i bruk området mellom Bergensbanen og Rv. 7 i stigende grad, noe som gir forvaltningen spesielle utfordringer da dyra i realiteten trekker mellom to, administrativt forskjellige områder. Periodevis har opptil 2/3 deler av dyra som har oppholdt seg mellom Fv. 50 og Bergensbanen, trukket over på hardangerviddasiden. Så langt har de fleste kommet tilbake under kalving. Under jakta 2013 holdt de seg hovedsakelig i Nordfjella der det var brukbar felling. Ulvik åpnet for forsiktig jakt, høsten 2011. I 2013 er det registrert 31 felte dyr sør for jernbanen. Man ser nå muligheten til å bygge opp en ny delbestand på nordvidda.. For Nordfjella er de kommunale representantene som sokner til Hardangervidda valgt inn i en arbeidsgruppe med Siri W. Bøthun som sekretær. Villreinnemnda v. Knudsen, Rondestveit og Bøthun var representert på et samrådingsmøte med representanter fra villreinnemnda for Hardangervidda for å diskutere framtidig forvaltning i dette fjellområdet i mai. Som en del av saksutredningen ble 17 (om vald og bestandsplanområder over kommune- og fylkesgrenser, regionalt samarbeid) i hjorteviltforskriftene lagt fram. Som oppfølging har villreinnemndene oppfordret rettighetshaverne til å se på mulighetene for samarbeid, og arbeidsgruppa har oppfordret utvalgene til å danne en arbeidsgruppe for dette. GPS merkeprosjekt Nordfjella Villreinforvaltningen har hatt stor nytte av GPS registreringene på Hardangervidda og i Nordfjella, spesielt når det gjelder inngrepssaker, da de på en uomtvistelig måte synliggjør villreinens bruk av fjellområdene. Prosjektet gjør det også lettere å søke opp flokker i forbindelse med tellinger og dyretrekk mellom Nordfjella og Hardangervidda. Samtidig er det viktig å være klar over at det kan gå store flokker utenom de GPS merkede dyrene. Det ble holdt oppsummeringsmøte på Geilo, den 17. april, 2013. 4 nye dyr har fått påsatt klave i 2013 (sone 1). Planlagt møte i styringsgruppa, som skulle være felles for hele Langfjella ble utsatt til jan. 2014. Presentasjoner, rapporter og møtereferater kan lastes ned på hjemmesiden til Norsk villreinsenter, www.villrein.no. Fjellheimen For å kaste lys over utbyggingen i Myrkdalen (Fjellheimen) har fylkesmannen i Hordaland ytret ønske om å utvikle et overvåkingsprogram. Villreinnemnda vil derfor søke å videreføre arbeidet med GPS-registreringer og være pådriver for å få i gang et merkeprosjekt i Fjellheimen villreinområde. I første omgang dreier det seg om å få i stand et forprosjekt med kostnadsoverslag, finansieringsmuligheter og samarbeidspartnere. Prosjektet vil, tilsvarende i Nordfjella, kunne få stor verdi over forhold som effekt av vannkraftutbygginger på villreinens trekkveger og habitatbruk, ikke minst i en tid hvor vi står foran revisjon av en rekke konsesjonsvilkår for vassdragsreguleringer i fjellet. Det samme gjelder for Rv. 13, div. utbyggingssaker, samt sti- og løypenett.
