Studieplan Master i farmasi

Det helsevitenskapelige fakultet Institutt for farmasi Studieplan Master i farmasi Master of pharmacy 120 studiepoeng Oppstart høsten 2015 for emnekombinasjon 1 Oppstart høsten 2012 for emnekombinasjon 2 1

1 Innledning 3 1.1 Opptakskrav 3 1.2 Målgruppe 3 1.3 Yrkesmuligheter og kompetanse 3 1.4 Bakgrunn og historikk 4 1.5 Utdanningens profil 5 1.6 Undervisnings og eksamensspråk 6 2 Studiets overordnede mål Feil! Bokmerke er ikke definert. 3 Organisering og struktur 8 3.1 Varighet og studiestruktur 8 3.2 Studieopphold i praksis 9 3.3 Utveksling 9 3.4 Masteroppgaven 9 4 Beskrivelse av studieprogrammets innhold 11 5 Undervisnings- og arbeidsformer 13 5.1 Beskrivelse av de enkelte arbeidsformene 13 6 Eksamen og vurdering 16 6.1 Mål og hensikt med vurdering 16 6.2 Obligatoriske deler av studiet 16 6.3 Oversikt over arbeidskrav og eksamener 17 6.4 Karaktersystem 18 6.5 Skikkethetsvurdering 19 7 Emnebeskrivelser 20 7.1 FAR-3502 Studieopphold i praksis - master 20 7.2 FAR-3002 Masteremne for bachelorkandidater i farmasi fra HiNT, HiO eller tilsvarende 22 7.3 FAR-3011 Vitenskapelig metode og tekstforståelse 25 7.4 FAR-3201 Avansert klinisk farmasi 27 7.5 FAR-3401 Avansert legemiddelteknologi og biofarmasi 30 7.6 FAR-3101 Farmakoøkonomi og epidemiologi 33 7.7 FAR-3301 Avansert farmasøytisk kjemi 36 7.8 FAR-3911 Masteroppgave 38 7.9 Masteremner 40 2

1 Innledning Studieprogrammet for master i farmasi forholder seg til Forskrift for studier ved Universitetet i Tromsø, fastsatt av universitetsstyret 12.12.08 i sak S 72/08 med hjemmel i lov av 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler 3-3 og 3-9. 1.1 Opptakskrav Opptaket til masterprogrammet i farmasi skjer lokalt. Grunnlag for opptak er bachelorgrad i farmasi med en gjennomsnittskarakter på C eller bedre. 1.2 Målgruppe Målgruppen for masterprogrammet i farmasi er personer med bachelor i farmasi (reseptarutdanning) med eksamen avlagt 2003 eller senere (treårig reseptarutdanning). Programmet har to emnekombinasjoner, en beregnet på kandidater med bachelorgrad i farmasi fra Universitetet i Tromsø og en for kandidater med bachelorgrad i farmasi fra Høgskolen i Oslo og Akershus eller Høgskolen i Nord-Trøndelag eller tilsvarende utdanning. 1.3 Yrkesmuligheter og kompetanse Masterutdanning i farmasi gir grunnlag for å søke om autorisasjon som provisorfarmasøyt gjeldende i Norge og EU, og danner grunnlag for offentlig godkjenning som kvalifisert person (QP). Den største andelen provisorfarmasøyter arbeider i apotek. Reseptekspedisjon og veiledning i riktig legemiddelbruk er blant de viktigste oppgavene til provisorfarmasøyten, men legemiddelsamtaler blir en ny og viktig oppgave for provisorfarmasøyten i framtiden. Apoteker er yrkestittelen for den som har det faglige og administrative lederansvaret for et apotek (driftskonsesjonær). Stillingen krever mastergrad i farmasi, og 2 års relevant yrkeserfaring. 3

I sykehusapotek og innenfor klinisk farmasi arbeider provisorfarmasøyten i tverrfaglige team i spesialisthelsetjenesten. Farmasøyter etterspørres i stadig større grad til å gjøre legemiddelgjennomganger for å skreddersy legemiddelbehandling for den enkelte pasient og for å avdekke legemiddelrelaterte problemer. Det finnes mulighet for å spesialisere seg i klinisk farmasi ved å ta etterutdanning (erfaringsbasert master i klinisk farmasi) nasjonalt og internasjonalt. Sykehjem og kommunehelsetjenesten er også i ferd med å rette et nødvendig fokus på klinisk farmasi og gode rutiner for legemiddelhåndtering. Her vil provisorfarmasøyten ha en etterspurt kompetanse. I legemiddelindustrien arbeider provisorfarmasøyter i alle ledd. Farmasøyter arbeider med grunnforskning, klinisk forskning, produksjon, kvalitetskontroll, registrering og myndighetsarbeid, bivirkningshåndtering samt salg og markedsføring av legemidler. Forskning og undervisning er viktige arbeidsfelt for provisorfarmasøyter med og uten doktorgrad. De arbeider innen alt fra grunnforskning til klinisk forskning og legemiddelutprøvning ved universitet, høgskoler, sykehus og andre forskningsinstitusjoner. Innen offentlig forvaltning finner vi farmasøyter innenfor alle legemiddelrelaterte områder. Regionale legemiddelinformasjonssentra (RELIS), Statens legemiddelverk, Helse- og omsorgsdepartementet, Nasjonalt folkehelseinstitutt, Helsedirektoratet, Norsk pasientskadeerstatning, Helseøkonomiforvaltningen (HELFO), Giftinformasjonen og Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten er eksempler på steder hvor farmasøyter arbeider. 1.4 Bakgrunn og historikk Universitetet i Tromsø (UiT) har siden 1994 tilbudt farmasiutdanning som et 5-årig integrert masterprogram i farmasi. Opprettelsen bygget på Innstilling om full farmasiutdanning i Tromsø av 6. oktober 1993. Bakgrunnen for opprettelsen av studiet var lang tids mangel på farmasøyter i Nord-Norge. I 1994 ble det tatt opp 20 studenter til det femårige studieprogrammet i farmasi ved UiT, økende til 27 studenter i 1998 og 35 studenter fra 2001 til i dag. Studieprogrammet i farmasi ved UiT hadde to studieretninger, den ene for søkere med vitnemål fra videregående skole, 4

