Region vest sitt forslag til effektivisering av tjenestetilbodet og tjenstestruktur innanfor trafikant- og kjøretøyområdet

HOR D A?.. A yi.k; : ;::;KOVMl.'NHJ Statens vegvesen Høyringspartane Ark Vri; J:* sp U. on. Behandlande eining: Region vest Sakshandsamar/innvalsnr: Eva Solvi - 57 65 57 7 Vlr referanse: 24/533-55 Dykkar referanse: Vår dato: 29.7.24 Region vest sitt forslag til effektivisering av tjenestetilbodet og tjenstestruktur innanfor trafikant- og kjøretøyområdet Vi visar til høyringsbrev med dato 15.6.24, sendt til partane første veke i juli. Statens vegvesen har sendt ut feil versjon av høyringsbrevet, det er vi lei oss for. Vedlagt dette brevet ligger rett versjon kor også kommentaren frå fagorganisasjonane er teke med på side 2 og våre arkivnummer er skriven inn. Utover dette er versjonane heilt like. Vi vonar dette ikkje skapar meirarbeid for høyringpartane. Høyringsfristen er framleis 15. september. Region vest Med helsing Ole Christian Torrp Regionvegsjef l vedlegg Postadresse Statens vegvesen Region vest Askedalen 4 6863 Leikanger Telefon 81 5441 Telefaks 57 65 59 86 firmapost-vest@vegvesen.no Org.nr: 9713281 Kontoradresse Askedalen 4 LEIKANGER Fakturaadresse Statens vegvesen Regnskap Båtsfjordvn 18 9815 VADSØ Telefon 78 94 15 5 Telefaks 78 95 33 52

Statens vegvesen Høyringspartane Behandlande eining: Sakshandsamar/innvalsnr Vår referanse: Dykkar referanse: Vlr dato: Region vest Ole Christian Torpp - 55116536 24/533-39 5.7.24 Region vest sitt forslag til effektivisering av tjenestetilbodet og tjenestestruktur innanfor trafikant- og køyretøyområdet. 1.Innleiing. Regionane i Statens vegvesen er i gang med å gjennomføre analysar av tenester, oppgaver og framtidig organisering av trafikant- og kjøretøyområdet. Vegdirektoratet har sett behovet for å samle etaten om eit felles strategisk grep for å få ei emsarta handtering av beslutningsprosessen vidare. Som eit ledd i dette arbeidet har Vegdirektoratet - i samarbeid med Statens vegvesens regionar - funne fram til kva føringar som skal liggje til grunn for vurderinga av kva tenestetilbod som Statens vegvesen skal yte i framtida, samt i kva form vi skal tilby desse tenestene. Føringane frå Vegdirektoratet vil få konsekvensar for dagens trafikkstasjonsstruktur, samstundes som det vert lagt opp til et breitt tenestetilbod - men i andre former enn det vi er vand med i dag. I føringane vert det også fokusert på kor viktig det er at personellet i Statens vegvesen er utstyrt med rett/tilstrekkeleg kompetanse for å utføre dei enkelte arbeidsoppgavene. Hovudprinsippa i føringane er at Statens vegvesen skal oppretthalde eit desentralisert og tilgjengeleg tenestetilbod, og at dette tenestetilbodet skal utviklast i tråd med regjeringas visjon om e-noreg og døgnopen forvaltning samt utviklinga i teknologi og kommunikasjon. Der det er aktuelt å leggje ned tenestestadar, skal Statens vegvesen framleis vere representert gjennom offentlege servicekontor, føresett at tilstrømminga av oppgaver tilseier slikt nærvære. Der det ikkje finns servicekontor, skal det vurderast å opprette eit kundesenter i regi av Statens vegvesen. Ved eit slikt senter skal publikum få utført dei fleste typar tenester som ikkje krev ein kontrollhall. Både når det gjeld tilbod på offentlege servicekontor og kundesentra, føresett vi at også tenester utanfor trafikant- og kjøretøyområdet skal kunne vere tilgj engelege. I framtida kan det være aktuelt med fleire servicekontor og kundesenter enn dei 12 trafikkstasjonar vi har i dag. Vidare vil det vere eit hovudprinsipp at vi har minimum ein kontrollhall i kvart distrikt. Det vert også føresett at kvar region skal spesialisere minimum ein hall til gjennomføring av forvaltningskontrollar. Postadresse Telefon 815441 Kontoradresse Fakturaadresse Statens vegvesen Telefaks 57 65 59 86 Askedalen 4 Statens vegvesen Region vest firmapost-vest@vegvesen.no LEIKANGER Regnskap Askedalen 4 Båtsfjordvn 18 6863 Leikanger Org.nr: 9713281 9815 VADSØ Telefon 78 94 15 5 Telefaks 78 95 33 52

