Del 1 - Uten hjelpemidler



Like dokumenter
Løsningsskisser til arbeidsoppgaver i CAS.

R1 - Funksjoner 2. Løsningsskisser. Alle oppgaver skal gjøres ved regning! Oppgave 1. Oppgave 2. Kapittel

Heldagsprøve R Thora Storms vgs.

Forkurs, Avdeling for Ingeniørutdanning

R1 - Eksamen

Eksamen R1 høsten 2014 løsning

Eksamen REA3022 R1, Våren 2009

R1 eksamen våren 2017 løsningsforslag

Eksamen R1, Våren 2015

R1 - Heldagsprøve våren

Løsningsforslag Eksamen R1 - REA

I Katalog velger du: Ny eksamensordning i matematikk våren 2015

R1 eksamen høsten 2015 løsning

Eksamen R1, Va ren 2014, løsning

R2 eksamen våren ( )

Heldagsprøve R2. Våren Onsdag 6. Mai Løsningsskisser - Versjon Del 1 - Uten hjelpemidler - 3 timer. Oppgave 1.

Tid: 3 timer Hjelpemidler: Vanlige skrivesaker, passer, linjal med centimetermål og vinkelmåler er tillatt. og setter f u ln

R1 eksamen høsten 2016 løsningsforslag

Bokmål. Eksamensinformasjon

R1-eksamen høsten 2017 løsningsforslag

R1 Eksamen høsten 2009 Løsning

Hjelpemidler på Del 2 Alle hjelpemidler er tillatt, med unntak av Internett og andre verktøy som tillater kommunikasjon.

Eksamen i FO929A Matematikk Underveiseksamen Dato 14. desember 2006 Tidspunkt Antall oppgaver 4. Løsningsforslag

Eksamen R2, Våren 2011 Løsning

Eksempelsett R2, 2008

Løsning eksamen R1 våren 2009

Eksamen REA3022 R1, Høsten 2010

Eksamen REA3022 R1, Våren 2013

R1 - Eksamen V

Sammendrag R1. Sandnes VGS 19. august 2009

Matematikk R1 Oversikt

Del 2: Alle hjelpemidler er tillatt, med unntak av Internett og andre verktøy som tillater kommunikasjon.

Der oppgaveteksten ikke sier noe annet, kan du fritt velge framgangsmåte.

SINUS R1, kapittel 5-8

Løsningsforslag AA6516 Matematikk 2MX desember eksamensoppgaver.org

Funksjoner 1T Quiz. Test, 4 Funksjoner

Eksamensoppgaver med funksjoner

Løsning eksamen R1 høsten 2009

Eksamen våren 2008 Løsninger

Eksempeloppgåve/ Eksempeloppgave Desember 2007

Heldagsprøve R2 - Våren

R2 Eksamen høsten 2014 ( )

Eksempeloppgave REA3022 Matematikk R1 Eksempel på eksamen våren 2015 etter ny ordning. Ny eksamensordning. Del 1: 3 timer (uten hjelpemidler)

Fagdag CAS-trening

Løsning eksamen R1 våren 2008

Eksamen i FO929A Matematikk Underveiseksamen Dato 9. desember 2008 Tidspunkt Antall oppgaver 6. Tillatte hjelpemidler Godkjent kalkulator

Eksamen REA3022 R1, Våren 2012

Eksamen REA3022 R1, Våren 2010

Del 2: Alle hjelpemidler er tillatt, med unntak av Internett og andre verktøy som tillater kommunikasjon.

DEL 1. Uten hjelpemidler. Oppgave 1 (2 poeng) Oppgave 2 (4 poeng) Oppgave 3 (4 poeng) I er en konstant. Deriver funksjonene

Sammendrag R januar 2011

Arbeidsoppgaver i vektorregning

Løsningsforslag. 3 x e. g(x) = 1 + x4 x 2

Funksjoner og andregradsuttrykk

R1 Eksamen høsten 2009

Del 2: Alle hjelpemidler er tillatt, med unntak av Internett og andre verktøy som tillater kommunikasjon.

