Veileder for utfylling av Vedtak om bruk av tvang og makt overfor enkeltpersoner med psykisk utviklingshemming Veilederen kommenterer ikke de punkter som er selvforklarende ut i fra rubrikkene i vedtaksmalen. Skriv mest mulig informasjon inn i rubrikkene, men bruk vedlegg dersom det er nødvendig. Da må det vises til disse i vedleggslista som ligger lengst bak i skjemaet. Generelt: Når du skriver i et felt, vil feltet utvide seg etter hvert som du skriver. Avkryssingsbokser: ( f.eks. Ja: Nei: ) Du krysser av ved å dobbeltklikke i den ruta du vil sette kryss. Du får da opp en dialogboks som heter Alternativer for avmerkingsboks. Der setter du standardverdi til aktivert og klikker OK. Hvis det trengs flere rader: (f.eks. for å skrive inn flere navn, medikament e.l.) Trykk på tabulator ()-tasten når du står i siste rute i siste rad. Saksgang Det er den som har det overordnete faglige ansvaret for tjenesten i kommunen/bydelen, som har myndighet til å fatte vedtaket (jf. 9-7 andre avsnitt, se også rubrikk 5.1 i skjemaet). Etter at kommunen/bydelen har fattet vedtak, skal Fylkesmannen overprøve vedtaket, jf. 9-8: Fylkesmannen skal overprøve vedtak etter 9-5 tredje ledd bokstavene b og c, jf. 9-7 fjerde ledd. Fylkesmannen skal prøve alle sider av saken. Fylkesmannen skal gi vergen eller hjelpevergen og pårørende opplysning om retten til å klage etter 9-11 annet ledd. Fornying av vedtak bør sendes i god tid innen vedtaket går ut. Fylkesmannen har også tilsynsmyndighet når kommunen skal gjennomføre vedtaket, jf. 12-3, første avsnitt: Fylkesmannen skal føre tilsyn med lovligheten av kommunens oppfyllelse av plikter pålagt i kapitlene 3 til 10 og 11-2, 11-3 og 11-4. Ved tiltak etter 9-5 tredje ledd bokstavene b og c skal det også føres stedlig tilsyn. Saksgangen i slike vedtak er ellers beskrevet i 9-7 tredje og fjerde avsnitt. 1. Personopplysninger 1.1 Hvem gjelder tiltaket for? Vedrørende verge/hjelpeverge: Når det er aktuelt å fatte vedtak om bruk av tvang og makt, krever loven at det skal oppnevnes en hjelpeverge (jf. 9-3 tredje avsnitt). Hvis tjenestemottaker ikke har fått oppnevnt hjelpeverge, må kommunen fremme krav om at det blir oppnevnt. Det må fremgå særskilt at hjelpevergens mandat også omhandler oppgaver etter helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 9. Legg ved kopi av hjelpevergefullmakt. Hvis tjenestemottaker
fyller 18 år i løpet av perioden det er søkt vedtak for, må det være oppnevnt hjelpeverge fra denne dato. Mer om verge/hjelpeverges funksjoner finner du i 9-3 andre avsnitt, 9-7 fjerde avsnitt, 9-8 andre avsnitt, 9-11 første avsnitt og 9-12 andre avsnitt. 1.2 Tjenestemottakers pårørende. Pårørende kan være ektefelle, samboer, myndige barn, foreldre, myndige søsken og besteforeldre. Disse skal listes opp i prioritert rekkefølge når det gjelder hvem som er kontaktperson, jf. 9-3 fjerde avsnitt. Hvis pårørende ikke ønsker å benytte retten til innsyn og medvirkning, kan de reservere seg. Dette gjelder ikke hvis pårørende er oppnevnt som hjelpeverge. Mer om rollen til de pårørende finner du i 9-3 andre avsnitt, 9-7 fjerde avsnitt, 9-8 andre avsnitt, 9-11 første avsnitt og 9-12 andre avsnitt. 