Forsidefoto: Greg Rødland Buick < SEKSJON SAMFERDSEL OG TEKNISK For medlemmer i Fagforbundet < Nr. 12 desember 2007 UTESTENGT SIDE 8 Tariffkrav om AFP og heltid 14 Økologisk suksess 32 Businesstanken kveler sykehusene 39 Alt skal vekk 40 >
INNHOLD > 8 TEMA: De som ligger igjen 14 Hovedkrav om heltid og pensjon 16 Jobbdans i tredels takt 20 PORTRETTET: Ikke akkurat hvilepuls 27 38 SAMFERDSEL OG TEKNISK 39 Businesstanken kveler sykehusøkonomien 40 FOTOREPORTASJEN: Alt skal vekk 46 Scene fra et europeisk fornuftsekteskap 54 Den sorte diamant Foto: Per Flakstad FASTE SPALTER 4 Nytt 7 Jans hjørne 24 Bare spør 27 Aktuelt 36 FOKUS: Astma koster milliarder 38 Seksjonslederen 49 Debatt 52 KRONIKK: Tvangsbehandling på børs 56 Oss 58 Kryssord 59 Tegneserie og Petit 62 JOBBLIV: Underjordiske sjeler Foto: Scanpix Et land, to folk Mer enn 170 dager etter at belgierne gikk til urnene, er landet fortsatt uten regjering. Vil konflikten mellom flamlenderne og vallonerne dele Belgia i to? 46 > Større trygghet Einar Nielsen (59) trives bedre bak rattet enn i baksetet. Hvis regjeingen følger opp løftene om å gi sjåførene bedre jobbtrygghet, trenger han ikke frykte at ny arbeidsgiver parkerer ham i baksetet. 30 > Medlemsblad for Fagforbundet POSTADRESSE Postboks 7003, St. Olavs plass 0130 Oslo Telefon 23 06 40 00 ISSN 0809-9278 MILJØMERKET 241 393 Trykksak ANSVARLIG REDAKTØR Johnny Daugstad johnny.daugstad@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 49 REPORTASJESJEF Frode Rønning frode.ronning@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 67 REDAKSJONSSJEF Åslaug Rygg aaslaug.rygg@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 72 JOURNALISTER Titti Brun titti.brun@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 29 Per Flakstad per.flakstad@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 28 Sandra Lillebø sandra.lillebo@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 48 Monica Schanche monica.schanche@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 31 Karin E. Svendsen karin.svendsen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 32 Even Tømte even.tomte@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 68 Vegard Velle vegard.velle@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 53 I permisjon: Randi Bodin Kristin Salicath Halvorsen An C. Lindstrøm Ingeborg Vigerust Rangul 2 < Fagbladet 12/2007
LEDER Foto: June Witzøe Ungdomstillitsvalgt Linn Hemmingsen (27) er ungdommelig, aktiv og moderne. Men forbildet er morfar Arvid Jakobsen. Gjennom ham har hun fått inn de gode, gammeldagse idealene for fagbevegelsen. 20 > Foto: Greg Rødland Buick Fagbladet fem år I denne utgåva avsluttar vi Fagbladet sin femte årgang. Dette er ikkje noko stort jubileum, men det er likevel naturleg med ei oppsummering. Har vi lukkast? For å svar på det, må vi attende og sjå på føresetnadane. Arena og Basis vart lagde ned. Det beste frå begge medlemsblada skulle førast vidare i det nye Fagbladet. I føremålsparagrafen heiter det at bladet skal informere medlemmane om forbundet si verksemd, skrive om arbeidsvilkår og setje søkjelys på stoda i arbeidslivet i samfunnet elles. Fagbladet skal og leggje til rette for ein debatt om hovudstrategiane til Fagforbundet. Det var med andre ord ikkje lite Fagforbundet venta seg. Gjennom ei medviten satsing på samarbeid med til- «Det handlar om å setje dagsorden for Fagforbundets viktigaste saker, og utvikle den yrkesfaglege journalistikken.» Kuttet akuttplassene Planlagt avrusning er bra for dem som kan vente på tur. Men etter at Helse Sør-Øst tok over Oslo kommunes avrusningsplasser, er alle akuttplassene alltid opptatt. Ansatte i gatenære tjenester gruer for vinteren, og kaller situasjonen kritisk for rusmisbrukerne. 