Oppgaver i funksjonsdrøfting

Heldagsprøve i R1-8.mai 2009 DEL 1

Eksamen R2 høsten 2014 løsning

DEL 1. Uten hjelpemidler. Oppgave 1 (5 poeng) Oppgave 2 (4 poeng) Oppgave 3 (4 poeng) Deriver funksjonene. ( ) x e x. Skriv så enkelt som mulig.

Eksamen R1 Høsten 2013

R1 eksamen høsten 2016

Eksamen R1 - H

Tid: 3 timer Hjelpemidler: Vanlige skrivesaker, passer, linjal med centimetermål og vinkelmåler er tillatt. x x x x

Del 2: Alle hjelpemidler er tillatt, med unntak av Internett og andre verktøy som tillater kommunikasjon.

R2 - Vektorer i rommet

Del 2: Alle hjelpemidler er tillatt, med unntak av Internett og andre verktøy som tillater kommunikasjon.

Undervisningsopplegg. Kapittel 2. Bokmål

Løsningsforslag AA6516 Matematikk 2MX Privatister 10. desember eksamensoppgaver.org

Deriver funksjonene. Gjør greie for hvilke derivasjonsregler du bruker.

DEL 1 Uten hjelpemidler

R1 eksamen våren 2018 løsningsforslag

Heldagsprøve i R1-9.mai 2008 Adolf Øiens skole

Eksamen R1 høsten 2014

Eksamen R2 Høsten 2013 Løsning

a) Blir produktet av to vilkårlige oddetall et partall eller et oddetall? Bevis det.

Løsningsforslag R1 Eksamen Nebuchadnezzar Matematikk.net Øistein Søvik

Eksamen MAT1013 Matematikk 1T Va ren 2014

Løsningsforslag Eksamen eksempeloppgave R1 - REA Desember 2007

Geometri R2, Prøve 2 løsning

Eksamen REA3022 Matematikk R1. Ny eksamensordning. Del 1: 3 timar (utan hjelpemiddel) / 3 timer (uten hjelpemidler)

R2 Eksamen V

Løsning eksamen 1T våren 2010

DEL 1 Uten hjelpemidler

R1 eksamen høsten 2015

DEL 1 Uten hjelpemidler

( ) DEL 1 Uten hjelpemidler. Oppgave 1. Oppgave 2. Px ( ) er altså delelig med ( x 2) hvis og bare hvis k = 8. f x x x. hx ( x 1) ( 1) ( 1) ( 1)

Oppgaver som illustrerer alle teknikkene i 1.4 og 1.5

Fagdag torsdag

S1 kapittel 5 Funksjoner Løsninger til oppgavene i boka

Eksamen REA3022 Matematikk R1. Nynorsk/Bokmål

Eksamen 1T våren 2015 løsning

Del1. Oppgave 1. a) Deriver funksjonene: 1) f x x. b) Regn ut grenseverdien hvis den eksisterer. lim. c) Trekk sammen. fx x x x

4 Funksjoner og andregradsuttrykk

DEL 1. Uten hjelpemidler. Oppgave 1 (5 poeng) Oppgave 2 (5 poeng) Oppgave 3 (3 poeng) Deriver funksjonene. En funksjon f er gitt ved

Velg mellom disse kommandoene: Dersom[<Vilkår>, <Så>, <Ellers>] Funksjon[<Funksjon>, <Start>, <Slutt>]

Eksamen REA3022 Matematikk R1. Nynorsk/Bokmål

Del 2: Alle hjelpemidler er tillatt, med unntak av Internett og andre verktøy som tillater kommunikasjon.

Eksamen R2, Høst 2012, løsning

Eksempeloppgave 1T, Høsten 2009

Transkript:

Del 1 - Uten hjelpemidler Oppgaveteksten til del 1 ligger i: http://www.ulven.biz/r1/heldag/r1_hd_100516.docx (Oppgaveteksten til del er inkludert i dette dokumentet.) Oppgave 1 f x 3x 1 x 1 x (Husk: x x 1 og 1 x x 1!) Kjerneregel: g x e u, u 3x 1 g x e u 3 6e 3x 1 c) Kjerneregel: h x 3 ln u, u 4x 1 h x 3 1 u 4 1 4x 1 4 8x 1 d) Kjerneregel: i x u, u 3 x 3 i x 1 u 3x 3x 3 x 3 Oppgave P 3 4 4 18 P 1 1 3 4 1 1 4 0 ): x er altså ikke faktor i P x, mens x 1 er en faktor i P x x 3 4x x 4 x 1 x 3x 4 x 3 x 3x x 3x 3x 4x 4 4x 4 0 abc-formel gir: x 3x 4 x 1 x 4 ): P x x 1 x 1 x 4 (Hvis man er god til å faktorisere går det enda enklere: H-P Ulven Side 1 av 13 r1_hd_100516_ls.tex

