Søknad TV-aksjonen 2009 Sterkere sammen Vedlegg Foto: Morten Krogvold
Sterkere sammen! CARE Norge søker TV-aksjonen 2009 fordi vi vil komme enda nærmere vårt mål om en verden uten fattigdom. Vi har tre hovedbudskap å formidle: 1. Kvinner er sterkere sammen. Kvinner rammes hardest av fattigdom, krig og konflikt. Mer enn 70 % av verdens fattigste er kvinner. Samtidig er kvinner effektive samarbeidspartnere i kampen mot fattigdom, fordi de tar på seg et stort ansvar for familien og samfunnet. Derfor jobber CARE Norge spesielt for og med kvinner. Sammen med CARE starter kvinnene spare- og lånegrupper som gir dem en tryggere økonomisk plattform, et sterkt fellesskap og en tydelig stemme i lokalsamfunnet. 2. Kvinner og menn er sterkere sammen. For å oppnå langvarig og bærekraftig utvikling som kommer flertallet av kvinner og deres familier i fattige land til gode, er det imidlertid nødvendig å søke endringer også gjennom andre kanaler enn gjennom kvinner selv. Eksempelvis ser vi at mange kvinner som får økte ferdigheter og større selvstendighet gjennom CAREs arbeid, likevel opplever motstand fra gjeldende samfunnsstrukturer. Disse strukturene domineres ofte av menn. Mobilisering av menn for likestilling og kvinners rettigheter øker derfor effekten av øvrige tiltak rettet mot kvinner. Ulikhet mellom kjønnene tapper samfunnet for ressurser og gir fattigdommen større spillerom. Menn taper også på at kvinner undertrykkes, og med denne TV-aksjonen vil vi få menn på banen som kvinnenes allierte i kampen mot deres felles fiende fattigdommen. 3. Sammen med CARE står du sterkere i kampen mot fattigdom. CARE er verdens tredje største bistandsorganisasjon, og vi står på fattige menneskers side i 72 land verden over. CARE Norge jobber i 22 land, og vi er en del av et stort internasjonalt nettverk av bistandseksperter, utviklingsstrateger og lokale partnerorganisasjoner og enkeltpersoner med et stort engasjement for å bekjempe fattigdom. Vi vet hva som kreves av arbeidet i felt. Å gi en gave til denne TV-aksjonen er å gå et lite stykke sammen med fattige mennesker på den veien de selv må finne. CARE er fattige menneskers støttespiller, og ved å gi til vårt arbeid er en med på å sikre at enda flere nås. Vi er alle sterkere sammen. Med vennlig hilsen CARE Norge Marte Gerhardsen generalsekretær Care Norge 3
1 skaper Fordi kvinner forandring CARE Norge bekjemper fattigdom og forsvarer menneskers verdighet. Vår bistand retter seg mot kvinner fordi kvinner er fattigst, og fordi deres rettigheter brytes i stor skala. Sterkere kvinner med mer ressurser skaper forandring. For seg selv, for sine familier og for sine lokalsamfunn. Ingenting skjer uten oss Jeg ser verden mye klarere nå som jeg kan stole på meg selv. Ladi Abdoulahi fra Tama i Niger oppsummerer CAREs arbeid bedre enn vi kan klare selv. Gjennom en lokal spare- og lånegruppe som CARE har satt i gang, har hun lagt seg opp egne penger, startet sin egen virksomhet og skapt seg et sikrere levebrød for seg og familien. Samtidig har hun og de andre kvinnene fått en ny rolle i offentligheten: Ingenting skjer i Tama uten at vi deltar. Hvis det en dag skal arrangeres et landsbymøte, så må vi inviteres. Det kan rett og slett ikke foregå uten oss. Det er nettopp dette kvinnerettet bistand handler om. Kvinner som blir aktive samfunnsborgere og selvstendige aktører i sine egne liv. Både perspektivet og handlingsrommet utvider seg, og livet blir mer enn en kamp for å overleve. For å forbedre landet, sier Ladi Abdoulahi når hun blir spurt om hvorfor hun ble med i gruppen. For å forbedre oss selv først, og så forbedre landet, legger spare- og lånekollega Mariama Bouda til. Vi vet at kvinnerettet bistand virker, og CARE støtter mennesker som går sin egen vei ut av fattigdommen. Igjen og igjen opplever vi at kvinner forteller om større selvsikkerhet og økte ferdigheter. Vi ser familier som har fått et nytt økonomisk fundament gjennom en grønnsakshandel eller en systue, og vi ser kvinnegrupper som aktivt driver lobbyvirksomhet for egne og familiens behov og prioriteringer overfor lokale myndigheter. Dette er resultater vi er stolte av, og som vi ønsker å skape flere av. Det kan NRKs TV-aksjon bidra til. Taperloddet Er du født som jente i et fattig land, har du på mange måter trukket taperloddet. Både som jente og som voksen kvinne har du større sjanse for å være feilernært og analfabet, og du har dårligere tilgang til helsetjenester og utdannelse enn gutter og menn. Samtidig har du etter all sannsynlighet ikke rett til å arve eller eie jord, og ikke rett til å ta opp lån. Noen steder har du ikke en gang lov til å ha en jobb. Sjansen for at du er politisk aktiv, er svært liten, men sjansen for at du er offer for vold, er stor. Fattige kvinner lever også med helsetrusler som langt på vei er historie for kvinner i den rike delen av verden. Svangerskap, fødsel og barsel er noe av det farligste kvinner kan oppleve; hvert minutt går et liv tapt fordi det mangler profesjonell assistanse. Og for hver kvinne som dør, blir 20 alvorlig skadet eller funksjonshemmet. 1 Det er godt dokumentert at ulikhet mellom kjønnene er en av de grunnleggende årsakene til fattigdom. Derfor er også større grad av likestilling en av milepælene i FNs tusenårsmål. Et av CAREs viktigste våpen mot fattigdom er å sørge for at også jenter og kvinner får rettighetene sine oppfylt. Å innfri rettigheter er for oss et mål i seg selv, men samtidig også det mest effektive midlet i arbeidet for utvikling. Ingen utvikling uten kvinner I Stortingsmelding nr. 11 (2007 2008) sier regjeringen: Halvveis mellom 2000 og 2015 må vi erkjenne at FNs tusenårsmål om fattigdomsbekjempelse ikke vil nås uten at kvinner settes i sentrum. 2 Statsminister Jens Stoltenberg la vekt på det samme da han talte til FNs økonomiske og sosiale råd i 2006: «Hovedpoenget mitt her i dag er at det er ved å styrke kvinners stilling, sikre like muligheter for alle, sørge for helsetjenester og øke kvinners aktive yrkesdeltakelse at et land kan oppnå størst mulig framgang, økonomisk så vel som politisk.» CAREs kvinnerettede bistand er altså en strategisk satsing på å bekjempe fattigdom der potensialet er størst. Når kvinners inntekt øker, så bruker de den på utdanning til barna sine og på å forbedre familiens situasjon. UNICEF har undersøkt hvilken betydning større likhet mellom kjønnene vil ha for barns utvikling, og konkluderer med at antall underernærte barn i Sør-Asia vil bli redusert med 13 prosent dersom kvinner får være med og bestemme over husholdningenes inntekter. Og hvis kvinner tjener mer penger og får større kontroll over inntektene sine, vil de bruke mer penger på barns skolegang og helse. 3 Mange kvinner CARE jobber for og med, lever i patriarkalske samfunn der menn ofte har råderett over ressursene, og der normer og tradisjoner tilsier at sønnene skal sendes på skolen, mens døtrene skal 4 Care Norge 1) www.unfpa.org 2) St.meld. nr. 11 (2007 2008) På like vilkår: Kvinners rettigheter og likestilling i utviklingspolitikken, side 5 3) UNICEF: State of the World s Children 2007
Når kvinners inntekt øker, så bruker de den på utdanning til barna sine og på å forbedre familiens situasjon. Care Norge 5
