1 Innledning... 3 1.1 Konklusjon... 5 1.2 Brannsjefens anbefalinger... 6 2 Krav til dokumentasjon... 8 3 Beskrivelse av Ålesund brannvesen KF sine

21. september 2012

1 Innledning... 3 1.1 Konklusjon... 5 1.2 Brannsjefens anbefalinger... 6 2 Krav til dokumentasjon... 8 3 Beskrivelse av Ålesund brannvesen KF sine oppgaver... 9 4 Generelt om dimensjonering av brannvesen... 11 5 Lover og forskrifter... 12 5.1 Dimensjoneringsforskriftens krav... 12 5.2 Krav i forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn... 15 5.3 Krav i forskrift om håndtering av farlig stoff... 15 5.4 Lokale forskrifter... 16 6 Befolkning i Ålesund kommune... 16 7 Trender i samfunnet... 17 8 Brannvesenets utvikling... 20 9 Store ulykkesrisikoer i Ålesund kommune... 21 10 De største risikoområdene... 22 10.1 Akutt utslipp Ammoniakk... 23 10.2 Skipstrafikk i Ålesund... 24 10.3 Jugendbebyggelse... 25 10.4 Brann i pub/restaurant/nattklubb... 26 10.5 Ålesund Sjukehus... 27 10.6 Farlig gods på vei... 28 10.7 Brannvesenets adkomst/fremkommelighet... 29 10.8 Særskilte risikogrupper... 32 10.9 Tett trehusbebyggelse... 33 10.10 Tunneler... 33 10.11 Høyderedning (snorkelbil/stigebil)... 34 10.12 Trafikkulykker som krever spesiell kompetanse... 35 10.13 Drukning... 36 10.14 Store bygg og større takbranner... 37 10.15 Brosundet... 37 10.16 Storulykkes bedrifter... 38 11 Ledelse og administrative forhold... 39 12 Om Ålesund brannvesen KF... 40 12.1 Ålesund brannvesen KF i et regionalt perspektiv... 41 12.2 Kompetanse... 41 12.3 Internkontroll... 42 12.4 Forebyggende... 42 12.5 Beredskap... 45 13 Nødalarmeringssentral (110-sentralen)... 52 14 Andre ressurser i kommunen... 53 15 Oppsummering/avslutning... 53 16 Kilder... 55 2

1 Innledning Lov om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver (brannloven) av 14. juni 2002 nr. 20 9 og 10 krever at hver kommune, gjennom en skriftlig brannordning, skal sikre og dokumentere at brannvesenet og feiervesenet er bemannet, organisert, utstyrt, utdannet og øvet på en slik måte at alle forebyggende og beredskapsmessige oppgaver kan gjennomføres på en tilfredsstillende måte. Brannordningen skal baseres på en risiko- og sårbarhetsanalyse, som skal inngå som en del av kommunens sektorovergripende risiko- og sårbarhetsanalyse. Dette kravet er lovfestet gjennom både Forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen og Forskrift om kommunal beredskapsplikt. Ålesund kommune har ikke utarbeidet en sektorovergripende risiko- og sårbarhetsanalyse. Brannordningen skal relateres til både de forebyggende og beredskapsmessige oppgaver, og skal omfatte alle de oppgaver og innsatssituasjoner hvor brannvesenet inngår. Også de oppgaver som kommunen på frivillig grunnlag tillegger brannvesenet skal fremgå av brannordningen. Brannordningen beskriver Ålesund kommunes brann- og feiervesen, og dokumenterer at Ålesund brannvesen KF er organisert og dimensjonert slik at oppgaver hjemlet i lov og forskrift kan utføres tilfredsstillende, herav: - Lov om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver av 14. juni 2002 nr. 20 - Forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen av 26. juni 2003 nr. 729 - Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn av 26. juni 2002 nr. 847 Brannordningen har tatt hensyn til både regelverkets standardkrav og den ROS-analyse som er godkjent i bystyret 10.12.2009 sak 142/09. For å gjennomføre brannordningen, og samtidig sikre et kvalitetsmessig godt resultat, er det lagt vekt på å sikre deltakelse fra alle deler i Ålesund brannvesen KF. Prosjektet har vært organisert i en styringsgruppe og flere referansegrupper innad i brannvesenet. Prosjektleder har vært branningeniør Knut Øystein Ekroll. Brannordningen er utformet med hensikt på å være et dynamisk dokument, i den forstand at den skal endres i takt med fremtidige endringer i brannvesenets ytre rammebetingelser. Det er lagt til grunn at brannvesenet gjennomgår en kontinuerlig utvikling, både med hensyn til organisering og måten å gjennomføre oppgavene på. Brannsjefen er gitt fullmakt til fortløpende å revidere brannordningen i takt med denne utviklingen. Vesentlige endringer av brannordningen skal imidlertid forelegges bystyret. Brannordningen har vært forelagt og behandlet i brannvesenets arbeidsmiljøutvalg den 6. september 2012. Brannordningen skal etter styrebehandling i Ålesund brannvesen KF legges frem for eier, Ålesund kommune, for endelig godkjenning i bystyret. 3

Etter godkjenning i bystyret skal brannordningen forelegges for Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) for gjennomgang iht. forskriftens krav til dokumentasjon av brannvesenet. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) legger den vedtatte branndokumentasjonen til grunn, når direktoratet fører tilsyn med kommunen for å se til at brannvernloven med tilhørende forskrifter etterleves. Ålesund brannvesen KF er ansvarlig for revisjon av ROS-analysen og brannordningen. Analysene skal revideres ved behov, men minimum hvert 5 år. Ålesund den 21. september 2012 Geir Thorsen brannsjef 4

