MILJØVERNFORVALTNINGENS KUNNSKAPSBEHOV PÅ SVALBARD

MILJØVERNFORVALTNINGENS KUNNSKAPSBEHOV PÅ SVALBARD MILIQVERNFORVALTNINGENSKUNNSKAPSBEHOVPÃ SVALBARD (Samletfremstilling fremstilling av identifiserte behov fremkommet under seminar avholdt på Svalbard 13.-15. november 2013og tidligere seminar 7.-9.desember 2010) 2010] Versjon 160414 F= Forskning, K = Kartlegging, U = Utredning, O 0 = Overvåking, UT = Utvikling Langsiktig: F, O, 0, UT Mellomsiktig: K Kortsiktig: U Prioritering: A = Svært viktig, B = Viktig, C = Mindre viktig nå TEMA MOTIVASJON FOR ØKT KUNNSKAP KUNNSKAPENS KuNNsKAPENsPRlMÆR- PRIMÆR- BRUKERE 1) A. FORURENSNING PRIORITERING PRloRlTERlNG 2) RELEVANTE RELEVANTPÅGÅENDEARBEm* ARBEID* ANDRE MERKN.* AKTØRER AKTøRER 3) 1. Nivåer av miljøgifter i Arktis (K, O) Overvåking og kartlegging av miljøgifter generelt, dvs. trendovervåking av klassiske miljøgifter. Kartleggings/screeningundersøkelser som er kortvarige undersøkelser 2. Kartlegging og vurdering av lokale kilder til forurensning og miljøgifter (K, F) og vurdering av betydning når det gjelder langtransport Kunnskap om hvilke miljøgif- ter som finner veien til arktisk miljø og om nivåene endres. Er grunnlag for å evaluere og gi innspill til nye internasjonale og nasjonale reguleringer. 1. Nivåer av miljøgifter i Arktis (K, 0) o Kunnskap om hvilke miljøgif- Miljødirektoratet, NP, KLD A 2. Kartlegging og vurdering av lokale o Miljødirektoratet, NP, KLD A NP, Akvaplan- niva,nilu, niva,nllu, NIFES Det er viktig å gjøre noe med de lokale kildene (forurenset grunn, energiverk), uavhengig av forholdet mellomlangtransportert og lokal forurensning lang- Miljødirektoratet, SMS B NGU, Miljødirektoratet, SMS, NP Kartlegging av innhold av ulike miljøgifter og hormoner fra LYR ø Kartlegging av innhold av uli- Miljøovervåking i MOSJ Forvaltningsplanarbeidet (HFB) Tilførselsprogrammet, som blant annet pågikk ved Svalbard, ble evaluert i november 2013,men som nå er lagt ned i sin nåværende form. Forskning pågår bl.a. på Framsenteret ø Flaggskip Miljøgifter ø Flaggskip MIKON (miljøkonsekvenser av næring) Akvaplan-NIVA har gjort vurdering knyttet til kloakk og utslipp fra cruiseskip. SWECO rapporterer på resipientundersøkelse Overvåkingsgruppen: indikatorer oppdateres februar 2014. Dette er en stor og meget komplisert problemstilling. I det abiotiske miljø (vann, sedimenter) er målinger ofte nær deteksjonsgrensen og funn er vanskelige å forklare. Blandingen av stoffer fra flere kilder/ transportveier over tid bidrar til å komplisere bildet. 3. Effekter av miljøgifter (F) Hva er den reelle effekten av PCB i ijorda? Tiltak? ø Effekter på isbjørn og røye ø Samvirkende effekter? 3. Effekter av miljøgifter (F) o Miljødirektoratet, SMS, NP B Miljødirektoratet, SMS, NP B Flere av institusjonene i Framsenteret har forskningsprosjekter innen temaområdet. Samvirkende effekter Lokal kunnskap - naturlig kull og binding av organiske miljøgifter

4. Nedbryting av miljøgifter under arktiske forhold (F) (U) Viktige undertema: Grunnforurensning i permafrost, plastsøppel Kunnskap om, og hvordan PCB i forurenset grunn, sedimenter og bakgrunnsforurensning over tid brytes ned/ omvandles/spres Viktig for å vurdere behov og effektivitet av forvaltningstiltak. Ny Ålesund, andre områder? SMS, Miljødirektoratet, B UNIS, Akvaplanniva, Miljødirektoratet, SMS 5. Olje i is SMS. Miljødirektoratet A UNIS, Akvaplanniva, Miljødirektoratet, SMS Basert på arbeid foretatt via UNIS (Harris 2008) har Akvaplan gjort undersøkelser i 2011 knyttet til PCBforurensningen ved Kinnvika. Det ble påvist lavere nivåer i jord, sedimenter og i fisk enn i 2008. Avsluttet mars 2012 Norsk Olje og Gass (tidl. OLF) har satt i gang et prosjekt med Veritas som utførende institusjon om utvikling av metodikk for miljørisikoanalyser av oljesøl i iskant. Aktiviteten vil også være en oppfølging av arbeidet i prosjektet PCB på Svalbard; Kunnskaps- og forvaltningsstatus. Dette er et tema som er presserende viktig ifm iskant og petroleumsaktivitet som beveger seg nordover. Kunnskapen er mangelfull og risikoen betydelig. Kystverkets pågående Miljørisiko- og Beredsskapsanalyse i tilknytning til skipstrafikk ved Svalbard og Jan Mayen. Ventes ferdig i løpet av 2014. 