1.3 Hvilke medisinske diagnoser foreligger? Her skal det føres opp hvilke(- n) diagnose(- r) tjenestemottaker har. Reglene i dette lovverket gjelder bare personer med diagnosen psykisk utviklingshemming, jf. 9-2 første avsnitt. Denne diagnosen skal bekreftes av ansvarlig lege. Legg ved epikrise, journalnotat eller lignende som bekrefter dette. 1.4 Medikamentell behandling. Her skal det føres opp hvilke medikament tjenestemottaker bruker. 1.5 Kort om tjenestemottakers historie. Her skal det kort føres opp en oversikt over tjenestemottakers historie, skoler, bosituasjon, flyttinger, tidligere utfordringer og vesentlige hendelser som kan ha påvirket tjenestemottaker frem til den hun/han er i dag. 1.6 Kort funksjonsbeskrivelse. Her skal det gis en kort funksjonsbeskrivelse. Det kan krysses av for flere felt. Bruk merknadsfeltet for å forklare nærmere. 1.7 Hvilke enkeltvedtak foreligger? jf. 9-2 første avsnitt Kapittel 9 gjelder bare under ytelse av tjenester etter lov om helse- og omsorgstjenester 3-2, nr. 6 bokstav a d. Her skal det skrives opp hvilke vedtak tjenestemottaker har, hva de gjelder, hvor lenge de gjelder og hvor de gjelder. F.eks. om det er tjenester i bolig, utenfor bolig, på dagsenter etc. Helse- og omsorgstjenestene etter 3-2 nr.6 omfatter: a) helsetjenester i hjemmet,
b) personlig assistanse, herunder praktisk bistand og opplæring og støttekontakt, c) plass i institusjon, herunder sykehjem, d) avlastningstiltak. Legg ved kopi av enkeltvedtakene. 1.8 Hvilke andre tjenester, tilbud eller aktiviteter har tjenestemottaker? 1.9 Har tjenestemottaker evne til å forstå konsekvenser av egne handlinger og valg? Her skal det gjøres rede for dette, gjerne med eksempler, og vurderingen skal begrunnes. 1.10 Antallet skadeavvergende tiltak i nødssituasjoner siste året. 2. Opplysninger om tjenestemottakers situasjon og den utfordrende adferden/forhold som gjør at man må bruke tvang og makt 2.1 Gi en detaljert beskrivelse av den utfordrende adferden/forhold som gjør at man må bruke tvang og makt. 2.2 Mulige årsaker som utløser den utfordrende adferden Her skal det beskrives og gjøres rede for både utløsende faktorer og eventuelle bakenforliggende årsaker. 2.3 Konsekvenser/skadefølger av adferden Gi en faglig begrunnelse for at dette er vesentlig skade, jf. 9-5 andre avsnitt siste setning. Det må også gjøres rede for hvor ofte og/eller hvor sannsynlig det er at denne skadefølgen vil oppstå. Legg gjerne ved uttalelse fra lege/tannlege dersom det gjelder skade på psykisk og fysisk helse eller tannhelse. 2.4 Gi en beskrivelse av tjenestemottakers nåværende situasjon. Beskriv og gi en faglig vurdering. jf. 9-7 tredje avsnitt pkt. b Beskrivelsen skal gi et helhetsbilde av tjenestemottakers situasjon og hvilke forhold som har innvirkning på tiltaket(-a) som skal iverksettes. Den faglige vurderingen skal støtte opp under beskrivelsen. Legg også ved individuell plan og andre relevante dokument. 3. Opplysninger om tiltaket 3.1 Når ble tiltaket overprøvd og godkjent første gang?