1.1 Konklusjon Det vil alltid være en viss risiko i en kommune, da det ikke vil være samfunnsøkonomisk forsvarlig å prøve å eliminere all sannsynlighet for uønskede hendelser i ett samfunn. Risikoen må likevel reduseres til et akseptabelt nivå ved at brannvesenet er dimensjonert både beredskapsmessig og forebyggende for å unngå eller redusere konsekvensene av en uønsket hendelse. Det er viktig å merke seg at brannvesenet i dag representerer en tjeneste som redder liv og verdier på mange andre innsatsområder enn tradisjonell brannslukking. Det er brannvesenet som kalles ut ved livreddende innsats ved drukningsulykker, lekkasjer av farlig gods, oljevernaksjoner, tauredning fra høyder, elver og fjellsider, tunge redningsoppdrag, ras, trafikkulykker, hjertestans i ytre bydel, tunnelulykker, redningsaksjoner til sjøs, vannskader fra ekstrem vær og flom samt stort sett alle ukjente situasjoner som ikke kan eller vil håndteres av andre. Endringer av oppgaver, spesialisert utstyr og nye metoder gir nye utfordringer for brannvesenet, og vil kunne medføre behov for ny eller kvalitativ forsterket kompetansene i fremtiden. Det vil også være behov for å innhente kompetanse når dette er nødvendig. Den forandring av oppgaver som har kommet i de senere år er et resultat av hendelser som har oppstått både lokalt og nasjonalt. Når spesielt store og komplekse hendelser oppstår, som Fjelltunulykka i 2008 og Nordlys i 2011, har det også bygd seg opp en forventning til at byens brannvesen skal kunne håndtere tilsvarende hendelser i fremtiden. Samtidig vet vi at om ikke brannvesenet ved disse ulykkene hadde hatt stor slagkraft, moderne utstyr, mange dyktige fagfolk, en profesjonell ledelse, godt planverk og uten at disse var regelmessig øvet da kunne vår håndteringsevne fort ha gitt et helt annet utfall. Samarbeid mellom forebyggende avdeling og beredskapsavdelingen i brannvesenet er viktig, og vil også i fremtiden være viktig. Utviklingen har også vist at om vi skal klare å drive et helhetlig og godt forebyggende brannvern så trenger brannvesenet et robust fagmiljø, der kontinuitet i kompetanse, erfaringslæring, oppfølging av regelverk og informasjonsaktiviteter preger arbeidet. At samfunnet blir mer flerkulturelt stiller høyere krav til tilsynspersonellets evne til å kommunisere med minoritetsmiljøer og personer med annen kulturell bakgrunn. Og dette må brannvesenet ta inn over seg. Økt mangfold i brannvesenet i fremtiden vil kunne bidra til å fremme legitimiteten, og føre til bedre kommunikasjon, forståelse og inkludering i dialog med en større del av kommunens befolkning, og igjen styrke rekrutteringsgrunnlaget til brannvesenet. I både Brann- og eksplosjonsvernlovens 15 og i Forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen 2-1, 3-1 og 4-1 ligger det klare føringer for at brannvesenet i Ålesund har et regionalt ansvar innen brannvernet i vår region. Nabokommunene til Ålesund er ikke dimensjonert til selv å håndtere større branner og ulykker og som det eneste yrkesbrannvesen i regionen pålegger brannloven Ålesund brannvesen KF å bistå øvrige kommuner med bistand ved større hendelser. Ålesund vil naturlig få rollen som et regionalt vertsbrannvesen. Dette innebærer at Ålesund brannvesen KF må være dimensjonert for å kunne yte bistand i form av kunnskap og materiell til andre 5

brannvesen i regionen når det er behov for dette, og samtidig kunne opprettholde egen beredskap. I fremtiden er det ventet at klimautfordringer vil kunne medføre økt fare for ekstremvær og påfølgende naturkatastrofer. For oss i brannvesenet kan dette føre til nye utfordringer gjennom at vi får stadig flere og komplekse hendelser som vi må håndtere. Kommunen er ansvarlig for å kartlegge faren for naturkatastrofer i samråd med andre etater, deriblant brannvesenet. Med et nytt og forsterket fokus på samfunnssikkerhet lokalt, regionalt og nasjonalt i relasjon til kommunal beredskapsplikt ser vi også at brannvesenet vil få en nødvendig utvidet og forsterket rolle i lokalsamfunnet. Dimensjoneringen av Ålesund brannvesen KF tar ikke høyde for flere større sammenfallende hendelser. Ålesund brannvesen er i dag dimensjonert for å takle en stor hendelse som brann i enebolig eller to mindre hendelser og dette legges det også opp til i fremtiden. Brannordningen legger også opp til dagens stasjonsstruktur med 2 brannstasjoner som et minimum, dette grunnet lange avstander og krav til innsatstid i regelverket. Byen vokser raskt og når innbyggertallet passerer 50 tusen innbyggere vil dette utløse strengere krav til dimensjonering av brannvesenet. 1.2 Brannsjefens anbefalinger I det følgende gir brannsjefen forslag om hvilke konsekvensreduserende tiltak som bør iverksettes for å lukke avvikene som er blitt avdekket i risikoanalysen for Ålesund brannvesen KF. Forslagene er basert på de standard-/ minimumskrav som ligger i «forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen» og en faglig vurdering av risiko og sårbarhetsanalyse for Ålesund brannvesen KF. 1.2.1 Høyderedskap Et av de viktigste tiltakene for å redusere konsekvensen av en uønsket hendelse i Ålesund kommune er å få på plass et operativt høyderedskap i indre bydel. Dette er eneste måten å opprettholde de forpliktelsene som Ålesund brannvesen KF har for å stille sitt høyderedskap tilgjengelig som rømningsvei nummer to i enkelte bygninger. Rask tilgang til høyderedskap vil også ofte være avgjørende for å begrense skadeomfanget av en brann. Dette betyr også at bemanningen ved Spjelkavik stasjon må styrkes med en mann til på vakt i henhold til Forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen 5-5. 1.2.2 Brannbåt Behovet for brannbåt blir stadig større. Ålesund er en maritim by omkranset av sjø på alle sider. I tillegg til nyttetrafikk på sjøen i form av transport av gods og passasjerer samt havbruk så blir sjøen en stadig større arena for rekreasjonsaktiviteter, ikke bare for innbyggere i Ålesund kommune men også innbyggerne i nabokommunene som også tar med seg båten til 6

Ålesund. En hensiktsmessig brannbåt vil sikre at brannvesenet raskt kan yte hjelp ved uhell på sjøen, i tillegg vil en brannbåt gi brannvesenet en viktig arbeidsplattform for innsats både i sjøen og til lands. Brannvesenet mangler i dag båt med stor pumpekapasitet, dette må på plass i henhold til dimensjoneringsforskriften 6-1. 1.2.3 Ny hovedbrannstasjon Ny hovedbrannstasjon er nødvendig for at Ålesund brannvesen skal kunne gjennomføre de oppgavene som brannvesenet er pålagt. Oppdrag og gjøremål til brannvesenet blir stadig flere og mer mangfoldig, samtidig som kravene til rasjonalitet og effektivitet også blir større. Dette lar seg ikke gjøre under forholdene i dagens hovedbrannstasjon. Hovedbrannstasjonen er bygget i 1978, og stasjonen er ikke lenger funksjonelt tilpasset verken i forhold til dagens eller fremtidige behov og oppgaver. Forholdene ved dagens hovedbrannstasjon i Ålesund er uhensiktsmessig og tilfredsstiller ikke kravene i henhold til dagens PLB (plan- og bygningsloven) og arbeidsmiljøloven. Forholdene er meget kummerlige og hindrer brannvesenets faglige utvikling, gir redusert effektivitet og gir et dårlig arbeidsmiljø. I fremtiden vil nok også Ålesund brannvesen KF måtte ta på seg større oppgaver i regionen. Både fra styrende myndigheter og gjennom Stortingsmelding nr. 35 blir det gitt signaler om at større brannvesen vil få en vertsbrannvesenrolle i forhold til sin region. Slik forholdene er i dag blir dette en umulig oppgave for brannvesenet. Når nytt nødnett kommer i 2014/2015 tilfredsstiller stasjonen heller ikke kravene til 110 sentralens areal- / tekniske rom. Og dette er det heller ikke mulig å få til innenfor dagens bygningsmasse uten å gjøre et større bygningsmessig grep. 1.2.4 Fremkommelighet Fremkommeligheten for brannvesenet er viktig for å kunne gjøre en effektiv jobb. Dersom korteste vei til ulykkesstedet er blokkert vil verdifulle minutter gå tapt. Særlig i de områdene som ikke har alternative tilkomstveier kan dette være fatalt. Ved sterk trafikk vil ikke brannvesenet være i stand til å opprettholde regelen om maks 10 minutter. Dette vil føre til at bygninger med krav til innsatstid på 10 minutter må innføre særskilte sikringstiltak for å kompensere for brannvesenets lange innsatstid. Det er særlig broforbindelsene i Ålesund, gatene under Aksla og rushtrafikken som løper størst risiko for å hindre brannvesenets fremkommelighet. Ved hendelser som fører til at ett trafikknutepunkt blir blokkert eller må stenges av sikkerhetsmessige hensyn vil dette føre til at også de andre nødetatene blir hindret fra å utføre sine oppgaver. Det er derfor behov for en sektorovergripende risikoanalyse som kartlegger konsekvensen av slike hendelser. 1.2.5 Øvelsesfasiliteter Dagens øvelsesfasiliteter i Gangstøvika er for dårlige i forhold til de beredskapsmessige oppgavene som brannvesenet har. Ålesund kommune er i ferd med å omregulere øvelsesområdet i Gangstøvika til andre formål, det er viktig at brannvesenet får en rask avklaring på dette. For å opprettholde kompetansenivået og tilfredsstille krav til øvelsesinnhold og hyppighet må øvelsesområdet i Gangstøvika opprustes til ett formålstjenlig øvelsesfelt. 7

