Avgjørelse av klage over Fylkesmannens vedtak om tillatelse til forbrenningsanlegg for avfall - Eidsiva Bioenergi AS

2'. MAJZBIE Likelydende brev Oslo, 20.05.2015 Deres ref.: Vår ref. (bes oppgitt ved svar): Saksbehandler: 2013/919 Bernt Ringvold Avgjørelse av klage over Fylkesmannens vedtak om tillatelse til forbrenningsanlegg for avfall - Eidsiva Bioenergi AS Fylkesmannen i Oppland har gitt Eidsiva Bioenergi AS tillatelse til et anlegg for forbrenning av avfall på Gjøvik. Folkeaksjonen mot forbrenningsanlegg i Kallerudlia 9 har påklaget vedtaket med hensyn til spredningsberegninger og krav til støy. Miljødirektoratet tar klagen delvis til følge. Fylkesmannens vedtak endres ved å innskjerpe det angitte støykravet for søndag/helligdag til 45 db(a). Vedtaket opprettholdes når det gjelder de øvrige punktene i klagen. For øvrig konstaterer vi at vedtaket inneholder enkelte vilkår som er mangelfulle eller som awiker fra kravene i avfallsforskriften. Vi gjør et antall endringer i vedtaket og instruerer Fylkesmannen om å endre eller vurdere å endre andre vilkår for å rette opp dette. Miljødirektoratet viser til brev av 25.06.13 og 01.07.13 fra Folkeaksjonen mot forbrenningsanlegg i Kallerudlia 9 og fra Gjøvik Kristelig Folkeparti, Gjøvik Venstre, Gjøvik Fremskrittsparti, Gjøvik Pensjonistparti og Rødt Gjøvik der det klages på Fylkesmannen i Opplands vedtak av 03.06.13 om tillatelse til anlegg for forbrenning av avfall. Saken er oversendt Miljødirektoratet ved Fylkesmannens brev av 23.09.13. Vi beklager lang saksbehandlingstid i denne saken. Fylkesmannens vedtak Fylkesmannenmottok 04.05.12 søknad fra Eidsiva Bioenergi ASom tillatelse til etablering og drift av et forbrenningsanlegg i Kallerudlia 9 på Gjøvik. Anlegget hadde forut for dette vært gjennom en utredningsprosess der tre ulike lokaliseringer var blitt vurdert. Gjeldende reguleringsplan, som fastslo lokalisering i Kallerudlia 9, ble vedtatt av Gjøvik kommunestyre 31.03.11. l søknadenoppgis det at anlegget etableres for å produsere varmtvann til fjernvarmenettet, damp til industribedrifter samt elektrisitet. Forbrenningsanlegget skal i hovedsak dekke sitt energibehov ved brenning av oppkvernet returtrevirke (RT-flis). I tillegg skal det brennes noe flis og bark av rent trevirke samt bioolje og lettolje som reserve- og spisslast. Samlet omsøkt kapasitet er på 70 MW, fordelt på 3OMW kapasitet for returtrevirke og rent trevirke og 40MW for olje. Bare deler av Postadresse: Postboks 5672, Sluppen, 7485 Trondheim ltelefon: 03400/73 58 05 00 l Faks: 73 58 05 01 E-post: post@miljodir.n0 I Internett: www.miljødirektoratet.no I Organisasjonsnummer: 999 601 391 Besøksadresser: Brattørkaia 15, 7010 Trondheim I Grensesvingen 7, 0661 Oslol 1

DI RE KTORATET planlagt kapasitet og energiavsetning vil bygges ut i første omgang. Returtrevirke er trevirke som har vært i bruk, for eksempel i bygg- og anleggsbransjen, og anses som avfall. Trevirket kan, med mindre det innføres omfattende kontrollordninger, inneholde en rekke ulike forurensninger, bl.a. halogenerte organiske forbindelser og tungmetaller. Fylkesmannen fattet 03.06.13 vedtak om tillatelse til forbrenningsanlegget. På bakgrunn av risikoen for innhold av ulike forurensninger i returtrevirket ble det besluttet å regulere anlegget basert på regelverket for forbrenning av avfall i avfallsforskriften kapittel 10. Anlegget ble for øvrig ansett som et samforbrenningsanlegg i henhold til definisjonene i kapittel 10. Fylkesmannens tillatelse til Eidsiva Bioenergi er en henvisningstillatelse som for mange av vilkårene viser til avfallsforskriften kapittel 10. I tillegg er en del av kravene i kapittel 10 tatt inn og gjengitt i tillatelsen. Tillatelsen er basert på spredningsberegninger utført av NlLU og dokumentert i «Reviderte spredningsberegninger for utslipp til luft fra Eidsiva Bioenergi AS», NlLU OR 78/2010. Her vises det at ved en skorsteinshøyde på minst 52 meter, som er et vilkår i tillatelsen, vil bakkekonsentrasjonen av forurensende utslipp bli lavere enn kravene til daværende Klima- og forurensningsdirektoratet. Fylkesmannen har i tillatelsen fastsatt grenseverdier for