REGULERINGSPLAN FOR TROMSNESSKOGEN, RINGEBU KOMMUNE



Like dokumenter
Reguleringsplan for Marienhø i Ringebu kommune. Reguleringsbestemmelser. Gjeldende for plankart datert Vedtak: K. Sak 112/

REGULERINGSBESTEMMELSER FOR OMRÅDEREGULERING BJONEROA, Datert:

REGULERINGSPLAN FOR FLUGSRUD SKOG, GALTERUD SKOG OG SØRE ÅL SKOLE ENDRING SOM ANGÅR FELT B13, B14 OG B15 I FLUGSRUD SKOG REGULERINGSBESTEMMELSER

2.1 Boligområder frittliggende småhusbebyggelse (BFS1, BFS2 og BFS3)

REGULERINGSPLAN FOR TROMSNESSKOGEN, RINGEBU KOMMUNE

Detaljreguleringsplan Torstumoen Planid:

DETALJREGULERINGSPLAN FOR BJØRNEVÅG FERIE, BJØRNEVÅG gnr. 227 bnr.3,4 og del av 1 PLANBESTEMMELSER FARSUND KOMMUNE

REGULERINGSPLAN (DETALJREGULERING) FOR BRASETHBUKTA CAMPING OG HYTTEOMRÅDE, ØVRE KVAM. REGULERINGSBESTEMMELSER VEDTATT

Reguleringsbestemmelsene gjelder for det området som på kartet er innenfor planens begrensning.

REGULERINGSPLAN FOR NESSJORDET OMRÅDE B1

REGULERINGSBESTEMMELSER SVEVALIA, Nordagutu

Eigersund kommune. REGULERINGSBESTEMMELSER I tilknytning til reguleringsplan for Kattamyre Gnr 60 Bnr 26,

REGULERINGSPLAN FOR RINGEBU STAVKIRKE, RINGEBU KOMMUNE Plan-ID:

REGULERINGSPLAN (DETALJREGULERING) BULLING NEDRE HYTTEFELT NORD, SPARBU. REGULERINGSBESTEMMELSER VEDTATT

Det regulerte området er vist med reguleringsgrense på plankartet merket <planid> og datert

Reguleringsbestemmelser

REGULERINGSBESTEMMELSER TIL MINDRE ENDRING AV REGULERINGSPLAN FOR VESTRE EINAREN 2, EGENGODKJENT

1.2 Området er etter Plan- og bygningslova 12-5 og 12-6 regulert til følgende formål og hensynssoner:

1 Planens hensikt Detaljreguleringen skal tilrettelegge området for etablering av ny fritidsbebyggelse med tilhørende atkomster.

REGULERINGSBESTEMMELSER

HÅ KOMMUNE Plan nr. 1048

Reguleringsbestemmelser for Toksåsen Froland kommune Plan nr. NNN

REGULERINGSPLAN KOKELV VEST REGULERINGSBESTEMMELSER Datert

Detaljreguleringsplan for Aksla Hyttefelt

REGULERINGSBESTEMMELSER

1.1 Innenfor plangrensen gjelder følgende reguleringsformål:

Reguleringsbestemmelser til detaljregulering for Floa Galoppen Bure Fredrikstad kommune (Nasjonal plan-id: )

1 FELLES BESTEMMELSER

1 FORMÅL Formål med planen er å tilrettelegge for boligbebyggelse med tilhørende anlegg.

REGULERINGSBESTEMMELSER FOR MÅKEHEIA, B1 MANDAL KOMMUNE GENERELT

DETALJREGULERING FOR RONDANE FRILUFTSSENTER RONDETUNET

REGULERINGSBESTEMMELSER TIL DETALJREGULERINGSPLAN FOR KRETA, KABELVÅG

REVIDERT REGULERINGSPLAN FOR TONLIA

REGULERINGSPLAN HAUGEN REGULERINGSBESTEMMELSER

FORSLAG TIL Bestemmelser til reguleringsplan Wingejordet 7-13, bolig

REGULERINGSBESTEMMELSER FOR GNR. 23 BNR. 14 MED FLERE - SOLHEIM - FLORA KOMMUNE. 1. Generelt

Reguleringsplan ENGSETÅSEN BOLIGFELT gnr 131 bnr 58 m.fl. Reguleringsbestemmelser

REGULERINGSBESTEMMELSER. Del av Midtvågen Nord.

Planbestemmelser. Reguleringsplan for Myllakollen

Området reguleres for følgende formål (jfr. Plan- og bygningslovens 12-5):

1 AVGRENSNING Disse bestemmelsene gjelder for det regulerte området vist på plankartet merket Plan- og forvaltning, sist datert

Planområdet er regulert til følgende formål: 1. Bebyggelse og anlegg Kombinert bebyggelse og anleggsformål, forretning/industri (kode 1812)

REGULERINGSPLAN FOR BOLIGER I STEINBRUDDET VED MYREN MED TILSTØTENDE OMRÅDER.

