UTFORDRINGER VED DEMENSSYKDOM Hva gjør vi når vi ikke vet hva vi skal gjøre NÅR ALT ER PRØVD 1
PROBLEMADFERD Ukritiske Irritable Aggressive De som roper Vandrere De som ikke lar seg korrigere Hallusinasjoner 2
DEMENSTYPER ALZHEIMER vanligst ca 70% FRONTOTEMPORALLAPPSDEMENS ca 10% LEWY BODY DEMENS ca 10% VASKULÆRDEMENS og ANDRE 3
DEMENS = ÉN SYKDOM? Flytende grenser Klassifisert utfra hvor i hjernen vi ser sykdomsforandringer/hva slags symptomer som kommer først etc. Etter hvert i utviklingen ligner de forskjellige demenstypene mer på hverandre 4
VANLIGSTE PROBLEMDEMENS FRONTALDEMENS (FTLD) Debuterer gjerne snikende i 50-60 års alder Personlighetsendringer kommer gjerne først Hukommelse og kognisjon kommer etter hvert Kontroll/Kontrollere impulser er vanskelig Frontal-lappen affisert (+temporal) 5
Utfordringer i utredning av FTLD God hukommelse KAN lage/dikte annen mening Lukk øynene dine (hvordan utføre når «dirigenten» har gått hjem?) 6
Redusert evne til forståelse Redusert evne til abstrakt tenking Vansker med å sortere/tolke inntrykk Vansker med å planlegge Angst og utrygghet Alt ukjent eller nytt eller det meste sies NEI til 7
LEWY BODY DEMENS Debut gjerne etter 70års alder Hukommelse/hallusinasjoner først Parkinsonisme etter hvert Fall i eksekutive funksjoner Visuospatielle funksjoner svikter (PROBLEM Å SAMORDNE IMPULSENE) Nervekjerner, basalgangliene 8
Mannen som lagde selskap i bilen Nabo varslet datter da pasienten ble observert ut og inn av bil med alle dører åpne. Ser for seg folk el.l. Tilstanden fluktuerer. Pasienten kan greie å skjønne forskjell. 9
Figurkopiering fra MMS tegnet av pasient med parkinson 10
Fluktuerende forvirring, hva gjør vi? Forebygge stress Skape trygge rammer Guide i aktivitet Tilrettelegge bomiljø 11
PROBLEMADFERD VED ALZHEIMER Når Alzheimer sykdommen affiserer frontallappen inntrer ofte symptomer slik vi ser ved Frontotemporallappsdemens. 12
MEN.. Hva gjør vi med de vanskelige? 13
TVERRFAGLIG DU KAN BIDRA JEG Legen: Effekt av medisiner? Ergoterapeut tiltak Sykepleier Hjelpepleier- - Miljøarbeidere- - INDIVIDUELL PLAN? 14
NÅR VI MØTER VANSKELIGHETER I vårt arbeid med personer med demens 15
NÅR VI IKKE VET HVA VI SKAL GJØRE KARTLEGGE: pas. Bakgrunn, hva som er problematisk nå Sette oss sammen -Hvordan reagerer vi når vi ikke får det til Kan vi gjøre noe annerledes? Bli enige om tiltak og når vi skal evaluere de Gjøre tiltak Evaluere resultat av tiltak vi har gjort 16
Neuropsychiatric inventory (NPI) som scoringsverktøy KARTLEGGER OG GRADERER: Vrangforestillinger Hallusinasjoner Agitasjon/aggresjon Depresjon/dysfori Angst Oppstemthet/velbefinnende 17
NPI - kartlegger og graderer videre Apati/likegyldighet Mangel på hemninger Irritabilitet/labilitet Avvikende motorisk adferd Nattlig adferd Apetitt/endringer i spiseadferd 18
IKKE-MEDIKAMENTELLE TILTAK ER VIKTIGE for å hjelpe personer med demens til å mestre sin vanskeligheter 19
Sikre at: Syn, hørsel, forflytning med gode sko, magen er fylt og tarm/blære tømt. Balanse mellom søvn og hvile (reguleringsvansker). Hjelpere må forstå og kompensere for svikten Hvordan fortsette å opprettholde min aktivitetshistorie, som gjør meg til meg? 20
TENK VI GJØR EN GOD JOBB NÅR DET BLIR VANSKELIG STOPP OPP SAMMEN (flere?) LAG PLAN FOR TILTAK EVALUER 21
Hvordan få til løsninger Lobby virksomhet og kreativ tenking Bruk ord pasienten forstår (eklektisk tilnærming) Pasienten må selv se stedet for avlasting/dagtilbud (konkret) 22
Sammen er vi sterke R.I.P. 23
Frontallappsvikarer trenger Tid til planlegging Tenke forebygging Individuell Plan for behandling/kriser med koordinator/ansvarlig person med kontinuitet Veiledning En forståelsesfull ledelse 24
Utredning: Bredspektret NPI OBS-demens Nettverkssamtaler HUSK Tiltak: Personsentrert skreddersøm 25
Til slutt Når alt er sagt og gjort, er det som regel sagt mer enn det er gjort. (vi kan ikke lukke øynene og vente) Vann og ord er lett å spre og umulig og ta tilbake. (Tillit må fortjenes og er lett å miste) Husk: «Det er etter de gode ord det gror» Johan Falkberget 26