NOTAT Til: Landsstyret Dato: 28.11.2006 Saksnummer: 06-453 Internasjonalt arbeid - status per 30.11.06 1. Solidaritetsfondet Se eget notat om aktivitet og økonomisk situasjon for fondet per 30/11.06 Faste poster for bidrag fra NJs Solidaritetsfond: IFJ Safety Fund Etter at NJ bidro til opprettelsen av Safety Fund i 1991/92 og enkelte seinere bidrag, opprettholdt NJ ingen fast økonomisk forpliktelse overfor Safety Fund gjennom 90- tallet. Fram til 1999 var dette begrunnet med NJs tunge økonomiske forpliktelser i Latin Amerika. I forbindelse med behandlingen av ny strategiplan for NJs internasjonale arbeid, vedtok LS i møte 2. mai 2000 at det foretas en årlig avsetning til solidaritetsfondet fra NJs overskudd. I forbindelse med behandlingen av regnskapet for 2000, bevilget LS NOK 270.000. NJs landsmøte vedtok i 2001 å styrke NJs Solidaritetsfond og organisasjonens solidaritetsarbeid gjennom faste årlige overføringer på 1% av kontingentinntekten. En av forutsetningene for dette vedtaket, var at en årlig, stabil kontingent-overføring til NJs solidaritetsfond skulle forvalte NJs forpliktelser overfor IFJs Safety Fund. Og særlig i år hvor NJ ikke hadde større, egne solidaritetsprosjekter, skulle den økonomiske overføringen til Safety Fund prioriteres. I 2003 bevilget AU 20.000 Euro fra NJs Solidaritetsfond til IFJ Safety Fund. I forhold til det svenske og danske forbundets bidrag på rundt 50.000 Euro hver, vurderte AU og LS dette bidraget som relativt lavt. Fra og med 2004 har den årlige overføringen til IFJ Safety Fund fra NJs Solidaritetsfond vært 30.000 Euro. INSI International News Safety Institute ble opprettet i 2003 på bakgrunn av drap på journalister/mediefolk og journalisters utsatte arbeidssituasjon under krigen i Irak. IFJ og flere av IFJs medlemsorganisasjoner, deriblant NJ, er stiftere av instituttet. Hovedformålet med INSI er å arrangere sikkerhetstrening for journalister, med særlig vektlegging av lokale journalister og frilanseres situasjon under krig og i konflikter. I tillegg skal INSI informere om og drive internasjonalt politisk lobbyarbeid for å øke respekten for journalisters 3. partsrolle og behov for sikkerhet under krig og i
konfliktområder. INSI skal også arbeide for bedre forsikringsordninger for journalister og særlig frilansere. Årlig betaler NJ en medlemsavgift til INSI fra NJs Solidaritetsfond på 1000 Euro. I tillegg har NJ bidratt til enkelte kurs/tiltak for lokale journalister i krigs- og konfliktområder. NJ og de øvrige nordiske forbundene er representert i INSIs styre ved den danske forbundslederen, Mogens Blicher Bjerregaard. INSIs arbeid har til tider blitt for sterkt dominert av de store medieselskapenes behov for sikkerhet for egne, vestlige journalister. I Nordisk Journalistforbund (NJF) diskuteres nå hvordan vi kan bidra til at INSIs arbeid kan gjøres mer målrettet og effektivt overfor lokale journalister og frilansere. Norsk PEN NJ er en av bidragsorganisasjonene til ytringsfrihetsarbeidet som drives av Norsk PEN. NJ samarbeider med PEN om støtte til enkeltjournalister i alle deler av verden og har samarbeidet om konkrete prosjekter/tiltak rettet mot journalister i Midt-Østen, Tunis og Hviterussland. NJs leder har sittet i styret i PEN de siste fire fem årene, siden Norsk Pen vinteren 2001/02 overtok kjernevirksomheten fra nedlagte Norsk Forum for Ytringsfrihet. Dette dreier seg om ytringsfrihetsarbeid for journalister og skribenter internasjonalt gjennom Pen International og i samarbeid med ytringsfrihetsnettverket IFEX, og internasjonale menneskerettighets-, forfatter, journalist- og skribentorganisasjoner. NJ har siden 2003 bidratt til drift av Norsk PEN med en årlig overføring på NOK 55000 fra NJs Solidaritetsfond. PEN vil søke om en økning i beløpet fra 2007. Amnesty NJ har i flere år bidratt til ulike Amnesty-kampanjer rettet mot journalisters situasjon og pressefrihetsspørsmål med beløp på mellom 5 og 10.000 kroner 2. NJs samarbeidsland NJs Aksjon Filippinene NJ har som en del av organisasjonens 60-årsmarkering i april i år engasjert seg til støtte for Det