Kulturskolen vår Magasin for Kristiansund kulturskole Sundbåten Syver 2010 Informasjon om fag/tilbud Tordenskjolds soldater Kulturskolemessa Nye fjes Spelemann på taket Tips og råd om øving 1 April 2011, nr 1 årgang 3
Tordenskjolds soldater i Kristiansund Ørnulf Michelsen Enhetsleder Kristiansund kulturskole Kjenner du historien bak uttrykket «Tordenskjolds soldater»? Den forteller hvordan Tordenskjold, ved å la de samme soldatene patruljere gjentatte ganger rundt det samme kvartalet, fikk den svenske kommandanten til å overgi seg fordi han trodde Tordenskjold hadde en langt større styrke enn de få soldatene han virkelig rådde over. Denne historien er kanskje ikke sann, men i Kristiansunds musikkliv har vi en sann historie om Tordenskjolds soldater. Det er historien om kulturskolens lærere, en historie som ikke er spesiell for Kristiansund, men som stort sett er den samme i hele landet. Slik stillingene i kulturskolene ofte er bygget opp nå, treffer vi de samme personene igjen i en rekke ulike roller både i kulturskolen, i skoleverket og i det lokale kulturlivet. I Kristiansund er kulturskolelærerne, som yrkestittelen tydelig sier, lærere i kulturskolen innenfor musikk, teater og kunst. De samme lærerne treffer du igjen i en rekke andre roller, som musikklærere i grunnskole og videregående skole, som korps-, orkester- og kordigenter, som musikere i Kristiansund Sinfonietta, i Kristiansund Symfoniorkester, i Operaens Blåsekvintett og andre kammermusikkbesetninger, i Møremusikarordningen og en rekke andre sammenhenger. Når Donna Bacalao ruller over scenen på Vikaneset, for eksempel, sitter noen kulturskolelærere i orkesteret, andre har jobbet med korinstruksjon eller regi, og det samme mønsteret gjentar seg under operafestukene i februar. Innenfor kulturskolen har lærerne også mange funksjoner, noen underviser på flere instrumenter og innen ulike musikkgenrer, noen arbeider med samspillgrupper, band, korps og orkester, noen arbeider med kunst, teater, lyd og lys, og noen administrerer det hele. Fortsatt er det kanskje noen som ser for seg kulturskolen som et sted der enkeltelever kommer og mottar sin ukentlige spilletime. Det er for så vidt ikke feil, men det er bare en liten del av sannheten. I juni i fjor arrangerte kulturskolen en egen festival, med musikkteaterforestillinger, solistkonserter, bandkonserter, korpskonsert, solistkonkurranse, lærerkonsert, kunstutstilling og 2 elevfest. Elever og lærere fra fem andre kommuner deltok ved arrangementene. Festivalen ble innledet med fem sprudlende forestillinger med «Sundbåten Syver» på Tahiti! Men, stopp litt! Det var vel ikke kulturskolen? Var det ikke «Scenario Musikkteaterskole» som stod bak Syver? Jovisst, men det er kulturskolen som driver «Scenario» i samarbeid med Operaen i Kristiansund. På samme måte er kulturskolen med i mange andre sammenhenger uten at så mange er klar over det. I 2010 fikk elever fra to barneskoler delta i prosjektet «Blås i skolen». Hvem sto bak? Jo, det var de to skolekorpsene i samarbeid med kulturskolen. I vår har fem skoler allerede hatt en annerledes musikktime, «Strykerne kommer», og de fire resterende barneskolene står nå for tur. Dette er det kulturskolens strykerlærere som står for. Gjennom mange år har barneskoler i kommunen hatt store teateroppsettinger i samarbeid med kulturskolen. Mange husker sikkert «Frikk», Slik stillingene i kulturskolene ofte er bygget opp nå, treffer vi de samme personene igjen i en rekke ulike roller «Hakkebakkeskogen» eller «Balle Frost og leketøybanditten». Og har du hørt om «Colour of Music», «Microjazz» og «Gladguttan» - er det kulturskolen da?. Du skjønner sikkert hva svaret blir. Men Eldremusikken, det er i hvert fall ikke kulturskolen? Jo, da, Eldremusikken, som sist høst kunne feire 10 års jubileum, er både startet og drevet av kulturskolen. Da må det vel være slitsomt å være kulturskolelærer, med så mange oppgaver? Ja, det er helt klart en krevende, men samtidig variert jobb. Og ikke minst, gjennom det stillingsnettverket som er bygget opp, kan kulturskolen fungere som lokalt kulturfaglig ressurs- og servicesenter. At de kommunale kulturskolene skal ha en slik funksjon har lenge vært slått fast, både i opplæringsloven, i sentrale planer og utredninger,og nå sist i rapporten «Kulturskoleløftet - kulturskole for alle» som ble overlevert kunnkapsministeren i september 2010. Rapporten, som er laget av et utvalg oppnevnt av Kunnskapsdepartementet, innholder en rekke viktige forslag om viderutvikling av den norske kulturskolen. Det blir spennende å følge med videre!