8 > LAYOUT Vidar Eriksen vidar.eriksen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 69 Knut Erik Hermansen knut.hermansen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 70 REPRO/TRYKK Aktietrykkeriet AS ANNONSER Lillian Lindberg lillian.lindberg@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 46 Elektronisk materiell sendes til annonser@fagforbundet.no Faks 23 06 44 07 KONTROLLERT OPPLAG 1. HALVÅR 2007: 302.387 www.fagbladet.no BESØKSADRESSE Keysers gt.15 Oslo 2 0 0 7 litsvalde og medlemmar, har redaksjonen fått mange innspel. Svært mange saker har kome på trykk etter tips frå medlemmer og tillitsvalde. Særleg har det yrkesfaglege stoffet vorte populært. Hovudgrunnen til det er at Fagbladet har fått til ei god blanding av fagartiklar, yrkesfaglege reportasjar og ikkje minst utførlege temahefte for ulike bransjar og yrkesgrupper. Då bladet kom ut fyrste gong våren 2003, var målet å utvikle det beste fagbladet i Norden. Det er kanskje eit stykkje att, men bladet vert allereie rekna som eit av dei beste i norsk fagpresse. Sjølv om Fagbladet har vunne fire prisar sidan 2003, er det mykje som må utviklast vidare. Det handlar om å setje dagsorden for Fagforbundets viktigaste saker, og utvikle den yrkesfaglege journalistikken. Fagbladet har lesarar frå 114 ulike yrkesgrupper. Det er difor krevjande å konkurrere med blad som berre skriv om ei yrkesgruppe. Analyser av lesevanane til medlemmene tyder likevel på at Fagbladet har ein lesaroppslutnad som tek inn på profesjonsblada. Sidan vi ynskjer å få fleire til å lese bladet, må vi bli endå flinkare til å lage spanande og interessante artiklar om kvardagen til medlemmene. Innhaldet må vere nyttig og engasjerande. Vårt største ynskje for året som kjem er endå meir ros og ris, og mange tips. Redaksjonen ynskjer alle ei god jul! JOHNNY DAUGSTAD ANSV. REDAKTØR Fagbladet 12/2007 < 3
NYTT < KLIMAKVOTER Fagforbundet har startet en prosess for å skaffe seg avtaler om kvotekjøp for å gjøre egne flyreiser klimanøytrale. Av LOs 22 forbund er det bare Sjømannsforbundet og Forbundet for ledelse og teknikk som har inngått avtale om kvotekjøp. < JULEPRESANG Gi en minefri skolevei i julepresang, oppfordrer Norsk Folkehjelp. På nettsidene www.symbolskegaver.no/ finner du flere muligheter til ulike priser, blant annet støtte til trening av minehund. < IKKE RØR SYKELØNNA! Styret i Nordens Faglige Samorganisasjon retter skarp kritikk mot den svenske regjeringen for å ville redusere sykelønna. Regjeringen setter seg ut over den frie forhandlingsretten når den mener tariffavtaler om sykeforsikringer er ugyldige, mener Samorg. < JULEHANDEL Hvis handletrenden hittil i år fortsetter ut året, vil detaljomsetningsbutikkene omsette for 44,4 milliarder kroner i desember. Fordelt per innbygger vil det si at vi handler for 9477 kroner. < DANSK EURO-STEMME Neste år skal danskene på nytt ha folkeavstemning om de ønsker at euro skal erstatte den danske krona. De skal trolig også stemme over forsvarssamarbeidet, EU-borgerskap og justis- og asylpolitikken. < REGJERINGSSKIFTE Et historisk valg. Australierne har sagt blankt nei til de konservatives arbeidslov og angrepene på fagbevegelsen og arbeidstakerrettighetene, sa LO-leder, Sharan Burrow, da det var klart at Ap vant valget. Vil kutte i Fagbladet Fagbladets ansatte protesterer mot å legge Fagbladet inn under informasjonsavdelingen og redusere antall utgivelser. Forbundsstyret i Fagforbundet diskuterte i oktober en skisse til sammenslåing av