Forvaltning av hjortevilt i Haram kommune

Bioforsk Rapport Vol. 3 Nr. 23 2008 Forvaltning av hjortevilt i Haram kommune Forvaltningen, bestanden, aktuelle mål og tiltak Erling L. Meisingset Bioforsk Økologisk

Hovedkontor Frederik A. Dahls vei 20, 1432 Ås Tlf: 03 246 Fax: 63 00 92 10 post@bioforsk.no Bioforsk Økologisk Tingvoll Gard 6630 Tingvoll Tlf: 03 246 Faks: 71 53 44 05 okologisk@bioforsk.no Tittel/Title: Forvaltning av hjortevilt i Haram kommune - Forvaltningen, bestandene, aktuelle mål og tiltak Forfatter(e)/Autor(s): Erling L. Meisingset Dato/Date: Tilgjengelighet/Availability: Prosjekt nr./project No.: Arkiv nr./archive No.: 29.01.08 Åpen 2010023 Arkivnr Rapport nr.report No.: ISBN-nr.: Antall sider/number of pages: Nr 23-2008 978-82-17-00332-8 23 0 Antall vedlegg/number of appendix: Oppdragsgiver/Employer: Haram kommune Kontaktperson/Contact person: Nils Edvin Sanden Stikkord/Keywords: Hjort, hjortevilt, Haram kommune, forvaltning Red deer, deer, Haram kommune, management Fagområde/Field of work: Økologisk Organic food and farming Sammendrag Denne rapporten omhandler forvaltningen av hjortevilt og spesielt hjort i Haram kommune. Det er gjort en gjennomgang av forvaltningen av hjort(hjortevilt), og vi kommer med en del vurderinger og konkrete anbefalninger i det videre arbeidet med kommunale mål og rammer. På slutten av rapporten kommer vi med forslag til en del konkrete mål og tiltak i hjorteviltforvaltningen i Haram kommune. Land/fylke: Kommune: Norge/Møre og Romsdal - Norway/Møre og Romsdal Haram Godkjent / Approved Prosjektleder/Projectleader Atle Wibe, forskningssjef Erling L. Meisingset, Prosjektleder

Forord Haram kommune ved Viltnemnda tok høsten 2006 kontakt Bioforsk Økologisk ved Erling L. Meisingset om å bidra til en faglig utvikling av hjorteviltforvaltningen. Det ble enighet om at Bioforsk Økologisk skulle bidra til kommunens arbeid og utvikling på område gjennom en rapport, hvor relevante tema skulle gjennomgåes. Vi håper rapporten blir et viktig bidrag til å utvikle arbeid med en god og fagbasert forvaltning i Haram kommune. 2 Meisingset, E.L. Bioforsk Rapport 3 (23) 2008, 23 sider.

Innhold 1. Sammendrag... 4 2. Innledning... 5 2.1 Formål og bakgrunn... 5 2.2 Hjorteviltforvaltninga i Norge... 5 2.3 Roller i den lokale viltforvaltninga... 6 2.4 Organisering av den private hjorteforvaltningen... 6 2.5 Grunnlaget for god bestandsforvaltning... 6 2.6 Jaktuttaket styrer hjortebestandens utvikling... 7 3. Lokale rammer for hjorteviltforvaltninga i Haram kommune... 8 3.1 Haram kommunes rammer for hjorteviltet... 8 3.2 Tildeling av fellingsløyver til valda... 8 3.3 Regulering av trekkveier for hjort... 9 4. Hjorteviltet i Haram...10 4.1 Hjorten...10 4.1.1 Avskytningen av hjort...10 4.1.2 Fallvilt av hjort...11 4.1.3 Tellinger og sett hjort...12 4.1.4 Merking av hjort...12 4.2 Rådyret i Haram...13 4.2.1 Avskytning av rådyr...13 4.2.2 Fallvilt av rådyr...14 5. Vurderinger og anbefalninger...15 5.1 Vurdering av og anbefalninger til hjorteviltforvaltningen i Haram...15 5.1.1 Organisatorisk grunnlag...15 5.1.1.1 Vurdering...15 5.1.1.2 Anbefalninger...15 5.1.2 Kommunale rammer og mål...16 5.1.2.1 Vurdering...16 5.1.2.2 Anbefalninger...16 5.1.3 Minsteareal...17 5.1.3.1 Vurdering...17 5.1.3.2 Anbefalninger...17 5.1.4 Kunnskapsgrunnlaget i Haram...17 5.1.4.1 Vurdering...17 5.1.4.2 Anbefalninger...17 5.1.5 Tilpasning av forvaltning til leveområdene for hjort...18 5.1.5.1 Vurdering...18 5.1.5.2 Anbefalninger...18 6. Konkretisering av mål og tiltak...19 6.1 Mål for hjorteforvaltninga i Haram kommune...19 6.2 Rammer for hjorteviltforvaltninga i Haram...19 6.2.1 Mål for bestandsutviklinga i for hjort Haram kommune...21 6.3 Viktige areal for hjorteviltet og eventuelle regulerte områder til viltformål...22 7. Referanser...23 Meisingset, E.L. Bioforsk Rapport 3 (23) 2008, 23 sider. 3

1. Sammendrag Endringer i viltlovgivningen har de siste tiåra ført til større lokalt ansvar i viltforvaltningen. Både kommunene og jaktrettshaverne har fått økt ansvar og større handlingsrom i både planlegging og utøving av forvaltningen. Samtidig har dette satt andre krav både i forhold til planlegging, kunnskap om bestandene og kompetanse på forskjellig nivå. Utfordringen lokalt er ofte å organisere dette arbeidet og sørge for godt relevant kunnskap om bestandenes utvikling og videre kunne vurdere informasjonen man skaffer seg og omsette den i fornuftige tiltak. Noe av det viktigste for utøvelsen i den lokale forvaltningen er konkret kunnskap om utvikling av bestandenes størrelse og demografiske sammensetning. De mest vanlige metodene som brukes i Norge er sett dyr registreringer (sett hjort/elg), tellinger og innsamling av data for felte dyr. Jaktuttaket er viktig for en hjorteviltbestands utvikling og derfor er tiltak som utformes lokalt avgjørende for bestandenes utvikling både på kort og lang sikt. Haram kommune har i lengre tids vært et viktig område for hjorten og hadde allerede på 1960-tallet relativ høy avskytning av hjort i forhold til mange sammenlignbare kommuner. Haram er en typisk kystkommune med mye overvintrende hjort i kommunen. Allerede på siste halvdel av 1960-tallet ble det regulert inn trekkruter for hjorten i Haram, et tiltak som var første i sitt slag i Norge. Generelt er det viktig at kommunene sikrer viktige arealer for hjort og annet vilt, blant annet ved å sikre trekkorridorer gjennom arealer som er under press for utbygging og regulering av ulike slag. Dette gjelder også for Haram og da spesielt i Vatneeide-området. Haram kommune har som mange andre hjortekommuner i Norge opplevd stor økning i bestandene og avskytningen. I kjølvatnet av dette dukker nye utfordringer opp både i forhold til forvaltningen, og organiseringen. For den løpende forvaltningen stilles nye krav til ekstakt kunnskap om bestanden og dette arbeidet har blitt mer omfattende med nye krav fra ulike hold. Organiseringen av fornuftige og robuste vald er også et tema som er viktige for ei målstyrt og bærekraftig utvikling av hjorteviltstammene. Uten godt organiserte grunneiersammenslutninger en god lokal forvaltning vanskelig. I Haram er det mangel både på tilstrekkelig kunnskap og informasjon om bestandenes utvikling, selv om flere tiltak er kommet i gang de senere årene. Det er viktig at sett hjort, innmarkstellinger, og gode registreringer av data fra jakta videreutvikles og prioriteres. Dette bør gjøres ved et samarbeid mellom kommunen og jaktvalda, og hjorteviltregisteret bør benyttes aktivt i dette arbeidet. I denne rapporten er forvaltningen av hjort(hjortevilt) vurdert og vi kommer med en del konkrete anbefalninger i det videre arbeidet med kommunale mål og rammer. På slutten av rapporten kommer vi med forslag til en del konkrete mål og tiltak i hjorteviltforvaltningen i Haram kommune. Dette kapittelet er ment som et eksempel og grunnlag for videre diskusjon i Haram kommune. Mål bør ut på høring blant valda i kommunen og de bør politisk behandles i kommunen. Lista kan ikke betraktes som fullstendig, men bør tilpasses de behovene man ser i Haram etter en prosess. 4 Meisingset, E.L. Bioforsk Rapport 3 (23) 2008, 23 sider.