REGULERINGSBESTEMMELSER FOR BLÅFJELLIA HYTTEGREND

1 Det planlagte området er vist på planen med angitt plangrense. Innenfor plangrensen skal arealet utnyttes som vist på plankartet.

Avgrensing av området er vist på plankartet med reguleringsgrense.

REGULERINGSBESTEMMELSER PLAN NR DETALJREGULERING ØSE HYTTEOMRÅDE

Reguleringsplan For Voldstadsletta

b) Før det gis igangsettingstillatelse skal eventuelle geotekniske tiltak være prosjektert.

Reguleringsplan for Jaren stasjon

Reguleringsbestemmelser til detaljreguleringsplan for Traraveien 19 og Fremskridt 2 (nasjonal plan-id: )

REGULERINGSBESTEMMELSER DETALJREGULERING FOR DØLHAUGAN

Detaljregulering for Lagård bolig fortetting av eiendom 45/19 m.fl. (Plan nr: _01) detaljregulering

Verdal. Reguleringsbestemmelser for detaljregulering Heimtun. 1 Planformål

GJEMNES KOMMUNE REGULERINGSBESTEMELSER REGULERINGSENDRING FOR DEL AV SOLSIDA3

Reguleringsbestemmelser for Lillebekkmoen boligområde, i Tynset kommune, Plan-ID R 94

Vedtatt av kommunestyret 21. mai 2014 sak 40/14 Mindre endring, vedtatt av kommunestyret 3. september 2015 sak 120/15

Detaljreguleringsplan for Voldstadsletta

PLANBESTEMMELSER. for "B512 VESTEN" Detaljregulering.

Planbestemmelser Detaljreguleringsplan for Nordstrand skidestinasjon Plan-ID

LIER KOMMUNE REGULERINGSBESTEMMELSER FOR LIERBYEN SENTRUM, FELT B14 OG BFK2. REGULERINGSENDRING (Detaljregulering)

REGULERINGSPLAN FOR HAUGERENGA -DETALJREGULERING REGULERINGSBESTEMMELSER

Hamreheia områderegulering Bestemmelser. Plan nr. 1407

REGULERINGSBESTEMMELSER. DETALJPLAN FOR TVERRLIE 5 gnr. 56 bnr. 24, Nes kommune. Planid:

FORSLAG TIL. Bestemmelser til detaljert reguleringsplan for Nedre Klevjervei 6. Del av gnr/bnr 65/6 Sande kommune

REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR EVJE SENTRUM

Bestemmelser til detaljplan for Syndinstoga Bestemmelsene er vedtatt Bestemmelsene er sist revidert: , jfr godkjenning

REGULERINGSPLAN FOR FLUGSRUD SKOG, GALTERUD SKOG OG SØRE ÅL SKOLE ENDRING SOM ANGÅR FELT B13, B14 OG B15 I FLUGSRUD SKOG REGULERINGSBESTEMMELSER

Planbestemmelser for detaljregulering av Finsland barnehage, bedehus og boligfelt i Songdalen kommune

REGULERINGSBESTEMMELSER 12.7 FOR SANDVIK, GNR 21, BNR 5 M/FL NISSEDAL KOMMUNE. Godkjent av Nissedal kommunestyre , k-styresak 043/10.

R E G U L E R I N G S B E S T E M M E L S E R D E T A L J R E G U L E R I N G F O R K V A M M E N H A N D E L S O M R Å D E

Kvennstøa boligområde

Reguleringsbestemmelser Glenna turistområde

Dato: Sist revidert: Plankart datert: Plankart sist revidert: Planen opphever del av/plan nr.

BREIDABLIKK II Leknes

AVGRENSNING Det regulerte området er vist med reguleringsgrensen på plankartet datert

Områdereguleringsplan for Mjåvann III Mjåvann Næringspark

Reguleringsplan for Del av Roa sentrum. Planbestemmelser

NORDRE LAND KOMMUNE. Reguleringsplan for Synnfjellstugua mm., del av område R5

REGULERINGSBESTEMMELSER

REGULERINGSBESTEMMELSER REGULERINGSPLAN FOR BK-3, FRØYLAND - PLAN 246

Reguleringsbestemmelser for HÅNESET hyttefelt i Røros kommune. PlanID R00

Reguleringsbestemmelser for B11 og B12 ved Ervikhaug - Bjugn kommune

REGULERINGSBESTEMMELSER

1.1 Virkeområde Reguleringsbestemmelsene gjelder for det området som er vist med reguleringsgrense på plankartet i målestokk 1:1000.

REGULERINGSBESTEMMELSER FOR SOLSTAD VEST

Ved større terrengsprang skal forstøtningsmuren deles opp med vegetasjonsnivå.

REGULERINGSBESTEMMELSER FOR REGULERINGSPLAN REPPARFJORDGOLF, GOLFBANEN M/OMKRINGLIGGENDE OMRÅDER. Datert

SANDØY KOMMUNE Gnr/bnr 10/83 DETALJREGULERING FOR SMIHAUGEN 01 FORMÅL.

