Tidsskrift for fag, kultur og utdanning Lektorbladet Verdien av å skrive fagessay Sensur til besvær Spørreundersøkelse blant norsklektorer www.norsklektorlag.no Nr. 1-2015, 14. årgang
Leder Typisk norsk Redaktør Marit Kleppe Egge Det er typisk norsk å være god, sa Gro Harlem Brundtland. Hun nevnte ingenting om hvorvidt det er typisk å være god i norsk. I januar kom språkprofessor Sylfest Lomheim med en krass kritikk av norske studenters skriveferdigheter. Lomheim har rettet bacheloroppgaver i norsk «og kan nesten ikke tro det han har lest». Han gir dårlig opplæring og bruken av retteprogrammer noe av skylden, og mener skolen må legge mer vekt på rettskriving. Jeg vil tro mange som underviser i norsk, gjerne vil bruke mer tid på å lære elevene å skrive bedre, ja, lære dem mer av alt, egentlig. Ordskyen på forsiden av dette Lektorbladet er laget på basis av læreplanen i norsk fra grunnskole til og med videregående skole, og den gir et visuelt (om ikke helt dekkende) bilde av hva faget skal inneholde. I tillegg er norsk også tillagt store ambisjoner som dannelsesfag. «Norsk er et sentralt fag for kulturforståelse, kommunikasjon, dannelse og identitetsutvikling» slås det fast i første linje i læreplanen. Det er mye å gape over for alle som underviser i norsk. Og det vet vi, at gaper vi veldig høyt veldig lenge, kan kjeven gå ut av ledd. «De siste 4-5 årene har vi hatt svært få søkere med mastergrad i norsk - de som har det, søker seg antakelig til skoler i de store byene,» forteller et medlem, som er fagleder i norsk ved en videregående skole i Østfold. «Ved siste runde på vår skole, og på naboskolen, var det ingen søkere som ble ansett som kvalifiserte, og ingen av skolene har ansatt noen, selv om behovet er stort. Vi har vært nødt til å fordele ledige norskklasser på de som allerede jobber i full stilling, i tillegg har begge skolene engasjert pensjonerte lektorer for å få kabalen til å gå opp.» Det er vanskelig å få fatt på nasjonalt tallmateriale som kan bekrefte oppfatningen av at det er stadig færre kvalifiserte søkere til undervisningsstillinger i norsk, særlig til skoler utenfor storbyene, men tilbakemeldinger fra medlemmer ulike steder i landet tyder på at så er tilfelle. Mange kvier seg for norsk, og årsaker som trekkes fram, er at faget er for omfattende og har for mange og arbeidskrevende vurderingssituasjoner. Spørreundersøkelsen Norsk Lektorlag har gjennomført, og som presenteres i dette nummeret av Lektorbladet, bekrefter dette. Den viser heldigvis også at de som underviser i norsk, trives med faget og med elevene og har et godt samarbeid med andre norskkolleger. «Fortsatt er de fleste entusiastiske, men vi kan få en stor mangel på norsklektorer i framtida om ikke arbeidsvilkårene blir bedre,» kommenterer leder i Norsk Lektorlag, Gro Elisabeth Paulsen, til Lektorbladet. Det har lenge vært snakk om en «realfagskrise» i norsk skole, og det er satt i gang tiltak for å få flere ungdommer til å satse på realfag, og få flere realister til å velge skolen som arbeidsplass. Nå spørs det om vi ikke kan stå overfor en «liten katastrofe» i norskfaget også hvis det da er lov å slenge om seg med slike språklige selvmotsigelser (les Jon Niklas Rønnings tekst på s. 22). Sykkel til Ola og både fotballspillerne Har du tenkt på at norsk er et nærmest håpløst språk å lære seg ordentlig hvis en ikke har vokst opp med det? Ikke er det enkelt for en innfødt å forklare hvorfor det heter det det heter, heller. Et par eksempler: Hvis Ola har en sykkel, kan vi snakke om «sykkelen til Ola» - men vi kan ikke si «sykkel til Ola», med mindre vi planlegger å gi ham en ny sykkel, altså en sykkel han ennå ikke eier («vi kjøpte sykkel til Ola»). Hvorfor kan vi ikke si «dette er sykkel til Ola», hvis vi snakker om den sykkelen han eier? Vi kan jo si «dette er Olas sykkel»? Et annet eksempel: Fotballklubben har noen gode juniorer som kanskje blir seniorspillere i år, skriver journalisten. «Både juniorspillerne Håvard og Magnus har trent med A-laget de siste ukene.» Galt, galt, galt. Men hvorfor? Vi er mange her i landet som forsøker å lære tusenvis av nye landsmenn velkomne skal de være det norske språk. Grunnopplæringen bør gå greit. Men de som vil svinge seg opp over dette nivået, har virkelig en jobb å gjøre. Det er tusen sånne feilfeller å gå i, og vi makter ofte ikke å påvise hvor i språklandskapet de ligger. Språkrøre 2 01/2015
