NOTAT Oppdragsgiver: Oppdrag: Dato: Skrevet av: Kvalitetskontroll: Klæbu kommune 32263-9 Avløp Kneppet - Melhus Klikk her for å skrive inn tekst.8.11.17 Leif Sverre Aune Mads Kjølmoen Danielsen AVLØP FRA KNEPPET OG MÅLSJØEN - FORSTUDIE INNLEDNING Klæbu kommune og Melhus kommune ønsker å vurdere muligheten for å overføre avløpsvann (spillvann) fra spredt bebyggelse i området Kneppet Målsjøen. Tilkoblingspunkt er ved Hyttfossen hvor avløp pumpes til Ostangen kommunale renseanlegg i Klæbu. Det er ønskelig å bedre tilstanden til vannforekomsten i Målsjøen og Løksbekken. Det ligger en eksisterende pumpeledning for avløp som ble lagt ned samtidig med at nye vannledninger ble lagt (rundt år ). Pumpeledningen som er ca. 83 meter ligger «død» i dag men denne ledning kan tas i bruk som en del av overføringsledningene. Det viser til plan- og profiltegning HC1 og HC2 (ortofoto). Det er ønskelig at alle boliger som ligger i en «rimelig» avstand fra strekningen Kneppet boligfelt og fram til Hyttefossen, skal tilkobles en eventuell ny kommunal hovedledning for spillvann. Den enkelte husstand kan påføres kostnader fram til tilknytningspunktet. Det vises forøvrig til avropsbrevet fra Klæbu kommune av 1.6.17. GRUNNLAG FOR TRASEVALG Kriterier for valg av trase er basert på å finne trase som minimaliserer antall pumpestasjoner uten at grøftedybder blir for store for selvfallsledninger (som private skal tilknyttes). Fall for selvfallsledninger (kommunal hovedledning) er satt til min. 1 og for private stikkledninger min. 1. Trase for hovedledningen er valgt å følge parallelt med eksisterende kommunale vannledninger (28 PVC, 31 PE, 11 PE, 12 PE), med unntak av strekningen sør for Kneppet boligfelt og nord for profil 31. Avstand mellom kummer på spillvannsledninger er satt til 1 meter. Grunnen i området består sannsynligvis av bare løsmasser. Hovedtraséen har en lengde på ca. 36 meter. NGU-kart viser at traseen består av ca. 62% morene/breelvavsetninger (228 m) og 38% torv/myr (1392 m). 21 meter av traseen ligger under marin grense men det er ikke registret områder med kvikkleire iht. NGV-kart. Med hensyn på topografi og stigningsforhold mm. vises det til plan- og profiltegning. Bolighus som kan tilknyttes er markert på begge sider av Hovedtraséen. De aller fleste kan tilknyttes med stikkledning med selvfall. På plankartet er det vist mulig trase for de lengste stikkledninger (samle-stikkledninger). Boligeiendommer som ligger ganske nært Hovedtraséen
NOTAT Side 2 av 3 er ikke vist med stikkledning men kan tilknyttes på hovedledning for selvfall, i kum eller direkte på ledning. KOSTNADSOVERSLAG Det er foretatt kostnadsoverslag basert på Holte Prosjekt kalkulasjonsnøkkel med priser fra sentrale østlandsområder pr. 1. oktober 16. Da østlandsområdet har priser som ligger fra til 1% høyere enn Trøndelag kan vi se port ifra prisøkningen til i dag. I post for rigg og drift ligger bl.a. etablering, klargjøring, drift og avvikling av eget kontraktarbeid. Her ligger også forsikring/sikkerhetsstillelse og SHA-plan koordinator. Priser på pumpestasjoner er innhentet fra leverandør pr august 17. Pumpestasjoner er komplett med overbygg, GUP-pumpekum (1 mm), 2 nedsenkbare kvernpumper med alle installasjoner iht. kommunal standard. Grøft med avløpsledninger og kummer (komplett) Kr Kr Antall Enhet Enh. pris På-slag Pris VA-grøft i løsmasser, d=2, m, b=1 m 3 63 lm 1 642 1 % 6 99829 Nedstigningskum av betong, Ø1 38 stk 272 1 % 84739 Gjenoppretting av grøntområder som blir berørt 7 m2 112 1 % 92388 Rigg og drift (i 1 %) RS 83691 Finansieringskostnad. (byggelånsrenter) (3%) RS 217 Byggeledelse (%) RS 44 Diverse (bl.a kryssing/nærføring av kabler (3%) RS 217 Uforutsett (1%) RS 991 Totalsum Grøfter og avløpsledninger 114788 kr Totale grøftelengder Kostn. Pr. meter grøft 36 m 324 kr/m Pumpestasjoner (komplett med overbygg/alle installasjoner) Kr Kr Antall Enhet Enh. pris På-slag Pris Pumpekum av GUP, Ø1, h=3 4 stk 6 1 % 2 64 Pumpekum (gravekostnader) GUP, Ø1, h=3 4 stk 1 % 8437 Totalsum pumpestasjoner 2728 Totalsum Grøfter og avløpsledninger Totalsum pumpestasjoner Totale kostnad avløp overføringsanlegg (ekskl. mva) 114788 kr 272437 kr 11 814 793 kr Klæbu kommune Asplan Viak AS
NOTAT Side 3 av 3 Det er ikke tatt med kostnader for tilknytning av private stikkledninger, men antar at de fleste tilknytninger gjøres i kum. Kostnader for kryssing (rørpressing) gjennom veg for private stikkledninger er heller ikke tatt med (antar behov for 8 krysninger). Ledningsanlegget har stort omfattende over 3,6 km samt mulighet for at entreprenør kan få oppdrag på private stikkledningen gjør at enhetsprisene kan bli mindre. Men det er også uforutsette kostnader f.eks. masseutskifting, mulig fjell mm. Dersom vi antar i kr. 3 pr/m for privat stikkledninger så kan sannsynligvis 4 av 4 mulige hus langs traseen tilknyttes for en tilknytningskostnad under kr. 19 pr hus. Dersom alle tilknytningskostnader fordeles likt kan muligens alle 4 hus tilknyttes. Klæbu kommune Asplan Viak AS
S1 PS1 S3 S4 S S8 S9 PS3 S7 S6 S11 S13 PS4 S12 S1 S14 Tegningsnummer: HC 2 6628 6627 S1 Revisjon: F -1 2 124/2/ TEGNFORKLARING 124/4/ 124/41/ 124/72/ 124/46/ 23 23 23 23 23 23 S4 S8 Eksist. bolig (med boligadresse) som kan tilknyttes Ny SP-ledning. Fallpil (selvfallsledning) S3 12/22/ PVC VL 28 8 1 3 16 S9 PS3 V VL L 11 31 P E P PS2 E S SP P P Pu VC m 16 pe led nin g VL 28 PVC VL eksisterende SP eksisterende OV eksisterende PS eksist. pumpeledning PVC C 16 SP PV VL 16 631 g PVC SP PVC 638 dnin 661 VL 28 16 ing SP PVC peledn SP Pum 6636 PVC 66 pele S6 Pum 28 VL SP 6623 VL 28 PVC 6 S VL 28 PVC 649 623 PS1 S1 S7 S11 6634 664 6641 VL VL 11 31 P E PE 667 VL 16 PVC 69 6624 663 S12 VL 16 C PV V VL L 12 31 P E PE H S13 16 23 23 23 23 23 23 F -1 Forprosjekt 2.1.17 LSA MKD O -1 Tegning opprettet 21.8.17 LSA Rev. Tekst: Rev.dato: 23 C C 6627 16 PV VL PV 683 6627 SP Tegn: Kontr: 23 PS4 23 2 23 23 23 SP 2 PE 2 23 23 2 2323 23 1 8 9 FORPROSJEKT 2 2 23 28 28 23 28 2 PE 9 23 8 2 2 28 S14 2 2 2 28 28 Viser løsning for transport av spillvann Med ortofoto som bakgrunn 23 2 23 28 28 2 2 23 28 2 9 PE 23 28 663 SP 28 28 2 28 Oppdragsleder: Koordinatsystem: Målestokk: MKD Euref89, UTM32 1: / 1:1 Oppdragsnr.: Høydedatum: Arkformat: 32263-9 NN A1 23 S1 t.) sis (ek 28 2 28 HC 2 28 23 28 EH P EH 12 P VLL 31 V 28 Tegn. nr: 6628 69 28 6628 6626 Fag 28 EH P EH 12 P VL 31 VL 2 23 28 28 23 2 Plan- og lengdeprofil SP 28 2 28 23 2 2 2 23 Klæbu kommune 684 Oppdragsgiver: 23 H PE H PE 12 1 VL L 3 V 2 662 681 28 2 Forstudie avløp Målsjøen - Kneppet boligfelt Prosjekt:.) 