Foran statsbudsjettet - utvikling og utsikter for norsk økonomi

LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsdokumentasjon 2/15 Foran statsbudsjettet - utvikling og utsikter for norsk økonomi 1. Konjunkturutviklingen, utsikter for 2015 og 2016 2. Hvor mye øker arbeidsløsheten 3. Sysselsettingen blant ungdom - den største utfordringen 4. Hvor mye oljepenger? 5. Skattekutt koster 6. En berømt lære: Haavelmo-effekten 7. Strammere kommuneøkonomi gir lavere sysselsetting 8. Sterkt bedret konkurranseevne 9. Fremmes organisert arbeidsliv?

* * * Vi omtaler her viktige sider ved utviklingen i norsk økonomi som bakgrunn for vurderingen av den økonomiske politikken som regjeringen vil presentere i statsbudsjettet for 2016. Norge preges av det store fallet i oljeprisen og kuttene i oljesektoren rammer hardt i de mest oljeavhengige områdene langs vår kyst. Vi ser mer pessimistisk på oljeprisutviklingen enn for et halvår siden, og konsekvensene for etterspørselen etter de som produserer varer og tjenester for olje og gassutvinningen vil bli mer varige og større enn om oljeprisen hadde tatt seg raskere oppover enn det nå ser ut til. På den annen side preges de fleste fylker, utenom Vestlandet, av en bedre situasjon, lav arbeidsløshet og til dels sterk utvikling i sysselsettingen. Det betyr at en må ha verktøy i kassa til å håndtere et ganske blandet bilde. Vi beskriver dette nærmere i avsnitt 2 om utviklingen i arbeidsløsheten. Norge ser ut til å gå inn i en periode med svak vekst samlet sett. Olja trekker ned, men samtidig har øvrig næringsliv fått en stor stimulans gjennom lav rente og svekket kronekurs. Også eksportmarkedene er i vekst, selv om det også globalt er et blandet bilde. Vi legger derfor til grunn at eksporten kan ta seg opp. Det gjelder også investeringer i bedriftene i Fastlands-Norge. Et økende strukturelt problem er sysselsettingen blant unge. Vi ser en økende tendens til utenforskap. Denne inkluderingsutfordringen beskrives i avsnitt 3. I den senere tid har vi fått viktige utredninger som berører styringen av norsk økonomi, Holden III-utvalget og Thøgersen-utvalget om bruken av oljepenger. Thøgersen-utvalget kom med anbefalinger om bruk av oljepenger. Det omtales i avsnitt 4. Holdenutvalget omtaler nettopp omstillingen en svekket oljeøkonomi krever og lønnsdannelsens store betydning i den forbindelse. Vi trekker i avsnitt 9 fram betydningen av fagorganisering som er en avgjørende forutsetning for vår type lønnsdannelse. I en situasjon der det er svært viktig å bevare det som er vunnet over lang tid med fornuftig budsjettpolitikk, tilpasset lønnsdannelse, lav rente og stor drahjelp fra en varig svekket krone som følge av oljeprisfallet, er det om å gjøre å utnytte handlingsrommet til å skape mest mulig vekst i økonomien innenfor budsjettrammene. Vi har derfor viet en gammel helt særlig oppmerksomhet. Nobelprisvinner Trygve Haavelmo har mye å lære oss 70 år etter en berømt artikkel. Vi belyser Haavelmo effekten med egne modellberegninger. 2

1. KONJUNKTURUTVIKLINGEN, UTSIKTER FOR 2015 OG 2016 Internasjonalt Utviklingen internasjonalt preges av langsom gjenvinning etter en periode med lav vekst, særlig i vårt viktigste eksportmarked, Europa. USA er i oppgang og ledigheten er betydelig redusert, men oppgangen er ikke sterkere befestet enn at sentralbanken unnlot å gjennomføre en ventet renteoppgang. I Europa er veksten for svak til å redusere ledigheten i de fleste landene. Kina har fortsatt vekst men moderat til Kina å være i følge offisielle statistikk, og det er stor usikkerhet knyttet til utviklingen framover. Det er tegn til avtakende etterspørsel etter råvarer fra Kina. I andre framvoksende økonomier er veksten lav eller negativ som i Brasil og Russland. I våre nordiske naboland er bildet blandet. Finland preges av depresjon med nullvekst og stigende ledighet for fjerde år på rad. Sverige er i god vekst, og Danmark viser tegn til oppgang. Alt i alt legger SSB og IMF til grunn at verdensøkonomien vil gå inn i en svak oppgang, stimulert av lave olje- og råvarepriser og lav rente. Vi legger dette til grunn for våre framskrivninger. 15,0 Eksportmarkedsindikator for Norge, historisk og framskrevet i NAM 10,0 5,0 0,0-5,0 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018-10,0-15,0 Kilde: Samfunnsøkonomisk analyse AS 3

Norsk økonomi Norsk økonomi er inne i en oljedrevet konjunkturnedgang. Den svake utvikling i aktiviteten ventes å fortsette i 2016, men motvirkes noe av en sterk kronesvekkelse og av ekspansiv økonomisk politikk. På årsbasis ventes BNP for fastlands-norge å vokse med 1¼ pst. i 2015 og 1¾ i 2016, hvilket er lavere enn trendveksten på 2 ¼ pst. Nøkkeltall for norsk økonomi i 2015 og 2016, anslag, LO 1) 2015 2016 Økonomisk vekst: - BNP Fastlands-Norge 1 ¼ 1 ¾ Konsum: - Privat konsum 2 ½ 1 ¾ - Offentlig konsum 2 ¼ 2 ½ Bruttoinvesteringer: - Bedrifter i Fastlands-Norge ½ 3 ½ - Oljeinvesteringer -12-10 Eksport: - tradisjonelle varer 6 5 Import: - tradisjonelle varer 2 ½ 2 ½ Arbeidsmarkedet: - Sysselsetting ¼ ½ - Arbeidsløshet (AKU) % 4 ½ 4 ½ Priser og kronekurs: - konsumpris 2 ¼ 2 ½ - kronekurs (I-44) 2) 10 1 1) Våre anslag er basert på en vurdering av prognosene fra andre institusjoner (SSB, Norges Bank og Finansdepartementet)samt kjøringen av NAM-modell fra Samfunnsøkonomiske Analyser. 2) Positivt tall innebærer svekket krone Den lave oljeprisen innebærer mindre investering i petroleumssektoren og lavere aktivitet i oljerelatert leverandørindustri. Det legges til grunn et fall i petroleumsinvesteringer på 12 pst. i år og ytterligere 10 pst. i 2016. Dette er et sterkere fall enn vi anslo i vår. Innretningen av finans- og pengepolitikken har virket ekspansivt: Målt ved økningen i strukturelt oljekorrigert budsjettunderskudd, var finanspolitikken ekspansiv i 2014 og i år. Styringsrenta er rekordlav, og vi legger til grunn at pengemarkedsrenten ligger på 1 pst. i 2016. 4