Nr. 1-2015 Innhold 10-12 Fagessays Gjesteskribent: Iver Neumann Pensjonsdebatt i kultursektoren 28-29 14-16 Norsklektor i over 45 år 2 Leder 4 Politisk leder har ordet 6 Norsklektorane trivst, men har for mykje å gjere 8 Dette mener Fagutvalget 10 Fagessay - fornuft og følelser 14 Norsklektor - i over 45 år 17 Cand. Smile. 18 Kva skal vi med norsk litteratur? 20 En eller to eller tre...? 22 Finnes det en liten katastrofe? 24 Juridisk talt 26 Om mellombelse stillingar og arbeidsgivar sin styringsrett 28 Pensjonsdebatt i kultursektoren 30 Ytelsesbasert, innskuddsbasert eller «hybrid». Hva betyr det egentlig? 31 En av to misforstår «ytelsesbasert pensjon» 32 Flere elever avlegger privatisteksamen 34 Studietur til Toronto 36 Fra generalsekretæren 38 Organisasjonsnytt 39 Kontaktinformasjon Lektorbladet Tidsskrift for fag, kultur og utdanning Adresse: Akersgata 41, 0158 Oslo Telefon: 24 15 50 00 Fax: 24 15 50 01 ISSN: 1503 027X Trykk og layout: Flisa Trykkeri AS E-post: lektorbladet@norsklektorlag.no Nettside: www.norsklektorlag.no Ansvarlig utgiver: Norsk Lektorlag ved generalsekretær Otto Kristiansen Redaksjonsråd: Otto Kristiansen, Gro Elisabeth Paulsen, Wenche Bakkebråten Rasen Redaktør: Marit Kleppe Egge, mke@norsklektorlag.no Årsabonnement: kr 350,- Annonser: lektorbladet@norsklektorlag.no Korrektur: Hans Olaf Nøklestad Materiellfrist for Lektorbladet 2/2015 er 10. mars 2015. Redaksjonen avsluttet arbeidet med dette nummeret 29. januar 2015. 01/2015 3
Politisk leder har ordet Foto: Johnny Syversen Politisk leder Gro Elisabeth Paulsen SNARERE TVERT IMOT Øvelser i skriving er øvelser i tenkning. Den tradisjonelle stiloppgaven med utgreiing og drøfting av et gitt politisk eller filosofisk spørsmål, og med krav om en velbegrunnet konklusjon til slutt, står likevel ikke særlig sterkt i dagens skole. «Skolske» skriveøvelser omtales gjerne som avleggs og som sjangre som stenger for kreativitet og autentisitet. Mer avgjørende er det kanskje at denne typen oppgaver av praktiske grunner ikke lenger egner seg som eksamensoppgave. Med digitalisering av eksamen og alle hjelpemidler tillatt vil mange aktuelle drøftingstemaer eller emner kunne lastes ned «ferdigdrøftet» og klare for plagiering. Dagens eksamensoppgaver må konstrueres for å hindre slik fusk, og det gjøres helst ved å knytte dem til ulike kombinasjoner av gitte tekster. Bortvalget av tradisjonelle, rene utgreings- og drøftingsoppgaver kan imidlertid ha implikasjoner som går langt ut over det norskfaglige og det eksamenstekniske. «Skolske» øvelser i drøfting er først og fremst øvelser i å motsi seg selv, mobilisere motforestillinger mot egen og andres dømmekraft og formulere og strukturere resonnementene. Evne til å formulere kraftfull motsigelse etterspørres som aldri før, det viser dagens debatt om hvordan vi skal kunne stagge nettroll og mobbere. Og jo mindre vant du er med å bli motsagt, desto dårligere vil du takle det om det likevel skulle skje. Denne setningen er hentet fra filosof Arne Johan Vetlesens bok Studier i ondskap. 1 Vetlesen utforsker hva som driver «Skolske» øvelser i drøfting er først og fremst øvelser i å motsi seg selv, mobilisere motforestillinger mot egen og andres dømmekraft og formulere og strukturere resonnementene. fram onde handlinger, og tar utgangspunkt i tankegods og drivkrefter hos ugjerningsmannen den 22. juli 2011. Her trekker han inn ulike studier av historiske massakrer og folkemord. De skremmende terrorhandlingene i Paris 7. og 8. januar har gitt oss en ny og alvorlig påminnelse om hvor viktig det er å øves opp i å tåle uenighet, argumentere verbalt og ikke gripe til vold. Vetlesens analyser har også høy relevans som belysning av ondskap av mindre alvorlighetsgrad. Vi minnes også om at brutalitet ofte eskalerer etter å ha startet med «bare» verbal krenkelse av ofrene, altså med mobbing og hatefulle ytringer. 26. november i fjor inviterte statsminister Erna Solberg til et møte med ulike aktører for å diskutere mulige tiltak mot hatytringer. Også barne-, likestillings- og inkluderingsminister Solveig Horne og kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner deltok. Datoen markerte årsdagen for deportasjonen av 532 norske jøder til tyske utryddelsesleire i 1942. Den historiske markeringen understreket alvoret og minnet om hvordan hatytringer kan føre til likegyldighet overfor ofrene, og i siste instans til ufattelig brutalitet. 4 01/2015