Samferdselsdepartementet gav i brev datert 1. mai d.å. si tilslutning til Vegdirektoratets prosess. Den enkelte region i Statens vegvesen er bedd om å utarbeide eit forslag til endring i trafikkstasjonsstruktur og tenestetilbod basert på føringane frå Vegdirektoratet, og sende derte forslaget på høyring til dei lokale styresmaktar, etatar og organisasjonar med svarfrist til 15. september 24. Etter høyringa, når regionane har fatta sine avgjerder, vil Vegdirektoratet vurdere korleis regionane sine forslag vil gje utslag på nasjonal basis. Vegdirektoratet vil, i dialog med den aktuelle region, kunne endre ein region sine avgjerder t.d. dersom sterke regionale eller nasjonale omsyn tilseier endringar. Endringane er føresett å skulle tre i kraft frå 25. Dette er bakgrunnen for at Statens vegvesen Region vest med dette sender på høyring forslag til framtidig organisering av trafikant- og kjøretøyområdet i Region vest. Forslaget til framtidig organisering av trafikant- og kjøretøyområdet i Region vest er utarbeidd av ei arbeidsgruppe samansett slik: Paal Fosdal Leier av arbeidsgruppa Erlend Aksnes Sør-Rogaland distrikt Petter M. Sivertsen Haugaland og Sunnhordland distrikt Dag Thorson Bergen distrikt Sigfred A. Sivertsen Voss og Hardanger distrikt Thormod Gausdal Sogn distrikt Per Bergheim/Arne O. Birkeland Fjordane distrikt Reidunn A. Steen Veg- og trafikkstaben Jostein Reppen Veg- og trafikkstaben Inge Alsaker Administrasjonsstaben Regionleiinga i Region vest handsame arbeidsgruppa sitt forslag 18. juni 24 og gav samtykke til at rapporten sendes på høyring i den form den nå er sendt ut. Hovudavtalemøtet med fagforeiningane i Statens vegvesen Region vest handsama dette forslaget i møte 3. juni 24. Organisasjonane har følgjande uttale Organisasjonene hadde slik merknad: Forslaget taes i denne omgang til orientering. Organisasjonene er uenige i denfremgangsmåtensom er valgt for prosessen. Vi beklager at forslaget er blitt utarbeidet uten medvirkning fra tillitsvalgte. Organisasjonene kan ikke stille seg bak de premisser, vurderinger og anbefalinger som presenteres i notatet. Organisasjonene er skeptiske til viktige deler av forslaget, og vi savner dokumentasjon på at den omstruktureringen som foreslåes vil medføre slike positive effekter som notatet gir uttrykk for. Organisasjonene vil realitetsbehandle saken etter at nødvendige analyser er gjennomført og resultatet fra den eksterne høringen foreligger.

2. Rammer, føringar og føresetnader. Utgangspunktet for gruppa sitt arbeid er føringane gitt av Vegdirektoratet i notat datert 7.mai d. å. I tillegg til desse sentrale føringane har vi prøvd å føre vidare ein del element frå den regionale rapporten "Organisering av arbeidsområdet trafikant og kjøretøy" som vart utarbeidd hausten 23 særlig i høve til område som egnar seg for regional spesialisering. Gruppa har også teke omsyn til at regionleiinga arbeider med ein overordna strategi for Region vest, og vidare at det utover hausten 24 vil verte utarbeidd ein endeleg bemanningsplan for regionen. Likevel er det føringane frå Vegdirektoratet som har stått sentralt, fordi gruppa sitt oppdrag er avgrensa til vurdering av stasionsstrukturen og tenestetilbodet. Arbeidsgruppa har lagt vekt på å vurdere trafikant- og køyretøyområdet samla for Region vest, og det har difor vore viktig for oss å vri merksemda bort frå det tradisjonelle trafikkstasi onsomgrepet og inn mot eit tenesteomgrep tilpassa føringane som er gitt og dei krav som vi må forvente at publikum vil stille til oss i framtida. Dette gir i tillegg til føringane desse regionale tilnærmingane: Det er ikkje eit mål i seg sjølv å redusere talet trafikkstasjonar dersom behovet for stasjonane er tungtvegande og føringane er tilstrekkeleg oppfylte. Det er ikkje gitt at alle trafikkstasjonar skal utføre alle tenester. Tenestetilbodet ved den enkelte stasjon skal tilpassas etterspurnad, kompetanse og behov for regional spesialisering. Merksemda retta mot tenesteomgrepet krev at vi vurderer om den tradisjonelle trafikkstasjonen er vårt einaste alternativ i møte med publikum, eller om vi kan finne andre former for publikumshandtering. Dette er særleg viktig på stader der hallkapasiteten fell bort eller vert redusert, og der det framleis er behov for publikumsekspedisj on. Det skal være ein hall i kvart distrikt, men vi må rette merksemda mot reduserte kostnader for Region vest. I tillegg kan det være aktuelt å leige hall til spesielle oppgaver i spesielle tilfelle og utføre enkelte tenester og kontrollar i kundane sine lokalar. Dersom vi reduserer talet stasjoner vil vi ikkje nødvendigvis sitte igjen med dei billigaste stasjonane dersom vi ser på eigedoms- og driftskostnader isolert. Nettbaserte løysningar retta mot publikum eller næringsliv må være ferdige og tilgjengelege, Føringane frå Vegdirektoratet viser også til nye oppgaver som vi venter vil verte lagt til Statens vegvesen. I vurderinga vår av konsekvensane ved dei føreslegne omdisponeringane, har vi vald å avgrense merksemda vår til dei oppgavene som er omtalt i Nasjonal transportplan for perioden 269, dvs. økt satsing på trafikktryggleik og dei oppgavene som i føringane er kjent for 24/25. For gruppa har det vore sentralt å halde fast ved tre prinsipp som Vegdirektoratet legg opp til i deira føringar: Oppretthalde et desentralisert tilbod som står i høve til etterspurnad Legge til rette for regional spesialisering Finne fleksible løysingar som gjer det lettare å endre organisasjonen i framtida i tråd med dei oppgaver vi skal løyse.