Målt med den importveide kronekursen var kronen i slutten av august 20 pst. svakere enn gjennomsnittet i 2013. Som årsgjennomsnitt betyr det at kronen svekker seg med 10 prosent i 2015. Vi antar en fortsatt svak krone i 2016. En kraftig kronesvekkelse som dette bidrar til en markert bedring av den kostnadsmessige konkurranseevnen, noe som bidrar til økt eksport og redusert import og dermed økt aktivitet i Norge, jfr. avsnitt 8. Videre anslår vi følgende: Økte investeringer i fastlandsnæringene En kraftig forbedring i kostnadsmessig konkurranseevne som følger av kronesvekkelse og lav reallønnsvekst vil stimulere til økte investeringer i fastlandsnæringene. Ifølge Norges Banks siste nettverksundersøkelse, planlegges noe vekst i investeringer i industrien og varehandelen i det neste året. Kraftig oppgang i eksport og moderat vekst i import Noe bedret eksportmarkedssituasjon for Norge samt den kraftige kronesvekkelsen vil føre til en kraftig oppgang i eksporten av tradisjonelle varer både i år og neste år. Samtidig anslås importveksten å bli moderat framover. Litt oljehistorie Oljeprisen var rekordhøy og om lag 110 dollar fatet i gjennomsnitt i årene 2011-2013. Den er falt til under halvparten av dette nivået og er nå like under 50 dollar per fat, men er bare redusert med noe i underkant av 40 pst. i norske kroner. Oljeprisen svinger stadig og påvirkes av mange faktorer, både politiske, psykologiske og realøkonomiske forhold. Etter det kraftige fallet gjennom høsten og vinteren, steg oljeprisen noe på forsommeren, men den har deretter falt tilbake. Oljeprisen er syklisk. Fram til 2014 økte etterspørselen betydelig på grunn av Kinas og andre framvoksende økonomiers sterke vekst. Høye oljepriser drev fram ny utvinningsteknologi, først og fremst skiferolje i USA. USA er nå tilbake som en av verdens største oljeprodusenter, er netto eksportør av naturgass og kan bli det på olje for første gang siden 1960-tallet. Også andre produsenter økte sin produksjon stimulert av høye priser. Det endte som mange ganger tidligere i historien med kollaps i oljeprisen, utløst av at Saudi-Arabia erklærte at de ikke ville støtte høyere oljepris gjennom å redusere sin eksport. Sist gang landet erklærte det samme, i 1986, førte det til lavere oljepris i en lang periode, og det tok over 15 år før verden opplevde vesentlig høyere oljepris. Oljeprisen svingte fra år til år, men steg først varig etter 2003. 5

Tusendollarspørsmålet er: Kommer det en like lang periode med lav oljepris? Flere analytikere mente nei, fordi de antok at lav pris ville fjerne mye av den amerikanske skiferoljen, og redusere dyr olje andre steder, og mange antok at oljeprisen ville stige etter noen måneder eller kvartaler, og hvert falle ikke vare i flere år. Nå er stemningen mer pessimistisk. USAs energidepartement har senket sin prisprognose. De fleste legger nå til grunn av den lave oljeprisen vil vedvare, og bare stige svakt fram til 2018. Det pekes på faktorer som at skiferoljeproduksjonen i USA har vist seg å holde bedre stand enn ventet. Boikotten av Iran er hevet og kan føre til vesentlig økt produksjon fra en tidligere storprodusent. Kina skranter, og noen tror den eventyrlige veksten går mot slutten. På den annen side reduseres selskapenes leting og feltutvikling globalt. Det er drastiske kutt både på norsk og britisk side av Nordsjøen. Men disse kuttene får ikke virkning på oljeproduksjonen før etter flere år. Dermed er det fremdeles høye oljelagre. I Europa er drivstoffprisen bare redusert med 10 pst, men det lave avgiftsnivået i USA har gitt 30 pst fall i pumpeprisen. Reduksjonen dempes også av at raffineringsmarginen er økt og raffineriene tjener penger som aldri før. Også her er kapasiteten gitt på kort sikt. Dermed har den positive effekten av lavere oljepris på konsumet blitt utsatt. I Norge har oljeprisen falt mye mindre i kroner enn i dollar på grunn av valutasvekkingen. Det pekes også på at oljeetterspørselen kanskje ikke vil øke i takt med den økonomiske veksten globalt fordi fornybar energi overtar. Dette er nok en overdreven tro. Fornybar energi er i liten grad i stand til å overta for bensin og diesel, spesielt så lenge oljeprisen er lav. Norge er et særtilfelle, med mye billig og ren strøm og få andre land kan subsidiere elbiler med hundretusener av kroner. Solceller faller i pris og øker i land med mye sol, men dette får ingen effekt på oljeprisen. Også i våre prognoser legger vi til grunn at dagens lave nivå vil vare en stund. Lave priser vil stimulere den globale veksten og bremse ny produksjon, slik at prisen etter hvert tar seg opp. Slik det nå ser ut vil dette ta lengre tid enn tidligere antatt. 6

Historisk oljepris i USD, faste priser (logaritmisk skala). Kilde: Energy Information Administration, BLS For investeringene betyr det et betydelig fall i investeringsnivået, selv om utbyggingen av det store Sverdrupfeltet kommer i grevens tid. Det forventes imidlertid kraftige kostnadskutt på investeringen og at oljeselskapene utsetter marginalt lønnsomme prosjekter. Leteinvesteringene blir lave. SSB har gjort en virkningsberegning av hvordan økonomien ville blitt påvirket av at oljeinvesteringene hadde blitt holdt konstant på 2014-nivå. Dette ville økt BNP fastland med 0,8 % i 2015 og 1,3 % i 2016 sammenliknet med referansebanen (vår prognose). For verkstedindustrien ville aktiviteten vært 2,6 % høyere i 2015 og 3,3 % i 2016. Vi kan dermed si at vi ville vært i en nokså normal konjunkturfase om fallet i oljepris og investeringer ikke hadde funnet sted. 7