2. Innledning 2.1 Formål og bakgrunn Formålet med denne rapporten er å gi en bekrivelse av status og framtidige utfordringer for hjorteviltforvaltningen i Haram kommune. Rapporten er ment som et grunnlag for lokal hjorteviltforvaltning i Haram kommune, både for den private (jaktvalda) og offentlige (kommunen og andre) forvaltninga i kommunen. 2.2 Hjorteviltforvaltninga i Norge Viltlovens formålsparagraf setter rammene for all viltforvaltning: Viltet og viltets leveområder skal forvaltes slik at naturens produktivitet og artsrikdom bevares. Innenfor denne ramme kan viltproduksjonen høstes til gode for landbruksnæring og friluftsliv. Dette er også det viktigste prinsipp ved forvaltningen av hjortevilt og bever i Norge i dag. For å tilpasse viltforvaltningen til nye utfordringer og målsettinger vedtok Stortinget endringer i viltloven 30. juni 2000. De nye utfordringene er særlig knyttet til fleksibilitet, effektivitet og lokal forankring. Lovendringene betyr lovfestet overføring av ansvar og virkemidler til kommunen, spesielt i forvaltningen av hjortevilt og bever. Forskriften Forvaltning av hjortevilt og bever ble forandret i 2002 med bakgrunn i endringer i Viltloven. Forskriften medførte endringer i fordelingen av roller og oppgaver i forvaltningen av hjorteviltet. Lokalnivået har fått et betydelig større ansvar og et utvidet handlingsrom slik at forvaltningen kan bli mer tilpasset lokale forhold. Kommunene har overtatt ansvar og myndighet fra fylkesmannen, og jaktrettshaverne har fått et større ansvar for det praktiske forvaltningsarbeidet. De statlige reguleringene er ikke lenger så detaljerte som tidligere, og den enkelte jaktrettshavers rettssikkerhet er styrket. Fylkesmannens rolle er å være rettsikkerhetsinstans og veileder. Klagebehandling av kommunale vedtak vil sikre likeverdig og korrekt behandling av søknader. I tillegg er rollen som tilrettelegger og koordinator viktig, og pedagogiske og økonomiske virkemidler har blitt viktigere enn tidligere. Fylkesmannen har en viktig rolle med å bygge opp den faglige kompetansen på lokalnivået, både hos kommunene og hos jaktrettshaverne. Kompetanse, både i form av kunnskap og vilje, er avgjørende for å lykkes i den lokale forvaltningen. Kommunene har med forskriften fra 2002 fått et økt ansvar for de offentlige verdier knyttet til hjortevilt og bever. De offentlige verdier og interesser er bl.a. knyttet til opplevelsesverdier, biologisk mangfold, trafikkproblemer og andre skader/ulemper. Kommunene har derfor et ansvar for å regulere størrelsen på de ulike bestander i større skala. Kommunene har også et stort ansvar knyttet til jaktrettshavernes rettigheter og rettssikkerhet ved å fastsette forskrifter og fatte enkeltvedtak. Kommunenes myndighetsansvar innebærer at det må utøves faglig skjønn i mange saker. Det kreves fagkunnskap og lokalkunnskap for å utøve et godt skjønn i viltforvaltningen. Med en riktig kombinasjon av dette, er kommunene viktige for at viltforvaltningen skal være lokalt tilpasset innefor de nasjonale rammene. En lokaltilpasset forvaltning kan føre til noe forskjellig praksis mellom landsdeler og mellom kommuner. Kommunenes økte handlingsrom skal løse de lokale utfordringene og sikre de verdiene som hjortevilt og bever representerer. Jaktrettshaverne har også fra 2002 fått et større ansvar enn i tidligere. Den detaljerte bestandsplanleggingen med årlig avskytningsplan samt andre forvaltningstiltak i valdet hører til jaktrettshavernes oppgaver. Alle bestemmelser om lokal viltforvaltning skal ses i sammenheng med andre virkemidler i forvaltningen, og i denne sammenheng er informasjon og økonomi viktig. Kommunene har gjennom Forskrift om kommunale viltfond og fellingsavgift for elg og hjort (2001) fått råderett over økonomiske sider i forvaltningen. Meisingset, E.L. Bioforsk Rapport 3 (23) 2008, 23 sider. 5