23 23 PE H PE 12 1 VL L 3 V 2 23 2 2 23 23 S SP P P 9 VC PE 16 (e ks ist 23 2 PVC 23 VL 16 12/24/ PVC 28 124/1/ VL S2 16 121// PVC 23 611 SP PS prosj. pumpestasjon SP prosj. Spillv.-kum 23 124/2/ S1 23 11 VL PVC 28 23 VL VL 28 PVC 23 23 124/83/ VL 11 6 124/62/ C 124/28/ PV 6499 124/29/ 124/44/ 23 VL 28 SP prosj. (spillvann) PS prosj. pumpespillv.ledn. 124/43/ 121// 124/42/ 124/4/ 1712/12/ 649 124/76/ 23 124/1/ #Bikubeegenskaper;Oppdrag=32263-9;Dokumentnavn=HC----2;Tittel=Plan- og lengdeprofil,viser løsning for transport av spillvann,med ortofoto som bakgrunn;revisjon=f-1;revisjonsdato=xx;revisjonskommentar=xx;målestokk=1: / 1:1# S2 PS2 Type Rev. Etg. 2 Løpenr. F -1
1 Forvaltningsplan for vannforekomster i Klæbu kommune 17-21.4.17 Vedtatt av kommunestyret 11..17 ESA sak 16/18
2
Forord Vannregionen Trøndelag gikk 1.januar 16 inn i en ny planperiode. Dette legger grunnlag for en revisjon og oppdatering av en forvaltningsplan for vannforekomster for perioden 17-21 i Klæbu kommune. Planen er bygd opp med en generell del som omhandler forholdet til lovverk og regionalt vannområdearbeid, samt tiltaksdelene for prioriterte vannforekomster. Planen har som formål å ivareta de vannforekomstene som har god tilstand i Klæbu kommune, samt sørge for tiltaksplaner for vannforekomster som har behov for det. Tiltaksdelene skal rulleres ved behov. Målet for den tidligere forvaltningsplanen for Klæbu kommune var at alle vannforekomster i Klæbu skulle ha tilstandsklassen «god økologisk og kjemisk tilstand» innen 1. Dette målet ble ikke nådd, og det er derfor hensiktsmessig å videreføre målet i den nye perioden. Alle kostnader som det refereres til er i 1 kroner eks. mva. Innhold 1. Sammendrag... 2. Overordnede føringer... 2.1 Vannforskriften... 2.2 Regional plan for Trøndelag vannregion... 2.3 Kommuneplan for Klæbu... 6 3. Når skal vi sette inn tiltak?... 6 4. Mål... 6. Dagens tilstand for vannforekomster i Klæbu kommune... 7.1 Inndeling av forekomster... 7.2 Tilstandsoversikt og risikooversikt... 7.3 Oversikt over vannforekomster etter antatt tilstand... 9 6. Hvilke typer tiltak kan være aktuelt?... 1 6.1 Generelle utfordringer og deres betydning for Klæbu kommune... 1 6.2 Tiltak i arealplaner... 1 6.3 Avløp... 1 6.4 Overvann og klimatilpasninger... 1 6. Landbruk... 11 6.6 Biologisk mangfold... 11 6.7 Overvåking og tilstandsrapportering... 12 6.8 Overvåking av deponier og grunnforurensning... 13 6.9 Overvåking av badevannskvalitet... 13 Det er kun én tilrettelagt badeplass i kommunen, ved Brøttemsneset i Bjørsjøen. Klæbu kommune vil ta prøver av badevannskvaliteten 7-9 ganger i skoleferietiden. Resultatene vil bli lagt ut på hjemmesiden. Resultatene vil vises med farge i henhold til innhold av tarmbakterier i henhold til EUs badevannsdirektiv, se figur.... 13 7. Tiltaksplaner for prioriterte vannforekomster i Klæbu kommune 17-21... 14 7.1 Overvåking og tilstandsrapportering som tiltak... 14 7.2 Målsjøen og Løksbekken... 1 7.3 Amundsbekken med tilhørende sidevassdrag... 7.4 Storvollbekken... 21 7. Tullbekken... 24 8. Uprioriterte tiltak... 26 8.1 Mjølkhusbekken... 26 8.2 Selbusjøen... 26 Figur 1: Tilstandsmål og tiltaksbehov i henhold til vann-nett.no og vannmiljø.miljødirektoratet.no... 6 Figur 2: Grafisk fremstilling av økologisk tilstand av alle overflatevann i Klæbu kommune.... 7 3
Figur 3: Oversikt over økologisk tilstand for vannforekomster. Hentet fra http://vannmiljo.miljodirektoratet.no/... 8 Figur 4: Grafisk fremstilling av prosentvis og antall vannforekomster av overflatevann i risiko i Klæbu kommune.... 8 Figur : Badevannskvalitet... 13 Tabell 1: Prioriterte vannforekomster 17-... Tabell 2: Antall av de ulike vannforekomstene i Klæbu kommune, med angitt samlet størrelse.... 7 Tabell 3: Oversikt over vannforekomster med en antatt tilstand som kan gjøre det nødvendig å sette inn tiltak... 9 Tabell 4: Vannforekomster som er antatt å være i god nok tilstand... 9 Tabell : Påvirkningsfaktorer til Nidelva vannområde og betydning for Klæbu kommune... 1 Tabell 6: Oversikt over ansvarsområder og eksempler på innrapportering... 12 Tabell 7: Oversikt over myndighetspålagt overvåkning i Klæbu kommune (KK)... 13 Tabell 8: Avløpstiltak 17-19 Målsjøen og Løksbekken... 1 Tabell 9: Landbrukstiltak 1 - tilsyn og kartlegging... 16 Tabell 1: Landbrukstiltak II som kan utløse SMIL-midler... 16 Tabell 11: Øvrige biotopforbedrende tiltak- som kan være RMP-berettiget... 16 Tabell 12: Overvåkingsprogram... 17 Tabell 13: Avløpstiltak 17-19 Amundsbekken med sidevassdrag... Tabell 14: Landbrukstiltak 1- tilsyn og kartlegging... 19 Tabell 1: Landbrukstiltak II som kan utløse SMIL-midler... 19 Tabell 16: Øvrige biotopforbedrende tiltak - som kan være RMP-berettiget... 19 Tabell 17: Overvåkingsprogram... Tabell : Avløpstiltak 17-19 Storvollbekken... 21 Tabell 19: Landbrukstiltak 1- tilsyn og kartlegging... 22 Tabell : Landbrukstiltak II som kan utløse SMIL-midler... 22 Tabell 21: Øvrige biotopforbedrende tiltak- som kan være RMP-berettiget... 22 Tabell 22: Overvåkingsprogram... 23 Tabell 23: Avløpstiltak 17-19 Tullbekken... 24 Tabell 24: Landbrukstiltak 1- tilsyn og kartlegging... 24 Tabell 2: Landbrukstiltak II som kan utløse SMIL-midler... 2 Tabell 26: Øvrige biotopforbedrende tiltak- som kan være RMP-berettiget... 2 Tabell 27: Overvåkingsprogram... 2 Tabell 28: Oversikt over årlige prioriteringer for Mjølkhusbekken. X = Behov for tiltak, (X) = Mulig behov for tiltak26 Tabell 29: Oversikt over prioriteringer i Selbusjøen med sidebekker. X = Behov for tiltak, (X) = Mulig behov for tiltak... 26 4
