UTFYLLENDE BESTEMMELSER FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN PSYKOTERAPI



Like dokumenter
MÅLBESKRIVELSE FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN PSYKOTERAPI

UTFYLLENDE BESTEMMELSER FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN I VOKSENPSYKOLOGI

UTFYLLENDE BESTEMMELSER FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN I ARBEIDSPSYKOLOGI

UTFYLLENDE BESTEMMELSER FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN RUS- OG AVHENGIGHETSPSYKOLOGI

UTFYLLENDE BESTEMMELSER FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN SAMFUNNS- OG ALLMENNPSYKOLOGI

UTFYLLENDE BESTEMMELSER FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN I HABILITERINGSPSYKOLOGI

UTFYLLENDE BESTEMMELSER FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN SAMFUNNS- OG ALLMENNPSYKOLOGI

UTFYLLENDE BESTEMMELSER DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET FOR SPESIALITETEN I BARNE- OG UNGDOMSPSYKOLOGI

MÅLBESKRIVELSE FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN I FAMILIEPSYKOLOGI

MÅLBESKRIVELSE FOR VEILEDERUTDANNINGEN

MÅLBESKRIVELSE FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN BARNE- OG UNGDOMSPSYKOLOGI

MÅLBESKRIVELSE FOR DET OBLIGATORISK PROGRAMMET I SPESIALITETEN I VOKSENPSYKOLOGI

MÅLBESKRIVELSE FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN I ARBEIDSPSYKOLOGI

MÅLBESKRIVELSE FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN RUS- OG AVHENGIGHETSPSYKOLOGI

MÅLBESKRIVELSE FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN I VOKSENPSYKOLOGI

MÅLBESKRIVELSE FOR VEILEDERUTDANNINGEN

MÅLBESKRIVELSE FOR DET OBLIGATORISK PROGRAMMET I SPESIALITETEN I VOKSENPSYKOLOGI

MÅLBESKRIVELSE FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN I HABLITERINGSPSYKOLOGI

Standardkontrakt for veiledning i Norsk Psykologforenings spesialistutdanning

FORDYPNINGSPROGRAMMET I KLINISK BARNE- OG UNGDOMSPSYKOLOGI. 1. Innledning Definisjon av klinisk barne- og ungdomspsykologi 3

MÅLBESKRIVELSE FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN I ELDREPSYKOLOGI

MÅLBESKRIVELSE FELLESPROGRAMMET

MÅLBESKRIVELSE FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN SAMFUNNS- OG ALLMENNPSYKOLOGI

Regelverk spesialistutdanningen Norsk Psykologforening

Lege-rollen i TSB. Rune Tore Strøm Overlege OUS Spesialitetskomiteen i rus- og avhengighetsmedisin RTS

Ytelsesavtale mellom Furukollen Psykiatriske Senter AS og Helse Sør-Øst RHF

Leger i tverrfaglig samhandling

Kropp og selvfølelse

Innhold i pakkeforløp. Torhild Torjussen Hovdal, seniorrådgiver/psykiater, Helsedirektoratet

Nå kommer pakkeforløpene. Tor Christopher Fink, seksjonsleder/psykiater, Helse Førde, Psykiatrisk klinikk Førde

Innhold i pakkeforløp sentrale elementer. Torhild Torjussen Hovdal, seniorrådgiver/psykiater, Helsedirektoratet

Lege-rollen i TSB. Rune Tore Strøm Overlege OUS Spesialitetskomiteen i rus- og avhengighetsmedisin RTS

MÅLBESKRIVELSE FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN SAMFUNNS- OG ALLMENNPSYKOLOGI

Veileder til forpraksissteder PSYC5401

Skal familien involveres i behandling?

Høringsuttalelse delplaner

Sluttvurdering av praksis - Somatisk

Veiledning for praksislærere i barnehagen 30 stp

Innhold. Forord Innledning Historien om Karin... 16

Vurderingsskjema SYP111

P r o g r a m. KURS I KLINISK SUICIDOLOGI Fra selvmordsrisikovurdering til behandling av kronisk suicidalitet

Studieprogram Veiledning og coaching. Norsk Emneplan HØST 2014 VÅR 2015

Vurdering av praktiske studier i psykisk helsearbeid SYP 212/SYP 215

Sluttvurdering av praksis - Ultralyd WISEflow

Sluttvurdering av praksis - Mammografi pilot WISEflow

Fagetisk refleksjon -

Veiledet spesialistpraksis i ny spesialistordning. Veiledningshefte for spesialistkandidater og veiledere

PRAKSISHEFTE PRAKSIS 3

Tidlig innsats overfor ungdom. DelTa kurs for kommuneansatte

Programplan for videreutdanning i fysioterapi for eldre personer

Ytelsesavtale mellom Lukas Stiftelsen ved Skjelfoss psykiatriske senter og Helse Sør-Øst RHF

Behandling av traumerelatert strukturell dissosiasjon av personligheten. Ellert Nijenhuis, PhD

Studieplan for Kunnskapsbasert praksis

Evidensbasert brukermedvirkning. Andreas Høstmælingen Spesialist i klinisk psykologi Fagsjef, Norsk Psykologforening

Veileder til forpraksissteder PSYC4400

VEDLEGG 2: Rammeplanens kapitler 3.5 b og 3.6

Ny spesialitet i rus- og avhengighetsmedisin Hva kan vi oppnå med den?

