Innkalling for Formannskap

Innkalling for Formannskap Møtedato: 11.09.2019 Møtested: Kommunetyresalen, Tinghaugveien 18 Møtestart: Kl. 15:30 Forfall meldes til politisk sekretariat til postmottak@faerder.kommune.no eller tlf. 951 93 494. Varamedlemmer møter bare etter nærmere innkalling. Roar Jonstang ordfører

Saksliste Sak nr. Sakstittel 110/19 Referatsaker 111/19 Spørsmål og informasjon 112/19 Orientering om heltidskultur i Færder kommune 113/19 Kjøp av tjenester som erstatter kommunal tjenesteproduksjon 114/19 Høring - forslag til ny barnevernslov 115/19 Høringssvar - Forslag til ny forskrift om tilskudd til tiltak i Utvalgte kulturlandskap i jordbruket og verdensarvområdene Vegaøyan og Vestnorsk fjordlandskap 116/19 Gbnr 5/123, Kirkeveien 87 - Tildigere Kolberg tilfluktsrom - Forespørsel om bruk til pistolskyting 117/19 Keramikk Studio Lie - Søknad om skjenkebevilling

JournalpostID: 19/37858 Arkiv: FE-033 Saksbehandler: Kjersti Hauan Telefon: Dokumentsenter og politisk sekretariat Referatsaker Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskap 11.09.2019 110/19 Rådmannens innstilling Tatt til orientering 0T 013/19, TV-aksjonen NRK CARE 2019 - forespørsel om bidrag

Fra: Vibeke Ravndal <vestfoldogtelemark@tvaksjonen.no> Sendt: fredag 23. august 2019 11:50 Til: Roar Jonstang Kopi: #Færder Kommune postmottak Emne: Færder kommune, forespørsel om bidrag til TV-aksjonen NRK CARE 2019 Vedlegg: Færder kommune, forespørsel om bidrag, TV-aksjonen 2019.pdf Kjære Færder kommune Takk for støtten til fjorårets TV-aksjon. Vedlagt er forespørselen om bidrag til årets TV-aksjon. Ha en fortsatt god dag. mvh Vibeke Ravndal, fylkesaksjonsleder i Vestfold og Telemark, TV-aksjonen NRK CARE 2019 mobil: 483 00 398 epost: vestfoldogtelemark@tvaksjonen.no -------------------------------------------------------- blimed.no care.no facebook.com/tvavestfold facebook.com/tvatelemark

JournalpostID: 19/37859 Arkiv: FE-033 Saksbehandler: Kjersti Hauan Telefon: Dokumentsenter og politisk sekretariat Spørsmål og informasjon Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskap 11.09.2019 111/19 Rådmannens innstilling Tatt til orientering

JournalpostID: 19/36574 Arkiv: Saksbehandler: Harald Rygh Telefon: HR Orientering om heltidskultur i Færder kommune Utvalg Møtedato Saksnummer Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne 02.09.2019 036/19 Eldreråd 02.09.2019 037/19 Hovedutvalg for oppvekst 04.09.2019 036/19 Hovedutvalg for helse 04.09.2019 035/19 Hovedutvalg for kommunalteknikk 04.09.2019 238/19 Administrasjonsutvalg 11.09.2019 012/19 Formannskap 11.09.2019 112/19 Rådmannens innstilling Heltidskultur i Færder kommune tas til orientering Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne 02.09.2019: Behandling: Janne Hansen foreslo følgende uttalelse: Rådet støtter arbeidet med heltidskultur i Færder kommune og tar saken til orientering. Forslaget ble enstemmig vedtatt. RMNF- 036/19 Vedtak: Rådet støtter arbeidet med heltidskultur i Færder kommune og tar saken til orientering. Eldreråd 02.09.2019: Behandling: Ruth Marthinsen foreslo: Saken tas til orientering. Forslaget ble enstemmig vedtatt. ER- 037/19 Vedtak: Saken tas til orientering.

Hovedutvalg for kommunalteknikk 04.09.2019: Behandling: Uttalelse fra råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne og eldrerådet ble referert i møte. Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt HFK- 238/19 Vedtak: Heltidskultur i Færder kommune tas til orientering Hovedutvalg for oppvekst 04.09.2019: Behandling: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. HFO- 036/19 Vedtak: Heltidskultur i Færder kommune tas til orientering Hovedutvalg for helse 04.09.2019: Behandling: Hovedutvalgets leder Marion Berg (H) fremmer følgende forslag : "Administrasjon utarbeider en ny sak med tiltak, herunder beskrivelse av turnusordninger og en spesifikk oversikt over de ulike virksomhetene." Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt med 10 stemmer. Bergs forslag enstemmig vedtatt med 10 stemmer. HFH- 035/19 Vedtak: Heltidskultur i Færder kommune tas til orientering. Administrasjon utarbeider en ny sak med tiltak, herunder beskrivelse av turnusordninger og en spesifikk oversikt over de ulike virksomhetene.

Tegninger/øvrige saksdokumenter er tilgjengelige på kommunens hjemmeside. Kortversjon Færder kommune har definert retningslinjer for å ivareta redusert bruk av uønsket deltid. Tiltak mot uønsket deltid må foregå innenfor virksomhetenes økonomiske rammer og kompetanseplaner. Hovedregel er at utlysing av stillinger skal gjenspeile kommunens heltidskultur. Innledning Færder kommune har en arbeidsiverstrategi hvor det heter: Færder kommune er en innovativ organisasjon som møter fremtidens krav, er en attraktiv arbeidsplass med god og riktig kompetanse, som preges av heltidskultur og tilstedeværelse legger vekt på redelighet, ærlighet og åpenhet i all sin virksomhet. forvalter samfunnets midler i samsvar med vedtatte målsettinger Definisjon av begrepet heltidskultur: Begrepet heltidskultur blir som oftest relatert til turnusordninger innenfor helsesektor. Eksempler på definisjoner er: «En situasjon der halvparten eller flere av de ansatte som arbeider turnus har 100 prosent stilling.» (Ingstad 2016 s.17) «En sterk heltidskultur på en arbeidsplass innebærer at mer enn 85 % av de ansatte jobber100% stillinger mens en svak heltidskultur innebærer at færre enn 50% av de ansatte jobber 100% stilling» (ifølge Moland m fl Heltid defineres som ukentlig avtalt arbeidstid på 30 timer eller mer (ca84 %) for person som går i turnus med 35,5 t/u (helsedirektoratet, 2014). Hensikten med heltid må sees ut i fra et krav om tjenestekvalitet, krav til arbeidsmiljø og effektivitet. Heltidskultur er nødvendig for en bærekraftig tjenesteutvikling og for å møte morgendagens behov. Det er i flere forskningsrapporter dokumentert fordeler med store stillinger. Fra Faforapport 2019:06 vises til at ledere og ansatte trekker frem argumenter som; tjenestene blir preget av mer kontinuitet, blir bedre samordnet, økt kompetanse og at oppleves tryggere for brukere. Dette imøtekommer kommunens arbeidsgiverstrategi hvor god og riktig kompetanse er spesifisert. Faktagrunnlag

Status i dag Færder kommune Tabellen viser utvikling i gjennomsnittlig stillingsstørrelser fordelt på kjønn i Færder kommune fra september 2018 august 2019. Det er en positiv tendens, og stillingsstørrelsen er nå 80,6%. Lilla kurve er menn, gul kurve er kvinner og blå kurve viser samlet gjennomsnittlig stillingsstørrelse. For hver sektor i kommunen er gjennomsnittlig stillingsstørrelse pr august 2019: Helse og omsorg 70,7% Oppvekst og kunnskap 85,8% Teknikk og miljø 92,7% Administrasjon, kultur og levekår 89,2% Gjennomsnittlig stillingsstørrelse i helse- og omsorgssektoren nasjonalt er 66 % (Fafo-rapport 2019:06). Målet om å etablere en heltidskultur som definert over, er en kontinuerlig og langsiktig prosess hvor alle parter i organisasjonen er involvert. Fafo-rapport fremhever at utvikling av retningslinjer for heltidskultur, herunder rekruttering og utforming av stillinger, bør komme før de mer turnusspesifikke tiltakene. Arbeidsgiver har årlig drøftinger med tillitsvalgte (HTA 2.3.1) hvor arbeidsgiver skal informere og drøfte prinsippene for bruk av deltidsstillinger. Det ble i 2018/19 gjennomført flere aktiviteter i arbeidet med heltidssatsingen. Det er avholdt kurs, foredrag med interne og eksterne foreleser for ledere, tillitsvalgte og hovedutvalgets medlemmer (helse og omsorg). I tillegg er det gjennomført en spørreundersøkelse hos deltidsmedarbeidere i sektorene oppvekst og kunnskap og helse og omsorg. Undersøkelsen fikk svar fra 403 ansatte med deltidsstillinger. Det ble også gjennomført fokusgruppeintervjuer for å bekrefte, eller avkrefte de gjennomgående resultatene. Undersøkelsen har hatt som mål å fange opp mulige årsaker til ufrivillig deltid. Nøkkeltall fra undersøkelsen: 22% har svart de ønsker seg 100% stilling.

52% ønsker ikke høyere stillingsprosent 18% ønsker økt deltidsstilling. Mange har definert eksempelvis 90%. Fokusgruppeintervjuene som ble gjennomført, bekrefter hovedfunnene fra undersøkelsen. Hovedtillitsvalgte deltok i utformingen av fokusgruppeintervjuene. Resultater fra undersøkelsen er presentert i egne møter med ledere og tillitsvalgte. Vurderinger Satsing på heltid og økt stillingsstørrelse gir indirekte økonomisk gevinst gjennom redusert bruk av tid til innleie, opplæring og personaladministrasjon. Det vil føre til bedre kompetanse og stabilitet på arbeidsplassen, øke kvaliteten og reduserer risiko for pasientskader/-brukerskader. En bemanningsplan uten hull og med tilstrekkelig kompetanse vil redusere behov for bruk av overtid. Det fremmer et godt og lærende arbeidsmiljø, som frigir tid til ledelse. Heltidssatsing gir ingen direkte økonomisk gevinst. Arbeidet med heltidssatsingen forventes løst innenfor samlet økonomisk ramme forutsatt at tjenestebehovet er relativt stabilt. Konklusjon Færder kommune har definert retningslinjer for å ivareta redusert bruk av uønsket deltid. Disse er kjent gjennom kvalitetssystemet. Tiltak mot uønsket deltid må foregå innenfor seksjonenes økonomiske rammer og kompetanseplaner. I rådmannens internkontroll og ulike rapporteringer vil kommunen ivareta kvalitet og effektivitet i tjenestene. Hovedregel er at utlysing av stillinger skal gjenspeile kommunens heltidskultur.

JournalpostID: 19/36354 Arkiv: Saksbehandler: Kristian Lægreid Telefon: Økonomi Kjøp av tjenester som erstatter kommunal tjenesteproduksjon Utvalg Møtedato Saksnummer Hovedutvalg for helse 04.09.2019 032/19 Hovedutvalg for kommunalteknikk 04.09.2019 237/19 Hovedutvalg for oppvekst 04.09.2019 034/19 Formannskap 11.09.2019 113/19 Rådmannens innstilling Informasjon om kjøp av tjenester som erstatter kommunal tjenesteproduksjon tas til orientering. Hovedutvalg for kommunalteknikk 04.09.2019: Behandling: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt HFK- 237/19 Vedtak: Informasjon om kjøp av tjenester som erstatter kommunal tjenesteproduksjon tas til orientering. Hovedutvalg for helse 04.09.2019: Behandling: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt med 10 stemmer. HFH- 032/19 Vedtak: Informasjon om kjøp av tjenester som erstatter kommunal tjenesteproduksjon tas til orientering.

Hovedutvalg for oppvekst 04.09.2019: Behandling: Ellen Morgenstierne (AP) fremmet følgende forslag: "Hovedutvalget ber om en sak til orientering om rammebetingelsene til de private barnehagene og plan for økonomisk tilsyn av disse, ref. barnehageloven og kommunen som tilsynsmyndighet." Votering: Rådmannens innstilling tas til orientering. Morgenstiernes forslag ble enstemmig vedtatt. HFO- 034/19 Vedtak: 1. Informasjon om kjøp av tjenester som erstatter kommunal tjenesteproduksjon tas til orientering. 2. Hovedutvalget ber om en sak til orientering om rammebetingelsene til de private barnehagene og plan for økonomisk tilsyn av disse, ref. barnehageloven og kommunen som tilsynsmyndighet.

Tegninger/øvrige saksdokumenter er tilgjengelige på kommunens hjemmeside. Kortversjon Færder kommune kjøpte tjenester som erstattet kommunal tjenesteproduksjon for til sammen 379 mill. kr i 2018. I kommunens budsjett og økonomiplan for 2019 er dette redusert til 368 mill. kr. Omfanget er redusert som følge av at det ble vedtatt reduksjon i kjøp av eksterne renholdstjenester, samt at enkelte kjøp av tjenester i helsesektoren ble avsluttet og overført til kommunal tjenesteproduksjon. I denne saken presenteres de største kjøpene per sektor i 2018. Innledning Kommunen ivaretar sine oppgaver gjennom tjenesteproduksjon i egen regi, interkommunale samarbeidsavtaler, interkommunale selskap, vertskommuneavtaler eller ved å kjøpe tjenester fra eksterne leverandører. Anskaffelsene følger regelverket for offentlige anskaffelser. Vurderinger Følgende regnskapskonti utgjør utvalget for denne gjennomgangen: 12600 Renholdstjenester 12601 Vaktmestertjenester 12700 Konsulenttjenester 12701 Kjøp av tjenester eksterne 12702 Teknikertjenester 12703 Kjøp av vikartjenester 13000 Kjøp av tjenester staten 13300 Kjøp av tjenester fylkeskommune 13500 Kjøp av tjeneste andre kommuner 13501 Kjøp av tjenester interkommunale bedrifter 13700 Kjøp fra andre 13701 Kjøp av tjenester/driftstilskudd 13706 Tiltak norskspråklig utvikling 13750 Kjøp av tjenester IKS Fordelt på kommunens sektorer fordeler innkjøp bokført på disse kontoene seg slik for 2018: Rådmann og Stab 3 516 856 Oppvekst og kunnskap 155 374 264 Helse og omsorg 99 523 803 Teknikk og miljø 89 598 255 Administrasjon, kultur og levekår 29 933 636 Sum 377 946 814 Rådmann og stab Flytting av høyspenttrasé Borgheim Syd utgjør den største kostnaden innfor rådmannens regnskapsområde. Dette er en engangskostnad i 2018.

Oppvekst og kunnskap Oppvekstsektoren er den sektoren som står for de største kjøpene av tjenester som erstatter kommunal tjenesteproduksjon. I all hovedsak skyldes dette kjøp av tjenester fra private barnehager. Helse og omsorg Tjenestekontoret står for den største andelen av kjøp av tjenester som erstatter kommunal tjenesteproduksjon innenfor helsesektoren. I 2019 er omfanget redusert som følge av at enkelte tjenester er flyttet til kommunens tjenesteproduksjon.

Teknikk og miljø Innenfor teknikk og miljø er det kjøp av tjenester innenfor selvkostområdene og brannvesen som i hovedsak utgjør kommunens kjøp av tjenester som erstatter kommunal tjenesteproduksjon.

Administrasjon, kultur og levekår Innenfor Administrasjon, kultur og levekår er det kjøp av tjenester til norskundervisning og bibliotektjenester som utgjør den største andelen kjøp av tjenester som erstatter kommunal tjenesteproduksjon. Nye interkommunale samarbeider som svømmehall og idrettsanlegg vil øke kostnader til kjøp av tjenester som erstatter kommunal tjenesteproduksjon i årene som kommer.

Konklusjon Rådmannen vurderer kjøp av tjenester av eksterne leverandører der dette ut ifra et helhetsperspektiv er mest formålstjeneslig. Der det kjøpes tjenester til pleie og omdsorg, samt andre enkeltkjøp baseres dette på behov for tjenester og kompetanse, kommunens mulighet til å løse behovet, kvalitet, HMS og pris.

JournalpostID: 19/32768 Arkiv: FE-000 Saksbehandler: Ida Steinrem Telefon: Barnevern Høring - forslag til ny barnevernslov Utvalg Møtedato Saksnummer Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne 02.09.2019 034/19 Hovedutvalg for oppvekst 04.09.2019 035/19 Formannskap 11.09.2019 114/19 Kommunestyret Rådmannens innstilling Færder kommunes høringsuttalelse vedtas. Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne 02.09.2019: Behandling: Ann Louise Kvande Egeland forslo følgende uttalelse: Rådet stiller seg bak Færder kommunes høringsuttalelse. Rådet vil påpeke viktigheten av at barnets stemme alltid blir vektlagt uavhengig av barnets alder. Forslaget ble enstemmig vedtatt. RMNF- 034/19 Vedtak: Rådet stiller seg bak Færder kommunes høringsuttalelse. Rådet vil påpeke viktigheten av at barnets stemme alltid blir vektlagt uavhengig av barnets alder. Hovedutvalg for oppvekst 04.09.2019: Behandling: Høringsuttalelse fra rådene ble sendt utvalgsmedlemmene i forkant av møte. Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. HFO- 035/19 Vedtak: Færder kommunes høringsuttalelse vedtas.

Vedlegg: Høringsuttalelse- Forslag til ny barnevernlov- Oppfølging av NOU 201616 Ny barnevernlov (278800) Tegninger/øvrige saksdokumenter er tilgjengelige på kommunens hjemmeside. Kortversjon Barne- og likestillingsdepartementet sendte i april d.å høring om forslag til ny barnevernslov. Forslaget er en oppfølging av NOU 2016:16 Ny barnevernslov Sikring av barnets rett til omsorg og beskyttelse. Barnevernslovutvalgets innstilling er allerede delvis fulgt opp gjennom lovendringer som trådte i kraft i 2018, der barnevernsloven ble en rettighetslov for barn og barnets medvirkning ble styrket. Det ble videre tatt inn i lovens formålsbestemmelse at loven skal bidra til at barn og unge møtes med trygghet, kjærlighet og forståelse. Forslaget til en ny barnevernslov bygger videre på disse endringene. Høringsnotatet inneholder forslag som ytterligere styrker barnets perspektiv og som skal bidra til økt vekt på forebygging og tidlig innsats. Et gjennomgående hensyn er at barnevernet skal bygge på de ressursene som finnes rundt barnet. Dette er viktig både for å kunne sette inn tiltak som er godt tilpasset barna og familiens behov, og for å ivareta viktige relasjoner for barnet dersom det er behov for tiltak utenfor hjemmet. I samsvar med Barnevernslovutvalgets utredning er lovforslaget ingen fullstendig gjennomgang av det materielle innholdet i dagens lov. Forslaget viderefører grunnstammen i dagens lov, regulerer de samme områdene og bygger på de samme grunnprinsippene. Forslaget innebærer en språklig og redaksjonell revisjon av hele loven med vekt på klart språk. Målet er å få en enklere og mer tilgjengelig lov. En ny barnevernslov skal på denne måten bli et bedre faglig verktøy for barnevernet. Færder kommune støtter de fleste forslagene til endringer i det vedlagte høringsnotatet. Innledning Færder kommune har sendt inn høringsuttalelse til ny barnevernlov innen frist 1. aug. 2019, med forbehold om kommunestyrets godkjenning høsten 2019. Dagens lov er fra 1991, det har vært en rekke endringer underveis. Barnevernreformen vil tre i kraft i 2021 og ny lov vil være viktig for norsk barnevern fremover. Færder kommune er en av tre forsøkskommuner på barnevernområdet. Noen av våre innspill viser til erfaringer som forsøkskommune gjennom tre år. Færder kommune anser det som viktig å gi høringsuttalelse på ny barnevernlov, spesielt fordi vi er forsøkskommune på barnevernområdet. Fristen var kort fra høringsnotatet forelå i april 2019 til høringssvar måtte gis 1. august 2019. Saken ble av den grunn ikke behandlet politisk innen høringsfrist. Færder kommune har gitt en administrativ uttalelse innen frist, med forbehold om politisk behandling og godkjenning. Faktagrunnlag Se vedlagte høringsuttalelse datert 26.07.19. Vurderinger Færder kommune støtter de fleste forslagene til endringer i det foreliggende høringsnotatet. Det er mange positive endringsforslag. Forslagene følger opp endrede utviklinger i samfunnet, og det er et mer tidsriktig regelverk. Oppbyggingen av loven er mer ryddig og brukervennlig, som vil gjøre loven mer tilgjengelig for barn, foreldre, ansatte og samarbeidspartnere. Mange av forslagene vil dekke mangler i dagens lovverk. Behovet for bedre styring av barneverntjenestene er tatt inn og det er positivt. Ny barnevernlov legger til grunn økt vekt på forebygging og tidlig innsats. Færder kommune vurderer at dette er helt nødvendig for å gi barn gode oppvekstsvilkår. Færder kommune ser det som

positivt at lovforslaget har hovedfokus på å styrke barneperspektivet, samt at barneverntjenestens innsats skal rettes mot barn som trenger det mest. Konklusjon Færder kommunes høringsuttalelse vedtas.