Nye fjes i Kristiansund kulturskole I forrige nummer hadde vi en presentasjon av de som jobber ved Kristiansund kulturskole. Siden sist har vi fått noen nye personer i kollegiet og her kommer en liten presentasjon av disse. Carina Sørum Øgaard - Utdannet ved Norges Musikkhøgskole. - Jobber som fløytist i ved Operaen i Kristiansund og spiller dermed i Kristiansund Sinfonietta og Kristiansund Blåsekvintett. Underviser på fløyte ved Kristiansund kulturskole og Atlanten vgs pluss annen musikkundervisning ved kulturskolen. Har stipendiat i Oslo Filharmonien og Kringkastingsorkesteret og utfører en del solooppdrag. Har jobbet som instruktør i flere skolekorps i Osloområdet. - Kommer fra Klæbu, og har bakgrunn fra spellemannslag og korps. Spiller litt fiolin på si for moro skyld. Guro Gaarder Stigen - Utdannet ved Universitetet for musikk i Wien, Østerrike (avgangsår 2010). - Jobber ved Operaen i Kristiansund og spiller kontrabass i Kristiansund Sinfonietta. Har spilt som frilanser i flere norske og østerrikske orkestre. Har også spilt fiolin siden jeg var liten og undervist litt i dette. - En ekte nordlending :) Elisabeth, Gjørsvik - Utdannet fra universitetet i Oslo med musikk hovedfag og pedagogikk. - Underviser i sang ved kulturskolen og Atlanten vgs, siden høsten 2010. Jobber også som vikar i kulturskolens administrasjon. Er sanger med hovedvekt på rytmiske genre som jazz/pop. Har tidligere jobbet som musikklærer i grunnskole. - På fritiden spiller jeg litt piano, og svømmer i badeland. Kulturkryssord Vannrett 1 Det største blåseinstrumentet 3 Strengeinstrument med seks strenger 5 Musikk vi kan lage helt uten instrumenter 6 Navnet på musikkteaterskolen vår 7 En kunstform der vi bruker pensel og farger 8 Et sted der man spiller skuespill 9 Strykeinstrument 12 Et sted du kan lære å spille, synge, tegne male... Loddrett 2 En gruppe der flere spiller sammen (gjerne rock, pop) 4 Noe vi kan lage med blyant 5 Orkester med blåse- og slagverkinstrumenter 10 Når man synger eller spiller alene 11 I... og moll Løsning på s. 7 3
Tips og råd om øving Barnet ditt har begynt å spille et instrument, og det er både spennende og utfordrende. Ofte melder det seg en del spørsmål underveis. Lurer du på hvordan du best kan delta i opplæringen? Kanskje du opplever at det er vanskelig å holde barnet i gang med øvingen når nyhetens interesse har lagt seg? Det meste av grunnlaget for læringen legges på spilletimen. Snakk derfor med spillelæreren om det du lurer på. Læreren er den naturlige veilederen når det gjelder hva som skal øves, hvordan det skal øves og målsetninger for spilling og øving. En stor del av jobben gjøres imidlertid hjemme. Du som forelder spiller en viktig rolle, og din oppgave er først og fremst å legge til rette for øving, minne om øving, gi støtte, oppmuntring og positive tilbakemeldinger. Spør alltid hva som skjedde på øvelsen eller spilletimen samme dag, se hva som er lekse osv. Her er en del generelle punkter som kanskje kan være til hjelp: Overlat ellers det musikalske arbeidet til læreren, hvis du ikke føler deg kompetent. Bevar den gode stemningen Som regel er det bedre jo mer du involverer deg. Sitt gjerne sammen med barnet under øvingen hvis barnet ønsker det, det kan skape følelsen om å være i samme båt. Bit tennene sammen og prøv å tåle frustrasjoner og utbrudd fra barnet dersom det møter veggen. Barnet vil best