støy fra forbrenningsanlegget. Det er angitt tre separate grenseverdier for dagtid på hhv. hverdag, lørdag og søndag/helligdag samt separate grenseverdier for hhv. kveld og natt. å Klagers anførsler Folkeaksjonen mot forbrenningsanlegg i Kallerudlia 9 klager, sammen med de politiske partiene, på to forhold i Fylkesmannens tillatelse. Spredningsberegninger I klagen hevdes det at forbrenningsanlegget til Eidsiva Bioenergi vil representere en forverring av luftkvaliteten lokalt i byen. Dette begrunnes med at bebyggelsen i Sørbyen/Kopperud vil se ned på skorsteinen, og at lokale klimatiske og topografiske forhold gjør at røykfanen fra anlegget vil bli liggende under et inversjonssjikt. Klager fester ingen lit til spredningsberegningenefra NILUog har to konkrete innvendinger mot disse. For det første er det ikke foretatt lokale målinger av bakgrunnsnivået for N02. I stedet er bakgrunnsnivået estimert på grunnlag av målinger på Kongsberg og Lillehammer. For det andre er beregningene basert på meteorologiske data fra Hunndalen i 1990/91. Klager påpeker at målemetodene som ble benyttet på dette tidspunktet er utdaterte og må ansessom upålitelige. Dessutener «Hunndalen» et relativt stort område, og det er ikke angitt i rapporten fra NILUom målingene er gjort der forbrenningsanlegget befinner seg eller et annet sted i Hunndalen. Støy Klager reagerer på grenseverdiene for støy som er fastsatt i tillatelsen. Det hevdes at Fylkesmannen har tillatt støyverdier opp til 60 db døgnet rundt og for alle dager. Det påpekes at dersom disse 2

MILIØ~ støyverdiene hadde vært kjent da reguleringsplanen var på høring og ble behandlet i Gjøvik kommunestyre, hadde det kanskje ikke blitt flertall for utbygging i Kallerudlia 9. Klager viser for øvrig til sin uttalelse i forbindelse med forhåndsvarsling av tillatelsen, men har ikke omtalt denne uttalelsen nærmere. Hovedpunktene i uttalelsen dreier seg om lokaliseringen til forbrenningsanlegget, noe som først og fremst er et kommunalt anliggende. Miljødirektoratet har på denne bakgrunn ikke gått inn på en vurdering av uttalelsen. Fylkesmannens merknader til klagen Fylkesmannenpåpeker at etablering av forbrenningsanlegget til Eidsiva Bioenergi totalt sett vil gi positive effekter for luftkvaliteten i Gjøvik by og viser til at energien fra forbrenningsanlegget vil erstatte energien fra en rekke mindre fyringsanlegg, som ikke er regulert med egne utslippskrav. Når det gjelder spredningsberegningene, anfører Fylkesmannen at de ikke har grunnlag for å trekke i tvil verken grunnlagsmateriale, modellverktøy eller de målemetoder som NILU har benyttet. Beregningene vurderes som pålitelige og utført med god sikkerhetsmargin gjennom bruk av såkalte «worst case» situasjoner. NILU tilbakeviser for øvrig i e-post av 22.08.13 de påstander som er framsatt i klagen. Fylkesmannen anser følgelig at en skorsteinshøyde på 52 meter, samt krav om renseteknologi, vil bidra til akseptable utslipp med god fortynning. Med hensyn til støykravene i tillatelsen, påpeker Fylkesmannen at disse er basert på anbefalte krav til industristøyi «Retningslinje for behandling av støyi arealplanlegging» (T-1442/2012) og «Veileder til mal for tillatelse for virksomhet etter forurensningsloven». Det er ikke riktig, slik det hevdesi klagen,at tillatelsen åpnerfor et støynivåpå 60 dbdøgnetrundt ogfor alle dager. For natt er det riktignok fastsatt en grenseverdi på 60 db(a), men denne er angitt som LAFmay, som er et veiet maksimalnivå målt med tidskonstant «Fast» på 125 ms. Etter Fylkesmannens oppfatning vil hensynet til omgivelsene være godt ivaretatt ved overholdelse av støykravene som er fastsatt. Fylkesmannen har ikke funnet å gi klager medhold i noen av sine anførsler. Fylkesmannenanser for øvrig at de politiske partiene som står bak klagen ikke har klagerett, men at Folkeaksjonen mot forbrenningsanlegg i Kallerudlia 9 må sies å ha dette. Status for den berørte virksomheten I tiden siden klagen ble framsatt, har forbrenningsanlegget til Eidsiva Bioenergi blitt bygget, testet og igangsatt. Ifølge Eidsiva Bioenergi har anlegget vært i normal drift siden mars 2015. Miljødirektoratets vurdering Oppsettende virkning Miljødirektoratet slo i brev av 04.07.14 fast at vi ikke mente det forelå tilstrekkelig grunn til å utsette iverksettingen av Fylkesmannens tillatelse til forbrenningsanlegget til Eidsiva Bioenergi. Klageadgang Miljødirektoratet sier seg enig i Fylkesmannens vurdering av at de politiske partiene som står bak klagen ikke har klagerett i denne saken. Vi viser her til forvaltningsloven 28 første ledd som sier at et vedtak kan påklages av en part eller annen med rettslig klageinteresse i saken. Et politisk parti 3