Vi meiner at det forslaget som vi legg fram langt på veg støttar desse prinsippa. 3. Dagens situasjon. 3.1. Tenestetilbod I dag er Region Vest si førstelinjeverksemd fordelt på 12 tenestestader der tenesteomfanget varierar: Egersund, Stavanger, Sand, Haugesund, Stord, Bergen, Nordhordland, Voss, Odda, Sogndal, Førde og Nordfjordeid. Lokaliseringa av tenestene følgjer framleis same hovudstruktur som har vore gjeldande i mange tiår, sjølv om tenestene og omgjevnadene har endra seg i løpet av desse åra. Utifrå føringa om at ein skal ha minimum ein hall i kvart distrikt, er det naturleg å sjå på dei seks trafikkstasjonane som ikkje har fysisk tilknyting til distriktsvegkontoret (vi reknar her Stavanger trafikkstasjon og Sogndal trafikkstasjon som ein del av distriktsvegkontoret). Dette er Egersund, Stord, Nordhordland, Sand, Odda og Nordfjordeid. 3.2. Trafikant/Kjøretøy - bakgrunnstal Teneste/Volum Tilsette Traf./kj.t. Innbyggarar Periodiske kontrollar Forvaltningskontrollar Vognkort Førarkorthandlingar Førarprøvar Egersund 11,8 36.259 1393 924 8134 3253 3384 Stord 8,1 39.62 892 3 6275 2573 335 Nordhordland 5,15 3.427 1389 395 8436 1899 228 Odda 5 21.962 322 164 3377 165 929 Nordfj.eid 8,9 33.16 786 469 5134 1813 225 Nedanfor er det kommentert spesielle tilhøve rundt nokre av stasjonane som bakgrunnsmateriale for organisasjonsforslaget. 3.2.1. Egersund. Egersund er importhamn for bilar, og har eit omfattande volum knytt til dette. 3.2.2. Odda Det er gjort ei omstrukturering av arbeidet innan trafikant og køyretøy ved denne stasjonen, slik at ein i stor utstrekning nyttår personell frå distriktsvegkontoret på Voss til det praktiske arbeidet, både innan trafikant og køyretøy. Vi disponerer ikkje hall sjølv, men leiger hall ein dag i veka. 3.2.3. Nordfjordeid Vest Busscar (Stryn) er leverandør av omlag halvparten av bussane til den norske marknaden. Desse vert registrerte og kontrollerte av personalet ved trafikkstasjonen på Nordfjordeid.

Besøk på trafikkstasjonane fordeler seg ikkje likt i befolkninga. Vanlege trafikantar har svært sjeldan behov for å oppsøke ein trafikkstasjon. Dei som får utført periodisk kjøretøykontroll hos Statens vegvesen (om lag 1% av bileigarane) møter anna kvart år (tungbilar kvart år). Andre oppsøkjer trafikkstasjonane ved bestilling og til dømes fornying av førerkort, og nokre gonger for å andre tenester knytt til registrering eller kontroll av køyretøy, for dei fleste gjeld dette mindre enn 3 gonger gjennom eit heilt liv. Dei store kundegruppene er bilforhandlarar, importørar, transportørar og bileigarar som driv med ombygging og vesentlege endringar på kjøretøy og køyreskular. Mange av besøka gjeld administrative tenester eller rådgiving og treng ikkje hall for å bli handsama. 4. Frå stasjonsomgrep til tenesteomgrep Vi ønskjer å redusere publikum sitt behov for personleg oppmøte ved tenestestadene, samstundes som tilgjenge til våre tenester må sjåast på som ein del av kvaliteten på tenestene. Redusert tal tenestestader skal difor bli kompensert ved mellom anna å tilby fleire tenester ved hjelp av moderne kommunikasjonsløysingar (internert, SMS, telefonsvaretenester ol), kundesentra i regi av Statens vegvesen eller offentlege servicekontor. Lokaliseringa av tenestetilbodet kan vurderast på ein helt annen måte i dag enn for berre nokre få år sidan. Som døme kan nemnast at ettersom den periodiske køyretøykontrollen også kan utførast på dei fleste tettstader av private kontrollorgan, vil dette redusere behovet for så tett lokalisering av kontrollhaller som vi har i dag. Dette betyr at lokaliseringa i større grad kan styrast ut frå omsynet til effektiv og økonomisk drift. Føringane frå Vegdirektoratet legg vekt på at vi skal søkje etter løysingar som gir fleksibilitet og som legg grunnlag for at vi raskt kan tilpasse oss nye rammer. Når vegvesenet i denne tilrådinga går inn for å leggje ned det faste halltilbodet fleire stader i regionen, så er dette også vurdert ut frå ein lenger tidshorisont, der nettbaserte tenester overtar for dei tradisjonelle skranketenestene og dermed fører til eit mindre behov for personleg oppmøte. I ein slik framtidig situasjon bør vi ikkje vere bunden til ei omfattande, geografisk plassering som meir eller mindre aleine er fundert på at vi har permanent halltilbod på staden. Samarbeidet med andre offentlige etatar bør kunne utvidast slik at talet på eigne stader med skranketenester vert redusert i vesentleg grad. 5. Definisjon av tenestenivå - Region vest 5.1. Tenestenivå - Trafikkstasjonar og kundesentra Vi ser for oss ei naturleg inndeling av tenestenivå i regionen. Naturleg fordi vi allereie er inne i ein prosess der mindre tenestestader har eller vil få reduserte tilbod. Vår inndeling er som følgjer: 1. Trafikkstasjonar som har alle tilbod, samt er spesialisert på enkelte områder (Bergen og Stavanger). 2. Trafikkstasjonar med redusert tilbod, enkelte spesialistområde er tekne bort, mens andre er lagt til (Haugesund, Voss, Sogn og Førde). 3. Kundesentra med enkelte etterspurte tilbod. (Egersund, Stord, Odda, Nordhordland, Nordfjordeid).