bevare motivasjonen dersom du kontrollerer deg. Det er også viktig å være utholdende som forelder. Hvis du dømmer barnets prestasjoner og øveinnsats negativt før barnet gjør det selv, legger det betydelig demper på innsatsen til barnet. Minn barnet på at det må øve, men ikke mas Barn tar som regel ikke ansvaret for sin egen øving før de er minst 9-10 år. Du er nødt til å minne dem på å øve, og det kan ofte være nok å si: Skal vi spille, eller husk at du må øve litt. Det at barnet ikke selv tar initiativet, behøver slett ikke bety at det ikke er interessert! Det er bare ikke modent nok til å ta ansvaret ennå. Det er også veldig viktig å fortsette å følge opp barnet utover det første spilleåret og sannsynligvis i flere år fremover. Mas virker sjelden motiverende. Prøv å tenk deg at det er du sjøl som holder på å lære deg noe og at noen rundt deg maser på deg. Krangling om øving er også negativt og fører sjelden frem. Finn tid til å øve For mange barn fungerer det best med øving til faste tider. Hvis du forventer fast øving og jevn innsats, har barnet som regel lettere for å oppnå fremgang. Barn er bedre på vaner enn på planlegging, og de vil trenge hjelp til å sette av tid til øving. Å legge øvingen etter et måltid er ofte lurt. Da er barna ofte hjemme allikevel, har fått fornyet energi og behøver ikke å avbryte lek med kamerater for å øve. Delta aktivt Du kan alltid være til støtte i øveprosessen. Barnet vil som regel ønske det, bare du er positiv og ikke autoritær og dømmende. Best resultater får du med dialog, forklaringer og oppfordring til selvstendighet. Musikk er en utøvende kunstform. Be gjerne barnet om det kan fremføre noe av stoffet de jobber med. Å leke at man spiller konsert hjemme, uten at det er så alvorlig, har ofte stor verdi både for barn og voksne. Kanskje dere til og med har mulighet til å spille sammen? 4 Barnet har ikke lyst til å øve Det alltid vil gå opp og ned med spille- og øvelysten uten at barnet har tenkt å slutte av den grunn. At øvelysten varierer, er helt naturlig. For å holde motivasjonen oppe, må barnet få passe vanskelige oppgaver og helst velge en del av spillestoffet selv. En forutsetning er at det selvvalgte stoffet godkjennes og/eller tilpasses av læreren sånn at det ikke blir for vanskelig for barnet å spille det. Øvingen bør være en blanding av målrettet øving og spilling, lek eller eksperimentering. Det kan noen ganger være lurt å si at barnet bare trenger å øve 5 10 minutter, og at det kan spille hva det vil først, da kan inspirasjonen komme og øvetiden bli til 15-20 minutter uten at barnet merker det. Som regel er det morsomt når man først kommer i gang! Snakk eventuelt med barnet og prøv å finn ut hva som er problemet. Har det for mange konkurrerende aktiviteter? Er det for mange som hører på og evt. kommenterer øvingen? Er stykkene for vanskelige eller uengasjerende? Slik øver nybegynnere Nybegynnere øver forskjellig fra mer erfarne musikanter. De repeterer mye, og det er helt naturlig fordi de har mer enn nok med koordinasjon av kroppen og å huske hvordan musikken skal spilles. De spiller rett gjennom stykkene fra begynnelse til slutt uten å plukke ut vanskelig områder og øve disse delene før de settes inn i helheten. De evaluerer i liten grad sitt eget spill eller styrer øvingen på en særlig målrettet måte. Det kan ta år før øvingen blir mer sofistikert. Den øvingen som ofte gir best resultater, er en blanding av friere spilling, spilling av kjent stoff og øving på stoff som man ikke behersker ennå. Det er som regel en god øvestrategi å ta for seg problemene