v DIRE KTORATET kan ikke sies å være part eller ha rettslig klageinteresse i et vedtak om utslippstillatelse selv om vedtaket som sådan har skapt politisk engasjement. De politiske partiers syn og interesse forutsettes å komme til uttrykk gjennom den regulære politiske prosessen. Dette får imidlertid ingen konsekvensfor vår behandling av klagen siden Folkeaksjonen mot forbrenningsanlegg i Kallerudlia 9, som består av en gruppe enkeltpersoner som mer eller mindre berøres av forbrenningsanlegget, må sies å ha rettslig klageinteresse. Spredningsberegninger Miljødirektoratet er enig med Fylkesmannen i at etablering av forbrenningsanlegget til Eidsiva Bioenergi totalt sett vil gi positive effekter for luftkvaliteten på Gjøvik. Dette følger av at anlegget, som er regulert av omfattende utslippskrav i avfallsforskriften kapittel 10 og utstyrt med avansert renseteknologi, leverer energi som i stor grad erstatter energien fra en rekke mindre fyringsanlegg basert på fossile brensler. Disse anleggene er ikke regulert med egne utslippskrav til luft og har relativt enkel teknologi. I nærområdet rundt forbrenningsanlegget vil det kunne oppstå en marginal forverring av luftkvaliteten, men konsekvensene av dette vil være svært små. NILUs spredningsberegninger fra 2010 viser at med en skorsteinshøyde på 52 meter vil bakkekonsentrasjonen av forurensende utslipp i området rundt anlegget overholde kravene fra daværende Klima- og forurensningsdirektoratet. Kravene er basert på luftkvalitetskriterier, som er satt så lavt at de aller fleste i befolkningen kan utsettes for disse nivåene uten at det oppstår skadevirkninger. Luftkvalitetskriteriene ble i 2013 gjennomgått og oppdatert av Miljødirektoratet og Folkehelseinstituttet uten at dette ga endringer som får konsekvenser for skorsteinshøyden. De nye kriteriene er dokumentert i rapport 2013:9 fra Folkehelseinstituttet. Spredningsberegningenetar for øvrig hensyn til både inversjonsforhold i atmosfæren og lokal topografi. Klagers generelle anførsel om utslippssituasjonen kan på denne bakgrunn ikke tillegges vekt. Når det gjelder de konkrete innvendingene mot spredningsberegningene, er det for det første ikke faglig grunnlag for å forvente store variasjoner i bakgrunnsnivået for N02 mellom byer som er sammenlignbare med hensyn til størrelse, industritetthet og klimaforhold. Det er følgelig ingen grunn til å legge vekt på at bakgrunnsnivået for N02 skriver seg fra Kongsberg og Lillehammer og ikke fra Gjøvik. Dette underbygges av bakgrunnsatlaset på nettstedet http://www.luftkvalitet.info. Atlaset er blant annet basert på data fra målestasjoner på forskjellige steder i landet og har blitt opprettet etter at spredningsberegningene ble utført. Her vises det at måleverdiene for N02på Lillehammer og Gjøvik i hovedsak ligger på sammenlignbare nivåer. For det andre er det riktig at målemetodene for meteorologiske data er mer nøyaktige i dag enn i 1990/91, men ikke så mye bedre at dataene fra 1990/91 blir upålitelige. Det er heller ingen grunn til å betvile at dataene fra «Hunndalen» ikke er representative for stedet der forbrenningsanlegget ligger siden de data vi her snakker om ikke forandrer seg nevneverdig på noen kilometers avstand. Miljødirektoratet finner altså ingen grunn til å trekke spredningsberegningene fra NILU i tvil. 4