6 Care Norge Vi vet at kvinnerettet bistand virker, og CARE støtter mennesker som går sin egen vei ut av fattigdommen.
gifte seg tidlig. Når kvinners rettigheter krenkes, tappes både de og deres familier for ressurser som kunne kommet samfunnet til nytte. Manglende reproduktiv helse alene betyr 250 millioner tapte årsverk hvert år. 4 Ofte har kvinnelige familiemedlemmer hovedansvaret for barnas skolegang, for ernæring og helse, for produksjon av mat og for å skaffe inntekter til husholdningen. Når de samtidig mangler ressurser og innflytelse, både i familien og i beslutningsorganer for øvrig, kan den fatale konsekvensen for storsamfunnet bli at ulikheter og fattigdom går i arv til neste generasjon. Individer og strukturer Gjennom CAREs arbeid har hundretusener av kvinner og familiene deres fått et bedre liv. Viktige resultater er oppnådd på individnivå. Samtidig ser vi at vi må sikte enda høyere og bredere for å sikre bærekraftig endring på alle samfunnsnivåer. Vi må endre de strukturene kvinner som mødre, ektefeller og døtre opererer innenfor. At kvinner blir sterkere, er bare en halv seier når det ikke er politisk vilje til å implementere deres rettigheter, eller når normer og tradisjoner gjør det vanskelig å realisere de samme rettighetene. Tradisjonelt har endringer i kvinners situasjon vært søkt gjennom arbeid med kvinnene selv. Det er effektivt fordi kvinner igjen og igjen viser både vilje og evne til å skape viktige endringer. Men, det har vist seg at dette ikke er tilstrekkelig hvis man skal oppnå endringer for mange nok, raskt nok. Hvis kvinnene virkelig skal slippe til på alle samfunnsområder, må den andre halvparten av befolkningen med i kampen for kvinners rettigheter. Menn må med På nesten alle samfunnsområder der CARE arbeider, er det menn som er i posisjon. De er statsråder, landsbyledere, religiøse ledere, dommere og politi. Og de er ektemenn og fedre. I slike roller og i mannsdominerte strukturer får menn makt til å vedta lover og regler, til å legge premissene for hva økonomiske midler skal benyttes til, og hvem ressursene skal komme til gode. Menns muligheter til å kontrollere kvinners liv er overveldende. Desto mer opplagt blir det derfor at menn er en sentral del av løsningen! Kvinner og menn må jobbe sammen mot fattigdom. I stadig flere av våre programland møter vi menn som ønsker å skape endring. De ser at hvis menn involverer kvinner når avgjørelser i husholdningen skal tas, hvis døtrene får utdannelse, hvis de støtter kvinners medvirkning i konflikthåndteringen i lokalsamfunnet og ikke minst hvis volden mot kvinner og jenter stopper så vil livet bli bedre for alle. Stadig flere menn er bevisste rollemodeller. I Muremera i Burundi ble Faustin Ntiranyibagira (36) utfordret av en lokal CARE-gruppe til å tenke gjennom hvordan de organiserte arbeidet hjemme i familien. Det skapte forandring: I decided to speak with my wife about the benefits of sharing in decision making concerning all household issues. In fact, I opened up completely to her. Deep inside myself I began to realise that my father was not right in his cruel actions, that a woman is not a child, that she is in fact intelligent and capable of making good decisions. Uten målbevisste bevisstgjøringsprosesser er det dessverre få menn i landene vi arbeider i, som erkjenner fordelen av å slippe kvinner til på områder som tradisjonelt er forbeholdt menn. Det er derfor helt avgjørende at vi integrerer aktiviteter som mobiliserer menn for likestilling og realisering av kvinners rettigheter. Også den sittende regjeringen har tatt dette innover seg: Det er vanskelig å komme bort fra at menn og mannsroller er en del av hindringene på vei til likestilling, men det er viktig å sette søkelyset på menn som en sentral del av løsningen. Menn kan spille en sentral rolle i å fremme kvinners rettigheter og likestilling og bør dermed også mobiliseres. 5 Regjeringen inviterer hele det norske og internasjonale utviklingsmiljøet med på dette arbeidet, og CARE tar utfordringen på alvor. Arbeidet er i gang i flere av våre programland, og vi ser at det nytter. Nå er tiden inne for å skalere opp dette arbeidet og engasjere menn på en helt annen måte enn før. 4) www.unfpa.org 5) St.meld. nr. 11 (2007 2008) På like vilkår: Kvinners rettigheter og likestilling i utviklingspolitikken, side 15 Care Norge 7
2 Dette er CARE CARE Norge er en selvstendig, frivillig medlemsorganisasjon som driver langsiktig utviklings- og nødhjelpsarbeid i 22 land. Arbeidet finansieres av private givere i Norge, i tillegg til Norad og Utenriksdepartementet. Vi er en del av CARE International, verdens tredje største bistandsorganisasjon (se nedenfor). Kvinnerettet bistand Fellesnevneren for alt vårt arbeid er at det er kvinnerettet, og det fordeler seg på fire hovedarbeidsområder: mikrofinans for kvinner kvinners deltakelse og medbestemmelse seksuell og reproduktiv helse, som mødrehelse og hiv- og aidsarbeid nødhjelp tilpasset kvinner CARE er ikke en rendyrket kvinnerettighetsorganisasjon, men vi retter vårt arbeid mot kvinner fordi det er den mest effektive måten å bekjempe fattigdom på. Vårt utgangspunkt er like rettigheter for alle mennesker, og vi konsentrerer innsatsen om den gruppen som får færrest av sine rettigheter oppfylt i dag. Samtidig har erfaringen vist oss at kvinner er den viktigste kraften i arbeidet for å redusere fattigdom, fremme rettferdighet og skape utvikling. En strategisk sterk organisasjon CARE har et svært velutviklet sett med strategier og retningslinjer for sitt arbeid. I 2007 gjennomførte Norad en grundig organisasjonsgjennomgang av CARE, og en av hovedkonklusjonene var at CARE er en strategisk sterk og handlekraftig organisasjon: Det finnes omfattende strategier og retningslinjer på alle nivåer, og teamet fant en høy grad av sammenheng mellom det strategiske nivået og implementeringen i felt. 6 Samtidig har CARE gode systemer for monitorering og evaluering, og vi jobber systematisk med dokumentering av resultater. Våre overordnede programprinsipper, som er ufravikelige, er som følger (kortversjon): CARE styrker marginaliserte grupper og bidrar til større selvstendighet. CARE samarbeider med andre for å få mest