2.3 Roller i den lokale viltforvaltninga Målet er at hjorteviltforvaltningen i Norge skal være basert på bærekraftige prinsipper. Bærekraftig bestandsutvikling betyr at bestandene også i framtida skal være levedyktige og vitale. Med andre ord, forvaltningen må inneha langsiktige mål og klare bevaringsmål for framtida. I forskrift om Forvaltning av hjortevilt og bever (2002) framgår det av 14 at..bestandsplanenes målsettinger skal ta hensyn til offentlige målsettinger for å bli godkjent. Det betyr i praksis at lokale myndigheter/kommuenene må ha utforma målsettinger for hjorteforvaltninga. Disse målsettingene skal ligge til grunn og være rammer for den lokale forvaltninga og for utøvelsen av denne innen valda. Aktørene i den lokale viltforvaltninga kan i hovedsak deles i to: Private aktører grunneiere/rettighetshavere. Offentlig aktør kommunen. Begge har klare roller som er definert i Viltloven og i forskrift om forvaltning av hjortevilt og bever. For at den lokale forvaltninga skal fungere etter hensikten er det viktig at både de private og offentlige aktørene har fortstått sine roller og oppgaver. Det er viktig for gjennomføringen av forvaltningen at begge aktører er forutsigbare, ansvarlige og aktive i utføringa av sine respektive oppgaver. I tillegg til de formelle kravene som ligger i lovgrunnlaget, kan kommunen spille en vesentlig rolle i arbeidet som skal utføres lokalt. Kommunen kan styre og tilrettelegge mye av utviklinga gjennom stimulering og initativ til tiltak. Viktige punkter er: Kunnskapsformidling, Aktiv bruk av viltfondsmidler, Samordning på tvers av forvaltningsenheter/vald, og andre administrative grenser, Kvalitetsikra innsamling og tilrettelegging av data. Dette er oppgaver som er viktige for den løpende forvaltninga i kommunene og i de lokale valda. Kommunen har også et spesielt ansvar knytta til hensynet til viltinteressene i saker etter plan- og bygningsloven. I Viltovens 7 heter det at hensynet til viltinteressene skal innpasses i oversiktsplanleggingen etter plan- og byngningsloven i kommune og fylke. Dette innebærer at kommunen har en viktig forvaltningsoppgave å ta vare på viltets leveområder i arealreguleringer og - disponeringer som blir gjort i den enkelte kommune. 2.4 Organisering av den private hjorteforvaltningen God organisering i forvaltningsenheter eller vald er en viktig forutsetning for å kunne gjennomføre en målretta forvaltning. Det har vært et mål i norsk hjorteviltforvaltning at i 2006 skal hoveregelen være at forvaltninga styres gjennom bestandsplaner utarbeidet av rettighetshaverne. I dette ligge også en organisering av grunneiere i større vald eller det som vanligvis har vært praksis tidligere. Valda bør forvalte et visst areal og en viss mengde fellingsløyver. Valda bør organiseres som lag (utmarkslag) med vedtekter for laget som regulerer medlemmenes rettigheter. Dette er en viktig forutsetning for at den løpende forvaltningen skal være god og effektiv og viktig for å ivareta medlemmenes rettigheter i valdet. Hvor stort areal valdet bør dekke og hvor mange fellingsløyver det bør forvalte er det ikke dikrekte sagt noen om i lovverk og forskrifter. Faglig sett bør et vald dekke minimum 50 fellingsløvyer for at en målstyrt forvaltning skal kunne ha noen mening. Kommunen kan gjennom sine retningslinjer og mål for hjorteviltforvaltninga i kommunen sette rammer for de private vald og bestandsplanene som disse er ansvarlige for. Disse rammene bør være av overordna karakter, men også kunne innha konkrete krav som vald skal etterleve både organisatorisk og til de bestandsplanene som utarbeides av valda. 2.5 Grunnlaget for god bestandsforvaltning Forvaltning av en fornybar ressurs kan beskrives som en bevist praksis der et sett av virkemidler brukes til å oppnå bestemte mål. Vi må med andre ord vite hvor vi er (eks. hvor stor bestand vi har), hvor vi vil (hvilke mål vi har), hvordan vi skal komme fra hvor vi er til dit vi vil (hvilke virkemidler og strategi vi har). For å kunne oppfylle de sentrale målene om ei bærekraftig forvaltning av hjortebestandene kreves det innsats på flere områder lokalt. Det gjelder både i forhold til utforming av 6 Meisingset, E.L. Bioforsk Rapport 3 (23) 2008, 23 sider.

mål, organisering og strategier og i tillegg må man ha et tilstrekkelig beslutningsgrunnlag (lokal kunnskap om bestanden) om bestandsutviklingen for å kunne utforme relevante mål og strategier. Uten kunnskap om bestandenes utvikling er ei målretta bestandsforvaltning meningsløs. For å kunne forvalte en hjortebestand over tid, med endringer i bestandens størrelse og demografi (sammensetning) og variasjon i naturmessige faktorer, er det avgjørende å skaffe seg god kunnskap om bestanden og informasjon som er relevant for den lokale forvaltningen. Noe av det viktigste for den lokale forvaltningen er derfor konkret kunnskap om utvikling av bestandsstørrelse og demografiske sammensetning. Det å kunne finne den eksakte bestandsstørrelsen for hjort eller andre hjorteviltarter har vist seg vanskelig. Derfor har man lett etter metoder som på en kostnadseffektiv og god måte kan bidra til å estimere bestanden eller finne trender i bestandsutviklingen. I Norge har vi utviklet et sett med ulike metoder som kilder til data og informasjon: Sett dyr (hjort/elg) registreringer fra jakta (systematisering av jegerobservasjoner fra jakta). Tellinger (systematiske tellinger av dyr i gitte områder og til gitte tidspunkt). Innsamling av data fra felte dyr (innlevering av kjever og kjønnsorgan fra hodyr, rapportering av vekter på dyra, mv.). I tillegg føres også detaljert fellingsstatistikk fra jakta og fallviltsstatistikk (dyr som dør av andre årsaker enn jakt) på kommunenivå og på jaktfelt- og valdnivå. Systematiske innsamlinger av bestandsdata fra den lokale bestanden er nødvendig for å kunne sette mål og avgjøre kvotestørrelse på lokalplanet. Gode data er ikke minst viktig når effekten av endring i forvaltningsrutiner skal vurderes og tiltak planlegges. Data som er innsamlet systematisk gjennom flere år er viktige og blir mer verdifulle ettersom tida går, fordi de kan gi informasjon om utviklingstrender i bestandene. Det er derfor viktig å tenke langsiktig når man skal følge bestandsutviklingen, slik at man velger både riktige og robuste metoder. Det er selvsagt også viktig at en aktiv innsamling av data følges aktivt opp gjennom behandling og tilrettelegging av data, vurdering og evaluering av resultat og tilbakemelding til relevante brukere av informasjonen. 2.6 Jaktuttaket styrer hjortebestandens utvikling Alle bestanders utvikling (vekstrate) avgjøres av antall dyr som blir født og antall dyr som dør i løpet av en tidsperiode (eksempelvis et år). I tillegg påvirkes utviklinga av innvandring til og utvandring fra bestanden (innenfor et gitt område). For at en bestand skal være i balanse over tid, må tilveksten være like stor som avgangen. Faktorer som påvirker antall fødte og døde vil dermed påvirke bestandenes utvikling over tid. Selv om variasjon i dyras naturlige dødelighet (Loison & Langvatn 1998) og produksjonsevne (Langvatn et. al 1996) påvirker bestandenes vekstrate og dermed det høstbare overskuddet, så har undersøkelser vist at jaktdødeligheten er den viktigste enkelt faktoren som påvirker hjortebestandenes utvikling (Langvatn & Loison 1999, Meisingset & Brøseth 2001). Det årlige jaktuttaket av en høstbestand ligger som regel mellom 15-25 % og fører til at 75-90 % av dyr som er 1 ½ år og eldre før eller senere blir skutt (Langvatn & Meisingset 2001). Andelen dyr i bestanden som dør en naturlig død er vanligvis relativt liten for hjorten, selv om dette kan variere noe mellom områder og år (Langvatn & Loison 1999). Jaktdødeligheten er med andre ord vesentlig større enn den naturlige avgangen i bestanden pr år. Utviklingen eller vekstraten i bestanden er på denne måten svært avhengig av jaktuttaket. Gjennom avskytningen bestemmes også sammensetningen av bestanden både i forhold til alder og kjønn for gjenlevende dyr etter jakta. På denne måten betyr jaktuttaket ikke bare mye på kort sikt for bestandenes utvikling, men det legger også et grunnlag for bestandens utviklingspotensial på lengre sikt (Meisingset 2005). Meisingset, E.L. Bioforsk Rapport 3 (23) 2008, 23 sider. 7

