Oppdragsgiver: Oppdrag: Dato: Skrevet av: Kvalitetskontroll: Hammerfest kommune 533809 Reguleringsplan Storvannet, Hammerfest [Revisjonsdato] [Fra] Ann-Kjersti Johnsen STORVANNET - FORURENSET GRUNN INNHOLD 1 Innledning... 2 2 Områdebeskrivelse... 2 2.1 Miljøtilstand... 2 2.2 Fisk... 3 3 Forurensnset grunn... 5 3.1 Tidligere undersøkelser... 5 3.2 Kjente lokaliteter med forurenset grunn... 5 4 Påviste forurensninger... 7 4.1 Sedimenter... 8 4.2 Storevannet... 8 4.3 Fisk... 9 4.4 Jord i strandsonen... 9 4.5 Løsmasser oppstrøms reguleringsområdet... 9 4.6 Sigevann... 9 4.7 Snø deponi...10 4.8 Overvann / sandfang...10 4.9 Hovedplan avløp (2007)...10 4.10 Hovedplan vann (2010):...11 5 TILTAK...12 5.1 Graving eller utfylling i sedimentene i Storvannet...12 5.2 Grave bort forurenset masse...12 5.3 Duk...12 6 Oppsummering utfordringer...13 7 Vedlegg...14 Notat: Storvannet - forurenset grunn Side 1
7.1 Storvannet karakterisering (fra Vann-nett)...14 7.2 Nedbørfelt...16 7.3 Utdrag fra hovedplan vannforsyning (2008)...17 7.4 Utdrag fra Hovedplan avløp (2007)...18 1 INNLEDNING Det skal utarbeides reguleringsplan for friområdet rundt Storvannet ved Hammerfest. I den forbindelse må en vurdere påvirkning og ta hensyn til forurensning fra påviste lokaliteter med forurenset grunn rundt Storvannet, samt fra diffuse kilder som bunnsedimenter og mulige forurensede lokaliteter i og rundt vannet. Ny reguleringsplan skal blant annet bidra til økologisk restaurering av Storvannet, noe som blant annet krever god økologisk kvalitet på vannet. Tiltak for å rydde opp i lokal forurensning og sikre videre utlekking fra lokale kilder blir en viktig del ved gjennomføringen av tiltakene i reguleringsplanen. Dette notatet skal kort oppsummere kunnskap og utfordringer knyttet til forurenset grunn som har betydning for restaureringen og reguleringsplanen for arealene omkring Storvannet. 2 OMRÅDEBESKRIVELSE Planområdet omfatter strandsonen rundt hele Storvannet, avgrenset av regulert veiformål mot øst, sør og vest. I nord og nordvest er planen avgrenset av eksisterende boligbebyggelse og planlagt Rv 94. Så godt som all opprinnelig strandsone består av steinmasser som del av utfylling til vegbygging. 2.1 Miljøtilstand Klassifisering av miljøtilstand i vannsystemer gjennomføres ihht Veileder 02:2013; Klassifisering av miljøtilstand i vann (Vannportalen.no). Vurderingene av Storvannet baseres på eksisterende kunnskap via vannportalen.no; kartsystemer (vann-nett.no og vann-miljo.no) samt rapporter fra vannområde Sørøya/Seiland/ Kvaløya med innland, i vannregion Finnmark der Finnmark fylkeskommune er vannregionmyndighet. Storvannet er karakterisert som liten, kalkfattig, klar innsjø med "god" økologisk tilstand, se Figur 1, men med stor grad av påvirkning fra forurensede sedimenter og antatt aktive forurensningskilder. Risikovurdering for å nå miljømål er under risiko, og er avhengig av pågående tiltak for opprydding. Mht. økologisk tilstand må det gjennomføres endel undersøkelser for å få en god nok kunnskap. Tilførselselvene til Storvannet er karakterisert som små, kalkfattig, klare elver med "svært god" økologisk tilstand, se Figur 1. Notat: Storvannet - forurenset grunn Side 2
