Høring - Rapport fra ekspertutvalget som har vurdert nye oppgaver til fylkeskommunene

Kommunal- og moderniseringsdepartementet Postboks 8112 Dep. 0032 OSLO Deres ref. Vår ref. Dato: 17/5047-6 18/798-19 601.40/RAEL Oslo, 07.05.2018 Høring - Rapport fra ekspertutvalget som har vurdert nye oppgaver til fylkeskommunene Landsorganisasjonen i Norge (LO) viser til departementets brev av 09.02.18 angående ovennevnte. Generelle merknader LO ønsker å styrke det folkevalgte regionale nivået. Det er bred enighet på Stortinget om å opprettholde tre forvaltningsnivåer. Fylkeskommunens rolle som samfunnsbygger må styrkes og videreutvikles, blant annet for å ivareta og videreutvikle våre demokratiske tradisjoner. I beskrivelsen av utvalgets mandat er det først og fremst fylkeskommunenes behov og oppgaver som er i fokus. Dette bærer rapporten preg av. Utvalget har gjennomgått en lang rekke politikkområder for å finne oppgaver som egner seg til å bli overført til fylkeskommunen. Rapporten bærer imidlertid preg av at konsekvensene oppgaveflyttingen vil medføre ikke er utredet. Ekspertutvalgets forslag kommer på svært ulike områder, og det er grunn til å stille spørsmål om utvalget har hatt tilstrekkelig faglig ekspertise på alle de fagområdene som omtales. De fleste forslagene er begrunnet med noe få siders tekst. Som det går fram av høringsuttalelsen ser LO det som naturlig at mange av forslagene bør danne grunnlag for ytterligere og grundigere utredning. LO mener at det som hovedregel bør utføres separate utredninger på de enkelte saksområdene som tas opp, for å sikre at utredningene får tilstrekkelig omfang og kvalitet. En stor svakhet ved ekspertutvalgets rapport, er at partene i arbeidslivet så å si ikke er omtalt. Omorganiseringer og omstillingsprosesser som følger av eventuelle endringer vil berøre mange, og få store konsekvenser for de ansatte. I det videre arbeidet med regionreformen og overføring av oppgaver til fylkeskommunen forutsetter LO at departementet legger opp til en bred og god involvering av arbeidstakerne og deres organisasjoner. Nedenfor følger LOs kommentarer til rapporten. Kommentarene følger rapportens egen nummering. 5. Næring, forskning og innovasjon

LO mener det er viktig for et lite land som Norge å ha gode virkemidler både sentralt og i regionene for å bidra til økt bruk av forskning, verdiskaping, innovasjon og etablering i næringslivet. Dette må være det primære hensynet ved en evaluering og eventuell strukturell endring. Norsk næringsliv er sammensatt. En stor del av norske arbeidstakere jobber i små og mellomstore bedrifter som opererer lokalt. For disse vil regionene ofte være riktig nivå i forsknings- og innovasjonspolitikken. Mange jobber i store selskaper som har interesser på tvers av regioner og i utlandet. For slike selskaper er det en risiko at regionene kan bli både for små og at insentivene ikke blir overlappende, da FoU-gevinstene fra et prosjekt lett kan komme i en annen region enn den som eier prosjektet. Nasjonale virkemidler vil lettere kunne se og prioritere denne gevinsten. Innovasjon Norge, Forskningsrådet og Siva bør derfor fortsatt ha tydelig nasjonal påvirkning via både eierskap og organisering. Norges behov for å prioritere de beste prosjektene uavhengig av hvor hard konkurransen om midler er i den enkelte region, og uavhengig av om prosjekt og forventet FoU-gevinst er i samme region. 5.3 Innovasjon Norge LO mener en overføring av ansvar fra Innovasjon Norge til regionene ikke må forhastes. Pilotforsøk bør vurderes og hensynet til nasjonale mål og likebehandling må tas. Regionale klynger bør konkurrere om midler nasjonalt for å sikre høyest mulig kvalitet. 5.4 SIVA Utvalget skisserer tre modeller for framtidig organisering av Siva. LO mener modell 2 er den som best ivaretar balanseringen av næringslivets behov for prioriteringer etter lokale og regionale behov, samtidig som nasjonale programmer og satsinger kan opprettholdes. Det innebærer at SIVA opprettholdes som i dag, men at fylkeskommunenes oppdragsgiveransvar øker betydelig. 