Avfallsplan for Bærum Prosjektnotat C: Løsninger for kildesortering og innsamling

Avfallsplan for Bærum Prosjektnotat C: Løsninger for kildesortering og innsamling MAI 2013

Innholdsfortegnelse 1. Oppsummering og konklusjon... 3 2. Bakgrunn og formål... 5 3. Sortering og innsamling... 6 3.1 Innsamling av husholdningsavfall på 3 nivåer...6 3.2 Papp/papir/drikkekartong...6 4. Systemløsninger for husstandsnivå i Bærum... 9 4.1 Standardløsning...9 4.2 Beskrivelse av aktuelle løsninger...10 4.3 Spesielle systemer for fellesløsninger...15 5. Evaluering av systemløsningene... 20 5.1 Generelt...20 5.2 Resultat...21 5.3 Samlet vurdering...26 AVFALLSPLAN BÆRUM 2013 PROSJEKTNOTAT C KILDESORTERING OG INNSAMLING side 2/28

1. Oppsummering og konklusjon Det er foretatt en gjennomgang og evaluering av ulike systemløsninger for håndtering av husholdningsavfall på husstandsnivå i Bærum kommune. Det er gjennomført en evaluering av 8 alternative systemløsninger inkludert dagens løsning. Dette er: 0 Dagens løsning 1 3 beholdersystem mat papir - rest 2 2-beholdersystem med 2 delt beholder mat - rest 3 2-beholdersystem med optisk sortering 4 2-beholdersystem med NIR sortering 5 2-beholdersystem med MBT 6 2-beholdersystem med matavfallskvern 7 2-beholdersystem papir rest Hovedkriteriene i evalueringen har vært: - Brukervennlighet - Miljø - Risiko sårbarhet - Økonomi Figur 1-1: Samlet evaluering - alle alternativer Resultater av evalueringen viser at ingen av løsningene får full score på alle kriterier. Løsningen som får høyest score er løsning 1; 3-beholdersystem mat papir rest, fulgt av løsning 2; 2-beholdersystem med delt beholder mat rest. Løsning 4, 2- beholdersystem med NIR sortering scorer også høyt. Dagens løsning med sekkerenovasjon får lav score for 3 av 4 kriterier og særlig innenfor kriteriene Brukervennlighet og Miljø. Dagens løsning scorer dermed lavest av alle de AVFALLSPLAN BÆRUM 2013 PROSJEKTNOTAT C KILDESORTERING OG INNSAMLING side 3/28

vurderte løsningene. Lavt score også løsning 6; 2- beholdersystem med matavfallskvern, spesielt innenfor kriteriene Risiko Sårbarhet og Økonomi. Av de 3 løsningene som introduserer bruk av sorteringsanlegg; løsning 3(optisk sortering), 4 (NIR sortering) og 5 (MBT) scorer løsning 4 høyest og har relativt høy score på alle hovedkriterier. Løsning 5 scorer høyt på kriteriene Brukervennlig og Miljø, men lavt på Risiko og Økonomi. Det er gjennomført en følsomhetsvurdering ved å endre på vektingen av kriteriene. Løsning 1 og 2 scorer høyt i alle følsomhetsvurderingene. Resultatet anses derfor å være relativt robust. Samtidig er avstanden til løsning 4; 2 beholder med NIR sortering relativt liten. Uansett valg av løsning framgår det at beholderenovasjon er en bedre løsning enn sekkerenovasjon bl.a. for å bedre arbeidsmiljøet for renovatørene. Det understrekes at evalueringen er basert på faktakunnskap og faglig skjønn. Metodikken gir ikke automatisk svar på hvilken løsning som er best egnet for Bærum, men vil gi beslutningsstøtte for de politiske valg som må tas. AVFALLSPLAN BÆRUM 2013 PROSJEKTNOTAT C KILDESORTERING OG INNSAMLING side 4/28

2. Bakgrunn og formål Kildesortering og innsamling av husholdningsavfallet er et sentralt område for avfallsplanen. Bærum kommune har i dag en løsning basert på sekkerenovasjon med ukestømming av restavfall som også inneholder matavfallet. Løsningen gir betydelig utfordringer for renovatørens arbeidsmiljø. Hensikten med dette notatet er å beskrive og evaluere ulike løsninger for kildesortering og innsamling av husholdningsavfall. Det utarbeides et eget notat (Notat D) om sortering og gjenvinning av matavfallsfraksjonen. Det kan være noe overlapp mellom notatene C og D. AVFALLSPLAN BÆRUM 2013 PROSJEKTNOTAT C KILDESORTERING OG INNSAMLING side 5/28

3. Sortering og innsamling 3.1 Innsamling av husholdningsavfall på 3 nivåer I Bærum samles avfall inn på 3 ulike nivåer; 1. Ved husstanden(hentesystem) 2. På returpunkt og miljøstasjon (bringesystem ubetjent mottak) 3. På gjenvinningsstasjon Isi (bringesystem betjent mottak.) Systemet er nærmere beskrevet i statusnotatet (Notat A). Dette er en tradisjonell nivåinndeling som de fleste kommuner og IKS er benytter. Systemet er basert på at hver fraksjon kildesorteres og har en egen oppsamlingsenhet dedikert for denne avfallsstrømmen. De volummessig store fraksjonene samles inn på husstandsnivå(hentesystem), mens mindre fraksjoner kan fraktes til returpunkt eller gjenvinningsstasjon (bringesystem). Hentesystemer gir gjennomgående bedre innsamlingsgrad enn bringesystem og bør prioriteres for de største og/eller viktigste fraksjonene. Trender nasjonalt og internasjonalt går i retning av å hente flere fraksjoner på husstandsnivå. Dette kan gjennomføres med utplassering av flere beholdere e.l. eller delte beholdere, som 4 f.eks. fraksjonsbeholderne som benyttes i Skåne i Sverige. Alternativt kan det samles inn flere tørre fraksjoner i samme beholder (dry recycables) som kan sorteres i etterkant i mekaniske sorteringsanlegg. I Storbritannia er det mange som samler inn en tørr fraksjon som omfatter, papir, papp, drikkekartong, glass, metall og plastemballasje i samme beholder. Undersøkelser som er gjennomført viser at slike løsninger kan gi bedre utsorteringsgrad enn separat innsamling. Løsningen forutsetter at det finne sorteringskapasitet og pr i dag finnes ikke det i Norge. Løsningene er aktuelle dersom returpunktnivået som mange steder blir «forsøplingspunkter» skal fjernes, og man har behov for et alternativt tilbud for tradisjonelle returpunktfraksjoner. 3.2 Papp/papir/drikkekartong 89 kg/innbygger eller ca. 20 % av avfallet som er registrert fra innbyggere i Bærum er papir, papp og kartong. Over 95 % av papiravfallet som blir kildesortert samles inn på husstandsnivå, det øvrige på Isi gjenvinningsstasjon. Det er svært høy innsamlingsgrad for denne fraksjonen ettersom mer enn 85 % av papiravfallet som oppstår i Bærum blir kildesortert og gjenvunnet. Papiravfallet i Bærum samles inn i flerbrukssekk - etter grøftekantmodellen, der sekken settes ut til vei på innsamlingsdagen normalt ved siden av stativet for restavfall. Bølgepapp kan settes ved siden av sekken. I blokkbebyggelse og andre fellesløsninger har abonnentene oftest beholdere. AVFALLSPLAN BÆRUM 2013 PROSJEKTNOTAT C KILDESORTERING OG INNSAMLING side 6/28

