Møtebok for klagenemnda for kåringsavgjørelser for traverrasene Onsdag den 30.mars 2011 kl. 16.00 ble møte avholdt på Norges veterinærhøgskole, Oslo. Klagenemndas formann: Øvrige medlemmer: Sorenskriver Stein Husby Professor Knut Karlberg Professor Odd Vangen Advokat Bjørn Trandum raserepresentant Politibetjent Bjørn Vethe raserepresentant Sekretærer: Tore Kvam, Norsk Hestesenter Ada Engødegård, Norsk Hestesenter Gina Onsrud, Norsk Hestesenter Protokollfører: Klagenemndas formann Sak nr. 03/2011 Klager: Saken gjelder: Pål Kristiansen, Haugåkerveien 31, 3132 Husøysund Klage over kåringsnemndas avgjørelse av 13.11.2010 om ikke å kåre kaldblods traverhingsten Føynland Kongen N-06-0481 for avlsbruk.... 1
I medhold av forskrift om godkjente (reinavla/registrerte) dyr av hestefamilien, fastsatt av Landbruksdepartementet med hjemmel i lov om husdyravl av 4. desember 1992, og avlsplaner for de ulike hesteraser, vedtatt av Styret i Stiftelsen Norsk Hestesenter første gang 7. september 1995, jf. kapittel om klageadgang med tilhørende vedlegg, og vedtak av 15. november 1996 om opprettelse av permanente klagenemnder, behandler klagenemnda klagesaker vedrørende kåringsavgjørelser for ulike hesteraser. I brev av 2.desember 2010 fra Landbruks- og Matdepartementet fastholdes det at Norsk Hestesenter er tillagt det øverste faglige ansvaret for avlsspørsmål i tilknytning til hest. Ved dette skal hestesenteret også behandle klager på vedtak om bruk og feil bruk av ukåret hingst. For kaldblods traverhingsters vedkommende reguleres klagenemndas rettslige kompetanse også gjennom den svensk-norske kaldblodsavtale av 13. oktober 2000. Klagenemnda behandler i henhold til tildelt kompetanse klager over kåringsvedtak for traverrasene. Under hingsteutstillingen på Biri den 12.-13. november 2010 ble kaldblods traverhingsten Føynland Kongen N-06-0481 ikke kåret for avlsbruk. Vedtaket var begrunnet slik: Samlet vurdering med vekt på foreløpig for svake egenprestasjoner, jfr. gjeldende avlsplan. I telefaks mottatt ved Norsk Hestesenter den 6.desember 2010 har Pål Kristiansen påklaget kåringsnemndas vedtak. Klagen er rettidig, og fremmet av en klageberettiget, jf. forvaltningslovens 29-30, jf. 28. Den blir således å undergi realitetsbehandling. I medhold av klagereglementets pkt. 4, annet punktum, har klageren fått anledning til å fremlegge sin sak direkte for klagenemnda i møtet. Klager valgte å benytte seg av denne anledningen. Saken ble første gang behandlet i klagenemnda 16.desember 2010, der vedtaket ble at saken utsettes slik at klager fikk mer tid til saksforberedelse. Se møtebok av 16.desember 2010 for de innledende saksopplysninger. Klager fikk frist til 10.januar med å framlegge tilleggsopplysninger til klagen. Klagers vesentligste anførsler av 9.januar 2011, er: Både i min klage av 5.12.10 og i mine tilleggsopplysninger av 15.12.10 stiller jeg meg uforstående til kåringsnemndas vurdering av Føynland Kongens sitt eksteriør. På bakgrunn av dette har jeg fått vurdert Føynland Kongen på nytt. Vurderingen er utført av Susan Hellum, som er godt kjent innen hestemiljøet og hun har også mottatt hederspris fra et samlet norsk hestemiljø under hestegallaen 2009. Som kjent står også bl.a. Det Norske Travselskap bak arrangementet. Susan Hellum har spiss kompetanse når det gjelder hest og hun er en anerkjent dommer innen hestebedømning. Hun ble bedt om å vurdere Føynland Kongen med tanke på kåring og hennes vurdering av hesten følger vedlagt. 2