1. Sammendrag I følge EUs vanndirektiv, har 2 av 3 vannforekomster i Klæbu kommune dårlig økologisk tilstand, og står i fare for å ikke nå miljømålene innen 21. Forvaltningsplanen skal bidra til et mer effektivt arbeid med få vannforekomstene i Klæbu opp til en god økologisk tilstand. Det har vært viktig å prioritere tydelig, slik at vi får tatt tak i de viktigste utfordringene og de største påvirkningene først. Dette skjer gjennom å fremme de mest kostnadseffektive tiltakene først. Ambisjonsnivået må justeres i forhold til mengden av utfordringer kommunen står overfor, samt kapasitet til å gjennomføre og finansiere tiltak. Tiltaksdelen setter derfor fokus på noen av vannforekomstene i Klæbu kommune, og vil med denne prioriteringen sørge for en mer helhetlig løsning for disse vannforekomstene. Øvrige vannforekomster skal overvåkes, først og fremst for å unngå forringelse, men samtidig for å bygge opp en kunnskapsbank som vil sørge for de riktige tiltakene når de vassdragene som prioriteres nå skal avløses. Tabell 1: Prioriterte vannforekomster 17- Vannforekomst Merknad Kostnader Oppstartsår [i 1 kr] Målsjøen og Løksbekken Samarbeid med Melhus kommune 2 17 Amundsbekken med sidevassdrag Samarbeid med Trondheim komm. *74 1 17 Storvollbekken 13 11 17 Tullbekken 1 7 17 *6 er andel som skal brukes til bortføring av avløp til Trondheim. Noe av dette kommer direkte Amundsbekken til gode i form av biotopforbedrende tiltak i vassdraget. Direkte verdi av dette er vanskelig å sette. Derfor er hele beløpet brukt. Øvrig netto til vassdraget er 13 9. 2. Overordnede føringer 2.1 Vannforskriften Forskrift om rammer for vannforvaltning, vannforskriften, har vært gjeldende i Norge siden 7, og beskriver hvordan arbeidet med helhetlig vannforvaltning skal finne sted her i landet. Utgangspunktet for vannforskriften finnes i EUs rammedirektiv for vann, vanndirektivet. Vannforskriften omsetter vanndirektivet i norsk rettspraksis og forvaltning Vannforskriftens mål er gode økologiske og kjemiske forhold i ferskvann, kystvann og grunnvann. Der hvor tilstanden er usikker eller for dårlig i forhold til vannforskriftens spesifikke miljøkrav, skal det gjøres grundigere undersøkelser, og nødvendige miljøforbedrende tiltak der det trengs. Resultatene fra arbeidet skal rapporteres til EFTAs overvåkingsorgan (ESA), slik at forholdene i Norge kan sammenlignes med EUlandene. Forvaltningsarbeidet vil være sektorovergripende, og ulike lover og forskrifter vil derfor påvirke gjennomføringen av tiltak. Her nevnes spesielt plan- og bygningsloven, forurensningsloven, naturmangfoldloven, vannressursloven, forskrift om produksjonstilskudd og avløsertilskudd i jordbruket, forskrift om bærekraftig skogbruk og forskrift om nydyrking. 2.2 Regional plan for Trøndelag vannregion Det ble i juni 16 vedtatt en ny Forvaltningsplan for vannregion Trøndelag for planperioden 16-21, som skal avløse den gamle. Tiltaksprogrammet skal vare fram til 21, hvor målet er god økologisk og god kjemisk tilstand for alle vannforekomster i regionen. Planen er sektorovergripende og vil være retningsgivende for sektorenes videre forvaltning av vannressursene. Lokal forvaltningsplan for Klæbu kommune bygger på denne.
Tiltakene som i planen blir vurdert som nødvendige, skal være igangsatt innen 19. Dersom kommunen ikke klarer å legge frem et planverk som rettes mot de felles målsetningene i regional forvaltningsplan, gir det rett til grunnlag for å fremme innsigelse mot kommunens planer. 2.3 Kommuneplan for Klæbu Kommuneplanens samfunnsdel har som hovedmål at «Klæbu skal være en grønn ressurs i Trondheimsregionen, som gir mulighet til miljøbevisst livsstil. Et av delmålene her (3.3 punkt 3) er «aktiv oppfølging av forurensning gjennom helhetlig forvaltningsplan for vannforekomster og tilhørende tiltaksplaner, i henhold til vanndirektivet.» 3. Når skal vi sette inn tiltak? Det generelle målet er at alle vannforekomster minst skal opprettholde eller oppnå "god tilstand" i tråd med nærmere angitte kriterier. Dette gjelder både den økologiske og den kjemiske tilstanden. For enkelte "sterkt modifiserte vannforekomster (SMVF)" kan ikke det generelle målet om god tilstand oppnås uten at det går betydelig ut over samfunnsnytten ved inngrepet. Dette kan for eksempel dreie som om enkelte av vassdragene som er utbygd for vannkraftformål. I slike tilfeller settes målet "godt potensial" som innebærer at miljømålet er tilpasset inngrepets samfunnsnyttige formål. Dersom arbeidet skulle vise at det vil være umulig eller uforholdsmessig kostnadskrevende å nå målet om god tilstand eller godt potensial, gir forskriften anledning til å utsette måloppnåelsen i 6 eller 12 år. Selbusjøen og Nidelva er utpekt som SMVF i Klæbu kommune. Unntaksvis kan det fastsettes mindre strenge miljømål. For slike unntak gjelder nærmere bestemte vilkår knyttet til manglende teknisk gjennomførbarhet, uforholdsmessige kostnader, krevende naturgitte forhold, og vesentlige samfunnsbehov. For øvrige vannforekomster gjelder generelt tiltaksgrenser som definert i figuren under, se denne. Tilstandsklassene benyttes av portalene vann-nett.no og vannmiljø.miljødirektoratet.no, og disse fargekodene vil være gjennomgående for denne rapporten. Figur 1: Tilstandsmål og tiltaksbehov i henhold til vann-nett.no og vannmiljø.miljødirektoratet.no I vannforekomster hvor miljømål ikke oppnår godkjent tilstandskrav (under rød linje) skal det utføres tiltak som fører til forbedring. Det skal også iverksettes forebyggende tiltak for å forhindre forringelse av vannforekomster med tilfredsstilte miljømål. 4. Mål 1. Det skal iverksettes tiltak innen 19 i alle vannforekomster som ikke har god økologisk tilstand eller godt økologisk potensiale. Tiltak skal prioriteres for vannforekomstene Målsjøen (og Løksbekken), Amundbekken med sidevassdrag, Storvollbekken og Tullbekken. 2. Ingen vannforekomster skal forringes. 6