Saksbehandler: Ida Steinrem Direkte telefon: Vår ref.: 19/33092 Arkiv: FE-000 Deres ref.: Dato: 26.07.2019 Barne- Og Familiedepartementet Postboks 8036 DEP 0030 OSLO Høringsuttalelse- Forslag til ny barnevernlov- Oppfølging av NOU 2016:16 Ny barnevernlov Færder kommune viser til brev fra barne- og likestillingsdepartementet hvor høringsinstansene bes om innspill til ny barnevernlov. Innledning: Færder kommune støtter de fleste forslagene til endringer i lovverket som beskrives i det foreliggende høringsnotatet. Det er mange positive endringsforslag. Forslagene følger opp samfunnsutviklingen, og det er et mer tidsriktig regelverk som foreslås. Oppbyggingen av loven er ryddigere og mer brukervennlig. Dette vil gjøre loven mer tilgjengelig for barn, foreldre, ansatte og samarbeidspartnere. Mange av forslagene vil dekke mangler i dagens lovverk. Behovet for bedre styring av barneverntjenestene er tatt inn, og det er positivt. Ny barnevernlov legger til grunn økt vekt på forebygging og tidlig innsats. Færder kommune vurderer at dette er helt nødvendig for å gi barn gode oppvekstsvilkår. Færder kommune ser det som positivt at lovforslaget har hovedfokus på å styrke barneperspektivet, samt at barneverntjenestens innsats skal rettes mot barn som trenger det mest. Færder kommune er en av tre forsøkskommuner på barnevernområdet. Noen av våre innspill vil vise til og bygge på våre erfaringer som forsøkskommune gjennom tre år. I vårt høringssvar følger vi kapittelinndelingen i høringsnotatet. Høringsnotatet er omfattende og Færder kommune vil derfor ikke kommentere på alle endringsforslagene. Departementet ber spesielt høringsinstansene kommentere på oppsummering gjort i punkt 20.2.3.4. Våre kommentarer på dette kommer under kapittel 20 i vårt høringssvar. Færder kommunes høringsuttalelse forutsetter kommunestyrets godkjenning høsten 2019. Innspill og merknader til forslagene i de enkelte kapitlene i høringsnotatet: Kapittel 5 Formål virkeområde og grunnleggende bestemmelser: Kapittelet omhandler kapittel 1 i lovforslaget som gjelder lovens formål, virkeområde, hensynet til barnets beste og andre overordnede bestemmelser. Departementet foreslår å videreføre en egen bestemmelse om krav til forsvarlighet, med en presisering av at forsvarlighetskravet gjelder all saksbehandling i barnevernet. Et viktig mål med ny barnevernslov er å styrke barneperspektivet, og departementet foreslår en ny overordnet bestemmelse om at barnets beste er et grunnleggende hensyn i alle handlinger og avgjørelser som berører et barn. Departementet foreslår videre en generell bestemmelse om at barnevernstjenesten skal legge til rette for å involvere barnets familie og nære nettverk, dersom det er hensiktsmessig. Forslaget skal bidra til at barnevernet benytter ressursene som finnes rundt barnet. Dette er viktig både for å kunne sette inn tiltak som er godt tilpasset barna og familiens behov, og for å ivareta viktige relasjoner for barnet dersom det er behov for tiltak utenfor hjemmet. Postadresse: Postboks 250 Borgheim, 3163 Nøtterøy Telefon: 33 39 00 00 Besøksadresse: Org.nr.: 817 263 992 E-post: postmottak@faerder.kommune.no Internett: www.færder.kommune.no

Departementet foreslår også en overordnet bestemmelse som understreker at barnevernet skal ta hensyn til barns kulturelle, språklige og religiøse bakgrunn på alle stadier av en barnevernssak. Norge er et mangfoldig samfunn, med urfolk, nasjonale minoriteter og stadig flere barn som har tilknytning til flere land og kulturer. Forslaget kan bidra til økt bevisstgjøring i tjenestene, bedre barnevernsfaglige vurderinger og riktigere avgjørelser til barnets beste. Forslaget kan også bidra til bedre samarbeid mellom barnevernet og familier og økt tillit til barnevernet. Innspill til forslaget: Forslaget støttes. At barnets beste skal være et grunnleggende hensyn og at dette blir en ny overordnet bestemmelse, vil styrke barneperspektivet ytterligere. Dette er nødvendig og bra. Det gjennomgående hensynet i forslag til ny lov om at barnevernet skal bygge på de ressursene som finnes i og rundt barnet og opprettholde nødvendige bånd, er et viktig hensyn som støttes av Færder kommune. Dette er viktig både for å kunne sette inn tiltak som er godt tilpasset barna og familiens behov, og for å ivareta viktige relasjoner for barnet, særlig der det er behov for tiltak utenfor hjemmet. Formuleringen «dersom det er hensiktsmessig», er etter vår oppfatning for lite presis. Blir den stående er Færder kommune redd for at endringene på dette området blir mindre, enn ved en tydeligere presisering. Det å benytte slekt, nettverk og familieråd er like mye en holdning som handling. For å få barnevernansatte til i større grad å se verdien, og faktisk benytte denne muligheten for barnet, bør presiseringen være tydeligere. Formuleringen «dersom det er til barnets beste» er bedre. Da må barnets mening innhentes og være styrende i valget. Kapittel 6 Bekymringsmelding og undersøkelse: Dette kapittelet samler reglene om bekymringsmeldinger og undersøkelser og gjelder lovforslagets kapittel 2. Departementet foreslår å lovfeste at barnevernstjenesten må vurdere om en bekymringsmelding krever umiddelbar oppfølging. Hensikten er å gi bedre beskyttelse til barn i akutte situasjoner. Departementet foreslår også å lovfeste at barnevernstjenesten skal undersøke barnets helhetlige omsorgssituasjon. For barn som har foreldre som ikke bor sammen, vil den helhetlige omsorgssituasjonen vanligvis omfatte begge foreldre. I tillegg forslår departementet en ny bestemmelse om gjenåpning av undersøkelse etter en henleggelse. Innspill til forslaget: Færder kommune støtter forslagene og mener det er helt riktig å lovfeste at barneverntjenesten skal undersøke barnets helhetlige omsorgssituasjon. Mange barn har to omsorgsbaser. Det har vært en klar mangel i dagens lov at barneverntjenesten bare har hjemmel til å undersøke der barnet bor fast. Å lovfeste mulighet for å gjenoppta en undersøkelsessak innen seks måneder, støttes. Dette vil gi barnet et bedre rettsvern. Kapittel 7 Hjelpetiltak: Dette kapittelet samler reglene om frivillige og pålagte hjelpetiltak og gjelder lovforslaget kapittel 3. Departementet foreslår å styrke retten til ettervern og utvide aldersgrensen til 25 år. Departementet foreslår videre å justere dagens bestemmelse om formål ved valg av hjelpetiltak ved å innta at barnevernstjenesten skal tilby hjelpetiltak som er egnet til å ivareta barnets særlige behov og som kan bidra til å forebygge videre problemutvikling. Målet er å bidra til at barnevernstjenesten iverksetter hjelpetiltak som er i samsvar med bekymringstemaet i saken. I tillegg foreslår departementet å ta inn en hjemmel for å gi forskrift om kvalitet i hjelpetiltak. Slik hjemmel vil også omfatte botiltak som benyttes som hjelpetiltak etter barnevernsloven. Departementet foreslår videre å utvide dagens hjemmel til å pålegge hjelpetiltak til også å omfatte hjelpetiltak i samværshjemmet. Departementet vurderer om det bør innføres hjemmel til å pålegge utredning av barnets omsorgssituasjon i sentre for foreldre og barn. Innspill til forslaget: Færder kommune støtter forslaget om utvidet ettervern til 25 år. Side 2

Både samfunnet og profesjonsutøvere kan ha en tendens til å anse unge på samme alderstrinn som mer like enn forskjellige. Ungdom som har ruset seg og/eller opplevd tidlig motgang som eksempelvis omsorgssvikt eller tap av omsorgspersoner, kan ha en forsinket emosjonell utvikling og aldersgrensen bør derfor utvides til 25 år. Det er likevel viktig å presisere at andre tjenester som for eksempel Nav, kan og kanskje også skal ha en sentral rolle i ungdommens liv i denne livsfasen. Det er ikke slik at barneverntjenesten skal bære hele ansvaret, verken faglig eller økonomisk. Andre viktige tjenester må bidra sammen med ungdommen og deres nettverk. Presiseringen som er foreslått når det gjelder å tilby hjelpetiltak som skal ivareta barnets særlige behov og som er i samsvar med bekymringstemaet i saken, er en viktig presisering. Færder kommune støtter forslaget om å kunne iverksette hjelpetiltak også i samværshjemmet. Dette vil gi en betydelig styrking av barns rettigheter og ivaretakelse. Færder kommune er positive til at det innføres hjemmel til pålegg om utredning av barnets omsorgssituasjon i foreldre- barn senter. Kommunen har erfaring med dette som et godt tiltak for familier som strever, der barnets behov blir satt foran foreldrenes samtykke. Kapittel 8 Akuttiltak: Dette kapittelet omhandler bestemmelsene om midlertidige akuttiltak og er tatt inn i lovforslaget kapittel 4. Departementet vil understreke at midlertidige akuttplasseringer utenfor hjemmet er et svært dramatisk tiltak for alle involverte, og særlig for det barnet saken gjelder. Departementet har lagt vekt på at hjemlene for å fatte akuttvedtak skal bli mer tilgjengelige enn i dag og foreslår flere endringer for hvordan hjemlene for å fatte akuttvedtak reguleres i loven. Blant annet foreslås en ny bestemmelse om midlertidig forbud mot flytting av barn. Departementet foreslår videre at et vedtak om midlertidig å flytte et barn utenfor hjemmet, skal regnes som en midlertidig omsorgsovertakelse. Målet er å få en klarere regulering av barnevernstjenestens oppfølgingsansvar etter akuttvedtak. Departementet foreslår videre å tydeliggjøre at hjemmelen for å fatte akuttvedtak også gjelder når barnet er i en akutt faresituasjon utenfor hjemmet det barnet bor fast, for eksempel i samværshjemmet. Innspill til forslaget: Færder kommune vurderer at forslaget til endringer i dette kapittelet er gode, først og fremst for barna, men også for de som arbeider i barneverntjenesten. Det er ryddig at alle akuttbestemmelsene kommer inn i ett kapittel. Forslaget om at påtalemyndighetene fortsatt har kompetanse til å treffe akuttvedtak støttes. Praksis viser at det er et godt samarbeid mellom barnevernvakt og påtalemyndighetene. Slik regelverket er på akuttområdet i dag, kan det være vanskelig å vurdere hvilken hjemmel som skal benyttes for å ivareta barnets beste. Forslagene til lovendringer presiserer og tydeliggjør hvilken hjemmel som skal benyttes når. Forslaget om å ta ut ordlyden vesentlig skadelidende "ved å forbli i hjemmet" etter dagens 4-6, 2. ledd, støttes. Det avgjørende for vurderingen må være om barnets situasjon tilsier at det er behov for å fatte et midlertidig akuttvedtak, ikke hvor barnet befinner seg. Praksis har vist at det har vært situasjoner der det har vært vanskelig og ikke mulig å finne hjemmel i loven, fordi barnet ikke har oppholdt seg i hjemmet. Denne endringen vil kunne sikre barn bedre. Presiseringen om at stedfortredende barnevernleder har kompetanse til å fatte akuttvedtak er helt riktig og nødvendig. Endring fra at «vedtak kan treffes», til at «vedtak skal fattes», støttes. Dette gir barnet bedre rettsikkerhet. Å definere et midlertidig vedtak om å flytte et barn ut av hjemmet som en «midlertidig omsorgsovertakelse», støttes. Endringen vil gi barneverntjenesten en plikt til å følge opp barna og deres foreldre også etter slike flyttinger. Færder barneverntjeneste har en ressursgruppe for foreldre med foreldrekonsulenter. Gruppa er opptatt av hva slags oppfølging foreldre skal ha etter en flytting, enten det er en hasteflytting eller en mer planlagt. Side 3

Endringene som foreslås når det gjelder nyfødte som ikke er flyttet til foreldrene, er helt nødvendige. Dette regelverket er komplisert slik det er i dag. Nyfødte må gis samme vern som andre barn også i de tilfellene det er nødvendig å fatte vedtak omgående for å sikre barnet. Færder kommune støtter forslaget om at påtalemyndigheten også får kompetanse til å fatte slike vedtak. Dette er en klar mangel i dagens lovverk. Praksis er at påtalemyndighetene benytter 4-6, 2. ledd, fordi det ikke finnes annen hjemmel. Endringene i vedtak om midlertidig flytteforbud støttes. Det påpekes fra kommunens side at endringen til "sannsynlig at flytting vil være til skade for barnet", istedenfor at barnet blir «vesentlig skadelidende», er riktig. Færder kommune benytter begrepet hasteflytting og ønsker at det tas inn i loven. Kapittel 9 Omsorgsovertakelse, fratakelse av foreldreansvar og adopsjon: Dette kapittelet omfatter lovforslagets kapittel 5 som samler reglene om omsorgsovertakelse, fratakelse av foreldreansvar og adopsjon. Departementet foreslår enkelte mindre endringer for å bidra til økt tilgjengelighet og tydeligere bestemmelser. Departementet foreslår at omsorgsovertakelse av nyfødte reguleres i en egen bestemmelse. Departementet foreslår også å presisere at barnevernstjenesten skal ta hensyn til barnets mening ved valg av plasseringssted og å tydeliggjøre hva som ligger til omsorgsansvaret og hva som ligger til foreldreansvaret etter en omsorgsovertakelse. Departementet foreslår videre å presisere at det må foreligge særlige grunner for å frata foreldreansvar, å lovfeste hjemmel for å oppheve vedtak om fratakelse av foreldreansvar samt å lovfeste kravet om at må foreligge særlige tungtveiende grunner for å vedta adopsjon. Dette følger av gjeldende rett, men foreslås nå tydeliggjort i loven. Innspill til forslaget: Færder kommune støtter endringene som foreslås. Det er viktig at det presiseres at barnets mening skal hensyn tas ved valg av bosted. Dersom barnet trenger institusjonsplass er det Bufetat som tilbyr dette. Bufetat må derfor fremskaffe flere alternativer enn ett, for at barnet skal kunne medvirke i valg av bosted. Som forsøkskommune ser vi hvor godt det er for barn og deres foreldre å være aktivt med i valg av institusjon. En tydeliggjøring av grensegangene mellom hva som ligger til omsorgsansvaret og foreldreansvaret etter en omsorgsovertakelse, er en etterlengtet presisering. Færder kommune støtter forslaget om at saker om tilbakeføring må behandles av fylkesnemnda og ikke barneverntjenesten. En tilbakeføring av barn til foreldres omsorg må være til barnets beste og må vurderes av en uavhengig instans, også ved samtykke fra alle parter. Det skal være overveiende sannsynlig at foreldrene kan gi barnet forsvarlig omsorg, og sannsynlighetsovervekten er større enn ved andre inngripen. Det er viktig sett opp mot dette forslaget. Kapittel 10 Atferdstiltak m.m.: Kapittelet omfatter hjemlene for plassering i atferdsinstitusjon og plassering av barn i institusjon ved fare for menneskehandel. Bestemmelsene er foreslått som lovens kapittel 6. Departementet foreslår ingen endringer i vilkårene for å plassere barn på atferdsinstitusjon, men foreslår enkelte mindre begrepsmessige justeringer. Innspill til forslaget: Færder kommune mener begrepet atferdstiltak ikke er et godt begrep for de barn det gjelder. Barn som må flyttes til atferdsinstitusjon har smerteuttrykk som viser seg gjennom deres måte å reagere og uttrykke seg på. De har ofte ikke blitt forstått av voksne rundt seg. Barna har som regel opplevd svikt i omsorg over tid, og i mange tilfeller er det barn som det offentlige ikke har klart å hjelpe på en god nok måte. At barna må bære ansvaret og få en opplevelse av at de er Side 4

atferdsvanskelige er ikke godt, og etter Færder kommunes oppfatning heller ikke riktig. Færder kommune anbefaler at dette endres, og støtter Barnelovutvalget og BarnevernProffenes innspill i forhold til begrepsbruken. Kapittel 11 Samvær og kontakt etter omsorgsovertakelse: Dette kapittelet gjelder reglene for samvær og kontakt etter omsorgsovertakelse som foreslås tatt inn i lovforslaget kapittel 7. Departementet foreslår at barn og søsken som barnet har et etablert familieliv med, får rett til samvær og kontakt med hverandre etter en omsorgsovertakelse. I forlengelse av dette foreslås å gi søsken partsrettigheter fra fylte 15 år, slik hovedregelen er for barnet det gjelder. Det foreslås samtidig at søskens rett til partsinnsyn begrenses. Det foreslås også en viss innsnevring i adgangen til å ta opp en samværssak på nytt. Også enkelte andre nærstående kan kreve en rett til samvær fastsatt av fylkesnemnda. Barnevernstjenesten skal utarbeide en plan for kontakt og samvær som etter en konkret vurdering av barnets beste, kan omfatte flere av barnets nærstående. Innspill til forslaget: Færder kommune støtter forslagene til endringer i dette kapittelet. Det er riktig at barn får rettighetsfestet samvær med sine søsken. Endringer i forhold til å fremme sak om samvær er også riktig, og vil gi barnet bedre stabilitet og ro i ny omsorgssituasjon. Kapittel 12 Oppfølging av barn og foreldre: Dette kapittelet omhandler barnevernstjenestens plikt til å følge opp barn og foreldre etter at barnevernstiltak er iverksatt. Reglene foreslås inntatt i lovforslaget kapittel 8. De fleste av Barnevernslovutvalgets materielle endringsforslag knyttet til oppfølging og planer ble fulgt opp i Prop.169 L (2016-2017). Departementet foreslår i tillegg å innføre en ny bestemmelse om plikt til å utarbeide planer ved akuttvedtak, samt egne bestemmelser om oppfølging og planer ved ettervernstiltak. Innspill til forslaget: De fleste endringene er allerede iverksatt. Den nye bestemmelsen støttes. Kapittel 13 Fosterhjem: Departementet foreslår at fosterhjem reguleres i et eget kapittel 9 i lovforslaget. Departementet foreslår å flytte enkelte av fosterhjemsforskriftens bestemmelser inn i loven, som å lovfeste barnets rett til forsvarlig omsorg i fosterhjemmet, å innføre en plikt for fosterforeldre til å gjennomføre opplæring og å lovfeste at fosterforeldre kan gis klageadgang på vedtak om flytting fra fosterhjemmet. Målet er å synliggjøre fosterhjem som tiltak og å styrke kvaliteten på fosterhjemstilbudet. Innspill til forslaget: Forslaget om å innføre en opplæringsplikt for fosterforeldre, støttes av Færder kommune. Fosterforeldre er selve bærebjelken i barnevernet når barn må bo utenfor hjemmet, og det er viktig at alle er godt forberedt på oppgaven. Dette vil være en kvalitetssikring for barn, deres foreldre og fosterforeldrene. At fosterforeldre kan få klageadgang på vedtak om flytting av barn fra fosterhjemmet støttes av kommunen. Det er imidlertid viktig at det ikke står «skal». Dette må vurderes i hvert enkelt tilfelle. Kapittel 14 Barnevernsinstitusjoner m.m.: Kapittelet omfatter reglene for barnevernsinstitusjoner og sentre for foreldre og barn og gjelder lovforslaget kapittel 10. Departementet foreslår å flytte inn i loven sentrale bestemmelser om barns rettigheter og bruk av tvang som i dag fremgår av rettighetsforskriften. Målet er å styrke rettssikkerheten til barn og unge under opphold på barnevernsinstitusjoner. Det foreslås ingen endringer i adgangen til å bruke tvang eller beslutte begrensninger i barnets personlige frihet på institusjoner, ut over en mindre endring i adgangen til rusmiddeltesting. Departementet foreslår videre en ny overordnet bestemmelse med generelle krav til barnevernsinstitusjoner og å flytte enkelte overordnede krav til kvalitet i institusjoner fra kvalitetsforskriften til loven. I tillegg foreslår departementet å innføre Side 5

krav til godkjenning også av statlige institusjoner. Målet er å bidra til økt kvalitet i institusjonstilbudet. Innspill til forslaget: Færder kommune støtter forslagene. Kapittel 15 Omsorgssentre for enslige mindreårige asylsøkere: Reglene om omsorgssentre videreføres i et eget kapittel 11 i lovforslaget og omtales i høringsnotatets kapittel 15. Det foreslås kun enkelte mindre endringer, herunder å fjerne kravet om samtykke fra barnet for oversending av kartlegging av barnets situasjon og behov til bosettingsmyndighetene. Målet er harmonisering med introduksjonsloven og å bidra til bedre bosetting fra omsorgssentrene Innspill til forslaget: Færder kommune støtte forslagene. Kapittel 16 Saksbehandlingsregler: Forslag til ny lov viderefører et eget kapittel om saksbehandlingsregler i kapittel 12. Det foreslås enkelte endringer for å bidra til å styrke barns og foreldres rettssikkerhet og bedre barnevernstjenestens saksbehandling. Departementet foreslår å utvide dagens adgang til å gi barn under 15 år partsrettigheter. Departementet foreslår videre en ny bestemmelse om partenes rett til dokumentinnsyn og begrensninger i innsynsretten der opplysninger kan unntas hvis innsyn kan medføre fare eller skade for barnet. Formålet er å styrke barns medvirkning og tilrettelegge for at barn kan forklare seg til barnevernstjenesten i trygge rammer. Et viktig mål med ny barnevernslov er å bedre ivareta situasjoner der barn vokser opp i to hjem. Departementet foreslår en ny bestemmelse om foreldres partsrettigheter og rett til informasjon om vedtak. Barnevernstjenesten må alltid vurdere om begge foreldre er part i saken, og det forslås å lovfeste at foreldre med del i foreldreansvaret har rett til informasjon om barnevernsvedtak som treffes. Innspill til forslaget: Færder kommune støtter forslagene. Det er spesielt gledelig å lese at det foreslås en ny bestemmelse om begrensninger i innsynsretten, hvis innsyn kan medføre fare for eller skade barnet. Det har de senere årene kommet nye og til dels omfattende endringer i regler om barns rett til medvirkning og medbestemmelse. Dette forslaget er helt i tråd med disse endringene. For å få barn til å fortelle og for å få til reell medvirkning, må barn oppleve trygghet og vite at det de forteller blir ivaretatt på en trygg og klok måte. Det viser seg i praksis at det er viktig for barn å vite hvem informasjonen går videre til. Dette forslaget er derfor helt nødvendig for at barns rett til medvirkning skal realiseres fullt ut. Mange barneverntjenester står i daglige dilemmaer når det gjelder dagens lovverk opp mot å ivareta barnas uttalelser. Forslaget representerer en særdeles viktig endring for barna. Når det gjelder partsrettigheter for barn fra fylte 15 år er dagens lov for lite presis på hva barn må samtykke til og ikke. Føringene på når barnet må samtykke er i forhold til tiltak som rettes direkte mot barnet som støttekontakt, besøkshjem etc. Færder kommune ønsker en tydeligere presisering i ny lov. Foreldreveiledning er et eksempel på tiltak som ikke alene berører foreldrene, og som er gjenstand for usikkerhet når det gjelder et samtykke fra barnet eller ikke. Kapittel 17 Taushetsplikt, opplysningsplikt og adgang til å gi opplysninger: Taushetspliktregelverket ivaretar behovet for formidling av informasjon og nødvendig samarbeid mellom barnevernstjenesten og andre. Departementet foreslår å videreføre, men samle taushetspliktregelverket i et eget kapittel i lovforslaget, kapittel 13. Målet er å gjøre det enklere å se sammenhengen i regelverket og bidra til at taushetspliktregelverket blir lettere å anvende. Departementet foreslår at bestemmelsen om barnevernstjenestens adgang til å formidle opplysninger til andre offentlige myndigheter utformes på en annen måte enn i dag. Side 6

Innspill til forslaget: Forslagene støttes av Færder kommune Kapittel 18 Behandling av saker i fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker: Forslag til ny lov viderefører et eget kapittel om behandling av saker i fylkesnemnda, se lovforslaget kapittel 14. Departementet foreslår å lovfeste fylkesnemndas uavhengighet og upartiskhet. Videre foreslår departementet at klager over akuttvedtak skal kunne behandles grundigere ved at også slike saker skal kunne behandles med ordinær nemnd. Departementet foreslår å tydeliggjøre i loven at barn uten partsrettigheter skal kunne gis anledning til å forklare seg direkte til fylkesnemnda. Departementet foreslår også å gi større adgang til å forene saker som gjelder foreldrenes felles barn og at betalingsansvaret for utgifter til sakkyndig og tolk i forhandlingsmøte overføres fra kommunene til fylkesnemnda. I tillegg foreslår departementet at samtaleprosess i fylkesnemnda tas inn i loven som en varig ordning. Erfaringer fra forsøk viser at samtaleprosess er egnet til å bedre kommunikasjonen og at partene kan få bedre forståelse av saken og slik sett komme frem til løsninger til barnets beste og dermed færre tvangsvedtak. Det foreslås hjemmel for å fastsette saksbehandlingsregler for samtaleprosess i forskrift. Innspill til forslaget: Færder kommune støtter forslagene. Kommunen er spesielt opptatt av at samtaleprosess tas inn i loven som en varig løsning, og at barn uten partsrettigheter skal kunne forklare seg direkte til fylkesnemnda. Dette vil styrke barnets rett til medvirkning og således vurdering av hva som er til barnets beste. For å komme frem til hva som er barnets beste, må barn høres. Uten dette mister både barneverntjenesten og fylkesnemnda nødvendig og viktig informasjonen for vurderings og beslutningsgrunnlaget. Kapittel 19 Kommunens og barnevernstjenestens ansvar og oppgaver: Dette kapittelet samler reglene om kommunens og barnevernstjenestens ansvar og oppgaver og inneholder også organisatoriske bestemmelser. Departementet foreslår å tydeliggjøre at det er kommunen som har ansvar for å forebygge omsorgssvikt og atferdsproblemer, og det foreslås et krav om at kommunestyret selv skal vedta en plan for det forebyggende arbeidet. Det foreslår videre en overordnet bestemmelse om barnevernstjenestens ansvarsområde, samt å lovfeste barnevernstjenestens plikt til tidlig innsats. Departementet foreslår også en mer rendyrket samarbeidsplikt for barnevernstjenesten, samt plikt til årlig tilstandsrapportering fra barnevernstjenesten til kommunestyret. Det foreslås også å lovfeste barnevernstjenestens ansvar for å ha en akuttberedskap. Forslagene skal samlet sett bidra til at kommunene styrker det helhetlige forebyggende arbeidet, samtidig som barnevernstjenestens innsats rettes mot barna og familiene som trenger dette mest. Forslagene har nær sammenheng med målene i barnevernsreformen, jf. Prop.73 L (2016-2017), som gir økt ansvar til kommunene. Det foreslås for øvrig å innføre en plikt for barnevernstjenesten til å informere politiet dersom et barn flytter til sperret adresse. Innspill til forslaget: Forslagene støttes. At kommunestyrene i landet skal få årlige tilstandsrapporter fra barneverntjenesten, og at de skal vedta en plan for kommunens forebyggende arbeid, vil være gode bidrag til å rette fokus på sårbare barn. Barneverntjenestene representerer tjenester med store sammensatte oppgaver, høy aktivitet og med et viktig samfunnsoppdrag. Det er av avgjørende betydning at kommunens øverste ledelse følger nøye med på hvordan barna blir ivaretatt og på hvordan arbeidssituasjonen for de ansatte er. I de senere år har det vært et vedvarende fokus på tilstanden i norsk barnevern fra media, tilsynsmyndigheter og andre. Side 7