2 Krav til dokumentasjon I Brann- og eksplosjonsvernloven er det en forutsetning at Internkontrollforskriftens prinsipper skal benyttes som et verktøy for å dokumentere loven og forskriftens krav. Dette medfører blant annet at jevnlig oppdatering og gjennomgang av dokumentasjonen er et krav. Videre skal det være rutiner for at avvik skal avdekkes og rettes opp slik at man kan forebygge gjentagende uønskede hendelser. Kommunenes plikt til å dokumentere brannvesenet følger av Brann- og eksplosjonsvernloven 9 og 10 og dennes bestemmelser. Kommunestyret kan overlate arbeidet med dokumentasjon til andre, men vil fortsatt ha overordnet ansvar for at kommunens forpliktelser oppfylles, herunder ansvaret for oppfølging av avvik etter tilsyn med brannvesenet. 9 Brann- og eksplosjonsvernloven: Kommunen skal sørge for etablering og drift av et brannvesen som kan ivareta forebyggende og beredskapsmessige oppgaver etter loven på en effektiv og sikker måte. Kommunen skal gjennomføre en risiko- og sårbarhetsanalyse slik at brannvesenet blir best mulig tilpasset de oppgaver det kan bli stilt overfor. Leder av brannvesenet og øvrig personell skal ha de kvalifikasjoner som er nødvendige for å kunne ivareta brannvesenets oppgaver på en forsvarlig måte. To eller flere kommuner kan avtale å ha felles brannvesen eller felles ledelse av brannvesenet. Kommunen kan gjennom avtale overlate brannvesenets oppgaver og ledelse helt eller delvis til en annen kommune, virksomhet el.l. Kommunen må i slike tilfeller etablere ordninger som sikrer at all myndighetsutøvelse etter loven skjer under kommunens formelle ansvar. Departementet kan gi forskrifter om etablering og drift av brannvesenet, og om krav til personellets kvalifikasjoner. I 10 står følgende: Kommunen skal dokumentere at plikten etter 9 første, annet og tredje ledd er oppfylt. Dokumentasjonen inkludert risiko- og sårbarhetsanalysen og eventuelle avtaler inngått etter 9 fjerde ledd, skal sendes sentral tilsynsmyndighet. Dokumentasjonen skal sikre og dokumentere at brannvesenet og feiervesenet er bemannet, organisert, utstyrt, utdannet og øvet på en slik måte at alle forebyggende og beredskapsmessige oppgaver kan gjennomføres på en tilfredsstillende måte. I kravet om at dokumentasjonene skal oversendes Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) ligger det til grunn at kommunene skal sende inn revideringer når det er vesentlige endringer. Med vesentlige endringer menes for eksempel revisjon som medfører endring av dokumentasjonen, hvor det er gjennomført ny risiko- og sårbarhetsanalyse som har avdekket forhold som endrer beredskapen eller vesentlig endringer i forhold til samarbeid. Denne brannordningen skal erstatte den godkjente brannordning som ble vedtatt av Ålesund bystyre 02.10.1997. Brannordningen er utformet med henblikk på å være et dynamisk dokument, i den forstand at den skal endres i takt med fremtidige endringer i brannvesenets ytre rammebetingelser. Det er lagt til grunn at brannvesenet gjennomgår en kontinuerlig utvikling både med hensyn til 8

organisering og måten å gjennomføre oppgavene på. Vesentlige endringer av brannordningen skal imidlertid forelegges i bystyret. Byens store vekst i indre bydel og nye tjenester som redningsdykking, Rednings Innsats Til Sjøs (RITS), tungbilredning og annet tilsier at Ålesund kommunes må få godkjent en ny brannordning snarest. Dette dokumentet bygger på ROS-analysen som Ålesund brannvesen KF har utarbeidet, og som ble godkjent av bystyret 10.12.2009 sak nr. 142/09. 3 Beskrivelse av Ålesund brannvesen KF sine oppgaver Ålesund brannvesen KF sine oppgaver og arbeidsområder er i hovedsak definert i Lov av 14. juni 2002 om vern mot brann, og eksplosjon mv. (brann- og eksplosjonsvernloven) 11. I 11 står det; Brannvesenet skal : a) gjennomføre informasjons- og motivasjonstiltak i kommunen om fare for brann, farer ved brann, brannverntiltak og opptreden i tilfelle av brann og andre akutte ulykker b) gjennomføre brannforebyggende tilsyn c) gjennomføre ulykkesforebyggende oppgaver i forbindelse med håndtering av farlig stoff og ved transport av farlig gods på veg og jernbane d) utføre nærmere bestemte forebyggende og beredskapsmessige oppgaver i krigs- og krisesituasjoner e) være innsatsstyrke ved brann f) være innsatsstyrke ved andre akutte ulykker der det er bestemt med grunnlag i kommunens risiko- og sårbarhetsanalyse g) etter anmodning yte innsats ved brann- og ulykker i sjøområder innenfor eller utenfor den norske territorialgrensen h) sørge for feiing og tilsyn med fyringsanlegg 12. Fullmakter ved brann og andre ulykkessituasjoner Leder av brannvesenet a) har ledelsen av brannbekjempelsen, b) har skadestedsledelsen ved andre ulykkessituasjoner inntil ledelsen overtas av politiet, c) har ordensmyndighet inntil politiet kommer til stedet, d) kan rekvirere eiendom, bygninger, materiell og personell innenfor rammen av 5 fjerde ledd, e) kan pålegge eier eller bruker av eiendom som har vært utsatt for brann, eksplosjon eller annen ulykke å sørge for vakthold og andre nødvendige sikringstiltak. Fullmaktene i første ledd gjelder tilsvarende for den som i lederens sted har innsatsledelsen på brann- eller ulykkesstedet. Departementet kan gi forskrifter om fullmakter og plikter for leder av brannvesenet ved brann, eksplosjon og andre ulykker. 9