. Dagens tilstand for vannforekomster i Klæbu kommune Dette kapittelet gir en innføring i hvordan dagens tilstand er, hvilke problemstillinger som er relevante for Klæbu kommune, og hvordan utviklingen har vært i etterkant av første planperiode. De grafiske fremstillingene er hentet ned fra NVE sine informasjonssider på www.vann-nett.no..1 Inndeling av forekomster Det er definert 6 vannforekomster i Klæbu kommune. Nidelva er delt inn i 6 deler, som telles som én vannforekomst hver. Fem av de seks delene utgjør alle de fem SMVF. Mindre tilløpsbekker og lignende som er så vidt innenfor kommunegrensen er ikke inkludert videre i forvaltningsplanen. Totalt antall vil derfor ikke være det samme i alle tabeller og figurer. Tabell 2: Antall av de ulike vannforekomstene i Klæbu kommune, med angitt samlet størrelse. Vanntype Antall SMVF Størrelse Elver og bekkefelt 8,4 km Innsjøer 1 1,36 km 2 Grunnvann 2 1,87 km 2 Antall vannforekomster totalt 6 6.2 Tilstandsoversikt og risikooversikt Dataene hos NVE er basert på både kjemiske analyser og fangstprøver, men også observasjoner og lokal kunnskap. Dette danner grunnlaget for fremstilling av økologisk tilstand, kjemisk tilstand og en vurdering av risiko for de ulike vannforekomstene. Det er stor variasjon i hvilke type undersøkelser som er gjort i de ulike vannforekomstene, og hvor mye de har å si for klassifiseringen. På grunn av manglende kartlegging er tilstand ofte antatt i påvente av sikre data. I de to neste figurene vises fordeling med hensyn på tilstand, samt en grov kartskisse over hvor de er lokalisert. Kartet viser klart at dårligst tilstand finner vi nær bebyggelse og landbruksområder. Figur 2: Grafisk fremstilling av økologisk tilstand av alle overflatevann i Klæbu kommune. 7
Figur 3: Oversikt over økologisk tilstand for vannforekomster. Hentet fra http://vannmiljo.miljodirektoratet.no/ I tillegg til å fremstille de ulike tilstandene er det gjort en risikovurdering av de ulike vannforekomstene. Dette er risikoen for ikke å nå miljømålene i 21, se figur og forklaring under. Det skal nevnes at vannforekomster med lite datagrunnlag og få prøvetakinger er plassert i risiko på grunn av at en ikke med sikkerhet kan si at forekomsten er i en slik tilstand som ikke vil kunne forverre seg innen 21. Figur 4: Grafisk fremstilling av prosentvis og antall vannforekomster av overflatevann i risiko i Klæbu kommune. 8
.3 Oversikt over vannforekomster etter antatt tilstand Tabell 3: Oversikt over vannforekomster med en antatt tilstand som kan gjøre det nødvendig å sette inn tiltak ID 123- Navn Tilstand, samt påvirkningsfaktor 86-R Solemsbekken, påvirket nedre del Landbruk. Spredt avløp. 11-R Ulsetbekken (Sandabekken) Landbruk. Spredt avløp. Avrenning deponi. 4-R Krokbekken Landbruk. Spredt avløp. 79-R Osbekken Landbruk. Spredt avløp. 82-R Elveplassbekken Landbruk. Spredt avløp. Kommunalt avløp. 97-R Nidelva, Hyttsaga Løkaunet Regulering Løkaunet. Ørekyt 93-R Mjølkhusbekken Fiskehinder. 84-R Amundsbekken Landbruk. Spredt avløp. 8-R Tilløpsbekker, Amundbekken Landbruk. Spredt avløp. 97-R Svartdalsbekken Landbruk. Spredt avløp. 82-R Villmobekken Landbruk. Spredt avløp. Kommunalt avløp. 76-R Langmyrbekken Landbruk. Spredt avløp. Søppelfylling. 62-R Nidelva, Tanem bru Fjæremsfossen Landbruk. Spredt avløp. Kommunalt avløp. Ørekyt 3782-L Målsjøen Avrenning landbruk. Ørekyt 89-R Tilløpsbekker fra Tanem, Krokan og Fjærem Landbruk. Spredt avløp. 11-R Vangsmobekken Landbruk. Spredt avløp. 8-R Tullbekken Landbruk. Spredt avløp. Avrenning deponi. Komm. avløp. 88-R Storvollbekken Landbruk. Spredt avløp. Kommunalt avløp. Fiskehinder. 91-R Tilløpsbekker, Storvollbekken Landbruk. 81-R Mælbudalsbekken Landbruk. Spredt avløp. 78-R Vulubekken Litjelva Fiskehinder. Landbruk og avløp. Deponi ved utløp. 96-R Løksbekken Landbruk. Spredt avløp. Ørekyt. 61-R Brøttemsbekken Landbruk. Spredt avløp. 136-R Korsmobekken Landbruk. Spredt avløp. 8-R Bjørklibekken Landbruk. Spredt avløp. 6-R Kvernbekken Landbruk. Spredt avløp. 42-R Nesnelva/Dyrbekken Spredt avløp. 443-R Dånnøyelva Avrenning skogbruk 9-R Nidelva, Hyttfossen Bjørsjøen Regulering Hyttdammen (vannhøyde). Ørekyt. 99-R Nidelva, Løkaunet Moodden Regulering Løkaunet (vannhøyde). 6-R Nidelva, Moodden Tanem bru Regulering Svean (vannhøyde). Ørekyt 63-R Nidelva, Fjæremsfossen - Øvre Leirfoss Landbruk. Spredt avløp. Kommunalt avløp. 892-1-L Selbusjøen Landbruk. Spredt avløp. Regulering. Ørekyt, mysis, gjedde. 167-L Trongfossen-Hyttfossen Regulering. Ørekyt Tabell 4: Vannforekomster som er antatt å være i god nok tilstand ID 123- Navn Tilstand ID 123- Navn Tilstand 87-R Solemsbekken, upåvirket øvre del 6-R Sagelva 81-R Tilløpsbekker, Tullbekken 644-R Tilløpsbekker, Jonsvatnet 79-R Tilløpsbekker, Vulubekken 3766-L Tangvollsjøen 8-R Stabbekken 3764-L Storavatnet 9-R Rangåa 4-R Hallbekken 92-R Tilløpsbekker, Bjørsjøen 13-R Espåa 88-R Stamphusbekken 448-R Brunga 73-R Tilløpsbekker fra Brungmarka til 446-R Tilløpsbekker, Brunga Selbusjøen 63-R Ytterbekken 74-R Tilløpsbekker, Tangvolla 69-R Bekkefelt Aunbekken-Merkesbekken, 442-R Tilløpsbekker, Dånnøyelva Selbus. 43-R Tilløpsbekker, Nesnelva/Dyrbekken 444-R Bekkefelt til Storavatnet 441-R Tangvolla 324-G Langvatnet 3764-L Storavatnet 367-G Svean Udefinert tilstand. Antatt god. 9
6. Hvilke typer tiltak kan være aktuelt? 6.1 Generelle utfordringer og deres betydning for Klæbu kommune Nidelva har en sammensatt miljøpåvirkning i tillegg til at den er regulert til vannkraftproduksjon. I tabellen under summeres de ulike påvirkningsfaktorene til Nidelva og i hvilken grad de kan ha betydning for Klæbu kommune spesielt. De viktigste utfordringene for Klæbu når det gjelder påvirkning på vannforekomstene er avrenning fra landbruk, avrenning fra private og kommunale avløp og fysiske inngrep nær og i vannforekomsten. Tabell : Påvirkningsfaktorer til Nidelva vannområde og betydning for Klæbu kommune Påvirkningsfaktorer Spesifikt Betydning for Klæbu kommune Kommunal kloakk med utette ledninger og overløp Stor Overgjødsling Avrenning fra spredt bebyggelse Stor Avrenning fra landbruksareal Stor Industri Avrenning av miljøgifter Liten Grunnforurensing Avrenning fra deponi og forurenset grunn Moderat Vassdragsregulering Kraftverkutbygging Stor Fysiske inngrep Vegutbygging, kulverter fysiske barrierer for fisk Moderat Sikringstiltak Forebygging av kvikkleireskred Moderat Fremmede arter Introduserte fiske- og plantearter Stor Klimaendring Økt avrenning Moderat 6.2 Tiltak i arealplaner Det viktigste tiltaket er å utarbeide arealplaner som ikke forringer vannforekomster og heller åpner opp for forbedringer. 