politiets Søkelys på n Tap for Utsi n Sian under press n Neste generasjons politibiler

Søkelys på politiets sikkerhet 12.05.2006 løssalg kr 45,- Nr 5 Politifolk opplever at godt verneutstyr og et sikrere våpen nå bare blir et papirtilbud. Politidirektoratet gir lokale pålegg fra 2007. side 6-7-8-9-10-11 n Tap for Utsi side 5 n Sian under press side 13-14-15 n Neste generasjons politibiler side 22-23

Skjønnhet på to hjul 29 Pacific Blue-skjønnheten Paula Trickey inviterte seg til et møte med Bergenspolitiet. Det vakte selvsagt stor oppsikt hos Frank Østrem. Innhold 16. Politirollemeldingen 18. Hva skjer med videoavhørene? 20. Nytt om navn 24. Politiansattes redningsmann 26. Fremtidens politi på opptak 28. Stipendnekt fra POD 30. Kvinner i Beredskapstroppen 31. Høyestrett ga politiet medhold 32. Digitale spor 36. Politisk debatt i Fredrikstad 46. Nærpoliti i Sverige 48. Kritikk av Spesialenheten Faste sider 40. Debatt 44. Arne meinar 50. Politiets skjeve verden 5 Nedtur for Utsi Kjennelsen fra Øvre Romerike Tingrett gir full seier til politiet i saken om å ikke navngi personene som avfyrte skudd mot Sven-Eirik Utsi. Likevel kan saken gå til Høyesterett. Skuddene i Larvik Det var enten han eller meg. Da han var tre-fire meter unna meg, tok jeg en avgjørelse og fyrte av to skudd med revolveren, sier Arnstein Wangsmo. 6 Kritisk til Waage Hjernen bak hele utviklingen av Sian, direktør Per Waage i Statens innkrevingssentral, høster storm fra hele politi- Norge etter et intervju i bladet Kapital. Heftige politibiler 22 12 Politiet vurderer flere grombiler. Toyota, Ford, Mercedes, Peugeot, Volvo og nykommeren Volkswagen kjemper om kontrakten i politiet. www.politiforum.no m a i 0 5 2 0 0 6 t Politiforum t 3

Utgiver Politiets Fellesforbund Storgt. 32, 0184 Oslo Tel 23 16 31 00 Fax 23 16 31 40 Ansvarlig redaktør Ole Martin Mortvedt Mobil 920 52 127 redaktor@pf.no Journalist Thomas Berg Tel 23 16 31 64 Mobil 419 19 015 thomas.berg@politiforum.no Markedskonsulent Trond Erik de Flon Tel 23 16 31 00 trond@pf.no Årsabonnement for Politiforum kr 450,- Ta kontakt med vår annonsekonsulent for bestilling Internettside www.politiforum.no Frister Innlevering av stoff til nummer 06 2006 sendes på mail til redaksjonen innen 02.06.06 Adresseforandringer Send din nye adresse: ann.may.olsen@pf.no Design, produksjon INN AS www.inn.no politiforum@inn.no Trykk JMS Mediasystem Redaksjon avsluttet 04.05.06 Ettertrykk kun tillatt mot kildeangivelse Tips til innhold redaktor@pf.no 96. årgang Forside: Søkelys på politiets sikkerhet Foto: Thomas Berg Hvorfor er det få søkere til politimesterstillingene? Ansettelse av en politimester eller sjef for et særorgan, er en viktig beslutning. Viktig for politidistriktets flere hundrede ansatte, og ikke minst for Politidirektoratet. Politimesterstillingen er en viktig samfunnsmessig stilling som burde friste mange dyktige søkere fra et bredt tilfang. Lønnen er god, ansvaret stort og påvirkningsmuligheten er solid. Men hvorfor er det så få søkere? Gang på gang ser vi at Politidirektoratet ser seg nødt til å foreta andregangs utlysing. I senere tid har dette skjedd med stillingen som sjef for UP, som sjef PHS, som sjef for PST og ved politidistriktene i Øst-Finnmark og i Hedmark. Etter mitt syn er det ikke særlig fristende å søke hvis det er overhengende fare for at stillingen blir lyst ledig for andre gang med alle førstegangssøkerne offentliggjort. Da fungerer offentliggjøringen av søkerne som rene gapestokken disse søkte, men ingen var gode nok til å bli vurdert. Det blir noe helt annet enn å ikke nå opp i konkurranse om stillingen. Alle vet at det er bare en som kan få stillingen. Det aktuelle miljøet som vanligvis søker politimesterstillinger er lite, og det blir lagt merke til dem som ikke når opp ved første gangs utlysing. Jeg vil påstå at den som står på søkerlista ved førstegangs utlysing, og som senere leser i avisen at POD ser seg nødt til å foreta andregangs utlysing blir brent. Brent fordi alle vet at de ble vurdert, og foreløpig funnet for lett. Dette er som regel justisansatte som allerede er i ansvarsfulle stillinger. Når disse får stempelet fra POD om at deres søknad var for lett, gjør det noe med deres anseelsen i egen organisasjon, og det gjør noe med andres lyst til å søke. Jeg skjønner utmerket godt at politidirektør Ingelin Killengreen ønsker seg en best mulig kandidat. Men er det slik at gode kandidater i sikte, bør disse på forhånd få en telefon med oppfordring om å søke. Det er nemlig lett å tenke at det er det som skjer i tiden mellom første- og andregangs utlysing, at en som ikke sto på listen første gang får en telefon. Når så vi sist en topplederstilling utlyst to ganger i andre bransjer. Det hele handler om forarbeid. Og det handler om å gå bort i fra det som se ut som et mønster Det blir for puslete å si at man må utlyse stillingen gang nummer to fordi at man ønsker et bredere søkergrunnlag, når dette ser ut til å bli et mønster mer enn enkeltstående tilfeldigheter. Saken er at omgivelsene vurderer dette på sin måte. Organisasjonene trenger så gode toppledere som mulig. Slutt derfor med å skremme bort gode kandidater med denne praksisen. Gjør godt forarbeid med utlysingen og vurder kanalen og tidspunktet for utlysing nøye for å få best mulig eksponering. Da vil også antall søkere stige. Og kanskje er det noe å hente på et kritisk blikk på utlysingsteksten. ISSN: 1500-6921 4 t Politiforum t m a i 0 5 2 0 0 6 www.politiforum.no