den andre tiltenkt på søkere med reseptarbakgrunn/bachelor i farmasi. Studietiden for reseptarene ble 3,5 år på toppen av bachelorutdanningen. Det er vanlig at et studieprogram gjennomgår kontinuerlig evaluering og tilpasninger av emner. Dette skjer som resultat av studentevalueringer, eksamensresultater og undervisernes vurderinger, men også som resultat av internasjonale avtaler og nasjonale endringer i lover og avtaleverk. Bolognaprosessen, med den påfølgende kvalitetsreformen og kvalifikasjonsrammeverket, NFR-evaluering (2002), NOKUT-evaluering og påfølgende reakkreditering av det integrerte mastergradsprogrammet i farmasi ved UiT (2009) er eksempler på dette. Innenfor de siste 20 årene har det vært en rivende utvikling av nye legemidler og nye behandlingsformer, og sammen med endringer i helsevesenet (Samhandlingsreform etc) og farmasiverden (ny apoteklov i 2001), har dette ført til endrede kompetansebehov. Den teknologiske utviklingen innenfor informasjon og kommunikasjonsteknologi (IKT), gjør at IKT skal være integrert som en naturlig del av studieplanen med mulighet for fleksibilitet og de nye læringsarenaene som dette gir. Institutt for farmasi i Tromsø tilbyr nå et studieløp etter en modell med en treårig bachelorutdanning i farmasi som kan bygges videre på med en toårig masterutdanning i farmasi (3+2 modell). Dette gir en strømlinjeformet mulighet for en livslang læringsprosess da en bachelor i farmasi kan bygge direkte videre på sin kompetanse med en toårig mastergrad i farmasi. Dette vil igjen være grunnlag for ulike spesialiseringer, og kvalifisere til videre ph.d.- studier. 1.5 Utdanningens profil Målet er å utdanne masterkandidater i farmasi med bred kunnskap om legemidler og legemiddelbruk, og med gode ferdigheter innenfor kommunikasjon og samhandling både med pasienten og helsepersonell. I tillegg til dette vil mastere i farmasi utdannet ved Universitetet i Tromsø ha kunnskap om og ferdigheter i bruk av moderne og avansert metodikk innen både teoretiske og eksperimentelle fag. Kandidaten vil etter fullført masteroppgave være kvalifisert til å arbeide som provisorfarmasøyt, samt for videre ph.d. studier. Farmasi er et område som kombinerer det kliniske aspektet ved legemiddelbruk(møte med pasienten /kunden) med det teknologiske (utvikling og produksjon av legemidler). 5

Undervisningen har pasienten i fokus, med varierte undervisningsformer og krav til aktiv deltakelse fra studenten. Praksisperioden er strukturert og med tett oppfølging fra instituttet for å gi et best mulig læringsutbytte opp mot den lederrollen kandidaten vil få etter endt utdanning. Masterstudiet i farmasi ved UiT vil være et godt tilbud til bachelorkandidater i farmasi fra høgskolene i Oslo og Akershus eller Nord-Trøndelag, eller for kandidater med tilsvarende utdanning som ønsker påbygning til master i farmasi. Kandidatene fra høgskolene i Oslo og Akershus og Nord-Trøndelag har etter nåværende studieplaner seks måneders praksis (tilsvarende EU-krav til praksisopphold for mastergrad i farmasi), men en tilvarende tynnere teoretisk bakgrunn enn fremtidige bachelorkandidater utdannet ved UiT. Disse vil derfor tilbys et emne som, etter gjennomføring, sidestiller dem med bachelorkandidater utdannet i Tromsø, når de sistnevnte har gjennomført sitt studieopphold i praksis i masterprogrammet. Foruten disse to første emnene, vil de to studentgruppene ha samme studieløp. 1.6 Undervisnings og eksamensspråk Undervisningen foregår på norsk og engelsk, mens lærebøker og annen litteratur i all hovedsak er på engelsk. Eksamensspråket er norsk. Masteroppgaven kan skrives på norsk eller engelsk. 6

2 Læringsutbytte for programmet Etter endt masterstudium i farmasi skal kandidaten ha kunnskaper, ferdigheter og holdninger innen farmasøytiske fag som kvalifiserer for: Offentlig autorisasjon som provisorfarmasøyt etter søknad jmf. LOV 1999-07-02 nr 64: Lov om helsepersonell m.v. (helsepersonelloven) Godkjenning som farmasøyt innen EU jmf. EU-direktiv 2005/36/EF om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner for helsepersonell Offentlig godkjenning som Kvalifisert person (QP) jmf. FOR 2004-11-02 nr 1441: Forskrift om tilvirkning og import av legemidle Opptak til doktorgradsprogram Etter gjennomført program skal kandidaten være i stand til å: Vurdere avansert legemiddelterapi og legemiddelhåndtering i samhandling med pasient og annet helsepersonell Drøfte de økonomiske rammene for legemiddelmarkedet Drøfte rasjonell legemiddelbruk i forhold til legemiddeløkonomiske perspektiver Beskrive viktige karakteristika og prinsipper ved meta-analyser Bruke sentrale prinsipper for design av farmasøytiske virkestoff og utvikling og fremstilling av disse Diskutere hvordan valg av legemiddelform og administrasjonsvei påvirker biologisk tilgjengelighet og terapeutisk effekt Identifisere behov for kvalitetssikring og validering av prosedyrer og produkter Gjennomføre sammensatte prosjekter i henhold til vitenskapelige normer og forskningsetiske retningslinjer Demonstrere dybdeforståelse innenfor ett av de farmasøytiske spesialområdene Utnytte den unike kombinasjonen av faglig bredde og dybde til å utvikle nye farmasøytiske produkter og tjenester 7