På dei fem kundesentra tilrår vi inntil vidare permanent merkantilt personell som yter tenester over skranke. Volumet av desse skranketenestene skal til einkvar tid vere tilpassa behovet. Det vil i praksis seie at dei kan trappast ned i takt med at nettbaserte tenester vert tilgj engelege. Skranketenestene bør i løpet av ein femårsperiode anten vere avvikla eller vere lokaliserte såman med andre lokale offentlege tenester (t.d. offentlege servicekontor). Opningstidene på våre kundesentra og trafikkstasjonar må vere tilpassa behovet, men vi må setje som krav at publikum skal ha faste rammer, dvs. at tenestetilbod og opningstider er kjende og garanterte. 5.2. Spesialisering Spesialisering av oppgaver er ein del av Statens vegvesen arbeid med å kvalitetssikre tenestene og sikre god kompetanse på utføringa. Vi vurderar om ein del oppgaver berre skal utførast enkelte stader. Desse er ikkje vurdert ferdig og Region vest arbeide vidare med spesialisering utover hausten 24. Det er også behov for å definere klarare kva vi meiner med spesialiseringsansvar og kva vi meiner med koordineringsansvar og moglege stordriftsgevinstar. Opplistinga i punkt 5.2. representerer difor ikkje nokon klar tilråding, men er eit døme på oppgaver som kan bli spesialiserte til enkelte tenestestader. Nokre oppgaver som vi meiner er egna for spesialisering går fram av matrisa som følgjer vedlagt dette notatet (vedlegg 1). Desse er: Innbyte av utanlandsk førarkort Vurderingsprøve - helse/fysikk Tolkeprøvar Årsprøvekj ennemerke Sakshandsaming på krav til køyretøy og bruk av køyretøy Dokumentkontroll på bruktimport Nyregistrering der det ikkje finns typegodkjenning I tillegg vil vi tilrå at ulykkesetterforsking blir vurdert for spesialisering. Alle distrikt bør ha kompetanse tilstrekkeleg til å sikre spor og til å opptre som vitne i ei rettsak, men vi bør vurdere om vi skal spesialisere vår rolle som sakkyndig. 6. Geografiske einingar og framtidig tenestenivå - Verknad for distrikta Vegdirektoratet har gitt oss følgjande rammer: Statens vegvesen skal framleis vere kontrollorgan for periodisk køyretøy kontroll. Satsinga på trafikktryggleik skal aukast og gjerast synleg. Bemanningsmåla for den enkelte region ligg fast som grunnlag for å gjennomføre analyser, men eventuelle konsekvensar skal gjerast synlege. Desentralisert tenestetilbod skal oppretthaldast der det er kundegrunnlag for det. Full stopp med arbeider med endringar eller nybygg av trafikkstasjonar. Kvalitet, service og kompetanse på alle tenester. Det er ingen føresetnad at alle trafikkstasjonar skal ha et like omfattande myndigheitsområde.