organisasjonens informasjonsavdeling med redaksjonen i Fagbladet. Forslaget legger opp til koordinering av stoffvalg og vinkling og jobbrotasjon mellom de to avdelingene, som i dag er to selvstendige avdelinger. Formålsparagraf I likhet med de fleste medlemsbladene i LO slår Fagbladets formålsparagraf fast at bladet skal redigeres i tråd med redaktørplakaten. Det betyr at redaktøren har en fri og uavhengig ledelse av redaksjonen og full frihet til å forme bladets meninger, basert på forbundets verdeier og grunnsyn. Samtidig står redaktøren selv personlig ansvarlig for alt som står i bladet. Fagforbundets administrative leder Gunnar Gussgard sier til fagbladet Journalisten at forslaget innebærer at Fagbladet legges under informasjonsavdelingen. Samtidig er det en forutsetning at redaktørplakaten og Fagbladets formålsparagraf skal beholdes. FANEMARKERING: Nestleder Gerd Kristiansen er klar til kamp for AFP. Bare åtte utgaver Fagbladets redaktør Johnny Daugstad og journalistenes klubbleder Per Flakstad mener imidlertid at forslaget i praksis vil være uforenlig med Fagbladets formålsparagraf og vil bryte ned skillet mellom styrt informasjon fra ledelsen og et redaksjonelt produkt. De frykter at Fagbladets troverdighet kan bli skadelidende, og at det vil få konsekvenser for deres eget medlemskap i fagforening og bransjeorganisasjon. Norsk Journalistlag, Redaktørforeningen, Fagpresseforeningen, Stiftelsen Fri Fagbevegelse LO Media og Stiftelsen Aktuell deler deres syn. Samtidig er redaksjonsklubben bekymret over et forslag om å redusere antall utgivelser av Fagbladet fra 11 til åtte og at de yrkesfaglige temaheftene ikke lenger skal produseres av Fagbladet. Saken skal etter planen avklares i løpet av desember. Tekst: EVEN TØMTE Kampklar Kristiansen Avtalefestet pensjon er ikke en lukrativ ordning for late folk, men en mulighet til en verdig avslutning på et langt arbeidsliv, mener forbundets nestleder Gerd Kristiansen. Stadig flere krefter i fagbevegelsen opponerer nå mot regjeringens forslag til ny AFP-ordning. Torsdag 22. november var det markeringsdag flere steder i landet mot reduksjoner i AFP (avtalefestet pensjon). Arrangør var Aksjon forsvar AFP. I Oslo samlet rundt 60 faner og 4 < Fagbladet 12/2007
NYTT Foto: Kari-Sofie Jenssen Topp yrkesutøvere LO-leder Roar Flåthen kom selv til Gardermoen for å ta imot og gratulere deltakerne med toppplasseringer i Yrkes-VM i Japan. Foto: Tri D. Nguyen Forbundsleder Jan Davidsen. Davidsen krever eldreløft Fagforbundets leder Jan Davidsen krever et eldreløft på linje med barnehageløftet. Fagforbundet vil blant annet ha lønnsøkning på 50.000 for alle ansatte i eldreomsorgen og garantert sykehjemsplass til alle som vil ha det. Vi mener det er på tide med et eldreløft, slik regjeringen gjorde med barnehagene. De lovet full barnehagedekning, som ble en suksess. Vi krever at de nå gir en garanti om at alle som vil, skal få sykehjemsplass, sier Davidsen til VG. Regjeringen har mål om 12.000 nye sykehjemsplasser eller heldøgns omsorgsplasser innen 2015. Det er beregnet å koste 24 milliarder kroner. Vi mener det er for lite og at opptrappingen går for tregt. 