6.3 Avløp Regional forvaltningsplan legger vekt på at Trøndelag har et stort behov for å kartlegge og forbedre sitt avløpsnett. Dette gjelder både spredte avløp, private og kommunale renseanlegg. Tiltakene er ofte kostbare, men effekten på vannforekomstene vil ha stor effekt. Klæbu kommune har igangsatt et stort avløpsprosjekt som skal avløse Ostangen renseanlegg og føre avløpet til Høvringen renseanlegg i Trondheim kommune, og samtidig avkloakkere nordre deler av kommunen. Det er imidlertid behov for ytterligere tiltak. Klæbu kommune bør fokusere på de følgende tiltakene presentert i den regionale planen: - Kartlegging og registrering av avløp i spredt bebyggelse. - Tilsyn og kontroll med små avløpsanlegg. - Oppretting av hensynssoner rundt drikkevannskilder, ref. vannforskriftens 17. - Utbedring av separate avløpsanlegg i spredt bosetting. - Redusere overløpstilfeller av spillvann og innlekking av fremmedvann på kommunalt nett - Avskjæringstiltak og etablering av nye hoved kloakkledninger for tilknytning til kommunale anlegg. - Nye eller oppgraderte renseanlegg for vann og avløpsvann med mulighet for utvidelse. I kommunedelplanens arealdel, er det vedtatt et utbyggingsmønster som legger føring på at tilskudd av ny bebyggelse skal skje i tettstedene Klæbu sentrum og på Tanem. Det vises for øvrig til «Hovedplan for Avløp» for utbyggingsplaner vedrørende kommunalt avløpsnett. 6.4 Overvann og klimatilpasninger På grunn av trender i nedbørmengde/klimaendringer er det viktig å få bedre håndtering av overvann. Kommunal beredskap ligger under Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), og er ikke 1
håndtert i regional forvaltningsplan for vannforekomster. Det oppfordres til å ta høyde for klimatilpasninger når man utarbeider tiltak, spesielt med tanke på dimensjonering av rør og kulverter, levetid på tiltaket og effekt på klima og miljø. Med bakgrunn i forventet klimaendring er det viktig at Klæbu kommune har en god plan for overvannshåndtering, helst ved lokal infiltrasjon i egnede masser eller ved separering av avløpsvann for å begrense overvann inn på spillvannsnettet. Arealplaner kan legge til rette for at overvannet kan utnyttes som ressurs i stedet for et problem, ved å legge til rette for at vannets kretsløp og selvrensningsevne bevares best mulig. Dette gjøres for eksempel ved å bevare kantvegetasjon og myrområder ved å åpne bekker og ved å redusere bruken av harde og tette overflater i utsatte områder. Riktig arealhåndtering vil også begrense skader ved flom. På grunn av at Nidelva er regulert vil Klæbu kommune allerede være sikret med hensyn på elveflom, slik at tiltak kan rettes mot mindre vannforekomster. 6. Landbruk Landbruket har blitt satt med høy prioritet, på grunn av dets høye bidrag av påvirkning på vannkvaliteten på de ulike vannforekomstene. Det er anbefalt å styrke fokus på bruken av midler til Spesielle Miljøtiltak i Landbruket (SMIL) og tilskudd fra Regionalt Miljøprogram (RMP). Informasjon og veiledning i bruken av disse midlene må være lett tilgjengelig i kommunen, og kommunen bør aktivt jobbe utad for at flere benytter seg av disse midlene og gjennomfører tiltak i landbruket. Informasjon om midler man kan søke på bør sees i sammenheng med informasjon om hvilke tiltak som er mest nytteverdige for hvilke type jordbruk. I dette inngår holdningsskapende arbeid, veiledning og kompetansebygging. Nedenfor er tiltakene som er prioritert for regionen: - Kunnskapsinnhenting og problemkartlegging. - Gjødslingsplanlegging. - Utbedring av hydrotekniske anlegg (særlig kulverter og terskler), erosjonssikring i og langs vassdrag, gjenåpning av bekkelukkinger og vegetasjonsrensk for å bedre forhold for ørret. - Etablering vegetasjonssoner og grasdekte vannveier, opprettholde og reetablere kantsoner langs vassdrag, biotoptiltak/skjøtsel. - Miljøtilpasset jordbearbeiding. - Gjennomføring av tilsyn med landbruket. - Utbedring av gjødsellager og/eller etablering av felles gjødselanlegg - Utbedringer av anlegg for silopressaft - Tiltak mot avrenning fra husdyrhold og husdyrgjødsel og eutrofieringstiltak i spesifikke vannforekomster (fangdammer) 6.6 Biologisk mangfold I den regionale forvaltningsplanen fokuseres det her på forbedring av tilstanden for laks og ørret. Klæbu kommune kan bidra via å forbedre vannkvaliteten generelt. For lokal bunnfauna og ørret vil disse generelle tiltakene være nødvendige: - Restaurering av leveområder - Revisjon av konsesjonsvilkår - Kompenserende tiltak i regulerte vassdrag - Bestandsovervåking - Bekjempelse av mysis, gjedde og ørekyt - Fjerning av fysiske fiskevandringshindre 11
Mange sidebekker til Nidelva er gyteområder for ørret, og små tiltak kan føre til store forbedringer for ørreten. Det er registrert mange fysiske hinder i kommunen, men det er fortsatt behov for en kartlegging. Slike hinder er ikke nødvendigvis menneskeskapte hinder som kulverter og demninger, men kan også være masser rast ned i vannforekomsten eller trær/buskas som har skapt et hinder. Åpning av bekker i jordbruksområder og i tettbygde strøk vil ha en positiv effekt på det biologiske livet i tillegg de estetiske verdiene i landskapet. I tillegg til landbruket er skogbruk en påvirkningsfaktor, spesielt i de sør-østlige deler av kommunen. Disse områdene er preget av vannforekomster i god økologisk tilstand, og bør derfor inngå i en plan for å hindre en negativ endring av det. 6.7 Overvåking og tilstandsrapportering Kommunen er ansvarlig for vannforekomstene innenfor kommunegrensen. Overvåkning av kjemisk kvalitet gjennomføres for å kvalitetssikre og dokumentere tilstanden til vannforekomsten. Hyppigere prøvetaking kan gi et mer nøyaktig bilde av variasjoner og trender i vannforekomsten. Det er kostbart og krever mye arbeid å ha full oversikt over alle vannforekomster i en kommune. Noen vannforekomster må derfor prioriteres over andre, spesielt hvor påvirkninger og mulig skade er av høyere risiko. Overvåkningen kan også brukes for å avdekke uforutsett problematikk og forurensinger. Dette vil gjøre det mulig å avdekke nye kilder til forurensing (villfyllinger etc.), og samtidig forhindre forringelse av vannforekomster i god tilstand. Et nettverk av prøvetakingspunkter kan inngå i en strategisk plan med prøvepunkter før og etter kritiske områder eller rene referanseområder. Gjennom en slik overvåkning kan man tydeliggjøre faktiske påvirkninger fra påvirkningskilder, for eksempel avløp eller landbruk. Biologiske indikatorer og fordeling mellom arter er en god indikasjon på både den økologiske og den kjemiske tilstanden på en vannforekomst. Det kan oppstå behov for