3 Organisering og struktur 3.1 Varighet og studiestruktur Masterstudiet i farmasi er et heltidsstudium normert til 2 år med et omfang på 120 studiepoeng. Studiet har to emnekombinasjoner: Emnekombinasjon1 (Tabell 1) er forbeholdt bachelorkandidater i farmasi fra UiT, emnekombinasjon 2 (Tabell 2) er forbeholdt bachelorkandidater med utdanning fra høgskolene i Oslo og Akershus og Nord-Trøndelag, eller tilsvarende utdanning. Alle emnene i første studieår er obligatoriske på begge studieretningene. Andre studieår velger studentene masteroppgave innen et av de sentrale forskningsområdene ved Institutt for farmasi, i tillegg til et masteremne som er relatert til fagområdet for masteroppgaven. Tabell 1: Oppbygning av masterprogram i farmasi, emnekombinasjon for bachelorkandidater i farmasi fra UiT (emnekombinasjon 1). 4. semester (vår) FAR-3911 Masteroppgave 50 studiepoeng 3. semester (høst) Valgfritt masteremne 10 studiepoeng 2. semester (vår) FAR-3101 Farmakoøkonomi og epidemiologi 10 studiepoeng 1. semester (høst) FAR-3502 Studieopphold i praksis - master 15 studiepoeng FAR-3301 Avansert farmasøytisk kjemi 10 studiepoeng FAR-3011 Vitenskapelig metode og tekstforståelse 5 studiepoeng FAR-3401 Avansert legemiddelteknologi og biofarmasi 10 studiepoeng FAR-3201 Avansert klinisk farmasi 10 studiepoeng 8

Tabell 2: Oppbygning av masterprogrammet i farmasi, emnekombinasjon for bachelorkandidater i farmasi fra HiNT, HiOA eller tilsvarende (emnekombinasjon 2). 4. semester (vår) FAR-3911 Masteroppgave 50 studiepoeng 3. semester (høst) Valgfritt masteremne 2. semester (vår) FAR-3101 Farmakoøkonomi og epidemiologi 10 studiepoeng FAR-3301 Avansert farmasøytisk kjemi 10 studiepoeng 1. semester (høst) FAR-3002 Masteremne for bachelorkandidater i farmasi fra HiNT, HiOA eller tilsvarende 15 studiepoeng FAR-3011 Vitenskapelig metode og tekstforståelse 5 studiepoeng 10 studiepoeng FAR-3401 Avansert legemiddelteknologi og biofarmasi 10 studiepoeng FAR-3201 Avansert klinisk farmasi 10 studiepoeng 3.2 Studieopphold i praksis FAR-3502 Studieoppholdet praksis (15 studiepoeng) i masterprogrammet i farmasi er et strukturert studieopphold med både obligatoriske og valgfrie oppgaver, der studenten har tett oppfølging fra institusjonen for å gi et best mulig læringsutbytte. Masterstudenten vil på dette tidspunktet ha autorisasjon som reseptarfarmasøyt, og forventet læringsutbytte etter praksisperioden vil derfor ligge på et høyere nivå enn for bachelorstudentene. Kandidatene skal kunne bruke observasjoner og erfaringer fra apotek til å utvikle en lederrolle. 3.3 Utveksling Det er gode muligheter for utenlandsopphold i forbindelse med masteroppgaven. Til nå har studenter utført sitt mastergradsprosjekt i USA, Tyskland, New Zealand, Danmark, England, Italia, Frankrike, Sverige, Skottland, Sveits, Østerrike, Australia og Sør-Afrika. 3.4 Masteroppgaven Masteroppgaven er en forskningsoppgave som skal bidra til å gi kandidaten dybdeforståelse innen et av de sentrale farmasifaglige områdene. Studenten vil i denne perioden være tilknyttet en av forskningsgruppene ved Institutt for farmasi og deres forskningsnettverk. 9

Mastergradsoppgaver eller tilsvarende, som ikke er unntatt offentlighet etter 15, skal gjøres åpent tilgjengelig i universitetets digitale vitenarkiv. Den enkelte student kan reservere seg mot slik tilgjengeliggjøring. 10

4 Beskrivelse av studieprogrammets innhold Det toårige masterprogrammet i farmasi gis som vist i Tabell 1 og 2 i to studieretninger; en for bachelorkandidater i farmasi (reseptarfarmasøyter)utdannet ved det nye bachelorprogrammet ved UiT og en for bachelor kandidater (reseptarfarmasøyter) som er utdannet ved HiOA eller HiNT. Det som skiller de to studieretningene, er emnet på 15 studiepoeng i første semester av masterstudiet. Bachelorkandidatene utdannet ved UiT har tre måneders praksisopphold i apotek inkludert i sin treårige bachelorutdanning og er autorisert som reseptarfarmasøyter med lov til å ekspedere resepter i apotek. Mastergradskandidater i farmasi, provisorfarmasøyter, skal i henhold til EUdirektiv ha seks måneder praksisopphold i apotek. Av den grunn gis et 15 studiepoengs emne, FAR-3502 Studieopphold i praksis - master, til bachelorkandidatene i farmasi fra UiT. Dette emnet fokuser på de nyeste arbeidsområdene for mastere i farmasi, herunder farmasifaglig rådgivning, deltagelse i strukturerte legemiddelgjennomganger i samarbeid med annet helsepersonell, legemiddelsamtaler med pasienter i apotek og deltagelse i løsing av legemiddelrelaterte problemstillinger i sin helhet. Fokus på å utvikle en lederrolle vil være sentral. Bachelorkandidatene i farmasi utdannet ved HiOA og HiNT har, etter nåtidens studieplaner, allerede seks måneders studieopphold i praksis når de starter på masterprogrammet i farmasi ved UiT. De har imidlertid noe mindre omfattende teoretisk grunnlag (15 studiepoeng) enn bachelorkandidatene fra UiT. Bachelorkandidatene i farmasi utdannet ved HiOA eller HiNT følger derfor studieretningen i mastergradsprogrammet som starter med emnet FAR-3002 Masteremne for bachelor kandidater i farmasi fra HiNT, HiOA eller tilsvarende utdanning. Dette emnet har som formål å gi studentene et tilfredsstillende grunnlag i immunologi, analytisk kjemi, samt noe farmakoepidemiologi. Den pedagogiske metoden vil i stor grad bygge på PBL og være casebasert. Etter det første emnet, hhv FAR-3502 og FAR-3002 vil de to studentgruppene følge samme studieplan i resten av mastergradsprogrammet. Emnet FAR-3011 Vitenskapelig metode og tekstforståelse er ment å forberede studentene på arbeidet med mastergradsoppgaven det siste studieåret, og forventet læringsutbytte er blant annet at studentene kan bruke vanlige vitenskapelige metoder, forskningsetikk og statistikk. Det er også forventet at de kan 11