3. Lokale rammer for hjorteviltforvaltninga i Haram kommune 3.1 Haram kommunes rammer for hjorteviltet Haram kommune er en typisk kystkommune med kystklima. Kommunen har flere øyer og store deler av fastlandet er avgrenset av fjorder. Av kommunens totale areal på 260,5 km² er totalt 212 km² (nøyaktig 211 674 daa) godkjent som tellende areal for jakt på hjort og rådyr. Totalt 45,5 km² av det tellende arealet finner man på øyene i kommunen. Det vil si at 21,5 % av det tellende arealet er knyttet til 9 valda på øyene. Totalt antall jaktvald i kommunen er 41 pr 2007. 3.2 Tildeling av fellingsløyver til valda Tildeling av fellingsløyver gjennom bestandsplan eller gjennom rettet avskyting etter 15 i hjorteviltforskriften baserer seg på gjeldende minsteareal. Det er kommunen som fastsetter minstearealet gjennom forskrift, jfr. 5 i hjorteviltforskriften. Minstearealet for hjort i Haram er per dato: Løvsøya (Lepsøya) og Haramsøy: 400 daa. Resten av kommunen: 500 daa. Minstearealet for rådyr er 500 daa i hele kommunen. Det er pr dato ikke åpnet for elgjakt i Haram kommune. Ved tildeling av fellingstillatelser og godkjenning av bestandsplaner kan viltnemnda fravike dette med inntil 50 %. For vald uten godkjent bestandsplan skal kommunen tildele rettet avskytning etter hjorteviltforskriftens 15 a) eller b). Fellingsløyver for rådyr tildeles som frie dyr. Det skal brukes samme modell for alle vald i kommunen, men den % vise fordelingen på alders- og kjønnskategorier kan være ulik for vald med ulik bestandssituasjon og/eller ulik målsetning innenfor kommunen. Som alternativ til bestemmelsene i 14 kan kommunen eller villreinnemnda pålegge målrettet avskytning ved å fordele fellingskvoten på et bestemt antall av definerte kjønns- og aldersgrupper ( 15 Målrettet avskytning). Fellingstillatelsen skal da være utfylt etter ett av følgende alternativer: For hjort: Kalv (1/2 år), voksne hunndyr (1,5 år og eldre), voksne hanndyr (1,5 år og eldre). Kalv (1/2 år), voksne hanndyr (1 1/2 år og eldre), frie dyr. I 2004 og 2005 ble det tildelt fellingsløyver for hjort etter 15 a), med følgende fordeling for alle vald uten godkjent bestandsplan: Kalv: ca 33 % Voksne hunndyr: ca 33 % Voksne hanndyr: ca 33 % Rådyrkvoter har vært gitt som et antall dyr til valda, uspesifisert på alder og kjønn. Vald med bestandsplan har blitt gitt fri rådyrkvote de senere åra. 8 Meisingset, E.L. Bioforsk Rapport 3 (23) 2008, 23 sider.

3.3 Regulering av trekkveier for hjort Allerede på siste halvdel av 1960-tallet ble det regulert inn trekkruter for hjorten over Vatneeidet for å sikre at hjorten fritt kunne trekke gjennom området. Dette området er en viktig trekkvei for mye hjort, noe man har hatt kunnskap om i lang tid. Dette er også senere blant annet dokumentert gjennom merking av dyr. Temaet er også senere blitt tatt opp blant annet kommunedelplaner for området (figur 1). Vatneeidet området er opplagt en viktig flaskehals for hjortens trekk, til og fra Haram. Det er tidligere anslått at 4-500 dyr trekker gjennom Vatneeidet både vår og høst. Generelt er det viktig at man i slike områder sikre sammenhengen grønne arealer slik at hjort kan trekke gjennom slike områder. Man forstår det slik at det er et stort press mot arealene i dette området, blant annet med utbygging av boliger, mv. Desto viktigere blir det at man sikrer at det finnes grønne korridorer hvor hjorten også i framtida kan trekke gjennom. Figur 1. Kartutsnitt fra Vatneeidet i Haram kommune med inntegnede trekkveier for hjort (www.gislink.no) Meisingset, E.L. Bioforsk Rapport 3 (23) 2008, 23 sider. 9

4. Hjorteviltet i Haram 4.1 Hjorten Haram kommune har i lengre tids vært et viktig område for hjorten og hadde allerede på 1960-tallet relativ høy avskytning av hjort i forhold til mange sammenlignbare kommuner. Haram er en typisk kystkommune med en stor del overvintrende hjort i kommunen. Dette er dokumentert gjennom vårtellinger av hjort (se eget avsnitt) og gjennom merking av hjort vinteroppholdsområder (nordvestviltregion.com, se også eget avsnitt lengre ned). Det er sannsynlig at det overvintrer mye hjort i Haram som har sine sommerområder i lengre avstand fra kysten. Hjorten har til tider også ført til en del problemer gjennom beiting på innmarka mange steder. Skadesituasjonen hadde sannsynligvis en på topp på midten av 1990-tallet. Det ble da dokumentert gjennom skadetaksering. 4.1.1 Avskytningen av hjort I Haram kommune varierte antall felte hjort mellom 24 og 130 i perioden fra 1965 til 1992 (figur 2). Stort sett opplevde man i denne perioden er jevn økning i antall felte hjort, i gjennomsnitt ca 9 % årlig økning. Deretter opplevde man en periode med stor økning i fellingen, fra 130 i 1992 til 410 dyr i 1997 eller i gjennomsnitt ca 31 % årlig økning. Avskytningen var meget variabel i noen år i midten og siste halvdel av 1990-tallet, men siden 1998 har de årlige svingningene vært mindre. Siden 1998 har avskytningen ligget mellom 271 og 339 dyr årlig. Ser man på de siste 4 åra isolert har det vært en liten nedadgående trend fra 339 i 2003 til 296 i 2006. 600 Antall hjort 500 400 300 200 Felte Kvote 100 0 1965 1968 1971 1974 1977 1980 1983 1986 1989 1992 1995 1998 2001 2004 Figur 2. Antall tildelte og felte hjort i Haram kommune i perioden 1965-2006. 10 Meisingset, E.L. Bioforsk Rapport 3 (23) 2008, 23 sider.

100 % 100 % Andel av felte dyr 50 % 0 % 1986 1988 1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 Hunndyr Hanndyr 80 % 60 % 40 % 20 % 0 % 1986 1988 1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 Figur 3. Andel felte fordelt etter hanndyr og hunndyr (a) og andel felte fordelt etter kalv, ungdyr (1½ års dyr) og eldre dyr (2 ½ år og eldre) av hjort i Haram kommune. Eldre dyr Ungdyr Kalv Andelen hanndyr i avskytningen siden 1986 har variert mellom 36,6 og 71,7 % (figur 3a). I første halvdel av 1990-tallet var overvekten av hanndyr i avskytningen betydelig, mens siden 1998 har det vært en relativt jevn fordeling mellom kjønnene. Avskytningsmønsteret har en direkte sammenheng med overgang fra tildeling av fridyr, bukk og kalv til tildeling koller, bukk og kalv. Disse endringene hadde sannsynligvis sammenheng med en stor økning i stammen og en nedgang i andelen hanndyr i bestanden, og at man da ønsket å øke uttaket av hodyr. Fordelingen i avskytningen fordelt eller alderskategoriene kalv, ungdyr (1½ års dyr) og eldre dyr (2 ½ år og eldre), viser at det har vært en økning i andelen ungdyr og kalv på bekostning av eldre dyr totalt sett i perioden 1986-2006, selv om tallene varierer betydelig fra år til år (figur 3b). Økning i ungdyrandelen kommer først og fremst på grunn av økt uttak av unge koller. 4.1.2 Fallvilt av hjort Antall fallvilt av hjort pr år har i perioden fra 1987-88 til 2005-06 variert mye (figur 4). I 1995-96 og 2005-06 var det ingen registrerte fallvilt av hjort, mens i 2000-01 sesongen ble det registrert 17 dyr. De aller fleste av disse var dyr som har blitt påkjørt av bil. Hva som er grunnen til den store variasjonen fra år til år i er ikke kjent. Antall dyr som blir påkjørt har imidlertid sammenheng med bestandstettheten i det aktuelle området og med snøforholda den aktuelle vinteren. Det kan også tenkes at det ligger en ufullstendig rapportering bak tallene og har variasjonen delvis skyldes dette. Fallvilt - hjort 20 18 16 14 12 10 8 6 4 2 0 1987-1988 1989-1990 1991-1992 1993-1994 1995-1996 1997-1998 1999-2000 2001-2002 2003-2004 2005-2006 Figur 4. Antall fallvilt for hjort registrert i perioden 1987-88 og 2005-06 i Haram kommune.