nyheter politimetoder Nederlag for Utsi Kjennelsen fra Øvre Romerike Tingrett gir full seier til politiet i saken om å ikke navngi personene som avfyrte skudd mot Sven-Eirik Utsi. Men advokat Morten Furuholmen nekter å gi seg. Foto: Scanpix men Furuholmen er innstilt på å ta saken til Høyesterett AV THOMAS BERG Jeg er allerede i gang med å se på denne saken. Vi vil helt klart gå videre med dette. Dette er en sak som helt klart kan gå helt til høyesterett, sier advokat Morten Furuholmen til Politiforum. Furuholmen tror ikke kjennelsen blir stående og han varsler samtidig at han også har tatt kontakt med spesialenheten for å begjære at de utleverer navnene på politimennene som avfyrte skuddene mot Sven-Eirik Utsi. Taushetsplikt I kjennelsen fra Øvre Romerike Tingrett kommer det blant annet frem følgende: For at retten skal kunne pålegge utlevering, må Oslo politidistrikt ha plikt til å utlevere opplysningene. Retten finner at slik plikt ikke foreligger. Retten legger til grunn av opplysningene om polititjenestemennenes identitet her ikke er offentlig, de er underlag taushetsplikt. Som det fremgår over har Oslo politidistrikt, og med en omfattende begrunnelse, nektet å gjøre bruk av unntak fra taushetsplikten og utlevere opplysningene. Sikkerheten i fare Visepolitimester Hans Halvorsen i Oslo politidistrikt konstaterer at retten har fulgt Oslo sin anmodning. Vi er selvsagt fornøyd med utfallet så langt og kjennelsen er i tråd med det vi har anført, sier Hans Halvorsen. Videre i kjennelsen kommer det frem at Oslo politidistrikt har opplyst at de arbeider aktivt for at polititjenestemenn skal kunne identifiseres av publikum, noe retten mener er helt riktig. Men at en her, hvor det er tale om inngripen mot bevæpnede kriminelle gjengangere, står overfor en unntakssituasjon hvor det er viktig at tjenestemennenes identitet ikke kommer ut. Dette gjelder hensynet til den enkelte tjenestemanns, samt famili fikk nei: Sven-Eirik Utsi får ikke vite hvem som skjøt han i rumpa. ens, sikkerhet. Kjennskap til tjenestemenns identitet hos de kriminelle vil kunne sette tjenestemennenes sikkerhet i fare. Videre kommer hensynet til denne del av polititjenestens effektivitet. For å kunne rekruttere og beholde tjenestemenn i slik tjeneste må deres sikkerhet beskyttes. Videre kommer at disse tjenestemenn også har oppgaver i forhold til den nasjonale sikkerhet, som vil kunne bli skadelidende hvis det blir vanskelig eller umulig å rekruttere og beholde tjenestemenn. På den annen side står det viktige hensyn at den enkelte fornærmede skal få prøvet saken i en privat straffesak. Retten er kommet til at dette hensynet her må vike. Retten har konkludert med at begjæringen om å pålegge politiet å utlevere identiteten til polititjenestemennene tas ikke til følge. thomas.berg@politiforum.no www.politiforum.no m a i 0 5 2 0 0 6 t Politiforum t 5

nyheter verneutstyr n Ett år siden skuddene i Larvik GLEMMER ALDRI UTTRYKKET I ØYN Hadde Arnstein Wangsmo hatt på seg politiets tungvest under skyteepisoden i Larvik i fjor, ville han vært død. Han og kollega Gorm Solhaug mener dagens situasjon på verneutstyrssiden er katastrofal og må forbedres umiddelbart. TEKST OG FOTO: THOMAS BERG For ganske nøyaktig ett år siden skjedde den dramatiske episoden i Larvik sentrum. En mann med vietnamesisk opprinnelse gikk amok med en diger kjøttøks i Larviks gater. Det hele endte med at Arnstein Wangsmo avfyrte to skudd mot mannen, som døde av skadene han pådro seg. Det var enten han eller meg. Da han var tre-fire meter unna meg, tok jeg en avgjørelse og fyrte av to skudd med revolveren. Jeg glemmer aldri uttrykket i øynene hans, sier Arnstein Wangsmo. Hvordan har belastningen vært på deg i etterkant? Jeg går ikke rundt med angst for at jeg har skutt noen. Jeg gjorde plikten min i den situasjonen og mener bestemt at jeg gjorde riktig. Jeg tør ikke tenke på hva utfallet kunne blitt overfor publikum om jeg ikke hadde gjort som jeg gjorde. Mens Arnstein Wangsmo løp etter gjerningsmannen, skulle han bruke hurtigladeren for å fylle kuler i revolveren. Men to av patronene falt ut av hurtigladeren, noe som resulterte i at han måtte stoppe opp, plukke de opp fra bakken og sette de inn manuelt. Det kunne endt enda mer dramatisk enn det gjorde. Med en pistol ville det selvsagt aldri skjedd, sier Arnstein Wan. Hjelpeløs Riksadvokat Tor-Aksel Busch har i ettertid henlagt saken og konkludert med at Wangsmo gjorde alt rett den skjebnesvangre dagen. Politiforum ønsker å sette fokus på verneutstyrssiden i norsk politi, og Gorm Solhaug og Arnstein Wangsmo vet hvor viktig det er å ha det beste verneutstyret og det beste skytevåpenet. I dag har ikke politiet noen av delene. Det sier seg selv at våpensituasjonen i norsk politi må bedres. Da jeg løp etter den aktuelle gjerningsmannen og skulle bruke hurtigladeren på revolveren mistet jeg to patroner og måtte stoppe for å plukke de opp igjen. I tillegg falt jeg bakover da jeg rygget unna mannen. Hadde jeg hatt 6 t Politiforum t m a i 0 5 2 0 0 6 www.politiforum.no

ENE HANS TILBAKE PÅ ÅSTEDET: Gorm Solhaug (t.h) og Arnstein Wangsmo er tilbake på stedet hvor en vietnameser ble skutt og drept 18. mai i fjor. på meg tungvesten, ville jeg vært død i dag. Jeg følte meg veldig hjelpeløs akkurat da, sier Arnstein Wangsmo. Tankevekker Gorm Solhaug og Arnstein Wangsmo sier at de fikk seg en skikkelig tankevekker 18. mai i fjor. Duoen er ikke i tvil om at politiet alltid må ha det beste tilgjengelige våpenet. Derfor synes de det blir helt feil når Politidirektoratet går ut og sier at det er opp til hvert enkelt distrikt å gå til anskaffelse av den nye pistolen. Dagens verneutstyr er ikke funksjonelt nok. Det føles nærmest som en stor sekk. Vi trenger bedre utstyr, og det bør også den sentrale politiledelsen forstå. Det bør ikke være snakk om å velge. I mine øyne bør det være et krav fra øverste hold at vi får et utstyr som gjør at vi føler oss trygge i jobben vår, sier Gorm Solhaug. Arnstein Wangsmo er helt enig. Tungvestene som vi bruker i dag, er så store og lite bevegelige at de hemmer oss i utførelsen av jobben vår. Bedre utstyr Både Gorm Solhaug og Arnstein Wangsmo er ikke i tvil om at den nye pistolen som kommer med lys, vil gjøre hverdagen mye bedre og enklere for politiet. Spesielt når det gjelder sikkerhet. Det er både sikrere for gjerningsmannen, oss i politiet og publikum, påpeker Gorm Solhaug, og fortsetter: Vi ønsker alltid å bruke det best tilgjengelige utstyret. Neste gang kan vi møte en person med skytevåpen. Da vil vi føle oss langt sikrere med en pistol enn en revolver. Solhaug og Wangsmo mener bestemt at sikkerheten til tjenestemennene må veie tyngst i forhold til økonomien. Vi ser stadig at det er flere og flere episoder med både kniv og våpen i Norge i dag. Derfor hadde det helt klart vært en fordel om elevene som kommer ut fra Politihøgskolen er bedre forberedt til å møte hverdagen enn det de er i dag, mener Wangsmo. thomas.berg@politiforum.no Etappevis tilnærming Operative kvinner og UEH-mannskap får TTV nå. Operativt utstyr har høy prioritet hos oss ut fra en HMS tankegang. Vi har differensiert OP-opplæring ut fra hvilke operative funksjoner man bekler, og innkjøp og tildeling av utstyr gjøres ut fra en slik differensiert tilnærming, sier politimester Benedicte Bjørnland i Vestfold. Hvordan ser du for deg prosessen videre? Jeg regner med at det kommer en opplæringsplan fra Politihøgskolen. Det kan være naturlig at instruktørene får nye pistoler først, og deretter kommer UEH-mannskap og hundeførere. Det må lages en lokal plan for hvilke funksjoner som det er naturlig å utstyre med pistol og i hvilken rekkefølge. Hva betyr nytt håndvåpen for Vestfold? Det er ikke noe stort problem at ikke alle operative mannskaper får pistol samtidig. Vi vil uansett ikke makte å lære opp alle samtidig. Særlig fordi vi må legge til grunn at opplæringen vil bli omfattende. De fleste operative mannskaper hos oss er godkjent for MP5, et våpen som i mange sammenhenger vil være det taktisk riktige valget. Pistolen vil gi oss en styrke i forhold til lys og ildkraft hvor vi tidligere brukte revolver, men MP5 vil fortsatt være det primære våpen i situasjoner hvor det er grunn til å tro at vi fronter bevæpnede personer, konkluderer Benedicte Bjørnland. www.politiforum.no m a i 0 5 2 0 0 6 t Politiforum t