2. HVOR MYE ØKER ARBEIDSLØSHETEN? Med arbeid til alle som politikkens hovedmål har arbeidsløshetstallene fått mye oppmerksomhet i forbindelse med oljenedturen. Offisiell statistikk gir sprikende beskjed om hvor sterk endringen er. Arbeidskraftundersøkelsen (AKU fra SSB) viser en stigning på en prosentenhet det siste året; NAV-tallene bare et par tideler. Det innebærer et intervall på 5-30 000 i endring. 1 0,9 0,8 0,7 0,6 0,5 0,4 0,3 0,2 0,1 0 Endring i målt arbeidsløshet. Prosent av arbeidsstyrken NAV AKU Det reflekterer at det å måle arbeidsløshet ikke er trivielt. Og nå gir det en viss usikkerhet i forståelsen av norsk økonomi. Generelt antas at AKU fanger opp en større del av arbeidsløsheten, på den annen side er den mer usikker som tallfester av endring over tid. Det skyldes at det er en utvalgstelling som blåses opp, mens NAV teller alle direkte. Selv om NAV- tallet fanger opp en mindre del av arbeidsløshetsproblemet enn AKU, må den likevel antas å være mer pålitelig i å måle endring 1. Det skyldes for det første utvalgssikkerheten, men også at arbeidsløshetsbegrepet blir mindre presist overfor studenter. Rundt halvparten av endringsforskjellen ligger da også i aldersgruppen under 25 år. Her teller AKU bl.a. heltidsstuderende som ikke får jobb ved siden av, mens NAV i liten grad fanger opp disse. Også en titt på regionale forskjeller taler for at AKU for 2.kvartal hadde en viss overtelling av selve endringen i arbeidsløshet så langt. NAV-tallene innebærerer at hele økingen kan tilskrives noen få fylker som er særlig berørt av oljenedgangen. Ellers er det nedgang i arbeidsløsheten i de fleste fylker. Dette taler for at vi ennå ikke har fått noen sterk generell forverring av arbeidsmarkedet i Norge, men at de fylker som rammes har fått det desto verre. 1 Økonomiske analyser, 3/2015 fra SSB gir en nærmere omtale av forskjellene i artikkelen "Hvorfor ulike arbeidsledighetstall?" 8

1,6 1,4 1,2 1,0 0,8 0,6 0,4 0,2 0,0-0,2-0,4-0,6 Endring i arbeidsløshetsprosent siste år (NAV-tall august) Utviklingen i prosenten for arbeidsløshet er resultat av to typer bevegelser. Det ene er tilgangen på arbeidskraft; dvs hvor mange som melder seg på arbeidsmarkedet. Det andre er virksomhetenes etterspørsel eller "behov" for arbeidskraft. Den sterke regionale forskjellen bekreftes når vi ser på selve sysselsettingsutviklingen, dvs hvor mange som er i jobb nå sammenliknet med fjoråret. Vi ser at det negative utslaget er markert vestpå, mens flertallet av fylkene har jobbvekst; noen en ganske sterk sådan 6,0 % Sysselsettingsendring (1. halvår 2015 fra året før, iflg AKU-SSB) 4,0 % 2,0 % 0,0 % -2,0 % -4,0 % -6,0 % 9

3. SYSSELSETTINGEN BLANT UNGDOM DEN STØRSTE UTFORDRINGEN Som det framgår av foregående avsnitt, fanger SSBs arbeidskraftsundersøkelse (AKU) opp en større del av arbeidsløsheten enn NAVs tall. Forskjellen mellom statistikkene slår særlig mye ut for ungdom. Den økende målte arbeidsløsheten viser imidlertid bare en del av inkluderingsutfordringen. Mye tyder på at denne har vært økende lenge, og først og fremst blant unge. Det har sammenheng med at: Konkurransen om jobbene har økt i lys av høy innvandring, og særlig i de delene av arbeidslivet der tradisjonelt utsatte grupper har tilknytning. Det er først og fremst unge, tidlig ankomne innvandrere og personer med lav kompetanse som har fått det vanskeligere på arbeidsmarkedet 2. Utsatte grupper får ikke samme drahjelp inn i jobb i høykonjunkturer som tidligere. Med utvidelsen av arbeidsmarkedet i 2004 (gjennom EØS), vil økt etterspørsel etter arbeidskraft lettere slå ut i økt innvandring. Arbeidsmarkedet blir ikke lenger ordentlig "stramt". Andelen jobber der det ikke stilles krav til utdanning er nedadgående. Frafallet i videregående opplæring har samtidig holdt seg høyt gjennom mange år. Unge uten fullført videregående opplæring er betydelig overrepresentert blant de som sliter med å få fotfeste i arbeidslivet. Norge er blant landene i OECD med minst andel utlyste jobber uten krav til utdanning. Aktiv motkonjunkturpolitikk er blitt mindre effektivt pga "lekkasjene" i form av innvandring. Det økte ansvaret som dette legger på arbeidsmarkedspolitikken, er ikke tilstrekkelig fulgt opp. Den økte inkluderingsutfordringen er reflektert i at andelen av befolkningen i jobb har gått ned. Samlet mangler vi 100 000 150 000 i jobb for at vi skulle hatt samme sysselsettingsrate som før finanskrisen. Nedgangen har vært størst blant unge. I aldersgruppen 15-24 år og 25-39 år er sysselsettingsraten hhv 7 og 4 prosentpoeng lavere enn i 2008. 2 Bratsberg og Raaum (2013 og 2012). 10

4 3 2 1 0-1 -2-3 -4-5 -6-7 De unge taper Det går dårligst med sysselsettingen av ungdom. Endring sysselsettingsrate 2008-2014, pst.poeng. De erfarne vinner 25-29 år 30-34 år 35-39 år 40-44 år 45-49 år 50-54 år 55-64 år 65-74 år Kilde: SSB, AKU Ungdom er en sårbar gruppe. Å sikre god overgang fra utdanning til arbeid er derfor svært viktig for den enkelte. Men også for samfunnet som risikerer å gå glipp av verdifull arbeidskraft i mange år framover dersom "starten" på yrkeslivet mislykkes. Mye av samfunnets trygdeutfordring ligger her. Svake vekstutsikter tilsier at inkluderingsutfordringen skjerpes i tiden som kommer. Men hvor stor er inkluderingsutfordringen blant unge per i dag? Det er flere måter å måle dette gjennom statistikk. Ett nærliggende tall-mål er å telle ungdommen som henvender seg til NAV med sikte på å komme inn i arbeidslivet. Det gjelder antallet helt arbeidsløse, og særlig av en viss varighet. Og det gjelder personer som pga sykdom, skade eller andre hindringer har behov for ekstra oppfølging fra NAV for å komme i jobb personer med nedsatt arbeidsevne. Antallet helt arbeidsløse i alderen 20-29 år utgjorde ved utgangen av august i år 24 200. Mange får jobb relativt raskt. Inkluderingsutfordringen gjelder først og fremst de 12 200 som har vært arbeidsledige 8 uker eller mer. Antallet registrert med nedsatt arbeidsevne i NAV i samme aldersgruppe utgjorde 39 000 ved utgangen av august. Det har vært en økning i denne gruppen de siste årene. Det er indikasjoner på at noen som tidligere ville ha blitt registrert som arbeidsløs nå får medisinsk diagnose og kommer inn i statistikken for personer med nedsatt arbeidsevne. Det er m.a.o. en betydelig gråsone mellom å være arbeidsløs og komme inn i kategorien "nedsatt arbeidsevne" ut fra behovet for ekstra oppfølging fra NAV. Inkluderingsutfordringen omfatter flere enn de som melder seg til NAV. Det kan være ungdom som aktivt søker etter jobb og er tilgjengelig for arbeidsmarkedet, men som ikke har registrert seg hos NAV fordi de mangler opptjente 11