4.1.3 Tellinger og sett hjort Det har vært gjennomført tellinger av hjort om våren på innmark i Haram kommune siden 1995 (figur 5). Data fra disse tellingene er bare delvis systematiserte, som det framgår av figur 5. Ut i fra det materialet som foreligger er det vanskelig å se spesielle trender i utviklingen i hjortebestanden på grunn av den store variasjonen mellom åra. Sett hjort er gjennomført siden 2005 i en del vald i kommunen. Sett hjort pr jegerdagsverk ligger på ca 3,1 i snitt for 2005 og 2006. Dette er et relativt høyt tall, men det er viktig å understreke at sett hjort må benyttes til å måle den relative utviklingen i bestanden og ikke som et direkte mål, sammenligna med andre kommuner eller områder. Sett kolle pr bukk ligger for begge åra på 2:1 og sett kalv pr kolle på 0,63. Begge disse verdiene ligger innenfor et normalnivå. Antall telte hjort 1000 900 800 700 600 500 400 300 200 100 0 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 Figur 5. Telling av hjort på innmark om våren i Haram kommune. 4.1.4 Merking av hjort 1. telledato 2.telledato Haram kommune har sammen med Skodje, Ørskog, Stordal, Sula og Ålesund deltatt i et merkeprosjekt i regi av Nordvest viltregion (nordvestviltregion.com). I perioden 2002-2005 ble det merka til sammen 41 hjort i Haram. Henholdsvis ble det merka 15 dyr i 2002, 12 i 2003, 7 i 2004 og 7 i 2005. Dyra vart merka ved følgende lokaliteter i Haram (antall i parentes, se også figur 6): Ertesvåg (10), Gamlem (1), Hofset (2), Hurla (2), Klokset (1), Lepsøy (1), Myrane (1), Samfjord (6), Skår (3), Uggedalen (3), Vadset (2), Vatne (5) og Vestrefjord (4). De fleste individene som ble merka var voksne koller. Inntil april 2007 var 7 av dyra felt i forbindelse med jakta og en funnet død. Av de merka dyra har 31 blitt observert en eller flere ganger eller rapportert skutt under jakt. Det vil si at man mangler observasjoner av 10 dyr, men ett av dyra ble funnet dødt en del måneder etter merking. Generelt er det dokumentert at en god del av hjorten i Haram trekker innover i landet fra kysten. Dyr som ble merka i Haram er observert i Skodje, Ørskog, Vestnes (Tresfjorden) og Norddal (Liabygda). I 2007 ble det felt et dyr på Knivsflå i Geiranger som tidligere er merka i Haram. De fleste av disse dyra må passere over Vatneeidet i forbindelse med trekket mellom oppholdsområdene til ulike tider av året. Det er også dokumentert trekk av hjort ved Vadset hvor hjorten trekker til og fra Stavset og Ellingsøya. Noen offisiell rapport fra merkeprosjektet er pr dato ikke utarbeidet. Man finner imidlertid en del opplysninger på nettsidene til Nordvest viltregion, nordvestviltregion.com. 12 Meisingset, E.L. Bioforsk Rapport 3 (23) 2008, 23 sider.

Figur 6. Kart over merkelokaliteter i prosjektet (kilde: nordvestviltregion.com) 4.2 Rådyret i Haram 4.2.1 Avskytning av rådyr Rådyret har en relativt kort historie i Haram. Det var først fra 1989 at man begynte å høste av rådyrbestanden for alvor og 9 rådyr ble felt dette året (figur 7). I første halvdel av 1990-tallet økte avskytningen betydelig og i årene fra 1993 til 1999 lå avskytningen mellom 24 og 43 dyr årlig. Det er en tydelig flekkvis fordeling av rådyr i kommunen. Antall felte rådyr 50 45 40 35 30 25 20 15 10 5 0 1985 1987 1989 1991 1993 1995 1997 1999 2001 2003 2005 Figur 7. Antall felte rådyr i Haram kommune i perioden 1985-2005. Siden 2000 har avskytningen ligget jevnt på stort sett i underkant av 30 rådyr årlig. Fordelingen av felte rådyr viser av ca 79 % av felte dyr siden 1996 har vært voksne dyr. Av alle felte dyr utgjør voksne hanndyr ca 47 %, mens kalver og ungdyr utgjør bare ca. 20 %. Fordelingen av felte dyr er med andre ord meget ugunstig og fører til den dårlig forvaltning av stammen og lite fornuftig ressursutnytting av rådyrbestanden. Meisingset, E.L. Bioforsk Rapport 3 (23) 2008, 23 sider. 13

4.2.2 Fallvilt av rådyr Årlig antall fallvilt av rådyr i Haram kommune har ligget mellom 0 og 9 dyr i perioden 1987-88 2005-06 (figur 6). I all hovedsak er dette dyr som er drept i trafikken. Variasjonen er blant rådyra, som hos hjorten, sannsynligvis knyttet til endringer i bestandstetthet og til snøforholda den aktuelle vinteren. Fallvilt - rådyr 20 18 16 14 12 10 8 6 4 2 0 1987-1988 1989-1990 1991-1992 1993-1994 1995-1996 1997-1998 1999-2000 2001-2002 2003-2004 2005-2006 Figur 6. Antall årlig fallvilt av rådyr i Haram kommune fra 1987-88 til 2005-06. 14 Meisingset, E.L. Bioforsk Rapport 3 (23) 2008, 23 sider.