nyheter verneutstyr n Bedre treffsikkerhet med pistol Utnytter mørk Beredskapstroppens fagansvarlig, Sverre Sørberg, sier at den største forbedring ved å bytte ut dagens revolver med en mer moderne pistol, er mulighetene til å montere lys på våpenet. tekst og foto: THOMAS BERG Nå kan politiet utnytte mørket på en helt annen måte enn tidligere. Veldig ofte er det mørkt, eller i beste fall dårlige lysforhold når politiet jobber. Det er derfor helt nødvendig at politiet får et våpen med muligheter for å montere lys, sier Sverre Sørberg. Han understreker at dagens revolver ikke er uegnet for bruk i politiet, men sier likevel at den ikke er optimal. For Politiforums lesere viser Sørberg forskjellen ved å bruke en revolver uten lys, mens han holder en maglite i den ene hånden, og en pistol med lys i et mørkt rom. For det første har du mye større treffsikkerhet når du kan ha begge hendene på våpenet. Med en revolver i den ene hånden, og en maglite i den andre, sier det seg selv at skyteferdigheten ikke blir særlig bra. For det andre er det greit at siktelinje og lys er sammenfallende. Alfa og omega Sørberg er ikke i tvil om at det blir et stort fremskritt for politiet når pistolen blir innført. I tillegg legger han heller ikke skjul på at håndteringen av våpenet blir langt mer smidig enn tidligere. Jeg tror mange i politiet vil føle seg litt tryggere på jobb nå enn tidligere. Det er viktig at politiet har det beste utstyrtet når de er ute. For vi vet tross alt ikke hva slags type mennesker og hvilket utstyr vi kan møte på, sier Sørberg. Viktig Både leder av justiskomiteen, Anne Marit Bjørnflaten, og nestleder Jan Arild Ellingsen, mener det er viktig at det blir tilført mer penger til politiet. Vi vil styrke politiet, og som et ledd i den kampen, er det viktig å få inn pistoler, sier Bjørnflaten. 8 t Politiforum t m a i 0 5 2 0 0 6 www.politiforum.no

et overgang fra revolver til pistol sikrer politiets arbeid Jan Arild Ellingsen går enda lenger. Vi må stille opp slik at politiet får det beste utstyret som er tilgjengelig. Derfor mener jeg regjeringen må legge frem en oppgraderingsplan som går på nytt verneutstyr. Da tenker jeg også på ny pistol. Hadde regjeringen lagt frem et slikt forslag, er jeg sikker på at resten av Stortinget ville sagt ja, sier Ellingsen, som tror at dersom det ikke blir gjort noe med verneutstyrssiden i norsk politi raskt, vil rekrutteringen svekkes betraktelig. Jeg utfordrer justisminister Knut Storberget til å gjøre noe med denne problematikken. For det er liten tvil om at norsk politi trenger langt bedre verneutstyr enn de har i dag, sier Ellingsen, som ikke legger skjul på at han er oppgitt over justisministeren i denne saken. thomas.berg@politiforum.no LYSENDE: Sverre Sørberg demonstrerer forskjellen mellom å bruke en hånd kontra to hender på håndvåpenet. Det er alfa og omega å ha lys på politiets håndvåpen. Med en revolver i den ene hånden, og en maglite i den andre, sier det seg selv at sikkerheten ikke blir den samme. (illustrasjonsfoto) POD tilbakeviser påstand om våpenkaos Det må understrekes at det var Politidirektoratet som tok initiativ til å bytte ut revolveren med pistol. Påstander om at vi ikke tar politiets sikkerhet på alvor, faller på sin egen urimelighet, sier assisterende politidirektør Vidar Refvik. Av Ole Martin Mortvedt I skrivende stund (begynnelsen av mai) kan ennå ikke Refvik avsløre hvilket pistolmerke som er valgt. Det har å gjøre med at tilbyderne har en klageadgang som utløp omtrent da Politiforum gikk i trykken. Klager en av tilbyderne, kan det ennå gå noe tid før det endelige valget er klart. Samtidig med at nytt håndvåpen skal velges, er det en rekke andre forhold som må på plass. Ved siden av finansiering, må også opplæring i bruk av pistol for de operative styrkene gjennomføres. 2007-2008 Vi har allerede gitt Politihøgskolen oppdraget med å lage et opplæringsopplegg for å utdanne instruktører fra hvert politidistrikt. Dette opplegget skal være klart i høst. Deretter vil det ta noe tid før alle politidistrikt er klare til å begynne å lære opp egne mannskaper. Derfor har vi bestemt at den nye pistolen skal innføres i løpet av 2007-2008, sier Refvik til Politiforum. Det innebærer at politidistriktene må erstatte revolverne med pistoler i løpet av dette tidsrommet. Refvik avviser at det er noen krise om politiet fortsatt er VIL TA TID: Vi tar sikkerheten på alvor, sier assisterende politidirektør Vidar Refvik i Politidirektoratet. Han påpeker at det nødvendigvis må ta noe tid å innføre et nytt våpen i politiet. henvist til å bevæpne seg med revolveren i denne overgangsfasen. Han minner om at politiet har tilgjengelig både revolver og en fullverdig MP-5 og at den enkelte situasjon må avgjøre hvilken operativ løsning som bør velges. Må ha opplæring Revolveren har vi hatt i ca 20 år, og fremdeles er den i bruk hos en rekke andre lands politi. Husk også at da politiet fikk revolveren, avløste den en pistol. Det var POD som satte i gang prosessen med å bytte ut revolveren ut fra ønsket om å ha tilgjengelig det beste våpenet. Det er viktig at politiet har godt verneutstyr og våpen, og at de som skal bruke det har en god opplæring. Det er dette vi nå legger opp til. Vi kan ikke bare sende ut nye pistoler til politidistriktene uten at vi gjør dette ordentlig og gir en solid opplæring, sier Refvik som ber om forståelse for hvorfor innføringen av nytt våpen må ta noe tid. Til dem som krever at POD umiddelbart kjøper inn nok pistoler til alle politidistriktene, viser Refvik til at POD på ingen måte sitter med store pengereserver til å kjøpe inn våpen i 2006. Vi kan heller ikke gripe inn i politidistriktenes budsjetter etter at de er lagt. Det vil skape uforutsigbarhet og uhåndterlige problemer for politidistriktene. Når vi nå har bestemt at ny pistol skal ut i politidistriktene i løpet av 2007-2008, har vi faktisk bare tiden og veien for å få dette til med tanke på både økonomi og opplæring, konkluderer Refvik. redaktor@pf.no www.politiforum.no m a i 0 5 2 0 0 6 t Politiforum t 9