5 Økt kunnskap gjennom GPS registreringer vil kunne bidra til å utvikle utbedringstiltak, samtidig som en har et verktøy for å tilrettelegge konkurrerende virksomhet på villreinens premisser. Erfaringene fra Nordfjella er at man nå har dokumenterbar kunnskap i saker der villreininteressene tidligere ble tatt for synsing. I 2013 har nemnda ikke hatt kapasitet til å følge dette videre opp. Nemnda har hatt mye oppfølging av regionalplanarbeidet, samt at en har hatt flere tunge saker dette året. Det har dermed bare vært mulig å følge opp ett saksområde utover påløpende saker, og der har nemnda prioritert å sette fokus på tema vilkårsrevisjoner. Foreløpig er overvåkingsprogrammet på «tenkestadiet». Turisttrafikk Finse har etterhvert etablert seg som et senter for friluftsliv både sommer og vinter. I vinterhalvåret er det stor interesse for hundekjøring og kiting som går over store deler av Nordfjella og Hardangervidda. Den organiserte aktiviteten kan styres gjennom forvaltningsorganer som har nær kontakt med fjelloppsyn og SNO slik at man unngår områder der villreinflokker beiter. Uorganisert aktivitet, der aktører periodevis samles i større uformelle grupper, er det ingen som har kontroll over og kan lett komme i konflikt med villreinens behov for vinterbeiter. Det er et ønske om å få slike aktiviteter regulert gjennom eget lovverk. Den største utfordringen gjelder imidlertid et fortettet sti- og løypenett som legger beslag på store beiteareal. Spesielt gjelder dette vinterstid når reinen er avhengig av lavtliggende lavbeiter som også er de mest attraktive turistområdene. Resultater fra et utvalgt løype-/stinett og GPS merket villrein i Nordfjella og Snøhetta, viser at både tetthet av løypenett, avstanden til løypenett og ferdselsintensitet har stor effekt på villreinens bruk av beiteområder. Dette understøttes av beiteundersøkelser som viser at lavhøyden kan være 15 til 30 ganger høyere i løypeområder nær hyttebebyggelse enn tilsvarende områder uten inngrep. (NINA rapport 956, 2013, NINA rapport 51, 2013, Reinprosjeket, Norges forskningsråd, 2002) Det har vist seg vanskelig å få endret sti- og løypenett av hensyn til villrein, dog er det utarbeidet noen lokale avtaler om stans i løypeoppkjøring når reinsflokker kommer på beitesøk. Felles forvaltningsplan for Rallarvegen. Villreinnemnda v/ Rondestveit er representert i Rallarvegrådet som skal se til at forvaltningsstrategien for Rallarvegen blir fulgt opp. Det er utviklet en App der en har søkt å få villreininteressene synliggjort. Utfordringen består i å legge tilrette for at turistferdselen ikke skal hindre dyras trekkmuligheter mellom Nordfjella og Hardangervidda. Villreinnemnda har fått medhold i en klagesak vedr. åting på strekningen, Sandhaug- Lågheller, der Ulvik kommune først hadde gitt dispensasjon, men som senere ble opphevet av Fylkesmannen i Hordaland. Gjerdeproblematikk Det kommer tidvis ønske om å sette opp sperregjerder og kve for sauedrift. For tradisjonell streifbeiting der vassdrag og fjellformasjoner skaper naturlige barrierer, har dette ikke vært noe problem. Høsten 2011 ble det avdekket et ulovlig oppsatt gjerde på statsallmenningsgrunn i Hol. Gjerdet avskar den viktigste trekkvegen til et område på nær 190.000 daa. Da det i ettertid ble stilet en søknad til Hol fjellstyre om å sette opp gjerdet,
