Budsjett-innst. S. nr. 2 (2005-2006) Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 2006 vedkommende Kultur- og kirkedepartementet St.prp. nr. 1 (2005-2006) og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006) 4.7 Kap. 322 Billedkunst, kunsthåndverk og offentlig rom (jf. kap. 3322) Komiteen vil understreke kunstens sentrale betydning i vårt samfunn. Billedkunst, kunsthåndverk, design og arkitektur spiller viktige roller i vårt samfunn med et bredt spekter av virkemidler og uttrykk. Dette er et av områdene på kulturområde som må styrkes slik at flest mulig får tilgang til, forståelse for og opplevelse av billedkunst, kunsthåndverk, design og arkitektur av høy kvalitet. Komiteen mener det er svært viktig at institusjonene har barn og unge som en prioritert målgruppe i sine formidlingstilbud. Dette er viktig for barn og unge å få tilrettelagt tilgang til og opplevelse av dette viktige kulturområdet. Komiteen er opptatt av at forskning, innsamling og bevaring er nødvendig og viktig for at kunstmuseene skal skape grunnlag for, kunnskap om, forståelse for og opplevelse av billedkunst, kunsthåndverk, design og arkitektur av god kvalitet. Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til regjeringen Bondevik IIs opprinnelige budsjettforslag i St.prp. nr. 1 (2005-2006). Flertallet vil påpeke at de påplusningene Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre foretar under kap. 322, ikke hadde vært mulig innen for rammen av regjeringen Bondevik IIs budsjettopplegg for 2006. Post 1 Driftsutgifter Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker primært å redusere driftsutgifter i det offentlige. Dette gjøres gjennom en rasjonell og effektiv driftsform. Post 50 Utsmykking av offentlige bygg Komiteen vil understreke viktigheten av at innkjøpsordningen også omfatter kunst fra funksjonshemmede og psykisk utviklingshemmede. Kunstnerne skaper kunst av høy kvalitet. Komiteen vil i den forbindelse vise til det arbeidet som gjøres på Trastad gård. Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, er glad for at Regjeringen øker bevilgningen til kunstnerisk utsmykking av kommunale og fylkeskommunale bygg i tråd med intensjonene i Kulturløftet, herunder utsmykking av offentlige uterom, samt innkjøpsordningen for utsmykking av leiebygg og eldre statsbygg. Dette er et godt og nødvendig virkemiddel for å sikre tilgang til kunst i offentlige rom. Ordningen skal gjelde for all offentlig etablering uavhengig av virksomhetens organisasjonsform og om bygget er leid eller eid. Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker primært å redusere statens innkjøp av kunst betydelig. Staten er allerede eier av store mengder kunst som kan brukes til utsmykning av offentlige bygg. Disse medlemmer viser til at et samlet storting i Dokument. nr. 8:98 (2002-2003) om ordning for utleie av kunst- og kulturgjenstander vedtok:
"Stortinget ber Regjeringen ta initiativ overfor institusjoner på kunst- og kulturområdet med sikte på at samlingene i større grad kan bli tilgjengelig for allmennheten, privatpersoner, næringsliv og offentlige virksomheter, for eksempel gjennom utlån/utleie av kunst- og kulturgjenstander." Disse medlemmer mener at med en ordning for utlån/utleie fra offentlig på plass bør også offentlige virksomheter i større grad basere seg på lån/leie, enn dyrebare innkjøp slik som i dag. På bakgrunn av dette fremmer derfor disse medlemmer følgende forslag: "Stortinget ber Regjeringen i større grad enn tidligere bruke kunst som allerede er i statens eie til å utsmykke offentlige bygg." Post 72 Knutepunktsinstitusjoner Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, merker seg at tilskuddet til Galleri F 15 foreslås flyttet til kap. 328 post 70 Det nasjonale museumsnettverket, jf. omtale under denne posten. Tilskuddet til Nordnorsk kunstnersenter foreslås økt med 0,5 mill. kroner. Samlet foreslås dermed bevilgningen redusert med 2,2 mill. kroner Post 73 Nasjonalmuseet for kunst Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre har notert seg at det i den offentlige debatt har vært reist spørsmål om den faglige virksomheten ved Nasjonalmuseet for kunst. Debatten har i stor grad hatt fokus på institusjonens forskningsvirksomhet og den rolle institusjonen har som hovedmuseum for norsk kunst gjennom historien. Disse medlemmer etterspør hvilke faglige føringer som er lagt fra departementets side, samt hvilken rolle Regjeringen mener Nasjonalmuseet for kunst skal fylle. Disse medlemmer ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget med en nærmere redegjørelse om nevnte spørsmål. 