nyheter verneutstyr Han er landets dårligst betalte UEH-leder og arbeider i et distrikt som sliter voldsomt på materiellsiden. Leif-Magne Thomassen i Vest-Finnmark går en tøff tid i møte. Både sikkerhets- og budsjettmessig. n Håpløse forskjeller i politinorge OPPGITT OVER SITUASJONEN TEKST OG FOTO: THOMAS BERG Det står ikke akkurat bra til for å si det sånn. Sammenlignet med andre distrikter er jeg rimelig sikker på at vi har landets dårligste økonomiske forutsetninger, sier Leif-Magne Thomassen, som sitter med begge armene i gips etter at han falt ned og skadet seg under opptaksprøvene til Beredskapstroppen. Det står like dårlig til med økonomien i Vest-Finnmark som det gjør med armene mine akkurat nå, sier Leif-Magne Thomassen. Mye frivillig arbeid Vest-Finnmark har ca 60 operative, og av disse skal 16 få full TTV. Leif-Magne Thomassen mener dette er noe alle operative i distriktet burde ha. UEH har 100.000 kroner i budsjett for inneværende år. Det skal dekke alt av trening, innkjøp, instruksjonsgodtgjørelse og utstyr. Så det kan nok bli vanskelig å få på plass nye pistoler med det første, sier Thomassen, som selv sitter som UEHleder, VIP-kontakt og praksisveileder i distriktet med lønnstrinn 37. Jeg har ikke antall på hvor mange dager og timer jeg har jobbet gratis. Jeg får ikke en krone ekstra for å være UEH-leder og har ikke noe øremerket tid til å arbeide med UEH. Dermed blir det som oftest at jeg må gjøre det på fritiden. Klart det tærer på, sier Thomassen. Hvordan holder du motet oppe? Jeg er engasjert og klarer meg bra på det. Jeg har blant annet nylig brukt en av fridagene mine til å handle inn utstyr til personell som var med på et kurs vi holdt. Jeg er tilgjengelig 24 timer i døgnet, men får ikke noe igjen for det økonomisk, svarer Thomassen. Ryggen mot veggen Mens Haugaland og Sunnhordland politidistrikt er godt fornøyd med sin materiellsituasjon, er det daglige livet helt annerledes for Leif-Magne Thomassen og andre operative i Vest- Finnmark. Samtlige personer som har UEH-kurs blir automatisk beordret til UEH-styrken. Vi rykker ut på de farligste oppdragene i distriktet og burde bli lønnet deretter. Vi ba om ca 6.000 kroner i tillegg i året for UEH-mannskapene, pluss at jeg som leder skulle få en førstebetjentstilling. Det ble avslått av politimesteren. Ifølge Thomassen henger distriktet langt etter andre på verneutstyr. Mange har ikke lys på MP5, og ingen i hele distriktet har taktisk hylster. I tillegg er det bare UEH-mannskaper som har aim-point, mens ingen av skarpskytterne i distriktet har avstandsmåler eller lysforsterkningsutstyr. Det er jo ganske paradoksalt når vi lever i det fylket i landet som har mest mørketid. thomas.berg@politiforum.no 10 t Politiforum t m a i 0 5 2 0 0 6 www.politiforum.no

Ingen slår oss på utstyr KJEDELIG: Med to brukne armer og dårlig økonomi er Leif-Magne Thomassen oppgitt over situasjonen i distriktet. Foto: Johannes Simonsen Fornøyd: En forutsigbar investeringsplan i politidistriktet er et godt hjelpemiddel for å få godt utstyr, hevder UEH-leder Oddvar Olsen. Haugaland og Sunnhordland politidistrikt har rykte på seg for å være ett av landets beste når det gjelder godt verneutstyr for politiets operative mannskaper. AV Ole Martin Mortvedt Jeg føler at statusen for operative mannskaper har hatt en voldsom bedring i de senere årene. Det gjelder både på utstyr, og ikke minst på avlønning, sier Oddvar Olsen til Politiforum. Han forteller at politidistriktet øremerker midler til innkjøp av operativt utstyr på hver enkelt enhet. Dette er penger som ikke kan brukes til andre formål, og innkjøpene er styrt etter en prioriteringsliste som er utarbeidet for flere år siden. Jeg tror ikke vi har noe bedre råd enn andre politidistrikt, men når vår egen toppledelse i politidistriktet engasjerer seg i operative politifolks utstyr, blir det gjerne bra. Vi kjøper ikke inn noe dill-dall, men holder oss strengt til det vi vet vi trenger, og det som er kommet frem gjennom tidligere plan for anskaffelse, sier Olsen, og legger til: Det er viktig for oss å få frem at vi prioriterer verneutstyr og øvrig operativt utstyr høyt. Hjem fra trening I politidistriktet har alle i UEH en komplett TTV tjeneste tilpasset verneutstyr som PDMT gjorde tilgjengelig i fjor sommer. I tillegg er det satt av midler til å anskaffe det samme til alle operative i døgnkontinuerlige skift, og dette vil være på plass i løpet av året. I tillegg skal politidistriktet kjøpe inn 10 taktiske vester som har en sterkt forbedret beskyttelse mot skudd. I tillegg har politidistriktet på budsjettet for 2006 avsatt penger til innkjøp av de nye pistolene til UEH. Olsen er skremt over hva han har sett ute av utstyr i andre politidistrikt. Til revolveren har jeg sett våpenhylster som var moderne i den amerikanske borgerkrigen. Vi har innført forbud mot å bruke det myke lærbeltet til å bære våpen i. Det vrir seg, og er helt ubrukelig. Faktisk har vi sendt folk hjem fra trening hvis de ikke kommer med riktig utstyr. Det er bare de stive cordurabeltene som duger, påpeker Olsen. God på lønn Vi i UEH er knyttneven som er oppe og går når samfunnet låser seg. Da må vi ha det rette utstyret og de rette folkene for å sende inn i de farlige situasjonene. Statusen med å være operativ polititjenestemann er bedret voldsomt de senere årene. Det har å gjøre med utstyr, og det har å gjøre med lønn. Vi løser ting på billigst mulig måte, viser smidighet, og bruker ikke overtid på operativ trening, sier Olsen. Selv har han lønnstrinn 51 som UEH-leder. Lagfører i UEH har stilling som førstebetjent, og resten av UEH-mannskapet er PB III når de fyller vilkårene. Vi føler rett og slett at vi har ledelsen med oss, og ikke mot oss, sier Olsen fornøyd. Og berømmer tidligere PF lokallagsleder Reidar Gaupås, politimester Karl-Henrik Sjursen og administrasjonssjef Modolf Haraldseid som sammen har funnet gode løsninger. redaktor@pf.no www.politiforum.no m a i 0 5 2 0 0 6 t Politiforum t 11