De fleste er enige i at hets og hatefulle ytringer best kan motvirkes ved at de motsies. Ny kommunikasjonsteknologi, sosiale medier, kommentarfelt og blogger på internett gjør dette til en formidabel oppgave. Den digitale verden byr på store muligheter til å delta i gode, saklige og interessante diskusjoner, men har også en mørkere side. Nettroll sitter gjemt bak sine dataskjermer og kan hemningsløst lire av seg dumheter, løgner og skjellsord uten å møte motbør. De kan dessuten søke likesinnede i de såkalte digitale ekko-kamrene og der hente bekreftelse og anerkjennelse. På møtet hos statsministeren ble skolen omtalt som den viktigste institusjonen for å forebygge og motvirke hatefulle ytringer, mens andre advarte mot å skyve ansvaret for et felles samfunnsproblem over på skolen. Mobbing er ikke lenger et «skoleproblem» knyttet til skolebygning, skoletid og skolevei slik som før. Digital mobbing gir ingen fristeder, kan invadere offerets hele tilværelse og være så subtil at den skaper sterk usikkerhet og hjelpeløshet hos ofrene. Høsten 2014 avholdt Djupedalutvalget et eget seminar om digital mobbing, og flere deltakere pekte på mobbing som opphav til alvorlige psykiske skader, og som et samfunnsproblem. Også kong Harald gikk i sin nyttårstale i rette med mobberne og minnet om at vi trenger ytringsfrihet, men også «snille ord». Hvordan kan vi i et liberalt og fritt samfunn stoppe mobbing, hatefulle ytringer og tendenser til voldelig radikalisering? Balansen mellom ytringsfrihet og dermed tankefrihet, og retten til å kalle en spade for en spade på provoserende vis, på den ene siden, og hensynet til medmenneskers behov for snille og oppbyggelige ord på den andre siden, kan være vanskelig. Ibsens advarsel mot å ta livsløgnen fra gjennomsnittsmennesket, er evig aktuell, også når man begir seg ut i sosiale medier blant nettnarrer og nettroll. De sistnevnte næres uten tvil av anonymitet og ansvarsfrihet. Det er derfor vanskelig å forstå skoleledere som krever at elever skal være anonyme når de vurderer sine læreres undervisning. Anonymiteten fungerer dårlig pedagogisk fordi den fratar den aktuelle læreren mulighet for å diskutere konkret med, og eventuelt justere, undervisningen rettet mot den aktuelle eleven. Verre er det at skoleledere som vil knesette anonymitet som prinsipp ved lærerevaluering, dermed bekrefter overfor elevene at det er farlig å uttrykke sin ærlige mening overfor en lærer. Kanskje bekrefter man også egen usikkerhet stilt overfor kravene om å drive pedagogisk ledelse basert på åpen meningsutveksling? Skolens dannelsesoppdrag innebærer opplæring i sivilcourage. Da trengs øvelse i å bli motsagt, i å motsi og i å håndtere dilemmaer og interessekonflikter. Den «skolske», tradisjonelle «stilen», holdt i en saklig og ryddig språktone, og som krever sammendrag, utgreiing og drøfting, er kanskje ikke så utdatert som noen vil ha det til. Snarere tvert imot. 1 Arne Johan Vetlesen: Studier i ondskap. Universitetsforlaget 2014, s.50 LÆRARKURS 16. 18. MARS Det Norske Nobelinstitutt arrangerer kvart år kurs for lærarar om aktuelle internasjonale spørsmål. I 2015 har kurset tittelen «Ny trussel i aust?». Nokre av emna som blir tekne opp, er krisa i Ukraina, Russland og internasjonale normer, økonomiske straffetiltak i teori og praksis og krisa i Europa i lys av totalitære og autoritære regime i mellomkrigstida. Fleire framifrå ekspertar frå ulike fagområde skal halde foredrag på kurset: Bernt Hagtvet, Kristian Berg Harpviken, Einar Lie, Geir Lundestad, Olav Njølstad, Ulf Sverdrup, Asle Toje, Øyvind Østerud og Julie Wilhelmsen. Norsk Lektorlag har to plassar til disposisjon på kurset. Kurset er for lærarar i grunnskule og vidaregåande skule som underviser i samfunnsfag, historie eller liknande fag. Det er ikkje ope for dei som har delteke på lærarkurset i løpet av dei siste fem åra. Det er ein føresetnad at deltakarane er aktive på kurset, og at dei deler ny kunnskap med kollegaer i etterkant. Norsk Lektorlag ønskjer òg ein artikkel frå kurset i Lektorbladet. Det er ikkje kursavgift. Nobelinstituttet dekkjer utgifter til reise og gir tilskot til diett. Norsk Lektorlag betalar overnatting i Oslo om det trengst. The Nobel Foundation 2009. Nobel Prize and the Nobel Prize media design mark are the registered trademarks of the Nobel Foundation. Foto: Thomas Widerberg Frist for å søkje er: 22. februar 2015. Søknaden skal sendast til Otto Kristiansen, generalsekretær i Norsk Lektorlag, otto.kristiansen@norsklektorlag.no Søknaden må innehalde informasjon om fagleg bakgrunn, og ei kort grunngjeving for kvifor ein ønskjer plass på kurset. 01/2015 5