) P x x x 4 x 4 x 1 x 4 x 1 x 1 x 4 c) Tall-linjer: -1 1 4 x 1 - - - - - - - - - - - - - - -o x 1 - - - - - - - -o x 4 - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -o VS - - - - - - - -o o- - - - - - - - -o ): P x 0 x, 1 1, 4 d) lim x 1 P x x 1 x 1 x 1 x 4 lim x 1 lim x 1 x 1 x 1 x 4 1 1 1 4 6 Oppgave 3 Dobbelt nullpunkt for x 1 og nullpunkt for x 1 gir oss f x a x 1 x 1 Skjæring y-akse gir oss: f 0 3 a 0 1 0 1 3 a 3 a 3 ): f x 3 x 1 x 1 Oppgave 4 Tallet t odde t n 1 for n t n 1 4n 4n 1 n n 1 m 1der m er et heltall t er også et oddetall (da det kan skrives på formen m 1) Oppgave 5 f x 1 x e 3x Produkt- og kjerneregel: f x e 3x 1 x e 3x 3 e 3x 3 1 x e 3x 1 6x f x vokser når x 1 6 f x avtar når x 1 6 f x har et toppunkt 1 6, f 1 6 1 6, e 3 H-P Ulven Side av 13 r1_hd_100516_ls.tex

f x e 3x 3 1 6x e 3x 6 e 3x 3 18x 6 3e 3x 1 6x c) Graf: ): f x har et vendepunkt 1 6, f 1 6 1 6, 4 3 e Legg også merke til at: x e 3x 0 Så vi har en horisontal asymptote langs x-aksen, fint om dette og nullpunktet 1 stemmer med grafen! Oppgave 6 u v 1, 3, 6 Bytter koordinater og bytter fortegn på en koordinat for at skalarprodukt skal bli 0: w 3, 1 (eventuelt 3, 1 ) c) 1, 3 k, 6 t 3, 1 1 k 3t 3 6k t k 1 t 0 d) z 11e v 11 1 v v 11 1 10 1, 3 11 10, 33 10 Oppgave 7 Irrasjonell ligning: 10 x x 4 10 x x 8x 16 x 7x 6 0 x 1 x 6 Kontroll av løsninger: (Må gjøres da vi ikke har ekvivalens i kvadreringen!) Og, VS og HS skal behandles hver for seg! H-P Ulven Side 3 av 13 r1_hd_100516_ls.tex

x 1 : VS 10 1 9 3 HS 1 4 3 VS HS x 6 : VS 10 6 4 HS 6 4 VS HS ): Løsning: x 6 ln x 3 ln x 3 ln 9, x 3 ln x 3 x 3 ln 9 x 3 x 3 9 x 9 9 x 18 x 18 3 (Negativ løsning forkastes, udefinert ligning) ): Løsning: x 3 c) 6e 3x e x 0 e x 6e x 1 0 6e x e x 1 6 0 6e x e x 1 6 ex 1 6 0 e x 0 (Umulig) e x 1 6 ex 1 (Umulig) 6 x ln 1 ln 1 ln 6 0 1 ln 6 1 ln 6 6 d) 16 x 4 x 4 x 4 x 4 x 16 x 4 x 1 4 x 4 x 1 0 4 x 4 4 x 3 (Umulig) x 1 (Ikke regn videre med ligninger som åpenbart ikke har løsninger. Hvis de ikke har løsninger, forkaster vi ikke løsninger, vi har jo ingen!) Oppgave 8 Først av alt, tegn et trediagram: H-P Ulven Side 4 av 13 r1_hd_100516_ls.tex