5.5 Forskningsrådet Forskning som verktøy for næringsutvikling og også regional utvikling er svært viktig. Som høykostland er Norge avhengig av å ligge langt framme i å ta i bruk ny kunnskap. En eventuell overføring av myndighet fra Norges forskningsråd til regionene må ikke gå på bekostning av kravene til avstand mellom søker og bevilger, krav til kvalitet i forskningen, bruk av internasjonale eksperter, peer-review etc. 6. Nordområdepolitikken LO støtter den politiske ambisjonen om å styrke norsk politikk for kunnskap, aktivitet og nærvær i nordområdene. LO støtter målsetningene om å styrke nordnorske perspektiver og kunnskap i nordområdepolitikken gjennom å gi de nordnorske fylkene økt myndighet over virkemidler og politikkutvikling. 7. Distriktssenteret og Merkurprogrammet Distriktssenteret er et nasjonalt kompetansesenter for distrikts- og samfunnsutvikling, og er et knutepunkt mellom forskning og praksis i kommuner og fylkeskommuner. LO mener at Distriktssenteret er et godt eksempel på at det er mulig å etablere robuste fagmiljø som løser nasjonale oppgaver også utenfor de største byene. LO mener at Distriktssenterets rolle som en nasjonal kunnskapsbase er med og sikrer erfaringsutveksling og læring på tvers av fag, forvaltningsnivå og geografi. LO stiller seg kritisk til ekspertutvalgets anbefaling om å legge Distriktssenterets oppgaver og virkemidler til fylkeskommunene, og frykter at dette kan føre til at man mister den tverrfaglige og knutepunktfunksjonen som Distriktssenteret har. Side 2 av 9

Merkurprogrammet er et utviklingsprogram for butikker i distrikts-norge, eid av Kommunalog moderniseringsdepartementet og forankret i regjeringens distrikts- og regionalpolitikk. Målet med ordningen er å sikre folk i distriktene tilgang til en nærbutikk og bokhandel av god kvalitet gjennom opplæring, rådgivning og tilleggstjenester. Ekspertutvalget foreslår at Merkurprogrammet legges ned og at dets formål eventuelt kan ivaretas av fylkeskommunene. LO mener at Merkurprogrammet har en avgjørende betydning for opprettholdelse av distriktsbutikker i lokalsamfunn. Dette er en viktig distriktspolitisk satsing som må videreføres, og forvaltes av Distriktssenteret. 8. Kompetansepolitikk Utvalget foreslår at Kompetanse Norge legges ned. Virkemidler og oppgaver knyttet til karriereveiledning regionalt foreslås overført fra Kompetanse Norge og NAV til fylkeskommunene. LO vil peke på at Kompetanse Norge har bygget seg opp til en viktig pådriver i kompetansepolitikken. Kompetanse Norge arbeider både med den nasjonale kompetansestrategien og med utviklingen av et helhetlig system for karriereveiledning. Det er etter vårt syn svært viktig å opprettholde et nasjonalt ansvar og sikre et helhetlig system for karriereveiledningstilbudet. I arbeidet med å følge opp Kompetansebehovsutvalget, ekspertutvalg vedrørende etter- og videreutdanning (EVU) mv. vil kunnskap om kompetanseheving innen voksenbefolkningen spille en avgjørende rolle. En nedlegging av Kompetanse Norge er å gå i helt feil retning, og LO går i mot forslaget. Det vil kunne føre til at viktige kompetansepolitiske prosesser stopper opp i en tid der det er behov for en langt mer aktivt kompetansepolitikk.. En bør også være svært varsom med å gjøre endringer i arbeidsmarkedspolitikken uten en grundig drøfting til grunn. En slagkraftig nasjonal arbeidsmarkeds- og kompetansepolitikk er noe av det viktigste verktøyet vi har for å bidra til høy sysselsetting. Tilskudd til studieforbund Utvalget foreslår også endringer i måten tilskudd til studieforbund organiseres. Dette er en tilskuddsordning til 14 landsdekkende studieforbund som er hjemlet i Lov om voksenopplæring. I 5 fastslås at landsdekkende aktivitet er en forutsetning for godkjenning som studieforbund. Studieforbundene skal i tillegg ha en regional forankring, noe som bidrar til å sikre at opplæring, kurs og aktivitet i studieforbundene og gjennom deres