I MILIØ~ Støy Miljødirektoratet konstaterer at støykravene i tillatelsen er basert på «Veileder til mal for tillatelse for virksomhet etter forurensningsloven», utgitt av daværende Statens forurensningstilsyn i 2006 og sist oppdatert i 2011. Dette er forurensningsmyndighetenes gjeldende veileder for vilkår som stilles i tillatelser og angir bl.a. anbefalte støygrenser for ny industrivirksomhet. Støygrensenei veilederen er basert på «Retningslinje for behandling av støyi arealplanlegging» (T-1442/2012), utgitt av daværende Miljøverndepartementet i 2012, og grenseverdier for enkelte støyende bransjer (asfaltverk, mekaniske verksteder og pukkverk) i forurensningsforskriften kapittel 24, 29 og 30. Det stemmer ikke, slik klager hevder, at tillatelsen åpner for et støynivå på 60 db hele døgnet og for alle dager. Tillatelsen inneholder riktignok et krav om 60 db(a), men dette er angitt som LAFmaX, som er et uttrykk for gjennomsnittet av de 5-10 høyeste forekommende støynivåene fra anlegget i nattperioden. Det er altså snakk om et antall kortvarige støytopper, som ikke skal overstige 60 db, mens støygrensen for hele nattperioden er fastsatt til 45 db. Dette eri tråd med veilederen omtalt ovenfor. Støykravene i tillatelsen er altså gitt på basis av anerkjente standardvilkår, og vi ser ikke noe grunnlag for fastsettelse av strengere krav i denne saken. Normalt sett er aktiviteten ved forbrenningsanlegget lite støyende og uten støtvis impulsstøy. Vi er enige med Fylkesmannen i at hensynet til omgivelsene vil være godt ivaretatt med de støykrav som er fastsatt. Vi noterer oss likevel at det er gjort enkelte feil i Støykravenei tillatelsen. For det første er støygrensen for søndag/helligdag fastsatt til 50 db(a). Dette stemmer ikke overens med grensen i «Veileder til mal for tillatelse for virksomhet etter forurensningsloven» som er 5 db(a) strengere, dvs. 45 db(a). Støygrensenfor søndag/helligdag i tillatelsen skal altså endres til 45 db(a). Videre er støygrensen for kveld angitt som et døgnmiddel (Lden)og grensen for lørdag som et nivå for kveldsperioden (Levening).Dette er en sammenblanding, og Ldenog Levemngskal altså bytte plass. I tillegg spesifiserer tillatelsen at støygrensen for hverdager, lørdager og søndager/ helligdager gjelder for tidsrommet kl. 07-19. Dette er ikke riktig siden støygrensen for hverdager og søndager/ helligdager er angitt som døgnmiddel. Det samme er tilfelle for lørdager når sammenblandingen som beskrevet ovenfor er rettet opp. Teksten om tidsrommet kl. 07-19 skal altså strykes. Fylkesmannen erkjenner disse forholdene i e-post av 06.01.15, 24.04.15 og 28.04.15. Miljødirektoratet viser for øvrig til at reguleringsplanen for området hvor forbrenningsanlegget befinner seg, samt hvilke opplysninger som var framlagt da denne ble behandlet, er et kommunalt anliggende som vi ikke har tatt stilling til under vår behandling av klagen. Andrevilkår i tillatelsen Miljødirektoratet konstaterer at Fylkesmanneni tillatelsen til Eidsiva Bioenergi har stilt en del vilkår som avviker fra kravene i avfallsforskriften 10 om forbrenning av avfall og, for ett av vilkårene, kapittel 9 om deponering av avfall. I tillegg er enkelte vilkåri tillatelsen mangelfulle. 5

9 Avfallsforskriften kapittel 10 er en implementering av EU~direktivet om forbrenning av avfall (2000/76/EF). Dette medfører at det er begrenset adgang til å stille andre vilkår enn de som følger av forskriften. Vi har derfor endret på vilkårene i tillatelsen, eller instruert Fylkesmannen om å endre eller vurdere å endre disse, der vi mener det er nødvendig for at vilkårene skal være i tråd med kravene i avfallsforskriften kapittel 10 og EUs avfallsforbrenningsdirektiv. Våre vurderinger av de konkrete vilkårene er gitt i det følgende. Rammer for virksomheten I punkt 1.1 i tillatelsen er anleggets kapasitet for forbrenning av returtrevirke og rent trevirke angitt som inntil 30 MW og som en årlig energileveranse på inntil 200 GWh. Ifølge avfallsforskriften kapittel 10 vedlegg VIII bokstav b, jf. 10-3 bokstavj skal imidlertid tillatelsen angi anleggets nominelle kapasitet (års- og timeskapasitet) uttrykt som mengde avfall som maksimalt kan forbrennes pr. tidsenhet. Eidsiva Bioenergi oppgir i e-post av 28.04.15 at årskapasiteten er på 58.600 tonn/år relatert til en effektiv brennverdi på 12,40 MJ/kg, og at timeskapasiteten er på 11,5 tonn/time relatert til en effektiv brennverdi på 9,39 