REGULERINGSBESTEMMELSER For detaljreguleringsplan for Njervekollen I LINDESNES KOMMUNE

REGULERINGSPLAN FOR FV 62, GANG- OG SYKKELVEG JEVIKA - HARGOTA Nesset kommune REGULERINGSBESTEMMELSER 1 AVGRENSNING 2 FORMÅLET MED REGULERINGSPLANEN

REGULERINGSBESTEMMELSER FOR PRIVAT REGULERINGSPLAN VÅGSMYRAN, MIDSUND KOMMUNE

REGULERINGSPLAN FOR RUGTVEDT INDUSTRIOMRÅDE (BM1), BAMBLE KOMMUNE. Dato for siste revisjon av bestemmelsene: ,

Reguleringsbestemmelser for. Sandvikahytteområde. Gnr40 Bnr2 i Fosneskommune

Kommuneplanens arealdel (KPA) for Bjerka

Myklerudveien 118. PlanID xxx. Saksnummer xx/xxx. Forslag til reguleringsbestemmelser. 1 GENERELT

Reguleringsplanen skal legge til rette for 5 nye boliger med felles atkomst og lekeareal, samt bevaring av eksisterende bolig.

Reguleringsbestemmelser for Einan 3 Detaljregulering for gnr/bnr 56/123, 56/1014 samt del av 56/24

DETALJREGULERING FOR MYLLA - JEVNAKER SNÅLEN HYTTEFELT FELT 4F

DETALJREGULERING FOR STADIONVEGEN ØST PLANBESTEMMELSER KVINESDAL KOMMUNE. Plankart datert Plan ID

Transkript:

REGULERINGSPLAN FOR TROMSNESSKOGEN, RINGEBU KOMMUNE planid: 052020120004 REGULERINGSBESTEMMELSER Vedtatt lagt ut til høring og offentlig ettersyn av Utvalg for plan og teknisk UPT-sak 052/13. 1.0 AVGRENSNING Det planlagte området er avgrenset med plangrense. Innenfor planområdet skal de enkelte områdene utnyttes i samsvar med angivelse på plankartet og disse bestemmelser. 2.0 REGULERINGSFORMÅL OG HENSYNSSONER Området reguleres til følgende formål og hensynssoner, jfr. Plan- og bygningslovens 12-5 og 12-6: Reguleringsformål (PBL 12-5): Bebyggelse og anlegg (Pbl 12-5 nr. 1) - Boligbebyggelse (B) - Boligbebyggelse, frittliggende småhusbebyggelse (BF) - Campingplass (C) - Næringsbebyggelse (N) - Vannforsyningsanlegg (VF) - Lekeplass (LEK) - Fritidsbebyggelse/ utleie (F/U) - Bensinstasjon/ vegserviceanlegg/ næring (B/V/N) Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur (Pbl 12-5 nr. 2) - Veg - Gang-/ sykkelveg/ fortau - Annen veggrunn - Energinett (E) Grønnstruktur (Pbl 12-5 nr. 3) - Friområde (FRI) Landbruks-, natur og friluftsområder (Pbl 12-5 nr. 5) - LNFRA - Vern kulturminne (LNFRVK) Bruk og vern av sjø og vassdrag (Pbl 12-5 nr. 6) - Småbåthavn (SH) - Friluftsområde (FO)

Hensynssoner (PBL 12-6): Sikringssoner (Pbl 12-6 a.1) - Frisikt (H140_) Støysoner (Pbl 12-6 a.2) - Rød sone iht. T-1442 (H210_) - Gul sone iht. T-1442 (H220_) Faresoner (Pbl 12-6 a.3) - Ras- og skredfare (H310_) - Flomfare (H320_) - Høyspenningsanlegg (H370_) Sone med særlig angitt hensyn (Pbl 12-6 c) - Bevaring kulturmiljø og kulturminner (H570_) 3.0 FELLES BESTEMMELSER 3.1 Plassering av bygg og byggegrenser Byggegrenser er fastsatt i plankartet. Der det ikke er vist til byggegrense i plankartet, gjelder PBL 29-4. Bolig skal plasseres et minimum antall meter fra senterlinje veg; - Byggegrense mot FV: 15 m - Byggegrense mot RV/ lokalveg: 10 m - Byggegrense langs stikkveger 5 m -Byggegrense mot E6: generelt gjelder 100m byggegrense mot E6. For formålsområde B/V/N gjelder minimum 50 m byggegrense. 3.2 Estetikk Bebyggelsen skal ha småhuskarakter, og skal plasseres og utformes slik at den får en god funksjonell og arkitektonisk helhetsvirkning i seg selv og i forhold til omgivelsene. Bebyggelsen skal, når det gjelder volum, stiluttrykk, materialer og farger, utformes på en slik måte at området som helhet framstår med et godt preg. Tilbygg eller påbygg skal tilpasses og samordnes med det opprinnelige bygget. For fasadeendring og rehabilitering gjelder samme krav til estetikk som for nye bygg. Store verandaer som ikke står i forhold til husets dimensjoner eller form skal unngås. Materialbruk og detaljutforming skal tilpasses husets stil. Alle tiltak, også støttemurer, skråninger, veger og lignende, skal innordne seg områdets topografi og tilpasses eksisterende terreng. 3.3 Ubebygd areal enkelttomter Ved opparbeiding av ubebygd areal og etablering av infrastruktur skal det tas hensyn til tomtas opprinnelige karakter/topografi. Fyllinger og skjæringer skal ikke overskride 1,5m fra opprinnelig terreng. 3.4 Gjerder Tomteeier som har grense mot offentlig friområde kan pålegges å sette opp gjerde eller hekk mot dette. En eventuell hekk må i sin helhet holdes innenfor egen eiendom, slik at den ikke er til hinder for den frie ferdsel i friområdet og for drift av offentlige veger.