til sammen over 500 medlemsorganisasjoner er regionalt forankret og med utgangspunkt i deltakernes og regionenes behov. En regionalisering av tilskuddet vil svekke og potensielt fragmentere studieforbundenes nasjonale overbygninger som sørger for høy faglig kvalitet og et mangfoldig landsdekkende tilbud. Forslaget kan også medføre en svekkelse av voksenopplæringslovens måloppnåelse. Regionalisering av tilskuddet til studieforbund (kap 254, post 70) ble drøftet i Tronutredningen (NOU 2007:11) som pekte på at regionalisering ville gi regionale forskjeller grunnet lokale prioriteringer og behov. Regional forvaltning med ulike vilkår og forvaltningspraksis vil kunne gi store forskjeller på opplæringstilbudet på ulike steder i Norge. Den statlige forvaltningen av tilskuddet utgjør i dag et særdeles begrenset omfang av oppgaver. I all hovedsak innebærer dette å fordele tilskuddet mellom studieforbundene samt føre tilsyn med studieforbundenes virksomhet. Det er studieforbundene selv som sørger for å fordele tilskuddet til sine lokale arrangører over hele landet. Denne organiseringen gjør at studieforbundene på en effektiv måte kan skape et mangfoldig organisert opplæringstilbud for hele befolkingen, i tråd med lokale behov. LO støtter derfor ikke forslaget om regional forvaltning av tilskuddet til studieforbund. 9. Integrering Side 3 av 9

Ekspertutvalget foreslår å legge ned Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi), og overføre store deler av deres oppgaver til fylkeskommunene, herunder veiledning av kommunene i integreringsarbeidet, utbetaling av tilskudd til kommunene, samt kompetanseutvikling og bosetting. Utvalget foreslår videre at IMDis øvrige oppgaver overføres ansvarlig departement. LO ser at fylkeskommunene kan være egnet til å ta over oppgaver fra IMDi, slik ekspertutvalget foreslår. Kunnskap om regionale og lokale forhold, så som opplæringstilbud og arbeidsmarkedsbehov, er en styrke i arbeidet med integrering. Samtidig ser LO at IMDi har en nasjonal beredskapsfunksjon ved svingninger i ankomsttall og behov for bosetting av flyktninger. Dette er særlig viktig når det gjelder enslige mindreårige flyktninger, personer med funksjonsnedsettelse og overføringsflyktninger. Det er usikkerhet knyttet til hvordan denne funksjonen vil kunne ivaretas fordelt på 11 fylkeskommuner. Samarbeidet med UDI, PST, Bufetat og andre statlige aktører vil også bli utfordrende med hensyn til enhetlig praksis. IMDi har i dag en nøytral, faglig rolle som utvikler, forvalter og formidler av kunnskap på integreringsfeltet. LO ser det som en styrke at en slik faglig kunnskap forvaltes av et direktorat og ikke legges inn under et departements politiske område. Ekspertutvalgets utredning på fire sider om å legge ned IMDi gir ikke etter LOs mening et tilstrekkelig beslutningsgrunnlag. En slik endring krever en grundig behandling. LO ber derfor om at IMDis rolle og oppgaver utredes videre. 10. Kollektivtransport Ekspertutvalget foreslår at ansvar for kjøp av fylkesinterne togruter og togruter mellom Østfold/Akershus/Buskerud, Telemark/Vestfold, Hedmark/Oppland og Oslo overføres fra Jernbarnedirektoratet til fylkeskommunene. Videre mener utvalget ansvaret for kjøp av togruter som går mellom landsdelene, fortsatt skal ivaretas av staten. All togtrafikk i Norge henger sammen i et stjerneformet jernbanenett, med et nav i midten (Oslo). 94 prosent av strekningene er enkeltsporet. Dette er lite fleksibelt, og skal systemet fungere, er det helt avhengig av et nasjonalt samspill når det gjelder ruteplanlegging og kjøp. Jernbanenettet henger sammen i strekninger som er både fylkes- og landsdelsoverskridende. Koordinering av ruter på et felles jernbanenett gjøres best ved at ansvaret for kjøp av persontransport med tog og planlegging av togruter ligger i en og samme statlige myndighet. LO støtter ikke ekspertutvalget forslag om å overføre ansvaret for kjøp av persontransport med tog fra staten til fylkene og regionene. 