50. Annet etterarbeid (dokumentasjon, føring) Spørjeundersøkinga Ville brukt mindre tid 87. NORSKLEKTORANE TRIVST, 6.2% Som nå MEN HAR FOR MYKJE Å GJERE 6.2% Ville brukt mer tid 94 prosent av norsklektorane trivst godt eller svært godt med elevane dei Prosent har i norsk, men 70 prosent meiner at arbeidsmengda er altfor stor. Det viser ei undersøking blant norsklektorar i Norsk Lektorlag. 0% 20% Spørsmål N Gjennomsnitt Standardavvik Median Annet etterarbeid (dokumentasjon, føring) 194 1,19 0,52 1,00 40% 60% 80% Tekst: Marit Kleppe Egge og Wenche Bakkebråten Rasen Mange av medlemmene i Norsk Lektorlag underviser i norsk. I den breie spørjeundersøkinga som blei sendt til alle medlemmer i undervisningsstillingar hausten 2014, kom det fleire kommentarar om blant anna arbeidssituasjonen til norsklektorar. Difor valde vi i januar i år å sende ut ei ny spørjeundersøking om blant anna innhaldet i faget, trivsel, vurdering og arbeidsmengd til dei norsklektorane som hadde delteke på den førre undersøkinga. 412 medlemmer i vidaregåande skole og på ungdomstrinnet fekk undersøkinga, og nærare 50 prosent svara på ho. 51. Hvordan er arbeidsmengden i norskfaget sammenlignet med andre fag du underviser i? Korleis er arbeidsmengda i norskfaget samanlikna med andre fag du underviser i? Arbeidsmengda er mykje mindre Arbeidsmengda er noko mindre Arbeidsmengda er stort sett lik Arbeidsmengda er noko større Arbeidsmengda er mykje større 0% 2.0% 3.0% 3.5% 18.2% 20% 40% 60% 73.2% 80% - Slike spørjeundersøkingar gir god informasjon om kva medlemmene meiner og ønsker seg informasjon som vi tek med oss i det fagpolitiske arbeidet i Norsk Lektorlag. Om vi ikkje har nådd alle norsklektorar i denne undersøkinga, gir 201 svar ein god peikepinn om kva dei som underviser i norsk er opptekne av, seier leiar Gro Elisabeth Paulsen. Ho meiner det er særleg interessant å sjå kva norsklektorane meiner om nokre kontroversielle tema. - Her tenkjer eg blant anna på forsøksordninga med berre to karakterar i Vg1 og Vg2, og korleis dei vurderer læreplanen. Svara kan tyde på at vi treng ein ny debatt om statusen til sidemålet, for her ser eg nokre overraskande og tydelege signal både i talmaterialet og i kommentarane til undersøkinga, seier Paulsen. Frå NLLs spørjeundersøking, januar 2015. Må gjere noko med arbeidsmengda Spørsmål 7 av 10 som svara på undersøkinga meiner at den du underviser generelle i arbeidsmengda? for norsklærarar er altfor stor. 73 prosent seier òg at arbeidsmengda i norsk er mykje større samanlikna med andre fag dei underviser i (sjå illustrasjon). 40 prosent seier at dei som oftast ikkje rekk å gjennomføre arbeidsoppgåvene dei har som norsklærar innanfor avsett arbeidstid, medan 32 prosent svarar at dei aldri rekk det. Hvordan er arbeidsmengden i norskfaget sammenlignet med andre fag - At arbeidsmengda er stor, har vi visst lenge, og denne undersøkinga er ei ny stadfesting. Framleis er dei fleste norsklektorane glade i faget og entusiastiske, men vi kan få ein stor mangel på norsklektorar om ikkje arbeidsvilkåra vert betre. Anten må ein få fleire timar i faget, eller så må læreplanen få færre mål, meiner Gro Elisabeth Paulsen. Prosent Vanskeleg å drive tilpassa opplæring Gjennomsnit N t Dei fleste norsklærarar underviser òg i fleire fag enn norsk, først 198og fremst 4,58 i samfunnsfag, 0,86 historie, framandspråk og psykologi 1. 33 prosent av respondentane oppgir at norskfaget utgjer mellom 40 og 59 prosent av stillinga deira, mens for 25 prosent utgjer undervisning i norsk mellom 60 og 79 prosent. Åtte prosent oppgir at dei berre underviser i norsk. Halvparten har to klasser i norsk. 40 prosent har mellom 40 og 59 elevar totalt i norsk, medan 21 prosent har mellom 60 og 79 i faget. Tre av fire lærarar som underviser i norsk opplever i liten, eller svært liten grad, at talet på elevar er passande, jamfør retten til tilpassa opplæring. Standardavvik Powered by www.ques 6 01/2015