3.2 Hvilken type tiltak dreier det seg om? (Kryss av i feltet til venstre.) Vedtaket kan inneholde flere ulike tiltak; kryss av for de som er aktuelle. 3.3 Gi en beskrivelse av hvilke(- t) tiltak som skal iverksettes etter kapittel 9. Her skal det beskrives hvilket tiltak som skal gjennomføres. Beskriv hvordan tiltaket konkret vil gjennomføres, hvilken prosedyre som skal følges og hvilken metode som skal brukes. 3.4 Gi en faglig begrunnelse for tiltaket (- ene). Både valg av tiltak og valg av metode må begrunnes faglig. Se 9-7 tredje avsnitt bokstav c. Faglig forsvarlighet handler om hvilke metoder som er valgt og hvordan tiltaket (- ene) er utformet. Tiltaket (- ene) må gjennomføres i samsvar med målsettingen og av personale som er kvalifisert til dette. 3.5 Gi en begrunnet vurdering av om tiltaket er etisk forsvarlig. Etisk forsvarlighet handler om hvor mye tiltaket griper inn i tjenestemottakers liv. Tiltaket (- ene) må ikke gå lenger enn det som er nødvendig, og må stå i forhold til det formålet som skal ivaretas. 3.6 Hva er formålet med tiltaket? 3.7 Hva skal til for at man skal ta i bruk tvangstiltaket (iverksettingskriterier), og evt. hva skal man gjøre før tiltaket blir iverksatt? Ut fra kravene i 9-7 tredje avsnitt, skal det være en presis beskrivelse av tiltaket. Det skal derfor på forhånd være fastsatt hvilke forhold som gjør at tiltaket skal tas i bruk. Her skal det også føres opp hva som skal gjøres før man tar tiltaket i bruk, f.eks. avledelse, muntlig instruksjon etc. 3.8 Hva skal til for at tiltaket (- ene) skal avbrytes (kriteriene for å avslutte)? Ut fra kravene i 9-9 fjerde avsnitt skal tiltaket vurderes kontinuerlig og avbrytes straks dersom: vilkåra for vedtaket ikke lenger er til stades det viser seg å ikke ha de virkninger som man hadde regnet med det viser seg å ha uventa, negative virkninger Det skal derfor på forhånd være fastsatt hvilke forhold som gjør at tiltaket skal avbrytes. 3.9 Hvor skal tiltaket (- ene) gjennomføres?
Skriv inn hvor tiltaket (- ene) skal gjennomføres, for eksempel i egen bolig, på offentlig sted, i jobb/aktivitet osv. Hvis det er flere typer tiltak (jf. rubrikk 3.2), må det spesifiseres hvilket tiltak som gjelder hvor. 3.10 Hva er gjort av forebyggende arbeid, og hvordan har det fungert? Jf. 9-4 Her skal det forebyggende arbeid som er gjort beskrives. Det skal også beskrives hvordan dette har fungert (jf. krav i 9-4). Eksempler på forebyggende tiltak: tilrettelegging av tjenestetilbudet etter 9-1 andre avsnitt tilrettelegging av fysiske rammevilkår endring i bruk av personale opplæring av ansatte 3.11 Hvilke andre løsninger er prøvd, og hvordan har disse fungert? Jf. 9-5 første avsnitt Det er et vilkår etter 9-5 første avsnitt at andre løsninger enn bruk av tvang og makt skal være prøvd før tiltak etter kapittel 9 settes i verk. Det må derfor beskrives hvilke andre løsninger som har vært prøvd, og hvilken effekt disse har hatt. Et eksempel på slike løsninger kan være en annen tilnærming til kommunikasjon og samhandling, eller andre tiltak som er mer direkte rettet mot de problemene og den adferden som dette vedtaket omhandler. 3.12 Hvilke andre løsninger er ikke prøvd før tiltak etter kapittel 9 settes i verk, og hva er begrunnelsen for dette? Jf. 9-5 første avsnitt Kravet om å prøve eller sette i verk andre løsninger før bruk av tvang og makt kan bare fravikes i særlige tilfeller, og det må i så fall begrunnes hvorfor løsningene ikke er prøvd, jf. 9-5 første avsnitt. 3.13 Hvor lenge skal tiltaket(- ene) vare? jf. 9-7 tredje avsnitt bokstav d Det kan fattes vedtak for inntil tolv måneder om gangen, jf. 9-7 andre avsnitt. 3.14 Hvilken holdning har tjenestemottaker til tiltaket (- ene)/hvilke reaksjoner har han/hun på tiltaket? jf. 9-3 andre avsnitt og 9-7 tredje avsnitt bokstav f Her skal både den generelle reaksjonen tjenestemottaker har på tiltaket og de reaksjonene som han/hun vil kunne ha når tiltaket blir gjennomført, beskrives. Tjenestemottaker har krav på en forklaring av hva tiltaket går ut på.