dagpengerettigheter. Det kan også være ungdom som verken er i arbeid, utdanning, opplæring eller annen framtidsrettet aktivitet, og ikke søker etter jobb. Gruppen som ikke har meldt seg til NAV kan grovt anslås til 5 000-10 000 personer. Summert indikerer vårt tallmål at 55 000-60 000 i alderen 20-29 år er i målgruppen for økt inkluderingsinnsats. Det utgjør 8-9 pst av ungdomsgruppen. 70000 60000 50000 40000 Inkluderingsutfordring ungdom 20-29 år*? Helt ledige over 8 uker 30000 20000 Nedsatt arbeidsevne 10000 0 *Tall per utgangen av august 2015 Kilde: NAV 12

4. HVOR MYE OLJEPENGER? Et sentralt element i den økonomiske politikken er innretningen av statsbudsjettet, den såkalte finanspolitikken med tanke på etterspørsel og aktivitetsnivå i økonomien. I Norge har denne også vært basert på at statlige oljeinntekter er usikre og langsiktig avtagende. Handlingsregelen ble innført i 2001 3 og er etablert for å hindre overforbruk av oljeinntekter i den norske økonomien. Med regjering uten flertall i Stortinget, har oppfølgingen av denne regelen vært et særlig spenningsmoment ved dagens H/FRP-koalisjon. Det er lett "å skli" på bruken av oljepenger, som det gjerne heter. Et eget offentlig utvalg, Thøgersen-utvalget: fremla i NOU 2015:9 før sommerferien en anbefaling om framtidig bruk av oljeinntekter. Her er perspektivet 10-år framover i tid, men hvert enkelt statsbudsjett er den praktiske tillemping av de prinsipper en baserer seg på. Handlingsregelen for oljefondet innebærer at det defineres et beløp som enten går til redusert skatt eller til økte utgifter. Det betyr at skattekutt innebærer mindre penger til andre formål for et gitt omfang av oljepengebruken. Vurderingen av dette beløpet er en viktig del av regjeringens økonomiske opplegg. Sammenhengen mellom økt budsjettrom og skattekutt/utgiftsøkning kan skissemessig tegnes slik for et budsjett i en normalsituasjon: Økonomisk vekst 25 mrd Automatisk Disponibelt Mer utgiftsøkning oljepenger Budsjettrom Vi ser at økonomisk vekst (kanskje 2 pst) gir et handlingsrom på ca 25 mrd, hvorav ca halvparten går til å dekke automatisk økende utgifter i Folketrygden som følge av befolkningsvekst og nivåøking på pensjon og trygder. 3 Gjeldende fra 2002, St.m nr 13 2000-2001. 13

Budsjettrammen uttrykt på denne måten utvides så tilsvarende økingen i bruk av oljepenger. Som følge av utsikt til nedgang i oljeinntektene foreslo NOU 2015:9 en kraftig nedtrapping av oljepengebruken sammenliknet med tidligere, indikert med følgende grove tall: Økt oljepengebruk per år 20 18 16 2014 2015 14 12 10 8 6 4 2 Historisk gjennomsnitt 2001-2015 Thøgersenutvalget 0 Kilde: LO, Samfunnspolitisk avdeling Det er urealistisk å trappe ned mot 7 mrd i 2016, som følge av de svake konjunkturutsiktene. Handlingsregelen sier at slike må hensyntas og rettferdiggjør avvik fra den langsiktig anbefalte banen. SSB antyder i sin konjunkturanalyse (Økonomiske Analyser 3-2015) indirekte så mye som 25 mrd kr. i økt bruk. Om regjeringen legger seg så høyt, blir det en betydelig avstand til det å følge opp Thøgersenutvalget. 14

5. SKATTEKUTT KOSTER Endrede skatteregler og skattenivå står gjerne sentralt i debatten om statsbudsjettet for det enkelte år. Det er også viktig å være klar over at omfanget av skattekutt får virkning over tid. Tidligere års skattekutt setter sitt preg også på det kommende statsbudsjettet. Da vi omtalte et skattekutt på 5,2 mrd gitt i 2015, gjaldt det årsvirkningen av endrede regler for dette året. Disse kom i tillegg til tilsvarende kutt i 2014 på 7,3 mrd. Akkumulert senkning av skattenivået for disse to årene ble da ca 12 mrd kroner. Eventuelle nye kutt for 2016 kommer på toppen av dette. Budsjettvirkningen blir på varig basis med mindre skattenivået igjen heves, jfr nedenstående figur. 20 18 16 14 12 10 8 6 4 2 0 Budsjettvirkning av skattekutt på de enkelte år? 2016 12,5 7,3 2015 2015 2014 2014 2014 Det følger av omtalen av budsjettpolitikken i foregående avsnitt at senket skatt er en av måtene å øke bruken av oljepenger på. Budsjettet svekkes tilsvarende det beregnede skattekuttet. Ut fra denne logikken vil et skattekutt resultere i tilsvarende mindre budsjettmidler til bruk på utgiftssiden; enten vi snakker om offentlig tjenesteyting, infrastruktur eller overføringer til næringsdrivende eller trygder. Eksempler på utgiftsposter som kan "lide under" et skattekutt kan være: Enda bedre pensjon for samboende og gifte Tilskuddet til bedrifter som tar inn lærlinger Saksbehandlerkapasiteten ved arbeidsformidlingen Asfaltering av veier som trenger det Bedre bemanning i barnevernet Bedre lærer dekning i grunnskolen Helsesøster på heltid til alle i skolen 15