Spørjeundersøkinga Mange mål, lite tid Eit anna emne i spørjeundersøkinga var timetalet sett på bakgrunn av omfanget av læreplanmål. Medan 41 prosent synest timetalet er OK slik det er i dag, meiner 57 prosent at det bør vere fleire timar i faget. Slik vi ser det Mange nytta høvet til å leggje inn eigne kommentarar til undersøkinga. Her er nokre av dei (enkelte kommentarar er forkorta). 72 prosent er delvis eller heilt einige i at det er for mange vurderingselement i norsk. Berre ni prosent kunne tenkje seg å bruke meir tid på vurdering/karaktersetting, mens 65,6 prosent ønsker å bruke mindre tid på dette. Ludvigsen-utvalet arbeider nå på oppdrag frå kunnskapsdepartementet med å vurdere innhaldet i skolen i dag mot kva kompetanse ein vil trenge i framtida. Utvalet har til nå peika på at ein bør gå djupare inn i dei ulike faga. Da leiaren av utvalet, Sten Ludvigsen, hadde innlegg på Lektorkonferansen i november i fjor, sa han blant anna: Det er ikkje dette utvalet som skal skrive nye lærerplanar i framtida, men vi skal leggje prinsippa for ei fagfornying. Alle vil ha meir inn, og ingen vil ta noko ut, men vi må sannsynlegvis ta noko ut, skal skolen bli betre. Norskfaget er eit fag der mange meiner det er stofftrengsel. Vi har derfor spurt norsklærarane om kva for element dei meiner kan reduserast. Berre fire prosent oppgir at dei ikkje ønsker endringar i norskfaget. Dei elementa dei fleste peiker på at kan reduserast, er sidemålsundervisninga, kunnskap om samansette tekstar og fordjupningsoppgåva på Vg3 (sjå illustrasjon s. 8). Framleis mykje dokumentasjon Nesten 88 prosent svarar at dei kunne tenkje seg å bruke mindre tid på anna etterarbeid, som dokumentasjon og føring (sjå illustrasjon på side 8). Dette er i tråd med undersøkinga frå oktober 2014, der 7 av 10 norsklektorar svara at dei er heilt eller delvis einige i at krava til dokumentasjon og rapportering går ut over tid til undervisningsarbeidet. Samtidig svara 68 prosent at dei blei pålagt for mange byråkratiske oppgåver som tok tida vekk frå undervisninga. Det kjem meir om rapportering og dokumentasjon, og om andre emne frå spørjeundersøkinga, i neste nummer av Lektorbladet. 1 N=415 frå NLLs undersøking om elevrolla, vurdering og arbeidstid, oktober 2014. «Når det gjelder vurdering i norskfaget, så har jeg inntrykk av at karakterskalaen går fra 1 til 5. Sekseren er blitt så vanskelig å oppnå at den knapt er i bruk.» «Eg ser gjerne at det berre blir sett to karakterar i norsk i framtida (munnleg og skriftleg), men berre så lenge nynorsk og bokmål utgjer ein likeverdig del av det skriftlege vurderingsgrunnlaget.» «Når det gjelder yrkesfag, blir norsk nedprioritert av både elever og lærere, i likhet med andre fellesfag. Selv om det kanskje er disse elevene som trenger aller mest språktrening, blir de gjerne stemoderlig behandlet.» «Herlig å sette fokus på norskfaget. Jeg elsker faget, og er rimelig tro til de planer som fins. Jeg jobber elektronisk, og bruker i liten grad læreboka.» «Undervisning i nynorsk bør styrkes på alle trinn, inkludert barneskolen. Når elevene kommer på ungdomsskolen, har de som oftest overhodet ikke hatt undervisning i nynorsk. Slik undervisning styrker elevene også i hovedmål/bokmål og utvikler dem intellektuelt.» «Vi norsklærere blir nok oppfattet som sytete som påstår at vi har så mye å gjøre. Dessuten sees norsk på som et sekkefag, det er ikke sjelden det blir sagt fra ledelse eller kolleger at «det kan norsklærerne ta i sine timer», som er med på å fortrenge tid fra arbied med kompetansemål.» «Det å undervise klasser i norsk, ofte med 30 elever i hver klasse, og med flere karakterer per elev, burde berammes betydelig høyere med tanke på prosenter dette skal utgjøre av en total stilling. Variasjonen i hva som utgjør en «100 prosent»-stilling er stor, og dette skaper frustrasjoner. Stillinger som innebærer mye norskundervisning blir upopulære.» «I dag er sidemål å anse som et fremmedspråk hva mål og undervisning angår. La sidemålet være en naturlig, inkorporert del av norskfaget når det gjelder lesing av litteratur, språkforståelse og språkbruk, og fjern sidemålskarakteren.» «Eg ønskjer meg ei betre ordning for sidemålsundervisninga. Sjølv om eg er ihuga nynorskbrukar, så ser eg at tida ikkje strekk til for å kunne halde nynorsken varm, særleg for dei elevane som ikkje ser verdien av å ha to skriftspråk. Dei kjem til oss med ei haldning til nynorsken som gjer undervisning vanskeleg. Det har vore diskutert om sidemål kan avsluttast etter Vg2; kan hende må vi ta opp att denne diskusjonen.» «Jeg synes eksamensordningen/oppgavene i liten grad gjenspeiler utviklingen i norskfaget. Eksamensoppgavene er for vanskelige (for mange