3.15 Har pårørende/hjelpeverge/tjenestemottaker vært hørt før vedtak er gjort, og hadde de merknader til tiltaket (- ene)? jf. 9-3 andre avsnitt og 9-7 tredje avsnitt bokstav f Det skal fremgå hvilken kontakt faglig ansvarlig har hatt med pårørende og verge/hjelpeverge, og det skal beskrives hvilken holdning pårørende og verge/hjelpeverge har til tiltaket. Så langt det er mulig og ønskelig, skal disse private partene delta aktivt i arbeidet med å utarbeide tiltaket og vedtaket. Dersom det ikke er mulig å få fram tjenestemottakers holdning på grunn av kognitivt funksjonsnivå eller andre forhold, må dette begrunnes. Se også 9-3 andre avsnitt. 4. Evaluering av tiltaket ved fornying 4.1 Hvem har deltatt på evaluering av tiltaket? Her skal det føres opp hvilke personer som har deltatt i evalueringen av tiltaket. Det kan være ansatte på tjenestestedet og i kommunen ellers, og det kan være eksterne parter, for eksempel fra spesialisthelsetjenesten. 4.2 Hvilke endringer har skjedd i tjenestemottakers situasjon i inneværende periode? Beskriv og gi en faglig vurdering. jf. 9-7 tredje avsnitt pkt. b 4.3 Hvilket forebyggende arbeid er gjort i inneværende periode, og hvordan har det fungert? Se veiledning under punkt 3.10. 4.4 Hvilke andre løsninger er prøvd i inneværende vedtaksperiode, og hvordan har disse fungert? Se veiledning under punkt 3.11. 4.5 I hvilket omfang har tiltaket (- ene) vært gjennomført i vedtaksperioden? Her skal det gis en oppsummering av forekomst, tidsbruk og omfang av gjennomførte tiltak i vedtaksperioden. 4.6 Hvordan har tiltaket (- ene) (jf. rubrikk 4.5) fungert? Her skal det gis en vurdering /evaluering av hvordan tiltaket (- ene) har fungert i vedtaksperioden. 4.7 Beskriv hvordan tiltaket (- ene) eventuelt har endret seg i inneværende vedtaksperiode? Gi en faglig begrunnelse.