filippinske journalistforbundets arbeid for journalistsikkerhet, informasjon og etterforskning av drap på journalister. Støtte fra NJ har gjort det mulig for filippinerne å opprette og drive et sikkerhetssenter. Prosjektsamarbeidet med filippinerne administrerers av IFJs Asia-Pacific-kontor i Australia. I tillegg til innsamlede midler under 60-årsfeiringen og etterpå, vil midler fra NJs solidaritetsfond sikre filippinerne et stabilt grunnlag for drift av sikkerhetssenteret i noen år fremover. Hvor lang periode NJs skal forplikte seg til, avgjøres av NJs landsstyre. Eva Stabell var frikjøpt fra NRK med midler fra Solidaritetsfondet en periode i vår for å utarbeide informasjonsmateriell og planlegge innsamlingsaksjonen knyttet til 60- årsjubileet. Som NJs styremedlem i IFJ Executive Committee, er det Eva som er NJs kontaktperson og ansvarlige for Prosjekt Filippinene. To stipender a kroner 15.000 fra Solidartietsfondet er tildelt to journaliststudenter som vil besøke Filippinene, lage reportasjestoff og rapportere om sikkerhetsarbeidet og situasjonen på Filippinene, blant annet til NJs Landsmøte i april 2007. Norsk Journalistlag, Postboks 8793, 0028 Oslo Side 2
(Se egen informasjonsbrosjyre om arbeidet på Filippinene som deles ut i LS-møtet) Ukraina NJ har vært engasjert i situasjonen for journalister i Ukraina siden høsten 2003, da NJ brukte midler fra Solidaritetsfondet til utgivelse av en hvitbok om situasjonen for journalister og media i Ukraina under Leonid Kuchmas regime. Hvitboken var et initiativ fra Olexandr Mykhailyuta., journalist/skribent og medlem av National Union of Journalists of the Ukraine (NUJU), som er en journalist/presseforening. I november 2002 var Mykhailyuta med på å grunnlegge den nye Independent Media Trade Union. IMTU ble etablert som en reaksjon på drapet på journalist Gyorgy Gongadze i September 2000, økende grad av statlig sensur og brudd på journalisters rettigheter under Kuchma-regimet. Hvitboken ble presentert på et internasjonalt seminar om journalister og skribenters ytringsfrihets- og opphavsrett i Kiev i januar 2004. Boken ble senere brukt både av Europarådets menneskerettighetskomite og i EFJs lobbyarbeid overfor EUinstitusjonene om ytringsfrihetssituasjonen i Ukraina. Under IFJ-kongressen i Aten våren 2004 tok NJ initiativ til en IFJ-koordinering av arbeidet i Ukraina mellom det svenske forbundet SJF, det britisk/irske forbundet NUJ og NJ. Der ble det blant annet bestemt at IFJ med støtte fra NUJ, SJF og NJ skulle organisere egne medieobservatører under presidentvalgkampen i Ukraina samme høst. Se IFJ-rapport Revolution in the news: The story behind Ukraine s Newsroom revolt på IFJs hjemmesider. Høsten 2004 gikk NJ inn med ytterligere midler til revidering og opptrykking av hvitboken til bruk under presidentvalgkampen. Presidentvalget utviklet seg i desemberdagene 2004 med god hjelp fra medienes løsrivelse fra Kuchma-regimets sensurgrep - til Ukrainas oransje revolusjon, som brakte Viktor Yushchenko til presidentmakten. Viktor Yushchenko lovet ny etterforskning og oppklaring av drapet på journalist Gyorgy Gongadze. Noe som har vist seg å være ett av mange valgløfter oransje-regimet ikke har holdt. Det svenske forbundet driver i perioden høsten 2005 sommer 2007 et organisasjonsbyggingsprosjekt finansiert av SIDA i samarbeid med både NUJU og IMTU. Britiske NUJ arbeider med pressefrihetsspørsmål og journalistsikkerhet, mens NJ v/trond Idås med støtte fra amerikansk LO arrangerte kurs i organisasjonsbygging og tariffarbeid for journalister i Kiev i mai 2005. Hviterussland NJ har vært engasjert i Hviterussland siden høsten 2002. Da bidro NJ med midler fra Solidaritetsfondet til juridisk bistand og PC er til to urettmessig straffedømte og internt forviste journalistene Mykola Markevitsj og Pavel Mazjejka fra avisen Pahonya. Kontakt og støtte ble formidlet via Bjørn Cato Funnemark og den hviterussiske journalistorganisasjonen BAJ. De to journalistene var dømt til henholdsvis ett og ett og et halvt års intern arbeidsforvisning i Hviterussland for å ha krenket president Aleksandr Lukashenko under valgkampen for presidentens gjenvalg i 2001. Norsk Journalistlag, Postboks 8793, 0028 Oslo Side 3