1000 nye plasser neste år er i hvert fall 1000 for lite, sier Davidsen. HSN Dette er et veldig bra tiltak som setter fagopplæring på dagsorden. Det er skikkelig moro at Norge har så dyktige yrkesutøvere, både i blomsterdekorasjon, møbelsnekkerfag, helsefag og telekommunikasjon, sier LO-leder Roar Flåthen. Han delte ut gaver og gratulerte de to fagforbundsmedlemmene Marit Vestheim og Ina Jevnheim med fjerdeplassen i helsefag. Stor utfordring Kjempeartig! Dette er en veldig fin måte å få fram faget på, sier Marit Vestheim og Ina Jevnheim om det å bli kåret som fjerde best i verden i helsefag under World Skill Competition i Japan. De forteller om store faglige utfordringer: Nivået var mye høyere enn i norgesmesterskapet. En del av lagene vi konkurrerte med var sykepleiere, sier jentene. De er begge nyutdannet som hjelpepleiere, og går på påbygning i allmennfag på Mesna videregående skole i Lillehammer. VINNERE: LO-leder Roar Flåthen gratulerer fagforbundsmedlemmene Marit Vestheim (t.v.) og Ina Jevnheim med 4. plass i Yrkes-VM i Japan. Unik sjanse Berit Bekkevoll, lærer i helse- og sosialfag på Mesna videregående, var med som ekspert og coach. Dette har vært en kjempeopplevelse, og spennende å samarbeide med deltakere fra andre land. Pasientene har vi felles, sier hun. Neste verdensmesterskap i yrkesfag blir i Calgary i Canada om to år. Vi har allerede startet forberedelsene. Under NM i Stavanger blir det uttak til VM. Gode rollemodeller Fagforbundets ledelse i Seksjon helse og sosial, Kjellfrid Blakstad, Signe Hananger og rådgiver Wenche Skorbakk, var også med. Jentene har gjort en kjempeinnsats, og er gode rollemodeller for at andre skal få lyst til å begynne på det nye helsefaget, sier Wenche Skorbakk. Mest stolt var kanskje mamma Kristine Håland Vestheim, som møtte opp på Gardermoen. Jeg er kjempestolt! Det er flott å få unge, flinke jenter inn i et kjempeflott yrke, sier mammaen, som selv er hjelpepleier ved Brumunddal Bo- og aktivitetssenter. Tekst og foto: MONICA SCHANCHE fagforeninger seg foran Stortinget. Det ble holdt tre appeller fra Fellesforbundets Stein Aamdal, tidligere leder i Arbeiderpartiet Reiulf Steen, og Fagforbundets første nestleder Gerd Kristiansen. Sosial utjevning Kristiansen la vekt på AFP som et middel for sosial utjevning, og minnet om de store levekårsforskjellene mellom øst og vest i hovedstaden. Det er lett å se forskjellene i samfunnet for de som vil se dem, sa hun, og fortsatte: Noen gjør jobber som andre ikke vil gjøre. De får dårligere lønn, og betaler prisen for hardt fysisk arbeid med tidligere slitasje på kroppen og dermed kortere levetid. Derfor er ikke AFP en lukrativ ordning for late folk, men en mulighet til en verdig avslutning på et langt arbeidsliv. Retten til å arbeide, som regjeringen vil ha gjennom, er lite verdt for den som er sliten. Har betalt for AFP Kristiansen understreket hvor viktig AFP-ordningen er for Fagforbundets medlemmer, og minnet om at de fagorganiserte allerede har betalt for ordningen i tidligere lønnsoppgjør når de har gått med på moderat lønnsøkning mot at pensjonsrettighetene skal bestå. En selvstendig AFP-ordning undergraver ikke den nye folketrygden. Derfor er bevaring av AFP en forutsetning for pensjonsreformen og vi er kampklare, uttalte Fagforbundets nestleder. Tekst: SANDRA LILLEBØ Fagbladet 12/2007 < 5
NYTT < INGEN CO 2- SATSING I EU Mens man i Norge har vært bekymret for om man kan bruke statsstøtte til å finansiere CO 2- rensing og lagring på Mongstad, melder EU-kommisjonen at de ikke har penger til å utvikle en slik teknologi. < REGELHJELP.NO Regelhjelp.no skal gjøre det lettere å finne fram i regelverket innen følgende områder: arbeidsmiljø, brann- og eksplosjonsvern, el-sikkerhet, dyrevern, forurensning, industrivern, internkontroll, mattrygghet, plantehelse, produkter og forbrukertjenester. Bransjeorganisasjoner, departement og fem statlige etater står bak nettstedet. < STUDIE AV MOTIVASJON Ansatte i offentlig sektor er mer opptatt av samfunnsnytte enn ansatte i privat virksomhet. Men; de er mindre villig til å stå på ekstra