mulig effekt ut av programmene. CARE er etterrettelige og ansvarlige og vil stå til rette overfor fattige og marginaliserte hvis rettighetene deres ikke oppfylles. CARE bekjemper diskriminering på grunnlag av kjønn, rase, nasjonalitet, klasse, religion, meninger, alder, kaste, funksjonsevne og seksuell legning. CARE bekjemper og forebygger vold. CARE identifiserer og jobber målrettet med underliggende årsaker til fattigdom, slik at resultatene blir mest mulig bærekraftige. Organisasjon og aktiviteter i Norge CARE Norge har 14 ansatte fordelt på områdene program/prosjekt, markedsføring, informasjon og administrasjon. Kontoret ligger i Oslo. Arbeidet vårt fokuseres i hovedsak rundt tre områder: Vi følger opp og koordinerer store programmer og mindre prosjekter i programlandene våre. Vi informerer om arbeidet og samler inn penger i Norge. Vi driver politisk påvirkningsarbeid for kvinners rettigheter og mer effektiv fattigdomsbekjempelse. Aktivitetene i Norge retter seg både mot privatpersoner, myndigheter og næringsliv. Vi verver CARE-venner og faste givere, gir ut bladet I Care, driver nettstedet www.care.no og deltar i samfunnsdebatten med kronikker og debattinnlegg. Videre har vi tett kontakt med både Norad og politiske myndigheter i spørsmål som gjelder kvinnerettet bistand, og vi formidler våre synspunkter i høringer, på konferanser og i debatter. Vi har gode kontakter i næringslivet og jobber systematisk med å utvikle samarbeidsformer som tjener begge parter på en best mulig måte. Vårt verdigrunnlag CARE er en uavhengig hjelpeorganisasjon som ikke er tilsluttet noe politisk parti, religiøs gruppering eller ideologi. Vår virksomhet er basert på humanitet, upartiskhet og uavhengighet, og vi har plikt til å yte hjelp uavhengig av økonomiske bidragsyteres, myndigheters eller makthaveres motiver eller mål. CARE International CARE Norge er en av 12 nasjonale CAREorganisasjoner som til sammen utgjør CARE International. Disse 12 organisasjonene finansierer nødhjelp og langsiktig utviklingsarbeid i 70 land verden over. Dette arbeidet har til sammen et budsjett på fire milliarder kroner. I 2007 gjennomførte CARE International 1017 prosjekter i 69 land. Til sammen nådde vi over 65,5 millioner mennesker. Gjennom CARE International har CARE Norge tilgang til et verdensomspennende nettverk av fagspesialister, institusjoner 8 Care Norge 6) Norad: CARE Norway Organisational Review, Final Report, side 26, oversatt fra engelsk
Canada Danmark Australia Tyskland USA UK Care international Geneve Brussel New York Frankrike Japan Thailand Nederland Østerrike Norge Kontorer i 70 land som mottar bistand Afrika asia Midtøsten & europa Latin-amerika og miljøer. Vi har muligheter for å samordne ressurser fra flere nasjonale CAREorganisasjoner, og dermed øke effekten av CARE Norges bidrag. Til sammen bidro CAREs programmer og prosjekter til følgende resultater i 2007: Over 40 millioner mennesker mottok hjelp innenfor områdene ernæring, seksuell og reproduktiv helse og mødre-/ barnehelse. Over 3,8 millioner mennesker fikk forbedrede sanitærsystemer. 1,7 millioner mennesker fikk tilgang til spare- og lånetjenester og dermed økt økonomisk trygghet. Omlag 1,2 millioner bønder og deres familier fikk opplæring i alternative og mer produktive landbruksmetoder, som blant annet økte matvaresikkerheten i store områder. Over 3,1 millioner mennesker i nødssituasjoner fikk hjelp i form av bedre leirledelse, bedre logistikk og innkvartering. Mer enn 1,9 millioner barn fikk begynne på skole. Nesten 6 millioner mennesker ble nådd gjennom opplæringsprogrammer innenfor forebygging av hiv. Litt historikk CARE ble etablert i 1945 av 22 nordamerikanske organisasjoner som ønsket å hjelpe Europa etter 2. verdenskrig. Mange var immigrantorganisasjoner der medlemmene ønsket å bistå sine hjemland. Norge mottok 300.000 CARE-pakker med mat, klær, bøker og leker i perioden 1946 50. Senere, da Vest-Europa hadde kommet til hektene igjen etter krigen, rettet organisasjonen blikket mot andre verdensdeler som hadde behov for hjelp. Det opprinnelige navnet var C.A.R.E Cooperative for American Remittances for Europe. Senere ble navnet endret til Cooperative for Aid and Relief Everywhere. Care Norge 9
Mali De siste årene har Mali gjennomført en systematisk desentralisering av makten, og landet regnes nå som et av de mest demokratiske i Afrika. Stadig flere beslutninger blir tatt på lokalnivå og dette gir store muligheter for arbeid som styrker kvinners mulighet til å delta i samfunnslivet. Lokale myndigheter kan virkelig gjøre en forskjell i kampen mot fattigdom, og organisasjoner og enkeltpersoner har viktige oppgaver som pressgrupper. Niger Tørrest, varmest, fattigst. Niger ligger aller nederst på FNs indeks for menneskelig utvikling, og folket må takle matmangel, sult, analfabetisme og dårlig helsetilbud. Likevel får Niger minimalt med internasjonal oppmerksomhet og bistand. Også i Niger er det kvinnene som lider mest under fattigdommen. I gjennomsnitt føder nigerske kvinner over syv barn hver, og de har et stort ansvar for matproduksjonen i hjemmet. Uganda Etter over 20 års borgerkrig er en fredsavtale for Nord-Uganda nå på trappene. For en million mennesker i 60 flyktningleire betyr det en mulighet til å vende hjem. Utfordringene er fremdeles enorme. Freds- og forsoningsprosesser skal ivareta behovene til både kvinner og menn, ofre for kjønnsbasert vold skal rehabiliteres og integreres, og matproduksjonen skal komme i gang igjen i et område som egentlig er veldig fruktbart. Rwanda Etter folkemordet i 1994 har kvinnene vært helt sentrale i gjenoppbyggingen av landet. Likevel er kvinner langt på vei ekskludert fra organisert samfunnsliv, de eier ikke jord, får ikke lån og sliter med store helseproblemer. I 1999 fikk enker rett til å arve jord, men implementeringen av loven hindres av sedvane og tradisjoner. Uten tilgang til lån og inntekter har de derfor små muligheter til å jobbe seg ut av fattigdommen. Burundi Borgerkrigen i Burundi sluttet offisielt i 2003, første demokratiske valg var i 2005, og nå pågår en skjør freds- og forsoningsprosess. Krigen har bremset både den politiske og den økonomiske utviklingen, og skadet det sosiale sikkerhetsnettet. Solidariteten og inntektsmulighetene som oppstår i spare- og lånegrupper, er derfor veldig viktig. Sentrale problemstillinger er kvinners rett til å eie jord, og til god reproduktiv helse. Tanzania Flere sterke kvinneorganisasjoner har en tydelig stemme i samfunnsdebatten i Tanzania, men regionalt og lokalt er det få eksempler på at kvinner har slått seg sammen og tatt opp kampen for egne rettigheter. Jenter og kvinner blir systematisk diskriminert og ekskludert i møte med lokale institusjoner. Resultatet er at kvinner får mindre utdanning, dårligere tilgang til naturressurser og store helseproblemer i forbindelse med svangerskap og fødsel. 10 Care Norge