Per Waage: Ikke saksbehandlernes skyld som planglagt Implementeringen av SIAN har gått praktisk talt som planlagt tidsmessig med noen få unntak, sier Waage. Fastholder du at Sian nå brukes i alle distrikter? Når jeg siteres i Kapital på at alle distriket bruker SIAN, snakker jeg om alle politidistriktene. Namsfogdene inngår ikke i dette, og Namsfogden i Oslo er blant de siste som tar i bruk systemet i tvangs- og forlikssaker. Fastholder du at implementeringen av Sian har gått helt som planlagt? Implementeringen av SIAN har gått praktisk talt som planlagt tidsmessig med noen få unntak. Det betyr ikke at det har gått helt problemfritt på alle områder. Jeg har aldri trodd at et så stort system med så mange brukere skulle være uten problemer. Det stemmer ikke med min erfaringsbakgrunn. Opplevelsen av hvor store problemene er vil i mange tilfelle være forskjellig fra et brukerståsted til mitt ståsted. Når det gjelder enkeltepisoder som det vises til, er det beklagelig. Vi har en supporttjeneste som arbeider fortløpende med å hjelpe brukerne, og SIAN blir utvilsomt stadig bedre både når det gjelder ytelse og funksjonalitet, også for brukerne. Du sier til Kapital at det bare tre-fire distrikter som sliter med innføringen? Mine kilder sier at alle sliter. De tilbakemeldingene vi får gjennom vår supporttjeneste, og de tilbakemeldinger jeg får i møter med prosjektlederne i politidistriktene tyder ikke på at alle sliter. Noen politidistrikt, og disse er i flertall, melder om at det går bra. Noen distrikter har slitt, har fått hjelp fra oss, og ting er i ferd med å rette seg. Antall saker som legges inn i SIAN fra de ulike distriktene og fogdene øker sterkt. Det tyder ikke på at alle sliter. I Kapital beskriver du at problemene som mange erfarer skyldes at noen har bruk for mer opplæring enn andre. Det har ikke vært min mening å skylde på saksbehandlere, og det er beklagelig hvis noen har er oppfattet det slik. 12 t Politiforum t m a i 0 5 2 0 0 6 www.politiforum.no

nyheter datarot Per du lyver Foto: Gunnar Moe, Rana blad www.politiforum.no Hjernen bak hele utviklingen av Sian, direktør Per Waage i Statens innkrevingssentral, høster nå storm etter intervju i bladet Kapital. Hans uttalelser har gjort pliktoppfyllende og hardtarbeidende politisivile forbannet. AV Ole Martin Mortvedt Ikke bare har de fått et system som ikke er ferdig, men i tillegg få skylden for at dataprogrammet ikke fungerer har blitt dråpen som har fått begeret til å renne over. Waages uttalelser som enkelte trenger mer opplæring enn andre og at implementeringen av det nye systemet har gått praktisk talt smertefritt for seg har skaffet han få venner blant dem som faktisk skal bruke systemet. Tiden hvor Waage har rykte for å være god til å selge inn systemer bør definitivt være slutt. Ellers bunnlojale politisivile reagerer med skarpe reaksjoner, og politidirektør Ingelin Killengreen har sett seg nødt til å sende ut et eget brev hvor hun presiserer at politiledere og ansatte har vist seg meget kompetente og har lagt for dagen en betydelig omstillingskraft. Dette kan ikke tolkes som annet enn en sterk kritikk av Per Waage. I marsutgaven av Politiforum kritiserte konsulent Annette Rode fra Nord Odal lensmannskontor Sian. I ettertid Faksimile fra Politiforum mars i år. har hun fått en strøm av støtteerklæringer fra andre som bruker systemet. Etterlyser ydmykhet Det som Waage sier i Kapital er direkte løgn, sier Rode til Politiforum. Det er ikke tre-fire distrikter som sliter med innføringen, alle gjør det. I Kapital siteres Waage på at innføringen har gått som planlagt. Det kan ikke ha vært meningen å ha dette surret. Waage kan umulig mene at dette er planlagt. Man planlegger ikke at systemet skal henge opptil flere ganger daglig, sier Rode. Hun har selv ringt til Waage og fortalt han hva hun mener om både systemet og hans uttalelser. Hun etterlyser mer ydmykhet fra direktørens side. Vi burde alle ha nektet å ta i bruk systemet i januar. Jeg mener at systemet er bygd opp grunnleggende dårlig, og er overbevist om at systemet aldri vil bli tilfredsstillende nok, sier Rode. Waage bløffer Namsfullmektig Karin Pettersen arbeider på namsavdelingen ved Harstad politistasjon. Hun er hoderystende oppgitt over Waage. Waage bløffer i intervjuet i Kapital. Han siteres på at alle nå bruker Sian. Det er feil. Vi vet det er politidistrikt som har nektet å ta det i bruk. Alle brukere av Sian som jeg snakker med er kjempefrustrerte. Jeg hadde en fra forliksrådet på tråden. Hun hadde brukt ni timer på å skrive ut dommer fra Foto: Geir Hagen Misfornøyd: Problemene er så mange at nå topper det seg snart, sier Karin Pettersen, Namsfullmektig ved Harstad politistasjon. forliksrådet, en jobb som hun vanligvis brukte en time på tidligere på tilsvarende antall saker. Alle feilene med Sian har ført til at mange må spørre brukerstøtte om hjelp. Da blir det riv ruskende galt når mange av de jeg har snakket med får høre at de har brukt opp spørrekvoten sin. Resultatet blir en helt uforsvarlig saksbehandling, sier Pettersen opprørt. Nå krever hun at programmet lages mer brukervennlig. Vi var forespeilet noe helt annet. Dette går ut over oss som skal bruke det. Motivasjonen for å bruke Sian blir helt borte. Jeg er sliten av dette, sier Pettersen. På rettssikkerheten løs Jeg opplever at Waage gjennom intervjuet i Kapital er utrolig arrogant. Å skylde på oss politisivile fordi dataprogrammet ikke fungerer, finner jeg provoserende, sier Tove Ingebrigtsen hos Namsmannen i Narvik i Midtre Hålogaland politidistrikt. Hun etterlyser noen som kan si at dette er et strålende dataprogram. De vil hun på strak hånd invitere til Narvik slik at også hun kan bli overbevist. Problemet er at systemet er personorientert, og ikke saksorientert. Vi får hele historikken på den som er saksøkt, noe som i all hovedsak er helt uinteressant for den konkrete saken vi arbeider med. Programmet er så komplisert å bruke, at jeg faktisk er bekymret for de saksøkte. Det er gode muligheter for at vi kan gjøre feil i et system som er så innfløkt og så mangelfullt, advarer Tove Ingebrigtsen. Hun synes det er pussig at folkene fra Statens innkrevingssentral fikk tre ukers kurs i det gamle systemet som Sian er bygd på, mens namsfullmektigene ute i politiet fikk to og en halv dag i Sian, som er langt mer komplisert. m a i 0 5 2 0 0 6 t Politiforum t 13