Kulturskolemessa - åpen dag på kulturskolen Kristiansund kulturskole inviterer til kulturskolemesse (åpen dag) torsdag 7. april på Atlanten ungdoms- og kulturskole. Dette varer fra kl 18.00-2000. Er du interessert i å søke kulturskolen til neste år, er dette en glimrende anledning til å bli bedre kjent med tilbudene. På kulturskolemessen er det mulig å se mer om hva de forskjellige tilbudene innebærer. Du kan snakke med læreren til det tilbudet du kunne tenke deg, få informasjon og stille spørsmål. Kanskje du faller for et helt annet tilbud enn du hadde tenkt deg? først og spille kjente stykker etterpå. Variasjon er uansett et nøkkelord! Øver barnet passe mye? Hvor mye barnet skal øve kan du avtale med læreren. Det er viktig å være klar over at det ikke bare er selve øvingen som gir resultater. Holdningen barnet har til seg selv og sine prestasjoner virker sterkt inn. Tenker barnet negativt og defensivt, kan fremgangen bli svakere. Er barnet lite motivert, har lave tanker om sin egen evne eller føler at det spiller kun for lærerens eller foreldrenes skyld, gir øvingen også dårlige resultater. Hvor lenge barn øver av gangen er veldig individuelt. Noen øver best i mange og korte bolker, andre i lengre tid og færre bolker. Mange veier kan nok føre til målet, men regelmessighet er likevel nøkkelen. Å spare alt opp til helgen er uheldig og fører ikke frem så fort som 10 minutter øving hver dag. Hjerneforskning viser at når en oppgave utføres går den først inn i korttidsminnet. Når oppgaven repeteres igjen i løpet det neste døgn oppfatter hjernen at oppgaven er viktig og lagrer den i langtidsminnet som erfaring som kan benyttes igjen. Med for lang tid mellom øveøktene blir erfaringen glemt og må gjenlæres. Det kan også være lurt å være bortpå instrumentet selv om det er ferie. For lange opphold kan være vanskelig og virke demotiverende. Ros og oppmuntring Barn som spiller, trenger positiv feedback. Men overdreven bruk av ros kan også virke mot sin hensikt, den bare irriterer og rosen synker i verdi. Barnet kan selv ofte fortelle hvor mye ros det ønsker. Falsk ros er lett å gjennomskue, mens ekte begeistring varmer! Kanskje det er en god ide å ligge litt unna ordet flink og konsentrere oppmerksomheten rundt innsatsen og oppgaveløsingen og ikke barnets egenskaper som musikant? Retting av feil Noen barn synes det er fint at du retter, noen blir irriterte og vil at kun læreren skal si fra. Samtidig er det jo dumt hvis den samme feilen blir grundig innøvd og læreren må bruke mye tid på å fjerne den igjen. Snakk eventuelt med læreren om hvordan du skal takle dette hjemme. Øvedyr Små elever synes ofte det er gøy med øvedyr*. Dette er tegninger av dyr med ulike felt som skal fargelegges. Barnet fargelegger et felt når det har øvd i ti minutter. Når tegningen er ferdig fargelagt, tar de den med på øvelsen/spilletimen. Mye stolthet kan ligge i et ferdig utfylt øvedyr - mye øving også! Lykke til! Å spille et instrument kan gi fantastiske opplevelser, men det krever også stor grad av utholdenhet og pågangsmot hos alle involverte! Framstillingen over bygger på boka The child as musician a handbook of musical development av Gary E McPherson (2006). Boka