I debatten hevdes det ofte at skattelette ikke koster like mye som det beregnede utslaget i budsjettet. Det kan en imidlertid like godt si om tiltak på utgiftssiden. Utgifter til politi eller skattemyndigheter kan f eks gi innsparing gjennom mindre skatteunndragelse eller annen kriminalitet som slår tilbake på statsbudsjettet. Likeså for arbeidsmarkedstiltak eller barnevern gjennom reduserte trygdeutgifter. Grunnen til at slike virkninger ikke hensyntas er at de er svært usikre og vanligvis kommer etter hvert og senere enn skattetapet. Det ville også bli en umulig oversiktlig budsjettbehandling om slike indirekte virkninger skulle beregnes og tas hensyn til. For forståelsen av et statsbudsjett er det viktig å gjøre tallene håndgripelige. Et beløp på 7 mrd i året tilsvarer omtrent halvdelen av statens samlede utgifter til barnetrygd. Og det er et inntektstap for staten som vil gjelde hvert år framover: 7 mrd i 2015, 7 mrd i 2016 osv. For å få begrep om hva en milliard betyr, laget vi i 2013 en femmermeny som så slik ut (i runde tall): 1 mrd = 1 000 millioner = 1000 sykehjemsplasser 1 mrd = 1 000 millioner = 1 måned bompengefri i hele landet 1 mrd = 1 000 millioner = 6 000 barnehageplasser* 1 mrd = 1 000 millioner = 10 000 tiltaksplasser for arbeidsledige 1 mrd = 1 000 millioner = 2 000 stillinger i politiet *Det offentlige bidrag Skattekuttene som ble vedtatt for 2014 og 2015 er oppsummert i den etterfølgende oppstilling 2014 2015 2016 Samlede skatte- og avgiftskutt 7,3 mrd 5,2 mrd? Herav Inntektsskatt for personer 3,6 mrd 2,5 mrd Skatt på formue og arv 3,6 mrd 2,7 mrd Næringsbeskatningen 1,2 mrd Bilavgifter 0,3 mrd 1,8 mrd Miljø- og energiavgifter (øking) -1,8 md -1,8mrd Kilde: Finansdepartementet 16

6. EN BERØMT LÆRE: HAAVELMO EFFEKTEN Nobelprisvinner Trygve Haavelmo er kjent for sin sats om at økte offentlige utgifter er det mest effektive middel mot arbeidsløshet. En såkalt balansert budsjettendring der en øker skattene og utgiftene samtidig like mye gir normalt mye større effekt for samlet vekst og sysselsetting enn en balansert budsjettreduksjon med tilsvarende skattesenkninger. En viktig forklaring er at skatteletter i betydelig grad vil bli spart, mens økte offentlige utgifter gir direkte sysselsetting og økt forbruk. Dette fører ikke bare til økt offentlig sysselsetting, men også til økt sysselsetting i privat sektor. For den lokale butikken er det viktigst at den har nok kunder. SSB har tidligere foretatt beregninger (jfr. Samfunnsnotat 09 2015) som indikerte at 1 prosent av BNP brukt på offentlig sysselsetting, øker samlet sysselsetting med rundt 1 ½ prosent. Tilsvarende beløp brukt på henholdsvis produktinnsats (varekjøp) til offentlig sektor eller offentlige investeringer gir en økning i samlet sysselsetting på 0,4 prosent og 0,3 prosent. Den store forskjellen skyldes at pengene ikke går direkte til sysselsetting, men indirekte gjennom mer generell etterspørsel. Virkningen av 1 prosent av BNP brukt til skattekutt var enda lavere, 0,1-0,2 % på sysselsettingen i følge SSBs beregning. 1,6 1,4 1,2 1 0,8 0,6 0,4 0,2 0 Offentlig sysselsetting Produktinnsats (varekjøp) Offentlige investeringer Redusert skatt Samfunnsøkonomisk Analyse har gjort en kjøring på modellen NAM der vi har sammenliknet en balansert budsjettøkning med en balansert budsjettreduksjon. Vi har gjort dette for å teste hvor sterk Haavelmo-effekten vil være i dagens økonomiske situasjon. Effekten vil være sterkere jo mer ledig kapasitet en har i økonomien. 17

Modellen gir følgende resultater Først ser vi på en personskattelette på 10 mrd. Fra 2016 som ikke finansieres med redusert offentlige utgifter, altså økt oljepengebruk med skattelette. Det gir økt inntekt i husholdningene og økt privat konsum men liten effekt på aktiviteten. BNP fastland øker med om lag 0,1 pst i året fram til 2018, og er da blitt kun 0,3 pst. Høyere. Den svake effekten skyldes økt sparing og importlekkasje. En økt personskatt med 10 mrd. med redusert oljepengebruk gir en kontraktiv effekt i samme størrelsesorden. En balansert budsjettendring der den reduserte skatten på 10 mrd. kroner finansieres med reduserte offentlig utgifter i samme størrelsesorden slår mye kraftigere ut i negativ retning. Mens disponibel inntekt i husholdningene blir stimulert med 0,3 pst, blir offentlig forbruk redusert med hele 1,5 pst. BNP Fastland faller da med 0,5 pst i 2016 og blir liggende på dette nivået. I det siste tilfellet gjør vi en virkningsberegning av en balansert budsjettendring med økning på 10 mrd. Offentlig forbruk økes da med 1,5%. Disponibel inntekt reduseres tilsvarende økningen i kjøringen over (med skattelette). Denne pakka har samme samlete ekspansive effekt på økonomien som den kontraktive effekten av balansert budsjettreduksjon. BNP øker med 0,5 pst. Effekter på BNP fastland ved balansert budsjettendring på 10 mrd kroner i 2016 0,6 0,4 0,2 0-0,2 Skatteøkning og økt offentlig konsum Skattelette og redusert offentlig konsum -0,4-0,6 2016 2017 2018 Sysselsettingen er ikke modellert i NAM. Den vil påvirkes forskjellig avhengig av sammensetningen av budsjettopplegget, som beskrevet ovenfor. Effekten på sysselsettingen går i samme retning som BNP og aktivitetsnivået. Arbeidsledigheten påvirkes på samme måte med mindre utslag. Forskjellen mellom de to pakkene illustreres nedenfor. I dagens situasjon er altså Haavelmo effekten betydelig og vil slå ut med opp til 1 pst på BNP fastland. 18