6 gikk både fjellstyret og Statsskog, etter innspill fra villreinnemnda, imot og forlangte at gjerdet ble fjernet. Et tilbakevendende spørsmål gjelder et gjerde som skal erstatte et tørrlagt bekkefar ut ifra Gyrinos-Flævan, noe som hindrer villreintrekk på nordsiden av magasinet. Overgang, Rv. 52, Det har periodevis vært en del villrein like opptil Rv. 52, samtidig som tamreinflokker fra Filefjell Reinlag har vært farlig nær vegen på nordsida. Dette skjer spesielt på vårparten når tamreinen flyttes til sommerbeiter i Filefjellområdet. Villreinutvalget har et godt samarbeid med Filefjell Reinlag og har inngått avtale om hvordan en skal handtere eventuelle overganger. Det samme gjelder dersom det skulle bli skutt merket rein i Nordfjella. Da noen dyreflokker nærmet seg vegen i 2013, ble det satt opp sperreband på utsatte steder. Prestholdtstien. Arbeidet med steinsetting, der det er brukt sherpaer fra Nepal, ble sluttført i 2013. Styret for Hallingskarvet nasjonalpark har lagt fram søknad om å utvide stien til en rundtur hvor man kan gå ned Vesleskaret og legge en kort sløyfe om et par fornminner, deriblant en dyregrav hvor det vil bli satt opp informasjonstavle. Tidligere diskusjoner om å varde en sti vestover, opp på Folarskardsnuten (1933 m o h), har endt med avslag, noe som både har med trygghet og hensynet til villrein å gjøre. Ruten om Vesleskaret, som går østover, synes imidlertid å være trygg. Det går allerede mange folk der i dag. Villreinnemnda har ikke satt seg i mot da lokaliteten allerede er sterkt influert av turisttrafikk opp Prestholtskaret, der et telleapparat viste 23.000 passeringer i 2013 og må sees på som omdisponert til turistformål. Ved å legge til rette for en vardet sti over Skarvenden, ned Vesleskaret, vil en få mindre ferdsel vestover. Tamreinproblematikk i Hol Dette som har vært en lang og smertelig prosess for villreinforvaltningen i Nordfjella, ser nå ut til å være over da det går klart fram av styringsgruppas framlegg til Regional plan at tamreindrift ikke vil bli tillatt. En liten flokk på rundt 20 dyr, med tilknytning til Geiterygghytta, som om vinteren har hatt tilhold i området Hivjudalen-Budalshøgdin i Hol kommune, har falt i en «gråsone» da det ikke har vært sett på som ordinær tamreindrift. Gondolbane, Fjellheimen Villreinnemnda har fått planprogram for bygging av ny gondolbane og restaurant på toppen av Hanguren, Voss kommune, og bedt om at villrein blir tema i KU. Siri Bøthun Naturforvaltning har fått oppdrag med å utarbeide KU. Ny tursti på tvers av Fjellheimen villreinområde Det har blitt skiltet og nymerket en sommerrute mellom Voss og Vik der en skal kunne gå «fra sentrum til sentrum». Løypa som går parallelt med Vikafjellsvegen, krysser tvers over villreinområdet og berører viktige trekksoner for villrein. Villreinnemnda har ikke fått anledning til å påvirke trasevalget, da planene ble fanget opp seint i løpet. Løyver til skilting i Stølsheimen var da allerede gitt. Det er ikke kommunale sti- og løypeplaner i Vik og Voss, prosjektet har derfor ikke blitt behandlet i kommunene.
7 Status for gamle prosjekter, med konsekvenser for villreinområdene, som ikke er avklart: Gravdalen kraftverk/regulering av Finnbuvotni/rehabilitering av Dam Kvevotni, Nordfjella. Ingen endringer. Inngrepene må sees i sammenheng. I forbindelse med rehabilitering av Dam Kvevotni har Østfold Energi søkt om konsesjon til å bygge et nytt kraftverk ca 5 kilometer nord for Kvevotni samtidig som de vil bygge en ny dam og utnytte fallet fra Finnebuvotni som vil bli et nytt magasin. Kraftverket som er tenkt bygd inn i fjell, har tre alternative overføringslinjer