Kapittel 20 Statlig barnevernsmyndighet: Kapittelet omhandler kapittel 16 i forslag til ny barnevernslov og gjelder statlige barnevernsmyndigheters oppgaver og ansvar. Bestemmelsene omfatter både ansvar, organisering og finansiering. Departementet foreslår enkelte presiseringer for å bidra til økt forutsigbarhet om Bufetats tjenester og tiltak. Prop.73 L (2016-2017) inneholder enkelte lovendringer som gjelder Bufetats ansvar og oppgaver med vekt på at Bufetats tilbud til kommunene skal bli mest mulig forutsigbart. Funn fra landsomfattende tilsyn og Riksrevisjonen viser behov for ytterligere presiseringer av rammene for Bufetats ansvar, og departementet foreslår blant annet å lovfeste at Bufetat skal ha et tiltaksapparat som er tilgjengelig og tilstrekkelig differensiert som en forutsetning for å oppfylle bistandsplikten. Departementet drøfter også om Bufetats bistandsplikt på akuttområdet bør justeres. Det foreslås videre enkelte presiseringer av rammene for Bufetats betalingsansvar når saker behandles hos fylkesnemnda. Departementets forslag til hvilken instans som bør avgjøre plass i beredskapshjem eller institusjon 20.2.3.4: Departementets ser gode argumenter for at det er Bufetat som bør avgjøre om barnet skal tilbys plass i akuttinstitusjon eller beredskapshjem. Departementet ønsker høringsinstansenes syn for å få et bedre beslutningsgrunnlag. Innspill til forslaget: Færder kommune mener at avgjørelsen om tiltak skal ligge til kommunen. Kommunen kjenner barnet, familien og deres behov, og det er kontaktpersonen som best kan legge til rette for medvirkning i prosessen om egnet tiltak. Vår erfaring fra forsøket er at vi får til reell medvirkning også i hastesituasjoner. I slike situasjoner, der det er knapphet på tid og mye som skal på plass, er barns medvirkning noe av det aller viktigste. Det vil ut i fra disse perspektivene ikke være rett å gi myndigheten for valg av tiltak til Bufetat. Dersom kommunen vurderer beredskapshjem som beste tilbud for barnet, og ikke får det, må dette avviket registreres, slik at barns behov blir registeret og styrende for tiltaksutviklingen fremover. Det er alvorlig å hasteflytte barn, og da må apparatet være tilpasset det enkeltes barns behov. Tilstrekkelige og differensierte tilbud må være tilgjengelige. Departementet skriver i sitt høringsforslag under økonomiske konsekvenser: Departementet antar at forslaget vil kunne medføre en viss dreining mot mer bruk av akuttinstitusjon fordi det er utfordringer med rekruttering av beredskapshjem. Det vil gjelde for tilfeller der det ikke er tilgjengelig beredskapshjem og Bufetat vurderer at akuttinstitusjon er egnet til å ivareta det enkelte barns behov selv om kommunen ønsker et beredskapshjem. For Bufetat vil det innebære noe høyere kapasitetsutnyttelse i institusjonene og dermed reduserte utgifter. Færder kommune vil presisere at det er ikke bare er et ønske fra kommunens side, men at det ligger en grundig faglig vurdering bak hva som vil være det beste tiltaket for barnet, beredskapshjem eller institusjon. At en annen instans skal kunne overprøve dette, kan vi ikke stillle oss bak. Det er nettopp overprøving av kommunens vurderinger som har skapt vanskeligheter mellom kommune og stat over tid. Tiltak i hastesituasjoner må ha lik pris for kommunene, slik at det ikke blir det økonomiske anliggende som avgjør valg av tiltak i en hastesituasjon. Barnets behov må ligge til grunn for slike avgjørelser. Færder kommune savner at nærhetsprinsippet trekkes inn. Erfaringer med tilbud fra Bufetat viser at barn ofte må flytte langt i en hastesituasjon. En stor gevinst av forsøket er nettopp nærhet til tiltak. Barna blir i kommunen eller i nær tilknytning til kommunen, og det er et stort gode for barna. Det kan i hastesituasjoner være avgjørende for barn å opprettholde barnehage- Side 8

/ skoletilbud, fritidsaktiviteter, kontakt med nettverk, helsetilbud og kommunale hjelpetjenester. Nærhet til det kjente kan lege vanskelige opplevelser, stabilisere og være avgjørende i et skole- /utdanningsforløp. Vår erfaring som forsøkskommunen er at det har vært et gode å ha egne beredskapshjem i egen kommune, og Færder kommune mener flere kommuner kan og bør utvikle dette tilbudet. Det vil bidra til et bedre tjenestetilbud totalt sett. Rekruttering, opplæring og oppfølging av disse kan evn. gjøres i et samarbeid mellom kommunen og Bufetat. Kapittel 21 Statlig tilsyn: Departementet foreslår at reglene om statlig tilsyn samles i et eget kapittel 17 i forslag til ny barnevernslov. Departementet foreslår ingen materielle endringer i innholdet i disse bestemmelsene. Innspill til forslaget: Forslaget støttes Kapittel 22 gjelder økonomiske og administrative konsekvenser: Å øke aldergrensen på ettervern vil gi merkostnader for kommunen tilsvarende 40 50 000 kroner per mottaker per år. Gitt disse forutsetningene anslår departementet at forslaget kan medføre årlige merutgifter på om lag 13 16 mill. kroner for kommunene. Innspill til forslaget: Færder kommune forutsetter at det følger overføringer til kommunene for dette. Med hilsen Ida Steinrem Leder Dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen signatur Side 9

JournalpostID: 19/33070 Arkiv: FA-V08, TI-&18 Saksbehandler: Lars Bøen-Johnsen Telefon: Kommuneutvikling Høringssvar - Forslag til ny forskrift om tilskudd til tiltak i Utvalgte kulturlandskap i jordbruket og verdensarvområdene Vegaøyan og Vestnorsk fjordlandskap Utvalg Møtedato Saksnummer Hovedutvalg for kommunalteknikk 04.09.2019 240/19 Formannskap 11.09.2019 115/19 Rådmannens innstilling 1. Færder kommune er i utgangspunktet positiv til at forvaltning av tilskuddsordningen for Utvalgte kulturlandskap overføres fra fylkesmannen til berørte kommuner. Dette forutsetter imidlertid at kommunens økte kostnader til administrasjon kompenseres. 1. Færder kommune støtter ikke forslaget slik det nå foreligger, hvor forvaltningsansvaret overføres til kommunene uten overføring av finansiering av oppgavene. Hovedutvalg for kommunalteknikk 04.09.2019: Behandling: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt HFK- 240/19 Vedtak: 1. Færder kommune er i utgangspunktet positiv til at forvaltning av tilskuddsordningen for Utvalgte kulturlandskap overføres fra fylkesmannen til berørte kommuner. Dette forutsetter imidlertid at kommunens økte kostnader til administrasjon kompenseres. 2. Færder kommune støtter ikke forslaget slik det nå foreligger, hvor forvaltningsansvaret overføres til kommunene uten overføring av finansiering av oppgavene.

Vedlegg: Høring - Forslag til ny forskrift om tilskudd til tiltak i utvalgte kulturlandskap i jordbruket Høringsnotat - UKL og verdensarv Utvalgte kulturlandskap og verdensarvområder - utredning 011118 (1) Tegninger/øvrige saksdokumenter er tilgjengelige på kommunens hjemmeside. Kortversjon Forslag til ny forskrift om tilskudd til tiltak i Utvalgte kulturlandskap i jordbruket (UKL) og verdensarvområdene Vegaøyan og Vestnorsk fjordlandskap er sendt på høring, med høringsfrist 16. september 2019. Hovedendringen i forslaget er at vedtaksmyndighet og ansvar for tilskuddsordningene overføres fra Fylkesmannen til kommunen. For Færder kommune vil endringen innebære økt administrasjon, mens det ikke er lagt opp til at oppgaveoverføringen gir noen økte ressurser til kommunen til forvaltning av ordningen. Innledning Landbruksdirektoratet, Miljødirektoratet og Riksantikvaren (heretter direktoratene), representert ved Landbruksdirektoratet, har på vegne av Landbruks- og matdepartementet (LMD) og Klima- og miljødepartementet (KLD) sendt forslag til ny forskrift om tilskudd til tiltak i Utvalgte kulturlandskap i jordbruket (UKL) og verdensarvområdene Vegaøyan og Vestnorsk fjordlandskap på høring. Forskriften skal tre i kraft 1.1.2020. Den store endringen som forslag til ny forskrift innebærer er at ansvaret for forvaltningen av tilskuddsordningene flyttes fra fylkesmannen til kommunene. Forslaget til ny forskrift er et ledd i oppfølgingen av Stortingets vedtak fra 2017 om at ansvar kan overføres fra regionalt forvaltningsnivå til kommunene, jf. Prop 91 L (2016-2017). Forskriftsendring slik det er foreslått vil innebære at Færder kommune, sammen med om lag 50 andre kommuner, i 2020 vil få tildelt nye oppgaver. Det er følger ikke overføring av midler med overføring av oppgaven. Utvalgte kulturlandskap i jordbruket Ordningen UKL ble etablert i 2009 basert på et samarbeid mellom Klima- og miljødepartementet (KLD) og Landbruks- og matdepartementet (LMD) med midler over Jordbruksavtalen og KLDs budsjett. I 2020 vil det være 46 UKL-områder i landet. UKL er en tilskuddsordning for å ivareta et representativt utvalg av verdifulle norske jordbrukslandskap. Formålet med tilskudd til tiltak er å bidra til å sikre verdier knyttet til biologisk mangfold, landskap, kulturminner og kulturmiljøer. I dag er det fylkesmannens landbruksavdeling som er tilskuddsforvalter og koordinator. De samarbeider bl.a. med fylkesmannens miljøvernavdeling, regional kulturminneforvaltning og kommunene. Landbruksdirektoratet koordinerer arbeidet nasjonalt. Vestfolds utvalgte kulturlandskap er skjærgården øst for Nøtterøy og Tjøme, nå Færder Utvalgte kulturlandskap. Området har vært med siden oppstart av ordningen. Færder Utvalgte kulturlandskap er i stor grad sammenfallende med skjærgårdsdelen av Færder nasjonalpark, men sjøområdet er mindre enn nasjonalparken. Området har et stort samlet landareal og stor geografisk utstrekning sammenlignet med veldig mange av de andre UKL-områdene. Til området er det mange øyer, alle uten fastlandsforbindelse, og mange aktører. Vurderinger Rådmannens vurderinger ligger til grunn for og er innarbeidet i forslaget til høringsuttalelse nedenfor.

Konklusjon Følgende forslag til høringsuttalelse vedtas og oversendes Landbruksdirektoratet: Forslag til ny forskrift om tilskudd til tiltak i Utvalgte kulturlandskap i jordbruket og verdensarvområdene Vegaøyan og Vestnorsk fjordlandskap høringsuttalelse fra Færder kommune I Vestfold, og for Færder Utvalgte kulturlandskap, har koordineringsfunksjonen hele tiden vært ivaretatt av Fylkesmannen i Vestfold og Telemark, landbruksavdeling. Landbruksavdelingen har sørget for bred involvering i forbindelse med selve tilskuddsforvaltningen, gjennom et eget forvaltningsutvalg, og ikke minst koordinert et samarbeidsforum/arbeidsutvalg med aktører på alle nivåer. Direktoratene anbefaler for øvrig at det også videre blir etablert egne regionale og lokale samarbeidsfora. Fylkesmannen i Vestfold og Telemark, ved landbruksavdelingen, ivaretar i dag koordineringsrollen, saksbehandlingen og løpende kontakt med de ulike aktørene, herunder viktig samarbeid med nasjonalparkforvaltningen. Ellers har Fylkesmannen hatt oppgaver som bistand og organisering av beitekartlegginger, skjøtselsplaner, refotografering, direktoratsbesøk mv. Færder kommune mener at Fylkesmannen har fulgt opp oppgavene knyttet til Færder Utvalgte kulturlandskap på en svært god måte, og bidratt til god bruk av virkemidlene og god måloppnåelse. Arbeidet krever mye tid, kapasitet og ressurser. Det er åpenbart at for å sikre fortsatt godt samarbeid mellom ulike aktører så vil oppgaveoverføringen innebære økt administrasjon for kommunen. Fylkesmannen i Vestfold og Telemark har selv anslått at gjennomsnittlig årlig tidsbruk knyttet til Færder Utvalgte kulturlandskap for ansvarlig saksbehandler hos dem har vært om lag 1/3 stilling. I tillegg kommer overhead-/indirekte kostnader. Med overføring av ansvar for UKL til kommunen, vil arbeidet havne i «konkurranse» med kommunens mange andre lovpålagte og politisk ønskede oppgaver. Færder kommune innehar god kompetanse på områdene naturmangfold, miljø og landbruk, men personalressursene er begrenset i forhold til oppgaver, og kapasiteten er en kritisk faktor. Det er etter Færder kommunes oppfatning en risiko for at foreslått oppgaveoverføring kan gi negative følger for positiviteten og samarbeidet i Færder Utvalgte kulturlandskap, og den gode aktiviteten og skjøtselsarbeidet som er i området dersom det ikke følger med ressurser ved overføringen. Uten styrking av administrativ kapasitet, vil også oppgaveoverføringen kunne gå utover øvrige oppgaver innenfor miljø- og landbruksområdet. Det vil etter rådmannens syn være uheldig. Det må kunne legges til grunn at det ved overføring av oppgaver følger også finansiering. Ved å flytte koordineringsrollen, vedtaksmyndigheten og ansvaret for tilskuddsordningen fra regionalt nivå til kommunen, så kan det gi enda tettere lokal forankring av ordningen og tiltakene, noe som i så fall vil være positivt. Arbeidsoppgavenes karakter er i seg selv godt tilpasset kommunens øvrige arbeidsoppgaver. Det er positiv oppmerksomhet rundt tiltakene som gjennomføres i Færder Utvalgte kulturlandskap både fra grunneiere/drivere, andre brukere av områdene, Færder nasjonalpark og andre aktører. UKL oppleves å ha vært et satsingsprosjekt, og et «utstillingsvindu» for vellykkede tiltak, samt samarbeid mellom direktoratene. Sett i lys av dette er Færder kommune svært kritisk til at ansvaret overføres til kommunen uten at det følger ekstra ressurser til berørte kommuner til forvaltning. Det bemerkes at oppgaveoverføringen i praksis innebærer at noen kommuner får tilleggsoppgaver på toppen av andre faste oppgaver. Øvrige endringer i forslag til ny forskrift synes i hovedsak å være av teknisk og språklig art. Færder kommune har ingen kommentar til disse.

Konklusjon: 1. Færder kommune er i utgangspunktet positiv til at forvaltning av tilskuddsordningen for Utvalgte kulturlandskap overføres fra fylkesmannen til berørte kommuner. Dette forutsetter imidlertid at kommunens økte kostnader til administrasjon kompenseres. 2. Færder kommune støtter ikke forslaget slik det nå foreligger, hvor forvaltningsansvaret overføres til kommunene uten overføring av finansiering av oppgavene.

Færder kommune Pb 250 Borgheim 3163 NØTTERØY Vår dato: 02.07.2019 Vår referanse: 19/27640-1 Deres dato: Deres referanse: Høringsbrev - Forslag til ny forskrift om tilskudd til tiltak i Utvalgte kulturlandskap i jordbruket og verdensarvområdene Vegaøyan og Vestnorsk fjordlandskap Landbruksdirektoratet sender på vegne av Landbruks- og matdepartementet og Klima- og miljødepartementet forslag til ny forskrift om tilskudd til tiltak i Utvalgte kulturlandskap i jordbruket og verdensarvområdene Vegaøyan og Vestnorsk fjordlandskap på høring. Forslaget til ny forskrift er et ledd i oppfølgingen av Stortingets vedtak om at ansvaret for forvaltningen av tilskudd til Utvalgte kulturlandskap i jordbruket kan overføres til kommunene. Det betyr at det blir en helt ny forvaltningsmodell for satsingen, hvor kommuner, fylkesmenn og regional kulturminneforvaltning får nye roller og ansvar. Svar på høringen skal sendes til Landbruksdirektoratet: hoeringer@landbruksdirektoratet.no Merk høringsuttalelsen med referansenummer 19/27640 Høringsfrist er 16. september 2019. Høringsuttalelsene vil bli offentliggjort på Landbruksdirektoratets nettsider. Du er velkommen til å gi høringsuttalelse selv om du ikke er oppført på lista over høringsinstanser. Videresend gjerne høringen til aktører som er aktuelle, men som ikke står på listen. Les mer om tilskuddsordningen på nettsiden til Landbruksdirektoratet. Høringsdokumentet er vedlagt. Du finner det også her på våre nettsider. Landbruksdirektoratet Org.nr: NO 981 544 315 MVA www.landbruksdirektoratet.no postmottak@landbruksdirektoratet.no Postadresse Postboks 1450 Vika 0116 Oslo, Norway Telefon: +47 78 60 60 00 Besøksadresse Stortingsgt. 28, 0161 Oslo Løkkeveien 111-0301, 9510 Alta

Landbruksdirektoratet Side: 2 av 4 Kontaktperson: Vibeke Godal: vibeke.godal@landbruksdirektoratet.no Mottakere: Akershus fylkeskommune Pb 1200 Sentrum 0107 OSLO Alstadhaug kommune Rådhuset 8805 SANDNESSJØEN Aremark kommune Rådhuset 1798 AREMARK Aurland kommune Vangen 1 5745 AURLAND Aust-Agder fylkeskommune Pb 788 Stoa 4809 ARENDAL Bjugn kommune Alf Nebbsgate 2 7160 BJUGN Buskerud fylkeskommune Pb 3563 3007 DRAMMEN Den norske UNESCOkommisjonen Postboks 8119 Dep Farsund kommune Pb 100 4552 FARSUND Finnmark fylkeskommune Pb 701 9815 Vadsø Fortidsminneforeningen Dronningens gate 11 Frosta kommune Pb 24 7633 FROSTA Fylkesmannen i Agder Fylkesmannen i Innlandet Fylkesmannen i Møre og Romsdal Fylkesmannen i Nordland Fylkesmannen i Oslo og Viken Fylkesmannen i Rogaland Fylkesmannen i Troms og Finnmark Fylkesmannen i Trøndelag Fylkesmannen i Vestfold og Telemark Fylkesmannen i Vestland Færder kommune Pb 250 Borgheim 3163 NØTTERØY Giske kommune Valderhaug 4 6050 VALDERØY Grue kommune Pb 94 2261 KIRKENÆR Hedmark fylkeskommune Pb 4404 2325 HAMAR Hjartdal kommune Saulandsvegen 414 3692 SAULAND Hole kommune Viksveien 30 3530 Røyse Hordaland fylkeskommune Pb 7900 5020 BERGEN Kongsvinger kommune Pb 900 2226 KONGSVINGER Kragerø kommune Pb 128 3791 KRAGERØ KS Kulturminnefondet Bergmannsgata 17 Kvinnherad kommune Rosendalsvegen 10 5470 ROSENDAL

Landbruksdirektoratet Side: 3 av 4 Mottakere: Kvæfjord kommune Bygdeveien 26 9475 BORKENES Kåfjord kommune / Gáivuona Pb 74 9148 OLDERDALEN Suohkan Leikanger kommune Skrivarvegen 6863 LEIKANGER Leka kommune Leknesveien 67 7994 LEKA Lierne kommune Heggvollveien 6 7882 NORDLI Luster kommune Rådhusvegen 1 6868 GAUPNE Lærdal kommune Pb 83 6886 LÆRDAL Mattilsynet Regionkontret TMR, Strandveien 7734 Steinkjer Midtre Gauldal kommune Rådhuset - Rørosveien 11 7290 STØREN Miljødirektoratet Pb 5672 Sluppen 7485 TRONDHEIM Møre og Romsdal Pb 2500 6404 MOLDE fylkeskommune Nannestad kommune Teiealleen 31 2030 NANNESTAD NIBIO - Norsk institutt for Pb 115 1431 ÅS bioøkonomi Nord-Aurdal kommune Pb 143 2901 FAGERNES Nordland fylkeskommune Fylkeshuset 8048 BODØ Norges bonde- og småbrukarlag Akersgata 41 Norges Bondelag Postboks 9354 Grønland 0135 OSLO Norges Verdensarv Postboks 181 Norsk Kulturarv Pb. 26 Norsk Landbruksrådgiving Osloveien 1 1433 ÅS Oppdal kommune Inge Krokannsveg 2 7340 OPPDAL Oppland fylkeskommune Pb 988 2626 LILLEHAMMER Os kommune i Hordaland Pb 84 5202 OS Oslo kommune Rådhuset 0037 OSLO Osterøy kommune Rådhusplassen 5282 LONEVÅG Porsanger kommune Pb 400 9712 LAKSELV Regelrådet Kartverksveien 21 3511 HØNEFOSS Rennesøy kommune Pb 24 4159 RENNESØY Riksantikvaren Postboks 8196 Dep 0034 OSLO Ringerike kommune Pb 123 Sentrum 3502 HØNEFOSS Ringsaker kommune Pb 13 2381 BRUMUNDDAL Rogaland fylkeskommune Pb 130 Sentrum 4001 STAVANGER Rygge kommune Larkollveien 9 1570 DILLING Røst kommune Røstlandveien 37 8064 RØST Sabima Mariboes gate 8 Sametinget Avjovargeaidnu 50 9730 Karasjok Selje kommune 6740 SELJE Seljord kommune Brøløsvegen 13A 3840 SELJORD Sogn og Fjordane Askedalen 2 6863 LEIKANGER fylkeskommune Steigen kommune 8283 LEINESFJORD Stiftelsen Vegaøyan Verdensarv Suldal kommune Eidsvegen 7 4230 SAND Sunndal kommune Pb 94 6601 SUNNDALSØRA Sørfold kommune Rådhuset 8226 STRAUMEN Sør-Varanger kommune Pb 406 9915 KIRKENES Telemark fylkeskommune Pb 2844 3702 SKIEN

Landbruksdirektoratet Side: 4 av 4 Mottakere: Troms fylkeskommune Pb s 6600 Langnes 9296 Tromsø Trøndelag fylkeskommune Pb 2560 - Fylkets hus 7735 STEINKJER Tvedestrand kommune Pb 38 4901 TVEDESTRAND Ullensvang kommune Sandvikevegen 11 5780 KINSARVIK Valle kommune Pb 4 4746 VALLE Vega kommune 8980 VEGA Vest-Agder fylkeskommune Pb 517 Lundsiden 4605 KRISTIANSAND S Vestfold fylkeskommune Pb 2163 3103 TØNSBERG Vestre Slidre kommune Slidrevegen 16 2966 SLIDRE Vik kommune Pb 134 6891 VIK I SOGN Voss kommune Pb 145 5701 VOSS Vågå kommune 2680 VÅGÅ Våler kommune i Østfold Herredshuset - Kjosveien 1 1592 VÅLER I ØSTFOLD Ørland kommune Pb 401 7130 BREKSTAD Ørsta kommune Dalevegen 6 6153 ØRSTA Østfold fylkeskommune Pb 220 1702 SARPSBORG Ål kommune Torget 1 3570 ÅL Åsnes kommune 2270 FLISA Kopi til: Finansdepartementet Postboks 8008 Dep 0030 OSLO Justis- og Pb 8005 Dep 0030 OSLO beredskapsdepartementet Klima- og miljødepartementet Pb 8013 Dep 0030 OSLO Kommunal- og moderniseringsdepartementet Postboks 8112 Dep 0032 OSLO Landbruks- og matdepartementet Postboks 8007 Dep 0030 OSLO Vedlegg: Høringsnotat - UKL og verdensarv