Hun vurderer Føynland Kongen til å være en stor og velutviklet hingst av meget god type, med godt hingstepreg. Hennes karakterer av hesten er som følger: Rasetype/preg: 9-10 Kropp og muskulatur: 9-10 Bein og beinstilling: 8 Bevegelser: 9 Helhet eksteriør: 9 Dette er generelt meget bra karakteroppnåelse og stemmer også mye bedre overens med hestens utvikling etter bedømningen som ble gjort i Seljord i 2008. Susan Hellum fikk ikke fullrost hingsten og avslutter sin bedømmelse med at hesten har virkelig drag over kroppen og at det er en spennende hest. Jeg håper at denne uavhengige vurdering vil bidra til å heve Føynland Kongen sitt helhetsinntrykk i vurderingen. Siden kåringsdatoen har Føynland Kongen kjørt inn kr 40 000,- på 5 starter. I sin siste start den 22.12. 10 på Bjerke travbane endte han på 6.plass i felt med bl.a. Lykkje Odin, som er en av årgangsenere i Føynland Kongen sin årgang. 6.plassen ble prestert i løp over 2660 m med halsbetennelse. Føynland Kongen er nå under behandling og har derfor ikke startet etter dette løpet. Jeg er kjent med at klagenemnda i tilsvarende klagesaker har lagt til grunn at det ikke synes å ha vært regelgiverens hensikt at avlsplanens retningslinjer om bedømmelseskritierier og vekting skal anvendes rent matematisk eller slavisk, men at det skal foretas en faglig totalvurdering innenfor rammen av de anviste vurderingskriterier. På bakgrunn av Føynland Kongens nye bedømming av Susan Hellum og at han fortsatt matcher de beste, ber vi om at hesten vurderes på nytt ut fra alle mottatte opplysninger som fremkommer i brev/epost og møte 16.12.2010. Kåringsnemnda har gitt en ny uttalelse på bakgrunn av tilleggsopplysningene fra klager: Det vises til nytt skriftlig materiale tilsendt kåringsnemnda på bakgrunn av behandling av sak Føynland Kongen i klagenemnda medio desember 2010. Kåringsnemnda har gjennomgått klagen igjen og sett på alle sider ved klagers anførsler, spesielt de nye dokumenter som er tilført saken. Basert på dette gis følgende tilsvar: 1. Avstamning Kåringsnemnda kan ikke se at det tilføres ny informasjon som for nemnda har vært ukjent når det gjelder hingstens avstamning i form av data om slektslinjer. Slektskapsinformasjonen ivaretas dessuten i form av avlsindekser. Pr 30.nov 2009 hadde Føynland Kongen en totalindeks på 125. Dette er godt over gjennomsnittet for de avlsgodkjente hingstene. Pr. 30. nov 2010 er ny indeks satt til 123. Avlsindeksen utgjør en del av den informasjonen kåringsnemnda legger til grunn ved kåring av hingster og er den mest objektive vurderingen man har når det gjelder vektlegging av slektskapsdata. 2. Prestasjoner Kåringsnemnda forholder seg som tidligere anført til de data som hentes ut av Norsk Rikstotos Sportssystem. Det er som tidligere nevnt uråd å ta hensyn til hvilke uhell eller disposisjoner de forskjellige hestene kan ha blitt utsatt for i de løpene der resultatene ikke ble som eier/trener eller ansvarshavende forventet. Det framkommer ikke nye opplysninger i klagen som kåringsnemnda ikke kjente til når det gjelder hvilke storløp hesten har startet i og hvilke plasseringer den har 3