Figur 1 Karakterisering og klassifisering av økologisk tilstand i Storvannet og i tilførselselvene. Fra vann-nett.no 2.2 Fisk Tilløpselvene i øst, Svartelva og bekken fra «Inntaksdammen» er gyte- og oppvekstområder for ørret, evt. også laks. Storelva (utløpselva) er også kjente oppvekstområder for disse artene. Det er nylig avsluttet radiomerkeregistreringer av sjørøya i Storvannet og disse dataene viser områdene hvor røya oppholder seg i gytetida. De foreløpige resultater (se Figur 3) viser flere gyteområder som trolig må undersøkes nærmere for å få mer detaljer om forholdene. Se Figur 2 for en avmerking av mulige gyteområder før radiomerkeforsøket. Figur 2 Skisse av gyteplasser for røye, Storvannet (fra Tor Harry Bjørn; Hammerfest kommune). Notat: Storvannet - forurenset grunn Side 3
Figur 3. Foreløpige resultater av loggerdata av sjørøya i Storvannet fra mai 2011 tom. april 2012. Mørke felter er områder med mest aktivitet på de røyene med radiosendere. Notat: Storvannet - forurenset grunn Side 4
3 FORURENSNSET GRUNN Det er påvist forurensinger i grunnen rundt og i sedimentene i Storvannet. I regi av Hammerfest kommune og prosjektet "Ren Havn" er det gjennomført flere undersøkelser av forurensninger i Hammerfest havn, inkludert undersøkelser av forurensning i Storvannet. 3.1 Tidligere undersøkelser Utvalgte rapporter fra prosjektet som omhandler Storvannet: 2011: Kildekartlegging av miljøgifter rundt Storvatn i Hammerfest. Overvåking med passive Prøvetakere (SPMD). Akvaplan-niva AS Rapport: 5175-02. Falk, A.H., Christensen, G. N. 2011 2011: Kildekartlegging av miljøgifter rundt Storvatn i Hammerfest. Analyser av sigevannsbrønner. Akvaplan-niva AS Rapport: 5175-01, Christensen, G. N., Falk, A.H. 2011 2010: Hammerfest Energi. Miljøteknisk rapport og risikovurdering. Norconsult, dok. nr. 5100370. Elveos, M. 2010 2009: Storvatn, Hammerfest. Undersøkelse av miljøgifter i utløpsvannet. Akvaplan-niva rapport nr. 4248-02. Christensen, G. N. 2009. 2008: Storvatn i Hammerfest kommune. Undersøkelser av miljøgifter i vann, sediment og fisk, 2008. Akvaplan-niva rapport nr 4248.01. Christensen, G. N., Evenset, A., Dahl-Hansen, G., Götsch, A. 2009 2006: Miljøundersøkelser i Hammerfest Havn og Storvatn. Akvaplan-niva rapp. Nr. APN- 414.3574 Evenset, A., Götsch, A., Dahl-Hansen, G. 2006 3.2 Kjente lokaliteter med forurenset grunn Sedimentsundersøkelsene i Storvannet tyder på at flere aktive kilder er årsaken til nivåene av PCB, PAH og pesticider som er funnet i både sedimenter og fisk. Innholdet av miljøgifter i Storvannet skyldes sannsynligvis lokale kilder rundt vannet. Det har opp gjennom tidene vært mye aktivitet rundt Storvannet og det er påvist både historisk aktivitet og aktiviteter i dag som kan medføre tilførsel av miljøgifter til innsjøen. Hammerfest kommune har gjennomført en kartlegging ved hjelp av egen informasjon, historiske kilder samt intervjuer med lokalpersoner. Denne kartleggingen har ført til at man har identifisert 7 8 klare mulige kilder til forurensning rundt Storvannet (Tabell 1, Figur 4 og Figur 5). På bunnen av Storvannet inntil de gamle fyllingene ligger det fortsatt flere gamle bilvrak som ikke er mulig å løfte opp. I 2012 samlet kommunen opp mye søppel fra vannet, men de gamle bilvrakene må tildekkes siden løfting av dem fører til at de går i oppløsning/ smuldrer i biter. Det er fortsatt mye søppel og skrot igjen, spesielt langs strand/littoralsonen, men også lengre ut i vannet. Notat: Storvannet - forurenset grunn Side 5