elementer), og blir ofte for strengt vurdert. Det er dessuten svært mye forvirring rundt norsk for minoritetsspråklige, både med hensyn til lover og regler, og med hensyn til faginnhold og vurdering.» «Læreplanen for yrkesfag må være mer tilrettelagt for de enkelte yrkesutdanningene. Ideen om et felles norskfag for alle er absurd og skaper bare frustrasjon og tapere. Læreplanen for studieforberedende må gjøres mer entydig og legge mer vekt på basisferdigheter. De mange elementene den består av nå, gjør det vanskelig å gi god undervisning i sentrale disipliner innenfor språk og litteratur.» «Deltar i prøveprosjektet med én karakter i norsk på Vg1 og Vg2. Dette er svært lovende, og gir mer tid FOR læring, ikke for å dokumentere (tre) karakterer. Norsklærere må slutte å ta inn så mange «bunker», og heller jobbe med oppgaver etter klare kriterier slik at man kan gi tilbakemelding raskt der og da på om eleven er på rett vei.» 01/2015 7
Spørreundersøkelse Dette mener fagutvalget Fagutvalget for norsk i Norsk Lektorlag har lest rapporten fra spørreundersøkelsen blant norsklektorer. Her er deres kommentarer til noen av hovedfunnene. Tekst: Fagutvalget i norsk ved Astrid Weel Sannrud, Geir Olav Kinn, Pia Skøien, Linn Fuglestveit og Jonas Øksnes. Positive lærere Det er positivt å se at et overveldende stort antall norsklærere trives «godt» eller «svært godt» både med faget og med norskelevene sine. Her ser vi at det faglige og det pedagogiske engasjementet er stort, noe som er helt avgjørende for at elever skal lære noe. At norsklærere trives med faget og sammen med elevene, har nok å gjøre med at faget er variert og til dels tar opp eksistensielle temaer som berører elevene. Undersøkelsen viser at 44,3 prosent av lærerne opplever at cirka halvparten av elevene viser interesse for faget, mens 25,9 prosent svarer at bare cirka ¼ er interessert i norsk. Mange elever synes at norsk er vanskelig, og de er nok ikke så glade i eldre litteratur og språk. Å tilegne seg kunnskaper og innsikt i norskfaget byr på motstand for dem. De er ofte innstilt på at fag som matematikk skal være utfordrende, men de har kanskje ikke opplevd norskfaget som vanskelig før videregående. Mange elever har ikke lest bøker, og da vil viktige deler av faget være fremmed og føles irrelevant. Elevene har mange fag, og i videregående er de ofte mer interesserte i et programfag de har valgt, enn et obligatorisk fag som norsk. Interessen for norskfaget kan også variere på de ulike trinnene, fra å være ganske laber på Vg2 til å ta seg opp igjen på Vg3. Karakterordningen gjør at norsk både på 8.og 9.trinn, og på Vg1 og Vg2, kanskje «taper» mot de fagene elevene får standpunktvurdering i. Enighet om kjernen i faget To av spørsmålene i undersøkelsen går på hvilke elementer i faget norsklektorer synes er mest vesentlige og hvilke elementer de eventuelt kunne tenke seg å legge mindre Spørreundersøkelse om norsklæreres arbeidssituasjon og syn på faget vekt på. Norsklektorene ser ut til å være som «nynorskhatere». Vår oppfatning er samstemte om hva som er kjernen i norskfaget, nemlig å skrive klar, riktig og god ønske om å få elevene både til å forstå at de fleste lærere har hatt et oppriktig Spørreundersøkelse om norsklæreres arbeidssituasjon og syn på faget 1 19. sakprosa, Skriveferdighet, tolke tekst og skjønnlitterære kunne litteratur- tekster og nynorskens viktige historiske rolle og språkhistorie. Det er flere emner som etter lære dem å beherske målformen. Tatt i 19. Skriveferdighet, skjønnlitterære tekster manges mening kan reduseres: betraktning den tøffe arbeidsbelastningen Svært lite viktig 5.0% mange norsklærere opplever, er det nødvendig med en bred og uhildet debatt om Svært Det er oppsiktsvekkende at 55 prosent Lite lite viktig 5.0% 25.9% synes sidemålsundervisninga er viktig sidemålsopplæring, sidemålsvurdering eller Verken Lite svært ellerviktig, mens hele 30 prosent 21.4% 25.9% og arbeidsbyrde i faget. synes den er lite/svært lite viktig. Det er også Verken denne eller delen av faget flest vil redusere. Vi mener dette må sees i sammen- er et element man kan vurdere å redu- 21.4% Viktig 28.9% 40,5 prosent mener sammensatte tekster Viktig 28.9% heng Svært med viktigandre deler av undersøkelsen 18.4% sere. Vi tror mange norsklærere mener at som viser at norskfaget er arbeidskrevende, Vet og ikke at man 0.5% bruker mye tid på vur- og at vi bør ha mer tid til å arbeide med