MJ/kg. Dette må innarbeides i tillatelsen. Returtrevirke eri punkt 1.1 definert som «RT-flis bl.a. av kapp og rivningsvirke fra bygg- og anleggsbransjen og utsortert trevirke fra annen næring samt husholdninger». Det er her ikke gitt noen begrensninger mht. farlig avfall, og anlegget til Eidsiva Bioenergi har følgelig etter ordlyden lov til å brenne trevirke som klassifiseres som farlig avfall, for eksempel CCA-impregnert trevirke. Fylkesmannen oppgiri e-post av 19.02.15 at dette ikke har vært hensikten. Definisjonen av returtrevirke må derfor korrigeres for å utelukke RT-flis som klassifiseres som farlig avfall. Overflatevann og avrenning I punkt 4.2 og 4.3 i tillatelsen er det satt vilkår om at avrenning fra fuktig aske ikke er tillatt, og at øvrig avrenning av overflatevann fra bedriftens utearealer skal håndteres slik at det ikke medfører skade eller ulempe for miljøet. Ifølge avfallsforskriften 10-19 skal imidlertid tillatelsen inneholde mer spesifikke krav til utslipp av vann fra slik avrenning, minimum til målinger og rapportering av relevante utslippsparametre. Siden dette er krav som bør fastsettes ut ifra lokale forhold, instruerer vi Fylkesmannen om å omgjøre tillatelsen for å innarbeide slike krav. Utslippsgrenser til luft Punkt 5.1 i tillatelsen angir utslippsgrenser til luft for forbrenningsanlegget. Disse kravene er basert på avfallsforskriften kapittel 10 vedlegg II, som igjen henviser til utslippskomponentene i vedlegg V. Utslippsgrensen for totalt organisk karbon (TOC), som i vedlegg V er angitt som en døgnmiddelverdi på 10 mg/nm3 ved standardisering til 11 % oksygen, er imidlertid ikke tatt med. Strengt tatt er anlegget likevel omfattet av utslippsgrensen for TOC siden avfallsforskriftens krav gjelder i tillegg til tillatelsen. Vi anser det likevel som uheldig at TOC-grensen ikke er oppgitt sammen med de andre utslippsgrensene i punkt 5.1 og mener at den må innarbeides i tillatelsen. For øvrig vil utslippsgrensen for TOCsom skal benyttes i punkt 5.1, ligge på 15 mg/nm3 i stedet for 10 mg/nm3 siden grenseverdiene i tillatelsen er standardisert til 6 %oksygen. I punkt 5.1 er det angitt en utslippsgrense for støv på 30 mg/nm3som 12-timers middelverdi og en utslippsgrense for karbonmonoksid (CO) på 150 mg/nm3 som timesmiddelverdi. Dette står i kontrast til avfallsforskriften kapittel 10 vedlegg II som sier at utslippsgrensene for et samforbrenningsanlegg 6

skal oppgis som døgnmiddelverdier, jf. vedlegg V som angir disse som 10 mg/nm3 for støv og 50 mg/nm3 for CO ved standardisering til 11 % oksygen. Det er heller ikke mulig å finne en generell omregningsformel fra døgnmiddelverdier til 12-timers- eller timesmiddelverdier. Dette medfører at døgnmiddelverdiene må benyttes. Ved standardisering til 6 % oksygen utgjør disse 15 mg/nm3 for støv og 75 mg/nm3 for CO. Siden forbrenningsanlegget brenner en relativt homogen avfallstype med små variasjoner i sammensetning og egenskaper, ser vi ingen grunn til å beholde 12-timers- og timesmiddelverdiene i tillegg, og erstatter derfor disse med døgnmiddelverdiene. Målinger I punkt 5.2 i tillatelsen er det angitt at målinger av utslipp av tungmetaller og dioksiner til luft skal gjennomføres minst hver sjette måned, men at det skal måles to ganger i de to første 3 måneders periodene hvor anlegget er i ordinær drift. I tillegg gjelder avfallsforskriften 10-21 første ledd bokstav b som krever at det utføres minst én måling av tungmetaller og dioksiner hver tredje måned det første året anlegget er i ordinær drift. Det skal altså, i tillegg til Fylkesmannens krav, som kun dekker den første halvårsperioden med ordinær drift, gjennomføres minst to målinger i den andre halvårsperioden. Miljødirektoratet anser det som uheldig at dette tilleggsvilkåret ikke er oppgitt sammen med de andre målekravene i punkt 5.2 og mener at det må innarbeides i tillatelsen. Videre noterer vi ossat Fylkesmannenskrav ikke sier noe om nåri 3 måneders periodene de to målingene skal utføres. For å ikke være i strid med avfallsforskriften 10-21 første ledd bokstav b, somkrever målingerminst hvertredje måned,må det føyestil en formuleringom at