Landbruksdirektoratet 2. juli 2019 HØRINGSNOTAT Forslag til ny forskrift om tilskudd til tiltak i Utvalgte kulturlandskap i jordbruket og verdensarvområdene Vegaøyan og Vestnorsk fjordlandskap

Innhold 1. Innledning... 3 1.1 Tilskudd til tiltak i verdensarvområdene... 3 1.2 Tilskudd til tiltak i Utvalgte kulturlandskap i jordbruket... 4 2. Gjeldende forskrift... 5 3. Forslag til ny forskrift... 5 3.1 Merknader til de enkelte bestemmelsene... 5 3.2 Utkast til ny forskrift... 8 4. Økonomiske og administrative konsekvenser... 11 5. Rollefordeling... 12 2

1. Innledning Landbruksdirektoratet, Miljødirektoratet og Riksantikvaren, representert ved Landbruksdirektoratet, sender på vegne av Landbruks- og matdepartementet og Klima- og miljødepartementet forslag til ny forskrift om tilskudd til tiltak i Utvalgte kulturlandskap i jordbruket og verdensarvområdene Vegaøyan og Vestnorsk fjordlandskap på høring. Forskriften skal tre i kraft 1.1.2020. Forslaget til ny forskrift er et ledd i oppfølgingen av Stortingets vedtak fra 2017 om at ansvaret for forvaltningen av tilskudd til verdensarvområdene Vegaøyan og Vestnorsk fjordlandskap og Utvalgte kulturlandskap i jordbruket kan overføres fra regionalt forvaltningsnivå til kommunene, jf. Prop 91 L (2016-2017). Verdensarvområdeordningen over Jordbruksavtalen ble etablert i 2008. Klima- og miljødepartementets midler til verdensarvområdene fordeles over andre poster på Klima- og miljødepartementets budsjett. Ordningen Utvalgte kulturlandskap i jordbruket ble etablert i 2009 basert på et samarbeid mellom Klima- og miljødepartementet og Landbruks- og matdepartementet med midler over Jordbruksavtalen og Klima- og miljødepartementets budsjett. Fra 2017 har de to ordningene hatt en felles forskrift, men med ulike formål. I dag er det to områder som er innenfor tilskudd til verdensarvområder under Jordbruksavtalen og 44 områder er med i ordningen under Utvalgte kulturlandskap i jordbruket. I 2020 vil ytterligere to områder etter planen inkluderes som utvalgte kulturlandskap. Om lag 50 kommuner er involvert i de to ordningene pr.1.1.2019. Landbruksdirektoratet, Riksantikvaren og Miljødirektoratet (heretter direktoratene) fikk fra Klima- og miljødepartementet (KLD) og Landbruks- og matdepartementet (LMD) i brev datert 20. november 2017 i oppdrag å foreslå endring av gjeldende forskrift som følge av at oppgaver fra fylkesmannen overføres til kommunene i 2020. Samtidig skulle direktoratene klargjøre de ulike forvaltningsnivåenes (direktorater, fylkesmenn, regional kulturminneforvaltning 1 og kommune) rolle og ansvar knyttet til forvaltningen av tilskuddet innenfor Utvalgte kulturlandskap i jordbruket og de to verdensarvområdene i dag og hvilke konsekvenser endringen vil medføre fra og med 2020. Direktoratene leverte utredningen Utvalgte kulturlandskap i jordbruket og verdensarvområder: Overføring av oppgaver til kommunene i 2020 og utkast til ny forskrift i november 2018. 1.1 Tilskudd til tiltak i verdensarvområdene Åtte norske verdensarvområder står i dag på UNESCOs verdensarvliste. Verdensarvlista har som mål å verne om verdens kultur- og naturarv. Fra 2008 er det årlig avsatt midler over jordbruksavtalen til en egen satsing for to av dem, der jordbruket spiller en vesentlig rolle - Vegaøyan på Helgelandskysten (innskrevet i 2004) og Vestnorsk fjordlandskap, med Geirangerfjorden og Nærøyfjorden (innskrevet i 2005). Disse områdene har betydelige verdier knyttet til jordbrukets kulturlandskap, og disse verdiene vil i stor grad bli svekket dersom det aktive jordbruket avtar eller opphører. Norge har forpliktet seg internasjonalt til å ta vare på disse verdiene. Formålet med 1 Regional kulturminneforvaltning omfatter kulturminneforvaltningen i fylkeskommunene og Sametinget 3

tilskudd til tiltak i verdensarvområder er å styrke landbruket i disse verdensarvområdene, og tilskudd kan innvilges til tiltak som sikrer fortsatt drift og skjøtsel i områdene. Tiltaksplaner for de to områdene ble til etter samarbeid mellom flere departementer og lokale aktører i verdensarvområdene. Det forutsettes at midlene som tildeles i jordbruksavtalen ses i sammenheng med virkemidler fra Miljødirektoratet, Riksantikvaren, fylkesmannen og fylkeskommunen, og at det er et tett og godt samarbeid med andre involverte parter i verdensarvarbeidet. På regionalt nivå har fylkesmannens landbruksavdeling rollen som koordinator og tilskuddsforvalter på vegne av staten. Kommunen har også en sentral rolle som tilrettelegger og kontaktpunkt. I 2019 er det avsatt 7,5 mill. kroner i jordbruksavtalen til verdensarvområdene Vegaøyan og Vestnorsk fjordlandskap. 1.2 Tilskudd til tiltak i Utvalgte kulturlandskap i jordbruket Utvalgte kulturlandskap i jordbruket er en tilskuddsordning for å ivareta et representativt utvalg av verdifulle norske jordbrukslandskap. Landbruksdirektoratet koordinerer arbeidet nasjonalt, i samarbeid med Miljødirektoratet, Riksantikvaren, regional landbruks-, natur- og kulturminneforvaltning, kommunen, grunneiere og landbruksforetak. På regionalt nivå er fylkesmannens landbruksavdeling i dag tilskuddsforvalter og koordinator. De samarbeider med fylkesmannens miljøvernavdeling og regional kulturminneforvaltning i fylkeskommunen og Sametinget. Kommunen har også en sentral rolle som tilrettelegger og kontaktpunkt. Formålet med tilskudd til tiltak i Utvalgte kulturlandskap i jordbruket er å bidra til å sikre verdier knyttet til biologisk mangfold, landskap, kulturminner og kulturmiljøer, herunder sikre langsiktig skjøtsel og drift. Tilskuddsordningen for Utvalgte kulturlandskap i jordbruket skal bidra til å ta vare på variasjonen i jordbrukets kulturlandskap. Grunnleggende for valg av områder er at de i størst mulig grad omfatter jordbrukslandskap med både svært store biologiske verdier og kulturhistoriske verdier. En forutsetning er også at det er realistisk å få til langsiktig drift i områdene. Videre er deltakelse som utvalgt kulturlandskap i jordbruket frivillig. Fylkesmannsembetene fremmer på oppdrag fra direktoratene forslag, etter å ha forsikret seg om at kommuner og grunneiere/drivere er positive og ønsker å være med. Det er frivillig om den enkelte grunneier/driver vil inkludere sin eiendom i det aktuelle området og om vedkommende vil forplikte seg til å gjøre tiltak. Frivillige avtaler var i oppstarten et sentralt virkemiddel for å nå målene i ordningen. Tilskudd skal bidra til å sikre istandsetting, vedlikehold, drift og skjøtsel av områdene. En del av midlene brukes også til planlegging, prosessarbeid og kunnskapsinnhenting. En sentral pott holdes dessuten av til å gjennomføre overordnete oppgaver som samlinger, systematisk fotodokumentasjon og gjenfotografering, profilutforming (logo etc) og andre fellesoppgaver. Utvelgelsesprosessen startet i 2008. Bakgrunnen for dette var oppfølgingen av det nasjonale målet om at spesielt verdifulle kulturlandskap skulle være dokumentert og ha fått en særskilt forvaltning innen 2010 (LMDs St.prp. nr. 1 (2005-2006)). Et vesentlig premiss var at grunneierne selv skulle være motiverte og ha en nøkkelrolle i arbeidet med å forvalte og skjøtte områdene. 4

Ved oppstart i 2009 var 20 områder med i ordningen, og ble utvidet til 22 i 2010. I 2017-2018 ble ordningen utvidet med ytterligere 19 nye områder. I perioden 2019-2020 kommer 5 nye områder med i utvalget. Det vil da være totalt 46 områder i 2020. Samlet budsjett har de siste årene økt fra 12 mill. kroner i 2016 til 32,8 mill. kroner i 2019, der 11 mill. kroner kommer fra LMD/jordbruksoppgjøret og 21,8 mill. kroner fra KLD. Årlige rapporter viser resultater, omfang av tiltak og aktiviteter i områdene. 2. Gjeldende forskrift Forskrift 8. oktober 2016 nr. 966 om tilskudd til tiltak i Utvalgte kulturlandskap i jordbruket og verdensarvområdene Vegaøyan og Vestnorsk fjordlandskap er fastsatt av Landbruk- og matdepartementet med hjemmel i jordloven 18, og jordbruksavtalen kapitel 1150, og av Klima- og miljødepartementet 10. august 2016 med hjemmel i Stortingets årlige budsjettvedtak for kapittel 1420 post 81 (ikke verdensarvområdene). Nåværende forskrift regulerer to tilskuddsordninger, tilskudd til tiltak i Utvalgte kulturlandskap i jordbruket og tilskudd til tiltak i verdensarvområdene Vegaøyan og Vestnorsk fjordlandskap. Etter dagens forskrift fatter fylkesmannen vedtak i førsteinstans og Landbruksdirektoratet er klageinstans. 3. Forslag til ny forskrift Ny forskrift innebærer i seg selv ingen endring i formålet med tilskuddsordningene, eller endring i type tiltak det kan søkes om tilskudd til. Aktuelle tilskuddsmottakere vil være de samme som i dag. I forslag til ny forskrift er kompetanse til å fatte vedtak flyttet fra fylkesmannen til kommunen. I tillegg inneholder forslaget noen tekniske og språklige forbedringer, for å tydeliggjøre bestemmelsenes innhold. I tillegg legger forslaget opp til noen nye reguleringer, slik som ny bestemmelse om prioriteringskriterier, samt at kommunen skal utlyse tilskudd og fastsette vilkår for tilskudd. 3.1 Merknader til de enkelte bestemmelsene Til 1. Formål med tilskuddsordningene Formålet med tilskuddsordningene er uendret. Endring av overskriften fra tidligere «formålet med ordningen» til «Formål med tilskuddsordningene» er for å tydeliggjøre at det er to separate tilskuddsordninger, samt at bestemmelsen regulerer formålene til tilskuddsordningene, og ikke selve ordningene. Til 2. Virkeområde 5

Virkeområde er uendret. Det er lagt til et komma etter fjordlandskap for å presisere at avgrensing i Naturbase gjelder for begge ordningene. Ordet «områdene» er tilføyd for å presisere at avgrensningen gjelder for områdene slik de er avgrenset i Naturbase. Til 3. Utlysning av og kriterier for tildeling av tilskudd 3 og 4 foreslås slått sammen til ny 3 for å gi en mer leservennlig bestemmelse hvor søker kan finne all informasjon om hvilke tiltak det kan søkes tilskudd til. Fylkesmannen er endret til kommunen. Bestemmelsen slår fast at kommunen skal utlyse alle tildelte tilskuddsmidler og fastsette vilkår for tilskudd. Første del av setningen innebærer at kommunen ikke kan holde igjen deler av tilskuddsmidlene til bruk til f.eks. fellestiltak. Dersom fellestiltak skal gjennomføres må kommunen selv søke og stå som prosjekteier. For å sikre likebehandling av søkere innenfor samme kommune, skal kommunen ved utlysningen også belyse hvilke tiltak det kan gis tilskudd til i samsvar med forskriften, samt satser og egenandeler for ulike tiltak. Dette vil kunne være en kombinasjon av kvantifiserbare og skjønnsmessige kriterier. Der det i nåværende forskrift er henvist til avtaler, foreslås dette erstattet med «samarbeidsavtaler». Dette er for å tydeliggjøre at det gjelder de langsiktige samarbeidsavtalene/intensjonsavtalene mellom forvaltningsmyndigheten og tilskuddsmottaker, og ikke må forveksles med et vedtaksbrev. Det foreslås også et nytt tiltak som det kan gis tilskudd til. Dette gjelder kartlegging og dokumentasjon av landskapsverdier og behov for skjøtsel og sikring. Den gjeldende forskriften regulerer ikke prioriteringskriterier. Derfor foreslås det å ta inn et par sentrale prioriteringskriterier som kommunen skal vurdere ved prioritering av hvilke tiltak som bør innvilges tilskudd, når det er flere søkere som konkurrerer om de samme midlene. Disse innebærer at kommunen i vurderinger av hvilke tiltak som skal prioriteres, kan legge vekt på i hvilken grad kostnadene står i forhold til tiltakets mål og antatte effekt, og i hvilken grad tiltaket inngår i et målrettet og langsiktig arbeid som fremmer formålet med tilskuddsordningen. Det foreslås også en presisering om at søker må innhente skriftlig tillatelse fra eier og eventuelle berørte rettighetshavere. Siste ledd er nytt og innebærer at kommunen skal innhente nødvendig kunnskap om landbruk, natur og kulturminner før vedtak om tildeling av tilskudd treffes. Til 4. Søknad og søknadsfrist Formålet med de foreslåtte endringene er å tydeliggjøre innholdet i søknaden for søker. Det foreslås at søker skal benytte søknadsskjema fastsatt av Landbruksdirektoratet. Grunnen til dette er at Landbruksdirektoratet utvikler en ny digital løsning for søknad- og saksbehandling (Agros). Det foreslås at det også angis mer detaljerte minimumskrav til søknadens innhold. Fylkesmannen er endret til kommunen. Flere utvalgte kulturlandskap og verdensarvområder strekker seg over flere kommuner (og fylker). Det presiseres i forskriften at søknaden skal behandles av den kommunen hvor hoveddelen av tiltaket skal gjennomføres. Hvis søknaden sendes til feil kommune, bør kommunen oversende 6

søknaden til riktig mottaker jf. forvaltningsloven 11 tredje ledd og forvaltningslovforskriften 4 og orientere søker om dette. Alternativt skal kommunen veilede søker om riktig mottaker. Det foreslås å ta inn en bestemmelse om at mangelfulle søknader kan avvises dersom vesentlige deler av skjemaet ikke er utfylt. Dersom søknad inneholder mangler mv. gjelder for øvrig forvaltningsloven 11 fjerde ledd andre og tredje punktum. Til 5. Frist for gjennomføring Bestemmelsen er endret slik at kommunen kun kan forlenge fristen dersom det er nødvendig for å få gjennomført tiltaket. Dette kan f.eks. være dersom planprosesser i kommunen forsinker gjennomføringen, sykdom, eller mangel på kvalifiserte håndverkere. Dette i motsetning til dagens bestemmelse som etter ordlyden gir fylkesmannen fritt skjønn til å forlenge gjennomføringsfristen. Fylkesmannen er endret til kommunen. Til 6. Rapportering og utbetaling Skillet mellom engangstiltak og andre tiltak foreslås fjernet. Krav til rapportering følges opp av innholdet i søknaden og vedtaksbrevet. Formålet med endringen er få standardisert og synliggjort hvilke krav som stilles til utbetaling og rapportering. Ved at dette står klart i forskriften, kan dette forenkle saksbehandlingen i kommunen. Grunnen til at rapporten foreslås sendt på skjema fastsatt av Landbruksdirektoratet er at Landbruksdirektoratet utvikler en ny digital løsning for søknad- og saksbehandling (Agros). Dagens ordning med mulighet for å søke om delutbetaling foreslås videreført. Det vil bli utarbeidet standardiserte rapporteringsskjema for delutbetaling og sluttutbetaling. Fylkesmannen er endret til kommunen. Det slås fast i bestemmelsen at bilde skal innsendes der dette er relevant, f.eks. ved istandsetting/restaureringstiltak. Til 7. Myndighet og klage Det slås i første ledd fast at kommunen fatter vedtak etter forskriften. Det forslås videre en bestemmelse om at fylkesmannen skal behandle søknaden fra kommunen i de tilfeller kommunen er eier og/eller drifter av eiendommen det søkes om tilskudd til. Dersom kommunen søker tilskudd til fellesprosjekter for området som ikke gjelder eiendommer som kommunen eier eller drifter, skal ikke fylkesmannen fatte vedtak. Grunnen til at fylkesmannen foreslås, og ikke en settekommune, er fordi tilskuddsordningene krever god kunnskap om det aktuelle området. I tilfeller hvor fylkesmannen fatter vedtak, slås det fast at fylkesmannen har samme myndighet som kommunen etter bestemmelsene i forskriften. Bestemmelser om klage foreslås tatt inn i annet ledd. Det foreslås her at fylkesmannen avgjør klager over vedtak fattet av kommunen, og at Landbruksdirektoratet avgjør klage over vedtak fattet av fylkesmannen. Videre foreslås det i tredje ledd at klagen skal forelegges natur- og kulturminneforvaltningen for eventuell uttalelse før vedtak treffes, dersom tiltaket berører deres ansvarsområder. Dette følger også av gjeldende forskrift. 7

Til 8. Opplysningsplikt og kontroll Bestemmelsen innebærer en videreføring av dagens bestemmelse. Kommunen foreslås tatt inn, samt noen språklige forenklinger og presiseringer. Til 9. Tilbakebetaling Dagens bestemmelse foreslås endret. Bestemmelse om omgjøring er unødvendig siden dette allerede er regulert av forvaltningsloven. Bestemmelsen om tilbakebetaling er videreført, med noen språklige forenklinger og presiseringer. Til 10. Ikrafttredelse Det foreslås at forskriften trår i kraft 1.1.2020, og at nåværende forskrift samtidig oppheves. 3.2 Utkast til ny forskrift Forskrift om tilskudd til tiltak i Utvalgte kulturlandskap i jordbruket og verdensarvområdene Vegaøyan og Vestnorsk fjordlandskap Hjemmel: Fastsatt av Landbruks- og matdepartementet dd.mm.åååå med hjemmel i lov 12. mai 1995 nr. 23 om jord (jordlova) 3 og 18 og jordbruksavtalen kap. 1150 post 50.11, og av Klima- og miljødepartementet dd.mm.åååå med hjemmel i Stortingets årlige budsjettvedtak for kap. 1420 post 81 (ikke verdensarvområdene). 1. Formål med tilskuddsordningene Formålet med tilskudd til tiltak i verdensarvområder er å styrke landbruket i verdensarvområdene. Formålet med tilskudd til tiltak i Utvalgte kulturlandskap er å bidra til å sikre verdier knyttet til biologisk mangfold, landskap, kulturminner og kulturmiljøer, herunder sikre langsiktig skjøtsel og drift. 2. Virkeområde Forskriften gjelder for tiltak innenfor Utvalgte kulturlandskap i jordbruket og verdensarvområdene Vegaøyan og Vestnorsk fjordlandskap, slik disse områdene er avgrenset i Naturbase. 3. Utlysning av og kriterier for tildeling av tilskudd Kommunen skal utlyse alle tildelte tilskuddsmidler og fastsette vilkår for tilskudd i samsvar med formålet med tilskuddsordningen, målsettinger i eventuelt gjeldende planer for området og eventuelle samarbeidsavtaler mellom søker og kommunen. Tiltak som gis tilskudd kan være: 8

- kartlegging og dokumentasjon av landskapsverdier og behov for skjøtsel og sikring - restaurering og skjøtsel av arealer - istandsetting, vedlikehold og skjøtsel av bygninger og andre kulturminner - nødvendig planlegging av tiltak - tilrettelegging for ferdsel - formidling - andre tiltak som fremmer formålet med ordningen I vurderinger av hvilke søknader og tiltak som skal prioriteres skal kommunen legge vekt på i hvilken grad: - kostnadene står i forhold til tiltakets mål og antatte effekt - tiltaket inngår i et målrettet og langsiktig arbeid som fremmer formålet med tilskuddsordningen Det må foreligge skriftlig tillatelse fra grunneier og eventuelle berørte rettighetshavere. Kommunen kan sette vilkår i vedtaksbrevet for innvilgelse av tilskudd til det enkelte tiltak. Kommunen skal innhente nødvendig kunnskap om landbruk, natur og kulturminner før vedtak om tildeling av tilskudd treffes. 4. Krav til søknad og søknadsfrist Søknad om tilskudd skal sendes til kommunen på søknadskjema fastsatt av Landbruksdirektoratet. Kommunen setter søknadsfrist. Søknaden skal behandles av den kommunen hvor hoveddelen av tiltaket skal gjennomføres. Søknaden skal som et minimum inneholde: - beskrivelse av tiltaket med forventede resultater - fremdriftsplan som beskriver når og hvordan tiltaket skal gjennomføres og når det skal avsluttes - kostnadsoverslag - finansieringsplan, som omfatter opplysninger om hvordan tiltaket skal finansieres, og om det er søkt eller mottatt andre midler til samme tiltak Kommunen kan sette ytterligere krav til søknadens innhold. Der tiltaket skal gjennomføres på et areal eller objekt skal det også legges ved: - kart som viser hvor tiltaket skal gjennomføres - bilder av arealet eller objektet før tiltaket settes i gang - skriftlig tillatelse for gjennomføring av tiltaket fra eier og eventuelle rettighetshavere 9

Søknader kan avvises dersom vesentlige deler av søknadskjemaet ikke er utfylt. 5. Frist for gjennomføring Frist for gjennomføring av tiltak er 3 år fra tilskudd ble innvilget, med mindre kommunen har satt en kortere frist ved innvilgelsen av søknaden. Kommunen kan etter søknad forlenge gjennomføringsfristen dersom dette er nødvendig for å få gjennomført tiltaket, men ikke ut over fem år fra tilskuddet ble innvilget. 6. Rapportering og utbetaling Mottaker av tilskudd skal, på fastsatt skjema fra Landbruksdirektoratet, rapportere om måloppnåelse og bruken av tilskuddet til kommunen innen fristen fastsatt i vedtaksbrevet. Sluttrapporteringen skal som et minimum inneholde: - beskrivelse av resultatet av tiltaket og hvordan det er gjennomført, samt beskrivelse av eventuelle avvik fra det som ble opplyst i søknad og krav i vedtaksbrev. Bilde skal innsendes der dette er relevant. - regnskap for tiltaket, inkludert inntekter og utgifter. Opplysninger om medfinansiering fra andre kilder skal oppgis. Regnskapet skal føres slik at det kan sammenlignes med det kostnadsoverslaget og finansieringsplanen som lå til grunn for søknaden. Utbetaling av tilskudd skjer etter anmodning til kommunen. Deler av tilskudd kan utbetales etter hvert som søkeren godtgjør framdrift i gjennomføring av tiltaket og kommunen har godkjent rapporteringen. Minst 25 % av tilskuddet holdes tilbake inntil tiltaket er fullført og sluttrapporteringen er godkjent. Nærmere krav til rapporteringen og utbetaling kan gis i vedtaksbrevet. 7. Myndighet og klage Kommunen fatter vedtak etter denne forskriften. Fylkesmannen fatter vedtak dersom kommunen selv søker tilskudd til tiltak på eiendommer som kommunen eier eller drifter. I tilfeller hvor fylkesmannen fatter vedtak, har fylkesmannen samme myndighet som kommunen etter bestemmelsene i denne forskriften. Vedtak kan påklages etter bestemmelsene i lov 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven) kap. VI. Klage på vedtak fattet av kommunen skal avgjøres av fylkesmannen. Klage på vedtak fattet av fylkesmannen skal avgjøres av Landbruksdirektoratet. Klagen forelegges natur- og kulturminneforvaltningen for eventuell uttalelse før vedtak treffes dersom tiltaket berører deres ansvarsområder. 8. Opplysningsplikt og kontroll 10