der to vil komme i sterk konflikt med villreininteressene. Et tredje alternativ er mindre konfliktfylt, men kraftverket vil komme til å ligge midt i den viktigste øst-vestlige korridoren for villreintrekk nord for Kvevotni. Tiltakene må sees i sammenheng med øvrige inngrep i området der fjellformasjonene gjør at trekkrutene for villrein er svært begrenset. GPS registreringer viser at Gravdalen og Finnebuvotni ligger sentralt i kalvingsområdet for nordfjella- reinen, samtidig som Gravdalen utgjør den viktigste trekkruten mellom fjelltangene nord for Kvevotni. Et mulig alternativ om å legge kraftverket til Øydalen vil skåne villreininteressene, men blir i flg. Østfold Energi for kostbart til at selskapet har interesse av det. Navnet Gravdalen skriver seg forøvrig fra gamle fornminner med dyregraver i området. Villreinnemnda har gått sterkt imot utbyggingsplanene samtidig som en har uttrykt ønske om å begrense anleggstrafikken i forbindelse med rehabilitering av Dam Kvevotni. Villreinnemnda har bedt om at planene under alle omstendigheter må utsettes inntil Regional plan for Nordfjella, som nasjonalt villreinområde, er på plass. NVE har gjort vedtak om ikke å tilrå regulering av Finnebuvotni, men har innstilt på konsesjon for kraftverk i Gravdalen. Den 22. aug. 2013 stilet villreinemnda et brev til OED der det ble påpekt at NVE sine kommentarer til KU ikke synes å ta resultatene fra GPS-merkeprosjekt, der Gravdalen blir trukket fram som et fokusområde, på alvor (NINA rapport 634. 2011). På ny befaring og møte i Lærdal, den 3. sept., bl.a. med representanter fra NVE og OED, fikk villreinnemnda v/knudsen anledning til å gå igjennom de omsøkte inngrepene i forhold til naturmangfoldloven. Villreinforvaltningen har fått løfte om et møte med OED på forvinteren 2014. Endelig avklaring vil ikke skje før vår/forsommer 2014. Interkom. kommunedelplan for Fjellheimen/kommunedelplan-arealdel for Vik kommune. Den interkommunale kommunedelplanen for Fjellheimen villreinområde, som var lagt ut til off. høring i 2010, ble utsatt da Vik kommune kom med nye innspill som kan få betydning for villreinens bruk av området. Dette dreier seg hovedsakelig om fortetting av hytteområder i snaufjellet, skitrekk og utvikling av ny hytteby i randsonen, noe som utløste krav om konsekvensutgreiing på tema villrein. KU ble presentert på åpent møte, den 24. april, ved Per Jordhøy, NINA. Se for øvrig NINA Rapport 411, Strand og Jordhøy, 2009. Villreinen i Fjellheimen. Status og sårbare habitat. Arealdelen for kommuneplan for Vik var ventet utlagt på høring høsten 2013, men dette er utsatt til våren 2014.
8 Bestandssituasjonen i Nordfjella. Villreinutvalget har utarbeidet ny driftsplan for perioden 2012-2015 og legger opp til en vinterstamme på rundt 2.400 dyr. Villreinnemnda har hatt planen oppe til behandling og godkjent bestandsplandelen. Villreinutvalget la fram forslag om fellingskvote for 2013 på 1200 dyr fordelt på 30% frie dyr, 35% simle/ungdyr og 35% kalv. Nemda valgte å gjøre kvotevedtak på 1100 dyr med samme prosentfordeling, da det ikke syntes å være tatt hensyn til at dyra i sone 2 også bruker Hardangervidda der det er egen kvote for overgangsdyrene. Etter anke fra villreinutvalget gjorde villreinnemnda nytt vedtak, denne gang i samsvar med utvalgets innstilling. Lokal jakttid var utvidet med fem dager til 25. sept. med nattefredning 19.00-07.00. Minimumstelling, 2013, viste 1600 dyr i sone 1 og 312 dyr i sone 2. Ny minimumstelling i sone 