gjennomføre litteratursøk og sette opp en plan for gjennomføring av et prosjekt og kjenne til hvordan disposisjonen for en mastergradsoppgave skal være. I siste del av første semester og i hele andre semester av masteroppgaven gis fordypningsemner i fire sentrale farmasifaglige områder. Emnet Far-3201 Avansert klinisk farmasi skal studenten lære seg til å identifisere og vurdere avanserte legemiddelrelaterte problemstillinger, foreslå individuell legemiddelterapi og foreta samtaler om legemiddelbehandling med pasienter så vel som helsepersonell på forskjellig nivå. I emnet FAR-3101 Farmakoøkonomi og epidemiologi skal gi studenten forståelse for de økonomiske rammene i legemiddelmarkedet, samt få innblikk i hvordan målsettingen om rasjonell legemiddelbruk også avhenger av legemiddeløkonomiske perspektiver og analyser. Etter endt emne skal studenten selv kunne gjøre kritiske vurderinger av legemiddeløkonomiske publikasjoner. Emnet vil legge et godt grunnlag for utøvelse av mange av arbeidsoppgavene tilknyttet ledelse av apotek eller sykehusapotek. Emnet FAR -3401 Avansert legemiddelteknologi og biofarmasi vil gi et godt grunnlag for veiledning av kunder i apotek, samt arbeid som produksjonsansvarlig ved sykehusapotek, produksjonsapotek og ikke minst for arbeid i farmasøytisk industri eller relatert virksomhet. FAR-3302 Avansert farmasøytisk kjemi vil gi studentene ferdigheter i bruk av avanserte, moderne analysemetoder og tolkning og validering av analyseresultater. Studentene skal også kunne gjøre rede for legemiddelkjemiske prinsipper ved utvikling av nye legemidler. Emnet vil sammen med emnet i legemiddelteknologi og biofarmasi på dette nivå danne grunnlag for å vurdere sentrale problemstillinger i utviklingsprosessen som leder frem til nye legemidler. De fire mastergradsemnene vil gi studentene et godt grunnlag for videre arbeid med FAR- 3911 Mastergradsoppgave innen ett av de sentrale farmasifaglige områdene. 12

5 Undervisnings- og arbeidsformer Det skal være samsvar mellom undervisningen, arbeidsformene og læringsutbyttene på emnenivå og på programnivå. De valgte undervisningsformene skal stimulere til læring og gi et merutbytte sett opp mot det som skal erverves av kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse. Studentene skal ikke bare lære det rent faglige innholdet i emnene, men også lære å kommunisere og formidle sin kunnskap gjennom muntlige og skriftlige presentasjoner gjennom hele studiet og dermed lære å uttrykke seg på en presis og tydelig måte, både skriftlig og muntlig. De skal øve på å gi og motta tilbakemeldinger på muntlige og skriftlige prestasjoner. De skal lære en problemløsende holdning til arbeidsoppgaver ved å arbeide med kasus som beskriver problemer og utfordringer de kan støte på i jobbsammenheng, og de skal opparbeide seg laboratorietekniske fredigheter gjennom praktisk laboratoriearbeid. I apotekpraksis skal studenten få anledning til å bruke sin farmasifaglige bakgrunn til beste for den enkelte pasient og de skal få oversikt over og øve på de oppgavene som naturlig tilhører en provisorfarmasøyt. 5.1 Beskrivelse av de enkelte arbeidsformene Frioppgave: Litteraturstudie som studentene arbeider i grupper med innhentet litteratur, og som presenteres muntlig på seminar. Forelesninger: Formidling av relevant oversikts og dybdekunnskap. Forelesningene skal stimulere og lette studentens egen kunnskapsinnhenting. Studiet har både nettbaserte forelesninger, der studenten selv kan velge når han eller hun vil se forelesningene, og tradisjonelle forelesninger, med oppmøte på universitetet. Fronter: Læringsplattform som består av en rekke verktøy for læring og samarbeid online. Gruppearbeid: Studentene jobber i grupper uten organisert veiledning, som del av forarbeid til seminar eller obligatoriske oppgaver. Klinisk praksis: Studentene skal hospitere på sykehusavdeling for å lære om farmasøytens rolle i klinikken. 13