Kropp og selvfølelse

Sluttvurdering av praksis MR pilot WISEflow

MÅLBESKRIVELSE FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN NEVROPSYKOLOGI

Studieplan 2015/2016

MBT- NWI. Arbeid med ungdommer som viser begynnende personlighetsproblemer. Fredrik Cappelen, psykologspesialist Øyvind Urnes, psykiater

Pakkeforløp psykisk helse og rus Seniorrådgiver/psykiater Torhild T. Hovdal

Mellom omsorg og kontroll - etiske utfordringer ved bruk av tvang. Tonje Lossius Husum, postdoktor, Senter for medisinsk etikk

FER sak: 11/18K Dato: Fagetisk råd i Norsk psykologforening (FER) mottok klagen og sluttbehandlet klagen i sitt møte

Vernepleierutdanningen Emne 8 - praksis 3

Programplan for Karriereveiledning i et livslangt perspektiv. 60 studiepoeng. Kull 2014

Nå kommer pakkeforløpene. Torhild Torjussen Hovdal, seniorrådgiver/psykiater, Helsedirektoratet

Intervensjoner: Prinsipper

Emneplan for: Motiverende samtale

Sluttvurdering av praksis - Stråleterapi pilot WISEflow

Hva legger vi i pasientens helsetjeneste? Pakkeforløpenes betydning for behandlingsmetode og praksis

Studieplan 2016/2017

PRAKSISHEFTE PRAKSIS 1

Innledning Kapittel 1 Vold og aggresjon i pleie og omsorg Kapittel 2 Utvikling av en lavaffektiv tilnærming

DEL 1 VÅR MILJØTERAPEUTISKE VIRKELIGHET Kapittel 1 Hvorfor velge miljøterapi som behandlingsform?.. 19

KURSPLAN ÅPEN DIALOG OG NETTVERKSMØTER BERGENSMODELLEN

Studieplan 2019/2020

PSYKOLOG I KOMMUNEN. Kommunepsykolog i Kongsberg kommune Ellen Marie Janse van Vuuren Langesund

Sluttvurdering av praksis Konvensjonell røntgen BRP101, Første studieår.

Bergfløtt Behandlingssenter

Prioriteringsveileder - Habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten. Fagspesifikk innledning habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten

Hvilke følger bør ny kunnskap få for behandlingspraksis?

Studieplan 2017/2018

Utkast til nasjonal retningslinje for psykologutdanningen

Krise i spesialisthelse tjenesten noe mer enn en ressurskrise?

Traumebehandling i nord. Gro M. Nilssen & Marianne S. Ryeng RVTS Nord

Sluttvurdering av praksis Nukleærmedisin og PET/CT pilot WISEflow

Deltid. (rev. Juni 2017)

STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I TILRETTELAGTE AVHØR AV SÆRLIGE SÅRBARE PERSONER

Studieplan 2019/2020

Vernepleierutdanningen Emne 3 - praksis 1

Sammen om mestring. Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne. v/ Helsedirektoratet, avd. psykisk helse og rus

Behandling av cannabisavhengighet. spesialisthelsetjenesten

Kreftsykepleie - videreutdanning

Etiske retningslinjer i Helse Sør-Øst

Pakkeforløp for utredning og behandling i psykisk helsevern, barn og unge. Manuela Strauss, avdelingssjef PHBU Møre & Romsdal HF

Veiledede og vurderte praksisstudier

Fagskolen i Oslo VIDEREUTDANNING I PSYKISK HELSEARBEID. Bodø Kirsti Nordhaug Knut Ole Rosted

LÆREPLAN I PSYKOLOGI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM

Transkript:

UTFYLLENDE BESTEMMELSER FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN PSYKOTERAPI