Her vil TV-aksjonspengene bli brukt Balkan (Bosnia Hercegovina, Serbia, Montenegro, Kroatia) Under krigene på Balkan på tidlig nittitallet ble et høyt antall kvinner utsatt for grove overgrep, som massevoldtekter. Siden har en voldskultur utviklet seg, noe som bidrar til å true fredsog forsoningsprosessene i regionen. I dag er særlig vold mot kvinner utbredt. Tradisjonelle patriarkalske holdninger legger et slør over vold i hjemmet og i parforhold, og politi og rettsapparat nøler med å gripe fatt i problemet. Bangladesh Bangladesh er ett av Asias fattigste land, og de store ulikhetene mellom menn og kvinners muligheter er en av de underliggende årsakene til dette. Sterk patriarkalsk kultur både i by og land gjør kvinnene mer avhengig av mannlige familiemedlemmer enn i andre sammenlignbare land. Samtidig registreres en stor økning i vold mot kvinner; både i hjemmet og i form av tvunget prostitusjon og menneskehandel. Sri Lanka Borgerkrigen på Sri Lanka har en dyr pris for befolkningen. Ungdomskulturen militariseres i stadig større grad, og særlig unge gutter tiltrekkes av makt og våpen. Kvinners posisjon er svært svak i landet, noe som gjør dem spesielt sårbare for fattigdom og vold. I denne konteksten blir arbeidet for å mobilisere menn for kvinners rettigheter og større grad av likestilling spesielt viktig. Burma Militærjuntaen i Burma er ansvarlig for grove brudd på menneskerettighetene. Den humanitære situasjonen har forverret seg drastisk de siste årene. Befolkningen har verken trygt inntektsgrunnlag, nok mat eller tilgang til livsnødvendige helsetjenester. Få internasjonale organisasjoner får drive bistand i landet, men CARE er et unntak. Vi har flere års verdifull erfaring fra utsatte områder. Care Norge 11
3 Fordi kvinner skaper forandring Dette skal TV-aksjonspengene gå til Denne TV-aksjonen vil bli en videreføring av CAREs kvinnerettede bistand. Vi satser på kvinner som vi alltid har gjort, og vi satser på å engasjere og mobilisere menn på alle samfunnsnivåer for gjøre arbeidet for mer likestilling og utvikling enda mer effektivt. CARE jobber for at kvinner skal få og ta kontroll over egne liv Det overordnede målet i alle CARE Norges prosjekter, uavhengig av land og virkemidler, er at fattige kvinner skal bli aktører i egne liv for å kunne skape utvikling for seg og sine familier. Et samfunn har ikke likeverd mellom kjønnene før menn og kvinner har de samme rettigheter og muligheter, og først når dette er oppnådd, kan fattigdom bekjempes mer effektivt. Derfor søker CARE bærekraftig utvikling i fattige prosjektland gjennom å realisere kvinners rettigheter. Målet er at kvinner skal få større handlefrihet og muligheter som kan gi dem: økonomisk trygghet og flere inntektsmuligheter frihet til å delta i lokaldemokrati og ha beslutningsmyndighet frihet til å bestemme over egen kropp og kunne få nødvendig hjelp i svangerskap, fødsel og barsel frihet fra vold og skadelige tradisjoner Vår viktigste metode: spare- og lånegrupper CAREs viktigste metode for å møte utfordringene knyttet til fattigdom og kjønnsdiskriminering er såkalte spare- og lånegrupper. Med et samlebegrep kalles det mikrofinans, som i motsetning til mikrokreditt ikke handler om ekstern tilførsel av kapital. Prinsippet er at de små midlene som finnes lokalt, blir større og kommer flere til gode når de spares i fond og lånes ut igjen. Metoden spiller helt og holdent på kvinnenes eget initiativ og forutsetter at hver enkelt gruppe kartlegger behov og legger planer for hvilke temaer de vil arbeide med i tillegg til sparing og låning av økonomiske midler. Fordi metoden viser seg som et effektivt verktøy for utvikling i de aller fattigste samfunnene, har vi kontinuerlig jobbet med å videreutvikle den. Demokratibygging nedenfra Deltakelse i spare- og lånegrupper gir hundretusener av kvinner i våre programland forbedret status og posisjon. Det handler om økte kunnskaper og ferdigheter, om helse og alfabetisering og om demokrati, organisasjonsledelse og menneskerettigheter. CARE skaper møteplasser der lokale folkevalgte, tradisjonelle ledere, menn og kvinner kan ha en dialog om kjønnslemlestelse, skole for jenter og kvinner, mødrehelse og barnedødelighet, medgift, barneekteskap, arbeidsbyrde og andre temaer som er sentrale i kvinners liv og hverdag. Slike arenaer fantes sjelden før CARE startet sitt arbeid i de aktuelle områdene. I enkelte av våre programland har kvinnelige representanter helt opp på parlamentsnivå startet sin samfunnsdeltakelse som fattige kvinner i en spare- og lånegruppe. Med pengene fra TV-aksjonen vil vi starte flere spareog lånegrupper i våre programland. Hvor mange mennesker når vi? Her er noen eksempler på hvor mange mennesker som får hjelp gjennom våre programmer: I dag støtter vi Rwanda med 3,1 millioner kroner årlig, og i løpet av to år gir det et medlemstall på over 54 000 mennesker i spare- og lånegrupper rundt i landet. En gjennomsnittlig husholdning i Rwanda har syv medlemmer, så tallet på indirekte mottakere som også opplever positive endringer på grunn av virksomheten, er langt høyere. I løpet av tre år blir ca. 35 000 mennesker (75 prosent kvinner) medlemmer i spareog lånegrupper i Uganda. Midler fra NRKs TV-aksjon vil sikre at et mye høyere antall fattige får en slik mulighet! CAREs viktigste rolle: støttespiller og tilrettelegger Det aller mest sentrale prinsippet i arbeidet med spare- og lånegruppene er at kvinnene selv bestemmer hvilke områder de ønsker å jobbe innenfor. CAREs rolle er som støttespiller og tilrettelegger. Vi lærer opp nye grupper i markedsanalyser og inntektsgivende arbeid, og sørger for at de blir fulgt opp av en veileder den første tiden. Når gruppen er etablert og har begynt å velge sine innsatsområder, hjelper vi til med å kartlegge hvilke lokale ressurser de kan spille på, hvilke organisasjoner de kan samarbeide med, og hvem som skal stå for opplæring og veiledning på de utvalgte områdene. CARE jobber alltid gjennom lokale partnerorganisasjoner som utfører det praktiske arbeidet på lokalplanet. Vår jobb er å koble gruppene sammen med dem som har spisskompetanse på det de ønsker å jobbe spesielt med. 12 Care Norge