6. Konsekvens av å gå over fra tungolje til marin diesel for cruiseskipene (U), inkl. effektstudier av marin diesel (F) Må kjenne konsekvensene av evt. krav SMS, KLD, Miljødirektoratet A Rederier, SMS, Store Norske Kulkompani, DNV Veritas har gjort en risikoanalyse av problemstillingen. Akvaplan-niva har gjort en utredning på effekter av cruise, men den omhandlet ikke marin diesel. I PAME jobbes det med å utrede tiltak for å forhindre/minimere faren for utslipp av tungolje i Arktis, men forbud inngår ikke i utredningen (AMSA Ib, fase II). Tungoljeforbud innføres fra 1. januar 2015 også for Kongsfjorden og Magdalenefjorden. Forskning på miljøvirkningene av utslipp av marin diesel blir dermed viktigere. 7. Ferdsel, støy og utslipp samt tiltak (U) Økt ferdsel både i form av cruiseturisme men også scooter etc. tilsier fokus på effekter på naturmiljøet av denne aktiviteten. SMS, Miljødirektoratet, KLD B

B. BIODIVERSITET 1. Økosysteminteraksjoner som basis for forståelse for marint og terrestrisk system (F) Gå gjennom anbefalinger fra relevante større sirkumpolare arbeider (se kolonne 6) Forstå påvirkning som grunnlag for beslutning og tiltak SMS, Miljødirektoratet, KLD A (A-prioritet basert på det nye oppdraget») NP, NINA, HI, Universitetene, UNIS, mv. Overordnet: Anbefalinger fra relevante sirkumpolare arbeider (primært Arktisk Råd) Marint: Jfr. fellesrapporten for Barentshavet og arbeid i de tre rådgivende gruppene (Overvåkningsgruppa, Faglig Forum). Terrestrisk: NP har siden 2009 gjennomført et pilotprosjekt med sikte på etablering av indikatorer for overvåkning av vegetasjonen med sikte på å registrere endringer som følge av menneskelig slitasje og klimaendring. Prosjektet omfatter a) etablering av ekstensiv overvåkning med TOV-stasjon i Endalen, b) spesialovervåkning av varmekjære arter i Colesdalen, c) ekstensiv overvåkning av vekstsesongens lengde og snødekke, d) og overvåkning av slitasje på utvalgte kulturminnelokaliteter på Svalbard. På grunnlag av funn fra pilotfasen tas det sikte på å gi råd om etablering av ordinære langtidsovervåkning i markvegetasjonen MOSJ: Statusrapport marint, ferdigstilles i 2014. Rapportene Arctic Marine Biodiversity (ABA) og Life linked to sea ice For terrestre arter (vadefugl og gjess) er The African-Eurasian Waterbird Agreement: a technical agreement under the Bonn Convention relevant å se nærmere på. Faglig grunnlag for forvaltningsplaner for Østog Vest-Spitsbergen. Overvåkingsgruppen: Status Barentshavet 2014. Overvåkingssystemer under utvikling, f.eks. CBMP og norsk-russisk overvåking. C. FREMMEDE ARTER 1. Vurdere spredningsveier (K, U) Svalbardmiljøloven Oversikt som grunnlag for prioritering av tiltak SMS, Miljødirektoratet A NP, Miljødirektoratet, SMS, HI, UiT UiT har kartlagt hvilke fremmede arter som føres med ballastvann og sannsynligheten for overlevelse og spredning på Svalbard (finansiert av Svalbards miljøvernfond og Framsenterets flaggskip «Polhavet») Ferdig 2012, men vitenskapelig publisering pågår1 (2014). Det er et stort behov for å gjøre tilsvarende kartlegging av trafikk langs Nordøstpassasjen, som potensielt er en større risiko enn nord-sør trafikken vurdert i overnevnte prosjekt. Svalbard kan bli berørt. Det er gjort enkelte andre undersøkelser om introduksjonsveier, bl.a. for å se hva turister har med seg. 1 http://www.sysselmannen.no/documents/svalbard_miljovernfond_dok/prosjekter/rapporter/invasive%20species%20pathaways.pdf?epslanguage=no

2. Kartlegge og overvåke fremmede arter. Stedfestet informasjon (bestand og utvikling) om fremmede arter i terrestriske og marine miljø (K, O) 3. Overvåkning av varmekjære arter på Svalbard 4. Utredning av tiltak for å forhindre spredning av fremmede arter. Det bør gjøres supplerende undersøkelser av spredningsveier/vektorer (se 1). Det bør så gjøres risikoanalyser basert på antatt framtidig utvikling (gjort for ballastvann). For de vektorene som har størst risiko, bør det gjøres vurderinger av aktuelle tiltak: juridisk, teknisk, økonomisk, effekt Mer kunnskapsbasert forvaltning Mer kunnskap om utviklingen av S, Miljødirektoratet, KLD Det trengs et forebyggende fokus på hva som kan gjøres for å dempe risikoen. Regelverk