Det er selvsagt ikke mulig å bruke hele det ledige budsjettrommet på økt offentlige sysselsetting, selv om behovene i for eksempel helse og omsorg kan tilsi økninger. Det vil være behov for både offentlige investeringer og økte kjøp av varer og tjenester. Disse har forskjellig virkning på sysselsettingen. Det samme gjelder skatteendringer. Analyseselskapet Menon har foretatt en analyse på oppdrag for Finansdepartementet, der en har sammenliknet senket selskapsskatt med utbytteskatt og formuesskatt. Menon fant at senket selskapsskatt er 8 ganger mer effektivt virkemiddel for investeringer i bedriftene enn de to andre alternativene. Om det er økonomisk vekst som er formålet er det altså langt fra likegyldig hvilken skatt som senkes. 0,48 Investeringseffekt av endret skatt, % 0,06 0,06 Selskapsskatt Utbytteskatt Formuesskatt Kilde: Kapitalbeskatning og investeringer i norsk næringsliv. Menon. August 2015 Oppsummert kan vi si at dersom formålet er å holde budsjettbalansen innenfor en ramme tilpasset den økonomiske situasjonen og handlingsregelen, er det mest effektivt å unngå skattesenking. Innenfor økt budsjettramme vil det være mest effektivt å øke offentlig sysselsetting direkte. Om en skal gå motsatte veien, med en balansert budsjettsenking, og vil redusere skattene, er det mer effektivt å redusere selskapsskatten enn å prioritere som regjeringen hittil har gjort, med hovedvekt på senket formuesskatt. Regjeringen kunne fått 8 ganger så mye investeringer i næringslivet hvis den hadde valgt senket selskapsskatt framfor senket formuesskatt. Hvis en velger å øke oljepengebruken for å kompensere for manglede sysselsettingseffekt av budsjettopplegget, kan det utløse renteøkninger og styrket valutakurs. Vi har illustrert dette med en egen simulering i NAM. Vi ser her på den samme beregningen som i første tilfelle, men antar at økt oljepengebruk hindrer videre rentenedgang eller gir økt rente fordi regjeringen sender et signal om at den sklir på oljepengebruken. Pengemarkedsrenta blir da 19

liggende om lag ½ pst høyere enn den ellers ville gjort og kronekursen styrker seg gradvis til et nivå 2,4 pst sterkere enn ellers i 2018. Modellen viser ikke virkningene dette har på lønnsomhet og investeringer i næringslivet. Basert på egne kalkulasjoner som nevnt foran gir det 1,5 ganger så stor effekt på bunnlinja som et tilsvarende skattekutt. Økt oljepengebruk gjennom skatteletter kan være en større fare for næringslivet enn en videreført beskatning gjennom et balansert budsjett. 20

7. STRAMMERE KOMMUNEØKONOMI GIR LAVERE SYSSELSETTING Haavelmo-effekten omtalt foran, viser at skattelette er en lite effektiv måte å påvirke sysselsettingen på i en lavkonjunktur. Dette hensynet kommer i tillegg til at både befolkningsvekst og økende inntekt tilsier økende behov for offentlige tjenester. Kommunesektoren er sysselsettingsintensiv. Kommunesektorens tjenesteyting står for 17 prosent av befolkningens forbruk og 16 prosent av sysselsettingen målt i timeverk. Kommunesektoren spiller en særlig stor rolle i de mange tynt befolkede områdene i distriktene. Kommunene har mange kvinnelige ansatte og er særlig viktig som grunnlag for kvinners sysselsetting i distrikts-norge. Penger brukt i sektoren gir direkte sysselsettingseffekt og bidrar også til aktivitet i næringslivet. Sammenliknet med de åtte årene før regjeringsskiftet har det vært en klart svakere utvikling i kommuneøkonomien de siste par. Dette må ses i sammenheng med skattekuttene omtalt i avsnitt 5. Dette har virket negativt på samlet sysselsetting; noe som illustreres i etterfølgende figur. 20 Årlig endring i kommunal sysselsetting 1000 personer Iflg kvartalsvis nasjonalregnskap 15 10 Stoltenberg før finanskrisen Finanskrisen 5 0 Bondevik II Ny regjering -5 1. kvartal 2002-4. kvartal 2005 4. kvartal 2005-4. kvartal 2008 4. kvartal 2008-4. kvartal 2009 4. kvartal 2009-4. kvartal 2013 4. kvartal 2013-4. kvartal 2014 Figuren viser at under Bondevik-II regjeringen var det nullvekst eller svak nedgang i sysselsettingen i kommunene. De siste 3 årene før finanskrisen økte sysselsettingen med rundt 10 000 personer per år. Under finanskrisen økte den med 16 000 i løpet av ett år. 21

De siste 4 årene før regjeringsskiftet kom veksttakten ned i 6 000 per år. Etter regjeringsskiftet 2013 minner situasjonen på nytt om Bondevik II med en mye svakere utvikling. Den reduserte kommunale sysselsettingen synes heller ikke å ha blitt oppveid via konkurranseutsatt og privatisert tjenesteyting. Volum på kommunalt konsum som reflekterer tjenesteyting også via private leveranser viser en klart svakere utvikling fra 2013. Figuren viser at under Bondevik-II regjeringen var det nullvekst eller svak nedgang i sysselsettingen i kommunene. De siste 3 årene før finanskrisen økte sysselsettingen med rundt 10 000 personer per år. Under finanskrisen økte sysselsettingen i kommunene med 16 000 i løpet av ett år. De siste 4 årene før regjeringsskiftet kom veksttakten ned i 6 000 per år. Etter regjeringsskiftet minner situasjonen på nytt om Bondevik II med tilnærmet nullvekst i sysselsettingen i kommunene. Sysselsettingen i offentlig sektor og i kommunene har vært relativt stabil over tid som andel av samlet sysselsetting. I kommunesektoren var andelen av samlete timeverk i økonomien 15,6 prosent ved inngangen til 2002, 15,2 prosent i slutten av 2005 og 14,8 prosent ved utgangen av 2008. Økt sysselsettingsvekst i kommunene under finanskrisen kombinert med fall i næringslivet økte andelen til 15,8 prosent ved utgangen av 2009. Andelen var i 4. kvartal 2014 var 15,6 prosent. 22

8. STERKT BEDRET KONKURRANSEEVNE Den lavere kronekursen slår direkte ut i norske bedrifters konkurranseevne internasjonalt. Det gjelder eksportbedriftene som kan øke volumet ved å senke prisene like mye som krona synker; f eks over 10 prosent det siste året. Eller man kan innkassere 10 pst økt salgsinntekt på samme volum ved å holde prisen konstant i utenlandsk valuta. Denne konkurranseevneeffekten gjelder ikke bare eksportbedriftene, men også de bedrifter som konkurrerer med import. Endringen får ringvirkninger for andre bedrifter som er underleverandører til de to nevnte grupper av konkurranseutsatte bedrifter. Denne valutaeffekten vil vi normalt ikke legge så stor vekt på fordi den er usikker og lett blir kortvarig. Slik er det ikke nå: Den har allerede vart i tre år og den er fremfor alt mer varig og strukturell. Den henger nær sammen med fallet i oljepris; et fall som få venter helt reverseres. Det har to viktige implikasjoner: Industrien og andre konkurranseutsatte virksomheter styrkes kraftig Den sikrer langt på vei det omstillingsbehov det snakkes mye om 12 10 8 6 4 2 0-2 -4-6 -8-10 Bidrag til bedret konkurranseevne fra kronekursen Utviklingen i konkurranseevnen antas ofte å henge mest sammen med forholdet mellom lønn og produktivitet. Dette fordi lønn er den viktigste kostnadskomponenten når vi ser økonomien i sammenheng. Dette kommer til uttrykk med den indikator som brukes til å beskrive frontfagsmodellens virkemåte. Det er fordelingen av verdiskapingens resultat på henholdsvis arbeid og kapital. Man anser lønnsdannelsen som et viktig bidrag til god makroøkonomi fordi 23