sammenfatter forskning som er gjort de siste tyve årene på feltet barn og musikk. Denne artikkelen er oversatt og bearbeidet av Bente Bogen og Dean Stallard (www.lysejordet.org/dokumentarkiv/oving.doc). *En øvebille kan lastes ned fra hjemmesiden til kulturskolen, eller man kan tegne øvedyr selv. Band hele året? Mange har etterlyst et tilbud som går på samspill i band gjennom hele skoleåret, og ikke bare i en prosjektperiode i vårsemesteret. Det er mulighet for ferdige band til å melde seg på kulturskolen, evt. kan enkeltelever også melde seg på så vil vi forsøke å sette sammen band. 5
Skolekonserter med skolekorpsene I mai har vi gleden av å ønske 1.-4. klassingene i Kristiansund kommune velkommen til konserter i skoletida med med skolekorpsene våre. Dette er en samarbeidsproduksjon mellom Kristiansund kulturskole, Frei skolekorps og Kristiansund skolekorps. Her får elevene få oppleve skolekorps på en annen måte enn de kanskje er vant til - fengende musikk i en profesjonell konsertatmosfære med mørk sal, skikkelig lyssetting, film/bilder på stort lerret, konferansierer, solister og variert musikk. www.korpsweb.net/korps/kristiansunds www.freiskolekorps.org Det legges opp til to konserter i aulaen på Atlanten ungdoms- og kulturskole fredag 6. mai. Her vil elever fra byskolene få oppleve Kristiansund skolekorps i konsertform. Tirsdag 10. mai er det elever fra skolene på Frei som får se og høre Frei skolekorps i aulaen på Frei ungdomsskole. Fakta om Kristiansund kulturskole Omfang: SØKNADSFRIST ER 20. MAI 2011. Kristiansund kulturskole hadde pr. 15.10.10 (GSIrapportering) 403 elever på 467 elevplasser, hvorav ca. 75 % var i grunnskolealder. 115 elever står på venteliste til 239 elevplasser. - 27 personer underviser og arbeider ved skolen i tilsammen 17,8 årsverk (administrasjon og ledelse utgjør 2,2 av disse). - Undervisningstilbudet omfatter musikk (vokal og instrumental), musikkteater og kunst (tegning/maling). - Kulturskolen samarbeider med grunnskolene i kommunen, Operaen i Kristiansund, Atlanten vg. skole, Møre og Romsdal Fylke og musikkorpsene i kommunen om lærekrefter, prosjekter, musikere og dirigenter. - Undervisningen foregår hovedsakelig i kulturskolens egne lokaler (Atlanten ungdoms- og kulturskole), ved Frei skole og Frei ungdomsskole. Dette gjelder hovedopptaket, søknader mottas og opptak gjøres gjenom hele året. Søkere som ikke får plass ved hovedopptak blir satt på venteliste. Det tas inn elever fra ventelisten så snart det blir ledige plasser. Elever som har plass allerede trenger ikke å søke på nytt. Søknad sendes via skjema på våre nettsider. Kontakt: Tlf: 71 57 54 20 E-post: kristiansund@kulturskolen.no nettside: www.kristiansundkulturskole.no Postadresse: Postboks 178, 6501 Kristiansund N Besøksadresse: Atlanten ungdoms- og kulturskole, Dalabergan 3, 6511 Kristiansund N Priser (elevavgift ekskl. moderasjon): Kr. 2080,- pr. år. Instrumentleie: kr. 465,- pr. år. Se våre nettsider for informasjon om evt. rabatter etc. Elevavgiften blir fakturert fra kommunekassen to ganger i året. 6