for at organisasjonen når sine mål, viser en studie professor Rune Sørensen ved Handelshøyskolen BI har gjort av arbeidsmotivasjon blant ansatte i offentlig og privat virksomhet i perioden 1989 2005. < PAPPA TAR MER AV KAKA Flere menn tar ut mer enn sine seks uker med foreldrepenger, og det er de eldste fedrene som tar ut mest, viser tall fra Nav. I årets tre første kvartaler var det cirka 30.400 menn som tok ut foreldrepenger. Det er 1600 flere sammenliknet med samme periode i fjor. < HÅRET OPP I RØYK Arvelig hårtap fremskyndes av røyking. Særlig de som røyker mer enn 20 sigaretter om dagen risikerer å bli tynne i toppen raskere, ifølge en undersøkelse, som nylig ble publisert i tidsskriftet Archives of Dermatology. Mor, far og fagforeningen Fagforbundet styrker sine forpliktelser overfor tillitsvalgte med barn. Da jeg skulle dra på et arrangement, måtte jeg alltid spørre om å få rom tilpasset barn, reise på den og den måten, ordne med barnepass. Jeg har alltid fått den tilretteleggingen jeg trengte, men det hadde vært veldig greit om det lå ved innkallingen. Trine Flatin er småbarnsmor og aktiv i Fagforbundet Telemark fylkeskommune. Som tidligere ungdomstillitsvalgt bidro hun til å sette småbarnsforeldrenes situasjon på dagsorden i forbundet. Nå har det gitt resultater. Det skal ikke være noen begrensning å ha barn og være tillitsvalgt, mener hun. Ønsker like vilkår Fagforbundet har tidligere ikke hatt noe standardisert opplegg for tillitsvalgte med barn. Nå har forbundsstyret vedtatt en ordning som skal sikre de tillitsvalgte rett til barnepass på møter og arrangementer som er nødvendige for å skjøtte deres verv. Informasjon om dette skal vedlegges alle innkallinger som forbundet sender ut. Valla eller kaos Håndteringen av Ingunn Yssens oppsigelse, en kontroversiell lederstil og forholdet til Arbeiderpartiet, førte samlet til LO-leder Gerd-Liv Vallas avgang, mener journalist og forfatter Torstein Tranøy. Hadde ikke Gerd-Liv Valla trukket seg som LO-leder 9. mars i år, ville det oppstått et politisk kaos i LO-ledelsen. Tre av LOsekretærene ville gått umiddelbart, kommer det fram i boka ENKLERE: Fagforbundet vil dekke utgifter til barnepass for at tillitsvalgte skal kunne delta på møter og arrangementer. Hvis vi ønsker ungdomsorganisering og like vilkår for alle, må småbarnsforeldre kunne være tillitsvalgte uten at det skal gi dem økonomiske problemer og ytterligere problemer med få dagen til å henge i hop, mener Mette Nord i Fagforbundets arbeidsutvalg. Hun har ledet arbeidet med den nye ordningen, og håper vedtaket kan gjøre det lettere for småbarnsforeldre å takke ja til tillitsverv i Fagforbundet. «Vallas fall». 30. november i fjor sto den første artikkelen om konflikten mellom LOleder Gerd-Liv Valla og Ingunn Yssen, på trykk. En av journalistene var Torstein Tranøy. Nå har han skrevet bok om konflikten. Jeg har ikke funnet noen bevis Viktig for unge Tarjei Leistad, nestleder i Fagforbundet Ungdom ser tiltaket som særlig viktig for unge tillitsvalgte, spesielt kvinner, som utgjør en overvekt av Fagforbundets medlemmer. Vi ønsker å legge til rette for at småbarnsforeldre kan bli med sammen med barna sine. Det er viktig at vi klarer å bevare dem som tillitsvalgte, mener han. Tekst: EVEN TØMTE Torstein Tranøys bok om Gerd-Liv Vallas fall fra jobben som LO-leder. for at Ap-ledelsen og Ingunn Yssen laget en masterplan for å ta Valla. Ikke tror jeg på det heller. Problemet er at flere har brukt avvisningen av den såkalte konspirasjonen til å benekte at Vallas fall også dreide seg om politikk. Det blir helt feil, slår Tranøy fast. TH Illustrasjonsfoto: colourbox.com 6 < Fagbladet 12/2007