3.5 Automatisk fredete kulturminner Dersom det i forbindelse med tiltak i marka blir funnet automatisk fredete kulturminner, skal arbeidet straks stanses i den grad det berører kulturminnene eller deres sikringssoner på fem meter, jfr. lov om kulturminner 8. Melding skal snarest sendes til kulturminnemyndighetene i Oppland fylkeskommune slik at vernemyndighetene kan gjennomføre en befaring og avklare om tiltaket kan gjennomføres og eventuelt vilkårene for dette. 4.0 REKKEFØLGEKRAV 4.1 Kraftlinje Kraftlinje som berører nye boligtomter skal flyttes/graves ned før tomtene bebygges. 4.2 Arealer for lek Høyspent på strekningen Flyausa Flymovegen må være lagt i jord før lekeplass L1 opparbeides. 4.3 Støy Eventuelle støytiltak skal være ferdigstilt før det kan gis midlertidig brukstillatelse/ferdigattest. 4.4 Tomt 96/111 Det må ikke skje tiltak på denne tomta før det er endelig avklart om det inntilliggende kulturminnet er en gravhaug og hva som er avgrensningen til dette. 4.5 Tomt 1, 15, 16 og 17 Disse tomtene må ikke bebygges før høyspent har blitt lagt i jord.

REGULERINGSFORMÅL PBL 12-5 5.0 BEBYGGELSE OG ANLEGG 5.1 Boligbebyggelse (tomt 1-11) I områdene skal det bygges eneboliger eller tomannsboliger med eventuell sekundærleilighet. 5.1.1 Søknad om tiltak etter plan- og bygningsloven Byggesøknader skal inneholde situasjonsplan med planløsning for alle bygg på tomten, herunder garasje/carport og uthus selv om disse ikke skal ferdigstilles samtidig med boligen. Høyde og utforming av planert terreng skal vises på tverrsnitt/terrengprofiler. Byggesøknader skal inneholde vurderinger i forhold til temaet universell utforming/livsløpsstandard. 5.1.2 Grad av utnytting Grad av utnytting beregnes som prosent bebygd areal (% BYA) jfr. den til en hver tid gjeldende Teknisk forskrift. Bebygd areal (BYA) regnes iht. NS 3940 jf Veileder for grad av utnytting. Maksimal tillatt bebygd areal er: BYA = 35 % av tomtens areal og maks bebygd areal på 300 m 2. Det betyr at all bebyggelse på tomta inngår (inklusiv terrasse/veranda m.m.), også biloppstillingsplasser inngår med 18 m 2 pr. plass. 5.1.3 Parkering Antall parkeringsplasser skal være minimum 2 pr boenhet. For enebolig med sekundærleilighet skal det minimum være 3 parkeringsplasser. 5.1.4 Størrelse sekundærleilighet og garasje/uthus Sekundærleiligheten skal være vesentlig mindre enn hovedleiligheten og med bruksareal (BRA) på maksimum 70 m 2. Sekundærleiligheten og hovedboenheten skal til sammen utgjøre en bygning. 5.1.5 Gesimshøyde og takvinkel Bygninger kan utformes med saltak eller pulttak. Maksimal gesimshøyde for bolighus beregnes iht. TEK. Gesimshøyde skal måles fra gjennomsnittelig ferdig planert terreng. Saltak og pulttak skal ha takvinkel mellom 10 og 45 grader. På bolighus kan ark, oppløft eller innhugg tillates innenfor 1/3 av fasadens lengde, og med høyere gesimshøyde enn det som fremgår av 1. avsnitt. Takterrasser tillates ikke. 5.1.6 Boligbebyggelse i flatt terreng - saltak: gesimshøyde inntil 5,5 m og maksimal mønehøyde inntil 7,5 m. - pulttak: høyeste tillatte gesimshøyde 7,5 m og laveste tillatte gesimshøyde 6 m. 5.1.7 Garasjer og uthus -Maksimal mønehøyde for garasjer og uthus: 5,5m 5.1.8 Taktekking Det tillates ikke blanke reflekterende flater eks. glasert takstein.