bunndyrundersøkelser i vannforekomster hvor man påviser forurensing. Bunndyr er en god indikator for i hvilken grad vannforekomsten er påvirket, og i hvilken grad det er mulig for fisk å etablere seg. Tilstandsrapportering er et tiltak i seg selv. Under følger en oversikt over hva en kan og bør rapportere på eller ha et bevisst forhold til. Tabell 6: Oversikt over ansvarsområder og eksempler på innrapportering Arbeidsområder Rapportering Avløp Private anlegg, tilsynsrapporter, lekkasjer, tilkoblinger til kommunalt anlegg, tilstand renseanlegg. Overvann Tilstandsanalyse, tiltaksbehov Landbruk Endringer i landbruksområder, utbygde hydrotekniske anlegg, endring i jordbearbeiding, ulykker, tilsynsrapporter etc. Skogbruk Nye områder tatt i bruk, tilsynsrapporter, endringer i drift Vannkvalitet Tilstandsbeskrivelser av vannforekomster, prøveresultater, oppdatere overvåkningsprogrammet Biologisk Mangfold Observasjoner, populasjonstilstander, prøveresultater 12
6.8 Overvåking av deponier og grunnforurensning Det er flere aktive og nedlagte deponier i Klæbu kommune. Noen av de avsluttede deponiene har ikke lenger overvåkning fra hverken Fylkesmannen eller fra den som opererte deponiet. Tabellen under legger frem vannforekomster i områder med aktive eller døde deponi og grustak. Oversikten dekker også hvem som er ansvarlig for prøvetaking i vannforekomsten. Per i dag overvåkes kun vannforekomstene ved enkelte deponier. Tabell 7: Oversikt over myndighetspålagt overvåkning i Klæbu kommune (KK) Deponi/aktør Rockwool AS Deponi Ulsetsand Gn r 14/ 3 Søbstad AS 37/ Myrdeponi Tulluan 2 Forset Grus AS 38/ 2 Type Hyppighet Ansvarl ig Sigevannsmengde Kvartalsvis Fylkesm Sigevannets sammensetning nedstrøms og Kvartalsvis annen i oppstrøms deponiet Sør- Bunndyrundersøkelser nedstrøms Hvert 3. år Trøndel Overvannsmengder Kvartalsvis ag Overvannets sammensetning Kvartalsvis (FMST) Vannprøver metal, PAH, THC og generelt Hver KK måned Vannprøver nitrogen, fosfor og suspendert stoff Jevnlig FMST Fylkesmannen og Klæbu kommune kan ved behandlinger av nye tiltak eller eksisterende tiltak som søker utvidelse, legge inn krav om overvåkning av tilstanden av vannforekomsten. Disse resultatene må på lik linje med andre prøveresultater meldes inn både til kommune og til miljødirektoratets vannmiljø-portal. For flere av vannforekomstene kan overvåking av tilsig fra deponier pålegges private aktører. Eksempler på dette er Ulset(sand)bekken og Tullbekken. Ved Tanemsbekken og Litjelva finnes «døde» deponi, hvor regelmessige sjekker er nødvendig for å forhindre usette endringer. Ved prøveresultater som antyder bekymring vil det være nødvendig med ytterligere prøvetakinger. 6.9 Overvåking av badevannskvalitet Det er kun én tilrettelagt badeplass i kommunen, ved Brøttemsneset i Bjørsjøen. Klæbu kommune vil ta prøver av badevannskvaliteten 7-9 ganger i skoleferietiden. Resultatene vil bli lagt ut på hjemmesiden. Resultatene vil vises med farge i henhold til innhold av tarmbakterier i henhold til EUs badevannsdirektiv, se figur. Figur : Badevannskvalitet 13
7. Tiltaksplaner for prioriterte vannforekomster i Klæbu kommune 17-21 Det har vært viktig å prioritere tydelig, slik at vi får tatt tak i de viktigste utfordringene og de største påvirkningene først. Dette skjer gjennom å fremme de mest kostnadseffektive tiltakene først. Ambisjonsnivået må justeres i forhold til mengden av utfordringer kommunen står overfor, samt kapasitet til å gjennomføre og finansiere tiltak. Tiltaksdelen setter derfor fokus på noen av vannforekomstene i Klæbu kommune. Med de foreslåtte prioriteringene vil en kunne oppnå en helhetlig tiltakspakke. Øvrige vannforekomster skal overvåkes, først og fremst for å unngå forringelse, men også for å bygge opp en kunnskapsbank som vil sørge for de riktige tiltakene når de vassdragene som prioriteres nå skal avløses. De øvrige vannforekomster som ikke prioriteres inn i denne planen vil kunne tas inn i tiltaksplanen ved rullering av tiltaksdel. Det legges opp til at en skal starte opp en kartlegging av de øvrige vannforekomstene for å se til at de vil bli fulgt opp med en tiltaksplan i samarbeid med Trondheim kommunes overvåkingsprogram som vil bli en realitet når Klæbu kommune blir en del av Trondheim kommune. Følgende vannforekomster behandles her: - Målsjøen og Løksbekken. - Amundsbekken med tilhørende sidevassdrag - Storvollbekken - Tullbekken 7.1 Overvåking og tilstandsrapportering som tiltak Et viktig verktøy for å nå målene for vannforskriften er å føre en viss kontroll med vannforekomstene. Dette utføres med prøvetaking av vannforekomster. Selv en begrenset overvåking vil bidra til å avdekke ny problematikk, overvåke effekt av tiltak og hindre forringelse av vannkvaliteten. Dette er foreslått i avløpsplanen under driftstiltak. Tiltaksbeskrivelse overvåking 2 17 2 2 19 Sum Tilstandsovervåking av vannforekomster, prøvetaking 3 3 3 9 14
7.2 Målsjøen og Løksbekken Tiltak i Målsjøen og Løksbekken vil være et samarbeid mellom Melhus og Klæbu kommune. Løksbekken har store deler av sin vannføring på Melhus sin side, mens Målsjøen har størstedelen av sitt areal i Klæbu. Løksbekken renner ut i Nidelva. Ørekyten som forekommer i Målsjøen og som gyter i Løksbekken har stor betydning for kvalitetstilstanden til begge vannforekomstene. Ved å øke kvaliteten til Løksbekken kan man bidra til at ørret blir den dominerende på gyteområdene. Det er ellers vanskelig å si hvordan den økologiske utviklingen vil være i både bekken og sjøen. Generelt for begge forekomstene er at det er mye avrenning fra landbruk, med stor fare for økt eutrofiering. I tillegg er sannsynligvis en del private avløpssystemer årsak til forurensing. Avløp De foreslåtte tiltak i hovedplan for avløp er grunnlaget for å kunne få til et bedre vannmiljø for Målsjøen og Løksbekken. Tabellen under viser hvilke investeringer som er forslått i hovedplan for avløp. For nærmere beskrivelse henvises det til denne. Tabell 8: Avløpstiltak 17-19 Målsjøen og Løksbekken Tiltaksbeskrivelse AVLØP 2 17 2 2 19 Sum 1 Avløpstilknytning Målsjøen 2 - - 2 2 Opprydding i spredt avløp X X Sum tiltak 2 2 1. Avløpstilknytning Målsjøen: Det er foreslått en utredning sammen med Melhus kommune for å vurdere en felles løsning for avløp fra private boliger i området. Det er da aktuelt at Kneppet boligfelt i Melhus kommune kobler seg på dette anlegget. En pumpeløsning med tilknytning til kommunal ledning ved Hyttfossen vil her være aktuell, med tilknytning av ca 1 boenheter i Klæbu og ca boenheter i Melhus. 