Kollokvier: Mindre studentgrupper med veiledet oppgaveløsning. Oppgaver gis på forhånd og bør ideelt løses på forhånd for å avdekke spørsmål eller problemstillinger som kan løses. Laboratoriearbeid: Praktisk trening i ferdigheter som ikke kan læres på annen måte. Det trenes på bevissthet rundt kvalitetskontroll og nøyaktighet. Viktigheten av dokumentasjon blir vektlagt gjennom journaler som må godkjennes. Litteraturseminar i grupper: Vitenskapelig fagstoff legges fram og diskuteres. Dette vil gi trening i kritisk tenking og reflekterte holdninger til fagstoff. Læringssti: Undervisningsopplegg i tilknytning til nettbasert undervisning i Fronter. Sider med fagstoff og oppgaver er strukturert og satt i system, og studenten følger undervisningsopplegget som en sti. Nettbasert og virtuelt arbeid: Studentene jobber inn mot nettbaserte plattformer. Studenten velger selv hvor han eller hun befinner seg fysisk (hjemme eller på universitetet). Her skal muligheten for fleksibilitet vektlegges. Dette innbefatter også skriftlige innleveringer i Fronter. Det er mulighet for virtuelle møter med medstudenter og veileder. Praksis i apotek: Studentene skal ha tre måneders praksis i apotek. Studenten vil få anledning til å bruke sin farmasifaglige bakgrunn til beste for den enkelte pasient og de skal få oversikt over og utvikle ferdigheter tilhørende yrkesrollen som provisorfarmasøyt. Problembasert læring med gruppearbeid (PBL-grupper): Studentene jobber sammen i veiledede grupper med kasus der de skal identifisere problemstillinger og diskutere mulige løsninger på disse. I første gruppemøte identifiseres problemstillinger, mellom møtene leser studentene seg opp på aktuelle temaer, og i andre gruppemøte diskuteres tiltak. Hvert tema avsluttes med et seminar, der studentene legger fram sine forslag til problemløsning for medstudentene og veiledere og får deres tilbakemeldinger. Second Life: Nettbasert plattform og virtuell 3D-verden der studentene har sin egen figur, avatar, som representerer dem selv. Gjennom avataren kan studenten kommunisere og samhandle med andre avatarer (studenter og veiledere) og simulere ulike problemstillinger i en arbeidssituasjon. Seminar: I farmakologifagene er seminar felles veiledet storgruppe der studentene selv bidrar til undervisningen ved fremlegg og diskusjon rund et gitt tema. Dette skal gi god trening i å presentere fagstoff. I kjemifagene er seminar felles veiledede storgruppe sentrert rundt oppgaveløsning og diskusjon rundt et gitt tema, som supplement til forelesninger. 14

15

6 Eksamen og vurdering 6.1 Mål og hensikt med vurdering Vurdering skal være en del av læringsprosessen og ha et pedagogisk og kvalitetsgodkjennende siktemål. Vurderingsformene vil variere fra emne til emne og er presisert i emnebeskrivelsene (se Tabell 3 og kapittel 7). Studieprogrammet i farmasi forholder seg til Forskrift for eksamener ved Universitetet i Tromsø, fastsatt av universitetsstyret 7.5.2009 i sak S 22/2009 med hjemmel i lov av 1. april 2005 nr 15 om universiteter og høgskoler 3-9 og 3-10. 6.2 Obligatoriske deler av studiet Arbeidskrav er alle former for arbeider og prøver som settes som vilkår for å framstille seg til eksamen, men der resultatet ikke inngår i beregningsgrunnlaget for den karakteren som angis på vitnemålet eller karakterutskriften. Vurderingsuttrykket for arbeidskrav skal være "godkjent" eller "ikke godkjent". Alle emnene inneholder arbeidskrav og oppgaver som må være bestått eller fullført for å kunne fremstille seg til eksamen. Se Tabell 3 og i Kapittel 7 under hvert enkelt emne for detaljer. Krav til studiedeltagelse. Deltagelse på eksempelvis laboratorieundervisning, PBL-grupper og seminar ansees som svært viktig for å nå læringsmålene for studiet. Derfor må studenten være tilstede på all laboratorieundervisning. Fravær på opptil 20 % kan godkjennes ved annen obligatorisk undervisning. Studenter som har hatt fravær har ikke krav på særskilt tilrettelagte opplegg og er selv ansvarlig for å tilegne seg de kunnskaper, ferdigheter og holdninger slik det er beskrevet i læringsutbyttene. Emneansvarlig kan i særlige tilfeller og etter søknad med nødvendig dokumentasjon gi studenten anledning til å kompensere manglende fullført obligatorisk arbeid med andre muntlig, skriftlig eller praktiske oppgaver. Studenter som på grunn av tillitsverv eller andre forpliktelser, vet at de kommer til å ha fravær må avtale planlagt fravær skriftlig med emneansvarlig på forhånd. Universitetet er ikke forpliktet til å innvilge fritak. 16

Studieopphold i praksis har egne retningslinjer for fravær, som står beskrevet i kursheftet for emnet. Generelt er arbeidstiden på 37,5 timer per uke og i tråd med gjeldende tariffavtale. Sykdom og fravær behandles likt som for apotekets øvrige ansatte. For detaljer rundt obligatoriske deler av de ulike emnene henvises til emnebeskrivelsene i Kapittel 7. 6.3 Oversikt over arbeidskrav og eksamener Tabell 3: Oversikt over arbeidskrav, eksamen og vurdering. Semester Emne Arbeidskrav Eksamen og vurdering 1. semester FAR-3502 Studieopphold i praksis - master 15 studiepoeng FAR-3002 Masteremne for bachelorkandidater i farmasi fra HiNT, HiOA eller tilsvarende 15 studiepoeng FAR-3011 Vitenskapelig metode og tekstforståelse 5 studiepoeng FAR-3201 Avansert klinisk farmasi 10 studiepoeng 2. semester FAR-3101 Farmakoøkonomi og epidemiologi Godkjent studieopphold i praksis Delta i faglige diskusjoner på Fronter Godkjente obligatoriske oppgaver Godkjent laboratoriekurs Muntlig presentasjon Delta i faglige diskusjoner på Fronter Godkjente oligatoriske oppgaver Ingen eksamen Praksis vurderes bestått/ikke bestått Individuell skriftlig eksamen (4 timer) Individuell muntlig eksamen Vurderes med bokstavkarakter A-F Muntlig presentasjon Individuell muntlig presentasjon Muntlig fremlegg på seminar Nettbaserte oppgaver Godkjent obligatorisk oppgave Vurderes bestått/ikke bestått Individuell muntlig eksamen (30 minutter) etter forberedelse av kasus Vurderes med bokstavkarakter (A-F) Hjemmeeksamen i grupper på 3 studenter over 3 dager Vurderes med 17