Uansett løsning er papir en så stor fraksjon at oppsamling må skje på husstandsnivå for å opprettholde eller øke dagens innsamlingsgrad. Alternative løsninger for oppsamling av papiravfall er: - Separat tett plastbeholder. - Container (fellesløsning). - Nedgravd beholder (fellesløsning). - Mobilt avfallssug (fellesløsning). 3.2.1 Matavfall Matavfall samles i dag inn sammen med restavfall og utgjør ca. 55 % av restavfallet som samles inn på husstandsnivå. Matavfall inkludert vått tørkepapir utgjør i Bærum ca. 88 kg/innbygger i året og er dermed den neste største enkeltfraksjonen i husholdningsavfallet etter papp/papir. Dersom det skal legges til rette for separat innsamling av matavfallet må dette skje på husstandsnivå. Aktuelle løsninger for oppsamling av matavfall er: - Separat luftet eller tett plastbeholder - Delt beholder (rest og mat) - Nedgravd beholder (fellesløsning) - Mobilt avfallssug (fellesløsning) Beholderløsninger benyttes også for optisk sortering med innsamling av matavfallet i grønn plastpose som legges sammen med restavfallet. Alternativt til kildesortering av mat er sentralsortering i et MBT anlegg. Mat, plastemballasje og restavfall samles da inn i samme beholder. Det er ingen slike anlegg i Norge i dag. Follo Ren planlegger en slik løsning for eget avfall i Follo. 3.2.2 Plastemballasje Plastavfallet samles i dag inn på husstandsnivå i egen perforert klar plastsekk, etter grøftekantmodellen, der sekken settes ut til vei på innsamlingsdagen sammen med papp/papir. Fellesløsninger benytter beholdere. Kildesortert plastemballasje/-avfall utgjør 1,5 % eller ca. 6,4 kg/innbygger i året. I plukkanalysen fra 2011 utgjorde plastemballasjen ca. 10 vekt % av restavfallet, noe som tilsvarer 15,5 kg/innbygger (2011). Det indikerer at kun 30 vekt % av plastemballasjen gjenvinnes, mens ca. 70 % følger restavfallet til forbrenning. Alternative løsninger for oppsamling av plastemballasje er: - Tett plastbeholder - Container (fellesløsning) - Nedgravd beholder (fellesløsning) - Mobilt avfallssug (fellesløsning) Beholderløsninger benyttes også for optisk sortering med innsamling av plastemballasje i blå plastpose som legges sammen med restavfallet. Ved NIR sortering kan ulike typer plastemballasje sorteres rett ut av restavfallsstrømmen. AVFALLSPLAN BÆRUM 2013 PROSJEKTNOTAT C KILDESORTERING OG INNSAMLING side 7/28

3.2.3 Glass- og metallemballasje Glass- og metallemballasje som samles inn i samme beholder på returpunktene utgjør ca. 3,4 vekt % av husholdningsavfallet, tilsvarende 14 kg/innbygger. I plukkanalysen fra 2011 utgjorde glass- og metallemballasjen ca. 6 vekt % av restavfallsmengden, tilsvarende 9,5 kg/innbygger. Det indikerer at nær 60 vekt % av emballasjen samles inn for gjenvinnes, mens ca. 40 % følger restavfallet til forbrenning. Alternative løsninger for oppsamling av glass- og metallemballasje på returpunkt er henting på husstandsnivå (bringesystem): - Tett plastbeholder - 4 delt beholder - Tørrfraksjon (papir, plast, glass, metall) - Nedgravd beholder (fellesløsning) 3.2.4 Tekstiler Tekstil som hele klær og sko kildesorteres og samles o i beholder fra Fretex og UFF. Disse aktørene har ingen avtale med kommunen, men eventuelt egne avtaler med grunneierne om plassering av oppsamlingsutstyret. Beholderne for tekstiler står derfor ikke nødvendigvis på samme returpunkter som glass- og metallemballasje. Kildesortert tekstil utgjør 1 % av avfallsmengden eller 4,1 kg/innbygger. I plukkanalysen fra 2011 utgjorde klær og sko ca. 3 vekt % av restavfallsmengden, tilsvarende 4,8 kg/innbygger (2011). Dette indikerer at litt under 50 vekt % av tekstilene går til gjenbruk og gjenvinning, og litt over 50 % går til forbrenning med energiutnyttelse sammen med restavfallet. Alternative løsninger for oppsamling av tekstiler for materialgjenvinning og ombruk er: - Kommunal innsamling på returpunkt. - Innsamling via andre private aktører og frivillige organisasjoner eller personer. Kommunen kan også velge å legge bedre til rette for at tilbudet fra frivillige organisasjoner blir bedre uten selv å stå for innsamling. 3.2.5 Farlig avfall Farlig avfall samlet inn på miljøstasjonene og som «annet farlig avfall» på Isi var ca. 0,6 av husholdningsavfallet eller 2,1 kg/innbygger. I plukkanalysen fra 2011 utgjorde farlig avfall ca. 0,7 vekt % av restavfallsmengden, som tilsvarer 1,1 kg/innbygger (2011). Det indikerer at i overkant av 30 % av det ikke spesifiserte farlige avfallet følger restavfallet til forbrenning. Alternative løsninger for oppsamling av farlig avfall emballasje er: - Utlevering av røde bokser, som settes ut og samles inn ved husstandene. AVFALLSPLAN BÆRUM 2013 PROSJEKTNOTAT C KILDESORTERING OG INNSAMLING side 8/28

Løsningen med rød boks er allerede planlagt innført i Bærum. Løsningen er ikke optimal og har utfordringer knyttet til volum og sikkerhet. Det er derfor behov for videre vurdering og utvikling av systemet for farlig avfall i kommunen. 3.2.6 Restavfall hentet ved husstand Restavfall er den største fraksjonen som samles inn fra husstandene i Bærum, og utgjør mer enn 37 % av alt innsamlet husholdningsavfall. Restavfall består av en rekke avfallstyper der matavfallet utgjør over halvparten. Fra plukkanalysen utgjør andre gjenvinnbare fraksjoner som papp/papir, plast, glass, metall etc. i underkant av 30 % av restavfallet. Dagens løsning er svart plastsekk i stativ for husstander med egen oppstillingsplass og plastbeholdere for husstander med felles oppstillingsplass. Alternative løsninger for oppsamling av restavfall er: - Separat tett plastbeholder. - Delt beholder (2 delt eller 4 delt). - Container (fellesløsning). - Nedgravd beholder (fellesløsning). - Mobilt avfallssug (fellesløsning). 4. Systemløsninger for husstandsnivå i Bærum 4.1 Standardløsning Følgende systemløsninger er beskrevet og vurdert for abonnenter med egen oppstillingsplass. 0 Dagens løsning 1 3-beholdersystem mat papir - rest 2 2-beholdersystem med 2 delt beholder mat - rest 3 2-beholdersystem med optisk sortering 4 2-beholdersystem med NIR sortering 5 2-beholdersystem med MBT 6 2-beholdersystem med matavfallskvern 7 2-beholdersystem papir rest 8 2-beholdersystem med vått tørt. 9 2-beholdersystem med 4 delte beholdere (sortering av 8 fraksjoner). Varianter av ovennevnte er tatt med i vurderingen. Alle løsningene unntatt løsning 0 og 7 innebærer utsortering av matavfall. Løsningene 0, 1, 2, 6, 7 innebærer bruk av perforert plastsekk for plastfraksjonen. AVFALLSPLAN BÆRUM 2013 PROSJEKTNOTAT C KILDESORTERING OG INNSAMLING side 9/28