5.2 Boligbebyggelse, frittliggende småhusbebyggelse I områdene skal det bygges eneboliger og eneboliger med en (1) sekundærleilighet, med tilhørende garasje og uthus. 5.2.1 Søknad om tiltak etter plan- og bygningsloven Byggesøknader skal inneholde situasjonsplan med planløsning for alle bygg på tomten, herunder garasje/carport og uthus selv om disse ikke skal ferdigstilles samtidig med boligen. Høyde og utforming av planert terreng skal vises på tverrsnitt/terrengprofiler. Byggesøknader skal inneholde vurderinger i forhold til temaet universell utforming/livsløpsstandard. 5.2.2 Grad av utnytting Grad av utnytting beregnes som prosent bebygd areal (% BYA) jfr. den til en hver tid gjeldende Teknisk forskrift. Bebygd areal (BYA) regnes iht. NS 3940 jf Veileder for grad av utnytting. Maksimal tillatt bebygd areal er: BYA = 35 % av tomtens areal og maks bebygd areal på 300 m 2. Det betyr at all bebyggelse på tomta inngår (inklusiv terrasse/veranda m.m.), også biloppstillingsplasser inngår med 18 m 2 pr. plass. 5.2.3 Parkering Antall parkeringsplasser skal være minimum 2 for enebolig. For enebolig med sekundærleilighet skal det minimum være 3 parkeringsplasser. 5.2.4 Sokkeletasje Der eksisterende terreng gjør det naturlig, bør bebyggelsen utføres med sokkeletasje. I skrånende terreng brattere enn 1:5 er dette et krav, med mindre det velges andre løsninger som er tilpasset bratt terreng (smal bygning, inntil 6m, og/eller trappet løsning). Tilsvarende skal det ikke være sokkeletasje der opprinnelig terreng ikke gjør det naturlig. 5.2.5 Størrelse sekundærleilighet og garasje/uthus Sekundærleiligheten skal være vesentlig mindre enn hovedleiligheten og med bruksareal (BRA) på maksimum 70 m 2. Sekundærleiligheten og hovedboenheten skal til sammen utgjøre en bygning. 5.2.6 Gesimshøyde og takvinkel Bygninger kan utformes med saltak eller pulttak. Saltak og pulttak skal ha takvinkel mellom 10 og 45 grader. På bolighus kan ark, oppløft eller innhugg tillates innenfor 1/3 av fasadens lengde, og med høyere gesimshøyde enn det som fremgår av 1. avsnitt. Takterrasser tillates ikke. 5.2.7 Frittliggende småhusbebyggelse i flatt terreng - saltak: gesimshøyde inntil 5,5 og maksimal mønehøyde inntil 7,5 m - pulttak: høyeste tillatte gesimshøyde 7,5 m og laveste tillatte gesimshøyde 6 m 5.2.8 Frittliggende småhusbebyggelse i skrånende terreng med underetasje (sokkel) - saltak: gesimshøyde inntil 6 m over planert terreng og i gjennomsnitt rundt huset ikke høyere enn 5,5 m. Maksimal tillatt mønehøyde for saltak er inntil 8 m både fra planert terreng og i gjennomsnitt rundt huset. - pulttak: høyeste tillatte gesimshøyde er 8 m over planert terreng og i gjennomsnitt rundt huset ikke høyere enn 7,5 m. Laveste tillatte gesimshøyde er 6,5 m.

5.2.9 Garasjer og uthus -Maksimal mønehøyde for garasjer og uthus: 5,5m 5.2.10 Taktekking Det tillates ikke blanke reflekterende flater eks. glasert takstein. 5.2.11 Sikring mot skrent Tomt 6 og 11 må sikres med gjerde mot nærliggende skrent. 5.3 Konsentrert småhusbebyggelse terassehus (område D) I området skal det bygges terassehus/terasseleiligheter. 5.3.1 Søknad om tiltak etter plan- og bygningsloven Byggesøknader skal inneholde situasjonsplan med planløsning for alle bygg på tomten. Høyde og utforming av planert terreng skal vises på tverrsnitt/terrengprofiler. Byggesøknader skal inneholde vurderinger i forhold til temaet universell utforming/livsløpsstandard. 5.3.2 Grad av utnytting Grad av utnytting beregnes som prosent bebygd areal (% BYA) jfr. den til en hver tid gjeldende Teknisk forskrift. Bebygd areal (BYA) regnes iht. NS 3940 jf Veileder for grad av utnytting. Maksimal tillatt bebygd areal er: BYA = 60 % av tomtens areal. Det betyr at all bebyggelse på tomta inngår (inklusiv terrasse/veranda m.m.), også biloppstillingsplasser inngår med 18 m 2 pr. plass. 5.3.3 Parkering Antall parkeringsplasser skal være minimum 2 pr boenhet. Parkering skal etableres på øvre del av tomta. 5.3.4 Mønehøyde og takvinkel Bygninger skal ha flatt tak, pulttak eller annen takform godkjent av kommunen. Mønehøyde, inkludert tekniske installasjoner på tak, skal ikke overstige kotehøyde 250. Bygningsmassen skal være avtrappet og tilpasset terrenget. Hver etasje skal være tilbaketrukket i forhold til underliggende etasje. Før søknad om byggetillatelse kan godkjennes skal det framlegges tegninger som viser bebyggelsens tilpasning mht. høyde i forhold til omkringliggende bygninger, veger og vegetasjon. 5.3.5 Garasjer og uthus Maksimal mønehøyde for garasjer og uthus: 5,5m 5.3.6 Taktekking Det tillates ikke blanke reflekterende flater eks. glasert takstein. 5.4 Campingplass (C) Areal avsatt til campingplass skal benyttes til caravanoppstilling med tilhørende servicebygg.