i bl.a. Antarktis bør være et sammenlikningsgrunnlag SMS, Miljødirektoratet Prioritering blant artene er viktig Kommer i handlingsplanen HI, NINA, NP, Rederier, Universitetene, SNSK, Frivillige aktører m.fl. Kunnskapsstatus om skadelige fremmede arter på Svalbard ble levert fra NP til SMS våren 2013. SMS har på grunnlag av bl.a. dette utarbeidet handlingsplan som ventes ferdig i løpet av 2014. Hovedfokuset her er på bekjempelse av svartelistede arter. SMS, Miljødirektoratet, KLD A UiT (Ecofact) UiT med Ecofact har overvåket fire varmekjære arter i Colesdalen siden 2009. Det kan vurderes overvåkning av flere arter ettersom resultater som fra denne overvåkningen blir til. Fra 2015 blir det vurdert å overvåke hvert femte år. SMS, Miljødirektoratet, KLD, NP Kartlegging og overvåkningsaktivitet bør sees i sammenheng med annen aktivitet for å generere mest mulig synergier, f.eks. med arealforvaltning. Prioriteringer bør sees i sammenheng med kunnskapsgrunnlaget og HP for fremmede arter på Svalbard Viktig å skille mellom hva som forvaltes og hva som det er vanskeligere å gjøre noe med, men som likevel kan ha konsekvenser for økosystemet og i neste runde tilpasninger som må gjøres av forvaltningen. Behov for mer fokus på arter i ferskvann og marint? Ballastvannkonvensjonen er enda ikke trådd i kraft. Den vil etter hvert kreve rensing. I mellomtiden oppfordres det til å skifte ut ballastvann på dypt hav. OSPAR, HEL- C og Barcelonakonvensjonen har laget felles frivillige retningslinjer for det, men Norge er visstnok et av de få landene som har innført krav. Ballastvannforskriften omfatter også territorialfarvannet på Svalbard. Det er ingen krav til skrog.

D. AREALFORVALTNING 1. Stedfestet informasjon om naturtyper/arter/verdi/sårbarhet i marint og terrestrisk miljø (K, U, O) Grunnlag for forvaltningsplaner, arealplanlegging og tillatelser til tiltak og som grunnlag for å identifisere spesielt verdifulle områder/ naturtyper, og grunnlag for å fremme som område med internasjonal status (Ramsar, verdens- arv). SMS, Lokalstyret, Miljødirektoratet Løpende behov mht. saksbehandling.(a) Langsiktige behov følger framdriften i forvaltningsplanarbeidet. Marine områder (A). Øst- Svalbard (B). Nasjonalparkene fra 1973 på Vest-Spitsbergen (A). RAMSAR (B) NP, NINA. frivillige aktører, NIVA, universitetene, museum, Akvaplanniva, HI Miljødirektoratets verdi- og sårbarhetsprosjekt og flere prosjekter under Arktisk Råd som er relevante for Svalbard (se www.havmiljø.no). Faglig grunnlag for forvaltningsplanen på Vest-Spitsbergen nyttig utgangspunkt for videre arbeid, særlig marint (bl.a. utstrekning og betydning av våtmarksområder og sårbarhet i forhold til klima og forstyrrelser). PRIMOS Ny kartlegging av vegetasjonstyper/-kategorier på Svalbard ble gjennomført i 2009. Terrestrisk allerede gjort et godt stykke arbeid som det må bygges videre på. Se 1c 1a. Identifisering/kartlegging og inventering av verneområdene 1b. Identifisering/kartlegging og inventering av våtmarksområder 1c. Inventering og overvåking (økologisk tilstand) i eksisterende RAMSARområder 1d. Inventering i Adventdalen 1e. Kartlegging av marine naturtyper innenfor territorialfarvann som kan påvirkes negativt av aktivitet (fiskeri, petroleumsvirksomhet, utbygging) og klimaendringer. Vurdering av potensielle Ramsar-områder Grunnlag for prioritering av hvor man skal sette inn innsats A-prioritet på Øst- Svalbard (1a). Prioriteres foran inventering av våtmark som ikke er Ramsar-områder (1c). Kartlegging av tørrfallsområder (B) (1e). Nytt prosjekt i Arktisk Råd ser på kriterier og behov i forbindelse med utvelgelsen av marine områder i et sirkumpolart nettverk av verneområder (MPA).Workshop om viktige økologiske marine områder i Areas Beyond National jurisdictions (ABNJ) i Arktis (EBSA) i regi av CBD, identifiserte ishabitat i flerårsis og ishabitat i årsis, inkludert den marginale iskantsonen som viktige områder. Eventuelle EBSA områder innenfor EEZ er det den enkelte nasjon som må identifisere og melde inn til CBD. Forøvrig er marine områder i nasjonalparker og naturreservater ut til 12 nm allerede MPA i OSPAR. Arbeid med å identifisere mulige fjorder på Svalbard med behov for kartlegging i MAREANO-regi har nettopp startet opp, men selve kartleggingen vil neppe bli gjennomført før i 2015 eller 2016. Det er snakk om både topografisk og biogeo kartlegging. Kartlegge omfang av annen relevant informasjon (1a,1e). Miljøfondprosjekt som ser på ulike dykkerstasjoner/naturtyper på vestkysten av Svalbard og endringer i forhold til klima og potensiale for å utvikle en naturtypemodell for marine naturtyper. Dette prosjektet vil kunne danne grunnlag for videre arbeid med marine naturtyper i kystsonen. 