Ut frå desse rammene, tidligare nemnde føringar og føresetnader, samt definisjon av tenestenivå, har vi vurdert kvart enkelt tenestestad. 6.1. Generelt. For dei tilrådde kundesentra er det føreslege eit sett av førarprøveklassar. At førarprøvar innanfor desse klassane praktisk skal gjennomførast i tilknyting til kundesenteret, skal ikkje gje bindingar for stasjonering av personellet som utfører prøvene. Det vil kunne vere aktuelt å gjennomføre førarprøvar innan enkelte klasser (t.d. A, BE og T) også andre stadar enn ved kundesentra og trafikkstasjonane. Vi ser for oss at ein del av våre sensorar reiser ut og køyrer førarprøver på ulike stader etter ein fastlagd plan. Kriteria for førarprøvestad gitt av Vegdirektoratet vil i framtida vere avgjerande på dette punktet. Alle hallar som vi eig - eller som vi leiger på fast basis til dagleg drift ved dei føreslegne kundesentra - vert tilrådd lagt ned som kontrollhallar for PKK og forvaltningskontrollar. I vurderinga av behovet for hallar har vi også sett på om nokre av dei hallane som vi tilrår å leggje ned kan vere aktuelle i samband med utekontroll. Dette er ei særleg aktuell problemstilling langs E39 (Stord og Nordhordland). Langs denne strekninga i vår region er det i dag høve til utekontroll på følgjande stader: Krossmoen kontrollstasjon» Stord (hallen på trafikkstasjonen) Nordhordland (hallen på trafikkstasjonen) Langeland kontrollplass i Sunnfjord Førde (hallen på trafikkstasj onen) Vurdering av utekontroll ligg utanfor høyringa i denne omgang, men vi finn det rett å dra opp problemstillinga, slik at den på eit seinare tidspunkt kan vurderast heilskapleg for heile regionen, og slik at den er med å danne grunnlag for dei avgjerder vi tar knytt til framtidig stasjonsstruktur. Vi meiner likevel at behovet for hallar til utekontroll ikkje bør vere tungtvegande når ein vurderer framtida for hallane på Stord og i Nordhordland. Vi vil også nemne at hallen i Odda kjem i same kategori når det gjeld utekontroll ved Folgefonntunnelen, men forskjellen er her at vi leiger hallen etter behov og såleis ikkje er bunden på permanent basis. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) har tidlegare godkjend ein stad i kvart fylke for ADR-kontroll. I Rogaland er dette lagt til Stavanger, mens Bergen er kontrollstasjon for Hordaland og for Sogn og Fjordane. Førde er sett opp som hjelpestasjon. Det er ingen signal frå DSB som tyder på utviding av talet på ADR-kontrollstasjonar, og vi føresett difor at dette held fram som før, sjølv om trafikkstasjonsstrukruren vert endra. Vi skal likevel vere klar over at dette er ei ressurskrevjande oppgave. 6.2. Egersund Egersund trafikkstasjon er Region vest sin næraste trafikkstasjon til Region sør. Utfra dette vil Statens vegvesen heilskapleg vurdere tenestetilbodet mellom Stavanger og Kristiansand når høyringane i Vest og Sør er gjennomførde.

I Egersund er det ein god privat marknad for PKK, både innan lette og tunge køyretøy. Det er ikkje behov for at vi opprettheld eit tilbod i offentleg regi, og vi tilrår difor at hallen vert lagt ned. Egersund er importhamn for køyretøy frå Europa og Tollvesenet er også etablert i Egersund. Det bør i den samanhang gjerast nokre forvaltningskontrollar hos importørar eller ved at Statens vegvesen leiger ein hall i Egersund området enkelte dagar. Ein stor del av førarprøvene i Egersund vert produserte av køyreskular på Bryne. Desse kan like gjerne dra til Stavanger, utifrå at det er kortare eller lik avstand frå Bryne til Stavanger som frå Bryne til Egersund. Vi tilrår difor å køyre prøvene A, B, BE og T ved kundesenteret i Egersund med personell frå Stavanger. Førarprøvar i klasse A, BE og T kan vi også eventuelt vurdere å køyre på Bryne og Jørpeland. Sør-Rogaland distrikt er pålagt så tøffe bemanningskrav, at det er særs vanskeleg å oppretthalde bemanning delt på to stadar. 8 6.3. Stavanger Tenestestad med alle tilbod, og som utfører alle tenester, samt spesialistoppgåver. 6.4. Sand Alle tilbod vert lagt ned. Her vurderast eit samarbeid med offentleg servicekontor. 6.5. Haugesund Tenestestad med alle tilbod, som utfører alle tenester med nokre unntak, sjå vedlegg l 6.6. Stord Vi har leigetakarar i dagens stasjon, og meir utleige er aktuelt (Mesta, køyreskule). Det kan vere aktuelt å bruke hallen til utekontrollstasjon (jf pkt 6.1.). Andre halltenester er det ikkje behov for på Stord, og vi tilrår difor at hallen vert lagt ned. Det er 4 køyreskular på Stord. Vi tilrår framleis å køyre klassene A, B, BE og T ved kundesenteret på Stord. Resterande klassar vert tilrådd køyrt i Haugesund. 6.7. Bergen Tenestestad med alle tilbod, som utfører alle tenester samt spesialistoppgåver. 6.8. Nordhordland I Nordhordland er det ein god privat marknad for PKK, både innan lette og tunge. Det er ikkje behov for at vi opprettheld eit tilbod i offentleg regi. Forvaltningskontrollar kan lett utførast i Bergen. Vi tilrår at hallen i Nordhordland vert lagt ned.