Hvilke tilbud har Kristiansund kulturskole? Musikk Scenario musikkteaterskole: - Blåseinstrumenter: Fløyte, blokkfløyte, obo, klarinett, bassklarinett, fagott, altsaksofon, tenorsaksofon, barytonsaksofon, kornett, trompet, althorn, waldhorn, alttrombone, tenortrombone, basstrombone, euphonium, tuba - Strykeinstrumenter: Fiolin, bratsj, cello og kontrabass - Gitar: Klassisk/akustisk gitar, el-gitar, el-bass - Slagverk: Skarptromme, trommesett, div. - Tangenter: Piano (flygel), keyboard - Samspill: Kulturskolens orkestre, bandsamspill - Musikk for eldre - Musikk for funksjonshemmede - Vokal: Sangundervisning (indiv.). Kunst Kulturskolens tilbud innenfor visuelle kunstfag består for tiden av tegning, maling og arbeid med andre materialer. Elevene får hjelp til å utvikle sine evner og sitt personlige billedspråk gjennom arbeid med form, farge, komposisjon, redskaper og teknikker. Kristiansund kulturskole og Operaen i Kristiansund samarbeider om musikkteaterskole for barn og unge. Tilbudet retter seg mot elever som ønsker å synge og spille teater. Her får elevene være med på å sette opp et eller flere musikkteaterstykker i løpet av året. Eksempel på forestillinger er f. eks: Oklahoma, Sundbåten Syver og Little Shop of Horrors. Skolekorpsene: Disse har sin instrumentalopplæring på blåse- og slagverksinstrumenter gjennom kulturskolen. Skolekorpsene kjører forøvrig egne rekrutteringskampanjer, se korpsenes nettsider: - Kristiansund skolekorps: www.korpsweb.net/korps/kristiansunds - Frei skolekorps: www.freiskolekorps.org Spelemann på taket har premiere ved Kristiansund kulturskole fredag 1. april. Bli med til den russiske landsbygda på begynnelsen av 1900-tallet. Tradisjoner står mot fornying, folkegrupper og generasjoner mot hverandre. Midt i det hele står melkemannen Tevje som har et godt forhold til alle rundt seg, inkludert Gud. Musikalen er spekket med kjente melodier, og underfundige tekster som mange kan kjenne seg igjen i. Hun er svært opptatt av å få fram at dette er en forestilling for alle, ikke bare foresatte og venner av elevene i Scenario. - Jeg håper og tror at folk har skjønt at vi leverer profesjonelle oppsetninger som alle har glede av å få med seg. Ungdommene vi har med oss er modne og reflekterte, og kommer til å levere en troverdig historie. Denne oppsetningen av Spelemann på taket er en del av et samarbeid mellom Scenario Musikkteaterskole og sangmiljøet ved NTNU Institutt for Musikk - et samarbeid vi alle har stor tro på og stor glede av. I denne forestillingen deltar de eldste gruppene i Scenario Musikkteaterskole sammen med studentene fra NTNU Institutt for Musikk og Kristiansund Sinfonietta. Musikalens historie utspiller seg i Russland, rett før revolusjonen. Vi får følge en families kamp for tradisjoner og mot politisk makt. - Dette er en av klassikerne innen musikaler. Historien er sterk, og har ingen lykkelig slutt, men her er mye flott musikk, og vi har tro på at dette blir en suksess, sier regissør Marit G. Dullaert. Løsning kryssord Vannrett: 1 tuba, 2 gitar, 5 sang, 6 Scenario, 7 maling, 8 teater, 9 fiolin, 12 kulturskole Loddrett: 2 band, 4 tegning, 5 skolekorps, 10 solo, 11 dur 7
Dette skjer ved kulturskolen våren 2011 APRIL: 01. - 03. 07. 12. 26. - 28. MAI: 3. 06. og 10. Spelemann på taket Kulturskolemesse Konsert - strykeorkester og solister Annerledesuke JUNI: 1. og 06. 17. - 18. Elevkonserter og kunstutstilling Ensemblekonkurranse Søknadsfrist til kulturskolen er 20. mai 20. www.kristiansundkulturskole.no 27. - 29. 30. - 31. Dansegallakonsert Korps er gøy - skolekonsert i samarbeid med skolekorpsene Søknadsfrist for elevplass (skjema på nettsidene våre) Sundbåten Syver Elevkonserter og kunstutstilling 8