2. Sårbarhetsvurderinger koordinering av pågående arbeid (U) Sentral basis for prioritering av arealbruk i planområder og verneområder Viktig å se på effekter av fiskeri (jf D1) Miljødirektoratene og SMS Løpende behov, men A-prioritet ved akutte situasjoner. A: Øst-Svalbard, se over SMS, NP, Miljødirektoratet, NINA m.fl. Cf. arbeidet for Øst-Svalbard og Vest-Spitsbergen. Kan benyttes som grunnlag for videre vurdering på andre verneområder PRIMOS Intern kompetanseoppbygging på sårbarhet i NP, starter med bestilt NINA-utredning som skal leveres i april 2014. Prosessene her kunne også vært nevnt under Biodiversitet og Miljøgifter

E. HØSTBARE ARTER 1. Sammenstille kunnskap om effekt av jakt på reinsdyrbestander (F, U) Ivareta svalbardmiljølovens bestemmelser om at høsting ikke skal påvirke bestander nevneverdig Få en mer kunnskapsbasert forvaltning gjennom å utarbeide forvaltningsstrategier SMS, Miljødirektoratet A SMS, NP, NINA m.fl. NP er bedt å utrede jakten i forhold til overordnede mål i løpet av 2014. Rapport på analyse av kjevemateriale på rein er ferdigstilt og levert NP vinteren 2011. Forvaltningsplan for svalbardrein foreligger fra 2009. NINA, NP og UMB avlevert en rapport i april 2012 finansiert av Svalbards miljøvernfond. Jakt på svalbardrein kunnskapsstatus og evaluering av aktuelle forvaltningsmodeller. Jf MOSJ terrestrisk statusrapport som kommer i 2014 2. Øke kunnskap om røye: bestandsstørrelse, sammensetning, anadrom/stasjonær i de vann/ vassdrag der det fiskes (K) Ivareta svalbardmiljølovens bestemmelser om at høsting ikke skal påvirke bestander nevneverdig Få en mer kunnskapsbasert forvaltning Økosystemforståelse for limniske systemer SMS, Miljødirektoratet A SMS, NP, NINA, UNIS m.fl. Strategiplan som grunnlag for prioriteringer av vassdrag/vann laget i 2013 av SMS. Den er ennå ikke godkjent av Miljødirektoratet. Metodikk for prøvefiske av røye er laget av NINA sist på 2010 3. Øke kunnskap om rev: fangstmetoder/dyrevelferd, effekter av fangst på bestander (F, U) 4. Øke kunnskap om rype: effekt av jakt i nærområdene, produksjon, mv. (F, O, U) Ivareta svalbardmiljølovens bestemmelser om at høsting ikke skal påvirke bestander nevneverdig Få en mer kunnskapsbasert forvaltning Ivareta svalbardmiljølovens bestemmelser om at høsting ikke skal påvirke bestander nevneverdig Få en mer kunnskapsbasert forvaltning SMS, Miljødirektoratet A SMS, NP, NINA m.flv. Samlet høstingsvurdering skal gjøres av NP i 2014 NP har avlevert rapporten Effekt av fangst fjellrev på Svalbard til Svalbards miljøvernfond i 2013 SMS, Miljødirektoratet A SMS, NP, mv. Samlet høstingsvurdering skal gjøres av NP i 2014 NP framlagt rapporten Høsting av svalbardrype gamle data med potensiale for ny innsikt i 2013. Finansiert over Svalbards miljøvernfond. 5. Gås (F, K, O) Effekter av beiting på terrestre økosystemer (kortnebbgås). SMS, Miljødirektoratet NP, NINA e.a. Sysselmannen har igangsatt arbeidet med en forvaltningsplan for gjess. Utkast foreligger. Flyway-plan for kortnebbgås vedtatt i 2012. Gjess overvåkes i overvintringsområdene