Systemløsninger som ikke er nærmere vurder er: - Kildesorteringsskap. - Stativ/sekk løsninger (utover dagens løsning). Disse løsningene representerer gårsdagens løsninger med relativt lav innsamlingseffektivitet og utfordringer bl.a. i forhold til arbeidsmiljø for renovatører. Løsninger for fellesløsning omfatter også: 10 Nedgravd container 11 Avfallssug Aktuelle løsninger og behov for Bærum er beskrevet nedenfor. Spesielle løsninger for fellesløsninger er beskrevet i kapittel 4.3. 4.2 Beskrivelse av aktuelle løsninger 4.2.1 Løsning 0 Dagens løsning Dagens løsning er nærmere beskrevet i notat A. 4.2.2 Løsning 1 3-beholdersystem mat papir - rest 3 beholder systemet med utsortering av matavfall og plastemballasje i perforert klar plastsekk er en av de vanligste systemløsningene og benyttes bl.a. i Asker kommunen. Plast kan også samles inn med egen beholder, men da får, man et 4 beholdersystem og normalt er klar plastsekk å foretrekke framfor enda en beholder. Systemet omfatter: Fraksjon Abonnenter med egen oppstillingsplass Abonnenter med fellesløsning Papir, papp, kartong 120/140/240 liter plastbeholder 660/770 l plastbeholder Matavfall 120/140 liter plastbeholder (luftet, tett) 120/140/240 l plastbeholder Restavfall 120/140 liter plastbeholder 660/770 l plastbeholder Plastemballasje 140 liter klar plastsekk 140 L klar plastsekk/1000 L beholder Tabell 4-1:Systemløsning 1 For Bærum innebærer denne løsningen innkjøp av: - Nye plastbeholdere for papir/papp/kartong. - Nye plastbeholdere for matavfall. - Ny plastbeholder for restavfall. 4.2.3 Løsning 2 2-beholdersystem med delt beholder for mat og rest 2 delt beholder innebærer normalt at det settes inn en skillevegg i en 260 liters tett plastbeholder, slik at to fraksjoner kan samles opp separat og tømmes samtidig. Normalt vil de to fraksjonene være matavfall og restavfall der matavfallet får ca. 100 liter og restavfallet 160 liter. Løsningen benyttes bl.a. i Drammensregionen. Systemet er tilpasset abonnenter med egen oppstillingsplass. I fellesløsninger må det benyttes separate beholdere for hver fraksjon, nedgravde løsninger e.l. Delt beholder må tømmes med 2 kamret renovasjonsbil. AVFALLSPLAN BÆRUM 2013 PROSJEKTNOTAT C KILDESORTERING OG INNSAMLING side 10/28

Systemet omfatter: Fraksjon Abonnenter med egen oppstillingsplass Abonnenter med fellesløsning Papir, papp, kartong 120/140/240 liter plastbeholder 660/770 l plastbeholder Matavfall 120/140/240 l plastbeholder Delt 260 l beholder Restavfall 660/770 l plastbeholder Plastemballasje 140 liter klar plastsekk 140 L klar plastsekk/1000 L beholder Tabell 4-2:Systemløsning 2 For Bærum innebærer denne løsningen innkjøp av: - Nye plastbeholdere for papir/papp/kartong - Ny 2 delt beholder for matavfall og restavfall (eneboliger rekkehus) 4.2.4 Løsning 3-2-beholdersystem med optisk sortering 2 beholder systemet med optisk sortering innebærer egen beholder for papir/papp og kartong og egen beholder for restavfall. Matavfall, plastemballasje og restavfall samles opp i kjøkkenbenken i dedikerte plastposer som normalt vil være grønne (matavfall) og blå (plastemballasje). Restavfallet samles opp i vanlige plast bæreposer. Alle posene knyttes godt og legges i restavfallsbeholderen. De grønn og blå posene sorteres deretter ut i et eget optisk sorteringsanlegg. Systemet omfatter: Fraksjon Abonnenter med egen oppstillingsplass Abonnenter med fellesløsning Papir, papp, kartong 120/140/240 liter plastbeholder 660/770 liter plastbeholder Matavfall (grønn pose) Restavfall (bærepose) Plastemballasje (Blå pose) Tabell 4-3: Systemløsning 3 240 liter plastbeholder 660/770 liter plastbeholder For Bærum innebærer denne løsningen innkjøp av: - Nye plastbeholdere for papp/papir /kartong - Nye plastbeholdere for fargede poser med kildesortert matavfall, plastemballasje. Rest avfall samles opp i vanlige bæreposer. Bærum vil kunne velge om de ønsker å etablere eget sorteringsanlegg (f. eks. på Isi) for eget avfall (20 25 000 tonn/år) eventuelt et større anlegg i samarbeid med andre kommuner. Som et alternativ til egen tjenesteproduksjon kan Bærum kjøpe kapasitet i Oslo. Oslo vil i løpet av relativt kort tid måtte starte planleggingen av en utvidelse av dagens sorteringskapasitet med en linje D på Haraldrud 1. 4.2.5 Løsning 4-2-beholdersystem med NIR sortering 2 beholder systemet med NIR sortering innebærer egen beholder for papir/papp og kartong og egen beholder for restavfall. Matavfallet samles i grønn pose, som i Oslo modellen, mens plast legges sammen med restavfallet. Alle de tre fraksjonene legges i samme beholder og hentes med samme renovasjonsbil, enkamret bil. Ved 1 Pers. med. Øystein Ihler, EGE. AVFALLSPLAN BÆRUM 2013 PROSJEKTNOTAT C KILDESORTERING OG INNSAMLING side 11/28