10 studiepoeng bokstavkarakter A-F Individuell skriftlig eksamen over 3 timer FAR-3301 Avansert farmasøytisk kjemi 10 studiepoeng FAR-3401 Avansert legemiddelteknologi og biofarmasi 10 studiepoeng 3. semester Valgfritt masteremne 10 studiepoeng Godkjent laboratoriekurs Godkjent laboratoriekurs Godkjent frioppgave Vurderes med bokstavkarakter A-F Individuell muntlig eksamen Vurderes med bokstavkarakter A-F Individuell skriftlig eksamen (4 timer) Vurderes med bokstavkarakter A-F 4. semester FAR-3911 Masteroppgave 50 studiepoeng Skriftlig masteroppgave Individuell muntlig eksamen Vurderes med bokstavkarakter A-F 6.4 Karaktersystem Følgende vurderingsuttrykk benyttes i emnene: Bestått/ikke bestått som selvstendig vurderingsuttrykk Gradert skala med 5 trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått (beskrevet i Tabell 4) Tabell 4: Beskrivelse av bokstavkaraktertrinnene Symbol Betegnelse Generell, kvalitativ beskrivelse av vurderingskriterier A Fremragende Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Kandidaten viser svært god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet. B Meget god Meget god prestasjon. Kandidaten viser meget god vurderingsevne og selvstendighet. C God Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Kandidaten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de viktigste områdene. D Nokså god En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Kandidaten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet. E Tilstrekkelig Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Kandidaten viser liten vurderingsevne og selvstendighet. 18

F Ikke bestått Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Kandidaten viser både manglende vurderingsevne og selvstendighet. 6.5 Skikkethetsvurdering Løpende skikkethetsvurdering av alle studenter foregår gjennom hele studiet og skal inngå i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som helsepersonell. En student som utgjør en mulig fare for egen eller pasienters og brukeres liv, fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket for yrket. Hvis det er begrunnet tvil om en student er skikket, skal det foretas en særskilt skikkethetsvurdering. Forvaltningslovens regler om saksbehandling kommer til anvendelse ved særskilt skikkethetsvurdering. Dette står beskrevet i dokumentet Kvalitetssystem for utdanningsvirksomheten ved Universitetet i Tromsø, 2009: Kapittel 16. Skikkethetsvurderinger av studenter ved Universitetet i Tromsø. 19

7 Emnebeskrivelser 7.1 FAR-3502 Studieopphold i praksis - master 15 studiepoeng 1. semester Emnetype Emnet er forbeholdt studenter med studierett på masterprogrammet i farmasi. Forkunnskapskrav Det er krav om bestått eksamen i FAR-2501 Studieopphold i praksis bachelor for studenter med bachelorutdanning fra UiT. Faglig innhold Farmasifaglig rådgivning og revisjon Strukturerte legemiddelgjennomganger Legemiddelsamtaler Gjennomføre en audit på praksisapoteket Kritisk gjennomgang av ett av apotekets kvalitetssystemer Læringsutbytter Etter å ha gjennomført emnet skal studenten være i stand til å: Utføre farmasifaglig rådgiving og revisjon i primær- og spesialisthelsetjenesten Utføre strukturerte legemiddelgjennomganger i samarbeid med annet helsepersonell i primærhelsetjenesten Utføre legemiddelsamtaler i apotek Løse legemiddelrelaterte problemer i dialog med pasient og/eller annet helsepersonell Bruke observasjoner og erfaringer fra apotek som grunnlag for å utvikle en lederrolle 20

Undervisningsformer for studieoppholdet i praksis Ukentlige veiledningsmøter med veileder på apoteket Levere obligatoriske oppgaver via Fronter Veiledning av obligatoriske oppgaver via Fronter Faglige diskusjoner i Fronter Vurderingsform for studieoppholdet i praksis Midt- og sluttvurdering der veileder etter samtale med studenten skal gi en vurdering av skikkethet og faglig kompetanse. Rapport skal sendes til Institutt for farmasi. Studieoppholdet skal vurderes av veileder med Bestått / Ikke bestått. Arbeidskrav Oppfylle krav til tilstedeværelse Gjennomført planlagte veiledning på apoteket Delta i faglige diskusjoner på Fronter Obligatoriske oppgaver Undervisningsspråk Norsk 21

7.2 FAR-3002 Masteremne for bachelorkandidater i farmasi fra HiNT, HiOA eller tilsvarende 15 studiepoeng 1. semester Emnetype Emnet er forbeholdt studenter med studierett på masterprogrammet i farmasi Deler av emnet er felles med emnet FAR-2201 Immunologi og mikrobiologi Enkelte obligatoriske oppgaver felles med FAR-3502 Studieopphold i praksis - master Faglig innhold Immunsystemet, oppbygning og organisering Oppbygning og funksjon til viktige reseptorer Antistoff struktur og funksjon Hypersensitivitet Inflammasjon Autoimmunitet Toleranse Immunsuppresjon Biologiske legemidler Legemidlers kjemiske egenskaper Titrimetriske metoder Spektroskopiske metoder (UV-VIS, AAS og IR spektroskopi) Analyse av farmasøytiske råvarer og farmasøytiske spesialprodukt Ulike kromatografiske teknikker i analyse av legemidler (TLC,SPE, GC og HPLC) Statistikk (forstå og bruke begrep som normalfordelingsmodell, middelverdi, median, estimat for standard avvik, standard avvik, relativt standard avvik, outliers, konfidensintervall, bruk av z, t og Q-tabeller) Epidemiologiske metoder og statistikk 22

Temaer og refleksjon relatert til praksis Læringsutbytte Etter å ha gjennomført emnet skal studenten være i stand til å: Beskrive immunapparatets oppbygning og organisering og mekanismer til og regulering av immunrespons Beskrive mekanismer som gir toleranse og autoimmunitet Redegjøre for angrepspunkter for biologiske legemidler Gjøre rede for ulike analyseteknikkers muligheter og begrensninger i naturstoff- og legemiddelrelaterte analyser Velge en hensiktsmessig analysemetode basert på kunnskap om stoffets struktur og kjemiske egenskaper Bruke statistiske metoder i behandling av data fra kvantitative analyser Utføre utvalgte klassiske analysemetoder under veiledning Reflektere over farmasøytrollen i apotek, også som leder Undervisning og arbeidsformer Forelesninger: 20 timer Seminar: 40 timer (obligatorisk) PBL-grupper: 40 timer (obligatorisk) Laboratoriekurs: 45 timer (obligatorisk) Eksamen og vurderingsform Individuell skriftlig eksamen på 4 timer. Vurderes med bokstavkarakter A-F. Kontinuasjonseksamen Dersom en student leverer sykemelding eller stryker på eksamen, kan det tilbys kontinuasjonseksamen. 23