I tillegg bidrar CARE til: regional og nasjonal lobbyvirksomhet som støtter opp under lokale initiativer og som kan bidrar til oppskalering av viktige initiativ for å bekjempe fattigdom nettverksbygging med andre organisasjoner som jobber på samme område og kan utfylle CARE dokumentasjon og erfaringsinnhenting for å øke kunnskap om, og videreutvikle, metoden og resultatene. kapasitetsbygging i lokale organisasjoner som kan bidra til å fremme kvinners rettigheter Dette jobber spare- og lånegruppene med Selv om det er medlemmene i spare- og lånegruppene selv som prioriterer hva de vil fokusere på, ser vi at aktivitetene i hovedsak retter seg mot fire hovedmål: større økonomisk trygghet, økt deltakelse og medbestemmelse, bedre reproduktiv helse og frihet fra vold. Foto: Inge Lise Pengetransaksjonene (spareinnskudd, utbetaling av lån og tilbakebetaling) foregår på møtene, og pengene oppbevares i en sikkerhetsboks med tre hengelåser. Niger 1991: Spare- og lånegruppene blir til I 1991 kom CAREs Moira Eknes til Niger med et oppdrag som handlet om treplanting. Men treplanting var mennenes område, og kvinnene ønsket derfor å starte andre inntektsgivende aktiviteter i stedet. Problemet var mangel på kapital. Prosjektet tok utgangspunkt i tradisjonelle sparegrupper som allerede fantes i Niger, men utviklet et system som ga mulighet til å låne penger mer enn én gang. Kreditt gjennom ekstern kapital var uaktuelt, for det var ingen penger å få utenfra. Pengene måtte komme fra kvinnene selv, som sparte det de kunne avse, og bygde opp et fond som de etter hvert kunne låne penger fra. Gruppene fikk navnet Mata Masu Dubuara (MMD) kvinner i farta. I dag er over 180 000 kvinner i Niger med bare i de MMD-gruppene som er startet av CARE, men tallet på MMD-organiserte kvinner i Niger er enda høyere fordi modellen har spredd seg til områder der CARE ikke jobber. Metoden er også overført til mange andre land. En gjennomsnitts gruppe har 30 medlemmer, og de får opplæring av en landsbyveileder, som igjen har fått sin trening av CARE. Veilederen følger gruppa gjennom åtte ti måneder for å heve medlemmenes kompetanse blant annet innen inntektsgivende aktiviteter og markedsanalyse. Gruppen vedtar sine egne regler og velger en ledergruppe. Fordobler sparebeløpet Vanligvis er lånerenten ganske høy, slik at lånefondet vokser raskt. Når medlemmene blir enige om det, kan fondet utløses og fordeles mellom medlemmene. Det skjer som regel i forbindelse med at åkrene skal sås eller plantes, rundt en høytid eller ved skolestart. Det vanlige er at hver kvinne i løpet av et år fordobler sparebeløpet sitt. En MMD-gruppe i Niger mobiliserer mellom 1800 og 7200 kroner hvert år, og de største lånene utgjør betydelige beløp etter nigerske standarder. Sosiale fond Mange av gruppene setter av penger til sosialfond der medlemmene kan hente ut ekstra midler i en krisesituasjon. Slike lån, som ofte er rentefrie, kan være hva kvinnene trenger for å forhindre at familien for eksempel opplever matmangel og underernæring. Også andre typer fond er vanlige, for eksempel til støtte for opplæringstiltak eller for å kjøpe inn noe landsbyen trenger (som en mølle eller medisiner). Care Norge 13
Kvinner Arbeidsområde nr. 1 økonomisk trygghet Det opprinnelige formålet med spare- og lånemetoden var nettopp det sparing og låning mellom medlemmene i gruppa. Medlemmene bruker lånene sine til å starte egne virksomheter innenfor jordbruk, dyrehold, håndverk, små butikker, bakerier, systuer, grønnsakssalg, osv. Midlene brukes også til å dekke grunnleggende sosiale behov som helsetjenester, husly og utdannelse. Markedsopplæring og inntektsbringende aktiviteter En sentral utfordring er å forhindre at altfor mange kvinner ender opp med de samme salgsaktivitetene og dermed ødelegger sitt eget marked. Vi vil også sikre at ikke kvinnene begynner å produsere varer før de vet om de er salgbare, og dermed blir sittende igjen med et altfor stort varelager. Derfor legger vi vekt på gode markedsanalyser og identifisering av markedsmuligheter. Det er også helt avgjørende at kvinnene får større kontroll over de inntektene de skaper, siden det ikke er uvanlig at mennene i familien styrer dette. Landbruksveiledning og -utvikling Jordbruk er ofte næringsvei nummer 1 i våre programland, og mye av arbeidet i gruppene handler om å effektivisere matproduksjonen slik at befolkningen får jevnere tilgang til mer næringsrik mat. Gjennom vårt arbeid støtter vi opp om det lokale jordbruket, for eksempel gjennom tilgang til gjødsel og frø, og øker slik både produksjon og bærekraftighet. Foto: Inge Lise I Tanzania bor Lillian Samuel som har startet sin egen systue etter at spare- og lånegruppen ga henne mulighet til å kjøpe en symaskin. Når hun priser en kjole til 62 kroner, er det resultat av konkret markedsopplæring hun har fått av CARE. Selection Planning Management (SPM) heter markedskurset der hun har lært å kalkulere utgiftene opp mot utsalgsprisen og sikre seg et akseptabelt overskudd. Lillian er gründer, entreprenør og rollemodell i landsbyen. SPM-kursene tilbys til alle CAREs spare- og lånegrupper. 14 Care Norge