Det er ein omfattande overføring av føreprøvekandidatar frå Bergen til Nordhordland. Vi tilrår å utføre prøvene A, B, BE og T ved kundesenteret i Nordhordland. 6.9. Voss Tenestestad med alle tilbod unntatt myndigheitskontroll og godkjenning av tunge kjøretøy i hall. Opningstida for dei ulike tenesta kan bli noko reduserte. 6.1. Odda Det er i dag ikkje tilbod om PKK tunge i privat marknad (Sandeid nærast, 85 km.), men det er god dekning på lette køyretøy. Kostnad på leige av hallen er 6. pr. år. (ein dag i veka) og hallen vert brukt etter behov. Vi tilrår å oppretthalde tilbod om PKK for tunge køyretøy. Det er køyreskule for tunge køyretøy i Odda. Vi tilrår å oppretthalde tilbod for klassene A, B, BE, C, CE, T ved kundesenteret i Odda. Førarprøvar vert gjennomført med personell frå Voss. 6.11. Sogndal Tenestestad med alle tilbod unntatt myndigheitskontroll og godkjenning av tunge kjøretøy i hall, samt tolkeprøvar. Sogndal handterer oppfølging av automatisk trafikkontroll for Sogn distrikt og for Fjordane distrikt som i dag. Opningstida på dei ulike tenesta kan bli reduserte. 6.11. Førde Tenestestad med alle tilbod unntatt tolkeprøver. 6.12. Nordfjordeid Det er eit stort tal busskontrollar ved stasjonen i dag. Det er mogleg å gjennomføre desse ved karosserifabrikken i Stryn. Eventuelle stikkprøvar kan gjennomførast i Førde. Vektkontrollar kan gjeiinomførast på utekontrollstasjon. PKK-tilbod vert vurdert som tilstrekkeleg både for tunge (Sandane, Stryn) og lette. Vi tilrår at hallen på Nordfjordeid vert lagt ned, men Vegdirektoratet må vurdere behovet for hall sett i høve til disposisjonar gjort i Region midt. Ei eventuell fjerning av tilbod i Ørsta/Volda kan få konsekvensar for nordvestlandet. Ei heilskapleg vurdering vil skje etter høyringa i Vest og Midt. Det er importhamn (tollstad) i Måløy. Vi meiner at dette ikkje har særleg innverknad for vurderinga av om vi skal oppretthalde eit fast halltilbod. Vi tilrår å køyre alle klassar ved kundesenteret på Nordfjordeid. Avstandane er store, særleg for ytre delar av Fjordane, og omsynet til kundane tilseier at vi oppretthold alle klassar. 7. Konsekvensar av endra stasjonsstruktur

1 7.1. Vurdering av samfunnsmessige konsekvensar Vi har ikkje hatt høve til å kvantifisere dei samfunnsøkonomiske konsekvensane av dei forslaga som er lagt fram. Vi har i staden grovt klassifisert konsekvensane på ein skala frå -6 til +6 (der -6 er svært store kostnader og +6 er svært store gevinstar, T er konsekvensar for trafikantretta oppgaver, K er for kjøretøyoppgåver). Kunder Reisekostnader Tidskostnader Tilgjenge Egersund T K Stord T K Nordhordland T K Odda *) T K Nordfj.eid T K Generelle samfunnskonsekvensar Transportkostnader Miljøbelastning Næringskonsekvensar **) Statens vegvesen Personalkostnader Driftskostnader (bygg etc.) Reisekostnader +4 +3 +3 *) Odda leiger hall etter behov og nyttår personale frå distriktevegkontor etter behov. Dette er løysinga vi legg opp til for dei andre kundesentra, og det er såleis ikkje gjort endringar i Odda. **) Auka inntektsgrunnlag for verkstad på grunn av auka PKK Dei eksakte kostnadene for dei føreslege endringane er ikkje berekna, dei vil Statens vegvesen arbeide vidare med hausten 24 7.2. Vurdering av organisatoriske og personalmessige konsekvensar Vi har ikkje hatt høve til å kvantifisere dei organisatoriske og personalmessige konsekvensane av dei forslaga som er lagt fram. Vi har i staden klassifisert konsekvensane på ein skala frå -6 til +6 (der -6 er svært store negative konsekvensar og +6 er svært store positive gevinstar). Generelle samfunnskonsekvensar Samarbeid med andre offentlege etatar Lokal plassering av arbeidsplassar Egersund T K Stord T K Nordhordland T K Odda *) T K Nordfj-eid T K **) Statens vegvesen Variasjon i arbeidet Kompetanse Kvalitet på tenestene Effektivitet, fleksibilitet Personlege konsekvensar (flytting o.l.) -3.4*»*) *) Odda leiger hall etter behov og nyttår personale frå distriktsvegkontor etter behov. Dette er løysinga vi legg opp til for dei andre kundesentra, og det er såleis ikkje gjort endringar i Odda. **) Mulege ulemper i samband med importhavn i Måløy. ***) Personlege konsekvensar kan reduserast gjennom organisering av arbeidet, bl.a. til utekontrollar

7.3. Vurdering av forslagets konsekvensar for samarbeid med andre myndigheiter. Desse vurderingene er inkludert i tabellane over. 11