6. Sjøfugl (K) Behov for oppdatert status i fuglereservatene. 7. Vadefugl (K) Det er svært liten kunnskap om vadernes utbredelse i hekketiden utenom sentrale deler av Adventdalen. Flere arter er rødlistet 8. Sel (O) Ringsel bør overvåkes som viktige indikatorart. SMS, Miljødirektoratet SMS, NP e.a. Materiale sammenstilt i forbindelse med Vest- Spitsbergen SMS, Miljødirektoratet, KLD, NP NP, SMS Det er gjort en del kartlegging på trekklokaliteter av LOFF. Det meste av arbeidet med vadere er gjort i Adventdalen og deltaet. Det er gjort og pågår fortsatt ringmerking av fjæreplytt bl.a. Prioriterte arter er polarsvømmesnipe, polarsnipe, sandløper og myrsnipe. SMS, NP, Miljødirektoratet NP NP har levert en statusvurdering av storkobbe på Svalbard i desember 2013. F. IKKE HØSTBARE ARTER OG RØDLISTEARTER 1. Stedfestet informasjon om bestandsstørrelser og trender for rødlistearter, også arter som i dag ikke følges opp (K, U, O) Som grunnlag for tiltak og handlingsplaner, for på sikt å få arter avlistet Miljødirektoratet, SMS Prioritering av arter nødvendig - identifisere fokusarter. NP, NINA, UNIS, Universitetene; HI Spesialovervåkning av varmekjære arter i Colesdalen, Svalbard. UiT. Oppstart 2009 Utvikling av isbjørnovervåking i MOSJ, ulike områder. Overvåking av hvalross, polarlomvi, krykkje, lomvi og ismåke i MOSJ. Utvikling av overvåking av ringgås i MOSJ. Ikke iverksatt. NP lager strategi for kunnskapsinnhenting for rødlistearter på Svalbard, ferdigstilles til 15. mai 2014. Overvåkingsgruppen har indikator som ser på utbredelse av rødlistearter. 2. Bedre kunnskap om bifangst av fiske (U) Som grunnlag for evt. iverksettelse av tiltak for å redusere bifangst SMS, FD, Miljødirektoratet C HI Ut i fra det vi vet i deg, er bifangst av liten betydning for de marine artene på Svalbard. Et prosjekt pågår på fastlandet i regi av SEAPOP i samarbeid med ulike aktører for å kartlegge omfang og betydning der. Gjennom SEATRACK vil vi få mer kunnskap om sjøfugler fra Svalbard oppholder seg i områder hvor de potensielt kan være utsatt for bifangst. 3. Trekkende arter utbredelse utenom reproduksjonssesong (K) 4. Isbjørn (K, O) Nytt bestandsestimat planlagt for 2015 SMS, Miljødirektoratet SMS, NP, Miljødirektoratet, KLD Prioritering av arter er nødvendig- fokusarter må identifiseres. A SEATRACK er fullfinansiert fra og med 2014. Tracking-studier har gitt økt kunnskap om polarlomvi, krykkje, tyvjo m.fl. Jfr NP rapportserie nr. 141. Det kan være relevant å vurdere flywayplaner for flere arter Ny norsk handlingsplan ferdigstilt i desember 2013.

G. FERDSEL & AKTIVITET 1. Effektstudier av ferdsel og inngrep på dyreliv (F, U) Som grunnlag for bedre håndtering av meldinger/tillatelser SMS, Miljødirektoratet A NP, NINA Utvikling av effektindikatorer i MOSJ. NP ferdigstilles første halvår 2014. Studier av motorferdsels effekter på fjellrev pågår i regi av NP finansiert av Svalbards miljøvernfond. NP rapport nr. 119 (2002) sammenstiller kjent kunnskap. Senere rapporter fra NINA nr. 316 oppdaterer kunnskapsbehov generelt fram til 2008 og nr. 334 spesifikt på gjess. NINA har avsluttet et større prosjekt om Sårbarhet hvor effekter av ferdsel inngår (NINA rapport 785, 2012) 2. Omfang og utbredelse av ferdsel (K, U) 2a. Omfang, utbredelse, brukergrupper, mv. knyttet til helikoptertrafikk Kunnskap om hvordan ferdsel fordeler seg volummessig og geografisk er nødvendig for forvaltningen SMS, Miljødirektoratet, KLD 2b. Omfang, utbredelse, brukergrupper mv. knyttet til snøskutertrafikk 3. Ferdselsslitasje på vegetasjon (O) Mye er gjort i forbindelse med ilandstigninger. Det bør også undersøkes nye og gamle spor fra motorisert ferdsel. Som grunnlag for vurdering av ferdselsreguleringer og håndtering av meldinger/tillatelser SMS, Miljødirektoratet NP, NINA Overvåkning av ferdselsslitasje på utvalgte lokaliteter. NINA. Oppstart i 2009. Pågår. I 2013 ble det iverksatt analyse av vegetasjonsdekket på 23 utvalgte lokaliteter for landstigning fra turistskip og for kulturminnelokaliteter. Kartleggingen basers på høyoppløselig flyfoto, og skal danne grunnlag for framtidig overvåkning av slitasje i markvegetasjonen som følge av tråkk. Videre danner kartleggingen grunnlag for overvåkning av endringer som følge av klimaendringer. Arbeidet gjennomføres som et samarbeidsprosjekt mellom NINA, Troms, NORUT og NP og forventes avsluttet høsten 2014. (Prosjektet er en oppfølging av pilotprosjektet» Metodikk i forbindelse med flykartlegging av markslitasje på Svalbard» (NINA Minirapport 385) Sårbarhetsprosjektet til NINA, jf over. Motorisert ferdsel/slitase: NP laget en rapport på ca 1990- tallet som aldri har blitt fulgt opp. Er mye gamle kjørespor som til dels eroderer, dels står, dels gror igjen. Effekter av scootertrafik bør undersøkes. Sende droner fra NORUT over potensielt utsatte områder?