Figur 4 Kart som viser mulige lokale punktkilder som kan inneholde miljøgifter som for eksempel PCB, PAH eller DDT. Kilde Hammerfest kommune (Akvaplan NIVA). Tabell 1 Tabell med kjente lokaliteter med mulig forurensning. Kilde Hammerfest kommune.(akvaplan NIVA) Type Forurensning Eier Gartneri og jordbruk det var tidligere flere gartnerier rundt DDT, pesticider Storvatn. Man vet at dette kan være kilder til pesticider. Bruk av sprøytemidler mot lus i hestestaller under og etter 2. DDT? verdens krig. Bilverksted i østlige delen av Storvatn. PAH? Kraftstasjonen ved innløpsbekken til Storvatn. Rørgate PCB, PAH, tungmetaller Dumping av snø langs bredden av Storvatn PAH, Kommunen tungmetaller Gamle og nye deponier langs Storvatn. Metaller, PAH, PCB Storvatn var tidligere resipient for kloakk og avløpsvann. Utslippspunktet var lagt til midt i vannet på ca. 15 meters dyp. Etter bybrannen i 1944 45 ble området ved Elvetun brukt som deponiområdet under oppryddingen. Innholdet i deponiet er ikke kjent, men kan trolig inneholde oljer, PCB, pesticider og metaller. Direkte dumping av avfall i innsjøen. Påvist betydelig med avfall i Storvatn i 2010 ved hjelp av ROV. Vei og trafikk rundt vannet Ulike miljøgifter, organisk materiale PAH, PCB, DDT PAH, tungmetaller Kommunen Kommunen Tungmetaller, Vegvesen olje, PAH Overvannsutløp, kloakklekkasjer Ulike miljøgifter Kommunen Notat: Storvannet - forurenset grunn Side 6
Figur 5 Kart over mulig forurenset grunn (stiplet rosa). Kilde Hammerfest kommune. 4 PÅVISTE FORURENSNINGER Før gjennomføring av tiltak i strandsonen kreves en kildekartlegging med gjennomgang av alle lokaliteter med mulig spredning av miljøgifter til Storvannet. I det følgende er en skjematisk sammenstilling av eksisterende kunnskap, med oppsummering av forurensningsgrad i grunnen (innledende prøvetaking m analyser), en vurdering av spredningsforhold (hydrogeologisk vurdering av grunnvannstrøm og overflatevann). Alle tiltakene som planlegges må vurderes ut fra mulig behov for opprydding (vurdere behov for mere detaljerte undersøkelser, bort-graving eller tildekking). Det foreligger pålegg om tiltak ved Hammerfest energi kraftverk (tungmetaller, PAH og olje). Oppryddingen er nå gjennomført. Notat: Storvannet - forurenset grunn Side 7
4.1 Sedimenter Undersøkelser: - Akvaplan Niva Rapport APN-414.3574 (2006): 7 sedimentkjerner (analyse av topp 2 cm) i: Sediment fra Storvatn ble samlet inn og analysert for TOC, PAH, PCB og metaller. Sedimentet hadde relativt høye PCB-konsentrasjoner og det var moderat markert forurenset av PAH. Metall-konsentrasjonene var moderate (tilstandsklasse I - II). Resultatene indikerer at Storvatn har vært påvirket av en eller flere lokale kilder til miljøgifter i tillegg til atmosfærisk langtransport. - Akvaplan Niva AS Rapport 4248-01 (2008): 6 sedimentkjerner splittet i 5x1 cm sjikt: 6 prøver ble tatt i et profil på langs av vannet. 3 prøver ble analysert. Nivåene av PCB, PAH og DDT i sedimenter i Storvatn er høye sammenlignet med upåvirkede innsjøer i regionen. I henhold til SFTs klassifiseringssystem (utarbeidet for marint miljø) er nivåene av PCB og DDT i hovedsak i tilstandstandsklasse II eller III, mens den for enkelte tyngre PAH-forbindelser er oppe i tilstandsklasse IV. Sedimentasjonsfeller 2010 Figur 6 Kartlegging av miljøgifter i Storvannet. Akvaplan Niva 2008 4.2 Storvannet - Akvaplan-Niva rapport 4248-2 (2009): 2 SPMD, ved utløpet sept 2008, vannprøver vår 2009 - Akvaplan-Niva rapport 5175-01 (2011) 7 ufiltrerte vannprøver i sigevannsbrønner Storvannet 2010. Forurensningen i sigevannet domineres av PAH (V) og metaller, men det ble også påvist PCB i 2 av brønnene. Snødumping samt utlekking fra gammelt deponi antas å være de viktigste kildene. Notat: Storvannet - forurenset grunn Side 8