verbaltekster er det helt sentrale i faget, Svært viktig 18.4% deringsarbeid. Vet ikke En annen side ved denne dem, jf. emnetrengselen i faget. Det er 0% 0.5% 20% 40% 60% 80% delen av faget er at mange er frustrerte også flere som nevner i kommentarene 0% 20% 40% Prosent 60% 80% over at elever ikke klarer å tilegne seg helt til undersøkelsen at de føler de mangler elementære kunnskaper i sidemålet. Når utdanning Prosent i billedanalyse. Nå skal det jo Spørsmål vi snakker om sidemålsundervisning, Ner Gjennomsnitt sies at denne siden Standardavvik av faget er noe Median dempet Skriveferdighet, skjønnlitterære tekster 201 3,30 1,18 3,00 Spørsmål det statistisk i de fleste tilfeller nynorsk N Gjennomsnitt i revisjonen av Standardavvik læreplanen, selv Median om det Skriveferdighet, det gjelder. Derfor skjønnlitterære har det tekster vært vanskelig å diskutere dette uten å bli oppfattet om den nå bare «tas for gitt». 201 3,30er uklart om den 1,18egentlig er dempet 3,00 eller 20. Enkelte mener det er stofftrengsel i norskfaget. Hvilke elementer mener du kan redusere Enkelte 20. Enkelte mener mener det er stofftrengsel det er stofftrengsel i norskfaget. i norskfaget. Hvilke elementer Hvilke mener elementer du kan reduseres? mener du kan reduseres? Flere svar er mulig. Flere svar er mulig. Sidemålsundervisning Kunnskap om språk- Sidemålsundervisning og litteraturhistorie Kunnskap Kunnskap om om språk- skjønnlitterære og litteraturhistorie tekster Kunnskap Kunnskap om om skjønnlitterære sammensatte tekster tekster Kunnskap om Kunnskap sammensatte om retorikk tekster Kunnskap om retorikk Kunnskap om sakprosa Kunnskap om sakprosa Fordypningsoppgave (Vg3, studiespesialiserende) Fordypningsoppgave (Vg3, studiespesialiserende) Jeg ønsker ingen endringer i norskfaget Jeg ønsker ingen endringer i norskfaget Vet ikke Vet ikke Annet, spesifiser her: Annet, spesifiser her: 0% 0% Fra Norsk Lektorlags spørreundersøkelse, januar 2015. 15.5% 7.0% 15.5% 7.0% 3.0% 3.0% 21.0% 21.0% 4.0% 4.0% 10.0% 10.0% 17.5% 17.5% 20% 20% 31.5% 31.5% 45.5% 45.5% 40.5% 40.5% 40% 60% 40% 60% Prosent Prosent 80% 80% 8 01/2015 Spørsmål Spørsmål Enkelte mener det er stofftrengsel norskfaget. Hvilke elementer mener Enkelte mener det er stofftrengsel i norskfaget. Hvilke elementer mener N N Gjennomsnit Gjennomsnit t t Standardav Standardavvik 200 200 3,78 3,78 2,25 2,25
Spørreundersøkelse Spørreundersøkelse om norsklæreres arbeidssituasjon og syn på faget 15.01 Mange vil gjeninnføre kanon 54. Hvordan mener du skriftlig eksamen i norsk bør foregå? Hvordan mener du skriftlig eksamen i norsk bør foregå? Tidligere hadde læreplanen mer detaljerte krav om at elevene skulle lese litterære verk fra en bestemt periode og/eller av en bestemt Hele eksamen bør foregå uten hjelpemidler 7.0% forfatter. Nesten halvparten mener at det bør Eksamen bør foregå med kun ordbøker som hjelpemiddel 35.7% gjeninnføres en kanon i norskfaget. Vi tolker Eksamen bør deles, slik at en del er med hjelpemidler og en del er 14.1% svarene som et uttrykk for at mange mener uten Spørreundersøkelse om norsklæreres arbeidssituasjon og syn på faget 15.01 det finnes viktige tekster som alle bør ha kjennskap til, og som det er enkelt å forholde Med alle hjelpemidler unntatt internett 30.2% seg til for både lærere og elever. Kanskje 44. Rekker du Med å alle gjennomføre hjelpemidler, inkludert arbeidsoppgavene internett du har som 9.5% norsklærer innenfor avsatt arbeidstid man bør se dette i sammenheng med hvor arbeidskrevende faget er, for en presisering Vet ikke 3.5% av pensum kan lette planleggingen. Det at Ja, alltid 1.0% 0% 20% 40% 60% 80% elevene er gjennom noenlunde det samme, Prosent sikrer antagelig kvaliteten av eksamen, både Ja, som oftest 9.5% Spørreundersøkelse om norsklæreres arbeidssituasjon og syn på faget muntlig og skriftlig, og det vil sikre en mer 15.01.2015 9:36 Spørsmål N Gjennomsnitt Standardavvik Median lik vurdering av alle elevene i landet. Savner Noen mer ganger tid til forberedelse 16.9% Hvordan mener du skriftlig eksamen i norsk bør foregå? allerede 199 har, 2,99 og føles derfor ekstra 1,17 belastende. 