4. Effektstudier av forholdet mellom ulike typer ferdsel/friluftsliv (f eks motorisert/ikke-motorisert masseturisme/uorganisert ferdsel) (F) Grunnlag for regulering av ulike typer ferdsel SMS, Miljødirektoratet NINA, NOVA, UMB, HiTe 5. Ønske om tilrettelegging for ikkemotorisert ferdsel/friluftsliv for lokalbefolkning og tilreisende (både fysiske tiltak og aktivitetstiltak) (UT) Grunnlag for eventuell tilrettelegging SMS, Miljødirektoratet NINA, NOVA, UMB, HiTe 6. Betydningen av ikke-motorisert ferdsel/friluftsliv som grunnlag for befolkningens helsetilstand lokalt på Svalbard (F, K) Grunnlag for evt. fysisk tilrettelegging og aktivitetstiltak Helsedir., SMS og Miljødirektoratet NINA, NOVA, UMB, HiTe H. KULTURMINNER 1. Kunnskapsbehovene identifisert i kulturminneplanen 2. Komplett oversikt over faste, fredete kulturminner med all tilgjengelig info (U) Få full oversikt (fins det noe vi ikke har registrert?) Finne/samle dokumentasjon Gjøre tilgjengelig A OBS: Bør fylles ut med basis i kulturminneplanen og arbeidet som skal gjøres i CULPOL ledet av NIKU-Tromsø. Avbøte åremålsproblematikken, forvalte og bevare, prioritere KLD, RA, SMS + forskere A SMS + innleide hjelpere Arbeidet med å komplettere Askeladden pågår kontinuerlig. Registrering avområder med mangelfulle/ manglende registreringer er under arbeid. Prioritering i henhold til Kulturminneplanen for Svalbard SMS har behov for flere historiske data samlet i et digitalt arkivsystem (Askeladden). Kunnskap om fredetekulturminner i verneområder er også viktig for MDir 2. Kunnskap om tilfang av løse fredete kulturminner i magasinet og evt. hull i representativt utvalg (U) Innsamlingspolitikk og - prioritering for å kunne ta vare på representativt utvalg RA, SMS + Svalbard Museum A RA, SMS og Svalbard Museum 3. Kunnskap om nedbrytende faktorer (for eksempel permafrost, erosjon, råte, ferdselslitasje ) og kunnskap om effektive tiltak (F, U) Bevaring og prioritering KLD, RA, SMS A Forskjellige miljøer NIKU og Mycoteam har gjennomført prosjekter angående råtesopper på Svalbard. UNIS og NIKU har gjennomført noen prosjekter angående erosjon. NINA og NIKU har gjennomført noen prosjekter på slitasje fra turisme/menneskelig aktivitet

5. Historieforskning omkring kulturminnene (F) Forståelse av kulturminnene, prioritering, formidling, Kunnskap er vern RA, SMS, Svalbardporten B Forskere 6. Utvikling av (miljøvennlige) metoder for overvåking med klare mål for hvilke parametre som skal overvåkes og leveranser til MOSJ (U) Effekter av klimaendring, ferdsel, bruk, mv. Observere trender for å kunne prioritere tiltak KLD, RA, SMS (MOSJ) A (A ++) NP, NIKU og andre forskningsmiljø NINA og NIKU har gjennomført et stort prosjekt om metodikk ang sårbarhet og ferdselsslitasje. NP og NINA (og NORUT) utvikler overvåking på vegetasjonsslitasje på kulturminnelokaliteter NIKU har fått prosjekt fra NFR på utvikling av metode på kulturminneovervåking (CULPOL) Vil bli sentralt punkt i revisjonen av Kulturminneplanen for Svalbard. 7. Effekter av ferdsel på kulturminner (f1) KLD, RA, SMS (MOSJ) 8. Tilpasning og bruk av nye metoder for dokumentasjon av faste kulturminner (f.eks laser) (K, U) Forvaltning, formidling, forskning RA, SMS, forskere B Relevante miljøer I. KLIMA 1. Klimaprosesser (F/O) 1a) Klimaregnskap for Svalbard: Forstå bidragene fra Svalbards egen virksomhet, for evt. å kunne iverksette tiltak. 