Utfyllende bestemmelser for det obligatoriske programmet i spesialiteten psykoterapi (Vedtatt av sentralstyret 9.april 2015 med ikrafttredelse 1. mai 2015) Definisjon Spesialister i psykoterapi yter tjenester til personer gjennom hele livsløpet, og til personer med et bredt spekter av psykiske tilstander og fenomener. På bakgrunn av inngående kunnskap om utviklingspsykologi, endringsteori og psykopatologi har spesialister i psykoterapi gode forutsetninger for å vurdere behandlingsbehov, behandlingsutsikter, hensiktsmessig behandlingsprogresjon og behandlingsresultat. Psykoterapi kan ha kortere eller lengre varighet. Behandlingen kan skje i grupper eller individuelt. Psykoterapispesialistene har særskilt kompetanse i å anvende evidensbasert behandling innenfor en spesifikk behandlingstilnærming. Psykoterapispesialiteten innebærer tilegnelse av en holdning der psykologen kan fremme psykisk helse på ulike samfunnsarenaer. Evidensbasert praksis kan beskrives som en prosess hvor psykologen må bruke sin kliniske ekspertise, anvende og tilpasse generell forskning til unike individers forutsetninger og behov. Den kliniske ekspertisen vil se forskjellig ut for ulike psykoterapispesialister. Dette samsvarer med at befolkningen vil ha behov for ulike tilnærminger. Praksis Av totalt 5 årsverkene praksis som psykolog skal minst 4 av årsverkene være i regelmessig praksis innen anerkjente og etablerte psykoterapeutiske metoder. I løpet av de 5 årsverkene skal psykologen arbeide på minst 2 tjenestesteder. Minst 2 av årsverkene må være innen psykisk helsevern eller fra fagfelt med dokumentert ekvivalens til psykisk helsevern, eksempelvis praksis fra rusfeltet eller andre fagfelt hvor man har arbeidet i tverrfaglige team. En må ha erfaring med undersøkelse og behandling av et variert spekter av psykiske lidelser og problemer, inkludert erfaring med alvorlige sinnslidelser og psykotiske tilstander. En må ha arbeidet med et bredt aldersspekter og med begge kjønn. I minst 1 av årsverkene skal psykologen ha jobbet i minimum 20 % med valgt behandlingstilnærming. I løpet av praksisperioden forventes at psykologen etablerer en tilknytning til sitt fagspesifikke miljø, som muliggjør tilegnelse av kliniske holdninger gjennom identifisering, modell-læring og kollegialitet, og der 2

fagetiske og allmennmenneskelige holdninger som toleranse, åpenhet og respekt for klienters autonomi utvikles. Psykologen skal ha omfattende erfaring med (tilsvarende ukentlig): Utredning og diagnostisering av et bredt spekter psykiske lidelser Å utvikle behandlingsopplegg med utgangspunkt i pasientens preferanser og mål - et bredt spekter av intervensjonsstrategier skal anvendes. Å gjennomføre behandlingsplan og revidere denne ved behov Å samarbeide med andre tjenesteytere Å vurdere, avdekke og arbeide med faktorer som påvirker psykisk helse som vold, traumer, rus og psykososiale belastninger Å formidle kunnskap som gir familien/brukerne grunnlag for å gjøre egne valg Å vurdere andre behandlingstilnærminger /tiltak Brukermedvirkning Psykologen skal ha hyppige erfaringer med (tilsvarende en gang i måneden): Utredning og behandling av alvorlige psykiske lidelser Arbeid med minoritetsutfordringer Arbeid med pasienter i krise Noe erfaring med: Utredning og behandling av den pasientgruppen som du har minst praksis med for eksempel: barn og ungdom eller eldre Parterapi og familieterapi dersom det ikke er egen hovedretning Co-terapier Veiledning Det kreves minimum 180 timer veiledning av en spesialist i psykoterapi. Etter særskilt vurdering av fagutvalget for spesialiteten i psykoterapi kan annen type psykologspesialist godkjennes som veileder hvis denne har tilsvarende kompetanse. I spesielle tilfeller, og etter individuell søknad, kan psykologen få forhåndsgodkjent veiledning i inntil 40 timer av erfaren psykolog som ikke er spesialist. Veiledning på praksis og skriftlig arbeid skal bidra til utvikling av spesialistkompetanse. Veiledningen reguleres av egne utfyllende bestemmelser for veiledning. Veiledningen skal ta utgangspunkt i den kunnskap, verdier og erfaringer som utgjør grunnlaget for arbeid som psykologspesialist. Veiledningen skal gi en erfaren kollegas perspektiv på 3