Søker av tilskudd plikter å utlevere alle opplysninger som kommunen, fylkesmannen eller Landbruksdirektoratet finner nødvendig for å kunne forvalte ordningen og for å kunne kontrollere at bruken av tilskuddsmidlene er i tråd med forutsetningene, herunder bokføring og korrespondanse som vedkommer tilskuddet. Kommunen, fylkesmannen og Landbruksdirektoratet har rett til å innhente opplysninger de finner nødvendig for å forvalte ordningen og for å kontrollere at bruken av tilskuddsmidlene er i tråd med forutsetningene. Kommunen, fylkesmannen og Landbruksdirektoratet kan foreta stedlig kontroll. 9. Omgjøring og tilbakebetaling Tilskudd som ikke er brukt i samsvar med tildelingsvedtaket kan kreves tilbakebetalt. Vedtak om innvilget tilskudd kan omgjøres og utbetalt tilskudd kan kreves tilbakebetalt dersom det avdekkes forhold som er i strid med det som er forutsatt ved innvilgning av tilskuddet. For tilbakebetalingskrav kan det kreves renter når kravet ikke innfris ved forfall. Størrelsen på renten følger rentesatsen fastsatt med hjemmel i lov 17. desember 1976 nr. 100 om renter ved forsinket betaling m.m. 10. Ikrafttredelse Forskriften trer i kraft 1. januar 2020. Samtidig oppheves forskrift 10. august 2016 nr. 966 om tilskudd til tiltak i Utvalgte kulturlandskap i jordbruket og verdensarvområdene Vegaøyan og Vestnorsk fjordlandskap. 4. Økonomiske og administrative konsekvenser I dette kapittelet vurderes mulige konsekvenser av å flytte vedtaksmyndighet for tilskuddsordningen. Det er omlag 50 kommuner som i 2020 vil få tildelt nye oppgaver. Det er stor variasjon i hvilke verdier som finnes i områdene, størrelse på områder og antall grunneiere/drivere i områdene. I tillegg til ordinær behandling av søknader om tilskudd i kommunen, er det viktig å ha gode prosesser for medvirkning og informasjon til grunneiere/drivere om hva ordningene innebærer. Både evalueringen av Utvalgte kulturlandskap fra 2013 og årsrapportene fra fylkesmannen peker på at prosessarbeidet er et interessant og givende arbeid som bidrar til god lokal forankring, og at koordinering av dette arbeidet krever mye tid, kapasitet og ressurser. Dette kan innebære noe økt administrasjon for kommunene for å sikre godt samarbeid mellom ulike aktører. De administrative og økonomiske konsekvensene av å overføre oppgaver til kommunene vurderes å være knyttet til kapasitet og kompetanse i kommunene. Mange kommuner har nødvendig kompetanse og rutine innen tilsvarende arbeid, og dels langt større oppgaver og ansvar for forvaltning av tilskuddsordninger. Samtidig vet vi fra evalueringen av Spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL) i 2009 og Landbruksmeldingens omtale av Riksrevisjonens rapport om forvaltning av 11

produksjonstilskudd, at kapasitet og kompetanse på kommunalt nivå er kritiske faktorer for å kunne forvalte tilskuddsordninger på en god måte (Meld St 11 (2016-2017). Ressursbruk og prioritering av arbeid med kulturlandskapsverdier vil kunne variere mye avhengig av tilgang på og kapasitet i kommunene. Kommunene har også varierende grad av juridisk, agronomisk, naturfaglig og kulturminnefaglig kompetanse tilgjengelig. En del kommuner har fagfolk med landbruksfaglig kompetanse, organisert enten innenfor egne enheter (landbrukskontor) eller ofte samordnet innenfor en næringsavdeling i kommunen. En del kommuner har organisert interkommunale landbrukskontor. Landbrukets elektronisk søknadsystem vil kunne effektivisere arbeidet med saksbehandling og rapportering. I motsetning til på landbruksområdet, finnes fagkompetanse innen naturmangfolds- og kulturminnefeltet i mindre grad innenfor det kommunale forvaltningsapparatet. Der hvor kommunene ikke har tilstrekkelig fagkompetanse, er det spesielt viktig at regionalt nivå har en helhetlig oversikt og veiledende funksjon overfor kommunene, særlig i en overgangsfase. 5. Rollefordeling Selv om fylkesmannen i dag er vedtaksmyndighet, er det opp til aktørene i de ulike områdene hvordan de faktisk vil organisere seg og løse øvrige oppgaver. I noen områder i dag ivaretar kommunen allerede en del av koordinatorfunksjonene som løses av fylkesmannens landbruksavdeling i øvrige områder. Det varierer om det er et samarbeidsforum for det enkelte området. Forumenes oppgaver varierer også. Fleksibiliteten knyttet til fordeling av roller og arbeidsoppgaver bør videreføres etter at kommunene overtar vedtaksmyndighet. Samtidig blir det viktig at det eksisterer en felles arena hvor aktørene på alle nivåer kan samles. Dette er viktig både for å sikre grunneierne/drivernes involvering og eierskap i planlegging, prioritering av tiltak og tilskuddsforvaltning i samarbeid med forvaltningen, og for å ivareta tverrfaglighet gjennom faglig bistand fra regionale etater til kommunene. Direktoratene anbefaler at det opprettes egne regionale og lokale samarbeidsforum. Den faglige kompetansen på fylkesnivået bør fortsatt brukes i arbeidet, samtidig som en må ta hensyn til fylkesmannens nye rolle som kontrollør og klagemyndighet på kommunens vedtak om tilskudd. 12

Direktorat Regionalt nivå Kommune Grunneier/driver Nasjonal koordinator Regelverksutforming Veiledning av reg. forvaltning Arrangere fagsamlinger/ nettverkssamlinger Rapportering og budsjettforslag til LMD/KLD Fordele ramme til fylkene Klageinstans, kontroll Helhetlig, regional oversikt Veilede kommunene Bidra ved behov for kunnskap innen landbruk, natur og kulturminner Kvalitetssikre planer Koordinere budsjettinnspill Rapportering og budsjettinnspill til Ldir. Fordele ramme til områder Klageinstans, kontroll Lokal koordinator Initiere tiltak Ansvar for utarbeiding av planer Søknadsbehandling, fatte vedtak, utbetaling av tilskudd Veiledning av og kontakt med grunneiere/drivere o.a. Inngå ev. avtaler Budsjett, rapportering og kontroll Initiere tiltak Utføre tiltak Inngå ev. avtaler Gi innspill til planer Skjematisk oversikt over eksempler på oppgaver og forslag til n y rollefordeling forvaltningen av Utvalgte kulturlandskap og verdensarvområder. mellom aktørene i 13

Utvalgte kulturlandskap i jordbruket og verdensarvområder: Overføring av oppgaver til kommunene i 2020 Utredning til Landbruks- og matdepartementet og Klima- og miljødepartementet 01.11.2018

Rapport Utvalgte kulturlandskap i jordbruket og verdensarvområder: Overføring av oppgaver til kommunene i 2020 Utredning til Landbruks- og matdepartementet og Klima- og miljødepartementet Miljødirektoratet, Riksantikvaren og Landbruksdirektoratet Dato 01.11.2018 Ansvarlige Bidragsytere Kari Stuberg, Dordi Kjersti Mogstad, Ragnhild Hoel, Sigrun Aune, Per Guldbrand Solli, Knut Fossum og Linda Veiby Turid Trötscher, Jana Strand Side 2/30

Innhold INNHOLD... 3 FORORD... 5 1. OPPDRAGET... 6 VIDERE ARBEID... 6 2. PROSESS OG ARBEIDSMÅTE... 7 DIALOG MED DEPARTEMENTENE... 7 REFERANSEGRUPPE... 7 SPØRREUNDERSØKELSE... 8 3. KORT BESKRIVELSE AV SATSINGENE OG EVALUERINGENE I 2010 OG 2013... 9 SATSING PÅ VERDENSARVOMRÅDENE VEGAØYAN OG VESTNORSK FJORDLANDSKAP... 9 EVALUERING AV VERDENSARVSATSINGEN I 2010... 9 UTVALGTE KULTURLANDSKAP I JORDBRUKET... 9 EVALUERING AV UTVALGTE KULTURLANDSKAP I JORDBRUKET I 2013... 10 4. DAGENS FORVALTNINGSMODELL... 12 FELLES FORSKRIFT FOR UTVALGTE KULTURLANDSKAP I JORDBRUKET OG VERDENSARVSATSINGEN I 2017... 12 VERDENSARVSATSINGEN... 12 Organisering, forvaltningsrutiner, avtaler, planer UTVALGTE KULTURLANDSKAP I JORDBRUKET... 13 Involverte aktører - roller og ansvar Samhandling mellom aktørene på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå Forvaltningsrutiner økonomi Rapportering Avtaler Planer 5. MULIGE KONSEKVENSER AV ENDRINGENE... 17 ØKT ANTALL OMRÅDER ETTER UTVIDELSE I UTVALGTE KULTURLANDSKAP 2017-2020... 17 KAPASITET OG KOMPETANSE ØKONOMISKE OG ADMINISTRATIVE KONSEKVENSER... 17 KAPASITET OG KOMPETANSE - FAGLIGE KONSEKVENSER... 19 6. ANBEFALING OM NY FORVALTNINGSMODELL FRA 2020 - KOMMUNEN SOM VEDTAKSMYNDIGHET... 21 GRUNNLEGGENDE SUKSESSFAKTORER SOM MÅ IVARETAS... 21 ØVRIGE PREMISSER FOR VIDERE FORVALTNING... 21 Kompetanse og kapasitet på kommunalt og regionalt nivå Kommunene er forpliktet av at de forvalter statlige midler Kommunenes situasjon før overføring av oppgaver Fleksibilitet og samarbeid ANBEFALING OM NY FORVALTNINGSMODELL... 23 Budsjettfordeling og rapportering Ny rollefordeling mellom alle aktører Kommunens ansvar og oppgaver Side 3/30

Regionalforvaltningens ansvar og oppgaver Direktoratenes oppgaver Arenaer for samhandling og samarbeid AVTALER... 29 FORBEREDENDE AKTIVITETER I 2019 KNYTTET TIL OPPGAVEOVERFØRING I 2020... 29 7. RELEVANTE DOKUMENTER OG BAKGRUNNSINFORMASJON... 30 Side 4/30

Forord Stortinget har vedtatt at ansvaret for forvaltningen av tilskudd til verdensarvområdene Vegaøyan og Vestnorsk fjordlandskap og Utvalgte kulturlandskap i jordbruket kan overføres til kommunene. Landbruks- og matdepartementet og Klima- og miljødepartementet har på bakgrunn av dette gitt de samarbeidende direktoratene innenfor arbeidet med Utvalgte kulturlandskap i jordbruket i oppdrag å utrede hvordan endringen kan gjennomføres og konsekvenser av dette. Verdensarvsatsingen ble etablert i 2008, Utvalgte kulturlandskap i 2009. Fra 2017 har de to satsingene hatt en felles forskrift. Vi behandler begge satsingene, men rapporten vil ha en noe større vekt på Utvalgte kulturlandskap, som berører flere kommuner, utgjør største andelen av midlene som sorterer under forskriften, angår forvaltningen i alle fylker og innebærer den største arbeidsinnsatsen i forvaltningen. Side 5/30

1. Oppdraget Oppdraget gjelder forvaltningen av tilskudd til områder i Utvalgte kulturlandskap i jordbruket (Klimaog miljødepartementet og jordbruksavtalen) og tilskudd til verdensarvsatsingen på Vegaøyan og Vestnorsk fjordlandskap (bare jordbruksavtalen). I følge oppdragsbrev datert 20.11.17 fra Klima- og miljødepartementet (KLD) og Landbruks- og matdepartementet (LMD) skal Landbruksdirektoratet, Miljødirektoratet og Riksantikvaren (direktoratene) foreslå endring av gjeldende forskrift som følge av at oppgaver fra fylkesmannen overføres til kommunene i 2020. Samtidig skal direktoratene klargjøre de ulike forvaltningsnivåenes (direktorater, fylkesmenn, regional kulturminneforvaltning 1 og kommune) rolle og ansvar knyttet til forvaltningen av tilskuddet innenfor Utvalgte kulturlandskap i jordbruket i dag og hvilke konsekvenser endringen vil medføre fra og med 2020. Direktoratene oppfatter oppdraget å inneholde følgende oppgaver: Gå gjennom dagens forvaltningsmodell - roller og ansvar Skissere ny forvaltningsmodell hvor forvaltningsoppgaver er overført til kommunene Avklare hvilken rolle fylkesmenn og regional kulturminneforvaltning skal ha etter at forvaltning av tilskudd overføres til kommunene Vurdere konsekvensen av en slik endring Utarbeide forslag til endringer i gjeldende forskrift Videre arbeid Etter at utkast til ny forskrift og utredning blir levert departementene 1. november 2018, vil utkast til ny forskrift bli sendt ut på høring av departementene. Direktoratene forutsetter at det blir aktuelt å arbeide med et rundskriv som utdyper og forklarer forskriften i 2019. Det vil videre bli aktuelt å se forvaltning av ordningen videre i sammenheng med Landbruksdirektoratets arbeid med det nye digitale søknads- og saksbehandlerverktøyet (Agros) som skal erstatte det gamle Saturn. I henhold til fremdriftsplan skal dette verktøyet være klart for verdensarvområdene og Utvalgte kulturlandskap høsten 2019. Endringer i forskrift som følge av overføring av oppgaver til kommunene må hensynstas i utviklingsarbeidet. 1 Regional kulturminneforvaltning omfatter kulturminneforvaltningen i fylkeskommunene og Sametinget Side 6/30

2. Prosess og arbeidsmåte Satsingen Utvalgte kulturlandskap i jordbruket og tilskuddet til de to verdensarvområdene involverer aktører på ulike nivåer grunneiere/drivere og andre lokale aktører, kommuner, regional forvaltning og sentral forvaltning. Direktoratene har derfor funnet det viktig å sørge for at de ulike aktørene involveres godt i arbeidet med oppdraget. Nær kontakt med oppdragsgiverne i departementene har også vært nødvendig innledningsvis i arbeidet. Dialog med departementene Møte mellom direktoratene og departementene 19. september 2018 ga følgende avklaringer og føringer for det videre arbeidet: Kommunen skal være vedtaksmyndighet for tilskudd Regionalt nivå bør fortsatt ha oppgaver knyttet til faglig oppfølging Det er ikke aktuelt med en fleksibel ordning som gjør delegering av vedtaksmyndighet frivillig Det bør foretas minst mulig endring i gjeldende forskrift En må forsøke å videreføre ordningens fleksibilitet, både i oppgaver knyttet til forskriften og andre oppgaver Forslaget bør presenteres med fokus på kommunenes oppgaver Tilskudd skal ikke gå til stillinger eller stillingsandeler i kommunene Det bør gjøres en egen vurdering av de to aktuelle verdensarvområdene og mulig behov for ulik tilnærming i regelverket Referansegruppe Direktoratene etablerte en referansegruppe som har gitt innspill til arbeidet med oppdraget, gjennom bidrag til å utarbeide spørreundersøkelse og rådgivende dagsmøte 11.oktober 2018. Referansegruppen vil også benyttes i videre arbeid med eventuelt rundskriv/veiledning, samt utvikling av det nye søknads- og saksbehandlingsverktøyet Agros. Referansegruppen har følgende sammensetning: Lisa Grenlund Helgesson, Ringerike kommune Marit Sand, Nannestad kommune Torunn Raftevold Rue, Seljord kommune Ragnhild Eklid, Oppdal kommune Berit Siksjø, Os kommune Gerd Lodden Solberg, Ringsaker kommune Torstein Kiil, grunneier/driver Jomfruland og Stråholmen Tore Mikalsen, grunneier/driver Vest-Lista Siv Aksdal, Møre og Romsdal fylkeskommune, kulturminneavdelinga Marit Chruickshank, Troms fylkeskommune, KUL kulturarv og miljø Elin Rose Myrvoll, Sametinget, avdeling for miljø, areal- og kulturvern Cathrine Amundsen, Fylkesmannens landbruksavdeling Troms Anne Aasmundsen Fylkesmannens landbruksavdeling Telemark Stig Horsberg, Fylkesmannens landbruksavdeling Oppland Side 7/30

Arne Farup, Fylkesmannens landbruksavdeling Nordland Elisabeth Kaddan, Fylkesmannens miljøvernavdeling Aust- og Vest-Agder Johannes Anonby, Fylkesmannens miljøvernavdeling Sogn og Fjordane Spørreundersøkelse Som en del av arbeidet med oppdraget har direktoratene gjennomført en spørreundersøkelse med spørsmål til regional forvaltning, kommunen og grunneiere/drivere og andre lokale aktører i alle områdene, inkludert de som ble/blir utvalgt i perioden 2017 til 2020. 2 Svarene i spørreundersøkelsen gir ikke statistisk kunnskap, men har vært en metode for å «lodde stemningen» rundt kommende endring og gi direktoratene innspill til og kunnskap om både hva som skal til for å oppnå en god forvaltning med større kommunalt ansvar og konsekvensene av slike endringer. Spørreundersøkelsen ble gjennomført i perioden 27. september til 5. oktober. Det kom inn 137 fullstendige svar fordelt på 50 svar fra kommunalt nivå, 42 fra regional forvaltning og 45 fra grunneiere/drivere. Resultatene fra undersøkelsen samt andre aktuelle tema ble drøftet i møte med referansegruppen 11.oktober. 2 Spørreundersøkelsen ble sendt til kontaktpersoner i regional landbruksforvaltning v/ Utvalgte-/verdensarvkoordinatorene på landbruksavdelinga hos fylkesmannen regional naturforvaltning (miljøvernavdelinga hos fylkesmannen) regional kulturminneforvaltning (fylkeskommunen og Sametinget) involverte kommuner i fylket, rådmann og/eller ordfører og de/den ansvarlige i kommunen for oppfølginga av arbeidet med ordningene, både landbruks-, natur- og kulturforvaltning der det finnes - samt til grunneiere/drivere/andre lokale aktører, begrenset til den/de som har verv/er representert i arbeidsgruppe/samarbeidsutvalg e.l. for området Side 8/30

3. Kort beskrivelse av satsingene og evalueringene i 2010 og 2013 Satsing på verdensarvområdene Vegaøyan og Vestnorsk fjordlandskap Åtte norske verdensarvområder står i dag på UNESCOs verdensarvliste. Fra 2008 er det årlig avsatt midler over jordbruksavtalen til en egen satsing for to av dem, der jordbruket spiller en vesentlig rolle - Vegaøyan (innskrevet i 2004) og Vestnorsk fjordlandskap (innskrevet i 2005). For disse to områdene er verdensarvstatusen og -verdiene sterkt knyttet til varierte kulturlandskap i aktiv bruk og er avhengig av at det finnes jordbruksdrift i områdene. Tiltaksplaner for de to områdene ble til etter samarbeid mellom flere departementer og lokale aktører i verdensarvområdene. Det forutsettes at midlene som tildeles over jordbruksavtalen ses i sammenheng med virkemidler fra Miljødirektoratet, Riksantikvaren, fylkesmannen og fylkeskommunen, og at det er et tett og godt samarbeid med andre involverte parter i verdensarvarbeidet. Formålet med denne satsingen er å bidra til å styrke landbruket i de to nevnte verdensarvområdene på UNESCOs liste. Midlene skal gå til tiltak for å sikre fortsatt drift og skjøtsel av områdene. Det gis areal- og beitetilskudd, tilskudd til etableringskostnader, tilskudd til skjøtselsplaner og vegetasjonskartlegging. Tilskuddsmidlene skal gå til grunneiere og kan også benyttes til andre organiserte tiltak i verdensarvområdene som bidrar til at de særegne kulturlandskapsverdiene opprettholdes. Tiltakene er dels avtalebaserte driftstiltak og dels engangstiltak/prosjektmidler. Evaluering av verdensarvsatsingen i 2010 Verdensarvsatsingen ble evaluert av NILF i 2010, etter to års virketid. Det ble anført at satsingen følges opp av fylkesmannen og krever bredt samarbeid på tvers i forvaltningen. Evalueringen viste at bruken av verdensarvmidlene var målrettet og fungerte etter hensikten. Det samla slåttearealet og det samla antallet sau og storfe på beite var forholdsvis stabilt, og verdifulle areal og kulturlandskap ble holdt i hevd. Flere nye foretak var interessert i å inngå avtale om skjøtsel, men dette var ikke mulig fordi den økonomiske rammen var for liten. Konkret hadde støtteordningen medvirket til å få beitedyr dit de ellers ikke ville vært. Både beiting og slått hadde hatt positive effekter for biologisk mangfold og kulturarv i landskapet. Lokalt ble ordningen opplevd som et positivt og nødvendig tiltak på et kritisk tidspunkt for å beholde aktive bønder. Det ble vurdert som avgjørende for fremtidig drift i de to verdensarvområdene at tilskuddsordningene er forutsigbare og langsiktige. Det er få bønder igjen, landbruket er dermed svært sårbart for nedlegging av gårdsbruk. Evalueringen viste at forvaltningen fungerte godt og var tilpasset lokale utfordringer. Forvaltningen var oversiktlig både for mottakere og de som jobbet med midlene. Etter evalueringen ble det besluttet å videreføre ordningen. Utvalgte kulturlandskap i jordbruket Utvalgte kulturlandskap i jordbruket er en økonomisk satsing og en arbeidsmåte for å ivareta et representativt utvalg av verdifulle norske jordbrukslandskap. Landbruksdirektoratet koordinerer arbeidet, i nært samarbeid med Miljødirektoratet og Riksantikvaren og med regional landbruks-, Side 9/30

natur- og kulturminneforvaltning, kommunen, grunneiere og landbruksforetak. På regionalt nivå er fylkesmannens landbruksavdeling koordinator for arbeidet. Satsingen på Utvalgte kulturlandskap er rettet mot målene om å ta vare på variasjonen i jordbrukets kulturlandskap og ivaretakelse av biologisk mangfold og kulturminner og kulturmiljøer. Grunnleggende for valg av områder er at de i størst mulig grad omfatter jordbrukslandskap med både svært store biologiske verdier og kulturhistoriske verdier. En forutsetning er også at det er realistisk å få til langsiktig drift i områdene. Videre er det en forutsetning at etablering av et område som utvalgt kulturlandskap i jordbruket er frivillig. Fylkene fremmer på oppdrag fra direktoratene forslag, etter å ha forsikret seg om at kommuner og grunneiere er positive og ønsker å være med. Det er frivillig om den enkelte grunneier/driver vil inkludere sin eiendom i det aktuelle området og om vedkommende vil forplikte seg til å gjøre tiltak. Frivillige avtaler har vært et sentralt virkemiddel for å nå målene i satsingen. Avtalene skal sikre istandsetting, vedlikehold, drift og skjøtsel av områdene på lang sikt. En del av midlene brukes også til planlegging, prosessarbeid og kunnskapsinnhenting. En sentral pott holdes dessuten av til å gjennomføre overordnete oppgaver som samlinger, systematisk fotodokumentasjon og gjenfotografering, profilutforming og andre fellesoppgaver. Utvelgelsesprosessen startet i 2008. Bakgrunnen for satsingen var en oppfølging av det nasjonale målet om at spesielt verdifulle kulturlandskap skal være dokumentert og fått en særskilt forvaltning innen 2010 (LMDs St.prp. nr. 1 (2005-2006)). Vekten på å få med motiverte grunneiere, og erkjennelsen av at grunneierne var nøkkelaktørene representerte noe vesentlig nytt i forhold til tidligere arbeid med jordbrukets kulturlandskap. Ved oppstart i 2009 var 20 områder med i ordningen, utvidet til 22 i 2010. I 2017 og 2018 ble ordningen utvidet med ytterligere henholdsvis 10 og 9 nye områder. Samlet budsjett har de siste årene økt fra 12 mill. kroner i 2016 til 29,8 mill. kroner i 2018, der 8 mill. kroner kommer fra LMD/jordbruksoppgjøret og 21,8 mill. kroner fra KLD. Årlige rapporter viser resultater, omfang av tiltak og aktiviteter i områdene. Evaluering av Utvalgte kulturlandskap i jordbruket i 2013 Utvalgte kulturlandskap i jordbruket ble evaluert av Østlandsforskning i 2013. Hovedvekten av evalueringen ble lagt på forvaltningsmodell, forvaltningseffektivitet og kostnadseffektivitet. Det var for tidlig å evaluere miljøresultater og miljøeffekter av satsingen, men problemstillingene ble likevel i begrenset grad inkludert. Hovedkonklusjonen i evalueringen er at berørte parter, inkludert grunneiere, offentlig forvaltning og næringsorganisasjoner, er fornøyd med forvaltning, prosesser, tilskuddsnivå og effekter av satsingen. Evalueringen ga ingen grunn til å endre hovedtrekkene i satsingen. Videre viste evalueringen at Utvalgte kulturlandskap i jordbruket bidrar til å oppfylle nasjonale mål om ivaretakelse av jordbrukets kulturlandskap. Tilskudd fra satsingen er av stor betydning for at miljøtiltak i områdene blir gjennomført. I følge evalueringen kunne ikke andre virkemidler på daværende tidspunkt erstatte Utvalgte kulturlandskap i jordbruket og den helhetlige områdetilnærmingen som ligger i satsingen. Funn fra forskningsprosjektet Grønt partnarskap i norsk natur- og kulturminnevern (CoCoviN) underbygget også at Utvalgte kulturlandskap i jordbruket er egnet til å fremme helhetsbevaring, herunder samordne natur- og kulturminnevern. Side 10/30