5. Vurderinger og anbefalninger 5.1 Vurdering av og anbefalninger til hjorteviltforvaltningen i Haram 5.1.1 Organisatorisk grunnlag 5.1.1.1 Vurdering I Haram kommune er hjorteviltforvaltningen tillagt viltnemnda, som er organisert som ei politisk nemnd. Viltnemnda har 5 medlemmer og 5 varamedlemmer og direkte underlagt kommunestyret i kommunen. Haram kommune er medlem av Nordvest viltregion som er et samarbeid mellom 6 kommuner i regionen. Det interkommunale samarbeidet er et rådgivende organ i viltforvaltningssaker med hovedoppgave å arbeide for ei felles hjorteviltforvaltning på godt faglig nivå det hjorteviltet blir sett på som en regional ressurs. Den private organiseringa i kommunen er organiserte som vald. Pr 2007 er det registrert 41 vald for hjort og rådyr i kommunen. Fire vald har godkjent bestandsplan, to av disse kun midlertidig. Til sammen er det pr 2007 godkjent 211 674 daa som tellende areal i kommunen. Valda med bestandsplan dekker 72 123 daa eller ca 34 % av det tellende arealet. I 2006 forvaltet disse 4 valda 35 % av tildelingene av hjort i kommunen og felte ca 42 % av hjorten. Gjennomsnitt areal for valda i kommunen er ca 5292 daa (fra 782 til 11870 daa). For vald uten bestandsplan er gjennomsnitt tellende areal 3876 daa (fra 782 til 11870 daa), mens for vald med bestandsplan er tilsvarende tall 18031 daa (fra 8720 til 42 828 daa). Generelt har Haram veldig små og mange vald i forhold til det tellende arealet i kommunen. Dette fører til en lite optimal forvaltning i forhold til målsettingene som gjelder i dagens forvaltning. Antallet vald bør derfor reduseres kraftig. Dette kan i mange tilfeller være et komplisert tema, som innebærer at både kommunen og rettighetshaverne må engasjere seg. I 2005 ble det organisert et studiearbeid (studie Målretta hjorteforvaltning) gjennomført. Kurset hadde over 100 deltakere i kommunen til sammen, fordelt på de fleste områdene/valda i kommunen. Dette er et viktig grunnlag for kompetanse utvikling på den private siden i den lokale forvaltningen. Det er viktig at dette følges opp med handling gjennom utvikling av vald med bestandsplaner som tar et større ansvar for forvaltningen lokalt. Bestandsplanområdene som pr i dag finnes har fått midler fra viltfondet til å gjennomføre og utvikle sine planer. 5.1.1.2 Anbefalninger Etter vår vurderinger er det fornuftig av kommunen og fortsatt å ha ei viltnemnd også i framtida. Dette sikrer som regel at kommunen har et engasjement i hjorteviltforvaltninga. Dette gjelder både for viktige saker som gjelder den allmenne sikring av hjorteviltets arealkrav og for den mer løpende forvaltning knytta til viltstammenes utvikling og de samfunnsmessige interesser som berøres av dette. Skal viltnemnda ha gjennomslagskraft i saker av samfunnsmessig betydning er det viktig at saker som angår vilt, blant annet arealreguleringssaker, blir behandlet her. Det har vært et mål at all forvaltning av hjort kommune skulle være bestandsplanbasert fra 2006. Det bør arbeides for at flere vald skal slå seg sammen til større enheter og utarbeide bestandsplaner slik at all hjortejakt i kommunen blir forvaltet gjennom bestandsplaner. Et framlegg for dette ble gitt av Haram kommunen i et brev til valda i Haram i 2001 (brev datert 15.01.01 til valda i Haram), hvor det ble skissert 4 vald på fastlandet og at øyene i kommunen danner egne vald. Det anbefales at dette vitaliseres og settes fokus igjen. Rettighetshaverne har her hovedansvaret, men kommunen kan også bidra med tilrettelegging og bruke økonomiske midler for eksempel ved bruk av viltfondsmidler for å få prosessene i gang. Selv om man etter hvert kan bli 100 % dekt av vald med bestandsplaner i kommunen, bør det være en kontinuerlig vurdering av både størrelsen av valdene og grensene mellom disse. Det er generelt ingen Meisingset, E.L. Bioforsk Rapport 3 (23) 2008, 23 sider. 15

fasit på hvor store valda bør være, men skal en målstyrt og planbasert forvaltning ha noe for seg bør det være en viss større på valda og disse bør forvalte et visst antall løyver. Et konkret forslag til valdinndeling i Haram er at man danner 3 vald på fastlandet; Ytre Haram (ut fra dagens vald nr 6, 8, 10, 11, 12, 13, 14, 15, 16, 17, 30, 31, 32, 33), Midtre Haram (ut fra dagens vald nr 36, 38, 39) og Indre Haram (ut fra dagens vald nr 24, 25, 26, 45, 46, 47, 48, 49, 50, 51, 52, 53, 54, 55, 56, 57). I tillegg bør de store øyene Fjørtofta (vald nr 1 og 2), Longva (vald nr 3), Haramsøya (vald nr 4, 7 og 9) og Løvsøya (vald nr 5) dannet et felles vald. Ut fra denne valdsstrukturen har man en rimelig god geografisk arrondering og man kan innen disse valda drive en god og fornuftig bestandsretta forvaltning. Både offentlig og ikke minst den private viltforvaltningen (gjennom såkalte utmarksråd) bør opprette organ som kan brukes til å harmonisere og samkjøre hjorteforvaltninga på tvers av etablerte strukturer. Dette kan i større grad sikre en helhetlig og mer bestandsretta forvaltning. Spesielt gjelder dette områder og kommuner som ikke har store vald. Slike samarbeidsorgan eller utmarksråd på tvers av valdgrenser og kommunegrenser kan øke forståelsen og ikke minst bidra til en samkjøring av bestandsplaner i større områder. Det er vår vurdering at økt forvaltningssamarbeid vil kunne gi gode resultater med en mer helhetlig og bedre hjorteforvaltning som resultat. I forlengelsen av dette er det også viktig for Haram å beholde og utvikle det regionale samarbeidet gjennom Nordvest viltregion. Dette vil være spesielt viktig for Haram fordi en stor del av hjortebestanden trekker over kommunegrensene innover fra kysten. Ved samarbeid over kommunegrensene er det spesielt viktig at gode samarbeidsrelasjoner er utvikla både på den offentlige siden og den private. 5.1.2 Kommunale rammer og mål 5.1.2.1 Vurdering Haram kommune har til nå ikke hatt noen overordna kommunale mål eller spesielle retningslinjer for hjorteviltforvaltninga til nå. Det finnes ofte likevel en del uskrevne lover og holdninger i de fleste kommuner, men disse er ofte lite konkrete og vanskelig å forholde seg til for den private forvaltningen. Det er grunn til å understreke at slike mål er viktige for å ivareta et passende nivå for offentlig styring i forvaltningen. Slike overordna mål gir viktige rammer for den private forvaltningen. Det at Haram kommune initierer denne rapporten, viser at kommunen har en ønsker å bidra til en positiv utvikling i hjorteforvaltninga. 5.1.2.2 Anbefalninger Haram kommune har som offentlig forvaltningsorgan ansvar for hvilke rammer som skal gjelde for den grunneierstyrte forvaltninga av hjortevilt. Vi anbefaler Haram kommune å vedta rammer og overordna kommunale mål for hjorteviltforvaltninga. Dette bør utformes i form av et kommunalt dokument og med et politisk vedtak. I dette dokumentet bør det trekkes opp følgende rammer: Kommunens mål, ansvarsforhold og arbeidsoppgaver i viltforvaltninga. Rammer for viltforvaltninga i Haram kommune: o o o o o Krav til valda og hvilke oppgaver som tilhører disse. Kriterier for godkjenning av bestandsplaner og vald. Minsteareal. Jakttider for inneværende jakttidsperiode. Retningslinjer for bruk av viltfondet. Bestandsmål for hjorteviltet. Gjennomføring av bestandsovervåkning. Viktige areal for hjorteviltet og eventuelle regulerte områder til viltformål. 16 Meisingset, E.L. Bioforsk Rapport 3 (23) 2008, 23 sider.