målingeneskal være jevnt fordelt i tid. I punkt 5.2 i tillatelsen er det krevd at målinger av utslipp av hydrogenklorid (HCl), hydrogenfluorid (HF) og svoveldioksid (S02) skal utføres minst hver sjette måned, men at det skal måles hver tredje måned i det første året hvor anlegget er i ordinær drift. Dette er i utgangspunktet i tråd med avfallsforskriften kapittel 10, som krever kontinuerlige målinger av HCl, HF og S02, men som i 10-21 andre ledd åpner for periodiske målinger, med en hyppighet som tilsvarer kravet i tillatelsens punkt 5.2, dersom driftsansvarlig kan dokumentere at utslippene av HCl, HF og S02 ikke kan overskride grenseverdiene i vedlegg V. Eidsiva Bioenergi har ikke framlagt konkret dokumentasjon på dette, men har ifølge e-post fra Fylkesmannen av 19.02.15 argumentert med at returtrevirke har lavt innhold av fremmedstoffer og lav forurensningsgrad samtidig som anlegget utstyres med omfattende renseteknologi. Etter Miljødirektoratets vurdering er dette ikke tilstrekkelig til å innvilge periodiske målinger av angjeldende utslippsparametrene. Vi påpeker at returtrevirke, på grunn av overflatebehandling, innhold av lim eller innblanding av andre avfallsfraksjoner, aldri vil være helt rent og kan inneholde både klor, fluor og svovel, som vil kunne gi opphav til visse utslipp av HCl, HF og SOZ,selv med avansert renseutstyr. Utslipp av HCl og HF vil dessuten, ved å indikere innhold av klor og fluor, fungere som et varsel for mulige utslipp av halogenerte dioksiner. Kontinuerlige målinger gir en mulighet til å raskt oppdage slike utslipp og gjøre korrigerende tiltak, mens periodiske målinger gir langt dårligere muligheter for dette og må ansesmer som en stikkprøve. Det må derfor foreligge relativt grundig dokumentasjon for at periodiske målinger ved anlegget skal anses som tilstrekkelig for å kontrollere og forebygge miljø- og helsefarlige utslipp. 7

A Miljødirektoratet instruerer Fylkesmannen om å følge opp denne saken og etterspørre ytterlige dokumentasjon fra Eidsiva Bioenergi på utslipp av HCl, HF og 502, fortrinnsvis basert på forbrenning i det aktuelle anlegget og/eller i tilsvarende anlegg. På bakgrunn av framlagt dokumentasjon må Fylkesmannen vurdere om det er tilstrekkelig godtgjort at utslippene ikke kan overskride grenseverdiene i vedlegg V, slik at vilkåret om periodiske målinger kan opprettholdes. Dersom dette ikke er tilfelle, må Fylkesmannen omgjøre tillatelsen og stille krav om kontinuerlige målinger ved anlegget. Forbrenningsbetingelser I tillatelsens punkt 5.2 er det gitt unntak fra kravet i avfallsforskriften kapittel 10 vedlegg IX om en temperaturi forbrenningsgassene på minst 850 C og en oppholdstid på minst 2 sekunder. Dette er i utgangspunkteti tråd med avfallsforskriften kapittel 10, som i 10-8 første ledd åpner for slike unntaki særlige tilfeller, men som i tredje ledd presiserer at unntak kun kan gjøres dersom driftsansvarlig kan dokumentere at utslippsgrensene for TOC og CO i vedlegg V vil bli oppfylt. Eidsiva Bioenergi har ikke framlagt konkret dokumentasjon på dette, men har ifølge e-post fra Fylkesmannen av 19.02.15 argumentert med at avfallsbrenselet har svært god brennverdi, som vil sikre tilstrekkelig temperatur og forbrenning. Fylkesmannen opplyser i samme e-post at de har hatt tillit til opplysningene fra Eidsiva Bioenergi og vurdert at de konkrete utslippene kan dokumenteres når anlegget er satt i drift. Etter Miljødirektoratets vurdering er dette ikke tilstrekkelig, verken med hensyn til omfanget av dokumentasjonen eller til utformingen av unntaket. Kravet om temperatur og oppholdstid er satt som en sikkerhet for å oppnå destruksjon av ulike organiske miljøgifter i røykgassen, for eksempel dioksiner. Utslipp av disse stoffene kan føre til alvorlige helse- og miljøskader. Siden de pålagte utslippsmålingene for stoffene bare gjennomføres to ganger pr. år og heller ikke omfatter alle organiske miljøgifter, er dette et viktig tilleggskrav. Som påpekt ovenfor vil returtrevirke aldri vil være helt rent og kan inneholde blant annet klor og andre halogener, som vil kunne gi opphav til utslipp av organiske miljøgifter. God brennverdi