4.8 Kap. 323 Musikkformål (jf. kap. 3323) Post 78 Ymse faste vedtak Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, støtter departementets forslag til en økning på 5 mill. kroner for denne posten, som skal gå til å etablere scener innen pop, rock, folkemusikk/folkedans og jazz, jf. St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006). Komiteen ser dette som viktige satsinger for å styrke levende og nyskapende sjangre i norsk musikkliv. Nasjonalt opplevelsessenter for pop- og rockhistorie Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, støtter Regjeringens tilråding om å legge Trøndelags-alternativet til grunn for et nasjonalt opplevelsessenter for pop- og rockhistorie i en delt løsning mellom Namsos og Trondheim, med utgangspunkt i de planer som er utarbeidet for prosjektet. Flertallet viser til at Regjeringen gir en prosjektbevilgning på 1,5 mill. kroner til arbeidet med sentret, jf. St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006). Flertallet støtter denne bevilgning, og viser også til at departementet forutsetter en betydelig lokal/regional delfinansiering av tiltaket. Flertallet vil vise til at Regjeringen i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006) har signalisert at det skal kunne gis statlig tilskudd til formidling av pop- og rockhistorie også andre steder i landet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at Stortinget i forbindelse med behandlingen av St.meld. nr. 48 (2005-2006) Kulturpolitikk fram mot 2014, ba om at spørsmålet om et museum eller opplevelsessenter for norsk pop- og rockhistorie ble utredet, noe ABM-utvikling har gjort. Disse medlemmer viser til at utredningen våren 2005 var på bred høring. Det er stor interesse for å formidle pop- og rockhistorie i mange regioner. Disse medlemmer viser til at det etter en samlet vurdering av både faglige og økonomiske hensyn ligger best til rette for å opprette et slikt opplevelsessenter i Oslo. Her vil tiltaket også kunne ses i sammenheng med en scene for folkemusikk og folkedans, samt nasjonal jazzscene. Disse medlemmer viser til at Oslo kommune har signalisert vilje til å medvirke økonomisk til å realisere et opplevelsessenter for pop og rock i Schous-kvartalet på Grünerløkka. Disse medlemmer støtter derfor ikke Regjeringens forslag om å legge et nasjonalt opplevelsessenter for pop- og rockhistore til Trondheim, og vil påpeke at denne beslutningen strider mot konklusjonene i utredningen departementet foretok våren 2005. Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil understreke at Regjeringen må følge opp signalene som gis i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006) om at det skal kunne gis statlig tilskudd til formidling av pop- og rockhistorie også andre steder i landet. Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, er fornøyd med departementets understreking av at det nasjonale sentret for pop- og rockhistorie i Trøndelag vil få et ansvar for å ha løpende kontakt og gjøre avtaler med de miljøer som finnes innen dette musikkfeltet over hele landet. Flertallet er enig i betydningen av et slikt nettverksarbeid, og vil understreke at dette ansvaret også må ivaretas av de øvrige nasjonale scenene. For det nasjonale pop- og rocksenteret vil dette innebære avtaler med institusjoner i Oslo (Schous), Halden, Kristiansand, Bergen, Stavanger og Tromsø. Den nasjonale scenen for folkemusikk og folkedans vil ha Norsk folkemusikkformidling og Den norske folkemusikkscena som naturlige samarbeidspartnere, mens Nasjonal jazzscene kan etablere kontakt med både de regionale jazzsentrene og det rike jazzmiljøet for øvrig i hele landet. Flertallet viser at Regjeringen er åpen for å yte statlig tilskudd til formidling av rock- og pophistorie i tilknytning til utviklingen av Schouskvartalet, samt til regionale formidlingskonsept andre steder i landet. Flertallet ber departementet sørge for at også de øvrige nasjonale sentrene ivaretar et slikt nettverks- og formidlingsarbeid. 