2. Opprydding i spredt avløp: Bebyggelsen som ikke tilknyttes kommunalt avløp skal kontrolleres med tilsyn og oppfølging og eventuelt pålegg om utbedring av anlegg. Tiltaksoppfølging er forutsatt løst ved bruk av egne ressurser. Om eventuelt alle private avløp i området skal inngå i denne kontrollen med oppfølging vil avhenge av resultatet av utredningen som skal gjennomføres i samarbeid med Melhus kommune. Landbruk Et hydroteknisk anlegg som skulle begrense avrenning fra nærliggende landbruksområder til Målsjøen ble bygd i 13. Tilsyn for å vurdere hvordan dette fungerer og om det er behov for oppgradering bør gjennomføres. Landbrukstiltakene er delt opp i to deler, del 1 og del 2. Den første delen er et tilsyns- og kartleggingstiltak. Den andre delen er mulige tiltak som kan gjennomføres. 1
Tabell 9: Landbrukstiltak 1 - tilsyn og kartlegging Tiltaksbeskrivelse LANDBRUK tilsyn og kartlegging 2 17 2 2 19 1 Etablere samarbeid med Melhus kommune om felles tiltak X 2 Informasjon til gårdbrukere kartlegging av mulige tiltak: prioritere tiltak som kan utløse SMIL midler, eventuelt stimulere til søknader om tilskudd fra RMP 3 Tilsyn av gjødsellagre X X 1. Etablere samarbeid med Melhus kommune om felles tiltak: Prosjektet tar sikte på å få til et samarbeid med Melhus kommune om felles tiltak i landbrukssektoren. I første omgang forutsettes dette løst ved bruk av interne ressurser. 2. Informasjon til gårdbrukere kartlegging av mulige tiltak: Prioritere å finne tiltak som kan utløse SMIL midler: Det er anbefalt å styrke fokus på bruken av midler til Spesielle Miljøtiltak i Landbruket (SMIL) og tilskudd fra Regionalt Miljøprogram (RMP). Informasjon og veiledning i bruken av disse midlene må være lett tilgjengelig i kommunen, og kommunen bør aktivt jobbe for at bønder i nedslagsfeltet Målsjøen/Løksbekken benytter seg av disse midlene. 3. Tilsyn av gjødsellagre: Tilsyn for å hindre uønskede hendelser som kan oppstå ved fulle eller dårlige lagre. Inngår delvis i ordinær kontrollaktivitet for landbruket. Tabell 1: Landbrukstiltak II som kan utløse SMIL-midler Tiltaksbeskrivelse LANDBRUK - SMIL-berettigede tiltak 2 17 2 2 19 1 Miljøtilpasset jordbearbeiding X 2 Utbedring av gjødsellager/etablering av felles gjødselanlegg X 3 Utbedringer av anlegg for silopressaft X 4 Tiltak mot avrenning fra husdyrhold og husdyrgjødsel og X eutrofieringstiltak (fangdammer) Gjødslingsplanlegging X Øvrige tiltak Øvrige tiltak er ikke nødvendigvis knyttet til landbruk, men kan utløses ved andre tiltak som vegbygging etc. Tabell 11: Øvrige biotopforbedrende tiltak- som kan være RMP-berettiget Tiltaksbeskrivelse øvrige aktuelle tiltak 2 17 2 2 19 1 Utbedring av hydrotekniske anlegg (særlig kulverter og terskler), erosjonssikring i og langs vassdrag, gjenåpning av bekkelukkinger og vegetasjonsrensk for å bedre forhold for ørret. 2 Etablering vegetasjonssoner og grasdekte vannveier, opprettholde og reetablere kantsoner langs vassdrag, biotoptiltak/skjøtsel. X X 16
Overvåkning av vannforekomsten før og etter tiltak er viktig for å se effekten av tiltakene. Her foreslås dette gjort slik tabellen beskriver med hensyn på prøver og tidspunkt for prøvetaking. Tabell 12: Overvåkingsprogram Tiltaksbeskrivelse overvåking 2 17 2 2 19 Prøvetaking Målsjøen: Algeprøver X X Bakterielle prøver X X Næringsstoffprøver X X Prøvetaking Løksbekken: Bakterielle prøver X X Næringsstoffprøver X X Fiskebiologiske prøver X X 17
7.3 Amundsbekken med tilhørende sidevassdrag Sikringstiltak er påbegynt i Amundsbekken som følge av utbygging av vann- og avløpsledning. Klæbu har flere av tilløpsbekkene til Amundsbekken innenfor sin kommunegrense, hvor alle er i dårlig tilstand. Klæbu kommune bør gjøre tiltak i Svartdalsbekken, Solemsbekken, Ulsetbekken og tilløpsbekker til Amundsbekken. Hovedkildene virker å være spredt avløp og landbruk, slik at flere sikringstiltak er nødvendig. Det må utføres en problemkartlegging samtidig som man utfører tilsyn på mulige avrenningskilder. Spesialtilfeller, som det er henvist til i ulike rapporter og prøvetakinger, er hestesenteret som påvirker Svartdalsbekken og mindre tilløpsbekker. Et annet tilfelle er avrenning fra deponi, som gjelder spesielt for Ulsetbekken. I tillegg er det noen kulverter, som skulle vært undersøkt ved lav vannføring, om disse er vandringshinder for fisk. Avløp De foreslåtte tiltak i hovedplan for avløp er grunnlaget for å kunne få til et bedre vannmiljø for Amundsbekken med sidevassdrag, hvor Solemsbekken er den viktigste for Klæbu. Det legges opp til en avkloakkering (tilkobling til kommunalt avløp) av flere av de nordlige grendene i Klæbu. I tabellen under vises hvilke investeringer som er forslått i hovedplan for avløp. For nærmere beskrivelse henvises det til denne. Tabell 13: Avløpstiltak 17-19 Amundsbekken med sidevassdrag Tiltaksbeskrivelse AVLØP 2 17 2 2 19 Sum 1 Avløp Trondheim 26 14 6 2 Forprosjekt sideanlegg avløp 4 - - 4 3 Avløpstilknytning, Bostad 1 8 9 4 Avløpstilknytning Rønningen 1 2 2 1 6 Avløpstilknytning Storugla 1 6 7 Avløpstilknytning Lysklett 1 1 1 6 8 Opprydding i spredt avløp X X Sum tiltak 6 26 6 27 74 1 *6 er andel som skal brukes til bortføring av avløp til Trondheim. Noe av dette kommer direkte Amundsbekken til gode i form av biotopforbedrende tiltak i vassdraget. Direkte verdi av dette er vanskelig å sette. Derfor er hele beløpet brukt. Øvrig netto til vassdraget er 13 9. 1.Avløp Trondheim: Tiltaket vil avløse Ostangen renseanlegg og føre avløpet fra Klæbu kommune til Høvringen renseanlegg i Trondheim kommune. Vannforekomsten Nidelva vil få ett mindre utslippspunkt, og ha stor betydning for badevannskvaliteten nedstrøms Ostangen RA. Tiltaket åpner opp for avkloakkering av grendene som vist fra 2-7 i tabellen. 8.Opprydding i spredt avløp: Bebyggelsen som ikke tilknyttes kommunalt avløp skal kontrolleres med tilsyn og oppfølging og eventuelt pålegg om utbedring av anlegg. Tiltaksoppfølging er forutsatt løst ved bruk av egne ressurser.