P R 1 H P R 1 P H R 1 5 3 3 4 10 Total sannsynlighet: P H P R 1 H P H 1 H P R 1 P H R 1 P H 1 P H H 1 3 10 3 5 c) Bayes teorem: 4 3 5 P R 1 H P R 1 H P H P H R 1 P R 1 P H 3 10 3 5 1 d) Du vedder på at ballene kommer ut ordnet som 1, og 3. P 13 g m 1 3 1 1 6 Sannsynligheten for at du taper blir derfor: P betale Guri 1 1 6 5 6 (Så, du bør ikke akseptere dette veddemålet...) e) Du vedder på at et av de to siste tallene er 1. Dette kan skje på følgende ordnede måter: 31, 31, 13, 31 P ett av de to siste tallene lik 1 g m 4 6 3 P betale Tore 1 3 1 3 (Så, dette er et veddemål som favoriserer deg og ikke Tore...) Oppgave 9 Sentrum må ligge i S 1 3, 0 eller S 3, 0, og da radius er r 3, får vi: x x S y y S r Sirkel 1: x 3 y 3 eller x 6x y 0 Sirkel : x 3 y 3 eller x 6x y 0 Del - Med hjelpemidler Oppgave 10 H-P Ulven Side 5 av 13 r1_hd_100516_ls.tex

I oppgave 10 skal alle svar finnes ved regning. I et koordinatsystem danner punktene A, 1, B 4, 1 og C 6, 4 en trekant ABC. Bestem AB, AC og AB AC. Finn parameterfremstillingen for en rett linje l gjennom A og C. c) Et punkt D ligger på y-aksen slik at DB står normalt på AC. Finn koordinatene til punktet D. d) Finn avstanden fra B til l. e) Bestem arealet av trekant ABC. f) Punktet M ligger midt på linjestykket BC. Finn koordinatene til skjæringspunktet S mellom linjestykkene AM og BD. AB 4, 1 1 6, AC 6, 4 1 8, 3 AB AC 6, 8, 3 6 8 3 4 Posisjonsvektor: x, y OA tac, 1 t 8, 3 Parameterfremstilling: l : x 8t y 1 3t c) D på y-akse: D 0, d DB 4 0, 1 d 4, 1 d DB AC DB AC 0 4, 1 d 8, 3 0 4 8 1 d 3 0 3 3 3d 0 d 9 3 ): D 0, 9 3 d) Projeksjonen av AB på AC: p AB AC 4 AC 73 Pythagoras gir avstanden: a AB p 40 4 73 34 73 3. 98 e) H-P Ulven Side 6 av 13 r1_hd_100516_ls.tex

Arealet: A ABC AC a 73 34 73 17 (Eller direkte: AB AC AB AC 40 73 4 34 17 ) f) Går fra A til S på to måter: I AS xam x 1 AB AC x 1 6, 8, 3 x 7, 1 II AS AB ybd 6, y 4, 9 1 6, y 4, 3 3 3 I og II gir vektorligningen: x 7, 1 x 84 y 51 115 30 6, y 4, 3 3 7x 6 4y x 3 3 y OS OA xam, 1 84 115 7, 1 358 115, 157 115 ): S 358, 157 3. 11, 1. 37 115 115 Med GeoGebra hadde man kanskje spart litt tid: Definerer punktene: O: (0,0), A: (-,1), B: (4,-1), C: (6,4) Vektorene: ab: Vektor[A,B], ac: Vektor[A,C] Skalarprodukt: ab*ac 4 Linjen: l: Vektor[O,A] t ac 8t 3t 1 c) D: (0,d) bd: Vektor[B,D] bd*ac 0, Løs {d 9 3 } d) Avstand[B,l] virker ikke, så vi lager en ny linje med: m: Linje[A,C] Da gir: a: Avstand[B,m] a : 34 73 73 e) Arealet: Lengde[ac]*a/ 17 f) H-P Ulven Side 7 av 13 r1_hd_100516_ls.tex