11. Sams vegadministrasjon Statens vegvesen LO konstaterer at Stortinget har anmodningsvedtak om at regional vegadministrasjon overføres regionalt nivå og at Regjeringen har varslet om at det arbeides med å følge opp dette. LO vil påpeke viktigheten med ivaretakelse og videreføring av fagmiljøer og kompetanse i prosessen. Det er viktig at det legges til rette for god kommunikasjon mellom nivåene slik at koordinering og nasjonale målsettinger ivaretas. LO vil vise til det nasjonale arbeide for økt trafikksikkerhet og nullvisjonen som eksempler. Det er viktig at vektlegges å tilstrebe lik praksis av regelhåndtering gjennom felles regelverk for vegadministrasjon. 12. Tilskudd til bredbånd På oppdrag fra Samferdselsdepartementet forvalter Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) en tilskuddordning for bredbåndsutbygging i kommuner med dårlig bredbåndskapasitet. Dette er viktig for både næringsliv og befolkning. LO mener forslaget til Side 4 av 9

utvalget ikke er tilstrekkelig utredet til å ta stilling til. Det er flere sider knyttet til et slikt tiltak som ikke blir drøftet eller vurdert i rapporten. 13. Miljø og klima Det er viktig å sikre at hensynet til nasjonale miljø-, natur- og klimamål ivaretas på en helhetlig, samordnet og forvaltningsmessig ensartet måte. En del oppgaver foreslås overført fra fylkesmannen til fylkeskommunen. Dette kan være hensiktsmessig. LO vil imidlertid understreke at fylkesmannens miljøfaglige ekspertise og saksbehandlingskapasitet ikke må svekkes som følge av en slik overføring. LO er enig med utvalget i at oppgaver knyttet til klage, kontroll og tilsynsoppgaver, samt ansvaret for forurensningsområdet fortsatt må ivaretas av fylkesmannen. Dersom Miljødirektoratet gis innsigelsesmyndighet på områdene som overføres som foreslått av utvalget, vil dette etter LOs syn kunne sikre en nødvendig miljøfaglig styrking. Det anses som positivt at fylkeskommunen kan ha ansvar for regional oppfølging av klimaloven, ettersom dette vil øke involveringen i gjennomføring av klimaloven fra fylkene, og ivareta en større medvirkning for å oppnå målene 14. Ressursforvaltning 14.1.2 Mineralutvinning Økt verdiskaping og flere arbeidsplasser knyttet til bergverk og mineraler er en nasjonal målsetning. Næringen er opptatt av at uttak av mineraler skal skje på en skånsom måte, gi verdiskaping og gode arbeidsplasser. Oversiktlige og forutsigbare prosesser er forutsetninger for å realisere nasjonale målsettinger. Dette krever overordnet koordinering av ansvar og bergfaglig kompetanse. LO mener, i likhet med utvalget, at Direktoratet for mineralforvaltnings oppgaver ikke bør flyttes til fylkeskommunene. LO mener at utfordringene knyttet til prosesser for bergdrift må ses i en nasjonal sammenheng. 14.1.3 Kraftutbygging LO deler utvalgets vurdering om at NVE og OED burde involvere seg sterkere i regionale planprosesser knyttet til vindkraft (og også småkraft) og at den fagkompetansen som disse institusjonene besitter er relevante i planprosesser og som bidrag til grunnlag for konsesjonsbehandling. LO deler ikke utvalgets forslag om at myndigheten til å gi konsesjon til små vannkraftverk (1-10 MW) og stor vindkraft (over 1 MW/fem turbiner) legges til fylkeskommunen. NVE har innsikt, oversikt og erfaring som er viktige forutsetninger for å ivareta en overordnet, forutsigbar kraftproduksjonspolitikk på disse områdene som LO mener må videreføres. 15. Kultur Utvalget foreslår at en lang rekke oppgaver og institusjoner innenfor kulturfeltet overføres til fylkeskommunene, som mange teater- og musikkinstitusjoner. I forslaget fra ekspertutvalget blir de de fleste hovedstadsinstitusjonene som et nasjonalt ansvar, mens ansvaret for de fleste andre institusjoner anbefales flyttet til fylkeskommunene. Bergen Filharmoniske Orkester, Hålogaland Teater, Kilden Teater- og Konserthus, Trøndelag Teater og Trondheim symfoniorkester er blant institusjonene som utvalget foreslår å overføre finansieringsansvaret for til fylkeskommunene. Forslaget er basert på at utvalget mener at disse institusjonene ikke primært ivaretar et nasjonalt oppdrag, og at tilskuddsforvaltningen av disse ikke krever et landsdekkende perspektiv eller nasjonalt forankrede prioriteringer. LO støtter ikke ekspertutvalgets vurderinger av dette, og kan ikke se at det å konsentrere det statlige ansvaret til utvalgte Oslo-institusjoner er god maktfordelingspolitikk. Det er en reell Side 5 av 9