1b) Sot som bidrag til oppvarming i Arktis 1c) Identifisering av kilder for økning i metanutslipp Svalbards bosettinger og aktiviteter påvirker klimaet globalt og lokalt, men hvor mye? Og kan/bør dette reduseres? Tiltak mot sotutslipp og fra avfall lokalt kan være aktuelt. Hovedkildene er metan (gruver) og cruise.behov for mer lokal kunnskap Miljødirektoratet, SMS, KLD NP, Bjerknessenteret, Met.no, Miljødirektoratet, NILU, UNIS 1 a) Oppdatering av NILU-undersøkelsen fra 2009 Se også SSB http://www.ssb.no/klimagassn/ Innen ICE jobbes det med noen av utfordringene. Alle indikatorene under klima i MOSJ er relevante her. AMAP ga ut en teknisk rapport om Black Carbon i 2011. Egen Task Force i Arktisk råd om kortlivede klimagasser med fokus på sot og metan. OBS: NP foreslår å ta 1c ut da det ikke er store metanforekomster i grunnen på Svalbard, sammenliknet for eksempel med russisk og amerikansk Arktis. Ønsker derfor at SMS og Miljødirektoratet gjør en vurdering av dette. 2. Oppdaterte klimascenarier når ny kunnskap gir nye resultater i modellkjøringer (U) Trenger å minske usikkerhet i scenarier for å ha bedre grunnlag for forvaltningstiltak knyttet til fremtidige endringer. SMS, Miljødirektoratet, NP Met.no, Bjerknes- senteret, AMAP AMAPs AACA-C legger grunnlaget for å sette opp en ny norsk regional klimamodell for Arktis. Denne vil kunne dekke et større område, benytte et nytt modellsystem og ha bedre oppløsning enn NorACIA-modellene. Met.no jobber gjennom 2014 med dette, og resultater vil ikke kunne foreligge før tidlig i 2015. NorACIAs nedskalerte klimamodelleringer er det beste som finnes av atmosfæriske modeller nå.

3. Effekter på arter av klimaendringer og havforsuring (F/K/O) 3a) Hvilken effekt gir klimaendringene på terrestrisk biodiversitet 3b) Hvilken effekt gir klimaendringene for limnisk biodiversitet 3c) Hvilken effekt gir klimaendringene for marin biodiversitet Den største påvirkningsfaktor i flere økosystemer er klimaendringer. Nødvendig å ha kunnskap for å kunne ta høyde for forventede endringer i langsiktig forvaltning Behov for modelleringer og scenarier SMS, Miljødirektoratet, KLD Arter må prioriteres (isavhengige, rødlistede, fremmede arter mv) Bjerknessenteret, Framsenteret Effekter av klimaendringer og havforsuring på økosystemene på/rundt Svalbard inngår i varierende grad i flere av flaggskipene i Framsenteret: det Terrestre (tundraen), Fjord- og kyst, Havforsuring (effektstudier mm) og Polhavet (marin modellering), mens Miljøgifter er opptatt av samvirkende effekter klima-forurensning. Det meste av bestandsovervåking av artene på Svalbard i MOSJ, er også en overvåkning av klimaeffekter. Det er iverksatt overvåkning av endringer i markvegetasjonen som følge av klimaendringer og slitasje. NP leverer en rapport om klimaendringenes effekter på naturforvaltningen på Svalard høsten 2015 NP vil høsten 2015 levere en rapport som beskriver hvilke effekter klimaendringene vil ha på naturforvaltninga på Svalbard. COAT presenterte i 2013 sin Science Plan Climate- Ecological Observatory for Arctic Tundra NorACIA (2010): Flere rapporter om klimaendringer og effekter i norsk Arktis. Hovedrapporten finnes på norsk og engelsk. Ellers rapporter om klimautvikling, fysiske og biogeokjemiske prosesser, effekter på økosystemer og biologisk mangfold, effekter på folk og samfunn og Tilpasning og avbøtende tiltak. 4. Videreføre tidsserie av lokale utslippsdata (jfr Klif-rapport om utslipp fra Svalbard, TA 2552, 2009) å rapportere disse inn i MOSJ (O) Grunnlag for vurdering av tiltak mot utslipp For å gjøre tidsseriene mindre usikrere SMS, Miljødirektoratet NILU Klif/UNIS-rapport: http://www.miljodirektoratet.no/old/klif/publikasjoner/2552/ta 2552.pdf OBS: Punktet bør vurderes flyttes til forurensning. 5. Effekter av utslipp fra skip i Arktis på klima og forurensning (F, U). Mulige tiltak regionalt/på Svalbard J. TEKNOLOGI (innen forskning og forvaltning) CICERO, NORUT, Veritas, NILU Flaggskip Polhavet i Framsenteret og Kystverket lager en tjeneste med statistikk for arktisk skipstrafikk i Havbase/Barentswatch (lanseres ca mars 2014). Utslippsberegninger for åpent farvann inngår i Havbase. Det er startet et prosjekt for å bedre beregning av utslipp ved seilas i isfylte farvann (CICERO m.fl. 2014). Det jobbes også for å få finansiert et større prosjekt som skal se på klimabidrag fra skipstrafikken i Arktis og bedre foreløpige estimater, som tyder på at lokalisering av utslipp betyr mye for klimaeffekter: Selv flytting av trafikk fra Suez til Polhavet ser ut til å på kort sikt øke klimapårdivet pga kortlived gasser + metan. Tiltak for dette må primært komme gjennom MARPOL annex VI (globalt). Men, det er også mulig å innføre Emission Control Areas regionalt etter godkjenning i IMO. Norge kan evt stille lokale krav, jf tungolje. 