nyheter datarot Namsfogden i Oslo reagerer Jeg reagerer på Waages uttalelser om kompetanse i saken om Sian. Det er åpenbart ikke kompetansen til saksbehandlerne som er problemet. Jeg for min del er imponert over den faktiske kunnskapen saksbehandlerne rundt om i landet har på et meget kompleks område, sier Helge Bang hos namsfogden i Oslo. Provosert i PF Som tillitsvalgt og sivil blir jeg utrolig provosert av uttalelser om at problemene med SIAN skyldes manglende kompetanse hos våre medlemmer. Waage vet kort og godt ikke hva han snakker om, og jeg tar sterkt avstand fra hans uttalelser til Kapital. Jeg vil tvert imot si at det er våre medlemmers gode kompetanse som gjør at det i det hele tatt har vært mulig å ta systemet i bruk. Det er problemene med SIAN som har medført behov for mer opplæring, og slett ikke kompetansenivået hos dem som skal ta i bruk systemet, sier en opprørt Elisabeth Lund, forbundssekretær hos Politiets Fellesforbund. redaktor@pf.no Feil på feil: Det blir selvsagt problemer når brukerhåndboken ikke stemmer med dataprogrammet Sian, sier namsfullmektig Tove Ingebrigtsen (TV) sammen og namsfullmektig Olaug Nilsen hos Namsmannen i Narvik. Varsler erstatningskrav Advokatfullmektig Torolv Sundfør er en hyppig bruker av namsmannens tjenester. Nå reagerer han på at Politidirektoratet har gitt politiet et dataverktøy som ikke fyller lovens krav med hensyn til frister og som gjør at saker ikke kan avholdes. Mest akutt er det med fravikelser (utkastelse), hvor det hele tiden påløper nye utgifter. Sett utenfra er vi nå rammet av Sian. Det er helt tydelig at systemet ikke fungerer tilfredsstillende. Det har vært et prestisjeprosjekt som skulle tas i bruk til et gitt tidspunkt, uansett hvordan systemet virket. Det er en absurd tanke at man setter tvangsfullbyrdelsesloven til side i påvente at et datasystem skal fungere, sier advokat Sundfør. Nå varsler han muligheten av økonomisk søksmål fordi hans klienter nå står overfor økonomiske tap som følge av at namsmannen ikke behandler saker. Alt av økonomisk tap er et ansvar som ligger hos POD, og som de vil kunne gjøres økonomisk ansvarlig i den grad hvor forsinkelsen skyldes et utilstrekkelig dataverktøy, sier Sundfør. Foto: Jan Erik Holen I SØKELYSET: Riksmeklingsmann Svein Longva møtte presse og forhandlingsledere under det første møtet på vei mot en løsning i lønnsoppgjøret. Her sammens med statens personaldirektør Jørn Skille. 14 t Politiforum t m a i 0 5 2 0 0 6 www.politiforum.no

nyheter lønnsoppgjøret Fredsmekleren Om det blir streik i politi- og lensmannsetaten kan ikke riksmeklingsmann Svein Longva svare på. Men han innrømmer at presset er større på forhandlingslederne enn han selv. Foreløpig. TEKST OG FOTO: THOMAS BERG 24. mai kan være en D-dag for norsk politi. Det er den aktuelle datoen for oppstart av en eventuell streik. Og slik situasjonen i lønnsoppgjøret er i dag, er det langt frem til en endelig løsning. Det er tre overordnede elementer vi snakker om i denne meklingen. Det er størrelsen på den økonomiske rammen, hvordan pengene skal fordeles og om det fordeles lokalt eller sentralt, sier riksmeklingsmann Svein Longva. Han verken vil eller kan gå inn på hvor langt partene står fra hverandre, men han kan si så mye at det er en grunn til at forhandlingene har havnet på hans bord. Alle som er med i denne meklingen har vært ute i krigen før. Men ingen meklinger er like så det skal bli spennende å se hva utfallet blir, sier Longva. Konflikt alvorlig Riksmeklingsmannens oppgave er å mekle i interessetvister mellom partene i arbeidslivet. I praksis betyr det tvister om opprettelse eller revisjon av tariffavtaler. Under årets forhandlinger, har det vært et stort sprik mellom tilbudet fra staten og kravet fra Unio på 4,75 prosent. Vi står langt fra hverandre, innrømmer Unios forhandlingssjef, Arne Johannessen. Konflikt er en alvorlig sak, fastslår Svein Longva, og fortsetter: I begynnelsen lytter jeg mye og prøver å plukke opp mulige elementer underveis som kan kunne inngå i en løsning. Men det er liten tvil om at arbeidstakerpartene må moderere seg og staten strekke seg hvis vi skal komme i havn. Hvis ingen er villige til å gi, blir det ingen løsning. Partene stiller hos Riksmeklingsmannen fordi de ikke har blitt enige tidligere. Så nå er min oppgave å komme frem til en løsning som alle kan leve med. Kravene Riksmeklingsmann Svein Longva sier at det er partene selv som er hovedpersonene i meklingen. Hans rolle er mer som en lytter og en fredsmekler. Og det har blitt slik at regjeringen er langt mer restriktive enn tidligere til å gå inn med tvungen lønnsnemnd, sier Longva. Melder du deg inn 22. mai får du 1 måned FRI trening** Tenker du mye på at det er mange som har store forventninger til årets lønnsoppgjør? Klart jeg gjør det. Men jeg er nødt til å distansere meg fra det. Min rolle er å være nøytral og komme frem til en løsning som partene kan anbefale.ved å avbrte forhandlingene og gå til mekling har partene bundet seg til masta. Enten blir de enige eller så blir det konflikt. Det er ingen vei tilbake nå. Svein Longva vet med andre ord at det går mot mange lange og sene kvelder frem mot 24. mai for å komme i havn. thomas.berg@politiforum.no Medlemmer i Politiets Fellesforbund trener på SATS og Spenst* for kun kroner 250 pr. måned *Begrenset antall Spenst sentre, oversikten finner du på pf. no. Medlemsbevis fra PF, samt gyldig legitimasjon må fremvises. ** Gjelder kun på SATS sentre. www.politiforum.no m a i 0 5 2 0 0 6 t Politiforum t 15