Lukashenko har siden maktovertagelsen i 1994 gradvis kvalt det som hadde utviklet seg av toneangivende uavhengige medier i Hviterussland etter Sovjetunionens oppløsning. Særlig alvorlig er medielovgivningen av 1999 som gir presidenten og statsapparatet vide fullmakter til sensur, bøter og stengning av aviser. Det sies eksplisitt i loven (artiklene 367 369) at mediene ikke kan krenke eller tale nedsettende om presidenten eller myndighetsrepresentanter(!). I februar 2005 deltok NJ på et åpent seminar i Minsk om mediesituasjonen og ytringsfrihetssituasjonen i Hviterussland. Seminaret er det siste åpne seminaret BAJ har kunnet arrangere om mediesituasjonen i Hviterussland. (Åpent og åpent NJs leder har aldri verken før eller siden holdt noe innlegg om medieregulering og medias selvdømmeordninger for så mye overvåkningspoliti som på seminaret om beskyttelse av menneskerettigheter på hotell Belarus i Minsk.) Seminaret var sterkt preget av oransjerevolusjonen i Ukraina to måneder tidligere og håpet om at noe liknende en gang skal kunne skje i Hviterussland. President Lukashenka hadde på sin side varslet ytterligere innstramminger i en medielovgivning Organisasjonen for Samarbeid og Sikkerhet i Europa, OSSE, allerede betegnet som uheldig og ekstremt begrensende. En måned seinere 10. 11. mars 2005 ga NJ reisestøtte slik at BAJ-representant Ales Antesipenka kunne delta på Europarådets ministerkonferanse om europeisk mediepolitikk i Kiev. Der var den nedslående situasjonen i Hviterussland et hovedtema. I april 2005 dekket NJ Ales Antesipenkas reise og opphold på EFJs årsmøte i Bilbao, Spania. Hans rapport til EFJ-møtet resulterte i en haste-resolusjon med protest mot Lukashenka-regimets brudd på menneskerettigheter, oppfordringer til tøffere EUreaksjoner og støtte til BAJs arbeid for uavhengige journalister fram mot presidentvalget våren 2006. Høsten 2005 ble NJ kontaktet av Helsingforskomiteen (NHC) om et mulig samarbeid mellom BAJ, NJ og NHC om kurs/seminar i journalistikk og menneskerettigheter for hviterussiske journalister og journaliststudenter foran presidentvalget 2006. På grunn av stadig vanskeligere arbeidsforhold for uavhengige journalister og menneskerettighetsaktivister i Hviterussland, skulle første kurs arrangeres i Vilnius, Litauen i februar 2006. NJ tok da kontakt med det danske forbundet, DJF og IFJ om koordinering av arbeidet i Hviterussland. På et møte i København i januar 2006 med representanter for DJF, IFJ, BAJ, NJ og den danske Helsingforskomiteen, ble det enighet om en arbeidsdeling, hvor DJF i samarbeid med BAJ og IFJ og med støtte fra den statlige danske mediestøtte-stiftelsen IMS driver arbeid for organisasjonsbygging blant journalister i Hviterussland. NJ og Helsingforskomiteen samarbeider med BAJ om kursing av hviterussiske journalister/journaliststudenter i journalistikk og menneskerettigheter. På møtet ble det etter initiativ fra NJ bestemt at IFJ også under presidentvalget i Hviterussland skulle ha et eget medieovervåkningsteam tilstede. I februar 2006 deltok NJ med Morten Jentoft, NRK, Renate Nedregård, TV2, Kristian Solli Skårdalsmo, NTB og Ann-Magrit Austenå på første kurshelg i Vilnius. Både de 28 Norsk Journalistlag, Postboks 8793, 0028 Oslo Side 4
hviterussiske deltakerne, hvorav flertallet var journaliststudenter, NJs deltakere, BAJ og NHC opplevde kurset som nyttig og av betydning for hviterusserne. Presidentvalget 19. mars 2006 viste seg å bli en katastrofe for journalister, medier og ytringsfriheten i Hviterussland. Uken etter Lukashenkos forventede overveldende valgseier, satt over 700 personer fengslet i Minsk. Blant de fengslede var det mellom 30 og 40 journalister 10 av dem fra utenlandske medier. Se IFJ-rapport: Belarussian Journalism and the 2006 Presidental Election Campaign på IFJs hjemmesider. Under EFJs årsmøte I Bled, Slovenia i april 2006 dekket NJ reise og opphold for BAJs representant Maryia Sadouskaya. Maryia har valgt å forlate Hviterussland for en periode og arbeider for den EU-støttede Radio for Belarus som sender fra Warszawa. Under EFJ-årsmøtet ble det holdt et nytt fireparts møte mellom BAJ, IFJ, DJF og NJ om situasjonen i Hviterussland og samarbeid med BAJ. I høst har NJ på denne bakgrunn av samtalene med BAJ og IFJ valgt å gå videre på kurs-samarbeidet med BAJ og NHC i Vilnius. 