Det ble registrert relativt lave nivåer av PAH, PCB og pesticider i utløpsvannet fra Storvatn. Disse resultatene baseres kun på en prøve fra sommeren 2008. Mye skrot på bunnen av Storvannet (ROV undersøkelse i 2010). 4.3 Fisk - Akvaplan Niva AS Rapport 4248. (2008): Liten og stor stasjonær ørret og røye, moden og umoden sjørøye Totalt 27 analyser Høye nivåer av PCB og DDT i fisk, spesielt stasjonær stor fisk. Nivåene av miljøgifter i fisk fra Storvatn er betydelig forhøyet sammenlignet med andre områder i regionen og landsdelen. Det ble påvist nivåer av PCB i enkeltfisk som ligger over det som er anbefalt til menneskelig konsum i USA. Nivåene av PCB og pesticider i anadrom fisk var lav. I Norge er det ikke laget noe spesifikke grenseverdier for de ulike miljøgiftene i ferskvannsfisk. En sammenligning med SFTs klassifiseringssystem for PCB i marinfisk (torsk) viste at 4 av 5 store stasjonære ørret ligger i tilstandsklassen IV (Dårlig). En stor stasjonær røye har nivå tilsvarende tilstandsklasse V, mens de andre undersøkte røyene ligger i tilstandsklasse II eller III. Anadrom sjørøye har nivåer av PCB7 tilsvarende tilstandsklasse II. Akvaplan-niva AS Rapport 4248.01(2008) 4.4 Jord/masser i strandsonen Mesteparten av strandsonen består av oppfylte masser i forbindelse med tidligere veiprosjekter. Det kan tenkes at tilkjørte/utfyllingsmasser kan ha vært forurenset, spesielt ved utfylling med byjord som trolig kunne inneholde brannrester/brannjord. 4.5 Løsmasser oppstrøms reguleringsområdet 4.5.1 Kraftstasjon Norconsult (2010) gjennomførte miljøteknisk grunnundersøkelse på eiendommen til Hammerfest Energi. Det ble påvist forurensningsnivå tilsvarende farlig avfall for bly i en prøve men i hovedsak tilstandsklasse 3-5 for tungmetaller, PAH og olje. 4.6 Sigevann Miljøgift i sigevann fra områder med forurenset grunn. - Akvaplan-Niva rapport 5175-01 (2011) 7 ufiltrerte vannprøver i sigevannsbrønner rundt Storvannet 2010. Forurensningen i sigevannet domineres av PAH (V) og metaller, men det Notat: Storvannet - forurenset grunn Side 9
ble også påvist PCB i 2 av brønnene. Dette indikerer at det finnes lokale og aktive kilder som tilfører miljøgifter til innsjøen 4.7 Snødeponi Det deponeres fremdeles store mengder snø langs Storvatn. I denne snøen er det påvist flere ulike miljøgifter, bl.a. PAH. Smeltevann med PAH i klasse III-IV Tungmetaller opptil klasse 4 Mest i vest og i elva ut mot havna I tillegg til forurensninger vil snø deponiet bidra med mye sand og slam som kan medføre til igjenslamming av potensielle gyteplasser for fisk, samt gi dårlige biotoper for bunndyr og fiskeyngel. 4.8 Overvann / sandfang Fra Hovedplanen: I Skaidiveien, rett sør for idrettsbanene, ligger en overvannsledning som fører overvann til Storvannet. I følge kommunen er det en eller flere feilkoblinger på denne ledningen, slik at også spillvann tilføres Storvannet. Overvann fra veg går via sandfang ut i Storvannet. En ÅDT på noen tusen gir begrenset med forurensninger fra biltrafikk og veg. Noe salt kan tilføre, men vannstrømmen gjennom vannet antas tilstrekkelig til at det ikke lagres saltvann på bunnen av Storvannet. Planlagt ny Rv 94 ved Elvetun, vest i planområdet har en antatt ÅDT på ca 11 000. I følge vegvesenets anbefalte normer skal veger med slik ÅDT vurderes renset før overvann slippes ut i sårbar resipient. 