sorteringsanlegget benyttes NIR teknologi som først vil «skyte ut» de grønne posene, deretter «skytes» ulike plastfraksjoner ut fra restavfallet. Systemet omfatter: Fraksjon Abonnenter med egen oppstillingsplass Abonnenter med fellesløsning Papir, papp, kartong 120/140/240 liter plastbeholder 660/770 liter plastbeholder Matavfall (grønn pose) Restavfall Plastemballasje Tabell 4-4: Systemløsning 4 140/240 liter plastbeholder 660/770 liter plastbeholder For Bærum innebærer denne løsningen innkjøp av: - Nye plastbeholdere for papp/papir /kartong. - Nye plastbeholdere for fargede poser med kildesortert matavfall (grønne poser) mens plastemballasje og rest avfall samles opp i vanlige bæreposer. Bærum vil kunne velge om de ønsker å etablere eget sorteringsanlegg (f. eks. på Isi) for eget avfall (20 25 000 tonn/år) eventuelt et større anlegg i samarbeid med andre kommuner. Et anlegg på Isi kan enten bygges som et rent posesorteringsanlegg der grønne matavfallsposer sorteres ut vha NIR teknologi. Alternativt kan de bygge et NIR total anlegg som også innebærer utsortering av plastemballasje med etterfølgende vaskeanlegg for plastemballasjen. Som alternativ til egen tjenesteproduksjon kan Bærum kjøpe kapasitet hos ROAF, som har startet bygging av et nytt NIR anlegg og vil ha ledig kapasitet fra 2015. 4.2.6 Løsning 5-2-beholdersystem med MBT løsning 2 beholder systemet med MBT sortering innebærer egen beholder for papir/papp og kartong og egen beholder for restavfall. Alle andre fraksjoner legges blandet i samme beholder og samles inn med samme renovasjonsbil. På sorteringsanlegget sorteres matavfallet ut mekanisk og behandles i det biologiske trinnet. Ulike plasttyper sorteres ut med NIR teknologi. Systemet omfatter: Fraksjon Abonnenter med egen oppstillingsplass Abonnenter med fellesløsning Papir, papp, kartong 120/140/240 L plastbeholder 660/770 L plastbeholder Matavfall Restavfall Plastemballasje Tabell 4-5: Systemløsning 5 140/240 L plastbeholder 660/770 L plastbeholder For Bærum innebærer denne løsningen innkjøp av: - Nye plastbeholdere for papp/papir /kartong. - Nye plastbeholder for restavfall inkludert plastemballasje og matavfall. Bærum vil kunne velge om de ønsker å etablere eget MBT - anlegg (f. eks. på Isi) for eget avfall (20 25 000 tonn/år) eventuelt et større anlegg i samarbeid med andre kommuner. AVFALLSPLAN BÆRUM 2013 PROSJEKTNOTAT C KILDESORTERING OG INNSAMLING side 12/28

Alternativt kan de bygge et NIR total anlegg som også innebærer utsortering av plastemballasje med etterfølgende vaskeanlegg for plastemballasjen. Som alternativ til egen tjenesteproduksjon kan Bærum eventuelt søke samarbeid med Follo på nytt. Anlegget i Follo er under prosjektering, og vil i henhold til dagens planer bli etablert med mulighet for utvidelse. Det er gjennomført et skisseprosjekt og på grunn av økte kostnader må saken behandles på nytt i eierkommunene (representantskapet). 2 Framdriften på dette anlegget er derfor pr i dag litt usikkert. 4.2.7 Løsning 6-2-beholdersystem med kjøkkenkvern for matavfall Bruk av avfallskvern for matavfall innebærer at montering av egen kvernenhet på utslagsvasken i kjøkkenbenken for oppmaling av matrester som deretter spyles til avløpsnett eller tett tank. Oppsamling av øvrige system som i løsning G, dvs. beholdere for restavfall og papir. Systemet innebærer: Papir, papp, kartong 120/140/240 L plastbeholder 660/770 L plastbeholder Restavfall 120/140 L plastbeholder 660/770 L plastbeholder Plastemballasje 140 L klar plastsekk 140 L klar plastsekk/1000 L plastbeholder Matavfall Kjøkkenkvern Kjøkkenkvern Tabell 4-6: Systemløsning 6 For Bærum innebærer denne løsningen innkjøp av: - Nye plastbeholdere for papir/papp/kartong. - Ny plastbeholder for restavfall. - Kjøkkenavfallskvern i husstandene. Dersom kommunen satser på denne løsningen må kommunen også anskaffe kvern til alle husstandene eventuelt dekke kostnadene til innkjøp gjennom å yte et engangsbeløp til de som anskaffer kvern. Frivillig anskaffelse vil bare gi et begrenset antall abonnenter med kvern. 4.2.8 Løsning 7 2-beholdersystem papir - rest Dette alternativet er som løsning 1, men uten utsortering og oppsamling av matavfall. Matavfallet legges dermed sammen med restavfallet og leveres til forbrenning. Perforert klar plastsekk for oppsamling av plastemballasje beholdes som i dag. Systemet omfatter: Fraksjon Abonnenter med egen oppstillingsplass Abonnenter med fellesløsning Papir, papp, kartong 120/140/240 liter plastbeholder 660/770 l plastbeholder Restavfall 140/240 liter plastbeholder 660/770 l plastbeholder Plastemballasje 140 liter klar plastsekk 140 L klar plastsekk/1000 L beholder Tabell 4-7:Systemløsning 7 2 www.folloren.no AVFALLSPLAN BÆRUM 2013 PROSJEKTNOTAT C KILDESORTERING OG INNSAMLING side 13/28

For Bærum innebærer denne løsningen innkjøp av: - Nye plastbeholdere for papir/papp/kartong. - Ny plastbeholder for restavfall. 4.2.9 Løsning 8-2-beholdersystem med vått - tørt Dette systemet benyttes ikke i Norge, men er tatt i bruk mange steder i Europa, bl.a. Storbritannia. Systemet omfatter en standardløsning med 240 l beholder for tørre gjenvinnbare fraksjoner; plastemballasje, papir, metall og glass. Tørrfraksjonen må etter innsamling sorteres i ulike fraksjoner i et mekanisk sorteringsanlegg med NIR teknologi. Matavfall kan enten samles inn sammen med restavfallet i et 2-beholdersystem eller kildesorteres i grønn pose som samles opp i restavfallsbeholdere som i systemløsning 3 eller 4. Undersøkelser som er gjennomført viser at innsamling av en blandet (co-migled) tørr fraksjon gir bedre utsorteringsgrad enn separat innsamling og vil også kunne være en billig løsning. 3 Systemet omfatter: Fraksjon Abonnenter med egen oppstillingsplass Abonnenter med fellesløsning Papir, papp, kartong, 240/370 liter plastbeholder 660/770 l plastbeholder plastemballasje, metall- og glassemballasje Matavfall (Grønn pose) Restavfall 140 liter plastbeholder 660/770 L plastbeholder Tabell 4-8: Systemløsning G For Bærum innebærer denne løsningen innkjøp av: - Nye plastbeholdere for tørr fraksjon - Nye plastbeholdere for restavfall Sorteringsløsningen for tørrfaksjonen vil i dette alternativet være en variant av løsning 4 NIR total, men et større anlegg som også er tilrettelagt for utsortering av papir. Som et alternativ til egen tjenesteproduksjon vil kommunen trolig kunne kjøpe kapasitet ved eksisterende mekaniske sorteringsanlegg for tørt avfall (Norsk gjenvinning e.l.) For utsortering av den grønne posen med matavfall må det etableres en løsning med optisk sortering etter alternativ 3 eller NIR sortering etter alternativ 4. 4.2.10 Løsning 9-2-beholdersystem med 4 og 2 delt beholder 4 delt beholder innebærer at en 370 liter eller større beholder deles inn i 4 kammer med bruk av innsatser. Beholderen vil da ha to store kammer hver på 140 l og to mindre kammer hver på 45 l. Matavfallet samles opp i et av kamrene med 45 l. 3 Review of Kerbside Recycling Collection Schemes in the UK in 2010/11 (WYG Environment 2012) AVFALLSPLAN BÆRUM 2013 PROSJEKTNOTAT C KILDESORTERING OG INNSAMLING side 14/28