JANS HJØRNE RYDDEJOBB: Arendal kommune har redusert antall småstillinger ved sykehjemmene. Målet er mindre slitasje og sykefravær blant de ansatte. Ryddet til 100 prosent Arendal kommune har mer enn halvert antall stillinger på under 40 prosent ved sykehjemmene. Nylig lyste de ut 27 nye fulltidsstillinger. Nå skal det ryddes også i bolig- og hjemmetjenesten. Arendal kommune har tatt en opprydning i helse- og omsorgssektoren. Resultatet er at et stort antall ansatte nå har fått fulle stillinger. 392 stillinger som var på under 40 prosent, er redusert til 188 stillinger. Ryddejobben startet for et par år siden. Ikke alle tiltak var like populære. Et bystyrevedtak om at alle skal jobbe minimum hver tredje helg, var tungt å svelge for de som jobbet sjeldnere. Etter hvert er de aller fleste blitt fornøyde. Vi hatt som mål at tiltakene skal redusere sykefraværet. Dessuten var kommunen nødt til å kutte ned på deltidsstillingene for å få rekruttert folk, forteller prosjektleder Helene Nilsen. Vikarer ble faste Hver arbeidsplass har sett på sin vikarbruk, og brukt midler til å omdisponere til faste stillinger. Sykehjemmene har fått en ekstra fast person på dag og kveld. Dersom ansatte blir syke, skal denne personen dekke opp. Bare ved sykdom i helgene skal man ta inn vikarer. Håpet er at oppbemanningen skal lette trykket i hverdagen, slik at det enkelte team greier å holde vikarbruken nede, sier Nilsen. Mindre administrasjon Flere fast ansatte gir flere fordeler. Det blir mindre daglig slitasje, og teamlederne bruker mindre tid til å administrere, og får mer tid på å lede. Når denne opprydningen er blitt en suksess, er det fordi den har modnet over tid. I tillegg er det opprettet arbeidsgrupper ute på arbeidsplassene, og Nilsen har selv samarbeidet med ansatte om turnusplanleggingen. Nå tar vi fatt på småstillingene også i boliger og hjemmetjenesten. Vi har stor tro på denne måten å organisere bort deltiden. Prosjektet er også blitt en del av det nasjonale Kvalitetskommuneprogrammet, sier Nilsen. Tekst: TITTI BRUN Illustrasjonsfoto: Karin E. Svendsen Tyvenes marked «Det åpnet seg et stort marked for finansrådgivere fordi kommunene ikke kunne forventes å ha denne kompetanse selv.» Terra Securities slo seg konkurs. Amerikanske Citibank vil selge fondet til en langt lavere pris enn det kommunene hadde investert. Tilbake står de fire nordlandskommunene Rana, Narvik, Hemnes og Hattfjelldal med massive tap. Før størrelsene på tapene er kjent, har en av ordførerne sagt at dette må dekkes over kommunens budsjetter, og at det kan komme til å gå ut over tjenestene til innbyggerne. Fagforbundet har allerede sagt klart ifra: Tjenestene til innbyggerne må skjermes, og ingen ansatte skal miste jobbene sine som følge av skandalen. Ansvaret for det som har skjedd ligger hos Terra-gruppen. Fagforbundets holdning er at kommunene ikke skal tape en krone på dette. Vi er derfor overrasket over at de 78 sparebankene som eier Terra-gruppen ikke ser det som sin moralske plikt å dekke milliontapene. Mange har gitt kommunepolitikerne ansvaret for det som har skjedd. Men de har ikke gjort noe annet enn det loven gir dem anledning til. Lovverket som regulerer hvordan kommunene kan plassere penger, ble betydelig liberalisert i begynnelsen av dette tiåret. I forkant av liberaliseringen var det en stor dragkamp om loven. Kommunaldepartementet hadde sendt ut en forskrift på høring, og tidligere Norsk Kommuneforbund støttet og kjempet for en slik restriktiv forskrift. Departementet bøyde av for press fra blant annet KS, meklerhus og