Arbeidskrav Godkjent laboratoriekurs Muntlig presentasjon av oppgitt tema Obligatoriske oppgaver Delta i faglige diskusjoner på fronter Undervisningsspråk Norsk Eksamensspråk Norsk 24

7.3 FAR-3011 Vitenskapelig metode og tekstforståelse 5 studiepoeng 1. og 3. semester Emnetype Emnet er forbeholdt studenter med studierett på masterprogrammet i farmasi. Faglig innhold Vitenskapelig metode Dannelsesbegrep Forskningsetikk Statistikk Referansebruk Plagiering Litteratursøk Skriving (tekstoppbygning, hvordan skrive en masteroppgave) Forberedelse til masterprosjektet Introduksjon til masterprosjekter Læringsutbytter Etter å ha gjennomført emnet skal studenten være i stand til å: Bruke vanlige vitenskapelige metoder Gjøre litteratursøk Vurdere forskningsetikk Velge en passende statistisk metode til et datasett 25

Sette opp en prosjektplan Sette opp disposisjon for en mastergradsoppgave Bruke dataprogram for å håndtere referanser Undervisning og arbeidsformer Forelesninger: 5 timer Litteraturseminar: 20 timer (obligatorisk) Grupper: 20 timer (obligatorisk) Eksamen og vurderingsform Muntlig presentasjon som vurderes bestått/ikke bestått Kontinuasjonseksamen Dersom en student leverer sykemelding eller stryker på eksamen, kan det tilbys kontinuasjonseksamen. Arbeidskrav Muntlig presentasjon på bakgrunn av vitenskapelig forskningsartikkel Undervisningsspråk Norsk og engelsk Eksamensspråk Norsk 26

7.4 FAR-3201 Avansert klinisk farmasi 10 studiepoeng 1. semester Emnetype Emnet er forbeholdt studenter med studierett på masterprogrammet i farmasi. Faglig innhold Bruk av pasientjournaler Pasient kasus fra klinisk hverdag Legemiddelrelaterte problemstillinger fra apotek, sykehusapotek og sykehusavdeling Legemiddelrelaterte problemstillinger fra sykehjem og primærhelsetjenesten for øvrig Pasientsamtaler Skriftlige anbefalinger Allmennrettet formidling Læringsutbytte Etter å ha gjennomført emnet skal studenten være i stand til å: Vurdere legemiddelrelaterte problemer (LRPer) hos den enkelte pasient og foreslå løsninger Vurdere laboratorieverdier med hensyn til pasientens legemiddelbehandling og sykdomstilstand Utføre pasientsamtaler med nødvendig planlegging og dokumentasjon Vurdere legemiddelterapi ut fra pasientens individuelle forutsetninger (for eksempel alder, øvrige sykdommer, legemidler og nyre- og leverfunksjon), legemidlets spesifikke egenskaper (farmakokinetikk og farmakodynamikk) samt ut fra gjeldende kliniske retningslinjer og anbefalinger. Planlegge individuell legemiddelterapi 27

Vurdere informasjon fra pasientjournal og pasientsamtale Selvstendig utforme en farmasøytisk handlingsplan Kommunisere muntlig og skriftlig med pasienter, leger, sykepleiere og annet helsepersonell omkring pasienters legemiddelbehandling Undervisning og arbeidsformer Forelesninger: 10 timer PBL-grupper: 30 timer (obligatorisk) Seminar: 16 timer (obligatorisk) Nettbaserte oppgaver (obligatorisk) Praksis (obligatorisk) Eksamen og vurderingsform Individuell muntlig eksamen på 30 minutter etter forberedelse av kasus. Vurderes med bokstavkarakter A-F. Kontinuasjonseksamen Dersom en student leverer sykemelding eller stryker på eksamen, kan det tilbys kontinuasjonseksamen i starten av påfølgende semester. Arbeidskrav Muntlig fremlegg på seminar Nettbaserte oppgaver Undervisningsspråk Norsk og engelsk 28

Eksamensspråk Norsk 29

7.5 FAR-3401 Avansert legemiddelteknologi og biofarmasi 10 studiepoeng 8. semester Emnetype Emnet er forbeholdt studenter med studierett på masterprogrammet i farmasi. Faglig innhold Avanserte legemiddelformer/ fremtidens formuleringer Avansert biofarmasi (farmakokinetisk effekt av valg av legemiddelform, effekt av mat, alder og kjønn) Industriell produksjon av tabletter (pulver/granulering, hjelpestoffer, tablettering, dragering, krav, tester, kvalitetskontroll, preformulering) Kvalitetssikringssystem Design av avanserte per orale systemer Nanocarriers (liposomer, virosomer, niosomer) Prosessen for utvikling av et legemiddel Legemidler med spesielle utfordringer som biologiske legemidler og radiofarmasøytiske preparater (fremstilling, stabilitet, formulering, spesielle krav) Læringsutbytte Etter å ha gjennomført emnet skal studenten være i stand til å: Drøfte avanserte legemidler ut fra virkestoff, innholdsstoff, tilvirkning, stabilitet, forpakning/oppbevaring og renhet Vurdere kunnskap om nye typer formuleringer og teknologi Fremstille tabletter i større skala og gjennomføre nødvendige prosess- og sluttkontroller Identifisere behov for kvalitetssikring og validering av prosedyrer og produkter både i liten skala og for industriell produksjon 30

Diskutere hvordan valg av ulike doseringsformer, formuleringer og behandlingsregimer påvirker biologisk tilgjengelighet og terapeutisk effekt Diskutere biologiske legemidler og deres stabilitets og formuleringsutfordringer Foreslå hensiktsmessige formuleringsstrategier for biologiske legemidler og tradisjonelle farmasøytiske virkestoffer Beskrive prosessen for utviklingen av et legemiddel fra discovery til markedsført produkt Undervisnings og arbeidsform Forelesning: 25 timer Seminar: 35 timer (obligatorisk) Laboratoriekurs: 23 timer (obligatorisk) Eksamen og vurderingsform Individuell skriftlig eksamen på 4 timer. Vurderes med bokstavkarakter A-F. Kontinuasjonseksamen Dersom en student leverer sykemelding eller stryker på eksamen, kan det tilbys kontinuasjonseksamen i starten av påfølgende semester. Arbeidskrav Godkjent frioppgave Godkjent laboratoriekurs Undervisningsspråk Norsk og engelsk Eksamensspråk 31