1. 3. desember 2006 deltar NJ med Siri Lill Mannes, TV2, Kristian Solli Skårdalsmo og Ann-Magrit Austenå på et kurs for 20 hviterussiske journalister i Vilnius. Landsstyret vil få kort rapport fra kurset i møte 6. 7. desember. Russland NJs arbeid i Russland har de siste årene primært dreid seg om to ting: 1. Kontakt med norske og russiske myndigheter for å få lettere visumadgang for journalister fra begge sider av den norsk-russiske grensen. 2. Samarbeid med russiske journalister i Barents-området gjennom NJs støtte til Barentspress-samarbeidet, årsmøter og den årlige Barentsprisen for grenseoverskridende journalistikk. Tildeling av økonomisk støtte til Barentspressarbeidet skjer i AUs januar-møte, samtidig med tildeling til lokallag, Frilanserne, journalistfaglige konferanser og konsernarbeid. I samarbeid med Redaktørforeningen og Helsingforskomiteen har NJ tatt imot flere grupper av journalister og redaktører fra de russiske nord-områdene på besøk i Oslo. Siste gruppe på 18 journalister fra Barentsområdet besøkte NJ så seint som 24. november. NJ har hatt kontakt med Anna Politkovskaya siden høsten 2001. Da ble hun en periode tvunget til å forlate Moskva og valgte å bo og arbeide i Wien. NJ bevilget penger fra Solidaritetsfondet til PC og teknisk utstyr, slik at Anna kunne fortsette sitt dokumentasjonsarbeid om krigen i Tsjtsjenia fra Wien. NJ har seinere hatt kontakt med Anna Politkovskaya gjennom arbeidet i norsk og internasjonal PEN. Da Anna P. ble drept i heisen utenfor sitt hjem i Moskva, 7. oktober i år, tok NJ i samarbeid med NR initiativ til en stille markering i alle norske redaksjoner under Annas begravelse i Moskva 10. oktober. I samarbeid med Norsk PEN, Helsingforskomiteen og Amnesty arrangerte NJ samtidig en markering utenfor Russlands ambassade i Oslo. NJ er nå i diskusjon med de øvrige nordiske forbundene, Helsingforskomiteen og PEN om et mulig nordisk stipend for uavhengig, gravende journalistikk i Anna Politkovskayas navn. Norsk Journalistlag, Postboks 8793, 0028 Oslo Side 5
NJ har sporadisk hatt kontakt med det russiske forbundet, RUJ. RUJ er den gamle sovjetstatens journalist/presseorganisasjon. RUJ er medlem av IFJ og det har tradisjonelt vært det finske forbundet som har tatt seg av den nordiske kontakten med organisasjonens hovedkontor i Moskva. RUJ har i løpet av det siste året tatt flere initiativ over for IFJ og overfor enkelte forbund for å samle støtte i arbeidet mot Putinregimets innskrenkninger av russisk pressefrihet. I kjølvannet av drapet på Anna Politkovskaya har RUJ hatt møter med det finske forbundet og ønsker nå et samarbeid med Nordisk Journalistforbund (NJF) om en utvikling av RUJ i retning av en kombinert profesjonsorganisasjon og fagforbund, etter nordisk modell. Når, hvor og hvordan et slikt samarbeid kan realiseres vil bli diskutert videre mellom RUJ og NJF. A-pressen har gjennom perioden kjøpt seg opp i russiske medievirksomheter. Selv om storparten har vært trykkeribedrifter, har A-pressen både vært og er fortsatt i noen grad - inne som eier også i relativt store avisbedrifter i Russland. NJ har imidlertid vurdert situasjonen slik at vi ikke har hatt verken kontakter eller kapasitet til å ta initiativ til noe nettverksbygging med journalister ansatt i A-presseeide russiske redaksjoner. I motsetning til i Orkla i Polen og Schibsted i Estland, har det heller ikke kommet noen initiativer til slik kontakt, verken fra norske tillitsvalgte i A-pressen eller fra russiske journalister eller journalistorganisasjoner. Polen NJ drev i perioden 2002 2004 et prosjekt for organisasjonsbygging blant journalister i Orkla-eide aviser i Polen, slik at Orkla Medias Europeiske Samarbeidsutvalg kunne etableres med polsk