Det er generelt viktig å gjennomføre en prosess som leder til et politisk vedlagt om rammene for viltforvaltningen i kommunen. Her bør både grunneiere, andre samfunnsaktører og politikere trekkes inn i prosessen mot en kommunal forvaltningsplan. 5.1.3 Minsteareal 5.1.3.1 Vurdering Haram kommune har hatt en differensiering av minsteareal for tildeling av hjort. Minstearealet for hjort i Haram er 400 daa på Løvsøya (Lepsøya) og Haramsøy og 500 daa for resten av kommunen. Minstearealet for rådyr er 500 daa i hele kommunen. Det er pr dato ikke åpnet for elgjakt i Haram kommune. 5.1.3.2 Anbefalninger Etter vår vurdering er differensiering av minsteareal et nødvendig tiltak for å få riktige kvoter og dermed uttak i en kommune som Haram. Uten en slik differensiering vil uttaket fort blitt at for lavt i noen områder (ofte lavereliggende områder og fjordnært), og et for høyt uttak i andre områder. Vi anbefaler at denne politikken blir ført videre for å kunne få en god bestandsretta forvaltning. Minstearealet bør vurderes relativt ofte slik at det tilpasses de faktiske forholda i bestandstetthet i de ulike områdene. 5.1.4 Kunnskapsgrunnlaget i Haram 5.1.4.1 Vurdering Generelt er kunnskapsgrunnlaget for forvaltningen av hjorten og rådyret i Haram noe tynt. Det har vært gjennomført en del tiltak, men fullstendig systematisering av disse mangler. Det har vært gjennomført innmarkstellinger over ei uten at disse er systematisert og vurdert, Sett hjort er delvis gjennomført fra 2005. Dette er viktige data og avgjørende for ei målstyrt forvaltning i åra framover. Det bør også samles vektdata, eventuelt i sammen med kjever fra felt dyr i jakta. Gjennom dette kan man følge stammens kondisjonsutvikling og produksjonspotensial over tid. Det er også viktig med en nøyaktig fellings- og fallviltsstatistikk på vald og jaktfeltnivå, slik at framtidig forvaltning kan følge avskytningsforhold over tid. 5.1.4.2 Anbefalninger Vi anbefaler at bestandsovervåkninga i kommunen styrkes og prioriteres høyere enn i dag. Sett hjort, systematiske innmarkstellinger, innsamling av vektdata og eventuelt kjever fra felte dyr, fellingsstatistikk på vald og feltnivå, og systematisk fallvilt registrering, bør gjennomføres. Nødvendige grunnlagsdata for bestandsvurderingen er etter vårt syn et grunnlag for å kunne ivareta oppfølging av offentlige forvaltningsmål og for å kunne vurdere effekten av forvaltningstiltak. I den målstyrte forvaltningen vi har mål om å gjennomføre i dag, er bestandsovervåkning av ulike art viktige og nødvendige tiltak. Det er avgjørende for et vellykka opplegg at datagrunnlaget systematiseres og at det klare ansvarsforhold i gjennomføringen av arbeidet. Innsamling av materiale har kun nytte dersom dette blir gjenstand for sammenstilling, vurdering og tolkning. Og den kunnskapen som blir vunnet ved dette arbeidet har bare nytte dersom den blir gjort tilgjengelig. Ved faglig gjennomgang og tolking/vurdering av innsamla kunnskapsmateriale, kan en kontrollere om tiltakene man har satt inn for nå mål faktisk gir de resultatene en ønsket. Det er selvsagt viktig at innsamla materiale er kvalitetssikra best mulig. Her har både offentlig og privat forvaltning et ansvar og det er viktig med et godt samarbeid mellom aktørene. I denne sammenheng er det viktig med god oppfølging fra kommunen med tilrettelegging for at datainnsamling og bruken av data blir riktig. Hjorteviltregisteret (www.hjortevilt.no) er nasjonalt register for lagring og tilgjengeliggjøring av innsamla materiale. Vi anbefaler Haram kommune å tilrettelegge og tilgjengeliggjøre data ved aktiv bruk av denne databasen. Vi anbefaler Haram kommune å ha jevnlige informasjonsmøter der hjortevilt og hjorteforvaltning er tema. At kommunen på denne måte bruker muligheten en har for kunnskapsformidling er god, og sikrer Meisingset, E.L. Bioforsk Rapport 3 (23) 2008, 23 sider. 17

åpenhet og deltagelse. Dette bidrar også til økt kommunikasjon mellom ulike forvaltningsaktører på lokalplanet. 5.1.5 Tilpasning av forvaltning til leveområdene for hjort 5.1.5.1 Vurdering Det er en utfordring å tilpasse forvaltningsenhetene til hjortebestandenes områdebruk. Hjorten har ofte ulike leveområder i løpet av året, som kan være en utfordring for god bestandsforvaltning og en jevn høsting. Det har vært gjennomført et merkeprosjekt i Nordvest viltregion, hvor det også har vært gjennomført merking i Haram. 5.1.5.2 Anbefalninger Vi vil anbefale aktiv innsamling, samordning og kartfesting av kunnskap om hjorten sin bruk av områder. Målet med arbeid vil være bedre å tilpasse forvaltninga til hjortebestandenes leveområder. Leveområdene utfordrer ofte etablerte strukturer som både kommunegrenser og valdgrenser, og krever samarbeid på tvers av strukturene for å lykkes. Det er derfor viktig at erfaringer og datamaterialet fra merkeprosjektet oppsummeres og vurderes i forhold til forvaltningsmessige hensyn. Dette gjelder ikke minst i forhold til valdorganisering og til strategier for samarbeid på tvers av etablerte forvaltningsenheter. 18 Meisingset, E.L. Bioforsk Rapport 3 (23) 2008, 23 sider.