I tillegg til de lovpålagte kravene utfører brannvesenet andre tjenester, i den grad det er forsvarlig uten å svekke gjennomføringen av brannvesenets oppgaver iht. brann- og eksplosjonsvernloven 11, første ledd. I tillegg til dimensjoneringsforskriftens minimumskrav er Ålesund brannvesen KF vertsbrannvesen for eller har blitt tillagt følgende oppgaver: Interkommunalt utvalg for akutt forurensning (IUA-Sunnmøre). - Er vertsbrannvesen for 17 kommuner på Sunnmøre og skal bistå ved større hendelser med akutt forurensning på sjø og land. Restverdiredning (RVR). - med en av 19 stasjoner med RVR tjeneste. - dekker alle kommunene på Sunnmøre og deler av Nordfjord. Redningsdykkertjeneste. - dekker Nordfjord, Møre og Romsdal samt deler av Oppland. Redningsinnsats til sjøs (RITS). - en av sju nasjonale beredskapsgrupper langs kysten. - dekker primært området Sognefjorden til Namsos, men kan bli satt inn som en nasjonal resurs der det er behov. Tungbilredning (bergingsbil for tunge kjøretøy). - har utstyr og kompetanse tilgjengelig ved ulykker med tunge kjøretøy, med en aksjonsradius på to timer. Interkommunalt brannvern (DIB). - gjennomfører tilsyn, vedlikehold av utstyr, opplæring og informasjon - regulert gjennom vertskommunesamarbeid med 6 kommuner. Kurs- og opplæringsvirksomhet. - regionalt opplæringsbrannvesen for kursing i regi av Norges brannskole. - godkjent opplæringssenter for utrykningskjøring. - godkjent opplæringssenter for næringslivets sikkerhetsorganisasjon. - samarbeid med høyskolen i Bergen om nasjonal utdanning av redningsdykkere. - opplæring av nabobrannvesen. - kundetilpasset opplæring innen brannvern og førstehjelp. Ambulanseoppdrag. - assistanse til løfting. - hjertestans oppdrag. Kontroll av brannhydranter og brannventiler. Utrykning på ulike tekniske alarmer. Vertskap for Møre og Romsdal 110-sentral KF. Kontroll og vedlikehold av slokkemateriell. - eget slokkemateriell. - kontroll og service av håndslokkere i bolig og næringseiendommer. Vedlikehold av egne bygninger, materiell, kjøretøy og utstyr. - vedlikehold av utstyr til andre brannvesen etter avtale. Feiing og boligtilsyn. - I Ålesund kommune og 7 nabokommuner. 10

4 Generelt om dimensjonering av brannvesen Størrelsen eller nivået på brannverntjenesten er som tidligere beskrevet, noe man i svært liten grad kan bestemme lokalt dersom brannloven med tilhørende forskrifter følges. Bemanningen og type vaktordning bestemmes ut fra krav gitt i Forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen. Ut fra gitte kriterier i denne forskrift (blant annet størrelsen på tettsted), og sammen med en risiko- og sårbarhetsanalyse skal kommunen utarbeide en dokumentasjon av brannvesenet (brannordning). Antall innsatslag og lokalisering av brannstasjoner avhenger av: 1. Standard brannrisiko som gir minstekravene 2. Kartlagt/reell brannrisiko som er større enn standard brannrisiko og som gir krav til ytterligere innsatslag. 3. Beredskapsoppgaver og andre gjøremål tillagt brannvesenet utover brannlovens 11 og 12. Risiko er et samlebegrep for både sannsynligheten for at en hendelse oppstår og konsekvensene som hendelsen kan forårsake. Høy risiko betyr at både sannsynligheten og konsekvensen er høy, lav risiko betyr at enten sannsynligheten eller konsekvensen er lav. Risiko = sannsynlighet x konsekvens Høy risiko: høy sannsynlighet x høy konsekvens Middels risiko: middels sannsynlighet x middels konsekvens Lav risiko: lav sannsynlighet x middels konsekvens Lav risiko: middels sannsynlighet x lav konsekvens Minimal risiko: lav sannsynlighet x lav konsekvens 1) Standard brannrisiko: Branner i objekter i kommunen som oppfyller det branntekniske sikkerhetsnivået iht.: - Plan og bygningslov av 14. juni 1985 (m/endringer i 1997) og tilhørende forskrifter - Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn av 22. august 2002. 2) Kartlagt/reell risiko som er større enn standard brannrisiko: Objekter eller områder i kommunen som innebærer større enn normal fare for tap av menneskeliv, store økonomiske verdier, kulturelle verdier eller innretninger som er av samfunnsmessig stor betydning. Dersom kommunen etter kartlegging av brannrisiko, avdekker forhold som ikke kan ivaretas gjennom forskriftens minstekrav, særskilte brannforebyggende tiltak og samarbeidsavtaler mv., skal brannvesenet tilføres ytterligere ressurser, jfr. dimensjoneringsforskriftens 2-4. 11

5 Lover og forskrifter Brann- og eksplosjonsvernloven regulerer hva som er kommunens oppgaver innenfor brann og ulykker. I tillegg er det fem forskrifter som utfyller loven: Dimensjoneringsforskriften Forebyggendeforskriften Forskrift om håndtering av farlig stoff Forskrift om håndtering av eksplosjonsfarlig stoff Internkontrollforskriften Forurensningsloven 43-47 Internkontrollforskriften gir bestemmelser som sier at den som er ansvarlig for en virksomhet plikter å sørge for systematisk oppfølging av gjeldende krav for Helse, Miljø og Sikkerhet. I stortingsmelding nr.35 blir det lagt vekt på: Færre omkomne i brann Unngå tap av uerstattelige kulturhistoriske verdier Unngå branner som lammer kritiske samfunnsfunksjoner Styrket beredskap og håndteringsevne Brann- og eksplosjonsvernloven stadfester at kommunen skal sørge for etablering og drift av et brannvesen, som kan ivareta forebyggende og beredskapsmessige oppgaver etter loven på en effektiv og sikker måte. 5.1 Dimensjoneringsforskriftens krav 1-3 Pliktsubjekt Enhver kommune plikter å oppfylle denne forskrift. Kommunen kan oppfylle sine plikter ved avtale med annen kommune, virksomhet eller lignende. 2-4 Dokumentasjon Kommunen skal kunne dokumentere at denne forskrifts krav til organisering, utrustning og bemanning oppfylles alene eller i samarbeid med annen kommune. Dokumentasjonen skal omfatte og baseres på en risiko- og sårbarhetsanalyse, som skal være koordinert med kommunens analyser på andre områder. Kommunen skal dokumentere brannvesenets dimensjonering. Kommunen skal angi hvilke myndigheter som fatter vedtak etter denne forskrift, hvilke vedtak om delegering som er fattet og hvordan forskriftens krav til samarbeid er ivaretatt. Avtaler om samarbeid skal følge dokumentasjonen. 12