finansinstitusjoner, og la i stedet fram en lov hvor det nesten ikke var grenser for hvilke risikoer som kunne tas med kommunens, dvs. innbyggernes penger. Slik åpnet det seg også et stort marked for finansrådgivere fordi kommunene ikke kunne forventes å ha denne kompetansen selv. Nå ser vi resultatet: «Smarte» rådgivere med stort engasjement for salg og muligheter for personlig vinning, lurte kommunene til å ta altfor stor risiko. Fagforbundet mener at Kommunaldepartementet må gjøre innstramninger i loven, slik at kommunene ikke kan gamble med inntektene sine. Kommunenes penger skal brukes på innbyggerne, og ikke havne i lomma til grådige rådgivere, meklere og finansinstitusjoner. JAN DAVIDSEN, FORBUNDSLEDER Fagbladet 12/2007 < 7
TEMA RUSOMSORG I KRISE Det er en fuktig og kald kveld og Oppsøkende tjeneste sjekker broer og parker etter folk som ikke klarer å ta vare på seg selv. Helge har vært over 25 ganger til akutt avrusing i sitt liv. Sånn cirka. Det har redda meg ofte, sier han og holder seg fast. Nå har han fått pasientrettigheter av Helse Sør-Øst, men hva hjelper det når «Rusa» ikke har ledig akuttplass fordi det er fullt med planlagte innleggelser. Tekst: TITTI BRUN Foto: GREG RØDLAND BUICK De som ligger i 8 < Fagbladet 12/2007
RUSOMSORG I KRISE TEMA < DETTE ER SAKEN De som arbeider gatenært med rusmisbrukere som trenger akutt avrusning, fortviler over at rusmisbrukerne ikke får plass på avrusningsinstitusjonene. Tidligere eide Oslo kommune hele kjeden av rusrelaterte tiltak, fra akuttstasjonene til videre oppfølging. I 2004 overtok Helse Sør-Øst gjennom Rusmiddelreformen alle Oslos akutte behandlingsinstitusjoner. gjen > Rå urinlukt ligger i lufta. Oppsøkende tjeneste i Oslo ser etter dem som er i dypeste nød, utkjørte til grensen av hva kropp og sjel kan makte. Og det er stadig flere som trenger pause fra gata for å overleve. Men etter at Helse Sør- Øst overtok Oslo kommunes akuttavrusning, er de blitt liggende igjen I 2004 overtok staten via Helse Sør- Øst Oslo kommunes avrusningsplasser. Et enstemmig bystyre protesterte. Rusmiddeletaten protesterte til ingen nytte. Staten overtok, men nå står kommunen igjen som taper uten akutte avrusningsplasser. Vi hadde en helhetlig og sammen- Fagbladet 12/2007 < 9
TEMA RUSOMSORG I KRISE Har hun tenner? spør de på Frelsesarmeen når Oppsøkende tjeneste (OT) ber om tørre og rene klær, og får med en startpakke hygieneartikler inklusive tannbørste. Helene har igjen lagt seg ned på gulvet hos Blå Kors. Men de skal stenge, og ber OT om hjelp. Med stor tålmodighet og etter mange telefoner får de Helene opp og med til et hospits. Et slags system er stablet på beina rundt henne. < DETTE ER OT Oppsøkende tjeneste (OT) er Oslo kommunes team som skal bistå de dårligst fungerende bostedsløse rusmiddelmisbrukerne med å utløse tiltak fra akutt- og lavterskeltilbud. Gateteamet oppsøker byens sentrum, foretar hjemmebesøk og følger opp klienter med tunge sosiale og helsemessige tilleggsproblemer. Rykker ut på henvendelser fra publikum, pårørende, politi og andre samarbeidspartnere innen helseinstitusjoner. 10 < Fagbladet 12/2007