Eksempler 1 Landrettigheter At kvinner svært ofte ikke har juridisk rett til å eie og arve jord, er et stort hinder for økonomisk uavhengighet. Hvis dette skal endres, kreves det veldig mye påvirkningsarbeid på alle nivåer, og spare- og lånegruppene deltar aktivt i dette. I Niger, Burundi, Tanzania og Rwanda jobber CARE for eksempel gjennom folkemøter og kampanjer der ressurspersoner innleder og stimulerer til debatt. I Uganda er landrettigheter et spesielt kritisk tema for enker, unge mødre og foreldreløse. De har ofte ikke juridisk dokumentasjon på at de har rett på jord etter at ektemenn eller foreldre er døde, og de er spesielt utsatt for å bli frastjålet jord. CARE jobber opp mot både tradisjonelle og offentlige institusjoner for å sikre disse gruppenes rettigheter. 2 Varemesser og radioprogram Gruppene tenker også utover sitt eget lokalsamfunn. I 2007 deltok 24 representanter fra distriktene Kigoma, Kinondoni og Pemba i Tanzania på den internasjonale varemessen i Dar es Salaam. Målet var å styrke kvinnenes entreprenørferdigheter, skape markedsmuligheter og stille ut varer. I Uganda bidrar CARE-prosjektene i radioprogrammer om markedsaktiviteter. I programmene deltar aktører fra privat sektor og mikrofinansmiljøer og diskuterer markeds- og finansieringsmuligheter. 3 Mikrofinans i krig I krigs- og krisesituasjoner er spare- og lånegruppene også et sterkt og godt virkemiddel for å redusere befolkningens sårbarhet. Siden 2005 har CARE drevet spare- og lånegrupper i flyktningleirene i Nord-Uganda som et supplement til matutdeling og rene nødhjelpstiltak. I disse gruppene får kvinner mulighet til å utfordre den avhengigheten mange utvikler etter å ha bodd lenge i leire. Opplæring i å dyrke jorda og drive små forretningsforetak med pengene som spares og lånes ut, stimulerer til nye initiativer. Resultatene er mange. Kvinner har startet en lang rekke små virksomheter etter å ha fått lån detaljhandel av ulike slag, fiske- og grønnsakshandel, salg av kull og fyringsved, salg og legging av murstein, baking, salg av tepper og senger, keramikk- og leireprodukter. Inntekter fra disse aktivitetene har gjort det mulig å betale for eksempel skolepenger, legeregninger, klær, mat og andre husholdningsartikler. 4 Alternativ til opium i Burma I Burma jobber CARE gjennom lokale landsbyutviklingskomiteer som består av både kvinner og menn. Også disse gruppene har spare- og låneaktiviteter, og deres aller viktigste oppgave er å sikre store befolkningsgrupper trygg tilgang til mat slik at det blir mindre feil- og underernæring. I den nordlige Shan-regionen, der CARE opererer, har opiumdyrking vært befolkningens viktigste levebrød det siste tiåret. Etter at myndighetene de siste par tre årene har gjennomført et strengt forbud mot opiumdyrking, uten å introdusere alternative inntektskilder, har befolkningen blitt svært sårbar for matmangel. Husholdninger som allerede var svært fattige, har fått inntektene sine redusert med om lag 70 prosent. Vårt program i Burma fokuserer derfor på landbruksveiledning, slik at familiene i lokalsamfunnene lærer effektiv dyrking av jorda, kvegdrift, svineavl, kjøkkenhager og bærekraftig høylandsjordbruk. Hvis den humanitære situasjonen i området skulle bli kritisk, vil CARE også dele ut mat i samarbeid med FNs matvareprogram. 5 Bedre jordbruksmetoder i Uganda I Uganda fungerer demonstrasjons- og opplæringsfelt i flyktningleirene som klasserom der bøndene kan trene på praktisk jorddyrking. De får opplæring i metoder som sparer tid, arbeid og materiell, og de får innføring i hvilke kornsorter som kan gi bedre avkastning og være mer motstandsdyktige mot sykdommer og tørke enn de lokale og tradisjonelle. Bruk av trekkdyr i stedet for håndkraft og hakker har også stimulert jorddyrkingen i leirene og åpnet større områder for produksjon. I 2006 fikk 91 spare- og lånegrupper i 14 flyktningleire åpnet 92 åkre med kassavaproduksjon som kom 13 000 mennesker til gode. 6 Kornbank i Niger Mange av spare- og lånegruppene oppretter sine egne kornbanker som en sikkerhet mot dårlige avlinger. I 2004/2005, da det var stor matmangel i Niger, var MMD-gruppenes kornbanker en buffer som ga tilgang på korn til lavere priser enn i markedet ellers. De sørget også for såkorn for plantesesongen i en situasjon der mange hadde solgt eller spist opp såkornet sitt. Kornbankene bidrar også til å styrke kvinnenes posisjon og status i samfunnet. Noen steder har kvinnene selv gitt uttrykk for at kornbankene kan gi dem en forhandlingsposisjon som kan gjøre det mulig for dem å stemme ved neste lokalvalg. Care Norge 15
Kvinner Arbeidsområde nr. 2 kvinners deltakelse og medbestemmelse Å være med i en spare- og lånegruppe er i seg selv en skole i deltakelse og medbestemmelse. Gruppene velger egne ledere og egne vedtekter og tar alle avgjørelser knyttet til sparing, låning og arbeidsområder selv. I tillegg foregår det mye annen opplæring i gruppene, for eksempel i ledelse og organisering, i talsmannsarbeid, lobbyvirksomhet og i konflikthåndtering. Det handler både om å styrke hvert enkelt medlem, og om kompetansebygging i gruppene som kollektiv. Eksempler med svært gode resultater finnes i hele vår prosjektportefølje. I Tumauma i Tanzania, for eksempel, har gruppene utviklet så mye kompetanse om ledelse at landsby-ledelsen har henvendt seg til dem for å få opplæring. Et godt og fruktbart samarbeid mellom myndighetene og det sivile samfunnet er en forutsetning for et godt demokrati, og vi legger til rette for dette, blant annet gjennom høringer og informasjonsmøter mellom folkevalgte og befolkningen. Målet er også at myndigheter og frivillige organisasjoner skal utvikle planer i samarbeid for bedre å dekke behovene til sårbare grupper. CARE støtter spareog lånegruppene slik at de i større grad kan presentere sine behov for landsbyledelsen og gi innspill i planleggings- og budsjettprosesser. Målet er mer transparente og pålitelige beslutningsprosesser som fremmer deltakelse. Solidaritetsnettverk Solidaritetsnettverk mellom spare- og lånegruppene i et større område er viktige arenaer for sosial mobilisering. Store nettverk kan ha innflytelse helt opp på nasjonalt nivå, slik de har i Niger. CARE legger til rette for slike nettverk og gir opplæring i rettighetsarbeid og politisk påvirkning. Utdanning Ofte kan det være behov for grunnleggende lese- og skriveopplæring for at kvinnene skal kunne delta mer aktivt både i gruppene og i det offentlige rom. Derfor er det svært mange av spare- og lånegruppene som leier inn lese- og skrivekyndige for å få opplæring. Midlene til dette dekkes av deres egne oppsparte