på avfallet vil bidra til høy temperatur, men vil ikke nødvendigvis være tilstrekkelig til å sikre destruksjon. Det må følgelig foreligge relativt grundig dokumentasjon for at unntak fra kravet om temperatur og oppholdstid skal kunne gis. Av samme grunn er det heller ikke tilstrekkelig å gi et generelt unntak uten å fastsette andre, mindre strenge krav til temperatur og oppholdstid som anlegget må oppfylle. Dette er viktig for å sikre at forbrenningsanlegget til enhver tid drives så optimalt som mulig med hensyn til destruksjon av organiske miljøgifter. Vi viser også til avfallsforskriften kapittel 10 vedlegg IX punkt 2 og punkt 3, som setter vilkår om bruk av støttebrenner og om stans i innmating av avfall når temperaturen i røykgassen synker under 850 C. Dersom det ikke er fastsatt et annet, mindre strengt krav til temperatur, gir dette vilkåret ikke mening. Videre skal dokumentasjonen foreligge før det innvilges unntak og anlegget settes i drift. Dette framgår av avfallsforskriften 10-8 tredje ledd som angir at unntak kun kan gjøres dersom utslippsgrensene vil bli oppfylt. Det er også viktig å merke seg at ev. endringer i kravet til temperatur og oppholdstid som måtte komme etter at dokumentasjonen er framlagt og vurdert, vil 8

O kunne bli komplisert å etterkomme for et anlegg som allerede er satt i drift. Årsaken er at slike endringer i mange tilfeller vil fordre fysiske tilpasninger i anlegget, for eksempel utvidelser av forbrenningskammeret, som vil kunne bli svært kostnadskrevende. Miljødirektoratet instruerer Fylkesmannen om å følge opp denne saken og etterspørre ytterlige dokumentasjon fra Eidsiva Bioenergi på utslipp av TOCog CO, fortrinnsvis basert på forbrenning i det aktuelle anlegget og/eller i tilsvarende anlegg. På bakgrunn av framlagt dokumentasjon må Fylkesmannenvurdere om det er tilstrekkelig godtgjort at utslippene vil overholde grenseverdiene i vedlegg V, slik at det kan gjøres unntak fra kravet i vedlegg IX. Dersom dette ikke er tilfelle, må Fylkesmannenomgjøre tillatelsen og stille krav om en temperatur på minst 850 C og en oppholdstid på minst 2 sekunder ved anlegget. I motsatt fall, dersom unntak kan gjøres, må ordlyden i unntaket likevel endres, og konkrete verdier for temperatur og oppholdstid, basert på opplysninger fra Eidsiva Bioenergi om hva anlegget vil kunne oppnå, må innarbeides. Forbrenningsrester I tillatelsens punkt 10.3 er det fastsatt at sammensetningen av asken fra forbrenningsanlegget skal analyseres minimum to ganger pr. år for å avklare endelig disponering. Dersom målinger viser at asken klassifiseres som farlig avfall, skal den leveres til godkjent mottak for farlig avfall. Dette er strengere enn regelverket i avfallsforskriften kapittel 9 vedlegg II om deponering av avfall. I punkt 1.1 og 1.3 i vedlegg II er det satt som krav at det gjennomføres en basiskarakterisering av avfall før deponering, og at avfallet skal verifiseres minst én gang pr. år eller hyppigere dersom det fremgår av basiskarakteriseringen. Det er altså ikke satt krav om analyser to ganger pr. år. Videre er det i punkt 2.3 slått fast at farlig avfall, som er stabilt og har et utlekkingspotensial som ikke vil forverres på lang sikt, kan deponeres sammen med ordinært avfall i et deponi eller i en deponicelle for ordinært avfall, forutsatt at avfallet ikke overskrider gitte grenseverdier for utlekkingspotensial. Dette åpner for at aske som klassifiseres som farlig avfall ikke må til et mottak for farlig avfall, men ev. kan gå til et ordinært avfallsdeponi. Fylkesmannen har i e-post av 19.02.15 uttrykt at forventningen fra dem primært har vært at Eidsiva Bioenergi skal gjennomføre nødvendig basiskarakterisering av asken. Miljødirektoratet har ikke tatt stilling til om tillatelsen dermed skal endres for å bringe kravene i overensstemmelse med kapittel 9 vedlegg II siden det påklagede vedtaket ikke kan endres til skade for klageren, jf. forvaltningsloven 34, 3. ledd. Fylkesmannen kan selv endre tillatelsen dersom dette finnes hensiktsmessig, og vilkårene for slik endring er oppfylt, jf. forurensningsloven 18. Kvalitetssikring av målingene I tillatelsen fra Fylkesmannen er det i punkt 12.3 satt som krav at alle målinger ved anlegget utføres etter Norsk Standard, men dersom slik ikke finnes, kan internasjonal standard benyttes. Dette stemmer ikke overens med avfallsforskriften kapittel 10 vedlegg III punkt 2 hvor det kreves at alle målinger i hovedsak utføres etter CEN-standard, men dersom slik ikke foreligger, skal det anvendes Norsk Standard eller visse andre, navngitte alternativer. Dette er et mindre poeng, men vi mener likevel at den riktige prioriteringen av standardene må tas inn i tillatelsen. 9