Området skal tilrettelegges for gjester med campingvogn, bobil og/eller telt for kort og langtidsopphold. 5.4.1 Beplantning For område C1 gjelder følgende: caravanoppstillingsplasser skal anlegges på isådd grøntområde. Det skal anlegges skjermbeplanting mot E6 og i forskriftsmessig avstand. 5.4.2 Plattinger Det tillates oppført en platting/plattform av tre for hver campingvogn. Største tillatte grunnflate er 40 m2, inkludert campingvognens fortelt. Plattingen/plattformen skal på ingen steder ha gulvhøyde høyere enn 40 cm over det opprinnelige terrenget, ved den tilhørende campingvognen. Plattingen/plattformen kan ha rekkverk med høyde inntil 90 cm over plattformens gulvnivå. 5.4.3 Spikertelt Spikertelt tillates. Med spikertelt menes faste hyttelignende installasjoner i tilknytning til campingvogn, lagt av annet materiale enn seilduk. Oppføring av spikertelt krever byggesøknad. Maksimal tillatt BRA for spikertelt er 20 m2. 5.4.4 Avstander Avstand mellom campingenhetene (campingenhet = sammenstilling av bil, campingvogn, fortelt og platting) skal minimum være 4 m. Minimumsavstand mellom campingenheter med spikertelt skal minst være 8 m. 5.4.5 Biloppstilling I tilknytning til hver campingvogn kan det oppstilles en bil. 5.4.6 Servicebygg Plassering av bygget avklares i byggesøknad Servicebygg kan oppføres med et totalt areal BRA=600m 2. Servicebygget kan oppføres i to etasjer. Bygget skal oppføres som en bygning og inneha alle funksjoner under samme tak. Bygningen skal oppføres med en takvinkel på maks 30 grader. Maksimal gesimshøyde er 5,5m fra topp ringmur. Mønehøyde fra topp ringmur skal ikke overstige 8m. Servicebygget skal ha en arkitektonisk utforming som er i overensstemmelse med den øvrige bebyggelse i planområdet. Servicebygget kan ha inneha funksjoner som er direkte knyttet til driften av området slik som resepsjon, vaktmester, butikk, kafeteria, vaskerom, dusj, toaletter, kurs- og selskapslokaler. Øvrige byggrelaterte bestemmelser er som for hytteområdet. 5.5 Næringsbebyggelse (N1-3) I områdene kan det ikke etableres ny næringsvirksomhet som er genererende for omkringliggende boligbebyggelse. 5.5.1 Grad av utnytting Grad av utnytting for næringsområdene er 50% BYA.

5.5.1 Gesimshøyde og takvinkel Gesimshøyde på mer enn 7m og mønehøyde på mer enn 11m er ikke tillatt. Takene bør være skrå, med vinkel på 27 grader eller mer. 5.6 Vannforsyningsanlegg I områder for vannforsyningsanlegg kan det føres opp bygninger som har tilknytning til virksomheten 5.7 Lekeplass (L1-L3) 5.7.1 Vegetasjon I lekeplassområdene skal terreng og vegetasjon i hovedsak bevares, og det skal ikke iverksettes tiltak eller etableres anlegg som i vesentlig grad endrer landskapets art eller karakter. 5.7.2 Konstruksjoner I lekeplassområdene kan det plasseres konstruksjoner som har naturlig tilknytning til bruken av området, som f.eks.: Lekeutstyr, bord og benker, etc. Lekeutstyr skal tilfredsstille følgende krav: - Lekeutstyret skal ha en robust og god kvalitet, med særlig fokus på lang holdbarhet og lite vedlikehold. Utstyret skal tilfredsstille kravene som er vedtatt av CEN, samt EN 1176. - Lekeutstyret skal monteres i henhold til gjeldene Forskrift om sikkerhet ved lekeplassutstyr, leverandørens anvisning, samt CEN-norm. 5.7.3 Universell utforming Lekeplasser skal utformes med spesiell vekt på tilgjengelighet for alle gjennom universell utforming. Valg av utstyr og løsninger skal skje gjennom godkjenning av utomhusplan.