fare for at forslagene, dersom de blir vedtatt, svekker de kulturinstitusjonene som ikke er lokalisert i Oslo. En slik utvikling vil LO advare mot. 16. Forvaltning av spillemidler Ekspertutvalget foreslår at en lang rekke tilskudds- og støtteordninger på kulturfeltet overføres til fylkeskommunene. LO er bekymret for at slike endringer kan medføre økte administrasjonsutgifter, dårligere tilbud til innbyggerne og et svekket lokalt, regionalt og nasjonalt kulturliv. Ordninger som for eksempel Musikkutstyrsordningen er i dag statlig finansiert og har en helhetlig fordeling av støtten. Ved å flytte slike ordninger til fylkeskommunene er det en risiko for å miste spesialkompetanse som er avgjørende for å gjennomføre gode kulturpolitiske tiltak. 17. Kulturminnevern I omtalen av kulturminneforvaltningen i ekspertutvalgets forslag er det ikke beskrevet hvilken rolle Riksantikvaren skal ha som direktorat. Prop.84 S (2016-17) Ny inndeling av regionalt folkevalt nivå forutsetter at «overføring av oppgåver melom forvaltningsnivå i utgangspunktet skal følgjast av rammeoverføringar innanfor ei samla uendra utgiftsside på statsbudsjettet...overføring av oppgåver til fylkeskommunane skal følgjast av tilsvarande overføring av økonomiske ressursar», det såkalte finansielle ansvarsprinsippet. LO er bekymret for at et slikt prinsipp vil innebære et sterkt redusert direktorat som ikke vil være i stand til å håndtere nasjonale verdier, opprettholde relevant kulturminnefaglig kompetanse for nødvendig koordinering og veiledning, samt implementere nasjonal politikk. Bærekraftperspektivet tilsier behov for klare nasjonale strategier og koordinering. LO mener at konsekvensene forslaget vil få ikke er godt nok utredet. 18. Folkehelse Ansvaret for folkehelsearbeidet er i dag spredt på mange ulike aktører; og Helseomsorgsdepartementet, Helsedirektoratet, Folkehelseinstituttet, fylkesmennene, fylkeskommunene og kommunene. Fylkeskommunen og fylkesmannen har til dels overlappende ansvar i folkehelsearbeidet. Med dagens organisering kan ansvaret og oppgavene virke uoversiktlig og fragmentert. Utvalgets vurdering er at det er behov for å samle ansvaret og kompetansen på området til ett organ, og at fylkeskommunen som politisk organ og i kraft av sin regionale samfunnsutviklerrolle bør få et større og mer helhetlig ansvar for denne oppgaven. LO støtter utvalgets forslag om at fylkesmannens oppgaver på folkehelseområdet overføres til fylkeskommunene, med unntak av oppgaver som gjelder tilsyn. Fylkesmannen må beholde sitt tilsynsansvar. 19 Spesialpedagogisk støtte til skoleelever LO mener forslaget om å legge ned den spesialpedagogiske støttekjede (Statped) ikke er tilstrekkelig utredet i utvalgets rapport. Det er mye spesialisert kompetanse i Statped, og denne vil ikke uten videre følge med til den enkelte fylkeskommunene ved at ansvaret flyttes dit. LO mener de foreslåtte endringene må vurderes i sammenheng med varslede endringer i opplæringsloven. Videre må rapporten om inkluderende fellesskap for barn og unge som nylig er avlevert Kunnskapsdepartementet og høringsuttalelsene knyttet til disse vektlegges før det tas endelig stilling til eventuell overføring av oppgaver. 20. Barnevern Utvalget foreslår at ansvar for familieverntjenesten, barnevernsinstitusjoner, fosterhjem og adopsjon som i dag ligger til Bufetat skal overføres til fylkeskommunene. Dette forslaget utgjør den klart største delen av ressurser som utvalget foreslår overført, og innebærer å flytte omlag 3 600 årsverk. Det er 14 år siden andrelinjen i barnevernet ble overført fra Side 6 av 9