Beholdere tømmes med spesialbil for samtidig tømming av 4 fraksjoner. Beholderne inngår normalt i et to-beholder system der det samles inn 8 fraksjoner på husstandsnivå. Løsningen er ikke etablert i Norge, men benyttes flere steder i Sverige hvor det er satset på innsamling av flere emballasjefraksjoner basert på hentesystem ved husstanden. Områder med 4 delt beholder har derfor ikke returpunkt. Denne løsningen innebærer utvidet kildesortering og kan sammenlignes med løsning 8, men i dette systemet vil det ikke være behov for sorteringsanlegg. For Bærum kan det være aktuelt å kombinere 4 delt beholder med 2 delt beholder for oppsamling av 6 fraksjoner på husstandsnivå. Det innebærer at hver husstand med egen oppstillingsplass får en 370 l 4-delt beholder og en 260 l 2-delt beholder. 370 l beholder 260 l beholder - Papir, papp, kartong (140 l) Restavfall (160 l) - Plastemballasje (140 l) Matavfall (100 l) - Glassemballasje (45 l) - Metallemballasje (45 l) Tabell 4-9: Systemløsning I 370 l beholder samles inn en gang pr mnd med spesialbil for samtidig tømming av 4 delt beholder. 260 l beholder samles inn 2 g pr mnd med to kamret bil. 4.3 Spesielle systemer for fellesløsninger 4.3.1 Generelt I fellesløsninger stilles noen andre krav til løsningen i standardløsninger for abonnenter med egen oppstillingsplass. Løsninger som er aktuelle for fellesløsninger er: - Beholderløsninger - Containerløsninger - Nedgravde løsninger - Avfallssug 4.3.2 Beholderløsninger Beholderløsninger for fellesløsninger introduserer bruk at store beholdere 400 1000 l med 4 hjul. På grunn av vektbelastning og hensyn til renovatøren anbefales følgende maksimale beholderstørrelser: - Matavfall 240 l - Papir 800 l - Rest 800 l - Plastemballasje 1000 l 4.3.3 Containerløsninger Containere kan benyttes på fellesløsning, men er primært aktuell for oppsamling av restavfall og papir. Det kan benyttes løsninger fra 2,5 m 3 og opp til 10 15 m 3. Løsningene AVFALLSPLAN BÆRUM 2013 PROSJEKTNOTAT C KILDESORTERING OG INNSAMLING side 15/28

kan ha estetiske utfordringer. For å unngå at store gjenstander og usortert avfall kastes i container bør de være påført innkaståpning tilpasset den fraksjonen som skal kastes. 4.3.4 Nedgrav løsning En nedgravd containerløsning er spesielt tilpasset fra små til mellomstore fellesløsninger. Det er to varianter av nedgravde løsninger: - Helt nedgravd container - Delvis nedgrav container I en helt nedgravd containerløsning samles alt avfallet opp i en container som er plasser under bakkenivå. Over containeren, på bakkenivå, vil det være en innkastanordning der avfallet kan legges inn. Løsningen kan benyttes for høy- og lavblokk, rekkehus, større næringsbygg, sentrumsområder, fritidsbebyggelse mm. Teknisk sett kan løsningen benyttes for fellesløsninger fra ca. 20 boenheter. Prinsippskisse helt nedgravd avfallscontainer En helt nedgravd løsning består av: En støpt yttercontainer i betong som graves ned på stedet og som er tilpasset innercontaineren. En innercontainer i galvanisert stål (leveres i størrelser 3m 3, 4m 3 eller 5 m 3 ) hvor avfallet samles opp. Innercontaineren kan utstyres med nivåmåler og system for elektronisk varsling av renovatør når containeren må tømmes. En sikkerhetsplattform under innercontaineren som følger med containeren opp ved tømming, og dermed hindrer noen å falle ned i brønnen når tømming pågår. Et innkast som kan låses og utstyres med adgangskontroll. I en delvis nedgrav container vil avfallet samles opp en container som delvis er plassert under bakkenivå og delvis over bakkenivå. Løsningen kan benyttes for samme typer bebyggelse som helt nedgravd container fra ca. 15 boenheter. Delvis nedgravd container er en stående sylinder utført i hard plast som graves ned og forankres i grunnen. AVFALLSPLAN BÆRUM 2013 PROSJEKTNOTAT C KILDESORTERING OG INNSAMLING side 16/28

Prinsippskisse delvis nedgravd avfallscontainer Mens en helt nedgravd container bare har innkastenheten over bakkenivå, vil ca. 1/3 av en delvis nedgravd container være over bakkenivå. Container-delen over bakkenivå har ulik kledning og farge. Containeren har en stor innkastluke som kan påmonteres lås ved behov. Containeren vil ha en vevd innersekk eller en hard innercontainer som er tilpasset containerens størrelse. Containere leveres i ulike størrelser fra 300 l til 5,0 m 3. For matavfall benyttes en spesialcontainer med innersylinder og kar for oppsamling av sigevann. Denne containeren leveres normalt kun i en størrelse. Delvis nedgravde container tømmes med vanlig renovasjonsbil med kran. 4.3.5 Avfallssug Avfallssug kan leveres som mobile eller stasjonære avfallssug. Prinsippet for avfallssug bygger på at avfall samles inn via et nedgravd rørsystem. I det mobile systemet benyttes nedgravde lagertanker og sugebil, mens det stasjonære systemet suger avfallet til sentralt plasserte containere. For abonnenten ser systemene helt like ut, men det er allikevel vesentlige forskjeller som vi skal vise nedenfor. Begge systemene er utviklet for tettbygde bymessige områder, der det må benyttes fellesløsninger. Det er pr i dag ingen mobile avfallssug i Bærum, men stasjonært avfallssug er etablert på Fornebu. Figur 4-1: Mobilt avfallssug. (Kilde: www.envac.no) Mobile løsninger består av: Nedkast/avfallshydranter. Lagringstank(er) for avfallet. Rørledning fram til en dokkingstasjon. Dokkingstasjon for sugebilen. AVFALLSPLAN BÆRUM 2013 PROSJEKTNOTAT C KILDESORTERING OG INNSAMLING side 17/28