Plundrete med vektorer; am: (ab ac)/ x am ab y bd og Løs-knapp virker ikke, så vi må oppgi vektorligningen: x (7,1/) (6,-) y (-4,3/3) Løs-knappen gir {{x 84 115, y 51 30 }} Vektor[O,A] 84/115*(7,1/) Oppgave 11 gir 7 1 358 115 157 115 Ole Risikoen kjører motorsykkel og beveger seg langs en kurve beskrevet av vektorfunksjonen o t 30t, 88 7t, der t 0, 3 er tiden i sekunder. Rådyret Bambi prøver å krysse veien og beveger seg langs en kurve beskrevet av vektorfunksjonen b t 50 10t, 5 5t, der t 0, 3 er tiden i sekunder. Enheten på aksene er 1 meter. Hva er banefarten til Ole etter sekunder? Vil Ole treffe Bambi? Oles fartsvektor: Etter t s: v o t o t 30, 14t v o 30, 14 30, 8 15, 14 Tilsvarende banefart: v o 15 14 41 41. 0 [m/s] (ca. 148 km/t, Ole tar sjanser...) Hvis kollisjon; Ole og Bambi må ha samme posisjon på samme tidspunkt: o t b t 30t, 88 7t 50 10t, 5 5t 30t 50 10t 88 7t 5 5t t. 5 7t 5t 63 0 t. 5 t. 66 (negativ løsning forkastes) Selvmotsigende, så Bambi er heldig og unngår såvidt å bli truffet. (Ole ikke fullt så heldig, kjører av veien kort etterpå...) Med GeoGebra kunne vi gjort: H-P Ulven Side 8 av 13 r1_hd_100516_ls.tex

o: Kurve[30 t, 88-7 t ^, t, 0, 3] b: Kurve[50 10 t, 5 5 t, t, 0, 3] Kurver i GeoGebra gir punkt på kurven, ikke posisjonsvektor til punkt på kurven, så vi kan lage punkt på kurven med: Glider t O: o(t) B: b(t) Posisjonsvektorer med: pos_o: Vektor[o(t)] (eller Vektor[O] ) pos_b: Vektor[b(t)] Fartsvektor kan man lage med: v_o: Vektor[o (t)], men den blir plassert i Origo, så for å få dem på riktig sted: v_o: Vektor[o(t),o(t) o (t)] v_b: Vektor[b(t),b(t) b (t)] Sett glider til t og Lengde[v_o] gir 41.0 [m/s] Eller direkte: Lengde[o ()] Figuren over viser at med glider på.9 sekunder, så har Bambi kommet til Oles kurve, men Ole har allerede passert. Oppgave 1 En gruppe forskere studerte vektutviklingen for en bestemt hvalart. 5 De har som hypotese at vekten, målt i tonn, er gitt ved m t. 1 ae bt Her er a, b og c konstanter og t er hvalens alder målt i måneder. En hval av denne arten veide 550 kg da den ble født og 675 kg da den var en måned gammel. Bestem konstantene a og b. Hvor gammel er hvalen når vekten er 10 tonn? c) Hvor mye øker vekten med per måned når hvalen er 6 måneder gammel? d) Hva vil denne hvalen veie fullt utvokst? H-P Ulven Side 9 av 13 r1_hd_100516_ls.tex

Tar det først ved regning, men man sparer mye tid på å bruke GeoGebra her! m 0 0. 550 5 0. 550 a 5 1 44. 5 1 ae 0 0.550 m 1 0. 675 5 1 44.5e b 0. 675 5 0.675 1 44. 5e. b 0. 8098 e b b ln 0. 8098 0. 11 ): m t 5 1 44.5e 0.11t [tonn] c) 5 10 5 1 44. 1 44.5e 0.11t 10 5e 0.11t 0. 03371 e 0.11t ln 0. 03371 0. 11t ln 0.03371 t 16. 1 [mnd] 0.11 Brøkregel og kjerneregel gir: m t 0 1 44.5e 0.11t 5 44.5e 0.11t 0.11 1 44.5e 0.11t 35e 0.11 t 1 44. 5e 0.11 t Veksthastighet når t 6 måneder: m 6 35e 0.11 6 1 44. 5e 0.11 6 0. 361 [tonn/måned] (Eller 361 kg/måned) d) Fullt utvokst er når t, altså: 5 5 lim t 5 [tonn] 1 44.5e 0.11t 1 44.5 0 Med GeoGebra kan man også her spare litt tid: Kan legge 0 550 1 657 i regnearket, merke, høyreklikke og og lage liste med punkt og deretter bruke m(x): RegLogist[Liste1] Eller løse ligningene i CAS: 1 m(t): 5/(1 a exp(-b t)) m(0) 550 3 m(1) 675 4 NLøs[$,$3] a 44. 5, b 0. 10 Hvis vi nå definerer a: 44.5 b: 0.1 kan vi løse m(t) 10, NLøs-knappen 16. 1 (måneder) c) m (6) 0. 357 (tonn/måned) H-P Ulven Side 10 av 13 r1_hd_100516_ls.tex