Satsingen har et vidt spekter av effekter, der noen kan observeres på kort sikt, for eksempel rydda arealer og istandsatte kulturminner, andre er først mulige å identifisere på lengre sikt slik, for eksempel økt artsmangfold. I tillegg bidrar ordningen til videreutvikling av jordbruket og annen næringsutvikling i området. Spesielt interessant for denne rapporten er hva evalueringen den gang sa om organisering, arbeidsdeling og forvaltningsnivå. Østlandsforskning viser til at både grunneiere og forvaltning er tilfredse med arbeidsdelingen mellom regionalt og kommunalt nivå. De så videre på muligheten av å gi kommunene flere oppgaver, men vurderte ressurs- og kompetansesituasjonen (særlig natur- og kulturminnefaglig) i kommunene slik at fylkesmannens landbruksavdeling fortsatt burde ha den sentrale rollen når det gjelder forvaltning av områdene, i tett samarbeid med fylkesmannens miljøvernavdeling og regional kulturminneforvaltning. Østlandsforskning anbefalte videre at kommunene får et større ansvar i direkte kontakt mot grunneierne og når det gjelder næringsutvikling. Direktoratene sluttet seg til dette i en egen oppsummering i etterkant av Østlandsforskning sin evaluering. Side 11/30

4. Dagens forvaltningsmodell I dette kapittelet er det lagt større vekt på beskrivelser av forvaltningsmodellen til Utvalgte kulturlandskap enn forvaltningsmodellen til Verdensarvområdene. Dette er fordi Utvalgte kulturlandskap utgjør den største andelen av midlene som sorterer under forskriften, angår forvaltningen i alle fylker og innebærer den største arbeidsinnsatsen i forvaltningen. Felles forskrift for Utvalgte kulturlandskap i jordbruket og verdensarvsatsingen i 2017 I perioden 2009-2016 var det ikke nasjonale retningslinjer eller forskrift for satsingen. Midlene skulle forvaltes i tråd med føringer gitt i St.prop. og tildelingsbrev, forvaltningsloven og Reglement for økonomistyring i staten. Ny felles forskrift trådte i kraft i 2017, etter at satsingene ble anbefalt slått sammen i rapporten Helhetlig gjennomgang av miljøvirkemidler i jordbrukspolitikken i 2015. Forvaltningen er nå mer formalisert, og det legges opp til en tilnærmet lik forvaltning for alle områdene i de to satsingene. Alle som mottar tilskudd må nå søke, også de som har inngått avtaler. Noen fylker er i ferd med å fase ut de langsiktige og generelle skjøtselsavtalene og viderefører arbeidet som tiltak som må omsøkes hvert år. Selv om forskriften er felles, har ordningene hvert sitt formål. For verdensarvområdene er formålet å styrke landbruket. For Utvalgte kulturlandskap er formålet å bidra til å sikre verdier knyttet til biologisk mangfold, landskap, kulturminner og kulturmiljøer, herunder sikre langsiktig skjøtsel og drift. Nesten alle fylkene melder om at forskriften fungerer godt for Utvalgte-satsingen. De fleste fylkene skriver at forskriften i liten grad har endret organisering av arbeidet, og at det er oppleves positivt å kunne hjemle vedtakene i en forskrift. Midlene til tiltak i områdene skal kunngjøres. Forskriften gir rom for lokal tilpasning og prioriteringer av satsinger og tiltak. Fylkene kan øremerke noe av rammen til prosess-/planleggingstiltak. Noen fylker melder om at de er usikre på avtalenes funksjon etter at forskriften ble fastsatt. Verdensarvsatsingen Organisering, forvaltningsrutiner, avtaler, planer I begge verdensarvområdene inngår fylkesmannen avtaler med berørte grunneiere om skjøtsel i tråd med tiltaksplanen for områdene. Fylkesmannen sikrer at det utarbeides tiltaksplaner og inngås avtaler, kunngjør tilskuddene, fatter vedtak og utbetaler tilskudd til skjøtselstiltak til berørte grunneiere/drivere, samt sørger for kontroll av ordningen. Kommunene har ikke formelt ansvar for ordningen i dag, men kommunene utfører oppgaver knyttet til ordningen. Ordningen for Vegaøyan berører en kommune og ett fylke, mens ordningen for Vestnorsk fjordlandskap berører seks kommuner og tre fylker. Møre og Romsdal: Stranda og Norddal kommune (i 2020 slår Norddal seg sammen med Stordal til Fjord kommune) Side 12/30

Sogn og Fjordane: Aurland, Vik og Lærdal kommuner (ingen planlagt kommunesammenslåing) Hordaland: Voss kommune (i 2020 vil Voss bli slått sammen med Granvin) Nordland: Vega (ingen planlagt kommunesammenslåing) Det er forventet at Hordaland og Sogn og Fjordane slår seg sammen til Vestland fylke. Det er ikke planlagt endringer for Møre og Romsdal og Nordland. Utvalgte kulturlandskap i jordbruket Involverte aktører - roller og ansvar Grunneiere, drivere og andre lokale aktører Motiverte grunneiere som nøkkelaktører i satsingen har hele tiden vært et grunnleggende premiss for Utvalgte kulturlandskap. Det er de som har ansvar for, og utfører, de konkrete tiltakene. Antall grunneiere, drivere og andre lokale aktører (heretter kalt grunneiere) varierer mellom områdene; fra et par til flere hundre. Noen kan bo i området og drive næringsvirksomhet innenfor jordbruk eller andre næringer. Andre kan bo i området uten å være direkte knyttet til landbruket, eller de har fritidsbolig i området. En del eiendommer kan være drevet av andre enn de som eier eller har rettighet til grunnen. Eieren eller rettighetshaveren kan være en privatperson, en kommune eller staten. Kommunalt nivå Kommunene medvirker som regel i forvaltningen av områdene, men grad av engasjement varierer relativt mye mellom områdene. I mange kommuner har deltakelse i ordningen Utvalgte kulturlandskap blitt avgjort gjennom politisk vedtak. Det har videre vært et mål å forankre forvaltningen av områdene i kommuneplanens arealdel gjennom regulering til hensynssone e.l. Noen kommuner har hatt en aktiv og sentral rolle i forvaltningen av områder innenfor Utvalgte kulturlandskap helt siden oppstarten. De fleste øvrige områder har funnet en tjenlig arbeidsdeling, med kommunal deltakelse tilpasset lokale forutsetninger og behov. Flere fylker involverer også kommunene i stadig større grad og gir dem økt ansvar for å forberede dem på å overta tilskuddsforvaltningen i 2020. Det kommunale landbrukskontoret har ofte en sentral faglig rolle innen jordbruksspørsmål. Kommunene har generelt mer begrensete faglige ressurser innen natur- og kulturminneforvaltning, selv om dette kan variere noe. Noen kommuner vurderer og gir anbefalinger i forbindelse med søknader, holder kontakt med grunneiere, lag og foreninger og vurderer spørsmål om tiltak i forhold til kommunale arealplaner, verneplaner og annet. De behandler og avgjør søknader om tilskudd i Spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL), som ofte sees i sammenheng med midlene fra Utvalgte kulturlandskap. Kommunen har generelt en viktig rolle gjennom sitt arbeid med blant annet kommunale arealplaner, næringsutvikling og tilrettelegging for friluftsliv i form av stier og løyper. Regionalt nivå Fylkesmannens landbruksavdeling er et viktig bindeledd mellom nasjonalt nivå, kommunene, organisasjoner, grunneiere/drivere og lokalt engasjerte samt mellom fagområdene for landbruk, naturmangfold og kulturminner. Fylkesmannens landbruksavdeling er vedtaksmyndighet og Side 13/30

koordinator på fylkesnivået og samarbeider faglig med fylkesmannens miljøvernavdeling og kulturminneforvaltningen i fylkeskommunen og Sametinget. Fylkesmannens landbruksavdeling har hovedansvar for å veilede (jf Forvaltningsloven 11), forberede saker og fatte enkeltvedtak. Forvaltning av midlene skjer i henhold til forskrift, med åpning for regional tilpasning av tilskuddssatser og prioritering av tiltak. Nasjonalt nivå Satsingen driftes i dag av et nasjonalt sekretariat der Landbruksdirektoratet, Miljødirektoratet og Riksantikvaren deltar. Landbruksdirektoratet er koordinator for direktoratsamarbeidet. Samhandling mellom aktørene på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå Områdene i satsingen er svært ulike, både i størrelse, antall grunneiere/drivere, landskapstyper, driftsformer og type drift fra aktive jordbruksområder til områder som driftes som museumsanlegg. Det har derfor fra starten av vært et spekter av ulike forvaltningsmodeller i områdene, noe man nasjonalt har funnet tjenlig for å oppnå god lokal tilpasning innenfor forvaltningen av ordningen. I mange områder er grunneierne organisert i grunneierlag eller har etablert lokale arbeidsgrupper. For de fleste områdene er det etablert en form for samarbeidsgrupper der regional forvaltning, kommune, representanter for grunneiere, drivere og andre deltar. Før forskriften ble fastsatt, fungerte gruppa i mange områder som en styringsgruppe. Grunneiere og forvaltning på alle nivåer møtes jevnlig (annethvert år) til nasjonale nettverkssamlinger. Regionalt og nasjonalt forvaltningsnivå samles til årlig fagsamling om aktuelle forvaltningstema hos ett av direktoratene. Forøvrig benyttes ulike kanaler for intern kommunikasjon og erfarings- og informasjonsdeling mellom alle nivåer (bl.a. nyhetsbrev). Forvaltningsrutiner økonomi Ut fra et ønske om å samle midlene ett sted og utnytte eksisterende systemløsninger, blir både midler til sentrale tiltak og områdemidler fordelt fra Landbrukets utviklingsfond (LUF). Dette ivaretas gjennom en internoverføring fra KLDs budsjett til LUF. Landbruksdirektoratet har regnskapsansvaret for LUF. Utgiftene anvises og utbetales av Landbruksdirektoratet over LUF (via undersystemet Saturn, fra 2019/2020 i Agros), etter anvisnings-/utbetalingsrutinene i direktoratet. Sekretariatet skriver årlig budsjettnotat til LMD/KLD om planlagt fordeling av midler innenfor satsingen. Her beskrives omfang og fordeling av midler til sentrale tiltak og til tiltak i områdene. Størrelsen på tildelt beløp til hvert av områdene («områdemidlene») foreslås av sekretariatet og godkjennes av departementene. Fordelingen skjer på grunnlag av budsjettforslag fra fylkene og samlet budsjettramme. Forslagene fra fylkene er basert på innspill fra og dialog med grunneiere og brukere, ut fra prioriteringene i områdenes planer. Områdemidlene forvaltes av fylkesmannen som gjennom tildelingsbrev fra Landbruksdirektoratet får en belastningsfullmakt i LUF. Tildeling av midlene skal være henhold til forskriften. Forskriften gir rom for lokal tilpasning og prioriteringer av satsinger og tiltak. Midlene til fylkene/områdene skal gå til skjøtsel, drift, vedlikehold, istandsetting, investeringer, nødvendig detaljplanlegging, formidling og tilrettelegging overfor grunneiere. Utgangspunktet for bruken av midlene skal være forvaltningsplan, skjøtselsplaner, Side 14/30

eventuelle avtaler (se under), tidligere kostnadsoverslag og ajourførte prioriteringer som er gjort i fylket. Tilskudd skal kunngjøres. Størrelsen på og forutsetningene for bruk av midlene skal gå fram av vedtak. Avtaler og tilsagnsbrev skal inneholde vilkår for bruk av midlene, rapporteringskrav, kontrolltiltak og mulige sanksjonsformer. Fylkene kan sette av midler til andre typer tiltak, eksempelvis grunneiermøter, samlinger, prosessmidler m.m. Disse midlene trenger ikke kunngjøres. Tilskuddsbeløpene registreres og anvises av fylkesmannen via Saturn. Rapportering Ved utløpet av året sammenstiller fylkene rapport til nasjonalt sekretariat om resultater og aktiviteter i sine områder, samt en forbruksoversikt for områdemidlene. Sekretariatet innarbeider dette underlaget i sin årsrapport til LMD og KLD, der man samtidig gjør rede for arbeidet sentralt. I fylkenes og direktoratenes årsrapporter for Utvalgte kulturlandskap rapporteres fordeling av midler. Det skilles på midler til engangstiltak/investeringer og drift/årvisse tiltak, og fordeles på følgende tiltakskategorier: Planlegging Kulturminner Biologisk mangfold Beiterelaterte tiltak og landskapsskjøtsel Andre næringsretta tiltak Overvåking/dokumentasjon Formidling Rapportene beskriver omfang av tiltakene og konkrete resultater for miljøverdiene, status for organisering og samhandling, status i kommuneplan, trusselbilde, utadrettet informasjon og aktiviteter og næringsutvikling. Rapporteringen oppfattes som god, men svært detaljert. Avtaler I forbindelse med etablering av satsingen Utvalgte kulturlandskap i jordbruket ble det understreket at forvaltning av områdene skal baseres på frivillighet. Det ble anbefalt at årvisse tiltak skulle forankres i frivillige privatrettslige avtaler. Avtalene inngås mellom staten ved fylkesmannen og den enkelte grunneier. En grunn til at man valgte å anbefale frivillige avtaler var tidligere erfaringer med at det er vanskelig å få til langsiktig oppfølging og vedlikehold av aktuelle landskap uten at grunneierne var involvert i å planlegge og utføre tiltak. En avtale kan omfatte skjøtsel av et areal eller en eiendom. Mal for disse avtalene ble utarbeidet i 2009. Avtalemalen omfatter bl.a. formål, avgrensning av området avtalen gjelder for, økonomisk godtgjørelse og vilkår, arbeidsfrist samt rapportering og kontroll. I tillegg omfatter avtalen mulighet for avtalerevisjon. Bestemmelser om mislighold, oppsigelse og opphør, overdragelse og tvist omfattes også av avtalen. Side 15/30

I praksis har de fleste områdene brukt avtaler som verktøy i tilskuddsforvaltningen for de årvisse tiltakene, men i noen områder har bruken av midlene bare vært forankret i forvaltningsplan og søknader. Planer Forvaltningsplaner/områdeplaner Områdene i satsingen Utvalgte kulturlandskap i jordbruket skal utarbeide en plan for området som helhet, kalt områdeplan eller forvaltningsplan. Planen bør inneholde en helhetlig områdebeskrivelse (avgrensning, verdier, historikk, bruk og driftsformer m.m.) omtale av spesielle utfordringer, formulering av visjon/mål for området og tiltak for skjøtsel og vedlikehold. Den bør omtale status i forhold til lovverk, tiltak for næringsutvikling og kostnadsoverslag knyttet til tiltak. Det er utarbeidet en sjekkliste (opprinnelig i 2008, foreløpig revidert i 2017) som gir grovrisset av innholdet i en slik plan. Fylkesmannens landbruksavdeling er ansvarlig for at en slik plan utarbeides og de står som ansvarlig utgiver av planen. Forvaltningsplanen skal utarbeides i samarbeid med de regionale faglige etatene og berørte kommuner og grunneiere. Hovedformålet med forvaltningsplanen/områdeplanen er å beskrive de langsiktige målsettinger for utviklingen av området og forvaltningen av det. Grunneiere og brukere er en sentral målgruppe, men det er også intensjonen at planen skal være viktig for andre aktører, som regional forvaltning, kommunene, næringsorganisasjoner, frivillige organisasjoner og aktører innen rådgivningstjenesten i jordbruket. I forbindelse med disse planene kan det angis prioriterte tiltak. Dette kan være tiltak av mer generell karakter, som råd for driften av området, for næringsutvikling, for forvaltning av spesielle naturtyper eller områder etc. Skjøtsels- og vedlikeholdsplaner Skjøtselsplaner utarbeides for avgrensede tema eller delområder. Disse planene er grunnlaget for den mer konkrete skjøtsel for en del av området, oftest en eiendom eller del av en eiendom, eller for vedlikehold av bygninger eller andre typer kulturminner. Skjøtselsplanen har gjerne et kart, en områdebeskrivelse og en angivelse av hva som er målet med skjøtselstiltaket for enkelte deler av eiendommen. Videre kan det være beskrevet metoder ved registrering, hva som skal gjøres i en restaurerings /anleggsfase og i en vedlikeholdsfase, og en detaljert oversikt over kostnader ved gjennomføringen av tiltaket. Flerårige tiltak forutsetter i de fleste tilfeller at det foreligger en skjøtsels- eller vedlikeholdsplan. Side 16/30

5. Mulige konsekvenser av endringene I dette kapittelet vurderes mulige konsekvenser av å flytte vedtaksmyndighet for tilskuddsordningen til kommunene i lys av resultater fra spørreundersøkelsen, råd fra referansegruppen og drøftinger mellom direktoratene. Mulige styrker og fordeler, svakheter og utfordringer ved endringen identifisert her danner grunnlaget for anbefaling av ny forvaltningsmodell som presenteres i kapittel 6. De faglige og økonomiske konsekvensene av å flytte vedtaksmyndigheten vil også være avhengig av om den enkelte kommune får tilført ressurser til å forvalte ordningen eller ikke. Dette er forhold direktoratene ikke har oversikt over i dag. Andre sentrale premisser, erfaringer fra forvaltningen så langt og evaluering av ordningen legges også til grunn for anbefalingen og omtales nærmere i kapittel 6. Vurderingen nedenfor legger mest vekt på konsekvensene for forvaltningen av tilskudd i Utvalgte kulturlandskap, men det vil være mange likhetstrekk mellom disse og konsekvensene for forvaltningen av tilskudd i de to verdensarvområdene. Økt antall områder etter utvidelse i Utvalgte kulturlandskap 2017-2020 Som følge av økte budsjetter har satsingen Utvalgte kulturlandskap blitt utvidet og mange nye områder er i oppstartsfasen. Ti nye områder kom med i 2017, ni nye i 2018, tre nye kommer med i 2019 og to i 2020. Denne kraftige utvidelsen skjer rett i forkant av overføring av oppgaver til kommunene. Direktoratene vil understreke at økt antall områder også påvirker forslaget til ny forvaltningsmodell. Kapasitet og kompetanse Økonomiske og administrative konsekvenser I årsrapporten for 2017 meldte mange fylkesmenn om bekymring knyttet til å overføre oppgaver til kommunene i 2020. Etter deres vurdering mangler mange kommuner ressurser og kompetanse. Deres inntrykk er at landbrukskontorene er presset ressursmessig og at det er begrenset hva de kan forvente av dem per i dag. Et funn fra spørreundersøkelsen er at mange av kommunene etterspør økte personressurser til oppfølging, nesten uansett størrelse på kommunen. Mulighet for øremerking av midler til forvaltning av Utvalgte kulturlandskap trekkes fram, og begrunnes blant annet med at stram kommuneøkonomi kan legge press på disponering av tilskuddene. Noen utvalgte områder og verdensarvområder ligger i ROBEK-kommuner. I spørreundersøkelsen gir saksbehandlere i kommunen uttrykk for at det er utfordrende å få «tilleggsoppgaver» på toppen av andre faste oppgaver, dersom det ikke følger med øremerkede midler til å forvalte ordningen. Andre saksbehandlere i kommunene gir imidlertid uttrykk for at kommunen har god kapasitet og kompetanse og vil kunne forvalte ordningen i tråd med nasjonale mål. Noen melder at kommunen er godt involvert i satsingen fra før, og at dette arbeidet ikke vil medføre vesentlig ekstra tidsforbruk. Ordningen oppfattes som en viktig satsing for kommunen som allerede prioriteres fordi det betyr mye for brukernes status, motivasjon og økonomi. Side 17/30