fylkeskommunene til staten. Begrunnelsen for reformen var da blant annet at fylkeskommunene ikke hadde tilstrekkelig med ressurser, og at barnevernet samlet sett hadde store utfordringer med å sikre et likeverdig tilbud i hele landet. Barnevernreformen fra 2004 er evaluert flere ganger. Barne- og likestillingsdepartementet har gjennom flere lovarbeider og stortingsmeldinger, senest i Prop. 73 L (2016 2017) - Endringer i barnevernloven (barnevernsreformen) justert ansvarsforholdet mellom det statlige og det kommunale barnevernet. Videre foreslås det at en overføring av ansvar for kommunalt barnevern til fylkeskommunene utredes nærmere. Utvalgets begrunnelse er at dette vil styrke og samle små fagmiljøer i barnevernet, at dagens samhandlingsutfordringer mellom 1. og 2. linjetjenesten i barnevernet vil opphøre og at fylkeskommunene da kan se hele tiltakskjeden i barnevernet. I arbeidet med utsatte og sårbare barn og deres familier er det ofte behov for å jobbe på flere områder samtidig. For å få til gode løsninger og en helhetlig tiltakskjede har barneverntjenestene utstrakt tverrfaglig og tverretatlig samarbeid med andre tjenesteområder i kommunen. God kjennskap til kommunens tjenester og kunnskap om lokale forhold er viktig for barnevernets arbeid. LO mener en overføring av kommunalt barnevern til fylkeskommunen vil bryte med nærhetsprinsippet. LO mener derfor at det løpende barnevernsfaglige arbeidet bør ligge på kommunalt nivå. LO vil peke på de omfattende omstillinger barnevernet har vært gjennom de siste 20 årene. Utvalgets innstilling er ikke et tilstrekkelig beslutningsgrunnlag til å gå inn for en endring slik de foreslår. En overføring av Bufetats ansvar for institusjoner og fosterhjem til fylkeskommunene må derfor utredes videre. Det må i den sammenheng ses særlig på om det ved eventuell overføring av oppgaver og ansvarsområder fra Bufetat til fylkeskommunene kan sikres at utviklet kompetanse og veletablerte tjenester og rutiner blir ivaretatt, videreført og videreutviklet. Ved å beholde Bufdir som fagdirektorat for barnevernet kan det bidra til en mer samlet og målrettet kunnskapsutvikling på feltet, skriver utvalget. De foreslår at dette utredes nærmere. LO mener det er positivt om Bufdir sin rolle som fagdirektorat for hele barnevernet styrkes og videreutvikles for å fremme god kvalitet og kunnskapsbasert praksis i barnevernet. Dette må ses i sammenheng med videre utredning om hvordan barnevernet skal utvikles. LO mener at det vil være avgjørende å bruke tilstrekkelig tid på dette saksområdet. Det er behov for en egen grundig vurdering og utredning av hvordan barnevernet på lang sikt kan organiseres. I en slik utredning er det vesentlig at utvalgsmedlemmene har tilstrekkelig kompetanse om barnevern, og at både forvaltningen og arbeidstakerorganisasjonene er representert. Kommersialisering av barnevernet Det statlige barnevernet har økt sine innkjøp fra private leverandører med 40-50 prosent i løpet av de siste fire-fem årene. Anslagsvis 70 prosent av de statlige kjøpene i 2015 skjedde fra kommersielle selskaper. Det var en kraftig økning fra året før. LO mener at offentlige tjenester i hovedsak skal være i offentlig regi. Dette er avgjørende for å sikre stabilitet, kvalitet og forutsigbarhet. Anbudssystemet som benyttes i institusjonsbarnevernet (4 + 2 års kontrakter), sikrer verken gode rammevilkår eller stabilitet. Det må derfor etableres alternative måter å tildele oppdrag på. Bestemmelser som sikrer et forbud mot profitt på barneverntjenester, tilsvarende det for private skoler, må vedtas. Kontrakter med ideelle aktører må være av langvarig karakter med solide kvalitetskriterier. Side 7 av 9