deltakelse så snart Polen ble medlem av EU 1. mai 2004. Hovedarkitekt bak prosjektet var hovedtillitsvalgt i Orkla Media, Kjetil Haanes. Andre sentrale personer i prosjektgruppen var journalist Andrzej Krajewski og journalist Piotr Koscinski i Polen, hovedtillitsvalgt i danske Berlingske Officin, Uffe Gardel og Ann- Magrit Austenå, NJ. Prosjektet ble i hovedsak drevet med økonomisk støtte fra Utenriksdepartementets EØS-midler under Handlingsplan for søkerlandene til EU, samt midler fra NJ og noe fra Kopinor. Prosjektarbeidet ble gjennomført i samarbeid med ledelse i Orkla Media og Orkla Press Polska. Sluttrapport fra prosjektet ble skrevet til UD 25. juni 2004, samme dag som det polske arbeidsutvalget for de Orkla-ansatte har sitt første møte med ledelsen i Orkla Press Polska i Warszawa. Se egen sluttrapport om NJs Polenprosjekt på NJs hjemmesider. Prosjektsamarbeidet mellom norske, danske og polske journalister, samarbeidet mellom NJ og Orkla Media og Orkla Medias ESU-ordning var i to år en av EFJs få gode eksempler på organisasjonsbygging og bedriftsdemokrati innen europeiske medier. Orkla Press Polska ble sammen med Berlingske Officin og Orkla Dagspresse i Norge solgt til Mecom i september 2006. ESU-ordningen er reforhandlet og videreføres per i dag med polsk deltakelse i Mecom. Norsk Journalistlag, Postboks 8793, 0028 Oslo Side 6
Estland Schibsted kontrollerer gjennom Eesti Meedia 60 prosent av estiske medier. Av de øvrige skandinaviske mediekonsernene er det Bonnier og MTG Group som er store i Baltikum. På bakgrunn av NJs engasjement for organisasjonsbygging og samarbeid med journalister i norskeide medievirksomheter og kontakt med Journalistforbundet i Estland, ble nestleder Ann-Magrit Austenå invitert til et Schibsted-seminar for ledelse og journalister i Eesti Meedia i Tallinn i april 2002. Tillitsvalgte i Schibsteds norske og svenske aviser, Aftenposten, VG, Aftonbladet og Svenska Dagbladet hadde i samarbeid med NJ og Svensk Journalistforbund tatt opp med Schibstred-ledelsen behovet for å etablere informasjons- og drøftingsstrukturer mellom ansatte og ledelse i Schibsted. Grunnlaget for å etablere slike samarbeidsstrukturer innen de skandinaviske mediekonsernene og muligheter for samarbeid for organisasjonsbygging blant baltiske journalister var tema for en nordisk-baltisk journalist-konferanse i Tallinn 15. 16. november 2002. Fra norsk side deltok i tillegg til sentrale NJ-representanter også fellestillitsvalgt i Orkla Media, Kjetil Haanes og klubbleder i Aftenposten, Håkon Letvik. I desember 2002 inviterte Schibsted-ledelsen til et første møte med representanter for tillitsvalgte og ansatte i sine europeiske medievirksomheter. Tema for møtet var å få etablert et Europeisk samarbeidsutvalg (ESU) mellom ledelse og ansatterepresentanter i Schibsted i tråd med EU-direktivene om European Works Council. Tillitsvalgte i Norge og Sverige samarbeidet om utarbeiding av forslag til ESU-modell, med klubblederne Audun Solberg i VG og Håkon Letvik i Aftenposten som pådrivere. I mars 2003 oversendte de tillitsvalgte Schibsted-ledelsen et forslag til avtale om Europeisk samarbeidsutvalg. Høsten 2003 ble det oppnådd enighet om avtale om Europeisk Samarbeidsutvalg (Konsernråd) i Schibsted. Konsernrådet vil omfatte 30 ansatterepresentanter og 6 representanter for Schibsteds ledelse. To av de ansattevalgte representantene kommer fra Schibsteds virksomheter i Estland. I dag er de estiske ansatte representert ved en produksjonssjef fra trykkeriet Kroon Press og en uorganisert journalist/politisk kommentator. Klubbleder i Aftenposten, Håkon Letvik leder arbeidsutvalget blant de ansatte i Schibsteds konsernråd. Gjennom hele perioden fra NJs første kontakt med det estiske journalistforbundet i 2001 2002 har det vært et problem at det estiske forbundet står svakt i de privateide mediene i Estland. Det estiske forbundet har sine røtter blant journalister i tidligere Sovjet-kontrollert radio og tv. Forbundet sliter med lav tillit blant mange journalister, både fordi det har båret med seg en arv som tidligere Sovjet-statlig journalistorganisasjon og fordi forbundets ledere de siste årene har vært preget av folk som har benyttet posisjonen som forbundsleder til å fremme egen politiske karriere, enten i nasjonal politikk, eller etter 1. mai 2004; som kandidater til EU-parlamentet. Seinest i mars i år forsøkte Håkon Letvik å få til et møte med den nåværende lederen i det estiske forbundet; Marcia Lillemets. Det ble ikke særlig vellykket og Marcia var fortsatt forurettet da hun en måned senere møtte NJs representanter på EFJs årsmøte i Bled i Slovenia i april i år. Norsk Journalistlag, Postboks 8793, 0028 Oslo Side 7