12 8. Framdriftsplan Framdriftsplanen for vidare handsaming av forslaga i dette notatet er som følgjer: Oppgave Regionane avsluttar sine regionale analysar. Framdriftsplan for eventuell iverksetting av endringar i stasjonsstruktur Regionane sine forslag til beslutning vert sendt på høyring til lokale styringsmaktar med kopi til Vegdirektoratet Høringsfrist for regionane sine forslag Regionane sine beslutningsnotat vert sendt til Vegdirektoratet Vegdirektoratet vurderer regionane sine beslutningar samla og gjer endringar dersom sterke regionale eller nasjonale omsyn tilseier det Prosess ved evt. regional usemje Gjennomføring av endringane Status Frist for forslag 17. juni l.juli 15. september 1. oktober 1. november Avklarast framhaldande Frå 25 Ansvarleg Vdn Vtr/regionane Regionane Regionane Regionane Vdn/Vtr Vdn/regionane Regionane Merknader Samla gjennomgang i ELM17.juni Sentral informasjon Regional informasjon Evt. samordning for felles framdrift? 9. Oppsummering, samla tilråding og iverksetting av tiltak Vi tilrår to fullverdige trafikkstasjonar (Bergen og Stavanger) som skal utføre alle tenester, samt er spesialisert på enkelte områder. Vidare tilrår vi 4 trafikkstasjonar (Haugesund, Voss, Sogndal og Førde) med noko redusert tilbod ved at enkelte spesialistoppgåver er tekne bort og noko redusert opningstid på enkelte tenester. Dagens fem andre trafikkstasjonar (Egersund, Stord, Nordhordland, Odda, Nordfjordeid) tilrår vi å gjere om til kundesentra. Halltilbodet vert lagt ned innanfor ein tidsramme som blir bestemt seinare.

Korleis tenestetilbodet ved disse kundesentra vil utvikle seg, er avhengig av utvikling av nettbaserte tenester og andre teknologiske moglegheiter, og elles kva tenester innan trafikant og køyretøy Statens vegvesen blir pålagt å utføre i framtida. Vi meiner det er rimeleg å rekne med at kundesentra innanfor ein femårs periode vil kunne awiklast eller plasserast samen med andre offentlege tenester, t. d. offentlege servicekontor. Den løysinga som er tilrådd her, meinar vi har den nødvendige fleksibiliteten for at distrikta kan arbeide vidare ut frå lokale behov og bemanningskrav, og at vi raskt kan tilpasse oss endra rammevilkår. Statens vegvesen ber om synspunkt på det framlagde forslaget. Høyringsfristen er satt til 15. september 24. Svaret sendes Statens vegvesen Region vest, Askedalen 4,6863 Leikanger 13 Veg- og trafikkstaben Med helsing Ole Christian Torpp regionvegsjef

Adresseliste: Hordaland Fylkeskommune, Postboks 79, 52 Bergen Fylkesmannen i Hordaland, Postboks 731, 52 Bergen Askøy kommune, Postboks 323, 5323 Kleppestø Austevoll kommune, 5392 Storebø Austrheim kommune, 5943 Austrheim Bergen kommune, Postboks 77, 52 Bergen Bømlo kommune, Kommunehuset, 543 Bremnes Eidfjord kommune, Postboks 141, 5783 Eidfjord Etne kommune, Postboks 54, 559 Etne Fedje kommune, 5947 Fedje Fitjar kommune, 5418 Fitjar Fjell kommune, Postboks 184, 5342 Straume Fusa kommune, Postboks 24, 564 Eikelandsosen Granvin kommune, Postboks 4, 5733 Granvin Gulen kommune, 5966 Eivindvik Jondal kommune, Postboks 114, 5629 Jondal Kvam herad, Grovagjelet 16, 56 Norheimsund Kvinnherad kommune, 547 Rosendal Lindås kommune, Rådhuset, 5914 Isdalstø Masfjorden kommune, 5981 Masfjorden Meland kommune, Postboks 79, 596 Frekhaug Modalen kommune, Postboks 44, 5729 Modalen Odda kommune, Postboks 53, 5751 Odda Os kommune, Postboks 84, 522 Os Osterøy kommune, 5282 Lonevåg Radøy kommune, Krossvegen 8, 5936 Manger Samnanger kommune, 565 Tysse Stord kommune, Postboks 34, 542 Stord Sund kommune, Postboks 23, 5371 Skogsvåg Sveio kommune, Postboks 4, 5559 Sveio Tysnes kommune, 5685 Uggdal Ullensvang herad, 578 Kinsarvik Ulvik herad, 573 Ulvik Vaksdal kommune, Postboks C, 5721 Dalekvam Voss kommune, Postboks 145, 571 Voss Øygarden kommune, 5336 Tjelstø NHO avd Hordaland, Postboks 694, 587 Bergen LO Hordaland, Teatergaten 34, 51 Bergen Transportbedriftenes Landsforening, Hordaland, Postboks 739, 587 Bergen Norges lastebileier-forbund avd Hordaland, Starvhusg 2A, 514 Bergen Hordaland politidistrikt, postboks 285 Sentrum, 584 Bergen ATL avd. Hordaland, Postboks 47 Rådal, 5239 Rådal NAF Noregs Automobil Forbund, Spelhaugen 4, 5147 Fyllingsdalen