2, pluss Hardangervidda nord for Rv. 7, den 22. feb., viste 505 i Nordfjella og 166 på Hardangervidda (n. for Kjeldebu). Totalbestanden av nordfjelladyr ble beregnet til å ligge mellom 2100 og 2300 før jakt. Jakta viste et fellingsresultat på 500 dyr, fordelt på 138 voksne bukker, 53 bukk 1 ½ år, 63 bukkekalver, 169 voksne simler, 31 simle 1 ½ år og 46 simlekalver. Fellingen fordeler seg med 352 dyr i sone 1 (nord for Fv. 50) og 175 dyr i sone 2 (syd for Fv. 50). I tillegg kommer 31 dyr, skutt på sydsiden av Bergensbanen. Dette gir en fellingsprosent på 41,7 noe som samsvarer med målsettingen. De oppgitte slaktevektene holder seg rimelig konstante. Strukturtelling, oktober 2013, viste 16,8 % voksen bukk, 6,5 % bukk 2 ½ år, 9,5 % bukk 1 ½ år, 46 % simle, 21,6 % kalv. Strukturtellingen omfattet 1905 dyr og skulle derved gi et godt bilde av bestandsforholdene som synes å ligge innenfor målsettingen i gjeldende driftsplan. Vedr. jaktoppsyn vises til egen sammendragsrapport. Bestandssituasjonen i Fjellheimen. Målsettingen er å ha 500 vinterdyr fordelt på 350 øst for Rv.13 og 150 dyr i vestområdet. Etter lengre tids splid mellom Stølsheimen- og Austfjelli/Vik villreinvald som førte til at Austfjelli/Vik meldte seg ut av villreinutvalget, kom det i stand en ensidig samjaktavtale i 2012. Samjaktavtalen ble forlenget for 2013 der en begrenset del av kvoten til Stølsheimen kunne nyttes i Austfjelli/Vik mot at Stølsheimen avga 50% av kortene for å komme inn å jakte. Avtalen omfattet 30 kort. Fellingsavgift for de avgitte kortene, pluss kr 75 i oppsynsavgift, dekkes etter avtalen av Austfjelli/Vik. Nemnda håper det er interesse for å videreføre avtalen, gjerne til å omfatte flere dyr. Av overgangskortene ble det felt 14 dyr, totalt 28 dyr. Fem dyr er felt som følge av en tosidig samjaktavtale mellom Stølsheimen og Fresvikhalvøya, alle på valdet, Fresvikhalvøya. Totalt ble det felt 85 dyr i villreinområdet, noe som gir en fellingsprosent på 47,2 fordelt på 40 hanndyr og 45 hunndyr. Minimumstelling, vinteren 2013, viste 470 dyr fordelt på 346 på Vikafjellet, 96 i Vola og 28 i Kringsdalen. Strukturtelling, oktober 2013, viste 41 % simler, 36,4 % kalv, 13,2 % voksen bukk, 6,3 % bukk 2 ½ år, 3,2 % bukk 1 ½ år. Selv om det er vanskelig å få full oversikt, synes det som bestandsforholdene ligger innenfor
9 målsettingen av den sist gjeldende bestandsplanen. Det er pr. dato ikke en vedtatt og godkjent bestandsplan for området Vedr. jaktoppsyn vises til egen sammendragsrapport. Villreinnemnda har bedt om at yttergrensene blir gjennomgått på nytt da det går fram av det gamle kartet at enkelte vald ikke er sammenhengende. Nye elementer har ført til at dette arbeidet ikke er sluttført. Villreinutvalget startet en prosess for å trykke opp nye valdkart i 2012. Villreinnemnda har oppfordret til at trykking av nye kart blir utsatt til ny valdgodkjenning er gjennomført. Høringer Kommunene har gjennomgående vært flinke til å sende utbyggings- og inngrepssaker til høring hos villreinnemnda, men det er også eksempler på at nemnda har blitt forbigått. Med hensyn til ankesaker er det viktig at villreinnemnda blir hørt slik at man får en faglig god begrunnelse som sikrer villreinens leveområde. Med dette vil vi få takke alle samarbeidspartnere som har kommet med innspill til å få en god forvaltning. Geilo/Fresvik, 24.02.2014 Martin Lindal Randi E. Eide - leder/sign. - - arb.utv./nestleder/sign.- Per Aksel Knudsen Siri W. Bøthun - medl./sekr. - - sekr.-