4.9 Hovedplan avløp (2007) Fra Hovedplanen: Det er fire avløpspumpestasjoner i avskjæringssystemet rundt Storvannet, med overløp ut i vannet. Ved driftsstans går kloakken ut i Storvannet. I Skaidiveien, rett sør for idrettsbanene, ligger en overvannsledning som fører overvann til Storvannet. I følge kommunen er det en eller flere feilkoblinger på denne ledningen, slik at spillvann tilføres Storvannet. Det er et mål å øke sikkerheten mot overløp ved hjelp av tekniske løsninger ved pumpene. Minimum må varsling ved overløp monteres for raskt utbedring og varsling Det er mulig utlekking fra avskjæringsledningene som ligger nede ved sørsiden av Storvannet, da det er påvist deformasjoner og brudd i disse. De aktuelle ledninger er satt opp på tiltaksplanen for sanering av avløpsanlegg og er tatt med i saneringsplanen. Det foreligger vannanalyser fra Storvannet som viser innhold av bakterier i vannet som stammer fra kloakk Notat: Storvannet - forurenset grunn Side 10
Hammerfest kommune opplyser at arbeid med nytt kloakkanlegg er igangsatt høsten 2013 og vil være ferdigstilt i løpet av 2014. 4.10 Hovedplan vann (2010): Ledningsnettet består i hovedsak av støpejern (48,6 km) og mindre andel PE (4,7 km) og PVC (0,2 km). Alder i hovedsak fra 1941 1970 (18,3 km), 1971-2000 (25,3 km) og fra 2001-2009 (7 km). Figur 7 Fra hovedplan vannforsyning (2008) Notat: Storvannet - forurenset grunn Side 11
5 TILTAK Gjennomføring av utbygginger foreslått i reguleringsplanen krever tiltak som i størst mulig grad begrenser spredning av miljøgifter til Storvannet 5.1 Graving eller utfylling i Storvannet Alle tiltak som berører sedimentene i Storvatn (for eksempel utfylling, mudring, veibygging, opprydding av søppel på bunnen mm) vil kunne føre til økt lekkasje av miljøgifter til Storvannet og videre til havnebassenget. Videre vil graveaktivitet i områder med lokale kilder kunne føre til en hurtig frigjøring av miljøgifter. Det vil derfor være viktig at de lokale kildene blir lokalisert, slik at nødvendige forholdsregler for å hindre ytterligere spredning av miljøgifter kan tas. (Akvaplan Niva 2008). Aktuelle tiltak er bruk av siltgardin rundt anleggsområdene for å hindre spredning av partikler. Dersom områder skal tildekkes bør en vurdere å tildekke med sand, grus eller egnede filtermasser, alternativt legge egnet duk for å hindre spredning av forurensninger fra sedimentene. Graving og utfylling i Storvannet vil kreve godkjenning av fylkesmannen. Det må også regnes med en prosess med NVE. 5.2 Grave bort forurenset masse All graving i forurenset masse krever planlegging i henhold til forurensningsforskriften, inkludert tiltaksplaner for håndtering av forurenset jord. Vekstjord langs vannet bør tas vare på ved eventuell utfylling. 5.3 Duk Dersom det er uaktuelt å grave bort forurenset jord, kan områdene tildekkes med egnet duk for å hindre spredning av partikkelbunden forurensning (tungmetaller, PAH). Dersom det antas forurensninger som lett løses i vann, bør en vurdere egnede filtermasser i kombinasjon med duk (olivin, kalkstein, aktivt kull, sand). Notat: Storvannet - forurenset grunn Side 12
6 OPPSUMMERING UTFORDRINGER Den planlagte restaureringen av Storvannet vil kreve gjennomføring av tiltak for å hindre spredning av påviste forurensninger i området rundt Storvannet og i sedimentene i vannet. Før graving bør det gjennomføres miljøteknisk undersøkelse for å stadfeste omfang og type av forurensninger. Graving i forurenset grunn krever søknad og godkjent tiltaksplan hos kommunen. Graving, mudring eller utfylling i Storvannet krever søknad og godkjenning av fylkesmannen med spesifisering av tiltak for å hindre spredning av forurensninger. Ved utfyllinger i strandkanten bør det benyttes egnet duk dersom forurensningen i området ikke skal fjernes. Dersom forurensningen er vannløselig bør det benyttes filtermateriale tilpasset aktuell forurensning. Notat: Storvannet - forurenset grunn Side 13