4.10 Kap. 325 Samordningstiltak for arkiv, bibliotek og museer (jf. kap. 3325) Komiteen registrerer med tilfredshet at Statens senter for arkiv, bibliotek og museum til tross for den korte tiden som har gått siden opprettelsen, allerede har klart å markere seg som et viktig strategisk redskap i arbeidet med å virkeliggjøre ABM-reformen i Norge. Komiteen viser til sine tidligere merknader i forbindelse med inneværende års statsbudsjett og i innstillingen til Kulturmeldingen, hvor det ble pekt på nødvendigheten av at det stilles ressurser til rådighet for at ABM-utvikling kan drive både strategisk utredningsarbeid og praktisk utviklingsarbeid parallelt, jf. Budsjett-innst. S. nr. 2 (2003-2004) og Innst. S. nr. 55 (2003-2004). Prosjekt og utviklingstiltak Komiteen vil påpeke at ABM-utvikling nå får økninger på post 73 Prosjekt og utviklingstiltak med ca. 5 mill. kroner fra budsjett for inneværende år. Komiteen vil understreke at disse
midlene er avgjørende for å sikre gjennomføringen av viktige prosesser i forbindelse med ABM-reformen. Dette henspiller ikke minst på tiltak for å fremme læring og formidling i arkiv, bibliotek og museum, utprøving av lokalt og regionalt samarbeid mellom arkiv, bibliotek og museum, utvikling av nettbasert tilgang til kunst og kultur, digitale bibliotektjenester og utvikling av det sømløse bibliotek mv. Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre prioriterer kr 26 959 000 til prosjekt- og utviklingstiltak innenfor arkiv, bibliotek- og museumsområdet. Dette er 5 mill. kroner mer enn forslaget fra Regjeringen. Disse medlemmer vil peke på at disse prosjektmidlene støtter nyskapende prosjekter som har overføringsverdi til større grupper av institusjoner. Disse medlemmer viser til at satsing på prosjekt- og utviklingstiltak er en forutsetning for at ABM-utviklingen skal fungere etter hensikten. Private arkiver Komiteen viser til at man under høringene til budsjett for 2006 ble gjort kjent med at Landslaget for lokal- og privatarkiv (LLP) har problemer med å holde driften i gang med et forslag til budsjett på 180 000 kroner. Komiteen viser til at svært mye historisk materiell kan gå tapt hvis ikke LLP greier å holde driften sin oppe. Komiteen ser med bekymring på utviklingen. Komiteen viser videre til at det i ABM-meldinga, jf. St.meld. nr. 22 (1999-2000), ble varslet etablering av en støtteordning for bevaring og formidling av privatarkiv for å unngå at vi i framtida blir sittende igjen med et skjevt kildegrunnlag for innsikt i norsk samfunnsliv. Så langt komiteen erfarer, er denne støtteordningen ennå ikke opprettet. Komiteen vil derfor understreke at det haster med denne etableringen, før verdifullt materiale går tapt. Etter komiteens mening må støtteordningen i første rekke ha som siktemål at flere privatarkiv blir tatt vare på og gjort tilgjengelig for brukere. 4.11 Kap. 326 Språk-, litteratur- og bibliotekformål (jf. kap. 3326) Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Fremskrittspartiet, vil understreke at biblioteka speler ei viktig rolle både som lokale ikkje-kommersielle kulturinstitusjonar, som ein del av kunnskapssamfunnet og som ein del av demokratiet. I dei store byane har biblioteka mogelegheit for å spele ei viktig rolle som arenaer for integrasjon av minoritetar, og som viktige kjelder der innvandrarane kan få tilgang til litteratur og informasjon om og frå deira respektive heimland og kulturar. Eit anna fleirtal, medlemene frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, meiner at digitalisering gir nye mogelegheiter for at kunnskap og informasjon kan spreiast til langt fleire og gjerast meir tilgjengeleg. For å medverke til dette bør det opprettast ein digital nasjonal kunnskapsbase. Eit "leksikon" på nett som gjerast tilgjengeleg for skular, institusjonar, organisasjonar, bedrifter og privatpersonar. I informasjonssamfunnet har ein framleis eit stort behov for å kunne finne og bruke redaksjonelt handsama og kvalitetssikra informasjon om sentrale tema. Dette fleirtalet vil derfor satse på programmet "Noregs digitale bibliotek". Dette fleirtalet viser til regjeringa Bondevik II sitt opphavlege budsjettforslag i St.prp. nr. 1 (2005-2006). Dette fleirtalet vil påpeike at dei påplussingane Høgre, Kristeleg Folkeparti og Venstre gjer under kap. 326, ikkje hadde vore moglege innanfor ramma av regjeringa Bondevik II sitt budsjettopplegg for 2006.