Dersom kommunen etter kartlegging av risiko og sårbarhet, avdekker forhold som ikke kan ivaretas gjennom forskriftens minstekrav, særskilte forebyggende tiltak og samarbeidsavtaler mv., skal brannvesenet tilføres ytterligere ressurser. Kommunen skal innarbeide brannvesenets virksomhet i sine planer for forebyggende virksomhet og skadebegrensende innsats for øvrig. Dokumentasjonen skal oversendes Direktoratet for brann- og elsikkerhet. 3-2 Kapasitet, kompetanse og dimensjonering Brannvesenets forebyggende avdeling skal være slik bemannet og ha slik kompetanse at de krav som stilles til brannvesenets gjennomføring av forebyggende og kontrollerende oppgaver oppfylles. Det skal utføres minst ett årsverk brannforebyggende arbeid etter forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn pr. 10.000 innbyggere i kommunen eller brannvernregionen. Andre forebyggende oppgaver brannvesenet påtar seg krever ytterligere ressurser. 4-8 Innsatstid Til tettbebyggelse med særlig fare for rask og omfattende brannspredning, sykehus/sykehjem mv., strøk med konsentrert og omfattende næringsdrift o.l., skal innsatstiden ikke overstige 10 minutter. Innsatstiden kan i særskilte tilfeller være lengre dersom det er gjennomført tiltak som kompenserer den økte risiko. Kommunen skal dokumentere hvordan dette er gjennomført. Innsatstid i tettsteder for øvrig skal ikke overstige 20 minutter. Innsats utenfor tettsteder fordeles mellom styrkene i regionen, slik at fullstendig dekning sikres. Innsatstiden i slike tilfeller bør ikke overstige 30 minutter. 5-1 Dimensjonering og lokalisering [ ] I tettsteder med mer enn 20.000 innbyggere skal beredskapen være organisert i lag av heltidspersonell med kasernert vakt. Støttestyrke, jf. 5-2, kan være deltidspersonell med dreiende vakt. 5-2. Vaktlag og støttestyrke Et vaktlag skal minst bestå av: - 1 utrykningsleder - 3 brannkonstabler/røykdykkere. Støttestyrke er: - fører for tankbil - fører for snorkel-/stigebil. 13

5-3. Vaktberedskap I spredt bebyggelse og i tettsteder med inntil 3.000 innbyggere kan beredskapen organiseres av deltidspersonell uten fast vaktordning. Til tider hvor det ikke kan forventes tilstrekkelig oppmøte ved alarmering skal det opprettes lag med dreiende vakt. I tettsteder med 3.000 8.000 innbyggere skal beredskapen være organisert i lag bestående av deltidspersonell med dreiende vakt. I tettsteder med 8.000 20.000 innbyggere skal beredskapen være organisert i lag bestående av heltidspersonell med kasernert vakt innenfor ordinær arbeidstid. Utenfor ordinær arbeidstid kan beredskapen organiseres i lag bestående av deltidspersonell med dreiende vakt, men hvor utrykningsleder har brannvern som hovedyrke. Støttestyrke, jf. 5-2, kan være deltidspersonell med dreiende vakt. I tettsteder med mer enn 20.000 innbyggere skal beredskapen være organisert i lag av heltidspersonell med kasernert vakt. Støttestyrke, jf. 5-2, kan være deltidspersonell med dreiende vakt. 5-4 Antall vaktlag I tettsted fra 3.000 til 50.000 innbyggere skal det være minst ett vaktlag og nødvendig støttestyrke etter 5-2 og 5-3. I tettsted fra 50.000 til 100.000 innbyggere skal det være minst to vaktlag og nødvendig støttestyrke etter 5-2 og 5-3. [ ] 5-5 Beredskap for høyderedskap eller tankbil I kommuner der brannvesenets snorkel- eller stigebil er forutsatt å fungere som påbudt rømningsvei etter bygningslovgivningen, skal vognfører ha samme beredskap som vaktlaget for øvrig. I boligstrøk o.l. hvor kommunen har vedtatt at tankbil kan erstatte annen tilrettelagt slokkevannforsyning, jf. 5-4 i forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn, skal tankbil kjøres ut samtidig med førsteutrykningen, dersom det er nødvendig for å sikre brannvesenet tilstrekkelig slokkevann. 5-6. Overordnet vakt I kommuner eller brannvernregioner med tettsteder med mer enn 2.000 innbyggere skal det være dreiende overordnet vakt. Brannsjefen og stedfortreder skal inngå i vaktordningen. Overordnet vakt skal kunne lede samtidig innsats på flere skadesteder. Flere kommuner kan ha felles overordnet vakt. 14

6-1 Utrustning til brannbekjemping og ulykkesinnsats Brannvesenet skal disponere egnet og tilstrekkelig utstyr med høy driftssikkerhet til innsats ved de branner og ulykker som kan forventes, herunder transportmidler, pumper, slanger og annet slokkeutstyr, samt utstyr til bruk ved akutt forurensning. I områder hvor tilstrekkelig vann til brannslokking ikke umiddelbart kan skaffes til veie, skal brannvesenet medbringe vann til slokking. 6-4 Særskilt utrustning til bruk ved ulykker med personskade Brannvesenet skal disponere egnet utstyr til redningsinnsats ved ulykker, herunder førstehjelps- og frigjøringsutstyr. Alternativt kan kommunen inngå avtale med annet brannvesen eller annen beredskapsenhet om slik redningsinnsats innenfor kommunens geografiske ansvarsområde. 7-1 Kommunens plikter Kommunen skal sørge for at personell i brannvesenet tilfredsstiller de krav til kvalifikasjoner som denne forskrift stiller. Det skal gjennomføres praktiske og teoretiske øvelser med slik hyppighet, omfang og innhold at personellets kompetanse blir vedlikeholdt og utviklet slik at den er tilstrekkelig til at brannvesenet kan løse de oppgaver det kan forventes å bli stilt overfor. 5.2 Krav i forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn Feiertjenesten: 3-2 i veiledning til forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen seier at feiertjenesten skal dimensjoneres ut i fra behovet for feiing og tilsyn i den enkelte kommune. Minstekravet er at det skal feies og føres tilsyn med fyringsanlegg minimum hvert fjerde år. Forebyggende arbeid: Kommunen skal sørge for at det blir gjennomført tilsyn med særskilte brannobjekter, det skal også gjennomføres motivasjons- og informasjonstiltak for å forebygge brann. 5.3 Krav i forskrift om håndtering av farlig stoff Tilsyn med farlig stoff Kommunen skal ha tilsyn med farlig stoff. Det skal legges til rette for at innsamlet informasjon kommer beredskapen til nytte. 15