oppnådd. Og de statistiske data som er hentet ut av Sportssystemet bestrides heller ikke av klager. 3. Veterinærbeskrivelse En kan ikke se at de diagnoser eller beskrivelser av funn som kåringsveterinærene gjorde på kåringsdagen blir feil ut fra de tilleggsbeskrivelser som klager anfører. 4. Eksteriør I sin prosess kan det virke som om klager ønsker å så tvil om de eksteriørpoeng kåringsnemnda har satt ved bedømmelsen på Biri. Dette ved å framheve de poeng hingsten oppnådde på unghestskue samt ved selv å engasjere en hestedommer til å gjøre en ny vurdering av hingsten. Kåringsnemnda ønsker ikke å kommentere de karaktervalg Susan Hellum har gjort. Hun har vært en velkjent eksteriørdommer gjennom mange år, spesielt som kåringsdommer på britiske ponniraser. Hun har aldri vært oppnevnt som kåringsdommer på kaldblods traver. Det framgår heller ikke av hennes notater hva oppdraget har bestått i. Kåringsnemnda forholder seg til gjeldende avlsplan ved utvalg av hingst til kaldblods traveravl. I denne fastslås at eksteriør/ håndterbarhet/ lynne skal utgjøre 20 % av den totale vurderingen av egenskaper, mens prestasjoner/stamme/holdbarhet skal utgjøre 80%. Dermed vil eksteriørpoengene etter kåringsnemndas vurdering ha en mer underordnet betydning enn det i klagen fokuseres på. 5. Nye prestasjonsdata siden kåringen Kåringsnemnda er kjent med at hingsten på 5 starter siden kåringa har tjent 40 000,- kr, hvorav en seier og en andreplass i grunnlagsløp. Dette er etter nemnda sin vurdering prestasjoner som ikke er egnet til å endre hingstens status i forhold til vurderingene foretatt under kåringa 6. Sluttkommentar Kåringsnemnda kan fortsatt ikke se at det i klagen framkommer nye opplysninger som skulle tilsi at vedtaket om ikke å kåre Føynlands Kongen er fattet på feil grunnlag. Det framkommer heller ingen ny informasjon av vesentlig betydning som skulle tilsi at vedtaket bør endres. Konklusjon: Vedtaket om ikke å kåre Føynland Kongen opprettholdes. Klageren har fått anledning til å kommentere kåringsnemndas nye uttalelse i klagesaken. Klager har valgt ikke å benytte seg av denne anledningen. I medhold av klagereglementets pkt. 4, annet punktum, har klageren fått anledning til å fremlegge sin sak direkte for klagenemnda i møtet. Klager har ikke valgt å benytte seg av denne anledningen. Klagenemnda skal bemerke: Etter forskrift om godkjente (reinavla/ registrerte) dyr av hestefamilien 9 gjelder det et krav om kåring for alle hingster og avlsretninger i Norge. Alle hingster som skal benyttes i avl i Norge må være godkjent av en norsk kåringsnemnd, eller felles svensk/norsk kåringsnemnd - hvor det kreves. Kåring av hingster skal etter forskriften 10 foregå på offentlig utstilling, eller i særskilte tilfeller utenom offentlig utstilling. 4
Kåringsnemnda kan også fornye tidligere kåring eller avkåre premierte eller kårede hingster i tråd med avlsplanen for rasen uten at hingsten møter, jf. forskriften 10 fjerde ledd. Etter samme forskrifts 12 er det forbudt å bruke andre hingster til avl enn de som er kåret i samsvar med regler gitt i medhold av denne forskriften. Videre heter det at en hingst som ikke er kåret, men som eies av en enkeltperson, kan likevel nyttes til eierens egne hopper, såfremt dette er godkjent av den enkelte instans, og etter de kriterier den enkelte instans bestemmer. Ved kåringsavgjørelsen skal kåringsorganet rette seg etter de anvisninger som er gitt i pkt. 11 i Avlsplanen, jf. forskrift om godkjente (reinavla/ registrerte) dyr av hestefamilien (fastsatt av Landbruksdepartementet 13.01.99) 11 Krav til hingsten. Den samlede vurdering av de vektlagte egenskapene som inngår i avlsmålet, skal danne grunnlaget for kåringsavgjørelsen, jf. avlsplanen pkt.6.2.2. De nærmere kriterier for relevante egenskaper fremgår av pkt. 6.2.1-6.2.4. samme sted. Det fremgår for øvrig av avlsplanens egen ordlyd at det skal foretas en helhetsvurdering. Kåringsavgjørelsene skal etter klagenemndas vurdering bygge på et helhetlig hestefaglig skjønn, hvor flere parametere inngår i vurderingen med mindre regelens innhold tilsier noe annet. Ved bruk av egen ukåra hingst på egne hopper skal den som ønsker å benytte denne anledningen, rette seg etter de bestemmelser som følger av den aktuelle avlsplan. Klagenemnda har full kompetanse til å prøve alle sider ved klagen, saksbehandlingen, lovanvendelsen og alle sider ved skjønnet, så som f. eks. de avlsfaglige, veterinære og juridiske elementer, jf. forvaltningsloven 34. Klagenemnda har rett og plikt til - ikke bare å ta hensyn til opplysninger som forelå på tidspunktet for kåringsnemndas vedtak, men også til faktiske eller rettslige forhold som eventuelt har endret seg etter førsteinstansvedtaket. Det gjelder omstendigheter av enhver art som er av betydning for vedtaket, enten det er i klagers favør eller disfavør. Det foretas således ikke kun en ren overprøving av forholdene på tidspunktet for førsteinstansvedtaket, men en fullstendig ny og uavhengig prøving av saken. Klagenemnda har plikt til å ta hensyn til slike eventuelle endrede forhold som fremgår av sakens dokumenter. Klagenemnda kan også ha plikt til å ta opp, og utrede også andre forhold enn de parten selv direkte har påberopt, jf. prinsippet i forvaltningsloven 17, første ledd, jf 34. Klagenemnda har således f. eks. en selvstendig plikt til å overprøve om vedtaket er lovlig og har tilstrekkelig hjemmel, selv om klageren eventuelt ikke direkte har tatt opp dette. Klagenemnda er heller ikke bundet av de grunner som klageren har anført i klagen, men kan om den finner det nødvendig - bygge sin avgjørelse på andre grunner enn de parten har anført. Det kan f. eks. medføre at en hingst nektes kåring på et annet faktisk eller rettslig grunnlag enn det som klageren har angrepet i førsteinstansvedtaket. Hensynet til at forvaltningsorganer skal komme frem til et mest mulig korrekt materielt resultat er den bærende begrunnelse for ovennevnte regel. 5
Om saksforholdet vises til møteboken av 16.desember 2010. I etterkant er det fremlagt nytt skriftlig materiale. Klageren fikk under møtet i desember gitt mer tid for å utdype sin klage, jfr. skriv av 9.januar 2011. Kåringsnemnda har i brev av 4.februar 2011 avgitt uttalelse i anledning det nye skriftlige materialet. Klagenemnda finner at klagen ikke kan tas til følge. Vurderingen til kåringsnemnda beror på en samlet vurdering. Prosentangivelsen i avlsplanens pkt 6.2.2.1 kan ikke tas bokstavelig, i det det står bør. Vedtaket er enstemmig. Klageren underrettes muntlig så snart som råd etter møtet, og senere ved utskrift av møteprotokollen. Eventuell frist for å angripe vedtaket rettslig løper fra den skriftlige meddelelse om vedtaket er mottatt. Vedtak: Klagen tas ikke til følge. Stein Husby (s.) leder Knut Karlberg Odd Vangen s. s. Bjørn Trandum Bjørn Vethe s. s. Rett kopi bekreftes. 6