Oppsummert fra spørreundersøkelse, innspill fra referansegruppe og direktoratenes vurdering gir følgende punktliste konkrete eksempler på hvordan flytting av forvaltningsansvaret til kommunene kan gi økonomiske og administrative konsekvenser i positiv og negativ retning: I kommuner med god kapasitet og mye ressurser kan grunneierne få bedre oppfølging og oppleve kortere saksbehandlingstid Kan medføre mer samordnet og bedre forvaltning av andre lokale ordninger Økt ansvar kan innebære mer ressurser til arbeid med forvaltning av kulturlandskap i kommunene, og økt kunnskap om forvaltning av helheten av kultur- og naturarv Et nytt forvaltningsledd kan medføre opplevelse av økt byråkrati. Hver og en av over 50 kommuner/enheter skal løse oppgavene som 20 fylkesmenn/regionenheter utfører samlet i dag (11 fylker i 2020) Lokal tilskuddsforvaltning kan innebære at habilitetssituasjoner mellom saksbehandlere og tilskuddssøker/-mottaker oppstår oftere. Nærhet kan også påvirke saksbehandling, gjennomføring av kontroll og reaksjoner på regelbrudd Kommunene trenger økte personressurser til forvaltning av ordningen Dersom det ikke kommer egne midler til forvaltning av ordningen vil presset på å bruke tilskuddsmidlene til kommunens administrasjon av ordningene kunne øke Det vil bli behov for å dekke overgangskostnader til forberedelse og gjennomføring av overføring av oppgaver, både på kommune- og fylkesnivå I kommuner med liten kapasitet og få ressurser kan grunneiere få mindre oppfølging og saksbehandlingstiden kan øke Den nasjonale oversikten over aktiviteten i områdene enkeltvis og i satsingen som helhet kan bli svekket (kan ikke styre og kreve rapportering på samme detaljnivå fra kommunene som fra fylkesmannen) Administrative og formelle utfordringer: o I områder der kommunen er stor grunneier vil fylket (anbefalt framfor settekommune) fortsatt måtte behandle tilskuddssøknader o Hvordan fordele vedtaksmyndighet for tilskuddsordningen i områder som strekker seg over flere kommuner eller over flere fylker og mange kommuner Satsingen Utvalgte kulturlandskap vil i 2020 bestå av om lag 46 områder og involvere om lag 50 kommuner. Direktoratene forventer at det fremover vil bli et behov for opplæring og kompetanseoverføring til kommunene, særlig i de kommunene som ikke har vært involvert tidligere. Direktoratene forventer at det vil være mest utfordrende å overta vedtaksmyndigheten i de kommunene som skal forvalte store områder med mange grunneiere. I de nye områdene er det også viktig å kjøre gode prosesser for medvirkning, eierskap og forståelse av hva satsingen Utvalgte kulturlandskap er. Både evalueringen fra 2013 og årsrapportene fra fylkesmannen peker på at prosessarbeidet er et interessant og givende arbeid, men at det krever mye tid, kapasitet og ressurser fra den som er koordinator. Administrative og økonomiske konsekvenser vurderes samlet sett å være knyttet til sannsynlig variabel kapasitet i kommunene, samt utfordringer med løsning i områder der flere kommuner og fylker er involvert. Konsekvenser knyttet til kompetanse til å utføre økonomiske og administrative oppgaver nevnes i mindre grad i spørreundersøkelsen, noe som kan tolkes som om kommunene oppfatter at de allerede har nødvendig kompetanse og rutine på innen tilsvarende, og dels langt større, oppgaver og ansvar innen forvaltning av tilskuddsordninger. Samtidig vet vi fra evalueringen av SMIL i 2009 og Landbruksmeldingens (2016-2017) omtale av Riksrevisjonens rapport om forvaltning av produksjonstilskudd, at kapasitet og kompetanse på kommunalt nivå er kritiske faktorer Side 18/30

for å kunne forvalte tilskuddsordninger på en god måte. Samlet sett viser resultatene av å forvalte og administrere SMIL-ordningen på kommunalt nivå seg å være varierende. Kapasitet og kompetanse - Faglige konsekvenser Ressursbruk og prioriteringer av arbeid med kulturlandskapsverdier vil kunne variere mye mellom kommunene avhengig av tilgang på og kapasitet hos relevant personell. Kommunene har varierende grad av juridisk, agronomisk, naturfaglig og kulturminnefaglig kompetanse tilgjengelig. En del kommuner har fagfolk med landbruksfaglig kompetanse, organisert enten innenfor egne enheter (landbrukskontor) eller ofte samordnet innenfor en næringsavdeling i kommunen. En del kommuner har organisert interkommunale landbrukskontor. Kompetansenivå og kapasitet knyttet til forvaltning av helhetlige kulturlandskapsverdier kan variere, fra høy kompetanse og aktivt arbeid med slike tema i noen kommuner til svak eller fraværende fagkompetanse på feltet hos andre. I kraft av forvaltningsansvaret vil kommunene få ansvar for faglig veiledning av søkere. Det kan være ulikt mellom kommuner hva man ser som sitt veiledningsansvar og hvor store ressurser som kan legges i å følge opp dette ansvaret. De faglige ressursene i kommunen vil være avhengig av om enkeltpersoner i landbruksforvaltninga har relevant fagkompetanse og erfaring eller ikke. I noen distrikter er Norsk Landbruksrådgiving en tilgjengelig fagressurs på dette feltet. I motsetning til på landbruksområdet, finnes fagkompetanse innen naturmangfolds- og kulturminnefeltet bare i veldig få tilfeller innenfor det kommunale forvaltningsapparatet. Det er en viss bekymring blant en del grunneiere at kommunen ikke har samme fagkompetanse som regional forvaltning på disse områdene, og at veiledning på disse områdene samt helhetlig oversikt i arbeidet vil bli svakere ved endringen. I noen tilfeller gjelder en slik bekymring også på landbruksfeltet. Grunneiere gir uttrykk for at ressursene ved landbrukskontorene flere steder bygges ned og blir mindre tilgjengelig for faglig rådgivning til grunneier og brukere i områdene. Blant kommunene er bekymringen for at forvaltningen ikke vil ha god nok kapasitet uten økte fagressurser relativt gjennomgående. Både blant grunneierne/driverne lokalt og i kommunal forvaltning er det imidlertid også en del som mener nye oppgaver vil styrke kommunene, ved at kommunen tillegges interessante oppgaver og det opparbeides bredere faglig kompetanse på kulturlandskapsfeltet. Oppsummert fra spørreundersøkelse, innspill fra referansegruppe og direktoratenes vurdering gir følgende punktliste konkrete eksempler på hvordan flytting av forvaltningsansvaret til kommunene kan gi faglige konsekvenser i positiv og negativ retning: Økt ansvar for forvaltning av landskap og helheten av kultur- og naturarv kan medføre et kunnskapsløft i kommunen Styrker kommunens rolle som landbruksmyndighet og forvalter av helhetlige miljøverdier i sin arealforvaltning Forplikter sterkere til engasjement når kommunene tillegges mer ansvar Kjennskap og (fysisk) nærhet til det lokale landbrukskontoret, samt bedre lokalkunnskap om området gir enklere dialog mellom grunneiere og vedtaksmyndighet, og kan gi raskere faglige avklaringer og kortere saksbehandlingstid på tiltak. Enklere å dra på befaringer. Grunneiere er vant til å ha kontakt med det lokale landbrukskontoret Kommunen vil være stolt av satsingen og vil kunne profilere og utvikle området gjennom muligheter knyttet til gårdsturisme, matopplevelser, matproduksjon, bolyst og reiseliv knyttet til kulturlandskap, naturmangfold og kulturhistorie Side 19/30

Det kommunale veiledningsapparatet varierer mellom kommuner, noe som kan oppleves krevende for de enkelte aktørene i områder som omfatter flere kommuner Tverrfaglig kompetanse innen både landbruk, kulturminner og naturmangfold mangler i de fleste kommunene og kan gi lavere kvalitet på faglig veiledning og tiltak som utføres Lite fagmiljø med få personer på landbrukskontoret kan være sårbart for den helhetlige satsingen i området og for den enkelte grunneier som forventer faglig veiledning og effektiv saksbehandling Det kan bli større ulikheter mellom områder og med det mindre likebehandling av brukere, da kommuner vil vektlegge forskjellig og prioritere ulikt Minsker muligheten for å gjøre faglige helhetsvurderinger på regionnivå, og kompetanseoverføring mellom områdene reduseres Faglige konsekvenser vurderes samlet sett å være knyttet til på den ene siden fordeler ved større nærhet mellom forvaltning og grunneiere, økt mulighet for å se satsingene i sammenheng med annen lokal næringsutvikling og økt kunnskap og engasjement for landbrukets produksjon av miljøgoder og helhetlig satsing i et område. Utfordringene er for mange kommuner i stor grad knyttet til manglende kompetanse og kapasitet til å ivareta særlig natur- og kulturminnefaglig oppfølging. Det er en risiko for at den helhetlige pådriverrollen som forvaltningen hittil har hatt kan reduseres til behandling av enkeltsøknader mer liknende SMIL-ordningen i kommuner med begrenset kapasitet. Side 20/30

6. Anbefaling om ny forvaltningsmodell fra 2020 - kommunen som vedtaksmyndighet I dette kapitlet beskriver direktoratene våre anbefalinger for ny forvaltningsmodell, på bakgrunn av analyse av mulige konsekvenser presentert i kapittel 5 og noen grunnleggende suksessfaktorer og sentrale premisser i forvaltningen av tilskuddsordningen for Utvalgte kulturlandskap og verdensarvsatsingen. Våre anbefalinger gjelder begge satsingene. I teksten er det lagt mest vekt på forvaltningen av tilskudd i Utvalgte kulturlandskap. Grunnleggende suksessfaktorer som må ivaretas Evalueringen av Utvalgte kulturlandskap i 2013 (omtalt i kapittel 3) viste at både grunneiere og forvaltning var tilfredse med arbeidsdelingen mellom regionalt og kommunalt nivå. Videre ble ressursog kompetansesituasjonen i kommunene vurdert slik at fylkesnivået fortsatt burde ha den sentrale rollen når det gjelder forvaltning av områdene, mens kommunen fikk et større ansvar inn mot grunneierne og næringsutvikling. Direktoratene sluttet seg til dette i en egen oppsummering og anbefaling. På bakgrunn av evalueringen og erfaringene gjennom snart ti års forvaltning av Utvalgte kulturlandskap er følgende vurdert som særlig viktig for gode resultater innenfor ordningen: Fleksibilitet forvaltningssystemer som gir mulighet for løsninger tilpasset forutsetninger i det enkelte område, og tar høyde for at områdene er svært ulike Tverrfaglig arbeid for å ivareta helheten i områdene Langsiktighet ivaretatt gjennom avtaler og planer Frivillighet en forutsetning for motivert innsats fra grunneiere og kommuner Tilrettelegging for god samhandling lokalt, samt mellom forvaltningen på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå I anbefalingen om ny forvaltningsmodell legger direktoratene stor vekt på å ivareta og videreføre disse kvalitetene. Øvrige premisser for videre forvaltning I tillegg til de nevnte suksessfaktorene gjelder noen flere premisser for å sikre videreføring av ordningenes gode resultater når kommunene overtar myndighet over tilskuddsordningen. Kompetanse og kapasitet på kommunalt og regionalt nivå En kjerne i satsingen er helhetstenkning på landskap, der jordbruksdrift, skjøtsel og ivaretakelse av natur- og kulturminneverdier sees i sammenheng. Det regionale tverrfaglige samarbeidet er i dag ansvarlig for å sikre en slik tverrfaglig kvalitet i satsingen. Viktige årsaker til de gode resultatene så langt har vært kapasitet i forvaltningen og tilgang på kompetanse innen alle aktuelle fagområder koblet til arbeidet. Direktoratene er kjent med at de aktuelle kommunenes kapasitet og kompetanse på fagområdene naturmangfold og kulturminner varierer, og at interessen for å overta oppgavene også er varierende. Det er grunn til å tro at noen kommuner vil takle de nye oppgavene godt og at en vil få et tettere forhold mellom grunneiere/drivere og kommunen som ansvarlig for satsingen lokalt. På samme måte Side 21/30

er det forutsigbart at oppfølgingen i noen områder antagelig vil bli dårligere enn den er i dag, dersom kommunen ikke gir oppgavene prioritering og har nødvendig kompetanse. Siden det er usikkert hvor mye ressurser til forvaltning av satsingene, vil konsekvenser av å flytte vedtaksmyndighet for tilskuddene til kommunen være sterkt koblet til kapasitet og tilgang på kompetanse. Faglige, økonomiske og administrative konsekvenser vil avhenge både av om den enkelte kommunen har egne og tilstrekkelige fagressurser til å utføre oppgaven på en god måte, og i hvilken grad viktig samhandling mellom forvaltningsnivåene fra dagens modell kan videreføres En sentral problemstilling er hvilken rolle fylkesnivået skal ha når vedtaksmyndigheten legges til underliggende forvaltningsnivå. Det er ønsket at den faglige kompetansen på fylkesnivået fortsatt skal brukes i arbeidet, samtidig som en må ta hensyn til fylkesmannens nye rolle som kontrollør og klagemyndighet på kommunens vedtak om tilskudd. Uavhengig av dette gjør de siste års økning i antall områder at man på fylkesnivået i de fleste fylker uansett ikke kan videreføre oppfølgingen av hvert enkelt område like tett som tidligere. Regional forvaltning vil av både formelle og kapasitetsmessige årsaker måtte få en annen rolle i forvaltningen av områdene i framtida. Dette gjelder for øvrig også på nasjonalt nivå, der direktoratenes og departementenes involvering i arbeidet med Utvalgte kulturlandskap må endre detaljgrad, både hva gjelder styring, oppfølging og rapportering. Frem til nå har satsingene blitt fulgt opp svært tett fra regionnivået og direktoratene. Dette har bidratt til at man også på nasjonalt nivå har hatt en god oversikt over både oppfølging av tiltak, fordeling av midler og oppfylling av mål. Kommunene er forpliktet av at de forvalter statlige midler Tilskudd til tiltak i verdensarvområdene Vegaøyan og Vestnorsk fjordlandskap og Utvalgte kulturlandskap i jordbruket er økonomiske virkemidler som Landbruksdirektoratet, fylkesmannen og kommunen forvalter på vegne LMD og KLD. Kommunen er her på lik linje med statlige organer underordnet LMD og KLD, som har full styringsrett over hvordan disse midlene skal forvaltes. Dette innebærer at kommunene kan instrueres av overordnet myndighet om lovtolkning, saksbehandling, bruk av skjønn, og om faktiske handlinger. Det følger også av økonomireglementet at overordnet myndighet har rett og plikt til å kontrollere hvordan kommunen forvalter tilskudd. Slike kontroller gjennomføres som forvaltningskontroller, og ikke som tilsyn etter kommuneloven. Oppgaven med å gjennomføre kontrollene og følge opp avvik som avdekkes ved kontroller er delegert til fylkesmannen. Forvaltningskontrollene skal gi fylkesmannen et godt grunnlag for å veilede og følge opp kommunene i forvaltningen av de økonomiske virkemidlene. Kommunenes situasjon før overføring av oppgaver I Prop 91 L (2016-2017) hvor Stortingets beslutning om overføring av oppgaver knyttet til de aktuelle satsingene til kommunene slås fast, beskrives også at kommunereformen forutsettes å gi større og mer robuste kommuner, med bedre kapasitet og kompetanse. Ut fra spørreundersøkelsen og øvrig kjennskap til de om lag 50 kommunene som er involvert i Utvalgte kulturlandskap og verdensarvområdene, vet direktoratene at bare noen få av kommunene har planer om sammenslåing til større kommuner innen 2020. Side 22/30

Direktoratene tar utgangspunkt i at premisset om større og mer robuste kommuner ikke vil være en realitet for mange av de mindre kommunene i satsingen. En del av kommunene er imidlertid sterkt involvert i forvaltningen av ordningen allerede, og vil være i stand til å videreføre denne på en god måte. Dette gir grunnlag for at direktoratene i våre anbefalinger må ta høyde for at situasjonen er svært ulik i de aktuelle kommunene, og skisserer en forvaltningsmodell som er tilstrekkelig fleksibel til at også de kommunene som har minst ressurser (kapasitet og kompetanse) vil kunne ivareta ansvaret. Fleksibilitet og samarbeid I kapittel 4 er det skissert hvordan en del oppgaver i områdene vanligvis er fordelt mellom regionalt nivå og kommunalt nivå. Selv om fylkesmannen i dag er vedtaksmyndighet, er det opp til aktørene i de ulike områdene hvordan de faktisk vil organisere seg og løse øvrige oppgaver. Dette gjelder spesielt hvor mange av oppgavene som skal løses på de ulike nivåene og innad på disse nivåene. Det varierer om det er et samarbeidsforum for det enkelte området, og dette eventuelle forumets oppgaver. Årsrapporter og spørreundersøkelsen viser at i noen områder ivaretar kommunen allerede en del av koordinatorfunksjonene som ellers løses av fylkesmannens landbruksavdeling i øvrige områder. Direktoratene er opptatt av at rollefordelingen på noen oppgaver fortsatt må være fleksibel etter at kommunene overtar vedtaksmyndighet. Samtidig blir det mer viktig at det fortsatt eksisterer en felles arena hvor aktørene på alle nivåer kan samles. Dette er viktig både for å sikre grunneierne/drivernes involvering og eierskap i planlegging, prioritering av tiltak og tilskuddsforvaltning i samarbeid med forvaltningen, og for å ivareta tverrfaglighet gjennom faglig bistand fra regionale etater til kommunene. Direktoratene anbefaler at det opprettes egne fora for dette. Disse omtales nærmere senere i kapitelet. Anbefaling om ny forvaltningsmodell Budsjettfordeling og rapportering Samtidig med at delegering av oppgaver til kommunene forberedes har antall utvalgte områder blitt doblet. Direktoratene mener det er lite i tråd med den allmenne organiseringen i forvaltningen om nasjonalt forvaltningsnivå skal ha direkte styringsdialog med om lag 50 ulike kommuner. Det foreslås at direktoratene ved Landbruksdirektoratet har styringsdialog med fylkesmannens landbruksavdeling som i dag. Fylkesmannens landbruksavdeling har styringsdialog med kommunene. Ny modell for budsjettinnspill og fordeling vil innebære følgende ansvarsfordeling: Kommunen som forvalter tilskuddsordningen for hvert område melder inn budsjettbehov til fylkesmannens landbruksavdeling etter standardisert mal fra Landbruksdirektoratet Fylkesmannens landbruksavdeling melder samlet behov for årsramme til fylket inn til Landbruksdirektoratet. Dette innebærer sammenstilling av budsjettinnspill fra kommunene, med mulighet for å knytte tekstlige kommentarer/merknader til disse. Det er forventet at fylkesmannens miljøvernavdeling og regional kulturminneforvaltning er involvert i dette arbeidet. Side 23/30

Direktoratene ved nasjonalt sekretariat fordeler årlig samlet ramme til hvert fylke utfra innmeldt behov og fordelingsnøkkel mellom fylkene ut fra omfang av områder, faglige prioriteringer m.m. Fylkesmannens landbruksavdeling fordeler årlig ramme til kommunene på grunnlag av innmeldte behov fra kommunene, tildelt ramme til fylket og faglige prioriteringer omforente med fylkesmannens miljøvernavdeling og regional kulturminneforvaltning. Tilsvarende rapporterer kommunene årlig til fylkesmannens landbruksavdeling etter standardisert mal, og fylkesmannens landbruksavdeling formidler rapport fra områdene i en samlet årsrapport for fylket til Landbruksdirektoratet. Det er forventet at fylkesmannens miljøvernavdeling og regional kulturminneforvaltning er involvert i dette arbeidet. Det sentrale sekretariatet vil i ny modell altså ikke lenger fordele tilskuddsrammen til hvert enkelt område, men til fylket. Dagens forholdsvis omfattende tekstlige og tallmessige rapportering til LMD/KLD tilsier at det fortsatt vil være behov for å bruke fylkesmannen som et koordinerende mellomledd for rapportering. Behov, omfang og form på framtidig årsrapportering må drøftes med LMD og KLD. For kommunene vil det være krevende å levere selv en enklere rapportering enn dagens. Generelt er kommunenes rapportering kanalisert gjennom KOSTRA, med få muligheter til å gå i dybden på omfang av aktiviteter, resultater og måloppnåelse. Når regionalt forvaltningsledd overtar ansvaret for fordeling av budsjettramme til områdene vil dette ivareta behovet for regional oversikt og fleksibilitet i både faglig og økonomisk forvaltning av ordningen. Samtidig ivaretas behovet for å samordne midlene med andre regionale og nasjonale tilskudd. Forslaget innebærer at fylkesmannen vil føre kontroll med kommunens tilskuddsforvaltning. Det vil også fortsatt være behov for at regionalt nivå kan samordne aktivitet felles for alle områdene innenfor samme region. Direktoratene anbefaler derfor at behov for midler til fellestiltak eller koordinerende tiltak i et fylke fortsatt må kunne meldes inn fra regionalt nivå. Side 24/30

Ny rollefordeling mellom alle aktører Direktorat Regionalt nivå Kommune Grunneier/driver Nasjonal koordinator Regelverksutforming Veiledning Arrangere fagsamlinger/ nettverkssamlinger Kontroll Rapportering og budsjettforslag til LMD/KLD Regional koordinatator Veiledning av komm. Bidra ved behov for kunnskap innen landbruk, natur og kulturminner Kvalitetssikre planer Koordinere budsjettinnspill Rapportering til dir. Klageinstans, kontroll Lokal koordinator Initiere tiltak Ansvar for utarbeiding av planer Søknadsbehandling og utbetaling av tilskudd Veiledning av og kontakt med grunneiere/drivere o.a. Inngå avtaler Budsjett, rapportering og kontroll Initiere tiltak Utføre tiltak Inngå avtaler Gi innspill til planer Skjematisk oversikt over eksempler på oppgaver og forslag til ny rollefordeling mellom aktørene i forvaltningen av Utvalgte kulturlandskap og verdensarvområder. Kommunens ansvar og oppgaver Myndighetsfunksjon med ansvar for å følge opp ordningen i sin kommune. For de områder som omfatter flere kommuner må ansvarsfordeling avklares disse imellom Deltagelse i og ansvar for at det opprettes lokalt samarbeidsforum. Det er en stor fordel om politisk nivå i kommunen er involvert. (Mer om rollen og ansvar til samarbeidsforum senere i kapittelet) Planer o Ansvar for at det utarbeides forvaltningsplaner, skjøtsels- og vedlikeholdsplaner og tiltaksplaner i dialog med samarbeidsforum og med regional forvaltning Økonomi o Vedtaksmyndighet for tilskudd o Kunngjøre tilskudd o Motta og behandle søknader om tilskudd i henhold til Reglement for økonomistyring i staten samt i henhold til forskrift, forvaltningsplan og tiltaksplan o Motta rapporter fra tilskuddsmottakere, utbetale tilskudd o Budsjettinnspill til fylkesmannen Kommunen kan holde av deler av rammen til prosessmidler/fellestiltak slik dette er beskrevet i tildelingsbrev fra departementene og direktoratene Kontroll o Internkontroll. For å sikre korrekt saksbehandling av tildeling og utbetaling av tilskudd, skal kommunen ha etablert systemer, rutiner og tiltak som har til oppgave å forebygge, avdekke og korrigere feil og mangler o Kontroll av informasjon fra tilskuddsmottaker Side 25/30