7 VEDLEGG 7.1 Storvannet karakterisering (fra Vann-nett) Notat: Storvannet - forurenset grunn Side 14
Notat: Storvannet - forurenset grunn Side 15
7.2 Nedbørfelt Notat: Storvannet - forurenset grunn Side 16
7.3 Utdrag fra hovedplan vannforsyning (2008) Notat: Storvannet - forurenset grunn Side 17
7.4 Utdrag fra Hovedplan avløp (2007) 3.3.1 Storvannet Generelt Storvannet ligger midt i Hammerfest by omkranset av større boligområder. Storvannet er 900 meter langt og 2-400 meter bredt. Elva fra Storvannet er ca 300 meter lang og munner ut i Molla i indre havn. Storvannet brukes til begrenset fritidsfiske og begrenset badeaktivitet. Området rundt vannet egner seg godt til turgåing og friluftsliv, men i hovedsak langs veiene rundt vannet. Potensialet for bedre tilrettelegging for turgåing og friluftsliv langs vannkanten er mye større enn hva det er tilrettelagt for per i dag. Beskrivelse av avløpsområde Avløpet fra bebyggelsen rundt Storvannet er avskjært og føres ned mot utslipp ved Molla. Det er bygd fire avløpspumpestasjoner i avskjæringssystemet, to på hver side av vannet. Alle pumpestasjonene ligger helt i vannkanten på vannet, med overløp ut i vannet. Ved driftstans i stasjonene går kloakken ut i Storvannet. I Skaidiveien, rett sør for idrettsbanene, ligger en overvannsledning som fører overvann til Storvannet. I følge kommunen er det en eller flere feilkoblinger på denne ledningen, slik at spillvann tilføres Storvannet. Dagens miljøtilstand (2004) Storvannet har i henhold til kommunen en tilfredsstillende vannkvalitet som bade- og fiskevann. I stor undersøkelse i regi av jeger- og fiskeforeningen i 1995 ble leveren på fiskebestanden (Røye) undersøkt, med et tilfredsstillende resultat. Videre er det foretatt enkle vannanalyser som viser innhold av bakterier i vannet som stammer fra kloakk. Dette kan komme fra overløp ved driftstans i avløpspumpestasjonene. Det må vurderes tiltak for å forhindre overløp i pumpestasjonene og finne evt. feilkoblinger i overvanns-/ avløpsnettet. 4.4 FERSKVANN Storvannet, Mellomvannet eller Fjordelva er alle tilknyttet overløp fra avløpspumpestasjoner. Det må være et mål for Hammerfest kommune å øke sikkerheten i pumpestasjonene mot at disse går i overløp. Dette gjelder spesielt for Mellomvannet og delvis Storvannet som benyttes til bading. Flere mulige tiltak kan iverksettes for å gjøre noe med driftsikkerheten. Under er nevnt noen: - Se på styringen og driften av pumpene alternerende drift - Ha reservepumper på lager - Tilkoble alle pumpestasjoner til SD-anlegg - Etablering av nødstrøm (aggregat) Som minste tiltak må varsling ved overløp monteres (tilkobling SD-anlegg) slik at kommunen på den ene siden har mulighet til raskt å utbedre eventuelle skader som forårsaker pumpestans, og på den annen side at publikum kan varsles om at bading ikke kan anbefales dersom slike hendelser skjer om sommeren. Kommunen bør også vurdere om det bør etableres nødstrøm til stasjonene for å forhindre overløp ved strømstans. Videre er det mulig utlekking fra avskjæringsledningene som ligger nede ved sørsiden av Storvannet, da det er påvist deformasjoner og brudd i disse. De aktuelle ledninger er satt opp på tiltaksplanen for sanering av avløpsanlegg og er tatt med i saneringsplanen. Notat: Storvannet - forurenset grunn Side 18