Kort oppsummert har NJ og de tillitsvalgte i Schibsted kommet til at kontakt med journalister i Estland foreløpig må bygges uten å gå veien om det estiske forbundet. Forsøksvis i samarbeid med det finske journalistforbundet, som har lang tradisjon for god kontakt og felles kulturelle røtter med esterne, vil Håkon Letvik og andre tillitsvalgte i Schibsted forsøke å bygge kontakt direkte med journalister i Schibsteds estiske virksomheter. Første kontaktinitiativ blir tatt i tilknytning til Konsernrådets neste møte i Tallin i april 2007. 3. Kulturell dialog Dialogmøte i Oslo I kjølvannet av konfliktene om Muhammed-karikaturene og publiseringen av dem i danske Jyllandsposten og i norske medier, tok NJ initiativ til et nordisk arabisk dialogmøte i Oslo i april 2006. Ideen til et slikt dialogmøte i Oslo kom fra den statsløse, palestinske journalisten Ashraf Al-Khadra, som selv sto i fare for å bli kastet ut av Norge våren 2002. Nå er han NJ-medlem og arbeider som reporter både for TV2Nettavisen og den arabiske tv-kanalen Al-Arabiya. Ideen ble drøftet på et møte i Nordisk Journalistforbund i februar 2006. Det danske forbundet mente ideen var god, men at de ikke ønsket å være vertskap i Danmark. Dialogmøtet ble arrangert i Oslo i samarbeid med IFJ og med støtte fra Fritt Ord og Utenriksdepartementet. Møtet brakte sammen journalister med ulik bakgrunn fra arabiske, norske, danske og europeiske medier til tre dagers samvær og dialog. Møtet ble gjennomført i en svært god atmosfære og flere av deltakerne har senere referert til Oslo-møtet som et eksempel på reell, åpen dialog om ytringsfrihet, utfordringer for journalistikken og behovet for kulturell dialog. IFJs generalsekretær Aidan White deltok i dialogmøtet og har trukket med seg både flere av momentene fra Oslo-samtalene og flere av deltakerne inn i andre internasjonale debatter om samme temaer. (Se IFJ-rapport og NJs oppsummeringsrapport fra dialogmøtet på NJs hjemmeside) Indonesia-Norge På bakgrunn av NJs dialogmøte i Oslo ble NJs leder invitert med i en norsk-indonesisk arbeidsgruppe som i vår planla et globalt møte om kulturell dialog på Bali i august i år. Bali-konferansen er et resultat av et lengre samarbeid mellom Norge og Indonesia om menneskerettigheter. Som verdens største muslimske land, valgte Indonesia under karikaturstriden sist vinter å forsøke å spille en moderator-rolle og bidra til dialog mellom radikal islam og moderne, vestlig sekularisme. Rapportene fra NJs dialogmøte i Oslo og oppsummeringen 12 points of reflection after Arabic Nordic Dialogue ble brukt som en del av grunnlagsmaterialet for forberedelsene og IFJs generalsekretær Aidan White var en av hovedinnlederne på Bali-konferansen i august. Nå arbeider UD med et oppfølgingsmøte etter Bali-konferansen i Norge våren 2007. NJ er igjen invitert til å delta både i forberedelser og møte. Det første NJ har tatt tak i er tidspunktet for møtet, som UD opprinnelig foreslo lagt samtidig med IFJs kongress i Moskva i månedsskiftet mai-juni 2007. Norsk Journalistlag, Postboks 8793, 0028 Oslo Side 8