LO mener videre at like arbeidsvilkår for ansatte innenfor offentlige, ideelle og private barneverntjenester må sikres. Utvidet egenregi må benyttes i større utstrekning, med lønns- og arbeidsvilkår som i offentlige tjenester. I det nye EU-direktivet for offentlige anskaffelser er det en rekke muligheter for å ta hensyn til de ideelle organisasjonene, selv om det er noen begrensninger både i tid og omfang. I Danmark har de brukt et regelverk som langt på vei fortsatt kan brukes under det nye EU-direktivet. Regjeringen har også fulgt opp dette nylig når det gjelder barnevern, og det er bra. 21. Familievern Utvalget foreslår at statens ansvar for familievernet overføres fylkeskommunene. Familieverntjenesten har i dag en todelt organisering. Av totalt 49 familievernkontorer er 30 offentlige (statlige), mens de øvrige 19 er kirkelig eide stiftelser. Av disse 19 er 11 kontorer organisert i en felles stiftelse (Stiftelsen Kirkens Familievern), mens de øvrige 8 er egne, selvstendige stiftelser. Organiseringen av familievernet er med andre ord svært sammensatt. Familievernet er et spesialisert lavterskeltilbud til familier i krise, ofte med sammensatte og kompliserte problemstillinger. Fagmiljøet er lite, men den spesialiserte faglige kompetansen er høy. LO mener familievernet har en spesiell rolle og tilbyr tjenester som bør bestå i sin nåværende form. En eventuell overføring av ansvaret til fylkeskommunene bør utredes nærmere, og ses i sammenheng med en utredning om overføring av Bufetats ansvar for institusjoner og fosterhjem. 22. Spesialisthelsetjenestene Utvalget anbefaler at organiseringen av sykehusene vurderes på nytt, og at en fylkeskommunal modell bør inngå i vurderingene. Et offentlig utvalg drøftet organisering og nye modeller i 2016, men uten at fylkeskommunal organisering lå inne som et alternativ i mandatet for utvalget. LO ønsker å styrke den politiske styringen, fagligheten og tilliten til sykehusene. Det er viktig for LO å bedre den demokratiske forankringen. Samtidig vil en stor omlegging av sykehusorganiseringen kunne få vidtrekkende konsekvenser for sykehustilbudet. LO kan på denne bakgrunn støtte at organiseringen av spesialisthelsetjenesten utredes. Vurderingen av organiseringen av sykehusene i Norge må gjøres ut fra hva som gir et best mulig sykehustilbud. 23. Regional planlegging, 24. Planjuridisk veiledning av kommunene, 25. Samordning av mekling og innsigelser i plansaker LO støtter ekspertutvalgets forslag om å styrke regional planlegging som verktøy og virkemiddel for samhandling mellom forvaltningsnivåene for å tilrettelegge for mer helhetlig samfunnsutvikling gjennom å styrke fylkeskommunens myndighet i planprosesser. Dette endrer ikke kommunenes planmyndighet, men de regionale grepene forsterkes. Dette kan bidra til mer forutsigbarhet, likere praktisering og muliggjøre nasjonale føringer tilpasset regionale forutsetninger. Administrative og økonomiske konsekvenser Ekspertutvalget har en kortfattet og overordnet vurdering av administrative og økonomiske konsekvenser, som ikke kan sies å oppfylle de krav som stilles i for eksempel utredningsinstruksen. Utvalget viser blant annet til effektiviseringsgevinster knyttet til prioriteringseffektivitet, kostnadseffektivitet og i sum en tydeligere oppgavefordeling. Her Side 8 av 9

hadde det vært behov for en nøyere gjennomgang. Rapporten tar i liten grad hensyn til de totale omkostningene ved forslagene de fremmer. 4760 årsverk er direkte berørt, men utvalget har ikke, slik utredningsinstruksen krever, vurdert konsekvensene for enkeltpersoner. LO vil påpeke at prinsipper for omstilling og virksomhetsoverdragelse nedfelt i Hovedavtalen og i arbeidsmiljøloven må følges opp i den grad utvalgets forslag blir gjennomført. I denne sammenheng mener LO at regelverket knyttet til virksomhetsoverdragelse som hovedregel skal legges til grunn, og at berørte parter skal gis medbestemmelse etter Hovedavtalen i Staten. Det er ikke tilstrekkelig kun med dialog og samarbeid med tillitsvalgte, slik utvalget beskriver det. Med vennlig hilsen LANDSORGANISASJONEN I NORGE Roger H. Heimli (sign.) Roger Bjørnstad (sign.) Dette brevet er godkjent elektronisk i Landsorganisasjonen i Norge og har derfor ingen signatur. Side 9 av 9