4.8 Hvis et tiltak har blitt avbrutt under gjennomføring i inneværende periode, hvilke (- t) forhold førte til avbrytingen? Ut fra kravene i 9-9 fjerde avsnitt skal tiltaket vurderes kontinuerlig og avbrytes straks dersom: det viser seg ikke å ha de konsekvenser som man hadde regnet med det viser seg å ha uventete, negative virkninger Det skal derfor på forhånd være fastsatt hvilke forhold som gjør at tiltaket skal avbrytes. Se veiledning under punkt 3.8. 4.9 Hvilken holdning har tjenestemottaker til at tiltaket skal fornyes, og hvilke reaksjoner har han/hun hatt på tiltaket? jf. 9-3 andre avsnitt og 9-7 tredje avsnitt bokstav f Se veiledning under punkt 3.14. 4.10 Hvilken holdning har pårørende/hjelpeverge til fornying av tiltaket, og hvordan er de tatt med i evalueringen av tiltaket? jf. 9-3 andre avsnitt og 9-7 tredje avsnitt bokstav f Det skal fremgå hvilken kontakt faglig ansvarlig har hatt med pårørende og verge/hjelpeverge, og det skal beskrives hvilken holdning pårørende og verge/hjelpeverge har til tiltaket. Så langt det er mulig og ønskelig, skal disse private partene delta aktivt i arbeidet med å utarbeide tiltaket og vedtaket. Se også 9-3 andre avsnitt. 5. Opplysninger om tjenesteyterne 5.1 Hvem er overordnet faglig ansvarlig for tjenesten? jf. 9-7 andre avsnitt I alle kommuner er det én overordnet faglig ansvarlig for tjenesten som blir omfattet av kapittel 9. Det er denne personen som formelt fatter vedtak om bruk av tvang og makt. 5.2 I hvilken grad har den overordnete faglig ansvarlige deltatt i utarbeidelse/vurdering av tiltaket (- ene)? Her skal det gjøres rede for hvordan den overordnete faglig ansvarlige har deltatt i evalueringen av tiltaket. Hvilke problemstillinger har vært tatt opp med overordnet faglig ansvarlig i inneværende vedtaksperiode? Det må være klare ansvarslinjer når det gjelder hvem som har det overordnete faglige ansvaret i kommunen. Det er viktig at den som er faglig ansvarlig også har myndighet til å disponere økonomiske ressurser og personell på en slik måte at det er mulig å hindre og forebygge bruk av tvang og makt, jf. 9-7.
5.3 Navn på tjenestested (- er) og kontaktinformasjon 5.4 Hvem er faglig ansvarlig for gjennomføringen av tiltaket (- ene)? jf. 9-7 tredje avsnitt bokstav g Her skal det oppgis hvem som er faglig ansvarlig for selve gjennomføringen av tiltaket. Det vil som regel være den personen som har det daglige og faglige ansvaret på tjenestestedet, det vil si leder i bofellesskap eller lignende. Vedkommende må være tilgjengelig for andre tjenesteytere på den arenaen tiltaket skal gjennomføres. Dersom tiltaket skal gjennomføres på flere ulike arenaer, for eksempel i bolig og på dagsenter, må det pekes ut en ansvarlig på hver arena. 5.5 Hvordan skal tiltaket evalueres? 5.6 Hvem skal delta i evalueringen av tiltaket? Her skal det føres opp hvilke personer som skal delta i evalueringen av tiltaket. Det kan være ansatte på tjenestestedet eller i kommunen, og det kan være eksterne parter, for eksempel fra spesialisthelsetjenesten. 5.7 Hvem av tjenesteyterne skal gjennomføre tiltaket? 5.8 Hvordan skal tjenesteyterne veiledes og følges opp faglig? I denne rubrikken skal det føres opp hvem som skal veilede og følge opp tjenesteyterne. Før også opp hvilke (- t) tema som vil bli behandlet, og i hvilket omfang. Bydelen eller kommunen har plikt til å gi faglig veiledning og oppfølging, jf. 9-4. Personalet er forpliktet til å delta i den opplæringen som blir bestemt, og som blir vurdert som nødvendig for å holde kvalifikasjonene deres ved like (jf. 8-2). Det må sikres at alle tjenesteytere som deltar i tiltaket får tilstrekkelig veiledning og oppfølging. Det må derfor utarbeides en særskilt plan for dette. Denne planen skal legges ved dette vedtaket. 5.9 Hvem medvirker fra spesialisthelsetjenesten? 9-7 andre avsnitt, 9-9 første avsnitt og 9-13 Spesialisthelsetjenesten skal medvike når tiltaket (- ene) blir utformet og gjennomført. Det skal fremgå om rådene fra spesialisthelsetjenesten er i tråd med tiltaket (- ene), eller om de har gitt andre råd som ikke er fulgt. Hvis det er råd som ikke er fulgt, må dette begrunnes. 5.10 Er det nødvendig å søke dispensasjon fra krav til kompetanse? jf. 9-9 tredje avsnitt Loven krever at den ene av de to tjenesteyterne som gjennomfører tiltaket har særskilt kompetanse. De spesifikke kravene er beskrevet i 9-9 tredje avsnitt. Når bemanningsplanen