5.4 Lokale forskrifter I Ålesund kommune gjelder følgende lokale forskrifter: Forskrift om åpen brenning og brenning av avfall i småovner, Ålesund kommune, Møre og Romsdal. Fastsatt av Ålesund bystyre 7. april 2011 med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) 9, jf. delegeringsvedtak 19. juli 2001 nr. 1706. og FOR 1987-10-14 nr 798: Forskrift om transport av farleg gods på RV 658, Ålesund Giske kommunar, Møre og Romsdal. Fastsett av Samferdselsdepartementet 14. oktober 1987 med heimel i vegtrafikklov av 18. juni 1965 18. Endra 20 feb 2003 nr. 179. 6 Befolkning i Ålesund kommune Figur 6-1 Oversiktskart over bydeler i Ålesund kommune. Kilde: Ålesund kommune sine nettsider Per 1.1.2012 hadde Ålesund et innbyggertall på 44 416 i henhold til SSB. Figur 6-1 og tabell 6-1 viser bydeler i Ålesund kommune og fordeling av folketallet etter bydelsutvalget per 1.1.2012. Ved utgangen av tredje kvartal i 2011 hadde kommunen en befolkning på 44 296 personer. Dette er en økning på 746 personer fra årets begynnelse, noe som utgjør en befolkningsvekst på 1,68 prosent. Det er forventet at Ålesund får 50 000 innbyggere innen 2018. 16

Tabell 6-1 Folketallet fordelt etter bydelsutvalget per 1.1.2012. Bydel Folketall Hessa og Skarbøvik 3796 (Steinvågneset, Skarbøvika, Sævollen og Hessa) Aspøya 3348 (Skjerva, Steinvågen, Stohaugen, Skutvika, Brunholmen og Apotekertorget) Nørvøy 9466 (Skansen, Verpingsvika, Kipervika, Storledbakken, Klipra, Volsdalsvågen, Fjelltun, Volsdalen, Volsdalsberga,Nørve, Fagerlia, Store-Nørve,Larsgård og Larsgårdsvågen) Nørvasund 4547 (Gåseid, Ratvik, Lerstadbakken, Bogneset, Hatlane, Hatlevika og Åsestranda) Spjelkavik, Åse og Lerstad 12476 (Nakken, Lerstad, Hatlaåsen, Åsehaugen, Åse, Åsemulen, Furmyr, Breivika, Olsvika, Moa, Holen, Spjelkavika og Spjelkaviknes) Indre Borgund 8491 (Tørla-Humla, Vegsund, Blindheim, Myrland, Hatlehol og Emblem) Ellingsøy 2292 (Hoff, Grimstad, Vik, øyene i Ellingsøyfjorden, Stokke, Nes og Lorgja) Totalsum, befolkning 1.1.2012 44416 7 Trender i samfunnet Branner medfører hvert år tap av liv i Norge. Samfunnsøkonomisk fører branner til store kostnader i form av helseutgifter og skadeutbetalinger. Mye har blitt gjort for å redusere risikoen. Allikevel ser en at de året 2008 gav det høyeste tallet omkomne i brann på 30 år. Gruppen eldre og uføre synes å være mer utsatt enn andre. Dette gir grunn til bekymring. Bomønsteret i samfunnet har endret seg de siste årene. Flere og flere av de eldre bor i dag hjemme selv om de har et pleiebehov. Mange av disse som tidligere ble plassert på institusjon klarer ikke å rømme selv ved brann. Statistikken viser at denne gruppen er overrepresentert i antall omkomne i brann. Det er forventet at antallet personer over 70 år vil fordobles frem mot 2060. Å forebygge at flere eldre omkommer i brann som følge av denne utviklingen, vil derfor være en viktig utfordring i årene fremover. Utvalget oppnevnt ved kongelig resolusjon har i NOU 2012:8 rapporten «Ny utdanning for nye utfordringer, helhetlig utdanningsmodell for fremtidig personell i brannvesenet» uttalt at fremtidige klimaendringer vil kunne øke faren for ekstremvær og naturkatastrofer, dette vil føre til flere store og komplekse hendelser som brannvesenet må kunne håndtere. På tilsvarende måte øker faren for store nedbørsmengder som igjen øker faren for flom og skred. Brannvesenet må ofte måtte bistå til å forebygge skader når det oppstår fare for flom eller skred. 17

Mange flere har jobber eller fritidsaktiviteter som krever mer aktivitet om natten en tidligere. Stadig flere er våkne om natten og sover om dagen. Dette kan gi brannvesenet store utfordringer siden det er vanskelig å forutse hvor folk oppholder seg til en hver tid. Samfunnet har blitt stadig mer avhengig av strømforsyning og IT. Infrastrukturen kan trues av en rekke forskjellige hendelser. Det har vist seg at selv små branner kan lamme kritisk infrastruktur i store områder som igjen medfører store konsekvenser for kritiske samfunnsfunksjoner. Siste års erfaringer har vist at klimaet har ført til utfall av strøm og telekommunikasjon for store områder. Som for eksempel Dagmar i jula 2011. Mange eldre leilighetsbygg og tett trehusbebyggelse representerer en særskilt brannrisiko. I Ålesund omfatter disse gjenreisningsbygg etter bybrannen og trehusbebyggelsen på Aspøya. Flere av disse har samme brannteknisk standard som da de ble bygget. Statistikken viser en klar økning i antallet utrykninger mot studenthybler og asylmottak. I slike boliger er det ofte vanskelig å få oversikt over hvor mange som oppholder seg til en hver tid. Ålesund har utviklet seg til å bli en studentby med stadig flere utdanningsinstitusjoner. I tillegg er Ålesund blitt en by med mange fremleiebygg for både utenlandsk arbeidskraft og studenter som trenger bolig i en begrenset periode. Tragiske branner i 2008, både i Herøy og Drammen, viser at der mange mennesker oppholder seg eller bor tett kan en brann få store konsekvenser. I stortingsmelding nr. 35 er det fremhevet at hendelsene i 2008 viser nødvendigheten av å opprettholde og forsterke både den forebyggende- og den beredskapsmessige innsatsen for å forhindre og redusere konsekvensene av slike hendelser i fremtiden. Rusproblematikken fører til tap av liv. Mange av de som omkommer i branner er ruspåvirket, hovedsakelig er dette alkoholrus, men også påvirkning av beroligende medisiner eller narkotiske stoffer forekommer blant de branndøde. Også lettere ruspåvirkning øker faren for å omkomme i brann da dette øker sannsynligheten for at tørrkoking ved matlaging får fatale følger i form av brann eller røykforgiftning. Mange branner i tettbebygde strøk viser seg å være påsatt, offentlige bygninger er særlig utsatt. Lagring av brennbart materialer i trapperom, plassering av søppeldunker og containere inntil fasader medfører økt risiko for ildspåsettelse. Gass er en energikilde i kraftig vekst. Gass blir brukt både i bolig, biler, industri og prosessanlegg. Brannvesenet ser også en kraftig vekst av transport av gass på veiene våre. Gassen i seg selv representerer ikke noen stor fare. Men feil bruk, dårlig kontroll og vedlikehold kan medføre lekkasje av gass som kan antennes. Dette vil da kunne føre til omfattende konsekvenser. Økning i biltrafikken de siste årene medfører større risiko for uhell. Med flere tunneler i Ålesund vil sannsynligheten for uhell med store konsekvenser øke. En økning i bilparken vil medføre store utfordringer med å komme fram til skadested. I Ålesund har vi flere områder der utstrakt parkering gjør at brannvesenet sine utrykningskjøretøy har store problemer med å komme frem. Befolkningsøkning og økning i biltrafikken har medført store utfordringer fordi veinettet og infrastrukturen ikke har blitt oppgradert for å ta unna den økende trafikken. Det må tas høyde for at det blir økt trafikk fra områdene nord og sør for Ålesund. 18