fagartikkel kommentar Politirollen under lupen Stortinget skal i vårsesjonen behandle den omfattende politirollemeldingen. Resultatet blir et viktig dokument som vil prege politiets rolle og oppgaver i mange år fremover. AV OLE MARTIN MORTVEDT Hvilke oppgaver skal politiet ha, og ikke minst hvilke oppgaver politiet ikke skal ha skal behandles. Politiets Fellesforbund har dokumentert at siden 1991 har Stortinget pålagt politiet 91 nye gjøremål, uten at det har fulgt konkrete penger med ett eneste av disse tiltakene. Det ligger derfor i kortene at det har bygd seg opp en forventning om at Stortinget nå virkelig benytter muligheten til å si noe om bemanningen i forhold til oppgavene. I sitt høringssvar til Politirollemeldingen, har PF påpekt at fra 1960 har det vært 150 prosent vekst i bemanningen i politiet, mens veksten i kriminaliteten har vært på nærmere 700 prosent. Samlet gjør dette at PF har en berettiget forventning om at antall ansatte i politiet kalibreres med både økt kriminalitet og økte oppgaver. I dag er nemlig situasjonen at politidistriktene holder stillinger ubesatt for å betale regninger til dyre kriminaltekniske analyser som tidligere ikke var på markedet, og som det ikke har vært tradisjon for å ta inn på budsjettet. Og det må være et paradoks at av de tre utrykningsetatene vi har i landet, er politiet den eneste etaten som ikke har noe krav til responstid. Politiet som er satt til å lede og koordinere nødetatenes innsats på ulykkes- og katastrofesteder kommer nå oftere og oftere frem til ulykkessteder etter både brannvesen og ambulanse. Og som enkelte brannsjefer uttaler til media det er ikke en kommunal oppgave å gjøre politiets arbeid ute på ulykkesstedene. Brann og ambulanse skal inn å redde liv, og politiet skal koordinere innsatsen og ressurstilgangen. Stortinget bør merke seg at det er de som selv tar kontakt med politiet for å få hjelp, er de som er minst fornøyd med politiet. Det har å gjøre med en forventning om å få rask hjelp med anmeldte eller mistenkelige forhold. Ny teknologi Innad i PF høster justisminister Knut Storberget honnør for at han har tatt initiativ til en sentral finansiering av DNA-analyser. I dag må politidistriktene selv betale regningen som er på nærmere 1000 kroner for en analyse. Kostnadene til DNA-analyser stiger raskt. Vi vet at bare på enkelte av NOKAS-bilene ble det sendt inn åtte ti analyser. Det viser også at når politiet har ressurser, skaffer de resultater og oppklaring. Men DNA-analyser er bare ett spor. Kostbart er det også med kommunikasjonskontroll, hvor politiet får kjemperegninger fra teleselskapene, og det koster å holde politiet oppdatert på datakriminalitet. Rune Fløisbonn ved Kripos datakrimsenter har gjentatte ganger vist hvor langt fremme norsk politi har vært for å finne kriminalitet i cyberspace. Men i den bransjen foreldes utstyr og kunnskap raskt. For å henge med i utviklingen er det avgjørende å hele tiden ha ressurser til å kjøpe utstyr og satse på kompetansepåfyll. I tillegg gir ny teknologi muligheter for å kommunisere med innbyggerne og internt i politiet. Patruljering i cyberspace blir kanskje mer viktig enn det vi aner i dag. Tillit en merkevare I alle leirer viser man til politiets tillit, og hvor viktig det er at politiet har tillit. Men tillit handler ikke bare om tilliten til den enkelte politiansatte, eller tillit til politidistriktet. Spørsmålet om tillit handler i mye større grad om i hvilken grad politiet som et verktøy for et demokratisk samfunn skal virke etter Etterlysning Hvor er delegasjonen med lokalpolitikere og politiledere som skulle inn til Oslo for å påvirke justiskomiteen og fylkespolitikere innen kriminalpolitikken? Ved påtreff, ring Politiforum hensikten. Det er ikke uten grunn at utenriksdepartementet samarbeider med Justisdepartementet om å bygge opp infrastrukturen i sønderskutte land på Balkan. Infrastrukturen er i en lengre horisont langt viktigere enn utdeling av maissekker og varme klær. Og til infrastrukturen i et sivilisert demokratisk samfunn hører et velfungerende justisvesen, hvor politiet har en helt sentral rolle. Blir det et for stort gap mellom forventninger, og politiets mulighet til å innfri, går det ut over tilliten. Har ikke innbyggerne tillit til politiet vil det raskt gå ut over velferden til landets innbyggere. Det vil være et stort feilgrep å hvile på den høye tilliten politiet har i dag. Tillit og respekt er som kjent ikke noe man kan kreve, det oppnås gjennom lang tids seriøst arbeid. Derfor påligger det 16 t Politiforum t m a i 0 5 2 0 0 6 www.politiforum.no

Stortinget å innarbeide i politirollemeldingen en vilje til satsing på politiet hva gjelder personell, økonomi og rammer for øvrig. Politiet som arbeidsplass Yngre arbeidstakere vil stille andre krav til politiyrket enn tidligere. Interessante oppgaver krever god utdanning og mobilitet. Vi vil se at politiansatte søker utdanning både innenfor og utenfor politiet. Politihøgskolens masterutdanning vil dekke viktige behov, og det er avgjørende at politidistriktene nå finner frem til lokale ordninger for å gi ansatte muligheten til å gjennomføre masterstudiet. For å tiltrekke seg gode kandidater og holde på dem, er det viktig at politiet har en offensiv personalpolitikk. Men det er ikke bare ungdommen som stiller krav. Også de som nærmer seg senioralder stiller krav til en aktiv og god personalpolitikk. En større bruk av seniorkonsu lenter vil være et tilbud til ledere som ønsker å gå over i mindre belastende posisjoner. Nærpolitiet dør uten vilje til satsing I politiet betegnes ofte befolkningen som publikum. Publikum kan forbindes med noen som passivt står og ser på eller blir underholdt. Kriminalitet er dessverre ikke bare noe som skjer andre, det er enkeltpersoner i nærmiljøet der du bor som er utsatt. Disse enkeltpersonene som til slutt utgjør befolkningen er de samme som hele tiden markerer at de ønsker å ha politiet i sin nærhet det gir trygghet, noe som er viktig for den almene følelsen av velferd. De er ikke bare publikum. Ønsket om nærhet er ikke nødvendigvis knyttet til kontorplasser, men mer til en forutsigbar og følt synlighet som ikke er knyttet til sporadiske gjennomkjøringer av en patruljebil med vinduene rullet opp, eller ikke rykker ut etter kontortid fordi de det ikke er penger på budsjettet. Det handler rett og slett om at politiet kommer raskt når det oppstår en nødssituasjon. Det er grunn til å legge merke til erfaringene svensk politi har gjort med nærpolitimodellen (se egen artikkel i denne utgave av Politiforum). Svenske politilederne anbefaler rett og slett at hele nærpolitimo dellen legges død. Ikke fordi den ikke fungerer, men fordi det ikke finnes Trådløse video/audio sendere og mottagere ressurser til å gjennomføre de gode tankene. Resultatet er at befolkningen er forespeilet et nærpoliti som på ingen måte svarer til de skapte forventningene. Skapte forventninger som ikke oppfylles er helt ødeleggende for politiets tillit fra den alminnelige kvinne og mann. Derfor er det viktig å få fart på PFs idé om et politiråd i hver kommune. Det vil engasjere politikere lokalt i samarbeid med politiet i å finne best mulig lokale løsninger på lokale problemer. Det er fremdeles slik at all kriminalitet skjer lokalt. Man kan gjerne snakke om internasjonal organisert kriminalitet. I manges ører høres dette for fjernt ut til at man engasjerer seg. Men saken er at internasjonal organisert kriminalitet gjør utslag akkurat der befolkningen bor, der du bor i nærområdet. Det være seg prostitusjonen i Tana, heroinbeslaget på Voss, barnepornobildene på PCen til den pedofile på Hokksund. Lista er så altfor lang. Politiet kan ikke ta kampen mot kriminalitet alene. Det er særlig på den viktige forebyggende fronten at samarbeidet kan gi store gevinster. Da må Stortinget være med på å legge forholdene til rette. Med den innsikt og lærevilje den nye justiskomiteen har synliggjort, sammen med en topp engasjert justisminister, er det lov til å håpe på et resultat som gir befolkningen et godt politi også i årene som kommer. Video Technology Group AS P.b 99 Jøndal, N 2081 Eidsvoll Tel: 63955130 Faks: 63955160 post@vtg.no www.vtg.no redaktor@pf.no www.politiforum.no m a i 0 5 2 0 0 6 t Politiforum t 17