4. Nordisk journalistsamarbeid NJF NJ er medlem av Nordisk Journalistforbund, NJF. Presidentskapet i NJF går på omgang hvert annet år mellom det svenske, finske, danske og norske forbundet, med enkelte møter lagt til Island. Det diskuteres nå om det er mulig at det islandske forbundet overtar presidentskapet etter danskene fra september 2007. Men trolig vil det bli en for stor utfordring for det lille islandske forbundet - og temmelig dyrt for de øvrige forbund. Så mest sannsynlig er det NJs tur til å overta det nordiske presidentskapet i september neste år. Det nordiske samarbeidet har utviklet seg de siste årene fra å være et samtaleforum og sosialt møtested for politisk- og sekretariatsledelse i forbundene, til et mer politisk forum, hvor forbundene drøfter felles utfordringer fra multinasjonale eller nordiske konsern, opphavsrettsproblematikk, tariffstrategi, arbeidsmarkedstiltak og mulige felles initiativ i forhold til nasjonal lovgivning, EU-direktiver under utarbeiding og forholdet til andre fagorganisasjoner og nasjonale myndigheter. De nordiske forbundene møtes minst fire ganger årlig og samordner i stor grad sin politikk, sine standpunkter og fordeling av felles nordisk representasjon i journalistfederasjonene EFJ og IFJ. Forbundene har undertegnet gjensidige avtaler om støtte og lån hos hverandres konfliktfond. Det nordiske frilanssamarbeidet står i en særstilling og forsøkes koordinert med forbundenes samarbeid i NJF. Andre viktige områder som har vært drøftet i det nordiske arbeidet de siste årene: - Konsernarbeid (Norge og Danmark mest aktive innen Orkla/Mecom, Schibsted og Aller) - Opphavsrett felles nordisk strategi og initiativ til vern om den nordiske rettsenhet i åndsverkslovgivningen. Felles nordisk representasjon og politikk i internasjonale opphavsrettsorganisasjoner. I det felles nordiske arbeidet med opphavsretts- og vederlagsspørsmål deltar NJs generalsekretær, som representerer NJ i styrene både for Kopinor og Norwaco. - Tariffstrategi på opphavsrett- og frilansområder. - Arbeid for likebehandling og økte rettigheter for midlertidig ansatte. - Rekrutteringstiltak og medlemsfordeler. - Informasjons- og kommunikasjonsarbeid. - Pensjonistpolicy (Særlig det finske forbundet opplever forgubbing ). - Student- og journalistutdanningspolitikk (Norden delt: Sverige og Finland ønsker å begrense antall journalistutdanningsplasser mens Norge og Danmark ikke ser for mange utdannede journalister som et problem) - Utvikling av gode etter- og videreutdanningstilbud og samarbeid om Nordisk Journalist Center i Århus. 5. Europeisk samarbeid I tråd med NJs nye internasjonale strategi med økt vektlegging av medieutviklingen i Norden og i Europa, gikk NJs daværende nestleder Ann-Magrit Austenå inn som leder for EFJs Future Commission 2000 2001. Future Commission anbefalte EFJ å veklegge og å utvikle det europeiske samrbeidet langs to hovedakser: 1. Politisk lobbyarbeid overfor EU-institusjonene på områder som mediepolitikk, medieregulering, opphavsrett, arbeidsmarkedspolitikk og konsernarbeid. Norsk Journalistlag, Postboks 8793, 0028 Oslo Side 9
2. Organisasjonsbygging og nettverksbygging for å sikre journalisters rettigheter og arbeidsforhold overfor stadig sterkere multinasjonale eiere. Ann-Magrit Austenå har vært medlem av styret i EFJ siden våren 2001. NJs deltakelse i EFJs styrearbeid sikrer NJ løpende tilgang på informasjon fra EFJs lobbyarbeid overfor EU-institusjonene og Europarådet og EFJs kontakt med de store europeiske fagorganisasjonene og organisasjonene på utgiversiden, som ENPA (Europeiske avisutgivere) og EBU (Europeiske kringkastere). Fra NJs side har konsernarbeid, opphavsrett, likestilling, journalistfaglige spørsmål og koordinering av internasjonalt arbeid overfor Polen, Ukraina, Hviterussland og Baltikum hatt særlig prioritet i EFJ-styret. EFJ har flere arbeidsgrupper. Faglig sekretær Trond Idås i NJ har i perioden 2004 07 ledet arbeidsgruppen for konsernarbeid og tariffspørsmål; Labour Rights Expert Group. Jurist August Ringvold har deltatt i et møte og i e-post-nettverk av juridiske eksperter fra de ulike forbundene. 