d) Ser jo dette direkte, men kan selvfølgelig gjøre: GrenseVerdi[m(t),inf] 5. 0, c) og d) kan selvfølgelig også løses grafisk ved å definere m(x) 5/(1 44.5 exp(-0.11 x)) og bruke Skjæring[10,m(x)] i, m (6) i c) og lese av i d). Oppgave 13 På figuren ser du en skisse av grafen til en funksjon f gitt av: f x ae bx På grafen ligger punktene A k, f k og B k, f k. Sammen med origo O 0, 0 danner de trekanten OAB. Vis at arealet av trekanten OAB er gitt ved T k kae bk. Bestem en eksakt verdi for k slik at arealet av OAB er størst mulig. Hva er da arealet? Denne oppgaven ber jo om GeoGebra: f(x): a exp(-b x ^) A: (-k,f(-k)) B: (k,f(k)) gl: Avstand[A,B] k (GeoGebra markerer at k 0) Bruker derfor k uten absoluttverdi-tegn for ikke å forvirre GeoGebra i fortsettelsen: -b k T(k): ( k)*f(k)/ a k e T (k) 0 Løs {k b b, - b b } H-P Ulven Side 11 av 13 r1_hd_100516_ls.tex

Areal: T(HøyreSide[$6,1] a b 1 e b Forenklet: a be Ved regning: T k kae bk Produktregel og kjerneregel: T k 1 ae bk k ae bk bk 1 bk ae bk T k 0 1 bk ae bk 0 1 bk 0 k 1 (Negativ løsning forkastes) b Maksimalt areal: T max T 1 b 1 b ae b 1 b 1 b ae 1 a be Oppgave 14 Bruk CAS på hele denne oppgaven. Funksjonen f er gitt ved f x x 3 ax bx c, der a, b og c er positive, reelle tall. Vis at grafen til f har vendepunktet a 3, a3 9ab 7c 7. En rett linje l gjennom vendepunktet, som vi kaller V, har stigningstall k. Linjen l skjærer f i to andre punkt, A og B. Bestem summen av x-koordinatene til A og B. c) Formuler hva du har vist i om plasseringen av A og B i forhold til vendepunktet V. f(x): x^3 a x^ b x c f (x) 0 Løs {x - 1 3 a} V: (-a/3,f(-a/3)) V: (- a 3, a3 9ab 7c 7 ) l(x): Linje[V,k] l(x): stooort uttrykk.........-... l(x) f(x) Løs-knapp {x, x, x - 1 a} 3a 9k 3a 9k 3 (Som er x-koordinater til henholdsvis B, A og V.) x_a: HøyreSide[$5,] x A : stooort uttrykk x_b: HøyreSide[$5,1] x B : stooort uttrykk H-P Ulven Side 1 av 13 r1_hd_100516_ls.tex

x_a x_b - a (Lite uttrykk :-) ) 3 c) Vi ser altså at x A x B a x 3 V eller at x A x B x V, det vil si at x-koordinaten til vendepunktet ligger midt mellom x-koordinatene til A og B! ): Hvis en linje gjennom vendepunktet på en tredjegradsfunksjon skjærer grafen i to andre punkter, vil x-koordinaten til vendepunktet ligge midt mellom x-koordiantene til de to andre skjæringspunktene. (Ved å bruke: d1: f(x_b)-f(-a/3) d: f(-a/3)-f(x_a) d1-d 0 kunne vi ha vist at det samme gjelder y-koordinatene. Så generelt ligger vendpunktet midt mellom skjæringspunktene også langs linjen! ) H-P Ulven Side 13 av 13 r1_hd_100516_ls.tex