sosialfond. Samtidig er jenters og kvinners tilgang til utdanning et viktig tema for mange av gruppene, og enkelte av gruppene fungerer som en arena for uformell utdanning og en kanal inn i det formelle skolesystemet. For eksempel i Pemba i Tanzania har spare- og lånegruppene sett resultater for jenter som tidligere har falt utenfor skolesystemet. Representanter fra utdanningssystemet har besøkt gruppene og kartlagt jentenes kunnskaper underveis i alfabetiseringstreningen. Slik har et høyt antall jenter funnet veien inn i, eller tilbake til, skolen. Kvinners rolle i freds- og forsoningsprosesser Kvinner rammes hardt av krig, men får altfor sjelden en rolle når fred og forsoning mellom tidligere motstandere skal bygges. I de fredsforhandlingene som nå pågår i Nord-Uganda, har kvinner på grasrota liten innflytelse. Det jobber CARE for å endre, i tråd med FNs Sikkerhetsråds resolusjon 1325, som oppfordrer FNs medlemsland til å sikre kvinners deltakelse i beslutningsprosesser, konfliktforebygging og freds- og forsoningsprosesser på alle nivåer. Erfaringen er at freds- og forsoningsprosesser som i større grad involverer kvinner, øker mulighet for langvarig forsoning mellom ulike grupper. 16 Care Norge
Eksempler 1 Nasjonal innflytelse i Niger I Niger er 180 000 kvinner med i spare- og lånegrupper. Til sammen er dette en kraftfull og energisk bevegelse med store ambisjoner. De ser ingen grunn til at de ikke skulle ha innflytelse nasjonalt også; MMD for presidency synges det taktfast på møtene. Spare- og lånegruppene er blitt en plattform for politisk engasjement og kamp for menneskerettigheter. For eksempel er statsråden for kvinnespørsmål i Niger medlem i et MMD-nettverk og bruker de andre medlemmene som rådgivere. 2 Lokaldemokrati i Mali og Niger I Mali går vi inn og jobber med lokale myndigheter for å styrke deres evne til å dekke befolkningens behov. Vi bevisstgjør folkevalgte på hva som er deres rolle og ansvar, og på hvilke lover og regler de skal forholde seg til. Dessuten jobber vi for at kommuner skal bli mer aktive i å lobbe for mer rettferdig fordeling av statlige midler. I Niger gir vi opplæring i og stimulerer til debatt om sentrale politiske temaer og rettighetsspørsmål (juss, kvinnelig ledelse, desentralisering, alfabetisering, osv.). Vi identifiserer og støtter initiativ som gir større innsyn i kommunale og lokale strukturer, og som bidrar til at ingen tar monopol på posisjoner, men sikrer større demokratisk deltakelse. Folkevalgte som ønsker å måle effekten deres beslutninger vil ha for kvinner, får støtte fra oss. Mange MMD-grupper i Niger har gått sammen i større nettverk med inntil 15 grupper i hvert. Nettverkene utvikler planer for kompetanseheving og opplæring, og de sparer i fond som gjør det mulig å kjøpe inn opplæringstjenester eksternt. De inviterer lokale myndighetsrepresentanter, frivillige organisasjoner og andre utviklingsaktører, presenterer planene sine for dem og ber om assistanse. Slik markerer kvinnegruppene seg i samfunnet og er med på å fremme utvikling. 3 Fredsprosess i Uganda CARE jobber med å styrke kvinners rolle i fredsprosesser i mange konfliktrammede områder. I Nord-Uganda, for eksempel, har prosjektet følgende hovedkomponenter: kompetanseheving i påvirkningsarbeid og fredsbygging blant kvinnelige ledere på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå mobilisering og bevisstgjøring gjennom kampanjer og massemedier politisk påvirkningsarbeid rettet mot partene i fredsforhandlingene, andre myndighetsutøvere og frivillige organisasjoner deltakelse i internasjonale fredsfora fra kvinnelige ugandiske ledere Care Norge 17
Kvinner Arbeidsområde nr. 3 bedre seksuell og reproduktiv helse CARE deler FNs visjon om at alle barn skal være ønsket, alle fødsler skal være trygge, og at alle jenter og kvinner skal bli behandlet med verdighet og respekt. Når en kvinne har god reproduktiv helse og kan være med på å planlegge familiens antall barn og mellomrommet mellom dem, er hun generelt mer produktiv på andre områder og deltar mer likeverdig i samfunnet. En sterk kvinne kommer hele familien og fremtidige generasjoner til gode. Det ugandiske ordtaket kwero dako ki cware uttrykker at kvinner ikke har rett til å nekte sin mann sex, og lignende uttrykk kjenner vi fra flere av våre programland. Voldtekt innenfor ekteskap oppfattes derfor ikke som voldtekt, og polygami og utroskap er utbredt. CARE støtter kvinner i prosessen med å reise spørsmål rundt normer og tradisjoner som gjør det vanskelig for dem å hevde sine seksuelle og reproduktive rettigheter både i familien og i samfunnet forøvrig. Også her er spare- og lånegruppene den mest naturlige arenaen for å skape dialog og diskusjon mellom kvinner i lokalsamfunnet, og som en kanal videre inn i lokale og regionale beslutningsfora. I gruppene får kvinnene blant annet: bevissthet om sine rettigheter kunnskap om prevensjon, amming og jordmorassistanse bedre forhandlingsevne overfor ektemannen/partneren Gruppene kan også bidra med penger slik at kvinner for eksempel får råd til å betale transport til sykehus i kritiske fødesituasjoner. Flere jordmødre Kvalifisert helsepersonell er en nøkkel til bedre mødrehelse og lavere mødredødelighet. I det sørlige Asia er det kvalifisert personell til stede ved bare 29 prosent av alle fødsler, i Afrika sør for Sahara er det tilsvarende tallet 37 prosent. Noen steder i Afrika er mangelen på helsepersonell større enn mangelen på medisiner. 7 Ute på landsbygda er mangelen aller størst, og det er helt avgjørende at jordmødrene er stasjonert ute i landsbyene der kvinnene selv er. Med penger fra denne TV-aksjonen vil CARE satse på opplæring av jordmødre der spare- og lånegruppene selv ønsker det. Opplæring i Politisk påvirkningsarbeid CARE vil også styrke gruppenes evne til å drive målrettet politisk lobbyvirksomhet overfor lokale myndigheter, slik de har gjort med suksess tidligere (se eksempel fra Tanzania nedenfor). Med økt kunnskap om politiske beslutningsprosesser og demokratiske rettigheter kan kvinnene påvirke politiske prioriteringer og sikre bedre oppfølging i forbindelse med svangerskap og fødsel. 7) www.norad.no 18 Care Norge