Sugebil som tømmer lagringstanken og transporterer avfallet til behandlingsanlegg. Nedkastene kan plasseres på uteareal nær inngangsdør (avfallshydrant) eller i oppgang. Alle nedkast må plasseres mer eller mindre rett over lagringstanken uten vesentlige bend, slik at avfallet faller ned i tanken vha gravitasjon. Større tanker vil kunne ha flere nedkast som vil være påført lås og der hver abonnent får nøkkel til sine nedkast, slik at avfallet fordeles jevnt i tanken. Lagringstanken leveres i ulike størrelser opp til 8 m 3. Det må være en lagertank med tilhørende nedkast pr fraksjon. Løsningen kan benyttes i borettslag o.l. fra ca. 10 15 enheter og opp til flere hundre enheter. Ettersom det er en del initialkostnader for å etablere systemet egner det seg best for mellomstore til store borettslag. Løsningen må renoveres med spesialbil (sugebil). Figur 4-2: Lagertank for mobilt avfallssug med 3 nedkast (Kilde:Envac) Dokkingstasjonen vil være tilknyttet lagertankene og kan betjene flere tanker og flere fraksjoner. Styringssystemet i sugebilen sørger for at riktig fraksjon blir tømt. Sugebilen vil ha kapasitet til å tømme 60 70 enheter på ett skift. AVFALLSPLAN BÆRUM 2013 PROSJEKTNOTAT C KILDESORTERING OG INNSAMLING side 18/28

Figur 4-3: Sugebil for mobilt avfallssug. Dokkingstasjon i forkant. (Kilde: www.envac.no) AVFALLSPLAN BÆRUM 2013 PROSJEKTNOTAT C KILDESORTERING OG INNSAMLING side 19/28

5. Evaluering av systemløsningene 5.1 Generelt 5.1.1 Innledning Det gjennomført en evaluering av de ulike systemløsningene i kapittel 4 basert på foreliggende resultater og erfaringer. Økonomi i de ulike løsningene er oppsummert i notat E og trukket inn i denne evalueringen. 5.1.2 Løsninger som inngår i evalueringen Løsninger som inngår i evalueringen er: 0 Dagens løsning 1 3 beholdersystem mat papir - rest 2 2-beholdersystem med 2 delt beholder mat - rest 3 2-beholdersystem med optisk sortering 4 2-beholdersystem med NIR sortering 5 2-beholdersystem med MBT 6 2-beholdersystem med matavfallskvern 7 2-beholdersystem papir rest Systemløsning 8 og 9 er ikke nærmere evaluert, jf. kapittel 4.2. Disse løsningene er primært aktuelle dersom man ønsker å fjerne returpunktnivået. 5.1.3 Evalueringskriterier Hovedkriteriene i evalueringen er: - Brukervennlighet - Miljø - Risikoforhold - Økonomi Hovedkriterier Underkriterier Brukervennlighet - Abonnentenes egeninnsats, plassforhold, enkel/selvforklarende løsning. - Følelse av å bidra til gjenvinning (kildesortering av matavfall). - Hygiene og luktsjenanse. - Estetikk - Universell utforming Miljø - Antatt utsorteringsgrad samlet sett. - Veitransport og energiforbruk. - Forbruk av nye materialer. - Arealforbruk. - Ressursutnyttelse - Spart CO2 utslipp Risikoforhold - Arbeidsmiljø for renovatørene. - Fleksibilitet AVFALLSPLAN BÆRUM 2013 PROSJEKTNOTAT C KILDESORTERING OG INNSAMLING side 20/28

Hovedkriterier Underkriterier - Risiko og sårbarhet/teknisk økonomisk risiko - Frihetsgrad til å kjøpe tjenester/kapasitet i avfallsmarkedet Økonomi - Årskostnader Tabell 5-1: Evalueringskriterier 5.1.4 Vurderingskala Hvert kriterium er vurdert på en skala fra 1 5. Vurderingsskala Vurdering 1 Dårlig 2 Mindre god 3 Godkjent 4 God 5 Meget god Tabell 5-2: Vurderingsskala 5.1.5 Vektig Det er lagt til grunn følgende vektig av hovedkriteriene: Hovedkriterier Vekting Brukervennlighet 20% Miljø 30% Risikoforhold 30% Økonomi 20% Tabell 5-3: Vekting av hovedkriterier 5.2 Resultat 5.2.1 Generelt om beholderløsninger Alle alternativer til dagens løsning er 2 eller 3 beholderløsninger. Disse er vurdert på generelt grunnlag mot dagens sekkeløsning. Fordeler og ulemper gjelder for alle løsningene Løsning Fordeler med løsningen(e) Ulemper med løsningen(e) Løsning 1-7 Beholderløsninger - Beholder sikkerløsning mot skadedyr. - Kan tilpasses krav vil universell utforming. - Abonnentene kan legge papiravfallet ut fortløpende og slipper å bære ut tunge papirsekker. - God løsning for renovatører. Unngår tunge løft og stikkende/skjærende avfall. - Mange beholderleverandører og god konkurranse. - Kan tilpasses bruk av brikke. - Kan tilpasses ulike fraksjoner med bruk - Mange beholdere pr husstand kan gi et estetisk uryddig inntrykk i tett lav bebyggelse. - Store beholdere kan være en utfordring i forhold til universell utforming. - Mange avfallsrom i Bærum er ikke dimensjonert for beholderløsninger som krever større plass. - Beholderrenovasjon tar noe mer tid enn sekkerenovasjon. AVFALLSPLAN BÆRUM 2013 PROSJEKTNOTAT C KILDESORTERING OG INNSAMLING side 21/28

Løsning Fordeler med løsningen(e) Ulemper med løsningen(e) av fargekode og dekal Tabell 5-4: Generelle fordeler og ulemper med beholderløsninger vs. dagens løsning 5.2.2 Evaluering av systemløsningene Løsning Fordeler med løsningen Ulemper med løsningen Alt. 0 Dagens løsning - God kvalitet på utsortert avfall og høy innsamlingsgrad for papir. - Få oppsamlingsenheter som står permanent ute. - Lav risiko i løsningen Tabell 5-5: Fordeler og ulemper med dagens modell - Må lagre plast og papir inne mellom tømminger (plasskrevende). - Må huske på å sette ut sekk på tømmedag - Renovatører utsettes for belastninger og kutt/stikkskader (sekkebæring) - Estetikk/visuelt på tømmedag (og dager før og etter) med mange sekker i gatebildet. - Kan ikke kombineres med registreringssystem og gebyrsystem med betaling etter vekt. - Sekk-/skapløsning for restavfall utsatt for skadedyr og fluelarver sommerstid. - Lav utsorteringsgrad totalt sett pga manglende utsortering av matavfall. Scorer lavt på miljøkriteriet. - Lite fleksibilitet i løsningen. Løsning Fordeler med løsningen Ulemper med løsningen Alt 1 3-beholder løsning mat papir - rest - Selvforklarende løsning med egne beholdere. Lett for abonnenten å sortere mat og papir riktig. God tilrettelegging med egne (bio)poser og kurv (for mat) i kjøkkenbenken, og beholdere med fargekode. Godt tilrettelagt løsning for papir sammenlignet med dagens løsning. - Troverdig løsning. Utsortering av mat viktig for mange. - Kan bruke luftet beholder som gir mindre lukt og redusert vekt pga fordunsting. - Høy utsorteringsgrad for mat og papir og svært rene fraksjoner. God ressursutnyttelse. God miljøprestasjon totalt sett i løsningen. - Kan tilpasses alle typer renovasjonsbiler. - Velprøvd løsning uten teknisk eller økonomisk risiko for kommunen. - Merarbeid for abonnenten med sortering i 3 fraksjoner. Plasskrevende i kjøkkenbenken og utendørs. Plastsekker må lagres innendørs og kan avgi lukt. - Separat oppsamling av matavfall kan gi noe mer lukt sommerstid. - Tre beholdere pr husstand kan gi et estetisk uryddig inntrykk i tett lav bebyggelse. - Økte kostnader til utsortering av ekstra fraksjon (mat) AVFALLSPLAN BÆRUM 2013 PROSJEKTNOTAT C KILDESORTERING OG INNSAMLING side 22/28