Adresseliste: Rogaland fylkeskommune, Postboks 13, Sentrum, 41 Stavanger Fylkesmannen i Rogaland, Postboks 59 Sentrum, 41 Stavanger Bjerkreim kommune, Postboks 17 4389 Vikeså Bokn kommune, 5561 Bokn Eigersund kommune, Bøkckmans gate 2, 437 Egersund Finnøy kommune, 416 Finnøy Forsand kommune, 411 Forsand Gjesdal kommune, Rettedalen l, 433 Ålgård Haugesund kommune, Postboks 216, 554 Haugesund Hjelmeland kommune, 413 Hjelmeland Hå kommune, Postboks 24,4368 Varhaug Karmøy kommune, 425 Kopervik Klepp kommune, Postboks 25, 4358 Kleppe Kvitsøy kommune, 418 Kvitsøy Lund kommune, Moiv 9, 446 Moi Randaberg kommune, Postbosk 4,496 Randaberg Rennesøy kommune, 415 Rennesøy Sandnes kommune, Postboks 583,435 Sandnes Sauda kommune, Postboks 44, 421 Sauda Sokndal kommune, Postboks 85, 4381 Hauge i Dalane Sola kommune, Postboks 99,497 Sola Stavanger kommune, Postboks 81,468 Stavanger Strand kommune, Postboks 115,4126 Jørpeland Suldal kommune, Kommunehuset, 423 Sand Time kommune, Postboks 38, 4349 Bryne Tysvær kommune, 5575 Aksdal Utsira kommune, Postbosk 63, 5547 Utsira Vindafjord kommune, 5585 Sandeid Ølen kommune, Postboks 24, 5588 Ølen NHO avd. Rogaland, Postboks 769,44 Stavanger LO Rogaland, Ny Olavskleiv 16,48 Stavanger Kolumbus, Jembanev 5, 45 Stavanger Transportbedriftenes Landsforening Rogaland, boks 469, 41 Stavanger Stavanger politistasjon, Postboks 24,41 Stavanger Haugaland og Sunnhordland Politidistrikt, Postboks 278 Sentrum, 551 Haugesund Eigersund politistasjon, Postboks 25, 4379 Egersund ATL avd. Rogaland, Vågen Trafikkskole, Postboks 566, 436 Sandnes NAF Noregs Automobil Forbund, Stokkamyrveien 1,4313 Sandnes

Adresseliste: Sogn og Fjordane fylkeskommune, Askedalen 2, 6863 Leikanger Fylkesmannen i Sogn og Fjordane, 6863 Leikanger Askvoll kommune, Postboks 174,6988 Askvoll Aurland kommune, Postboks 132 c, 5741 Aurland Balestrand kommune, Postboks 13, 6899 Balestrand Bremanger kommune, Postboks 14, 6721 Bremanger Eid kommune, Postboks 98, 6771 Nordfjordeid Fjaler kommune, Postboks 54, 6961 Dale i Sunnfjord Flora kommune, Postboks 13, 691 Florø Førde kommune, Postboks 338, 682 Førde Gaular kommune, 6973 Dale i Sunnfjord Gloppen kommune, Firdav 6, 6823 Sandane Gulen kommune, 5966 Eivindvik Hornindal kommune, Postboks 24,6761 Hornindal Hyllestad kommune, 6957 Hyllestad Høyanger kommune, Postboks 159, 6991 Høyanger Jølster kommune, 6843 Skei i Jølster Leikanger kommune, 6863 Leikanger Luster kommune, Rådhuset, 6868 Gaupne Lærdal kommune, Postboks 83, 6886 Lærdal Naustdal kommune, Postboks 43,686 Naustdal Selje kommune, 674 Selje Sogndal kommune, Postboks 153, 6851 Sogndal Solund kommune, Postboks 73, 6921 Hardbakke Stryn kommune, Postboks 263, 6781 Stryn Vik kommune, Postboks 243, 6891 Vik i Sogn Vågsøy kommune, Postboks 294, 671 Måløy Årdal kommune, Postboks 4, 6881 Årdalstangen NHO avd Sogn og Fjordane, Pb. 217, 691 Florø LO Sogn og Fjordane, Storehagen 5, 68 Førde Transportbedriftenes Landsforeining Sogn og Fjordane, v/ Knut Mostad c/o Nordfjord og Sunnmøre billag, Hegrev. 8, 6783 Stryn Norges Lastebileierforbund avd Sogn og Fjordane, v/ Sekretær Solfrid Olset, Abrahamhjellen 26, 68 FØRDE Politimesteren i Sogn og Fjordane, Hamnegt.3, 69 Florø ATL avd. Sogn og Fjordane, Vest trafikkskule, Arnestadbakkene, 6823 Sandane NAF Noregs Automobil Forbund, Fjæreveien 2, 68 Førde