Stadig flere parkeringsanlegg blir lagt under bakken og i fjell. I slike anlegg blir det lange innsatsveier for brannvesenet, spesielt i underjordiske anlegg med parkering over flere plan gir dette store utfordringer. Undersøkelser på landsbasis viser at forbudet mot oppbevaring av gass i kjeller ikke blir overholdt i forbindelse med parkering av gassdrevne biler i underjordiske parkeringsanlegg. Andre typer drivstoff som gass og elektrisitet stiller nye krav til brannvesenets kunnskap og utstyr som er nødvendig for å kunne håndtere hendelser med slike kjøretøy. Det er stadig flere som har ekstremsport som hobby, og mange av disse tøyer grensene utover det som er forsvarlig. For brannvesenet vil dette føre til flere redningsaksjoner i det våte element, fjellredning og urban redning. Dagens byggeskikk med store åpne brannceller og bærekonstruksjon i brannutsatt materiale vil kunne føre til at en brann kan utvikle seg til katastrofebrann. Ålesund står foran store utbygginger både i sentrum og i Moa-området. Brannvesenet mener at sprinkleranlegg er det enkeltstående brannsikringstiltaket som gir mest brannsikring for pengene så lenge anlegget er godt dimensjonert og vedlikeholdt. Det er et mål at alle nye større bygg blir sprinklet fullt ut. Mange har forventninger til at det offentlige skal ha planer og resurser til å kunne hjelpe og ordne opp i alle typer hendelser. Det er en trend at innbyggerne tar kontakt med det offentlige istedenfor å ordne mindre hendelser selv. Samfunnet går i en retning der man er avhengige av at det offentlige skal bidra med resurser ved alle uventede hendelser. Brannvesenet må i større grad en før prioritere hvilke henvendelser som skal få tildelt ressurser ved flere samtidige hendelser. Figur 7-1 Antall bygningsbranner, trafikkulykker og akutt forurensing registrert i år 2000 og 2009 Kilde: Statistikkdatabasen til direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Tidligere var brannslukning primæroppgaven til brannvesenet, mot slutten av det nittende århundre var det omtrent lik fordeling mellom branner og trafikkulykker, se figur 8-1. I de siste årene har andelen trafikkulykker økt drastisk, og i 2009 var antallet trafikkulykker mer enn det dobbelt av bygningsbranner. I dag er brannvesenet i praksis ett redningsvesen der brannslukning bare utgjør en andel av de totale arbeidsoppgavene. 19

8 Brannvesenets utvikling Ålesund brannvesen KF sine oppgaver og roller har de siste tiårene endret seg fra å ha hovedvekt på bygningsbranner til også å omfatte håndtering av andre typer ulykker, kriser og katastrofer. Statistikken viser at vi oftere er ute i oppdrag som krever spesialisert utrustning og annen kompetanse, som trafikkulykker, livreddende innsats ved drukningsulykker, særskilt innsats ved jord- og leirras samt kompliserte branner og ulykker der farlige stoffer er involvert. For å kunne håndtere større hendelser, som vi har hatt ved Fjelltunulykka i 2008 og Nordlys i 2011, har vi synliggjort viktigheten av at brannvesenet både har stor slagkraft og moderne utstyr. Vi hadde neppe fått så gode vurderinger fra Ålesundsutvalget og DSB på vår håndtering av disse ulykkene om ikke brannvesenet hadde hatt mange dyktige fagfolk, en profesjonell ledelse med god og regelmessig øving, samt godt planverk og moderne utstyr. Utviklingen har vist at om vi skal klare å drive et helhetlig og godt forebyggende brannvern så trenger brannvesenet et robust fagmiljø, der kontinuitet i kompetanse, erfaringslæring og oppfølging av regelverk og informasjonsaktiviteter preger arbeidet. I NOU 2012:8 Ny utdanning for nye utfordringer; helhetlig utdanningsmodell for fremtidig personell i brannvesenet står problematikken beskrevet på følgende måte: Brannvesenets oppgaver og rolle endres som følge av endringer i samfunnet og samfunnets forventninger til brannvesenet. Betegnelsen på brannvesenet har i mange kommuner endret seg fra Brannvesen til Brann- og redningstjeneste eller Brann- og redningsvesen. Denne endringen illustrer forandringen og utvidelsen av oppgavene som har kommet i senere år, ofte som følge av en hendelsesstyrt oppgaveutvikling. Når hendelser inntreffer, spesielt store og uvanlige hendelser, vil det normalt føre til forventinger om at brann- og redningsvesenet skal kunne håndtere tilsvarende hendelser også i fremtiden. Et eksempel på en slik hendelse er togkollisjonen på Lillestrøm i 2000, som førte til økt fokus på nødvendig fagkompetanse innen farlige stoffer. Et annet eksempel nærmere i tid, er skredet i Ålesund 2008 som satte urban redning på dagsorden. Senest i 2011 har det vært flere hendelser som aktualiserer og illustrer ulik kompetanse på flere områder. For eksempel viste brannen om bord på hurtigruteskipet Nordlys hvor viktig det er å ha nødvendig RITS-kompetanse og beredskap. Mange av dagens forbedringspunkter innen brannvesenet må derfor også sees i sammenheng med fremtidens forventede behov for kompetanse. Som følge av fortsatt endring og utvikling av samfunnet vil hendelsesbasert utvikling av brannvesenet være naturlig også i fremtiden. En utviklingstrend som skimtes er kravet om forebygging av andre ulykkestyper enn brann og eksplosjon. Med økt fokus på samfunnssikkerhet og forebyggende planlegging for å unngå eller redusere risikoen for uønskede hendelser, er det på nytt behov for å se nærmere på hva brannvesenet bør kunne påta seg av ansvar og oppgaver. Endringer av oppgaver og utstyr vil kunne medføre behov for ny eller kvalitativ forsterket kompetanse. På den ene siden gjelder dette krav til kompetanse for å kunne utføre nye oppgaver og benytte nytt utstyr som følge av den generelle samfunnsutviklingen og endringer i samfunnet. På den andre siden handler dette om i hvilken grad brannvesenet kan imøtekomme forventninger knyttet til en utvidet og forsterket rolle i samfunnet, som til dels kommer av et nytt og sterkere fokus på samfunnssikkerhet lokalt, regionalt og nasjonalt i 20