Post 1 Driftsutgifter Komiteen gleder seg over at Nasjonalbiblioteket har flytta inn i rehabiliterte lokale i Oslo, og har fått ein ny giv, saman med dei andre institusjonane som er lokalisert i same miljø. Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at Regjeringa ikkje ønskjer å legge arkiv- og dokumentasjon av pop- og rock til ei privat stifting. Fleirtalet viser vidare til at Nasjonalbiblioteket allereie har den største samlinga av musikk og musikkrelatert materiale, og er eit kompetansesenter når det gjeld metode for bevaring, organisering og formidling av musikk - også digitalt. Fleirtalet har merka seg at Nasjonalbiblioteket også har eit godt samarbeid med Ringve museum i dag, og dei meiner sjølve at ei oppgåvedeling på populærmusikkområdet mellom desse to nasjonale institusjonane, bør kunne leggje eit godt grunnlag for distribuerte tenester til resten av landet. Fleirtalet viser til at dette vil gjelde både for arkivering og dokumentasjon, samt for formidling og oppleving, i fysisk utstilling og på nett. Medlemene i komiteen frå Fremskrittspartiet, Høgre, Kristeleg Folkeparti og Venstre er samd i at arkiv- og dokumentasjon av pop og rock leggjast til Nasjonalbiblioteket, og strekar under at ein må ha god dialog med aktuelle aktørar innafor populærmusikkfeltet med sikte på å sikre private samlingar og å fange opp særlege formidlingsbehov innafor desse sjangrane. Nynorsk digitalt leksikon Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Fremskrittspartiet, viser til framlegget i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006) om ei løyving på 1,5 mill. kroner til oppstart av arbeidet med eit nynorsk digitalt leksikon på Internett. Fleirtalet har merka seg at nynorskelevar både i grunnskulen og i den vidaregåande skulen treng oppdaterte kunnskapskjelder, og at det i dag ikkje finst noko oppdatert leksikontilbod på nynorsk. Fleirtalet meiner vidare at eit allment leksikon på nynorsk på Internett vil vere eit viktig bidrag til ei systematisk styrking av den nynorske skriftkulturen, slik stortingsfleirtalet slutta seg til ved handsaminga av St.meld. nr. 48 (2002-2003) Kulturpolitikk fram mot 2014. Fleirtalet ser det som tenleg at eit nynorsk digitalt leksikon blir gratis for brukarane og er opptatt av at leksikonet får høg kvalitet og breidd på innhaldssida. Fleirtalet har merka seg prosjektsøknaden frå Det Norske Samlaget og Nynorsk kultursentrum, som legg vekt på å trekke vekslar på den samla fagkompetansen som fins i nynorskmiljø og nynorskinstitusjonar. Fleirtalet meiner det er viktig at arbeidet med eit slikt leksikon kan begynne allereie i 2006. 4.12 Kap. 328 Museums- og andre kulturvernformål (jf. kap. 3328) Komiteen ser meget positivt på det arbeidet mange museer gjør i forbindelse med videreføringen av museumsreformen. Komiteen vil i denne sammenheng gi anerkjennelse til den rolle ABM-utvikling spiller for å legge forholdene til rette og være pådriver i prosessen. Komiteen legger til grunn at museumsreformen og konsolideringsarbeidet fortsetter i henhold til de intensjonene som ble lagt i St.meld. nr. 22 (1999-2000), jf. Innst. S. nr. 46 (2000-2001) samt St.meld. nr. 48 (2003-2004), jf. Innst. S. nr. 155 (2003-2004). Komiteen understreker betydningen av at de tre feltene innenfor reformen, museum, bibliotek og arkiv, sees mest mulig i sammenheng slik at man over tid kan få en enhetlig og enkel tilgjengelighet for publikum. Komiteen tenker her på tilgjengeliggjøring gjennom digitale medier.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til regjeringen Bondevik IIs opprinnelige budsjettforslag i St.prp. nr. 1 (2005-2006). Flertallet vil påpeke at de påplusningene Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre foretar under kap. 328, ikke hadde vært mulig innenfor rammen av regjeringen Bondevik IIs budsjettopplegg for 2006. Håndverksfagene Komiteen vil påpeke at håndverksfagene spenner over et vidt felt. Kunnskapen på dette området representerer kulturtradisjoner som er viktige å ta vare på. Dette gjelder ikke minst de gamle håndverkene som er truet på grunn av manglende rekruttering, og det gjelder det tradisjonsbårne håndverket slik som husflidsfagene. Komiteen vil særlig peke på den virksomheten som drives ved Norsk håndverksutvikling, hos Riksantikvaren og i Norges husflidslag. Den statlige støtten til dette området, samlet sett, ligger på flere departementer, blant annet Kunnskapsdepartementet og