nyheter avhørsteknikk Ingen avklaring i lyd- og videoprosjektet Stadig flere komplekse familievoldssaker løses gjennom lyd- og videoopptak. Likevel har ikke Politidirektoratet innført løsningen på permanent basis. Nå kommer eliten av personer som driver med lyd- og videoopptak med krass kritikk. Igjen. TEKST OG FOTO: THOMAS BERG Doktorgradsstipendiat Asbjørn Rachlew ved Universitetet i Oslo, politioverbetjent Ole Jakob Øglænd og statsadvokat Olav Helge Thue er alle enig i viktigheten av å få innført lyd- og videoavhør i politiet. Stadig oftere blir lyd- og video opptak direkte avgjørende i flere saker. Og spesielt innenfor familievoldssaker. I en dom fra Oslo tingrett kommer følgende frem: Retten finner det ikke tvilsomt at det NN forklarte under politiavhøret i hovedtrekk er uttrykk for det som faktisk har skjedd. Videoopptaket viste at hun uten å bli ledet av etterforskeren ga uttrykk for ekte fortvilelse og redsel på grunn av tiltaltes voldsbruk mot henne. Ut fra de sakkyndiges vurderinger legger retten til grunn at hennes endrede forklaring under hovedforhandlingen ikke betyr at det hun sa i politiavhøret ikke er riktig, men at hun nå forklarte seg med tiltalte til stede, og derfor var fokusert på kjæresteforholdet, og holdt morsrollen utenfor. Dette er et klassisk eksempel på et drepende effektivt etterforskningsmiddel. Derfor blir det så paradoksalt at Politidirektoratet ikke gjør noe med dette. Tregheten i systemet har blitt et reelt problem, sier Asbjørn Rachlew. Flere problemer Samtidig som politi-norge roper etter å få inn lyd- og videoavhør på permanent basis, utdannes det instruktører i stor stil ved Politihøgskolen. Problemet er at mange aldri får utstyr til å bruke aktivt i etterforskningen. Jeg mottar daglig telefoner fra frustrerte tjenestemenn som har gått på kurs på Politihøgskolen, men som ikke får brukt utdannelsen sin. Flere distrikter har allerede gått til innkjøp av eget utstyr. Dermed oppstår det problemer med at flere av landets distrikter har ulikt utstyr og ulike formater, påpeker politioverbetjent ved kriminalavdelingen i Oslo politidistrikt, Ole Jakob Øglænd. Kina-saken Statsadvokat Olav Helge Thue i Oslo har selv sett viktigheten av å kunne spille av lyd- og videoopptak i retten. I forbindelse med drapet på to kinesere, ble det vist lyd- og videoopptak av et politiavhør for lagmannsretten. Avhøret viste første gang tiltalte ble gjort kjent med og konfrontert med et viktig bevis som knyttet ham til saken. Tiltalte prøvde å vri seg unna, men med hjelp av lyd og video fikk vi vist retten hvordan tiltalte reagerte første gang han ble presentert for beviset. På denne måten fikk vi vist hans umiddelbare reaksjon, noe som etter min mening var viktig for saken, påpeker Olav Helge Thue. Er dette et verktøy politiet bør benytte seg av permanent? Helt klart. Jeg synes dette ivaretar både påtalemyndighetens og siktedes ønske og forventning om at det som blir nedskrevet i politiavhør er riktig. Spør hvilken som helst politijurist eller statsadvokat om det forekommer ofte at det blir påberopt at politiavhørene er feil og svaret blir - ja! Jeg er imidlertid ikke sikker på om det bør gjennomføres i alle typer saker fordi det lett kan føre til en omstendeliggjøring av mindre saker. I større saker hører det imidlertid hjemme. I voldtektssaker og familievoldssaker ville det for eksempel være ypperlig å ha videoopptak av avhøret av fornærmede. Hvis grunnen til at dette drar ut er fordi det ikke er penger til foreta investeringene så synes jeg det er leit, sier Thue. 15 millioner Totalt sett vil det koste mellom 14 og 15 millioner kroner å få innført lyd- og videoutstyr. Hvordan kostnadene skal tas, har Politidirektoratet ikke tatt en avgjørelse på. Vi ser stadig oftere at lyd og video fungerer som et effektivt etterforskningsmiddel også under rekonstruksjoner. Vi har gjennomført videoavhør med opptak gjennom bruk av vi deokonferan sjeutstyr fra Saudi Arabia og Fillipinene med svært gode resultater, sier Ole Jakob Øglænd, og legger til: Jeg håper Politidirektoratet skjønner alvoret i denne saken og gjør noe med dette raskt. For det er liten tvil om behovet. thomas.berg@pf.no EFFEKTIVT HJELPEMIDDEL: Lyd- og videoopptak har vist seg om et meget effektiv verktøy i etterforskningen kan Ole Jakob Øglænd konstatere. Problemer underveis Bjørn Arne Helland i Politidirektoratet sier at de nå jobber med å få til et møte med PDMT for koordinering av innkjøp. Men han kan ikke love når utstyr kan være på plass. Det har dessverre vært en del forsinkelser underveis i prosjektet. Men vi skal ha et møte nå med PDMT hvor vi skal se på et mulig samarbeid om innkjøp. Vi skal også sende ut et brev til distriktene nå for å informere om hvor langt vi har kommet med prosjektet, sier Bjørn Arne Helland. Hvordan skal dette finansieres? Det kan jeg ikke svare på foreløpig. 18 t Politiforum t m a i 0 5 2 0 0 6 www.politiforum.no

POD 26 måneder på overtid www.politiforum.no m a i 0 5 2 0 0 6 t Politiforum t 19

notiser nytt om navn Jan Erik Haugland slutter i PF går til Politidirektoratet Etter fem år som forbundssekretær hos Politiets Fellesforbund slutter nå Jan Erik Haugland (bildet) for å ta fatt på nye utfordringer for Politidirektoratet. Av kolleger beskrives han som en meget god kollega som har tort å ta opp kontroversielle temaer for diskusjon. Hans faglige kompetanse har i stor grad styrkets PFs arbeid. Hans evne til å tenke bredt i forhold til problemstillinger har bidratt til at mange viktige saker har blitt behandlet med en grundighet og refleksjoner. Det er ikke bestandig det enkle svaret er det beste. På forbundskontoret vil Haugland bli savnet både ut fra personlige og faglige kvalifikasjoner. Samtidig er det kjekt å registrere at den kompetansen som forbundssekretærer opparbeider seg, blir vektlagt i vurderinger til høyere stillinger i etaten, sier organisasjonssjef Egil Haaland til Politiforum. Foto: Thomas Berg Kjersti Bekken slutter Etter litt over ett år i vikariat som annonsekonsulent slutter nå gladjenta Kjersti Bekken (bildet) i Politiforum for å begynne i selvstendig virksomhet som interiørdesigner. I perioden har hun solgt for 1,8 millioner kroner i annonseinntekter, og har således bidratt sterkt til Politiforums positive regnskapstall for i fjor. Foto: Thomas Berg Foto: Ole Martin Mortvedt Foto: Thomas Berg Samtalene fortsetter Samtalene om mellom Politiets Fellesforbund og Norges lensmanns- og politilederlag fortsetter. Partene er i dialog, men det er foreløpig uklart om eller når det eventuelt blir en sammenslåing. I samtaler: Organisasjonssjef Egil Haaland og nestleder Annie S. Skotaam fra PF i samtaler med lensmannslagets Norvald Visnes og Geir Magne Aanestad. Ny markedskonsulent i Politiforum I nyopprettet prosjektstilling som markedskonsulent har Politiforum ansatt Trond Erik de Flon (25) (bildet). Han er fra Brumunddal, og er diplommarkedsfører etter tre års studie innen markedskommunikasjon ved BI i Trondheim. Han kommer fra en stilling i Hamar Arbeiderblad media. Han begynner i stillingen 1. juni og får ansvaret for kontakt med Politiforums annonsører og abonnenter. 20 t Politiforum t m a i 0 5 2 0 0 6 www.politiforum.no