Eksempler 1 Hiv og aids i Burundi I Burundi anses hiv og aids som den aller største utfordringen i fredstid, og det er derfor naturlig for medlemmene i spare- og lånegruppene å fokusere på dette temaet. Gruppene bekjemper epidemien på flere måter: de utfordrer skam og stigma relatert til viruset gjennom lokale teaterforestillinger, sprer informasjon om forebygging og gir hjemmebasert omsorg til dem som er syke. 2 Kjønnslemlestelse i Mali I Mali er kjønnslemlestelse et sentralt tema fordi opp mot 90 prosent av alle kvinner i landet omskjæres. For eksempel har spare- og lånegrupper i Segou-regionen jobbet målbevisst med å spre informasjon og bevisstgjøre både hverandre og samfunnet for øvrig på hva dette koster for små jentebarn. Åpenheten gir resultater. En evaluering fra prosjektområdet i 2007 viser at antall jenter under fem år som utsettes for kjønnslemlestelse, har gått ned fra 36,8 prosent til 16,3 prosent de siste tolv månedene. 3 Lobbyvirksomhet i Tanzania Mange steder driver kvinnene i gruppene aktiv politisk lobbyvirksomhet. Ett eksempel er distriktet Kigoma i Tanzania, der kvinner har drevet frem kravet om flere og bedre tjenester for gravide og fødende overfor de regionale helsemyndighetene. Resultatet er at landsbyen Basanza har fått en egen jordmor og to helsestasjoner/føderom. Nå slipper kvinnene i distriktet å reise mer enn fem mil for å få kvalifisert hjelp. Generelle helseutfordringer Gruppene tar også for seg andre helseutfordringer, alt avhengig av situasjonen i det enkelte lokalsamfunn. Barne- og kvinnehelse i Burma Også i Burma er helse en veldig viktig del av CAREs arbeid. Den primære helsetjenesten dekker ikke på langt nær folkets behov i den nordlige Shan-staten, og særlig er mødre og små barn under fem år sårbare. Diaré, malaria og denguefeber tar mange liv, det samme gjør manglende reproduktiv helse blant kvinner. I samarbeid med landsbyutviklingskomiteene jobber derfor CARE for bedre tilgang til helsetjenester for kvinner og barn under fem år. CARE støtter og bygger kapasitet hos sentrale aktører i lokalsamfunnet som jordmødre, leger og sykepleiere. Ved å styrke de lokale ressursene reduseres avhengigheten av eksterne midler. Samtidig jobber vi med kunnskap og holdninger i befolkningen som gjør at de i større grad benytter seg av de mulighetene som faktisk finnes. Konkret vil arbeidet handle om opplæring av helsepersonell, bevisstgjøring og opplæring av befolkningen, distribusjon av materiell som myggnett, næringssalter til bruk ved diaré, og prevensjonsmidler. Tobakk i Niger Et eksempel er Niger der bruken av tobakk skaper spesielt store problemer. Mens røyking er på retur i mange vestlige land, satser tobakkselskapene stort på nye markeder i sør. Aggressiv markedsføring har gitt resultater, og MMD-gruppene i Niger har tatt opp kampen mot de helsemessige og økonomiske problemene røyking skaper. Kvinnene deltar aktivt i både holdningsog kunnskapsarbeid. I dette arbeidet samarbeider CARE med Kreftforeningen. Care Norge 19
Kvinner Arbeidsområde nr. 4 kjønnsbasert vold Kjønnsbasert vold er kanskje den aller mest utbredte og sosialt aksepterte av alle brudd på menneskerettighetene, og den er også med på å bremse samfunnsutviklingen. Volden skader menneskers helse både fysisk og psykisk og ødelegger livene til kvinner, barn, familier og menn. Det koster for enkeltmennesker, og det koster for samfunnet. Vold fører til lavere produktivitet, større sykefravær, mer hjemløshet og større press på helsetjenester, politi og rettsvesen. Kvinner i CAREs prosjekter prioriterer arbeidet mot vold høyt. Spareog lånegruppene er godt egnet til å skape bevissthet om voldsproblematikk, vise solidaritet og la kvinnene få vite at de ikke er alene, gi informasjon om hvor de kan søke hjelp osv. Kjønnsbasert vold i krig og konflikt Kvinner og jenter i krigsområder og flyktningleire er spesielt utsatt for seksuelle overgrep og vold. Årsakene er mange, men mye handler om en kombinasjon av den ekstreme fattigdommen, utryggheten og ubalansen som oppstår når mennesker fordrives fra hjemmene sine, om dynamikken og handlingsmønstrene som en voldelig konflikt fører med seg, og om kulturelle normer som definerer kvinner som objekter for menns ønsker og drifter. Samtidig som problemet er stort, er evnen til å møte ofrenes behov liten. Flyktningleirene har svake systemer for omsorg og behandling, utbredt stigma mot ofre og lite forebygging. Eksempler 1 Konflikthåndtering i Burundi I Burundi jobber CARE mot kjønnsbasert vold ved å bevisstgjøre det tradisjonelle konfliktrådet, Bashingtanghe, som har som oppgave å løse konflikter i lokalsamfunnet. Programmet vil jobbe målrettet for å sikre at Bashingtanghe håndhever de rettigheter kvinner faktisk har, og særlig etter hvert som nye lover vedtas. Spare- og lånegruppene, og særlig når de går sammen i større nettverk, er viktige pressgrupper som løfter kvinnenes behov fram i slike debatter. 2 Strukturstøtte i Niger CARE støtter også formelle strukturer som skal bistå kvinner som er ofre for vold. Det kan være omsorgs- og behandlingssentre, og det kan være juridiske strukturer. I Niger har vi opplæringsprogram for kvinner som gir informasjon om hvilke juridiske ressurser som står til rådighet. Ofte handler det også om å motivere for bruk av det offentlige rettssystemet i stedet for tradisjonelle meklingsinstanser som ofte er preget av patriarkalske verdier og er lite åpne for kvinners rettigheter. 3 Bred innsats i Uganda CAREs program for å bekjempe vold i flyktningleirene Nord- Uganda går på tvers av sektorene og omfatter: Bevisstgjørings- og holdningsskapende arbeid om hvilke konsekvenser volden har for ofrene og for samfunnet. Målgrupper er ungdom, kulturelle ledere, leirledere, lokale rådgivere og menn. Styrking av helsetjenestene, som koordineringsarbeid, rekruttering og opplæring av helsearbeidere, innkjøp av utstyr og medisiner. Psykososial støtte til ofrene, som opplæring av personell og privatpersoner, og støtte til henvisningstjenester. Politisk påvirkningsarbeid for å forebygge vold og sikre at ofrene integreres på en god måte. Målgrupper er myndigheter, tradisjonelle institusjoner og sosialarbeidere. 20 Care Norge
Care Norge 21 Foto: Morten Krogvold