1 Er det kodene som styrer oss - eller er det vi som styrer kodene Adm. Direktør Bjørn Engum Helse Nordmøre og Romsdal HF
2 Min presentasjon Et historisk og personlig - tilbakeblikk på koding og kodepraksis Har praksis endret seg? Hvis ja skyldes dette faglig eller økonomisk trykk eller begge deler
3 KITH 1991 KITH etablert 1991 Stort behov for å gjøre kodeverkene tilgjengelig KITH fikk gradvis ansvaret fra 2003
Undersøkelse i 1998 4 " Innsatsstyrt finansiering - drivkraft for bedre økonomistyring og nye organisasjonsformer i norsk sykehusvesen? " Semesteroppgave i økonomi - Senter for Helseadministrasjon, UiO Kull XI, mai 1998. Bjørn Engum Jan Eirik K.Thoresen
5 Problemstillinger Innledning Denne oppgaven er skrevet på basis av kurset i helseøkonomi ved Senter for Helseadministrasjon, UiO i april 1998, samt den informasjon som departementet har gitt ut til norske sykehus i anledning oppstarten av innsatsstyrt finansiering ( ISF ) i Norge. Oppgaven inneholder en generell del ( A ) som beskriver bakgrunnen for og prinsippene bak ISF og diagnoserelaterte grupper ( DRG ). Deretter følger en spesiell del ( B ) som beskriver en større sykehusavdeling i Norge, nemlig Kirurgisk Avdeling, Regionsykehuset i Trondheim. Denne spesielle avdelingen som vi naturlig kjenner godt, er forskjellig fra mindre avdelinger, men resultatene vil allikevel ha overføringsverdi til andre norske sykehus. Hvilken tilnærming gjør sykehuset og avdelingen til de rammebetingelser vi har fått for finansiering av driften? Hvilke tiltak for drift og økonomistyring er iverksatt? Hva har ISF medført i forhold til dokumentasjon av aktivitet? Hvilke tiltak planlegges på lengere sikt i forhold til dagens situasjon?
6 Økonomisk resultat Disse to eksempler viser altså et potensiale på 16.mill.kroner pr år ved forbedret kodingspraksis, uten å endre aktiviteten / produksjonen. Eller klarere: Kirurgisk avdeling / sykehuset og fylkeskommunen taper tilsvarende beløp årlig på dårlig kodingspraksis / metoder. Dette kan også sees som det mest konservative estimat ved kun en journalgjennomgang av allerede registrerte data. Det er grunn til å tro at med mer bevisst virksomhetsregistrering på alle data til journal / PAS / økonomi vil anslaget kunne økes betraktelig. En er selvsagt klar over de grenser som ligger i regler om DRG-kryp, men poenget ved bedret registrering på avdelingsnivå vil fortsatt være korrekt.
7 Tiltak 4.Tiltak - konklusjoner Vi har påvist klare forbedringspotensialer med hensyn til kodingspraksis og koding / registreringsrutiner innenfor kirurgisk avdeling, RiT. Vi har god grunn til å tro at dette i større eller mindre grad gjelder sykehuset generelt i Trondheim, og for øvrig det resterende norske sykehusvesen. Vår hovedkonklusjon og anbefaling til videre arbeid er at Regionsykehuset i Trondheim anbefales å videreføre arbeidet innenfor følgende hovedtema: 1. Informasjonsteknologi 2. Koding og kodingspraksis 3. Oppfølging og overvåkning av avdelingens rutiner.
8
9
10
11 Kodepraksis i Helse Finnmark Egen styresak i 2006 Bakgrunn: DRG-indeks 0,85 sammenlignbare sykehus hadde 0,96 Erkjent manglende kunnskap om medisinsk koding i fagmiljøet Tiltak i 4 trinn Grunnleggende opplæring (e-læring) Analyseverktøy for tilbakemelding Analyseteam på foretaksnivå Koderevisjoner
12 Bruk av e-læring Kursplan: 1. Oppstartsamling - Hvorfor medisinsk koding Kort intro ved fagansvarlig for kurset Brukerveiledning e-læringsportal (45 minutter) 2. Selvstudium - Oppgave 1 Gjennomgang av e-læringsleksjonene - Hvorfor medisinsk koding - Diagnoser: ICD-10 - Prosedyrer: NCMP/NCSP - Eksempelsamling (3 x 45 minutter) Oppgave 1 Medisinsk koding hvem, hva, hvorfor? Senest innen 1 uker etter oppstartsamling innlevering via e-læringsportal 3. Case Oppgave 2 Senest innen 3 uker etter oppstartsamling innlevering via e-læringsportal: Oppgave 2 (2 x 45 minutter) 4. Work-shop Gjennomgang av innleverte case ved fagansvarlig for kurset Generell diskusjon, spørsmål og svar vedr. medisinsk koding Kursevaluering (2 x 45 minutter)
13 Riksrevisjonen 2001/2002 Innsatsstyrt finansiering i helsevesenet Hensikten med ISF - økt aktivitet og redusert venting RR konkluderer med økt aktivitet, men ikke tilstrekkelig økning av kapasitet for å redusere ventetidene I de tilfeller der aktiviteten har økt har dette resultert i redusert kostnadskontroll 18% feil DRG 2,5% mer refusjon ved riktig koding Hvert 3. opphold feil hoveddiagnose
14 Riksrevisjonen 2005/2006 Undersøkelse av kodekvalitet ved HF 40% endret hoveddiagnose Årsakene HF mangler styring av kodekvaliteten Manglende opplæring Legene kjenner ikke regelverket Manglende integrasjon i driften
15 SHdir 2007 Innsatsstyrt finansiering i helsetjenesten Mangler ved systemet Liten kunnskap om systemets virkemåte Mangelfull standardisering av kodepraksis Bekymret for vridningseffekter Studier kan ikke påvise dette.-
16 Drøfting Påstand: Ingen foretak foretar bevisste valg i forhold til lønnsomme pasientgrupper eller kreativ koding SHdir bekymret for vridningseffekter Hvorfor? Økonomi en drivkraft, jfr. Styresaken Ekstrainnsats skal være lønnsomt, for eksempel kveldspoliklinikk Noen anvender DRG-basert avlønning