5.8 Fritidsbebyggelse/ utleiehytter (FU) 5.8.1 Grad av utnytting og parkering Maksimalt tillatt bebygd areal er 120m 2 pr tomt. Dette inkluderer 2 biloppstillingsplasser pr tomt, 18 m 2 pr plass. Bebyggelsen kan bare oppføres i en etasje. Hyttene skal føres opp som en bygning med bod/uthusfunksjoner samlet under ett tak. 5.8.2 Gesimshøyde og takvinkel Gesimshøyde over ringmur må ikke overstige 2.8 m. Høyde på ringmur/pilarer må ikke overstige 100 cm over opprinnelig terreng. Mønehøyde må ikke overstige 4.5 m fra topp ringmur. Hyttene skal ha takvinkel mellom 18-30 grader. Fasader skal ha mørke og matte farger. 5.8.3 Taktekking Torvtekking skal benyttes på tak. 5.8.4 Vegetasjon Vegetasjon kan fjernes fra området i den grad dette er nødvendig for oppføring av bygningene og utførelse av tilhørende utomhusarealer. 5.9 Bensinstasjon/ vegserviceanlegg/ næringsbebyggelse (BVN) Området skal anvendes til bensinstasjon med tilhørende servicefunksjoner eller annen næringsbebyggelse. 5.9.1 Grad av utnytting og parkering Området har en utnyttelsesgrad på inntil 75% BRA. 5.9.2 Gesimshøyde og takvinkel Gesimshøyde på mer enn 7m og mønehøyde på mer enn 11m er ikke tillatt. Takene bør være skrå, med vinkel på 27 grader eller mer.

6.0 SAMFERDSELSANLEGG OG TEKNISK INFRASTRUKTUR 6.1 Veg 6.1.1 Områder merket V1- V9 skal benyttes til privat kjøreveg og adkomst til de eiendommene som ligger langs den enkelte veg. Øvrige veger er offentlige og skal benyttes til offentlig kjøreveg. Det skal anlegges fartsdempende langs FV378/ Brekkomsvegen i forbindelese med opparbeidelsen av nye gangveger og fotgjengeroverganger. 6.1.2 Skjæringer og fyllinger Skjæringer og fyllinger skal tilpasses omkringliggende terreng og tilsåes før ferdigstillelse. 6.1.3 Atkomstløsninger De atkomstløsninger som er bestemt i reguleringsplan skal etableres før utbygging igangsettes. 6.2 Gang-/ sykkelveg/ fortau 6.2.1 GV1 GV 1 ned mot den Høie Bro tillates utbedret i en bredde som tillater vinterbrøyting. I forbindelse med utbedring av gangveg GV1 skal skråning ned mot gangveg sikres og gjerder ved den Høie bro skal gjøres høyere/ forlenges på hver side av bro. Rekkverk langs traséen må utbedres på en slik måte at det ikke er mulig å skli under rekkverket når det er glatt. Rekkverk skal utformes slik at det ikke er mulig å klatre eller balansere på. 6.2.1 GV2-GV4 Gangveger som går gjennom friområder langs Tromsa kan opparbeides med en bredde på inntil 2m og skal ha et toppdekke av grus/ subbus. 6.3 Annen veggrunn Innenfor områder avsatt til annen veggrunn tillates etablert nødvendige skjæringer og fyllinger og andre nødvendige installasjoner, samt mellomlagring av masser. Vegskråninger skal ikke være brattere enn 1:1,5 uten at denne er sikret med steinplastring eller annet tiltak. Annen veggrunn skal gis en grønn utforming.

7.0 GRØNNSTRUKTUR 7.1 Friområder -generelt 7.1.1 Vegetasjon I friområdene skal terreng og vegetasjon i hovedsak bevares, og det skal ikke iverksettes tiltak eller etableres anlegg som i vesentlig grad endrer landskapets art eller karakter. 7.1.2 Konstruksjoner I friområdene kan det plasseres konstruksjoner som har naturlig tilknytning til bruken av områdene som friområder, som f.eks. bord og benker. 7.1.3 Tursti/turveg Nye turstier skal tilpasses terrenget og kan opparbeides med bredde inntil 1,5 meter og med toppdekke av grus/subbus. Terrenginngrep i form av skjæringer og fyllinger skal i størst mulig grad unngås. Hvis det ikke er mulig å unngå skjæringer og fyllinger skal disse tilsås før ferdigstillelse. Ved anleggelse av nye turstier skal disse legges og opparbeides på en slik måte at det ikke oppstår behov for terrenginngrep utover fjerning av vegetasjon. 7.2 Friområde (FRI 1-4) 7.2.1 Flomforbygging Utbedring av dagens eller etablering av ny flomforbygging langs Tromsa er tillatt. 7.2.2 Kantvegetasjon Kantvegetasjonen skal innenfor FRI1-4 bevares på de deler der det ikke er/ blir etablert flomforebygging. 7.2.3 Konstruksjoner/ vegetasjon I områdene kan det plasseres konstruksjoner som har naturlig tilknytning til bruken av området, som f.eks. bord, benker og belysning. Elementer som har tilknytning til kultursti tillates også oppført, for eksempel informasjonstavler, skulpturer eller lignende. Forsiktig tynning av vegetasjon tillates i forbindelse med utplassering av disse elementene. I en eventuell anleggsperiode skal arealer der det skjer inngrep merkes fysisk slik at sonens utstrekning er lett synlig og gjøres kjent. 7.2.4 Gangveger/ vegetasjon Ved opparbeidelse/ utbedring av gangveger/ stier gjennom området må det tas særlige hensyn slik at vegetasjonen i området blir minst mulig skadelidende.