6. Internasjonalt arbeid IFJ NJ har lenge vært et av de mest aktive forbundene i IFJ. NJs arbeid for organisasjonsbygging, menneskerettigheter og videreutdanning i Latin-Amerika på 1990-tallet har satt varige spor i IFJ. NJ er en viktig bidragsyter til IFJs Safety Fund og en av stifterorganisasjonene til International News Safety Fund. NJ har bidratt aktivt i flere av IFJs store kampanjer og sentrale arbeid de siste årene: 2000: Author s rights 2001: Public Service Broadcasting 2003: Journalist Safety 2006: IFJs Gender Council. Bente Skjerven, NRK, er valgt inn som nordisk representant. NJ driver lobbyarbeid overfor UD og NORAD for å få IFJ inn på deres lister over hovedsamarbeidsorganisasjoner i arbeidet for frie medier og demokratisk utvikling. NJs nåværende politiske ledelse har hatt møter med politisk ledelse i Utenriksdepartementet under skiftende regjeringer og mange møter med både kultur- og utenrikskomiteen på Stortinget. Viljeserklæringer og stor interesse har imidlertid ikke vært fulgt opp av store nok bevilgninger, verken av regjeringene Bondevik I eller II eller Stoltenberg I eller II. 18. desember er NJ igjen lovet møte i UD, denne gang med utviklingsminister Erik Solheim. Der vil NJ vektlegge både arbeidet med journalistsikkerhet og regjeringens behov for å samarbeide med IFJ i arbeidet for frie medier og uavhengig journalistikk som en del av demokratibygging. Pressefrihetens dag, 3.mai I løpet av de siste tre årene har NJ bidratt til å etablere et fast samarbeid mellom NJ, NR, IPI og Universitetet i Oslo om enn internasjonal markering av Pressefrihetens dag i Oslo. Arrangementene holdes i Fritt Ords lokaler, med støtte fra de store konsernene og mediebedriftene. Norsk Journalistlag, Postboks 8793, 0028 Oslo Side 10
Vi har hatt satt søkelys på situasjonen i Ukraina og Hviterussland (2004), manglende pressefrihet i Nord-Afrika i forbindelse med FNs toppmøte om informasjonsteknologi WSIS i Tunisia i 2005 og journalistsikkerhet og INSI i 2006. 7. Oppsummering i forhold til strategivedtak i 2000: 1. Økt vektlegging av medieutviklingen i Norden og Europa, med vekt på konsernarbeid = fulgt opp. 2. Økt involvering av flere av NJs egne medlemmer = Noe økning gjennom involvering i konsernarbeid og arbeid i Polen, Estland og Hviterussland. Men det er langt igjen til et bredt engasjement for NJs internasjonale arbeid blant medlemmene. 3. Klubb-nettverk innen konsernene = ikke fulgt opp. Men mange tillitsvalgte i både Orkla/Edda/Mecom og Schibsted har i dag bedre kunnskap om situasjonen for kollegaer i konsernets virksomhet i andre land. A-pressen har ikke blitt fulgt opp fra NJs side. 4. Europeisk lobbyvirksomhet = Fulgt opp både gjennom nordisk og europeisk arbeid med EU-direktiver og gjennom konsernarbeid. 5. Styrket samarbeid mellom hovedorganisasjon og Frilanserne i det internasjonale arbeidet = gjennomført, men kan fortsatt videreutvikles. 6. Styrke opphavsrettsarbeidet internasjonalt = gjennomført, men nye utfordringer ruller opp. 7. Samarbeid med NR og NAL/MBL = NJ og NR/IPI samarbeider godt om internasjonale spørsmål og initiativ i Norge. MBL har ikke vist seg som en naturlig samarbeidspart. 8. Barentspress-samarbeidet = Tore Sjølie har fulgt opp arbeidet i Barentspress. NJ har ikke hatt kapasitet til å gå tyngre inn i samarbeid med russiske journalister/journalistorganisasjoner. En klar utfordring for både NJ, NJF og EFJ framover. 9. Prosjektsamarbeid med Nordisk Journalistcenter = NJC gikk først fra den ene grenseoverskridende rektoren til den andre. Noe som betydde rot og oppryddingsarbeid for våre folk i NJC s styre. I 2004/2005 vedtok Nordisk Ministerråd vedtok å legge ned NJC i sin daværende form. NJ samarbeider godt med de andre nordiske forbundene om den videre utviklingen av tilbudet. 10. Organisasjonsbygging i Polen = Gjennomført Og stor takk til Kjetil Haanes! 11. Arbeid med ytringsfrihetsspørsmål gjennom organisasjoner som NFY = Gjennomført og viderført gjennom NJs engasjement og deltakelse i arbeidet i Norsk PEN. 12. Samarbeid med norske myndigheter om demokratisering gjennom utvikling av frie medier i utviklingsland = NJ v/eva Stabell har foreslått flere gode, gjennomarbeidede prosjekter i samarbeid med IFJ i både Asia og Afrika. Det har stått på mangel på penger og/eller politisk gjennomføringsvilje i UD og NORAD. Fortsatt store utfordringer. Ann-Magrit Austenå November 2006 Norsk Journalistlag, Postboks 8793, 0028 Oslo Side 11