Norsk 32

7.6 FAR-3101 Farmakoøkonomi og epidemiologi 10 studiepoeng 2. semester Emnetype Emnet er forbeholdt studenter med studierett på masterprogrammet i farmasi. Faglig innhold ANOVA Multippel- og logistisk regresjon Meta-analyser Kvantifisering av inter- og intraobservatør uenighet i diagnostiske tester Rasjonell legemiddelbruk Hovedpunkter i legemiddeløkonomiske analyser Etterspørsel og tilbud, fordeling av ressurser og forutsetninger for et fritt marked Kostnader, kostnadsbegrep, kostnadsanalyser Cost of illness studier Legemiddeløkonomiske analyser. CMA, CEA, CBA, Willingness to pay (WTP analyser), CUA, Utilities/ QALYs Piggyback studier, beslutningstrær, Markov modeller Sensitivitetsanalyser Refusjon av utgifter til legemidler i Norge Retningslinjer for legemiddeløkonomiske analyser Læringsutbytter Etter gjennomført emne skal studenten være i stand til å: 33

Forklare nytten av multivariate analyser i studier som beskriver legemiddelbruk eller undersøker effekt av legemiddelbruk Vurdere betydningen av inter- og intraobservatør uenighet i tolkning av diagnostiske tester Beskrive viktige karakteristika ved meta-analyser Beskrive de økonomiske rammene for legemiddelmarkedet Forklare hvordan målsettingen om rasjonell legemiddelbruk avhenger av legemiddeløkonomiske perspektiver og analyser Beskrive grunnleggende prinsipper for legemiddeløkonomiske analyser Kunne utføre enkle legemiddeløkonomiske evalueringer Kritisk vurdere legemiddeløkonomiske publikasjoner Undervisningsformer og omfang Forelesninger: 37 timer Seminar: 26 timer (obligatorisk) Eksamen og vurderingsform Hjemmeeksamen i grupper på tre studenter over 3 dager. Vurderes med bokstavkarakter A-F. Individuell skriftlig eksamen over 3 timer. Vurderes med bokstavkarakter A-F. Kontinuasjonseksamen Dersom en student leverer sykemelding eller stryker på eksamen, kan det tilbys kontinuasjonseksamen i starten av påfølgende semester. Arbeidskrav Godkjent obligatorisk oppgave Undervisningsspråk Norsk 34

Eksamensspråk Norsk 35

7.7 FAR-3301 Avansert farmasøytisk kjemi 10 studiepoeng 2. semester Emnetype Emnet er forbeholdt studenter med studierett på masterprogrammet i farmasi. Faglig innhold Introduksjon til moderne analysemetoder/strukturoppklaring o MS (kromatografi-ms) o NMR Bioanalyser o ADME o TDM o Rettstoksikologiske analyser o Doping o Validering av bioanalytiske metoder Moderne legemiddelutvikling: Hit-to-lead strategier o Ligand-basert design (farmakofor-modellering/qsar) o Struktur-basert design Læringsutbytte Etter å ha gjennomført emnet skal studenten være i stand til å: Tolke enkle MS- og NMR-spektra Drøfte resultat fra bioanalyser Validere bioanalytiske metoder Gjøre rede for avanserte legemiddelkjemiske prinsipper for utvikling av nye legemidler, med hovedfokus på strategier for optimalisering av farmakodynamiske egenskaper Utføre bioanalyser basert på kromatografi-ms under veiledning 36

Undervisning og arbeidsform Forelesninger: 35 timer Seminarer: 10 timer Laboratorieøvelser: 30 timer (obligatorisk) Eksamen og vurdering: Individuell muntlig eksamen. Vurderes med bokstavkarakter A-F. Kontinuasjonseksamen Dersom en student leverer sykemelding eller stryker på eksamen, kan det tilbys kontinuasjonseksamen i starten av påfølgende semester. Arbeidskrav Godkjent laboratoriekurs Undervisningsspråk Norsk Eksamensspråk Norsk 37

7.8 FAR-3911 Masteroppgave 50 studiepoeng 3. og 4. semester Emnetype Emnet er forbeholdt studenter med studierett på masterprogrammet i farmasi. Faglig innhold Med forbehold om bemanning og ressurser kan det gis masteroppgaver innen følgende fagområder: Samfunnsfarmasi og klinisk farmasi Farmakologi Mikrobiologi Legemiddelteknologi og biofarmasi Naturstoffkjemi, legemiddelkjemi og legemiddelanalyse Læringsutbytte Etter å ha gjennomført emnet skal studenten være i stand til å: Planlegge, gjennomføre og presentere avanserte arbeidsoppgaver og prosjekter Demonstrere dybdeforståelse innenfor ett av de farmasøytiske spesialområdene Drøfte akademiske verdier Utnytte sin unike kombinasjon av faglig bredde og dybde til å utvikle nye produkter og tjenester Undervisning og arbeidsform Dette bestemmes i henhold til oppgaven. 38

Eksamen og vurderingsform Individuell skriftlig oppgave. Muntlig høring i 1-2 timer. Vurderes med bokstavkarakter A-F. Kontinuasjonseksamen Dersom en student leverer sykemelding eller stryker på eksamen, kan det tilbys kontinuasjonseksamen i starten av påfølgende semester. Undervisningsspråk Norsk og engelsk Eksamensspråk Norsk eller engelsk 39

7.9 Masteremner 10 studiepoeng 3. eller 4. semester Tas i henhold til oppgaven Det er mulig å følge emner på 3000-nivå gitt ved Det helsevitenskapelige fakultetet og Fakultet for naturvitenskap og teknologi og Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi. 40