Miljøverndepartementet i tillegg til Kultur- og kirkedepartementet. Komiteen vil understreke viktigheten av at departementene koordinerer sin virksomhet slik at man får et helhetlig grep som ivaretar de utsatte feltene innenfor norsk håndverkstradisjon. Momsordningen Komiteen understreker at mange museer sliter med svak økonomi som kan bidra til å hemme den viktige konsolideringsprosessen de står oppe i. Komiteen viser til at flere faktorer har betydning for den økonomiske driftssituasjonen i institusjonene, deriblant momsordningen. Komiteen viser til at den i merknadene til statsbudsjettet for 2005 ba Regjeringen om vurdering av momsproblematikken. Denne har ikke kommet. Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre ber på denne bakgrunn Regjeringen legge fram en sak med vurdering av momsproblematikken for museene. Det forutsettes at saken legges sammen med revidert statsbudsjett 2006. Seilskutene Komiteen viser til departementets anmerkning om vedlikeholdet av de tre seilskutene Christian Radich, Statsraad Lehmkuhl og Sørlandet, der det fremgår at vedlikeholdsetterslepet nå blir sanert gjennom ekstraordinære tiltak finansiert av spillemidler. Komiteen støtter dette og forutsetter at dette arbeidet følges opp i 2006. Post 1 Driftsutgifter Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å redusere driftsutgifter på dette felt. Det bør la seg gjøre, gjennom effektivisering, uten at det går nevneverdig ut over kvalitet eller kvantitet. Post 70 Det nasjonale museumsnettverket Komiteen viser til at posten har fått en økning på 5 mill. kroner i St.prp. nr. 1, Tillegg nr. 1 (2005-2006). Komiteen er fornøyd med at Regjeringen med dette ytterligere har styrket den pågående konsolideringsprosess for museene på posten. Komiteen ønsker å fokusere på kystkultur, og ber departementet følge opp de institusjonene som ivaretar denne viktige delen av vår kulturarv.
Ekeland-galleriet Komiteen har merket seg at Akershus fylkeskommune, i samarbeid med Arne Ekelandstiftelsen og Eidsvoll kommune, planlegger et galleri i nærheten av Eidsvoll 1814 - Rikspolitisk senter (Wergelands hus), for visning av Arne Ekelands kunst. Galleriet er planlagt i en tidligere kraftstasjon, Mago B fra 1894. Bygget ligger sentralt på samme gårdstun som Wergelands hus. Planen er at Mago B, så langt det er mulig, vil bli restauret slik at byggets opprinnelige funksjon ivaretas og kan formidle en del av kulturhistorien på Eidsvoll Verk. Komiteen har merket seg at det skal vises kunst fra samlingen til stiftelsen for å fremme Arne Ekelands kunst. Akershus fylkeskommunes monumentale samling og monumentale verk fra offentlige og private vil bli vist sammen med temautstillinger knyttet til blant annet kunst av kunstnere beslektet eller påvirket av Arne Ekelands kunst. Komiteen er tilfreds med at Akershus fylkeskommune, som regional utviklingsaktør, vil ta ansvar for gjennomføringen av prosjektet. Komiteen vil vise til at Arne Ekeland ville fylt 100 år 14. oktober 2008, og mener det må være et mål å få på plass et visningssted for hans kunst, med åpning 14. august 2008. Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at Ekelandgalleriet er til kulturfaglig vurdering i ABM-utvikling. Disse medlemmer understreker behovet for fremdrift dersom innflytting skal skje i 2008 som ønsket. Disse medlemmer ber således Regjeringen komme tilbake med en redegjørelse om fremdriften i prosjektet i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2006. Trastad samlinger (museum og galleri) Komiteen ønsker å sette fokus på de psykisk utviklingshemmedes historie. Trastad Samlinger åpnet et museum i 1996 som omhandler de psykisk utviklingshemmedes historie på gamle Trastad Gård i Troms. Komiteen er gjort kjent med at museet inneholder blant annet fotodokumentasjon, hjelpemidler, jernsenger, remmer og tvangstrøyer. Det forteller om den nære historien. De siste beboerne flyttet ut i 1995. Komiteen vil også nevne Trastad Galleri med utstillinger fra det arbeidet som foregikk på Nord-Norges Institusjon for utviklingshemmede, der det var en omfattende kunst- og formidlingsaktivitet. Elevene hadde "fri forming" og resultatene forbløffet mange. Komiteen er kjent med at Trastad Samlinger også har et studiesenter som skal dokumentere, forvalte, forske og formidle kunnskap om utviklingshemmedes historie i regionen og nasjonen. Komiteen vil rose det arbeidet som gjort med små midler for å bevare dette materialet og for å vise utviklingen av omsorg for psykisk utviklingshemmede i Norge i etterkrigstiden. Jødisk museum i Oslo Komiteen vil peke på viktigheten av å komme i gang med det planlagte jødiske museet i Oslo. Komiteen er kjent med at det er søkt midler til oppstart og antar at prosjektet nå ligger til vurdering i ABM-utvikling. Komiteen mener det er viktig at Jødisk museum, som skal formidle en utsatt minoritets historie, får muligheten til å arbeide innenfor en selvstendig organisatorisk ramme.