3,00 44. Rekker du å gjennomføre Fagutvalget arbeidsoppgavene har gjentatte ganger du har tatt som opp med norsklærer Undersøkelsen innenfor avsatt viser arbeidstid? at mange gjerne vil Ønsker ikke Internett som hjelpemiddel Nei, direktoratet som oftest ikke at arbeidsbelastningen i norskfaget Hvor er enig (altfor) eller høy, uenig og denne er du undersøkelsen i følgende påstander? tid dokumentasjon og byråkratisering. bruke mer 40.8% tid på forberedelse og mindre Undersøkelsen bekrefter at mange er skeptiske til Internett som hjelpemiddel. Ja, alltid Kan- 1.0% bekrefter Nei, dette. aldri Stor arbeidsbelastning var 31.8% 55. skje man føler at elevene egentlig ikke får også bakgrunnen for at vi ønsket å se på Dette viser igjen at de fleste er svært glade i 0.5% vist hvilken kompetanse de faktisk har når 0% 20% 1.0% muligheten for å redusere antallet karakterer faget 3.0% 40% og i elevene og vil 60% bruke tid på å legge 80% Ja, som oftest Norskfaget 9.5% er det viktigste dannelsesfaget i skolen 16.6% 28.6% 50.3% de har mulighet til å bruke hjelpemidler? eller avslutte sidemål i Vg2. Direktoratet til rette, 1.0% 2.0% men Prosent opplever at de ikke rekker det. Det er for mange ulike vurderingselementer i norskfaget 5.0% 19.6% Som fagutvalget har påpekt tidligere, også kommer likevel med pålegg om ytterligere Svarene viser 21.1% Noen ganger 16.9% at det er spesielt 51.3% vurdering og overfor Utdanningsdirektoratet, går dette Jeg opplever at det er et stort rekrutteringsbehov for 3.1% 5.1% arbeidsoppgaver (økt dokumentasjon og annet etterarbeid 18.4% He norsklektorer i mitt distrikt man gjerne Gjennomsnit skulle brukt Spørsmål 18.9% 25.0% N29.6% Standardavvik 2 ut over svake, men pliktoppfyllende elever byråkratisering og andre «tidstyver»). Disse mindre 10.6% tid 15.7% på. Dette er en t viktig del av faget, Nei, som oftest ikke Det attraktivt å være norsklektor ansatt som ikke får uttelling for arbeidet de legger Rekker du å gjennomføre arbeidsoppgavene 40.8% hos min 26.8% arbeidsgiver du har som norsklærer oppgavene kommer på toppen av dem vi men tiden strekker 19.7% 21.2% 3 6.1% 201 ikke 3,93 til. 0,97 innenfor avsatt arbeidstid? 3.0% ned. Dette går selvfølgelig ut over elevenes 18.4% 4 Jeg har tid til å diskutere fag med mine kollegaer 27.9% 30.8% Nei, aldri 31.8% 8.0% 11.9% 5 motivasjon til å tilegne seg kunnskap når de 2.5% 5.1% Behovet for kvalifiserte norsklektorer er stort i mitt distrikt 19.8% 27.4% He ser at kunnskaper i seg selv ikke gir uttelling. 15.2% 0% 20% 40% 60% 29.9% 45. Hvilke elementer kunne du likt å bruke mindre 0.5% 80% 100% Hvilke Jeg har elementer mulighet til kunne å diskutere du likt fag å og bruke undervisning mindre med eller mer 3.5% eller tid mer tid på? 12.5% på 18.5%? faglig kompetente kollegaer ved min skole Prosent 30.0% 35.0% Et flertall (om ikke stort) er skeptiske til andre hjelpemidler enn ordbok. Mangeårige 2.6% 0% 20% 40% 60% 80% 100% Forarbeid 38.1% sensorer opplever at så snart det er oppgaver som gjør det mulig å kople inn kilder Gjennomsnit Prosent Media Spørsmål N 59.3% Standardavvik t n Rekker du å gjennomføre arbeidsoppgavene du har som norsklærer 0.0% 58.3% (lærebøker er mest aktuelt med nåværende Undervisning 201 3,93 0,97 4,00 innenfor avsatt arbeidstid? 41.7% ordning), faller kvaliteten på besvarelsen. 65.6% Ville brukt Elevene skriver febrilsk av kilder som ser Vurdering/karaktersetting 25.1% 9.2% Som nå gode ut. Samtidig kan 45. dette Hvilke være elementer vanskelig kunne du likt å bruke mindre eller Samarbeid med 9.5% mer tid på? Ville brukt å gjennomskue, og iallfall å bevise, så urett- 59.3% andre norskkollegaer 31.2% ferdighet i bedømminga kan lett skje. Vi 2.6% 87.6% mener at fem timers eksamen ikke er egnet 6.2% Forarbeid til å ha tilgang på hjelpemidler, det er for kort tid. Besvarelsen blir uselvstendig, Undervisning og om man tillater Internett, blir det så uhåndterlig og så mange muligheter for «klipp og lim» at sensorene umulig kan gi en riktig vurdering. Vurdering/karaktersetting Samarbeid med andre norskkollegaer Annet etterarbeid (dokumentasjon, føring) Annet etterarbeid (dokumentasjon, føring) 0% 38.1% 6.2% 59.3% Powered by www.ques 0.0% 0% 20% 40% 60% 80% 100% 58.3% 41.7% Prosent 65.6% Ville brukt mindre tid 25.1% Spørsmål Fra Norsk 9.2% Lektorlags spørreundersøkelse, januar 2015. Som nå N Gjennomsnitt Standardavvik Median Forarbeid9.5% 189 2,57 0,55 Ville brukt mer 3,00tid Undervisning 187 59.3% 2,42 0,49 2,00 31.2% Vurdering/karaktersetting 195 1,44 0,66 1,00 87.6% Samarbeid med andre norskkollegaer 189 2,22 0,60 2,00 6.2% Annet 6.2% etterarbeid (dokumentasjon, føring) 194 1,19 0,52 1,00 20% 40% Prosent 60% 80% 100% 01/2015 Powered 9 by www.ques