Løsning Fordeler med løsningen Ulemper med løsningen - Stor frihetsgrad til å spille på markedet og kjøpe kapasitet nedstrøms. Blir ikke bundet av eventuelle feilinvesteringer. - Relativt lave kostnader. Tabell 5-6: Fordeler og ulemper med 3-beholder og sekk for plast (Asker modellen) Løsning Fordeler med løsningen Ulemper med løsningen Alt 2 2-beholderløsning med delt beholder mat - rest - God tilrettelegging med egne (bio)poser og kurv (for mat) i kjøkkenbenken, og beholdere med fargekode på lokk. Godt tilrettelagt løsning for papir sammenlignet med dagens løsning. - Mindre plasskrevende utendørs enn 3 beholdersystemet (alt A). - Høy utsorteringsgrad for papir og relativ god for matavfall. Rene fraksjoner. God ressursutnyttelse. God miljøprestasjon totalt sett i løsningen. - Stor frihetsgrad til å spille på markedet og kjøpe kapasitet nedstrøms. Blir ikke bundet av eventuelle feilinvesteringer. - Relativt lave kostnader. - Merarbeid for abonnenten med sortering i 3 fraksjoner. Plasskrevende i kjøkkenbenken. Plastsekker må lagres innendørs og kan avgi lukt. - Separat oppsamling av matavfall kan gi noe mer lukt sommerstid. - Ikke så selvforklarende som 3 beholdersystemet og mange tror/mener mat og rest blir blandet igjen ved innsamling. - Noe mindre konkurranse på delt beholder enn separate. Må bruke renovasjonsbil med todelt kammer. - Økte kostnader til utsortering av ekstra fraksjon(mat). Tabell 5-7: Fordeler og ulemper med 2-beholder med delt beholder og sekk for plast (Drammens modellen) Løsning Fordeler med løsningen Ulemper med løsningen Alt 3 2-beholderløsning med optisk sortering - God tilrettelegging med egne grønne peposer (mat), blå pe-poser (plast) og kurv (for mat) i kjøkkenbenken. Godt tilrettelagt løsning for papir sammenlignet med dagens løsning. - Kan sette plastavfallet ut fortløpende og slipper lang innendørs lagring. Slipper å huske å sette ut plastsekk hver mnd. - Mindre plasskrevende utendørs enn 3 beholdersystemet (alt A). Samler inn 4 fraksjoner med 2 beholdere. - Sorteringsgrad for papir god og som for 3 beholder. - Erfaring med god kvalitet på matavfallet. - En viss fleksibilitet til å utvide med flere fraksjoner. - Merarbeid for abonnenten med sortering i 3 fraksjoner. Plasskrevende i kjøkkenbenken. - Ikke så selvforklarende som 3 beholdersystemet. Usikkerhet knyttet til om avfallet blir sortert i etterkant eller blandet. - Alt avfall til optisk sortering må emballeres i poser. Behov for egne løsninger for ryddeavfall/avfall som ikke kan emballeres. - Mindre utsorteringsgrad for mat og plast enn ved 3 beholder. Ikke så god miljøprestasjon i denne løsningen som ved alternativ A og B. - Erfaring med dårligere kvalitet på plastfraksjonen enn ved alt A og B. - Behov for redusert komprimering for å unngå ødeleggelse av poser ved innsamling. Økt transportarbeid. - Kostnadskrevende med eget optisk sorteringsanlegg for Bærum alene. AVFALLSPLAN BÆRUM 2013 PROSJEKTNOTAT C KILDESORTERING OG INNSAMLING side 23/28

Løsning Fordeler med løsningen Ulemper med løsningen - Løsning utprøvd, men økt risiko ved investering i eget anlegg sammenlignet med løsning A og B. - Ved levering til Oslo fraskrives mulighetene til å velge nedstrømsløsning for mat og rest i markedet. - Kun en leverandør økt økonomisk og teknisk risiko. - Relativt høye kostnader. Tabell 5-8: Fordeler og ulemper med 2 beholderløsning med optisk sortering (Oslo-modellen) Løsning Fordeler med løsningen Ulemper med løsningen Alt 4 2-beholderløsning med NIR sortering - God tilrettelegging med egne grønne peposer (mat), og kurv (for mat) i kjøkkenbenken. Godt tilrettelagt løsning for papir sammenlignet med dagens løsning. - Abonnentene slipper å sortere plastemballasjen ved NIR Total. - Mindre plasskrevende utendørs enn 3 beholdersystemet (alt A). Samler inn 4 fraksjoner med 2 beholdere. - Matavfallet må emballeres i plastposer, men øvrige fraksjoner kan legge i restavfallsbeholderen uemballert. Ikke så sårbar for uemballert avfall som løsning C optisk sortering. - Sorteringsgrad for papir god og som for 3 beholder. - Høy utsorteringsgrad for plast med NIR total gir totalt sett god miljøprestasjon. - Fleksibel løsning for utsortering av ytterligere tørre fraksjoner. - Økt verdiskapning ved sortering av plast i ulike fraksjoner og vasking (NIR Total). Økte inntekter ved salg av ren plast i markedet. - Ikke så selvforklarende som 3 beholdersystemet. Usikkerhet knyttet til om avfallet blir sortert i etterkant eller blandet. - Erfaringer med optisk sortering tilsier lavere utsorteringsgrad for mat enn ved 3 beholder. - Behov for redusert komprimering for å unngå ødeleggelse av poser ved innsamling. Økt transportarbeid. - Kostnadskrevende med eget NIR anlegg for Bærum alene. - Løsningen er ikke utprøvd i full skala, men bygger på kjent teknologi. Kun ett anlegg som er under bygging. Begrenset valgmulighet for kommunen. Teknisk og økonomiske risiko. - Ved levering til ROAF fraskrives mulighetene til å velge nedstrømsløsning for mat og rest i markedet. Ikke like kritisk som for løsning C optisk. - Relativt høye kostnader. Tabell 5-9: Fordeler og ulemper med 2 beholderløsning med NIR (ROAF modellen) Løsning Fordeler med løsningen Ulemper med løsningen Alt 5 2 beholderløsning med MBT - Mindre arbeid for abonnentene med sortering sammenlignet med andre løsninger. Kun sortering av papir. - Lite plasskrevende i kjøkkenbenken. - Slipper lagring av plastsekk inne og å huske å sette denne ut hver mnd. - Usikkerhet knyttet til om avfallet blir godt nok sortert i etterkant. - Må kompensere med henteløsning for farlig avfall/ee avfall. - Løsningen er ikke utprøvd i full skala, men bygger på kjent teknologi. Kun AVFALLSPLAN BÆRUM 2013 PROSJEKTNOTAT C KILDESORTERING OG INNSAMLING side 24/28