Landbruk Landbrukstiltakene er delt opp i to deler, del 1 og del 2. Den første delen er et tilsyns- og kartleggingstiltak. Den andre delen er mulige tiltak som kan gjennomføres. Tabell 14: Landbrukstiltak 1- tilsyn og kartlegging Tiltaksbeskrivelse LANDBRUK tilsyn og kartlegging 2 17 2 2 19 1 Etablere samarbeid med Trondheim kommune om felles tiltak X 2 Informasjon til gårdbrukere kartlegging av mulige tiltak: prioritere tiltak som kan utløse SMIL midler, eventuelt stimulere til søknader om tilskudd fra RMP 3 Tilsyn av gjødsellagre X X 1. Etablere samarbeid med Trondheim kommune om felles tiltak: Prosjektet tar sikte på å få et samarbeid med Trondheim kommune om felles tiltak i landbrukssektoren. I første omgang forutsettes dette løst ved bruk av interne ressurser. 2. Informasjon til gårdbrukere kartlegging av mulige tiltak: Prioritere å finne tiltak som kan utløse SMIL midler: Det er anbefalt å styrke fokus på bruken av midler til Spesielle Miljøtiltak i Landbruket (SMIL) og tilskudd fra Regionalt Miljøprogram (RMP). Informasjon og veiledning i bruken av disse midlene må være lett tilgjengelig i kommunen, og kommunen bør aktivt jobbe utad for at flere benytter seg av disse midlene og gjennomfører tiltak i landbruket. 3. Tilsyn av gjødsellagre: Tilsyn for å hindre uønskede hendelser som kan oppstå ved fulle eller dårlige lagre. Inngår delvis i ordinær kontrollaktivitet for landbruket. Tabell 1: Landbrukstiltak II som kan utløse SMIL-midler Tiltaksbeskrivelse LANDBRUK - SMIL-berettigede tiltak 2 17 2 2 19 1 Miljøtilpasset jordbearbeiding X 2 Utbedring av gjødsellager/etablering av felles gjødselanlegg X 3 Utbedringer av anlegg for silopressaft X 4 Tiltak mot avrenning fra husdyrhold og husdyrgjødsel og X eutrofieringstiltak i spesifikke vannforekomster (fangdammer) Gjødslingsplanlegging X Øvrige tiltak Øvrige tiltak er ikke nødvendigvis knyttet til landbruk, men kan utløses ved andre tiltak som vegbygging etc. Tabell 16: Øvrige biotopforbedrende tiltak - som kan være RMP-berettiget Tiltaksbeskrivelse øvrige aktuelle tiltak 2 17 2 2 19 1 Utbedring av hydrotekniske anlegg (særlig kulverter og terskler), erosjonssikring i og langs vassdrag, gjenåpning av bekkelukkinger og vegetasjonsrensk for å bedre forhold for ørret. Det nevnes spesielt at kulverten ved Kambrua er et fiskehinder. Statens vegvesen er ansvarlig for kulverten, og må påvirkes til å gjøre et tiltak. X 19
2 Etablering vegetasjonssoner og grasdekte vannveier, opprettholde og reetablere kantsoner langs vassdrag, biotoptiltak/skjøtsel. X Overvåkning av vannforekomsten før og etter tiltak er viktig for å se effekten av tiltakene. Her foreslås dette gjort slik tabellen beskriver med hensyn på prøver og tidspunkt for prøvetaking. Det er gjort en del prøvetaking de siste årene slik at dette forutsettes kontrollert ordentlig først etter en del tiltak er gjort. Tabell 17: Overvåkingsprogram Tiltaksbeskrivelse OVERVÅKING 2 17 2 2 19 Prøvetaking Amundsbekken: Bakterielle prøver X Næringsstoffprøver X Fiskebiologiske prøver X Prøvetaking Solemsbekken: Bakterielle prøver X Næringsstoffprøver X Fiskebiologiske prøver X Prøvetaking Ulsetsandbekken: Bakterielle prøver X Næringsstoffprøver X Sigevannsprøver X X X X
7.4 Storvollbekken Det pågår et sikringstiltak rundt Hallsetplatået. Tiltaket skal sikre bebyggelse, og vil samtidig åpne opp for noen gode tiltak slik at Storvollbekken (også kalt Håggåbekken) kan få ørreten tilbake fra Nidelva. Det er et vandringshinder i kulvert under fylkesveg 88, som hindrer oppgang av fisk fra Nidelva. Vandringshinderet skal fjernes ved at det bygges ny kulvert gjennom vegen. Den kommunale kloakkpumpestasjonen har mange overløpstilfeller, og det er også flere dårlige private anlegg i området. Avløp De foreslåtte tiltak i hovedplan for avløp er grunnlaget for å kunne få til et bedre vannmiljø for Storvollbekken. Det legges opp til en avkloakkering (tilkobling til kommunalt avløp) for Husbytrøa. I tabellen under vises hvilke investeringer som er forslått i hovedplan for avløp. For nærmere beskrivelse henvises det til denne. Kun de viktigste tiltak er beskrevet litt nærmere her. Tabell : Avløpstiltak 17-19 Storvollbekken Tiltaksbeskrivelse AVLØP 2 17 2 2 19 Sum 1 Omlegging SPV-ledning Haugdalen-Flåttådalen 3 28 - - 3 28 2 Ny avløpspumpestasjon i Haugdalen 2 4 - - 2 4 3 Flåttådalen del avløp 6 - - 6 4 Seminarplassen- Hallset- sanering 1 - - 1 Hovedavløpsledning Haugdalen-Husbytrøa 1 2 2 1 6 Opprydding i spredt avløp X X Sum tiltak 1 96 1 2 13 11 1.-4: Omleggingstiltak som vil sørge for nye, tette kommunale avløpsledninger, samt ny pumpestasjon som gjør at antall overløpstilfeller vil bli på et minimum..hovedavløpsledning Haugdalen-Husbytrøa: Husbytrøa har i lengre tid blitt forespeilet tilknytning til kommunalt avløpsanlegg. I og med at sikringen og omleggingen av avløpsledninger i Haugdalen gjennomføres vil dette være et mer oppnåelig prosjekt når tilknytningspunktet flyttes nærmere grenda. Vannforekomststiltak for Mælbudalsbekken og Haugdalsbekken. Tilknytning av ca boenheter. 6.Opprydding i spredt avløp: Bebyggelsen som ikke tilknyttes kommunalt avløp skal kontrolleres med tilsyn og oppfølging og eventuelt pålegg om utbedring av anlegg. Tiltaksoppfølging er forutsatt løst ved bruk av egne ressurser. Landbruk Landbrukstiltakene er delt opp i to deler, del 1 og del 2. Den første delen er et tilsyns- og kartleggingstiltak. Den andre delen er mulige tiltak som kan gjennomføres. 21
Tabell 19: Landbrukstiltak 1- tilsyn og kartlegging Tiltaksbeskrivelse LANDBRUK tilsyn og kartlegging 2 17 2 2 19 1 Se på mulighetene for landbrukstiltak i samråd med bondelaget X 2 Informasjon til gårdbrukere kartlegging av mulige tiltak: prioritere tiltak som kan utløse SMIL midler, eventuelt stimulere til søknader om tilskudd fra RMP 3 Tilsyn av gjødsellagre X X 1. Se på mulighetene for landbrukstiltak i samråd med bondelaget: Prosjektet tar sikte på å få et samarbeid med bondelaget om tiltak. I første omgang forutsettes dette løst ved bruk av interne ressurser. 2. Informasjon til gårdbrukere kartlegging av mulige tiltak: Prioritere å finne tiltak som kan utløse SMIL midler: Det er anbefalt å styrke fokus på bruken av midler til Spesielle Miljøtiltak i Landbruket (SMIL) og tilskudd fra Regionalt Miljøprogram (RMP). Informasjon og veiledning i bruken av disse midlene må være lett tilgjengelig i kommunen, og kommunen bør aktivt jobbe utad for at flere benytter seg av disse midlene og gjennomfører tiltak i landbruket. 3. Tilsyn av gjødsellagre: Tilsyn for å hindre uønskede hendelser som kan oppstå ved fulle eller dårlige lagre. Inngår delvis i ordinær kontrollaktivitet for landbruket. Tabell : Landbrukstiltak II som kan utløse SMIL-midler Tiltaksbeskrivelse LANDBRUK - SMIL-berettigede tiltak 2 17 2 2 19 1 Miljøtilpasset jordbearbeiding X 2 Utbedring av gjødsellager/etablering av felles gjødselanlegg X 3 Utbedringer av anlegg for silopressaft X 4 Tiltak mot avrenning fra husdyrhold og husdyrgjødsel og X eutrofieringstiltak i spesifikke vannforekomster (fangdammer) Gjødslingsplanlegging X Øvrige tiltak Øvrige tiltak er ikke nødvendigvis knyttet til landbruk, men kan utløses ved andre tiltak som vegbygging etc. Tabell 21: Øvrige biotopforbedrende tiltak- som kan være RMP-berettiget Tiltaksbeskrivelse øvrige aktuelle tiltak 2 17 2 2 19 1 Utbedring av hydrotekniske anlegg (særlig kulverter og terskler), erosjonssikring i og langs vassdrag, gjenåpning av bekkelukkinger og vegetasjonsrensk for å bedre forhold for ørret. 2 Etablering vegetasjonssoner og grasdekte vannveier, opprettholde og reetablere kantsoner langs vassdrag, biotoptiltak/skjøtsel. X X Overvåkning av vannforekomsten før og etter tiltak er viktig for å se effekten av tiltakene. Her foreslås dette gjort slik tabellen beskriver med hensyn på prøver og tidspunkt for prøvetaking. Det er gjort en del prøvetaking de siste årene slik at dette forutsettes kontrollert ordentlig først etter en del tiltak er gjort. 22