blir satt opp, må det synliggjøres at dette kravet er oppfylt. Hvis ikke kravet er oppfylt, må det søkes om dispensasjon. Dersom det er nødvendig å søke om dispensasjon fra kravet til kompetanse, skal dette gjøres i et eget vedlegg. Fyll ut og legg ved skjemaet Søknad om dispensasjon fra utdanningskravet, som du finner på www.fylkesmannen.no. 5.11 Dersom det blir vurdert at det vil være en ulempe for tjenestemottaker at to tjenesteytere er til stede, må dette redegjøres særskilt for under denne rubrikken. Loven krever ( 9-9 andre avsnitt) at det skal være to tjenesteytere til stede når et tiltak blir gjennomført, hvis det ikke til ugunst for tjenestemottaker. Dersom det blir vurdert slik at det vil være til ulempe for tjenestemottaker at to tjenesteytere er til stede, må dette redegjøres for i denne rubrikken. 6. Opplysninger om registrering og dokumenthåndtering jf. 9-10, og forskrift om pasientjournal. 6.1 Hvordan blir opplysninger om tiltaket (- ene) dokumentert? Her skal det redegjøres for hvordan kommunen dokumenterer opplysninger om tiltaket (- ene). Det er strenge krav til registrering og dokumentasjon ved gjennomføring av planlagte tiltak etter dette lovverket. Hvert tilfelle av tvangsbruk skal registreres, og både omfang og problematikk må skrives ned. Dokumentasjonen må inneholde alle de nødvendige opplysningene, og dessuten være så systematisk at data lett kan overføres til statistikk for oppsummering. Se også forskrift om pasientjournal. Hvilke forhold som skal registreres vil være avhengig av tiltakets art. Følgende punkt vil kunne være relevante: tid, sted og varighet for situasjonen/tiltaket situasjonsbeskrivelse, mulige utløsende årsaker adferd, problem som utløser tiltaket tiltak som ble iverksatt tjenestemottakers reaksjon, grad av motstand, resultat av tiltaket, hva som skjer i etterkant av tiltaket oppfølging av tjenestemottaker oppfølging av tjenesteyterne navn og underskrifter fra tjenesteyterne som gjennomførte tiltaket, utdanning, dispensasjon Registreringsskjemaet må vedlegges. 6.2 Hvem har ansvar for dokumenthåndtering og kontroll av opplysningene? Den faglig ansvarlige for tiltaket (rubrikk 5.1) vil vanligvis også ha ansvaret for dokumenthåndtering og kontroll av opplysningene. Men det kan også være oppnevnt andre ansvarlige for dette for å sikre en forsvarlig håndtering og kontroll.
6.3 Hvor blir opplysningene oppbevart? Registreringsskjema skal oppbevares forsvarlig, slik at de ikke kommer til skade eller blir ødelagt, og slik at uvedkommende ikke får tilgang til dem. Se også forskrift om pasientjournal. 7. Vedlegg og bekreftelse på hvem vedtak blir sendt til 7.1 Vedlegg 7.2 Hvor skal vedtaket sendes? Kryss av for at vedtaket blir sendt til de ulike partene. Partene har som hovedregel rett til innsyn i saksdokumentene, jf. forvaltningsloven 18 og 19. 8. Andre forhold Kommunens vedtak skal sendes til Fylkesmannen for obligatorisk overprøving. Kommunens vedtak kan ikke iverksettes før Fylkesmannen har behandlet saken ferdig. Tjenestemottakeren, verge eller hjelpeverge og pårørende vil i de fleste tilfeller kunne klage Fylkesmannens vedtak til fylkesnemnda for sosiale saker. Nærmere opplysninger om rett til å klage og klagefrist vil framgå av Fylkesmannens vedtak. Fylkesmannen har tilsynsmyndighet i saker etter helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 9.