psykologens arbeid og skal bestå av faglig tilførsel, korrigeringer og råd, samt gi psykologen mulighet for kontinuerlig selvrefleksjon. Det inngås en gjensidig standardkontrakt for veiledning før veiledningen starter og gjøres løpende i veiledningstimene og gjennom veiledningsattest etter endt veiledning. Det er et mål at veiledningen skal bidra til å øke psykologens kompetanse (kunnskaper, ferdigheter og holdninger) gjennom utviklingsstøttende og korrigerende tilbakemeldinger på praksis. Veiledningen skal også fremme etisk forsvarlig praksis og høy kvalitet på tjenestene. Det er et mål at veiledningen skal føre til økt bevissthet om egne holdninger og holdningsendringer. Veileder vurderer psykologens faglige progresjon samt læringsutbytte i tråd med målbeskrivelsen for utdanningen. Veileder skal se til at psykologen arbeider i overenstemmelse med gjeldende lover, prinsipperklæringen om evidensbasert praksis og etiske prinsipper for nordiske psykologer. Psykologen skal motta veiledning som har som formål å evaluere integriteten i behandlingspraksisen som gjennomføres av psykologen. Særlig vekt legges på psykologens forståelse av behandlingens utfall og eget bidrag til prosessen. Det skal kunne dokumenteres veiledning av minst to og opptil flere pågående eller gjennomførte behandlingsprosesser. Veileder har ansvar for både formativ og summativ vurdering av psykologens kompetanser. Den formative vurdering har til formål å vurdere psykologens progresjon og utvikling underveis i veiledningen. Utviklingsmålene gjennomgås og det reflekteres over hva som er hensiktsmessige læringsaktiviteter og fremtidige mål. Den summative vurderingen har som formål å vurdere psykologens læringsutbytte etter endt veiledning. Formativ vurdering skal gjøres så ofte som det er formålstjenlig med utgangspunkt i innlevert materiale/dokumentasjon/demonstrasjon av kompetansene og de kriteriene som er fastsatt av spesialistutvalg i målbeskrivelse. Veileder har ansvar for å vurdere psykologens kompetanser både underveis i veiledningsprosessen og ved avslutning. Det forutsettes at psykologen blir gjort kjent med veileders vurdering fortløpende i veiledningen. Summativ vurdering av det faktiske læringsutbyttet skal gjøres ved avslutning av veiledningsforholdet og dokumenteres i attest. Veileder skal utstede veiledningsattest ved avsluttet veiledningsforhold etter Norsk psykologforening mal for veiledningsattest innen 4 uker etter at veiledningen er avsluttet. 4

Obligatoriske kurs Målet med kurssekvensen på minimum 160 timer over 2 år er å øke deltakernes forutsetninger for å kombinere forskningsbasert kunnskap, klinisk ekspertise, pasientens og foresattes ønskemål i tråd med prinsipperklæringen om evidensbasert praksis og i lys av den konkrete yrkesutøvelsen. På kursene presenteres teori og metoder som er i tråd med både den generelle og den spesifikke kompetansen som er beskrevet under kapittel 3 om kompetanse i målbeskrivelsen for spesialiteten i psykoterapi. Kursene må dekke disse hovedkompetansene: Utvikle og opprettholde terapeutiske relasjoner Differensialdiagnostikk Utvikle behandlingsplan Gjennomføring av behandlingsplan Evaluering av behandlingsintervensjonen og forløp Oppdage når allianseproblemer står i fare for å forhindre fremdrift i behandlingen Styrke allianse når det oppstår samarbeidsproblemer Det forutsettes at utdanningen også her består av kurs eller moduler som bygger på hverandre i en sammenhengende rekkefølge. Kurs holdt av andre enn Norsk psykologforening kan søkes ekvivalert. De vil bli vurdert etter individuell søknad med utfyllende dokumentasjon om faglig innhold, kursholders kompetanse, og antall deltakere og deres bakgrunn. Egenerfaring Det kreves minimum 100 timers egenerfaring, forstått som et utvidet læringsfokus på hvorledes egen person er med i den terapeutiske prosess overfor pasienten. Dette gjøres gjennom fokus på empatiutvikling, i forhold til seg selv som person og til andre, sikre god affektiv regulering og støtte, og til refleksiv tenkning. Dette vil kunne gi psykoterapeuten/psykologspesialisten nødvendige forutsetninger for å ivareta seg selv og forhindre utbrenthet. Videre refleksjonsevne fremmer ekspertise og utvikling av relasjonskompetanse uavhengig av valgt behandlingstilnærming. Egenerfaring kommer i tillegg til de obligatoriske 180 timer veiledning, men kan innfris som form av veiledning, egenterapi eller tilsvarende mer tilpasset den enkelte behandlingstilnærming. 5

Skriftlig arbeid a) Arbeidet skal bygge på materiale fra egen psykoterapeutisk praksis. Her skal det fremgå hvordan psykologens egen refleksjon og intervensjon anvendes i dennes kliniske praksis. b) For øvrig gjelder de generelle utfyllende bestemmelser for skriftlig arbeid. 6