lønnsandelen i verdiskapingen har holdt seg stabil på rundt 80 pst for industrien og rundt 70 prosent når vi betrakter alle næringer (utenom olje) under ett. Om vi tar utgangspunkt i 70 prosent lønnsandel får vi fram at valutakursen betyr mer enn lønnsutviklingen for driftsresultatet; ca 1 ½ ganger så mye. 35% 30% 25% 20% 15% 10% 5% 0% 23% Lønn Virkning av 10 pst endring 1) 1) Endring i kapitalinntekt av 10 prosent endring ved 70 pst lønnsandel Beregningen er nærmere fremstilt i vedleggstabell. Her har vi for ytterligere å illustrere dimensjonene sammenliknet betydningen av valutakursen med selskapsskatten. Den viser at en endring i valutakursen er vel dobbelt så virksom som en senkning av selskapsskatten. Noen mente Scheelutvalget gikk svært langt da det foreslo å senke selskapsskatten fra 27 til 27 prosent på overskudd. Nå kan vi konstatere at nylige endringer overstiger dette. Og hvis vi skulle se det opp mot antydninger om hva som kommer i statsbudsjettet for 2016, blir forskjellen formidabel. 33% Valuta 60 50 40 Endring i valutakurs teoretisk omregnet i skatteprosent* 49 pst 39 pst 30 20 10 0 24 pst 7 pst Fra 2012 Fra 2013 Fra 2014 Scheelutvalget (NOU 2014:13) Valutakursendring * For eksport- eller importkonkurrerende virksomhet 70/30 pst foredling 2 pst Regjeringens forslag Nå vil det normalt kunne innvendes at denne "sidestillingen" mellom bedret konkurranseevne gjennom henholdsvis en skatteendring og en valutaendring ikke er relevant i lengden. Valutakursen kan skifte både ofte og mye. Og vi vet 24

av gammel erfaring at depresiering (lavere kronekurs) normalt ikke er noen enkel løsning fordi den motvirkes av andre mekanismer. Disse innvendingene er nå mye svakere. Endringen fremstår som i betydelig grad strukturell og mer varig. Den er utløst av redusert oljepris; noe som antas varig dels fordi nivået nylig var ekstremt høyt og fordi mer langsiktige mekanismer vil virke dempende framover. Også tilbakevirkningen som normalt kunne komme via økt rente virker mye mindre aktuell på kort sikt. Det virker også som gjennomslaget i importpris og derav følgende økt kostnadsnivå er lavt sammenliknet med tidligere. Det kan også gjelde framover om enigheten som Holden III-utvalget etablerte om behovet for tilpasning i lønnsdannelsen. Det kan reises innvendinger mot den enkle beregningsmåten som er brukt. Til dette må en si at den snarere undervurderer enn overvurderer skatteutslaget for bedriftene av to viktige grunner: Det er snarere skatteeffekten som overvurderes fordi mange ikke får utnyttet denne fordi de ikke er i skatteposisjon Bedrifter som bruker norsk vareinnsats i sin eksport vil få enda større inntektsforbedring På den annen side er det klart at valutaeffekten ikke vil komme fullt ut på kort sikt. 25

9. FREMMES ORGANISERT ARBEIDSLIV? Det er tilsynelatende økende forståelse for fordelene ved et velorganisert arbeidsliv. Dette er et gjennomgangstema i det brede forskningsprosjektet på de fem nordiske land, NordMod. En bærebjelke i nordiske lands mer bærekraftige og likhetspregede samfunn er organisasjonens mye større rolle i økonomi og arbeidsliv enn i andre land 4. Også nye partier i regjeringsposisjon bl.a. i Norge har i økende grad gitt verbal støtte til dette særtrekket ved de nordiske land. Spørsmålet er imidlertid hvordan dette følges opp i praksis. I Norge har stortingsflertallet nylig vedtatt endringer som kan svekke organisasjonens stilling: Det er vedtatt regler som fremmer midlertidige ansettelser, som trekker organiseringsgraden nedover Det er vedtatt arbeidstidsreguleringer som øker spillerommet for ikke avtaledekket arbeidsliv i forhold det organiserte Det er vedtatt kontingentfradrag som kan fremme et mer fragmentert organisasjonsbilde Dette skjer i en tid der økt bevegelse av arbeidskraft over landegrensen også vanskeliggjør høy organisasjonsgrad og konkurranseutsettingen på tjenesteområdet lett fremmer useriøs virksomhet. Norge har i internasjonal sammenheng en høy organisasjonsprosent og høy grad av avtaledekning i arbeidslivet. Det er en nødvendig forutsetning for et bredt samarbeid mellom arbeidsgiversiden og arbeidstakersiden i samfunnet. I NOU 2013:13 formulerte Holden III-utvalget det slik om lønnsdannelsens betydning for norsk økonomi og sysselsetting: «.høy grad av koordinering i lønnsdannelsen har bidratt til en god utvikling i Norge, med høy verdiskaping, lav arbeidsledighet, jevn inntektsfordeling og gjennomgående høy reallønnsvekst» Både nåværende og tidligere regjeringer har sluttet seg til liknende synspunkter om organisasjonens rolle. Det mest direkte virkemiddel for å fremme høy oppslutning om organisasjonene, fradraget for fagforeningskontingent er imidlertid ikke sikret mot svekkelse over tid. Det er ikke sikret mot inflasjon slik tilfellet har vært for arbeidsgivernes bidrag. Det er bredt dokumentert at fagorganisering bidrar til bedre lønns- og arbeidsforhold. Det reduserer utbredelsen av jobber på lav lønn og under 4 Jfr egen nettside under fafo.no 26