relasjon til kommunal beredskapsplikt. I begge tilfeller er det ventet at fremtidige klimautfordringer vil kunne påvirke både oppgaver og utfordringer. Tatt i betraktning at brannvesenet er, og i fremtiden fortsatt vil være, kommunens viktigste tekniske beredskapsressurs, kan man også forvente at det vil bli stilt større krav til kompetanse for både brannkonstabler og befal. Kommunal beredskapsplikt har bidratt til å tydeliggjøre dette ansvaret. 9 Store ulykkesrisikoer i Ålesund kommune Her følger en liste over noen av de områdene hvor det er størst samlet risiko basert på brannvesenets risikoanalyse. Nødalarmsentralene er listet opp som samfunnsviktige områder da Ålesund har alle tre sentralene i byen. Skulle det skje noe med en av sentralene så vil det få følger også utenfor Bygninger og anlegg med mange Bygninger/områder med stor mennesker spredningsfare eller konsekvens Ålesund sjukehus Store kjøpesenter Atlanterhavsparken Passasjerskip ved kai Color Line stadion Sparebanken Møre Arena Store arrangement i byrom Brosundet Høgskolen i Ålesund Rådhuset Viktige samfunnsmessige bygninger Storulykkesbedrifter Større fryseri med ammoniakk Tett trehusbebyggelse Bebyggelse i området rundt Bergvegen og Fjellgata Kulturelle verdier Ålesund sjukehus Ålesund tinghus Ålesund fengsel Hovedbrannstasjonen Nødalarmsentralene (110, 112 og 113) Ålesund lufthavn Vigra Tele og datasentraler Strømforsyninger Drikkevannskilde Veitunneler Interkommunalt arkiv for Møre og Romsdal (IKA) Ålesund museum Sunnmøre museum Jugendstilsenteret Tett småhusbebyggelse på Aspøya Jugendbebyggelsen Ålesund Kommune. Det finnes muligheter til å sette opp midlertidige sentraler andre steder, men dette vil ta litt tid å rigge og forflytte personalet. 21

Drikkevannsforsyningen fra Brusdalsvatnet er viktig for både beboere og næringslivet i kommunen. Langvarige vannforsyningsproblemer eller udrikkelig vann vil innebære store kostnader for regionen, både i form av midlertidige reserveløsninger og i form av tapt inntekt på grunn av produksjonsstopp i bedriftene. Sykehuset er i tillegg til sin funksjon med livreddende arbeid også en viktig arbeidsplass i Ålesund. Dette i kombinasjon med at mange av pasientene vil trenge hjelp til å evakuere bygget om det skulle være nødvendig. Hellebroa er en av de broene i byen som fungerer som det eneste bindepunktet mellom to bydeler. Hendelser som gjør denne broen ukjørbar vil føre til at mange mennesker er isolerte fra resten av byen. De isolerte beboerne er da særlig utsatt om det er behov for øyeblikkelig hjelp i det tidsrommet hvor broen er ukjørbar. El-forsyningen i kommunen er sårbar om det blir strømløst i mange timer. De viktigste områdene har ofte nødaggregat men for vanlige borgere byr langvarige strømbrudd utfordringer i forhold til matlaging og oppvarming av bolig. Det interkommunale arkiv (IKA) er en samlingsplass der arkivene fra kommuner i Møre og Romsdal blir lagret. Telekommunikasjon blir en stadig viktigere del av hverdagen. Telekommunikasjon og Internett er en viktig forutsetning for både nødetatene, næringslivet og private interesser i Ålesund. Ålesund havn er nasjonalhavn med stor transport av gods og farlig gods. 10 De største risikoområdene Med utgangspunkt i ROS-analysen har de hendelsene med størst risiko i synkende rekkefølge blitt tatt med for å se om det er mulig å iverksette tiltak som reduserer risikoen til et nivå som Ålesund kommune kan akseptere. Eventuelle forslag til tiltak er plassert i en tiltaksboks under hvert punkt. Tiltakene er tiltak som brannvesenet mener er nødvendig som et kompenserende tiltak for å få risikoen ned til et akseptabelt nivå. 22

10.1 Akutt utslipp Ammoniakk I Norge forekommer det mange ukontrollerte utslipp av ammoniakk hvert år. Bare innen Ålesund brannvesen KF sitt aksjonsområde, er det de siste fem årene registrert fire akutte utslipp med ammoniakk. To av hendelsene førte til personskader. I den ene hendelsen ble tre personer lungeskadet og måtte til behandling på sykehus. Dette var personer som ble eksponert av gass over meget kort tid ved evakuering ute i friluft. Videre forekommer mindre utslipp som håndteres av servicepersonell. Disse lekkasjene blir ikke meldt brannvesenet før i ettertid. Bare tilfeldigheter er avgjørende om disse lekkasjene blir store. Også disse mindre utslippene har ført til personskade. Det må derfor antas at ammoniakklekkasjer oppstår flere ganger i året. Ammoniakk forekommer i både væske- og gassform og vil i nærheten av utslippspunktet inneholde sterke konsentrasjoner av giftig gass. Spredningsfaren er stor men konsentrasjonen vil tynnes ut etter som avstanden fra utslippspunktet øker. 1 liter flytende ammoniakk gir 89 000 liter med 1 vol % gass. Gass i denne konsentrasjonen er livstruende ved ett åndedrag. Ved et større akutt utslipp er det derfor svært viktig for utfallet at redningspersonell kommer hurtigst mulig til. Omstendigheter som vindretning eller vindstille kan påvirke både spredningsomfang, skadepotensialet og tilgjengeligheten for brannvesenet. Ved mangel på fremkommelighet kan båt være den eneste måten å komme fremm til skadestedet på. Mengden lagret ammoniakk er ofte svært avgjørende for lekkasjetiden. I enkelte tilfeller kan et utslipp vare over flere timer og stoppe all gjennomgangstrafikk. Dette gjelder både for Aspøya, Skarbøvika og Ellingsøya Ålesund er en av de kommunene i landet med flest ammoniakk bedrifter, mange av disse bedriftene ligger i sentrumsnære omgivelser. Brannvesenet og DSB har intern oversikt over hvor mange bedrifter som har ammoniakk og hvor store mengder det er snakk om. Konsekvensreduserende tiltak: Nødvendig kjemikalieutstyr gjort klart for båttransport. Det er viktig at brannvesenet har rask tilgang til sjø og nødvendig båtmateriell ved ugunstig vindrettning der vei ikke kan benyttes. Spjelkavik brannstasjon må ha kjemikalievernutstyr. Det må påses at de enkelte objekt har risikoanalyser med hensyn på omgivelsene og at denne blir kontrollert gjennom tilsyn fra brannvesenet. På bakgrunn av en risikoanalyse skal det utarbeides planer for å redusere risikoen til et akseptabelt nivå. Brannvesenet trenger nødvendige ressurser til å oppfylle kommunens krav til tilsyn med farlig stoff. 23