Veiledning o Veilede grunneiere/drivere i området om planlegging, initiering, gjennomføring og oppfølging av tiltak knyttet til landbruksdrift, biologisk mangfold og kulturminner. o Ansvar (sammen med samarbeidsforum lokalt) for å innhente faglige råd ved behov o Veilede grunneiere/drivere i området innenfor reiseliv og annen nærings- og lokalsamfunnsutvikling som berører området Avtaler o Inngå eventuelle avtaler med grunneiere/drivere Rapportering o Årlig rapportering til fylkesmannen (som videreformidler til direktoratene) o Ansvar for å rapportere til regionalt nivå om det oppstår utfordringer i områdene Tilrettelegging og formidling o Ansvar for at det med forankring i forvaltningsplan etableres planer for besøksforvaltning, tilrettelegging og formidling der aktuelt med slike tiltak o Ansvar for at informasjons- og formidlingsmateriale som lages for området følger felles profil til Utvalgte kulturlandskap Regionalforvaltningens ansvar og oppgaver Fylkesmannens landbruksavdeling har en regional nettverksrolle o faglig og administrativt samarbeid med kommuner o faglig og administrativt samarbeid med regional natur- og kulturminneforvaltning for alle områder i fylket o samordne felles aktiviteter for alle områdene innenfor samme region, inkludert samlinger, budsjettering, rapportering Planer o Kvalitetssikre planer. Regionalforvaltningen kan bistå kommunen i en faglig rolle når det skal utarbeides forvaltningsplaner, skjøtsels- og vedlikeholdsplaner og tiltaksplaner, i tilfeller der kommuner ikke har egen kapasitet til å utarbeide slike Økonomi o Fylkesmannens landbruksavdeling koordinerer årlig budsjettinnspill til direktoratene i tett samarbeid med kommunene og øvrig regionalforvaltning o Fylkesmannen tildeler rammen til kommunene o Fylkesmannen kan holde av deler av rammen til prosessmidler/fellestiltak slik dette er beskrevet i tildelingsbrev fra departementene og direktoratene Veiledning o Regionalforvaltningen er faglig støttespiller og rådgiver for kommunen, særlig når det gjelder utarbeiding av planer. Samarbeidsforaene er arenaer for faglig bistand o Bistå kommunene ved tilrettelegging og formidling Rapportering o Fylkesmannens landbruksavdeling, i samarbeid med øvrig regional forvaltning, rapporter årlig til direktoratene, basert på rapporteringsgrunnlag fra kommunene Kontroll Side 26/30

o Klage o o Fylkesmannens landbruksavdeling skal føre generell kontroll med kommunens forvaltning på området 3, og følger opp om kommunene utfører sin oppgave på forsvarlig måte. Forvaltningskontroller skal gi fylkesmannen et godt grunnlag for å veilede og følge opp kommunene i forvaltning av økonomiske virkemidler. Fylkesmannen skal informere Landbruksdirektoratet om svakheter i regelverk, fagsystem, rutiner og annet som avdekkes i forbindelse med kontroller Fylkesmannens landbruksavdeling er klageinstans for vedtak fattet av kommunen Fylkesmannen er vedtaksmyndighet for tilskudd i de områdene hvor kommunen er inhabil (for eksempel i tilfeller der kommunen er eier av hele/store deler av området) Direktoratenes oppgaver Direktoratenes oppgaver videreføres i stor grad, men fylkesmannen vil overta ansvaret for fordeling av fylkesrammen til områdene. Direktoratene rapporterer årlig til LMD og KLD. Landbruksdirektoratet har det overordnede ansvaret for drift og utvikling av fagsystem for saksbehandling, kontroll og utbetaling av tilskudd. Landbruksdirektoratet har ansvar for utforming av forskrift, rundskriv, veiledere og annet materiell i tett samarbeid med de andre direktoratene. Direktoratene veileder fylkesmannen i regelverksspørsmål og fungerer som klageinstans der fylkesmannen har truffet vedtak i første instans. Direktoratene arrangerer årlig fagsamlinger for regionalforvaltningen og annethvert år nettverkssamlinger for representanter fra grunneiere, kommuner, regional forvaltning, direktorater og departementer m.fl. Det må vurderes hvordan kommunene skal følges opp, for å bygge opp forvaltningskunnskap, ansvarsfølelse og eierskap til ordningen, gjennom konkrete kompetansetiltak og veiledning rettet mot saksbehandlere i kommunene. Arenaer for samhandling og samarbeid Grunneierlag/arbeidsgruppe Grunneiere Drivere Andre lokalt engasjerte Lokalt samarbeidsforum Kommune(r) Grunneiere/drivere Øvrige lokale samarbeidsaktører Regional landbruks-, natur- og kulturminneforvaltning (ved behov) Regionalt fagforum Representanter for områdene Alle involverte kommuner Regional landbruks-, natur- og kulturminneforvaltning Arenaer for samhandling og samarbeid innad og imellom ulike områder og ulike forvaltningsnivå 3 Fylkesmannens forvaltningskontroll innebærer en system- og lovlighetskontroll, og skal bla. følge opp om tilskuddsforvaltningen i kommunene gjøres i tråd med forutsetningene. Side 27/30

Lokalt samarbeidsforum Direktoratene anbefaler at kommunene i alle områdene får ansvar for å etablere et lokalt samarbeidsforum med representanter fra kommune(r), og grunneiere/drivere og eventuelt øvrige lokale samarbeidsaktører. Der området involverer flere kommuner bør hensiktsmessig kommunal representasjon avgjøres i forumet. Regional landbruks-, natur- og kulturminneforvaltning knyttes til forumet som faglige ressurser for å bistå med råd og veiledning i aktuelle saker ved behov. Representanter fra regional forvaltning kan ikke inngå som formelle representanter i forumet, da en slik rolle vil komme i konflikt med fylkesleddets rolle som klage- og kontrollmyndighet i forvaltningen av tilskuddene. Direktoratene mener på basis av funn og premisser presentert tidligere i utredningen at satsingens framtid er avhengig av at samarbeidet mellom grunneiere/drivere, kommuner og regional forvaltning videreføres, der regionalt forvaltningsnivå fortsatt er koblet til arbeidet i områdene. Med regionalt forvaltningsnivå involvert videre i en faglig, rådgivende rolle overfor et lokalt samarbeidsforum sikrer man at områdene og kommunene fortsatt har tilgang på en regional fagressurs på landbruks-, naturog kulturminnefeltet. Både ny formell rolle, antall områder og reiseavstander tilsier likevel at regional forvaltnings tilknytning blir løsere og deltakelse på møter mindre hyppig enn for lokale deltakere. Samarbeidsforumet bør ha frihet til å fordele oppgaver og ansvar utfra kompetanse og tilgjengelige ressurser/kapasitet lokalt. Dette vil ivareta nødvendig fleksibilitet ut fra at både kompetanse og kapasitet kan variere mellom kommuner i områdene. Direktoratene anbefaler at samarbeidsforumet selv fordeler ledelsesansvar og oppgaver ut fra lokale behov og tilgang på ressurser. Samarbeidsforumet skal bistå kommunen i å initiere og følge opp aktiviteter og planarbeid, herunder forvaltningsplan/områdeplan, skjøtsels- og vedlikeholdsplaner og årlige (eller 4-årige) tiltaksplaner. Forvaltningsplan/områdeplan er et sentralt verktøy i forvaltning av områdene. Den skal være retningsgivende for prioritering av avtaler, tiltak og søknader. Planen skal utarbeides i tett dialog med samarbeidsforumet for området. Lokalt samarbeidsforum skal innhente faglige råd fra regionale fagmyndigheter, evt. kjøpe tjenester fra relevante fagmiljøer, sikre tilstrekkelig tverrfaglighet og faglig kvalitet på forvaltningsplan/områdeplan, detaljplaner, tiltaksplaner og konkrete tiltak som prioriteres gjennomført i området. Direktoratene mener at det lokale samarbeidsforumet vil ivareta behovet for en felles arena for alle lokale aktører, videreføre faglig veiledning fra og samarbeid mellom landbruks-, natur- og kulturminneforvaltning og ivareta kontakt mellom grunneiere og forvaltning på de to nivåene. Grunneierlag/arbeidsgrupper Mange grunneiere/drivere har i dag organisert seg i grunneierlag/arbeidsgrupper. For å sikre motivasjon og delaktighet anbefales det at alle områder har en slik gruppe. Medlemmer fra lokalt grunneierlag/arbeidsgruppe bør være representert i det lokale samarbeidsforumet for området. Regionalt fagforum Med økt antall områder i hvert fylke/region, mener direktoratene det kan det være nyttig å etablere et felles fagforum for alle områdene i et fylke. Erfaringsutveksling, samordning og dialog mellom områdene gir mulighet å lære av gode prosesser og gode tiltak gjennomført i de ulike områdene. Et Side 28/30

regionalt forum vil være et møtepunkt for representanter for områdene, alle involverte kommuner og regionalforvaltningen på alle tre fagfelter i samme fylke, hvor faglige tema og problemstillinger felles for alle områder vil kunne behandles i fellesskap. Slik vil dette forumet kunne overta noe av rollen det sentrale sekretariatet har i dag og vil også kunne fungere som et «sikkerhetsnett» for å bistå kommuner som møter utfordringer i sin områdeforvaltning. Flere utvalgte områder krever også samarbeid over fylkesgrenser, og et regionalt forum vil være et egnet kontaktpunkt for å ivareta dette samarbeidet. Avtaler Sammen med forvaltningsplanene/områdeplanene har avtalene i de fleste områdene hatt en viktig funksjon i å sikre langsiktigheten i ordningene. De understreker også aspektet av frivillighet, som er grunnleggende og karakteristisk for satsingene. Direktoratene anbefaler at avtaler, med kommunen som avtalepart, fortsatt brukes i videreføringen av ordningene, men da i form av 5-10-årige overordnete avtaler eller intensjonsavtaler, som overbygning for tilskuddsforvaltningen med vedtaksbrev. I tillegg til å understreke langsiktighet og frivillighet kan avtalene også bidra til prioritering i tilskuddsforvaltningen. Hvis det er mange grunneiere kan en vurdere f.eks. å bruke styret i grunneierlaget som avtalepart. Når kommunen blir vedtaksmyndighet må de fornye dagens avtaler som er inngått mellom fylkesmannen og grunneier/drivere og andre. Forberedende aktiviteter i 2019 knyttet til oppgaveoverføring i 2020 Forskriften vil bli supplert med rundskriv og veiledninger som beskriver nærmere rammer, krav og råd om hvordan oppgavene som knyttes til tilskuddsforvaltningen skal løses av kommunene. For eksempel kan dette gjelde nærmere råd for hvordan kommunene skal håndtere budsjettinnspill og rapportering knyttet til søknader og tiltak, avtaler, samt faglig involvering fra regional forvaltning (natur, kulturminne, landbruk) gjennom regionalt fagforum. Denne utredningen viser at for å sette kommunene i stand til å overta forvaltningen av tilskuddene på en god måte, er det et klart behov for kompetanseoverføring. Både kommunene og regionalt forvaltningsnivå peker på dette. I 2019 vil det derfor i regi av nasjonalt forvaltningsnivå i samarbeid med regionalforvaltningen måtte etableres samlinger og veiledning hvor kommunene får opplæring på sentrale områder knyttet til forvaltningen, herunder rutiner for bruk av saksbehandlersystem, søknadsbehandling, budsjettering, rapportering, etablering av lokalt samarbeidsforum og planarbeid. Opplæring knyttet til faglig veiledning, særlig på naturmangfolds- og kulturminnefeltet, vil også være aktuelt her. Ulike kommuner vil ha ulike opplæringsbehov, på grunnlag både av ulik ressurssituasjon og ulik tidligere involvering i arbeidet. Direktoratene og regional forvaltning vil prioritere den type opplæring det er størst behov for før overføringen av oppgaver skjer i 2020. Side 29/30

7. Relevante dokumenter og bakgrunnsinformasjon Evaluering av SMIL 2009. Landbruksdirektoratet 2009 Evaluering av verdensarvsatsingen over LUF. NILF 2010 Evaluering av satsingen Utvalgte kulturlandskap i jordbruket. ØF-rapport 9/2013 Helhetlig gjennomgang av miljøvirkemidler i jordbrukspolitikken. Rapport fra en partssammensatt arbeidsgruppe til jordbruksoppgjøret 2015 Innst. 333 S (2014 2015) Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om kommunereformen nye oppgaver til større kommuner Meld. St. 14 (2014 2015) Kommunereformen nye oppgaver til større kommuner Prop 91 L (2016-2017) Endringer i ekteskapsloven og bustøttelova m.m. (oppgaveoverføring til kommunene) og lov om overføring av ansvar for kollektivtransport Meld St 11 (2016-2017) Endring og utvikling. En fremtidsrettet landbruksproduksjon (Landbruksmeldingen) Reglement for økonomistyring i staten. November 2015 Side 30/30

JournalpostID: 19/36732 Arkiv: FE-611, GBNR-5/123 Saksbehandler: Ole Karsten Onarheim Telefon: Eiendomsforvaltning Gbnr 5/123, Kirkeveien 87 - Tildigere Kolberg tilfluktsrom - Forespørsel om bruk til pistolskyting Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskap 11.09.2019 116/19 Rådmannens innstilling 1. Søknad om bruk av tidligere Kolberg tilfluktsrom til pistolskyting avslås. Det vises til vurderinger og begrunnelser som fremkommer i saken.

Vedlegg: Forenklet kartgrunnlag Kirkeveien 87 Gbnr 5/123 - Kirkeveien 87 - Søknad om leie av hall Foto Foto Foto Kirkeveien 87 - Kartgrunnlag hentet fra hhv kommuneplan og kommunedelplan Tegninger/øvrige saksdokumenter er tilgjengelige på kommunens hjemmeside. Kortversjon Kommunen eier tidligere Kolberg tilfluktsrom. Det er et anlegg i fjell som har inngang gjennom en ståldør fra gbnr. 5/123 med adresse Kirkeveien 87. Leif Odvar Aarhus søker i e-pst datert 09.08.19 om å få leie anlegget til bruk for pistolskyting. Søknaden med fotovedlegg er tatt inn som vedlegg til saken. Rådmannen innstiller på at søknaden avslås med de begrunnelser som fremkommer i saken. Innledning Søker tok telefonisk kontakt med kommunen for å få tilgang til fjellhallen for å kunne vurdere hvorvidt det praktisk og økonomisk er mulig å etablere en pistolbane inne i fjellet. Anlegget har vært avstengt i lang tid. Ståldøren inn til anlegget er sveiset igjen for å sikre at ingen tar seg inn i anlegget. Ved hjelp av en kommunal gravemaskin ble anlegget åpnet for besiktigelse primo juni i år. Etter gjennomført besiktigelse av anlegget søkte Leif Odvar Aarhus ved e-post datert 09.08.19 om å få leie fjellhallen med uteområde. I søknaden henvises det til at det er plass til 5 standplasser for en 25 meter bane og 5 standplasser på en 10 meter bane samt oppholdsrom. I søknaden henvises det til en hel rekke tiltak som må gjennomføres for å kunne ta anlegget i bruk som pistolbane. Det henvises i den forbindelse til e-posten i sin helhet. Faktagrunnlag Eiendommen ved arealet på utsiden av fjellanlegget er i kommuneplanen regulert til bolig. Deler av eiendommen er i kommunedelplanen avsatt til avkjørsel vei. Plankartene er vedlagt saken. Det legges til grunn at endret bruk fra tilfluktsrom til pistolbane krever søknad om bruksendring. Slik bruksendring vil kreve godkjenning fra vegvesenett for krav til avkjørsel og nødvendig plass til parkering. Det må i tillegg søkes disepensasjon fra gjeldende arealformål i reguleringsplan og kommunedelplan. Det er gitt forskrifter og retningslinjer for etablering av denne type anlegg. Det hevises den forbindelse til blant annet følgende; Forskrift om anlegg av, kontroll med og godkjenning av sivile skytebaner som trådte i kraft 1.8.1988 gitt med hjemmel i våpenloven av 6.juni 1961. Til denne forskrift utga Justis- og politidepartementet et rundkskriv datert 1.7.1988. Det frivillige skyttervesen har også gitt ut en veiledning for etablering av innendørs skytebaner (kaliber 22) i juni 2007. En utarbeidet plan må fremlegges for politmesteren for godkjenning for politimesteren før tiltak kan iverksettes.

Plan- og bygningsloven. Reguleringsplan RV 308 m/gang og sykkelvei og atkomster fra Grindstuveien til Kjernås, vedtatt 19.9.2008. Kommundelplan for Nøtterøy, vedtatt 31.1.2018. Kommunplanens utfyllende bestemmelser og retningslinjer for Færder kommune, vedtatt 31.1.2018. Alternative løsninger Alternativ 1 - Innvilge søknaden Innvilge søknaden på bakgrunn av de opplysningene som søker har fremlagt. Alternativ 2 Avslå søknaden Avslå søknaden på bakgrunn av de krav som stilles til slike anlegg. Vurderinger Juridiske forhold og konsekvenser Det gjelder detaljerte krav for etablering av pistolbaner innendørs. Fra Justisdepartementets veiledning siteres blant annet følgende (side 35); «Vegger, gulv og tak som er nærmere skytteren enn 10 meter skal ha jevn overflate og stå langs skyteretningen. Store ujevheter, fremsspringende kanter, søyler og lignende innenfor denne avstand skal mot skytteren kles med trevirke (krav til virkestørrelse) i en avstand på 2 m. fremover og bakover fra våpenet. Innendørs pistolbaner 4 skal ha mekanisk ventilasjon som dimensjoneres etter krav (konkrete krav er definert). Ut over praktiske krav til sikkerhet og fysisk utforming, vil plan- og bygningsloven stille krav til tiltaket ved nødvendig søknad om bruksendring, inkludert atkomst og parkering med videre. Økonomiske konsekvenser Søker antyder en kostnad på ca 600 000,- for ett av flere tiltak. Det fremgår ikke av søknaden om totale kostander for hele prosjektet er kalkulert. Søker anfører at han personlig vil ta nødvendige investeringer. Det må også gjennomføres investeringer både i eksisterende el-anlegg og VA-anlegg. Fjellanlegget er et råanlegg. Følgelig vi de sikkerhetskrav som stilles til slike anlegg medføre ytterligere investeringer. Folkehelse Det vurderes postivt at idrettslivet i kommunen er variert og at de ulike idrettsaktiviteter gis mulighet til å utøve sine respektive aktiviteter i tilpassede lokaler. Det er imidlertid pistolskyteklubb i nabokommunen, Tønsber og omegn pistolskyteklubb, slik at det er mulig å drive idretten i nærområde. Andre konsekvenser

Utearealet et svært begrenest mht til muligheten for parkering. Ut- og innkjøring til anlegget ligger i en sving som går rett ut på sykkestien. Kjøring til og fra må foregå på sykkestien. Disse fakta tilsier av erfaring at vegvesenet vil være negative til endret bruk. Vurdering av anbefalt løsning På bakgrunn av de fakta og planer som er fremlagt pr dags dato, vurderes alternativ 2 å avslå søknaden som eneste realistiske alternativ. Det er ikke fremlagt en helhetlig plan for alle nødvendige tiltak. En slik plan må også inkludere en total økonomisk ramme inkludert en finansieringsplan. Trafikale forhold at en endret bruk av eiendommen vanskelig kan la seg realisere. Konklusjon Søknad om leie av tidligere Kolberg tilfluktsanlegg avslås.

Fra: Aarhus <odvar@aarhus.no> Sendt: fredag 9. august 2019 09:47 Til: #Færder Kommune postmottak Emne: Hall-leie Vedlegg: 094.jpg; 099.jpg; 093.jpg Etter div. diskusjoner med eiendomsavdelingen i kommunen ble jeg anmodet av rådmannen å søke om leie av hallen. Søknad om leie av fjellhall med uteområde beliggende mellom Kirkeveien nr 85 og 87 gnr 5 bnr 123. Denne har ikke vært i bruk på mange år og det vil være synd om den ikke kunne brukes til idrettsaktivitet som pistolskyting. I det ene løpet er det plass til fem standplasser. 25 m bane og i det andre plass til fem plasser til 10 m bane og oppholdsrom. Det er elektrisk opplegg med jordkabel inn til koblingsskap. Vann er også lagt inn. På utsiden av stålporten kan det bli aktuelt å bygge et lite rom/venteværelse som vil dekke denne og samtidig vil fjerne støy ut mot naboer. I hallen blir det aktuelt å bygge støydempende vegg ved inngangen på innsiden av ståldøren. Bak skivene blir det stablet opp materialer i tre som tar i mot kulene. Det blir også hengt opp spesielle gummimatter som hindrer rikosjett. I taket og over standplass og skivene blir det lys som fyller kravet til skytebaner og på gulvet under standplassen må det støpes en platting som belegges med trematerialer som hindrer rikosjett dersom det skulle gå av et skudd i gulvet. Det vil også bli montert trevegger langs på begge sider i skyteretning. Alt i hh.til lovverket. I tverrgangen mellom banene blir det satt opp støydempende sluse. Både der og ved inngangen blir det montert elektroniske sikkerhets låser for å hindre uhell, men før alt dette blir det nødvendig å kalke hallen hvit og montere vannavvisere der det er nødvendig. Ventilasjon er nødvendig og kan enkelt løses med kanal i taket fra skivene og ut ved inngangen eller ved å bore hull fra oversiden over skivene og trekke luft inn ved inngangen. Kostnadene på dette med topp moderne Megalink 3D Score vil ligge på ca. kr. 600.000,- som blir investert av meg. I Tønsberg og omegn finnes det nå 3 pistolklubber. Jeg har vært medlem i Tønsberg Og Omegn Pistolklubb siden 1972 hvorav leder i 3 år på 70 tallet. I denne klubben har jeg skaffet tilgang fra et tunell-løp til i tre løp, tre baner. Jeg skaffet også utebanen på Freste. I Jarlsberg Konkuranse skyttere var jeg leder i 4 år og ledet oppbyggingen av denne som hadde ligget nede med liten aktivitet i flere år som klubb for de ansatte på Berg Kretsfengsel. Den tredje, Færder Pistolklubb, er en nystartet klubb som er en følge av forholdene i Tønsberg Og Omegn Pistolklubb, men denne klubben har ikke egen inne bane og er aktuell som samarbeids klubb. Per i dag har den ca.20 medlemmer og er registrert i idrettsforbundet. Jeg har også var representant for pistol i Vestfold Skytterkrets. Samtidig har jeg vært medlem i både Sandefjord og Hedrum pistolklubber for å se hvordan disse fungerte. Resultatmessig har jeg en tredje plass i NM åpen klasse og gull, sølv og bronse i veteranklasser og jeg vært på landslaget og skutt både Europamesterskap og Nordisk. Jeg har også vært funksjonær på Europamesterskap i Oslo.

Nå er det blitt slik at det som var idrett i pistol med olympiske grener og et par norske hobbygrener har endret seg til å bli mer hobbygrener og lite olympisk i disse klubbene. Som om man skulle ta med fotballen på håndballbanen. Disse er utvidet mens de olympiske har blitt lite ivaretatt. Derfor er tanken at jeg vil leie denne hallen i mitt navn for på den måten kunne styre aktiviteten mot grenene vi egentlig skal holde på med nemlig de offisielle reglene fra ISSF og Norges Skytterforbund. Med mitt nettverk har jeg også mulighet til å ta kontakt med de beste kursholdere for å holde kurs og håper at vi en periode på tre til fire år kan få fram skyttere som kan aspirere til landslaget. Hovedhensikten med denne nye banen er at dette skal være en klubb skal drives etter idrettens regler med trening og konkurranser noe som ser ut til å være vanskelig i de som er i gang i dag. Imøteser positivt svar. Mvh. Leif Odvar Aarhus Skarphagaveien 91 3140 Nøtterøy Aarhus.no odvar@aarhus.no +47 29929942 skyting.no\pistol megalink.no

JournalpostID: 19/35394 Arkiv: FA-U63 Saksbehandler: Monica Rønning Molvig Telefon: Dokumentsenter og politisk sekretariat Keramikk Studio Lie - Søknad om skjenkebevilling Utvalg Møtedato Saksnummer Hovedutvalg for helse 04.09.2019 034/19 Formannskap 11.09.2019 117/19 Rådmannens innstilling Søknad om skjenkebevilling avslås. Hovedutvalg for helse 04.09.2019: Behandling: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt med 10 stemmer. HFH- 034/19 Vedtak: Søknad om skjenkebevilling avslås.

Vedlegg: Rusmiddelpolitisk handlingsplan FÃ rder 2018-2022.endelig Tegninger/øvrige saksdokumenter er tilgjengelige på kommunens hjemmeside. Kortversjon Keramikk Studio Lie, org.nr. 922 649 367, Skjerpeveien 2, 3140 Nøtterøy søker om skjenkebevilling i forbindelse med et åpent keramikkverksted, cafè og galleri. Det søkes om servering av alkoholholdig drikk i gruppen 1 og 2 inntil 22 prosent alkohol. Øl og vin. Keramikk Studio Lie ligger på Skjerpe og er åpent for gjester som vil leke med leire, drop inn, enkeltvis, og/eller på kurs over flere dager. Tilbudet er begrenset til sommerhalvåret og rettet mot turister og familier med barn. Det holdes åpent 4 timer hver dag fra tirsdag til søndag. Åpningstidene varierer fra 12.00 til 16.00, 16.00 til 20.00 og lørdag 19.00 til 23.00. Keramikk Studio Lie har serveringsbevilling og serverer vegetarmat og drikke. Det ble søkt om ambulerende skjenkebevilling/enkeltanledning til et arrangement/ vernissage 06. og 07. juli 2019. Dette ble innvilget. Vurderinger Ved gjennomgang av søknad om skjenkebevilling i forbindelse med åpent keramikkverksted, finner rådmannen det ikke forenlig med kommunens rusmiddelpolitiske handlingsplan under regulerende tiltak for barn, unge og familier å innvilge skjenkebevilling. Det vises til beskrivelsen av serveringsstedet i søknaden om serveringsbevilling hvor det utdypes at en av målgruppene er turister med barn. Konklusjon Rådmannen anbefaler at søknaden avslås.

RUSMIDDELPOLITISK HANDLINGSPLAN Færder kommune 2018-2022 Færder formannskap 14.02.2018 sak 033/18