8.0 LANDBRUKS-, NATUR OG FRILUFTSOMRÅDER 8.1 LNFRA Landbruksområde benevnt LNFRA kan nyttes til jord- og skogbruksformål. 8.2 Vern av kulturminne (LNFRVK) Kulturminnene er avmerket på plankartet. Alle tiltak i hensynssonen skal forelegges kulturminnemyndighetene i Oppland fylkeskommune for godkjenning. Det er ikke tillatt med tiltak som kan skade eller tildekke kulturminnene. 8.3 Sikring 8.3.1 LNFRA 1 Områdene nedenfor FRI 5 og B7-11 må dreneres og sikres mot utrasing før tomt 7-11 bygges ut. 9.0 BRUK OG VERN AV SJØ OG VASSDRAG 9.1 Småbåthavn Ved Tromsas utløp skal det opparbeides småbåtplass som vist på plan. 9.2 Friluftsområde Miljøtiltak i vassdrag, i henhold til NVEs detaljplan Miljøtiltak i Tromsa (NVE 2009), kan gjennomføres.

HENSYNSSONER PBL 12-6 10.0 FRISIKT Krav til frisikt i kryssområder er påført plankartet. Frisiktsoner skal være fri for sikthindringer høyere enn 50 cm over tilstøtende veiers nivå. 11.0 STØYSONER For utendørs støynivå skal prinsipper og støygrenser i Miljøverndepartementets retningslinje T-1442, eller senere vedtatte forskrifter/retningslinjer som erstatter disse, legges til grunn for alle tiltak i områder. Støynivå innendørs skal tilfredsstille kravene i TEK 10, eller senere vedtatte forskrifter/retningslinjer som erstatter disse. Ved søknad om tillatelse for tiltak ny boligbebyggelse som kan være utsatt for støy skal tiltakshaver dokumentere at grenseverdiene ikke overskrides gjennom en støyfaglig utredning hvor støyberegninger og beskrivelse av nødvendige tiltak inngår. Ved eventuell etablering av støyskjermer og andre tiltak mot støy skal det legges spesielt vekt på estetisk kvalitet. 11.1 Rød sone iht. T-1442 Innen rød støysone tillates det ikke opparbeidet nye boliger. 11.2 Gul sone iht. T-1442 11.2.1 Boligbebyggelse -For nye boliger som får støynivå over Lden=60 utendørs skal lokal skjerming og/ eller fasadetiltak avklares i forbindelse med gjennomføring av tiltaket. De lokale tiltakene skal for disse eiendommene bringe utendørs støynivå på uteplass under Lden=55 -Alle soverom skal ha høyst L den =55dB utenfor minst ett vindu - Øvrige rom med støyfølsom bruk skal ha høyst L den =72dB utenfor vindu - Alle boligenheter skal ha privat uteplass med støy høyst L den =55 11.2.2 Camping Campingplassen må beskyttes med skjerm langs vegen der L den =55 overskrides. 11.2.2 Bensinstasjon/ vegserviceanlegg/ næring Ny bebyggelse tillates ikke etablert innenfor rød støysone. Innen gul støysone kreves det støyskjerming for nye bygg der L den =55 overskrides.

12.0 FARESONER 12.1 Ras- og skredfare Det kan ikke gjennomføres snauhogst innenfor hensynssone ved Øvre Lindalen. 12.2 Flomfare Det tillates ikke ny etablering av bebyggelse lavere enn nivå for 200-års flom +0,5 m (kote 185,5) med mindre det først utføres tiltak som sikrer ny bebyggelse mot flom i tråd med kravene i TEK 10 7.2. Turveg aksepteres lagt under dette nivået. Etablering av flomforbygging er tillatt. 12.3 Høyspenningsanlegg Fareområdene omfatter areal under kraftlinjer m/ sikkerhetssone. Innenfor fareområdene tillates ikke oppført bygninger. Tiltak i dette området skal godkjennes av linjeeier 13.0 SONE MED SÆRLIG ANGITT HENSYN 13.1 Bevaring kulturmiljø og kulturminner Kulturminnene er avmerket på plankartet. Alle tiltak i hensynssonen skal forelegges kulturminnemyndighetene i Oppland fylkeskommune for godkjenning. Det er ikke tillatt med tiltak som kan skade eller tildekke kulturminnene. Hege Ingul Lillehammer, 18.03.13