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre anmoder Regjeringen om å komme tilbake til Stortinget med en redegjørelse om fremdriften i Revidert nasjonalbudsjett for 2006. Norges Olympiske Museum Komiteen er opptatt av at Norges Olympiske Museum, som et nasjonalt museum må sikres god og langsiktig finansiering. Komiteen ber om at Regjeringen kommer tilbake til dette. Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at disse partiene ved behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett 2005, hadde følgende merknad: "Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet har merket seg at konsolideringsprosessen mellom Norges Olympiske Museum og Maihaugen nå har kommet så langt at det er utarbeidet en plan for denne prosessen, og at de respektive styrene i museene mener at dette kan skje fra 1. juni 2006. Disse medlemmer har videre merket seg at det er behov for en oppgradering av både utstillinger og lagring av materiell i Norges Olympiske Museums samlinger i forbindelse med konsolideringen, og at dette bl.a. kan løses ved konsolideringen og ved etablering av det påtenkte fellesmagasinet for museene i regionen. Disse medlemmer ber derfor om at Regjeringen kommer tilbake med et forslag til hvordan dette kan løses i forbindelse med statsbudsjettet for 2006." Merknaden fikk ikke flertall i Stortinget, og ble ikke fulgt opp i regjeringen Bondevik II sitt forslag til statsbudsjett. Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre konstaterer at Norges Olympiske museum, tross regjeringspartienes klare signaler før valget, jf. merknad ved Revidert nasjonalbudsjett for 2005, ikke fikk styrket sine bevilgninger i tilleggsproposisjonen til budsjettet. Disse medlemmer er enige i at Norges Olympiske Museum er i en prekær økonomisk situasjon. Disse medlemmer ber derfor om at Regjeringen kommer tilbake til dette i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2006. Nasjonalt kystkultursenter Norveg Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at for Namdal fylkesmuseum i Nord-Trøndelag er Norveg et sentralt kompetansesenter for de mange små museene i regionen. Norveg, som ligger i Vikna kommune, har som nasjonalt senter også en viktig funksjon i formidling av kystkultur utover sin region. Flertallet vil særlig peke på at museet har gode opplegg når det gjelder formidling av kystkultur til barn og unge. Perspektivet museum Komiteen viser til at museet har et spesielt oppdrag med å formidle vår nære forhistorie med vekt på nordområdene og ikke minst kontakten østover. Museet kan vise til originale utstillinger og holder til i det gamle Folkets Hus, svært sentralt og godt tilgjengelig for publikum, midt i Tromsø. Tromsø kommune har så langt tatt det overordnede økonomiske ansvar for museet.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, er positiv til at museet har fått et løft på årets budsjett på ca. 0,5 mill. kroner. Post 78 Ymse faste tiltak Kventunet - norsk senter for kvensk språk og kultur Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Fremskrittspartiet, viser til den kvenske befolkningens behov for å dokumentere og ta vare på sin historie, kultur og språk. Kvensk ble ved kongelig resolusjon av 24. juni 2005 anerkjent som eget språk, og flertallet ser på senteret som et viktig samlingspunkt for norske kvener og internasjonale forskningsmiljøer rettet mot finsk-ugriske språk og kulturer. På samme tid som senteret dokumenterer levende kultur, vil det vise bindingene til det historiske kvenske området. Flertallet vil understreke viktigheten av å få gjenreist deler av den kvenske bygningshistorien. Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å redusere utgiftene til post 78 Ymse faste tiltak. Dette bør kunne gjøres ved generell effektivisering.