1. Utvikle bruk av flyfoto/fjernmåling/droner/nye type instrumenter (hyperspektral skanner, laserskanner) og metodikk som grunnlag for kartlegging av naturtyper (UT) Raskere kartlegging med mindre ressurser og inngrep SMS, Miljødirektoratet NP, naturhistorisk museum, UNIS, Nansen-senter, fjernmålingssen ter i Tromsø (inkl. NORUT) Produksjon av ortofoto over Svalbard ble satt i gang høsten 2013, og vil fortsette i 2014 basert på områder som allerede er klargjort for ortorektifisering. (NP) Utvikling av ny teknologi er en av de prioriterte tverrinstitusjonelle oppgaver ved Framsenteret. NORUT produserte i 2010, på oppdrag fra NP, satellittbasert vegetasjonskart for hele Svalbard med inndeling av vegetasjonen i 10 og 37 klasser. Kartet er under revidering. NORUT bygger seg opp på droner og er interessert i å teste om det kan brukes i bl.a. vegetasjonsovervking; planlagt «kampanje» i Ny-Ålesund sommeren 2014 Det bør vurderes o bruk av lavtflygende droner bør konsekvensutredes med tanke på bl.a. fuglelivet. Potensiell forstyrrelse.

2. Tilgang til ortofoto Verktøy for forvaltningsfaglige vurderinger SMS, Miljødirektoratet NP I første omgang er ortofoto gjort tilgjengelig på Topo- Svalbard, og data vil bli lagt ut straks nye områder er produsert. Tilgang via wms er mulig, men også tilgang til filer på forespørsel. 3. Mulighetsstudier mht. overgang til biodiesel 4. Utvikling av ny, innovativ forskningsteknologi. (Ivaretas av forskningen, men også av bevilgende myndigheter; beskrivelser av behov fra SIOS) (F, UT) Kunnskap om eksisterende teknologi K. GEODIVERSITET Minst mulig miljøpåvirkning av forskning Miljødirektoratet, SMS Forskningsinstitusjoner Utredningen Forskning Uten spor. Nordisk Ministerråd. Tema-Nord 2005-547 En arbeidsgruppe ble opprettet på Framsenteret i 2011. Denne skulle se på hvilke teknologiske muligheter vi har for utvikling (NP, SINTEF). Intensivstudiet MILVÅK ble rapportert i 2012. Det ble ikke bevilget penger til oppfølging. 1. Samlet oversikt over verneverdige geologiske områder (K) Som grunnlag for forvaltningsplanarbeid, vernearbeid, mv. SMS, Miljødirektoratet NP, naturhistorisk museum, bergvesenet, NGU Nettstedet til NP kalt GeoNet gir oppdatert informasjon i tekst og kart over geologiske nøkkellokaliteter. Dette kan suppleres med det innspill NP har levert SMS til bruk i forvaltningsplan for Øst-Svalbard. Se http://npolar.no/geonet/items-general/frame.html L. TVERRGÅENDE/ANNET 1. Tilgang til og deling av data som allerede fins - miljødatastrategi 1a. Tilgang til eksisterende data om naturtyper og arter 1b. Standardisering/gjenbruk. Digitalisering av primærdata. 1c. Overleveringssystemer for kunnskap innhentet fra andre land Behov for å sikre at eksisterende kunnskap skal kunne lett hentes opp og brukes av forvaltningen i alle relevante sammenhenger. SMS, Miljødirektoratet. NP, Artsdatabanken SSF og Miljødirektoratet Miljødirektoratet er ansvarlig for Naturbase og er derfor også oppført som relevant aktør her. 2. Samvirkende effekter (F) Ha grunnlag for å kunne vurdere effekter av flere påvirkninger i relevante forvaltningsprosesser. SMS, Miljødirektoratet 1) Primært utøvende forvaltningsinstitusjoner 2) Prioritering er der det er gjort, utført innenfor tema ikke mellom tema. 3) Her nevnes en del av de sentrale aktører i arbeidet med å fremskaffe kunnskap på temaet. Opplistingen er ikke uttømmende.