V Konklusjon Klagen tas delvis til følge. Fylkesmannens vedtak av 03.06.13 endres ved å erstatte det angitte støykravet for søndag/helligdag på 50 db(a) med et støykrav på 45 db(a). Vedtaket opprettholdes når det gjelder de øvrige punktene som klagen berører. For øvrig gjøres, i medhold av forvaltningsloven 34, følgende endringer i Fylkesmannensvedtak: Støykravene endres ved å uttrykke den angitte støygrensen for kveld som et nivå for kveldsperioden (Levemng) og støygrensen for lørdag som et døgnmiddel (Lden). I tillegg skal teksten «(kl. 07-19)» strykes fra spesifiseringen av støygrensen for hverdager, lørdager og søndager/helligdager. Rammer for virksomheten endres ved å føye til en årskapasitet på 58.600 tonn/år relatert til en effektiv brennverdipå 12,40MJ/kg og en timeskapasitetpå 11,5tonn/time relatert til en effektiv brennverdi på 9,39 MJ/ kg. Definisjonen av returtrevirke i tillatelsen punkt 1.1 endres ved å føye til følgende tekst i første setning (ny tekst i kursiv): «RT-flis bl.a. av kapp og rivningsvirke fra bygg- og anleggsbransjen og utsortert trevirke fra annen næring samt husholdninger med unntak av returtrevirke som klassifiseres som farlig avfall». Utslippsgrensene til luft endres ved å føye til et krav til TOC på 15 mg/nm3 uttrykt som døgnmiddelog medkontinuerligmåling. Utslippsgrensenetil luft endres ved å erstatte det angitte kravet til støv på 30mg/Nm3som 12-timers middelverdi med et krav på 15 mg/nm3som døgnmiddelverdi. I tillegg skal det angitte kravet til CO på 150 mg/nm3 som timesmiddelverdi erstattes med et krav på 75 mg/nm3som døgnmiddelverdi. Målekravene til tungmetaller og dioksiner i punkt 5.2 endres ved å føye til følgende tekst i tredje kulepunkt (ny tekst i kursiv): «l de to første 3 måneders-periodene skal det gjennomføres to målinger av tungmetaller og dioksiner, jevnt fordelt i tid, mens det i det neste halvåret skal gjennomføres minst én måling hver tredje måned» Kravene til kvalitetssikring av målingene i punkt 12.3 endres ved å stryke de to første setningene i første kulepunkt. I stedet settes følgende tekst inn: «utføre målingene i hovedsak etter CEN-standarder. Dersom CEN-standarder ikke foreligger, skal det anvendes standarder som sikrer framskaffing av data av en tilsvarende vitenskapelig kvalitet. Det skal fortrinnsvis anvendes norsk standard eller, der slik standard ikke finnes, ISO-standarder eller andre internasjonale standarden» Videre instruerer vi Fylkesmannen om å etterspørre ytterligere dokumentasjon fra Eidsiva' Bioenergi og å omgjøre eller vurdere å omgjøre tillatelsen på følgende punkter: Kravene til overflatevann og avrenning endres ved å ta inn spesifikke krav til slik avrenning, minimum til målinger og rapportering av relevante utslippsparametre. Kravene til målinger av utslipp av HCl, HF og S02vurderes endret på basis av framlagt dokumentasjon av utslippene av disse stoffene. Kravene til temperatur og oppholdstid endres på basis av framlagt dokumentasjon av utslippene av TOCog COsamt av hvilke konkrete verdier for temperatur og oppholdstid som anlegget kan oppnå. 10

O DI REKTORATET Dette vedtaket er endelig og kan ikke påklages videre, jf. forvaltningsloven 28, 3. ledd. Hilsen Miljndirektoratet MaritKjeldby Avdelingsdirektør ggmqf, åédéé; Thomas Hartnik seksjonsleder Likelydende brev til: Folkeaksjonen mot forbrenningsanlegg i Kallerudlia 9 Eidsiva Bioenergi AS Fylkesmanneni Oppland Vedlegg: Sakspapirer i retur til Fylkesmannen Kopi til: Gjøvik Kristelig Folkeparti Gjøvik Venstre Gjøvik Fremskrittsparti Gjøvik Pensjonistparti Rødt Gjøvik Gjøvik kommune 11