- Mindre plasskrevende utendørs enn 3 beholdersystemet. - Større effektivitet i innsamlingen enn løsning 3 og 4. - Fleksibel løsning for utsortering av ytterligere tørre fraksjoner. ett anlegg som er under planlegging. Begrenset valgmulighet for kommunen. Teknisk og økonomiske risiko. - Teknisk usikkerhet. Begrenset erfaringsgrunnlag fra Skandinavia og svakt fagmiljø (tørr biogass prosess). - Høye kostnader ved etablering av eget anlegg for Bærum. - Ved levering til Follo Ren fraskrives mulighetene til å velge nedstrømsløsning for mat og rest i markedet. - Usikkerhet knyttet til kvaliteten av biorest/kompost fra MBT. Usikkerhet knyttet til avsetningsmuligheter. Tabell 5-10: Fordeler og ulemper med 2 beholderløsning med MBT (Follo modellen) Løsning Fordeler med løsningen Ulemper med løsningen Alt 6 2-beholderløsning med kjøkkenavfallskvern - Mindre plasskrevende i kjøkkenbenken enn andre løsninger med kildesortering av matavfall. Slipper en beholder utendørs sammenlignet med løsning 1 trebeholder. - Godt tilrettelagt løsning for papir sammenlignet med dagens løsning. - Samme sorteringsnivå som i dag for papir og plast. - Mange kvernleverandører og god konkurranse. - Stor frihetsgrad til å spille på markedet og kjøpe kapasitet nedstrøms for restavfallet. - Merarbeid for abonnenten med sortering i 3 fraksjoner. - Merarbeid for abonnenten knyttet til installasjon, drift, vedlikehold/ utskifting og renhold av kvern. - Plastsekker må lagres innendørs og kan avgi lukt. - Det må forventes økte kostnader og økte utslipp fra ledningsnett og renseanlegg. - Begrenset erfaringsgrunnlag i Norge. Teknisk og økonomisk usikkerhet for kommunen. - Usikkert hvilken utsorteringsgrad som oppnås for mat. Lavere miljøprestasjon enn for andre løsninger med kildesortering av matavfall. - Ingen mulighet for å spille på markedet for nedstrømsløsninger for matavfall. Bundet til VEAS. - Økte kostnader til innkjøp og installasjon av kvern for matavfallet. Dyr løsning totalt sett. Tabell 5-11: Fordeler og ulemper med 2 beholderløsning med KAK AVFALLSPLAN BÆRUM 2013 PROSJEKTNOTAT C KILDESORTERING OG INNSAMLING side 25/28

Løsning Fordeler med løsningen Ulemper med løsningen Alt 7 2-beholderløsning for papir - rest - Ikke merarbeid for abonnentene i forhold til dagens løsning. - Godt tilrettelagt løsning for papir sammenlignet med dagens løsning. - Samme sorteringsnivå som i dag for papir og plast. - Høy utsorteringsgrad for papir og rene fraksjoner. - Velprøvd løsning uten teknisk eller økonomisk risiko for kommunen. - Stor frihetsgrad til å spille på markedet og kjøpe kapasitet nedstrøms. Blir ikke bundet av eventuelle feilinvesteringer. - Lavere kostnader enn dagens løsning. Tabell 5-12: Fordeler og ulemper med 2-beholderløsning med sekk for plast - Ingen utsortering av matavfall som har stor symbolverdi for mange. - Plastsekker må lagres innendørs og kan avgi lukt. - Redusert ressursutnyttelse og miljøprestasjon sammenlignet med løsninger som kildesorterer matavfallet. 5.3 Samlet vurdering Samlet score for alle løsningene 0 7 er vist nedenfor i tabell og figur. Løsninger 0 1 2 3 4 5 6 7 Kriterium Vekt Score Brukervennlighet 20 % 4,0 7,2 7,4 7,7 8,6 8,7 7,2 7,6 Miljø 30 % 4,5 9,0 8,7 6,7 8,6 8,6 6,6 5,4 Risikoforhold 30 % 6,0 9,3 8,5 6,7 7,8 5,1 6,3 8,9 Økonomi 20 % 6,0 9,3 8,5 6,7 7,8 5,1 6,3 8,9 Samlet score vektet 100 % 5,8 8,6 8,4 6,9 8,2 7,3 6,3 7,8 Alle løsningene 1 7 får høyere samlet score sammenlignet med dagens løsning. Løsning 1 3 beholdersystem for mat papir rest får høyest samlet score fulgt av løsning 2; 2- beholdersystem med delt beholder for mat og rest. Også løsning 4; 2 beholder med NIR sortering scorer høyt. Løsning 7 med 2 beholder for papir og rest, men uten utsortering av mat scorer tilsvarende høyt vesentlig pga lave kostnader og lav risiko for kommunen. Av de 3 løsningene som innebærer bruk av sorteringsanlegg scorer løsning 4; 2 beholder med NIR sortering best fulgt av 2-beholdersystem med MBT. Med unntak av dagens løsning scorer løsning 6; 2-beholdersystem med matavfallskvern lavest. Denne løsningen scorer særlig lavt på risiko sårbarhet og økonomi. AVFALLSPLAN BÆRUM 2013 PROSJEKTNOTAT C KILDESORTERING OG INNSAMLING side 26/28

Figur 5-1:Samlet evaluering vektet alle alternativer 5.4 Følsomhet Ved å endre på vektingen av kriteriene kan man få et inntrykk av hvor sikkert resultatet er. Følsomhet ved endring av vekting viser at: - Løsningene 1; 3 beholdersystem mat rest - papir, 2-beholdersystem med delt beholder mat - rest og løsning 4; 2-beholdersystem og NIR sortering scorer høyt ved ulike vektig av kriteriene. - Dersom all vektig (hoved- og underkriterier) settes likt scorer de 3 nevnte løsningene og løsning 7; 2-behodersystem papir-rest omtrent likt. Det samme gjelder ved dersom hovedkriteriene vektes motsatt (30-20 -20-30). - Dersom de mjuke kriteriene brukervennlighet og miljø vektes med 40 % hver scorer løsning 4; 2 beholder NIR høyest, tett fulgt av løsning 1, løsning 2 og løsning 5; 2 beholder MBT. - Dersom de harde kriteriene risiko-sårbarhet og økonomi vektes med 40 % hver scorer løsning 7 høyest fulgt av løsning 1 og 2. AVFALLSPLAN BÆRUM 2013 PROSJEKTNOTAT C KILDESORTERING OG INNSAMLING side 27/28