uverdige forhold; et problem som er mye mer utbredt i land der arbeidsmarkedet er mindre regulert og mer som andre markeder for varer og tjenester. Fagorganisering bidrar også til kunnskap og kompetanse. Velfungerende trepartssamarbeid har vært viktig for å utvikle gode fagopplæringstilbud og for å gjennomføre reformer på utdanningsområdet. Det bidrar til flatere strukturer i lønn og stillingssystem i virksomhetene. Det fremmer deling av kunnskap og at arbeidsgivere investerer både i de med lang og kortere utdanning.. Solberg-regjeringen har heller ikke benyttet det mest direkte virkende tiltaket for å fremme de brede organisasjoner rolle. Den gikk mot avgående regjerings forslag om heving for 2013 og har ikke gjort noen endring på fradragsrammen i budsjettene for 2014 og 2015 Samtidig har arbeidsgiversiden hatt et bedre system for verdisikring av sitt fradrag for organisering. Ved at beløpet ikke er knyttet til en fast nominell verdi for fradragsrammen har arbeidsgiversiden fått en automatisk verdisikring for sin skattefordel. Ser man over en periode på 20 år, ser man hvordan arbeidsgiversiden har hatt et mer stabilt system. I kontrast ser en også den sterke utviklingen for fradrag for bidrag til frivillige organisasjoner. 1200 1100 1000 900 800 700 600 500 400 300 200 100 0 Nominelt maks. fradrag for kontingent og gaver til frivillige organisasjoner, indeks, 1995=100 Gaver til frivillige org. Fagforening Arbeidsgiver Maksgrense for skattefradrag for gaver til frivillige organisasjoner er blitt nominelt 10 ganger større enn den var for 20 år siden. Skattefradrag for kontingentutgifter på arbeidsgiversiden følger den generelle lønnsutviklingen og har vokst jevnt over hele perioden en økning på om lag 150 pst. Maks. skattefradrag for fagforeningskontingent har først gått ned og så opp og er langsiktig kraftig redusert i realverdi. 27

2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 1.h.år 2015 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 1.h.år 2015 VEDLEGG Sysselsettingsutvikling (pst endring iflg Nasjonalregnskapet, SSB) Timer -0,6-1,4-0,6-2 2 1,6 3,2 4,8 3,5-2 0,1 1,8 1,9 0,4 1,6 0,7 Personer 0,6 0,4 0,4-1,2 0,6 1,3 3,4 4,1 3,2-0,5-0,5 1,5 2,1 1,1 1,1 0,8 Arbeidsløse i 1000 personer AKU 81 84 92 107 106 111 84 63 67 82 94 86 86 95 96 120 NAV 63 63 75 93 92 83 63 46 43 69 75 69 66 70 75 80 I prosent av arbeidsstyrken AKU 3,4 3,5 3,9 4,5 4,5 4,6 3,4 2,5 2,6 3,2 3,6 3,3 3,2 3,5 3,5 4,2 NAV 2,7 2,7 3,2 3,9 3,9 3,5 2,6 1,9 1,7 2,7 2,9 2,7 2,5 2,6 2,8 2,9 Arbeidsløshet i prosent av arbeidsstyrken (helt ledige iflg NAV. 2015 er august) 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 Østfold 2,0 1,9 3,2 3,5 3,4 3,4 3,5 3,7 3,6 Akershus 1,4 1,2 2,2 2,5 2,3 2,2 2,3 2,5 2,7 Oslo 2,5 2,2 3,4 3,8 3,3 3,2 3,4 3,6 3,6 Hedmark 2,0 1,8 2,7 2,8 2,8 2,6 2,8 2,9 2,6 Oppland 1,4 1,4 2,4 2,3 2,3 2,2 2,3 2,2 2,1 Buskerud 1,8 1,5 2,5 2,8 2,6 2,4 2,6 2,9 3,0 Vestfold 2,0 1,8 3,1 3,2 3,2 3,0 3,0 3,2 3,0 Telemark 2,1 2,0 3,1 3,3 3,3 3,4 3,2 3,4 3,5 Aust-Agder 1,9 1,8 3,0 3,4 3,2 3,0 3,3 3,4 4,2 Vest-Agder 1,8 1,6 2,8 3,0 2,7 2,8 2,8 3,0 3,7 Rogaland 1,2 1,1 2,0 2,4 2,0 1,8 1,9 2,2 3,6 Hordaland 1,8 1,6 2,4 2,6 2,4 2,1 2,1 2,3 2,9 Sogn og Fjordane 1,3 1,1 1,9 2,2 1,9 1,8 1,9 1,9 2,0 Møre og Romsdal 1,4 1,3 2,2 2,4 2,2 1,9 2,1 2,2 2,9 Sør-Trøndelag 2,2 2,1 3,0 3,0 2,6 2,3 2,3 2,5 2,8 Nord-Trøndelag 2,1 2,1 2,9 2,8 2,5 2,4 2,4 2,7 3,1 Nordland 2,4 2,1 2,8 2,8 2,9 2,7 2,9 2,8 2,8 Troms 2,1 1,9 2,6 2,5 2,2 2,2 2,3 2,3 2,4 Finnmark 3,3 3,1 3,5 3,4 3,1 3,1 3,5 3,5 3,7 Norge 1,9 1,7 2,7 2,9 2,7 2,5 2,6 2,8 3,1 28

De stores andel av jobbene i 2014 (4. kvartal registerbasert sysselsettingsstatistikk fra SSB, arbeidssted eksklusive ikke bosatte næringsdrivende) Norge 2 650 000 Oslo 457 000 Bergen 167 000 Trondheim 114 000 Stavanger 84 000 Bærum 73 000 Tromsø 42 000 Innvandrerandel (arbeidssted) 2014 Oslo 31,2 Bærum 30,1 Stavanger 20,1 Asker 18,3 Bergen 13,3 Tromsø 10,5 Trondheim 9,7 Indikator virkning på konkurranseevne Eksportbedrift (100%) Gitte utenlandspriser 70/30 fordeling arbeid/kapital Virkningen på disponibel kapitalinntekt etter skatt av endring valutakurs/overskuddsskatt/lønn Etter 10% Etter 10% Før endring valutakursendring skatteendring Verdiskapning 100 110 100 100 Etter 10% lønnsnedgang Lønn 70 70 70 63 Kapitalinntekt 30 40 30 37 Etter skatt 21,9 29,2 24,9 27,0 Bedre kapitalinntekt 10 7 Endring i prosent 33 pst 23 Etter skatt 7,3 3,0 5,1 Endring i prosent 33 pst 15 pst 23 Arbeidsmarkedssituasjonen. Personer 20-29 år 20-29 år Helt arbeidsløs over 8 uker 1 12 200 Nedsatt arbeidsevne 1 39 000 Uføretrygdet 2 11 100 NEET 3 (Verken i arbeid, utdanning eller opplæring) 64 000 Utenfor arbeidsstyrken og i utdanning 4 109 000 Sysselsatt 4 496 000 Befolkning 4 699 000 1 NAV, august 2015 2 NAV, 2.kvartal 2015 3 AKU, 2014 4 AKU 1. kv.15 29