6. Konkretisering av mål og tiltak Dette kapittelet er ment som et eksempel og grunnlag for videre diskusjon i Haram kommune. Mål bør ut på høring blant valda i kommunen og de bør politisk behandles i kommunen. Denne lista kan ikke betraktes som fullstendig, men bør tilpasses de behovene man ser i Haram etter en prosess. 6.1 Mål for hjorteforvaltninga i Haram kommune Haram kommune har følgende mål i forhold til kommunal hjorteviltforvaltning: Haram kommune skal være en aktiv aktør i forhold til forvaltningen av hjorteviltet i kommunen og bidra til en bærekraftig forvaltning av hjorteviltet i kommunen. Haram kommune har følgende mål for den private hjorteviltforvaltninga: 100 % av arealet skal innen 2010 forvaltes av vald gjennom bestandsplaner. Antallet vald skal innen 2010 reduseres i forhold til dagens nivå (2006). Valdene skal i utgangspunktet være så store at de forvalter minimum 50 fellingsløyver for hjort pr år. Bestandsplanene skal være av god kvalitet og tilfredsstille de krav kommunen setter. Tiltak: Bidra til at valdene organiseres som driftsplanområder med gode grenser og med driftsplan godkjent av kommunen. Forvaltningen skal sikre bestandsstørrelser som medfører at hjortevilt og bever ikke forårsaker uakseptable skader og ulemper på andre samfunnsinteresser. Samle inn og sette sammen registreringer fra jaktvaldene og andre bestandsovervåkningsdata. Dataene skal tilrettelegges slik at de kan brukes til beregning av bestandsutviklingen i kommunen. Utarbeide oversikt og god statistikk for felte dyr, og ta i bruk hjorteviltregisteret i dette arbeidet. Gjennom en dialog med valdene bidra til å utvikle valdenes bestandsplaner. Legge til rette for bestandsvis forvaltning over kommunegrensene hvor dette er naturlig. Tildele kvoter til alle vald med grunnlag i kommunens målsetting, bestandsplaner og viltstammens utvikling. Kvote tildeles enkeltvaldene årlig. For vald med bestandsplan tildeles kvote for en periode tilsvarende planens varighet. Tilrettelegge for at rapporteringsrutiner og ettersøk skjer som beskrevet i «Forskrift om utøvelse av jakt og fangst. Kap. 8. Jakt på og avliving av storvilt». Tilgjengelig mannskap til ettersøk av skadet vilt/fallvilt utenom ordinær jakttid. Pr dato er Møre Ettersøksring innleid til å gjennomføre dette arbeidet. Man har et langsiktig mål om å bidra til å starte en egen ettersøksring i kommunen. 6.2 Rammer for hjorteviltforvaltninga i Haram Haram kommune har satt opp følgende rammer for hjorteviltforvaltninga i kommunen: Kriterier for godkjenning av vald. Følgende kriterier skal vurderes når kommunen godkjenner nye vald: Meisingset, E.L. Bioforsk Rapport 3 (23) 2008, 23 sider. 19

Arrondering Er valdet fornuftig arrondert og noenlunde etter leveområdene for hjort? Størrelse på valdet Er valdet stort nok til at man kan gjennomføre en fornuftig bestandsplanbasert forvaltning? Kriteriene som beskrevet ift 3 vald (skal) på fastlandet og hver av øyene (4). Søknader som ikke tilfredsstiller dette bør vurderes særskilt ut i fra praktiske og organisatoriske hensyn. Innsamling av overvåkningsmateriale og innlegging av sett hjort i hjorteviltregisteret. Valda får ansvar for innlegging av diverse materiale (sett hjort, tellinger, vekter). Krav til nye bestandsplaner: Utarbeid av bestandsplan er valdas ansvar. Disse må forholdet seg til de krav og regler kommunen til enhver tid stiller til disse. Det er relativt få formelle krav i lovverk (viltloven og hjorteviltforskriften) til bestandsplanene, men kommunene kan utforme sine egne krav og regler på dette området. Kommunen kan pålegge valda ulike oppgaver i den lokale forvaltninga. Dette kan for eksempel være å bidra til bestandsovervåkning av ulikt slag, og andre oppgaver i den forbindelse. Bestandsplanene skal inneholde: Status: Grenser for valdet, areal og inndeling av jaktfelt, medlemmer, planperiode, kunnskapsstatus (fellingsstatstikk, sett hjort data, vårtellinger, arealbruken til viltet, annen slags kunnskap). Målsettinger: mål for bestandsutviklinga, mål for felling av dyr fordelt på alder og kjønn, mål for leveområdene, etc. Tiltak i planperioden: Avskytningsplan, bestandsovervåkning, beitetaksering, kompetanseheving, mv. Økonomi og gjennomføring: Organisering, jaktregler, mv, Valdene pålegges en løpende vurdering (fra år til år) i forhold til mål og tiltak i plana. Ved eventuelle store avvik må kommunen vurdere å kreve endring i planene eller at godkjenning av planen trekkes inn. I så fall tildeles kvote etter 15b i hjorteviltforskriften. Minsteareal: Minstearealet for hjort i Haram er 400 daa på Løvsøya (Lepsøya) og Haramsøy og 500 daa for resten av kommunen. Minstearealet for rådyr er 500 daa i hele kommunen. Disse er vedtatt på bakgrunn av generelle vurderinger av bestandstettheten i kommunen. Mål: Tiltak: Minsteareal skal tilpasses de aktuelle bestandsforhold og skal ikke være til hinder for den løpende forvaltninga. Minsteareal skal vurderes årlig, eventuelt ved rullering av bestandsplaner, som et ledd i vurderinga av bestandsutvikling i kommunen. Jakttider Mål: Tiltak: Jakttidene for inneværende jakttidsperiode skal være tilpassa slik at valda har mulighet til å nå målene i bestandsplanene og til å kunne ta ut tilstrekkelig antall dyr. 20 Meisingset, E.L. Bioforsk Rapport 3 (23) 2008, 23 sider.

Jakttidene følger i nasjonale jakttidsrammene, hjort; 10.sept 15. nov, Rådyr; 25. sept 23.des (bukkejakt; 10. august- 24. sept.). Jakttidene vil kunne tilpasses eventuelle endringer i krav i forhold mulighet for å oppnå målene i de lokale bestandsplanene. Viltfondet. Mål: Viltfondet i Haram kommune skal benyttes til beste for hjorteviltforvaltningen i kommunen. Tiltak: Fellingsavgift hjort: Voksne kr 300,- og kalv kr 180,-. Viltfondet kan benyttes til: o o o o Fallviltarbeid Skadeforebyggende tiltak i landbruket Organisering av jakt, opplæring, mm Kunnskapsutvikling om hjorteviltet i Haram Viltfondets disponeres av den kommunale viltnemnda og søknadsfrist er 1. mai hvert år. Ellers er det gjort følgende vedtak i viltnemnda om disponering av midler fra viltfondet: For deltakelse på kurs og lignende kan det gis et tilskudd på opp til 50 % av de faktiske kostnadene. Tilskuddet er avgrensa til kr 2000,- pr vald/år og kr 10 000,- for hele kommune/år. I forbindelse med oppstart og organisering av storvald (vald med bestandsplan) kan gis tilskudd på opptil kr 2000,-. Etter søknad kan det gis tilskudd på opp til kr 100,- pr felt hjort til vilttiltak og drift av vald med bestandsplan. Krav til framlagt regnskap. Det er mulighet til å søke om midler til særskilte tiltak som ligger innenfor viltfondets formål. Det kan gis tilskudd på inntil kr 10 000,- pr foretak til bygging av permanente lager for rundballer. Inngjerdinga skal være av samme kvalitet som viltgjerder og lagerplass må oppfylle miljømessige krav. 6.2.1 Mål for bestandsutviklinga i for hjort Haram kommune For å nå målsetningen om en sunn og produktiv bestand og en forutsigbar bestandsutvikling, er det viktig å ha en viss andel dyr innen alle kategorier. Det vil si at vi må arbeide for en bestand med en tilstrekkelig andel eldre dyr og et balansert kjønnsforhold. Mål for hjorteviltbestandene: Tiltak: Forvalte bestandene av hjortevilt med optimal produksjon og avkastning, sunne og friske dyr, god kjønns- og aldersfordeling og med en passende størrelse i forhold til leveområdets bæreevne og skadepress for annen virksomhet. Bestandsstørrelse for hjorteviltet skal i Haram kommune ligge omtrent på dagens nivå, med muligheter for lokale tilpasninger. Uttaket av hjort og rådyr skal stå i forhold til bestandens størrelse og produksjon: o Uttaket av hjort og rådyr skal være så stort at det står i forhold til tilveksten. Meisingset, E.L. Bioforsk Rapport 3 (23) 2008, 23 sider. 21