RUSOMSORG I KRISE TEMA hengende kjede fra det gatenære til spesialistene. Dette fungerte. Så kom rusreformen og tok midlene og avrusningsplassene. Det har ført til at vi ikke lenger har et øyeblikkelig tilbud som fungerer for de svakeste, mener Lilleba Fauske, direktør i Rusmiddeletaten i Oslo. Mens antall henvendelser til kommunens Oppsøkende tjeneste bare øker, har antall plasser til øyeblikkelig avrusning og hvile blitt redusert til henimot null. Dårlig tallgrunnlag Helge slipper lyktestolpen. Svaier, men blir stående. Så løfter han knærne litt ekstra for hvert skritt, og beveger seg sakte og skeivt ut i natta. Han klarer seg foreløpig. Fotfolket fra Oppsøkende tjeneste (OT) har mange steder de skal innom denne kalde høstkvelden. De bare registrerer at Helge er tilbake i byen igjen. Heldigvis greier Helge seg selv en stund til. For det finnes ikke lenger et system som sikrer at OT kan legge inn ekstremt slitne mennesker til øyeblikkelig avrusning. Det finnes heller ingen oversikt over hvor mange ganger OT blir avvist når de henvender seg for øyeblikkelig avrusning og pleie. Umenneskelig Vår erfaring etter at Helse Sør-Øst overtok omsorgen, er at det nesten er umulig å få plass direkte fra gata, sier Arve Hoff Jensen, sykepleier i OT. Frelsesarmeen i Oslo bekrefter disse erfaringene, og kaller situasjonen for kritisk. Etter at Helse Sør-Øst overtok er det lange ventelister, opptil åtte uker for å få inn folk til avrusning. Situasjonen er blitt helt håpløs. Det er umenneskelig og uverdig, sier Frode Woldsund, leder for Frelsesarmeens rusomsorg på Østlandet. Lav kroppstemperatur Oppsøkende tjeneste gruer for vinteren. De gruer for ikke å kunne tilby akuttplasser til mennesker som har rusa seg så hardt at de ligger nede, våte og kalde. Fordi det ikke finnes akuttplasser må de forlate mannen under broa. For så å returnere et par timer senere for å se hvordan det går. Hvis han fortsatt ligger der, får de ham opp på beina, stikker kanskje en hånd inn i armhulen for å sjekke kroppstemperaturen. Er den for lav og er mannen for rusa til å ta vare på seg selv, så ringer de avrusningsenhetene og sjekker. Men vet at svaret blir negativt. Da står bare legevakta igjen. De tar imot de aller svakeste. En pause fra alkoholen er en måte å overleve på, og det er jo en medisinsk begrunnelse, påpeker Hoff Jensen. Forstyrrer statistikken Mange er bekymret for de svakeste rusmisbrukerne. Mange har prøvd å varsle Helse Sør-Øst om mangelen på plasser for de som trenger det aller mest. Mange har prøvd å peke på at det er vel og bra at oppfølgingen er blitt bedre for de som makter å ta en telefon og be om avrusning. Det er flott for dem som greier å vente en uke og har et støtteapparat som sørger for at de kommer seg av gårde til avtalt tid. Problemet er de som ligger igjen i gatene og på hospitsene, de som ikke fikser Helse Sør- Østs strukturerte opplegg for avrusning. Den gruppa passer ikke inn i systemet og trekker ned resultatene for gjennomføring og fullføring «Situasjonen er blitt helt håpløs. Det er umenneskelig og uverdig» Frode Woldsund, leder for Frelsesarmeens rusomsorg på Østlandet av avrusningen. Det er de som ofte avbryter og skriver seg ut, og må komme tilbake både en og to ganger før de gjennomfører. Det er klart det blir mye ut og inn. De forstyrrer statistikken, men vi kan jo ikke la dem ligge igjen. Hva slags samfunn lager vi da. Dette er mennesker i stor nød, sier Hoff Jensen, mens han klyver over plankestabler under motorbrua ved den nye operaen, for å sjekke om noen ligger dødsrusa i skyggene. Pause fra hundelivet Det er en stor og økende gruppe misbrukere i Oslo som ruser seg så hektisk at de sliter seg ut. Det er klart det gjør noe med meg når jeg står overfor en som ligger nede, og tenker; han her skulle hatt mat og hvile, men kanskje jeg treffer en som har det enda jævligere. Best å la ham ligge og sjekke hvordan det går på siste runde. Det er en gjeng uten fast adresse og telefon. Den svakeste gruppa, som sjelden eller aldri får til en planlagt avrusning. De må vi også ha rom for. De trenger så sårt en pause fra gata, sier Hoff Jensen. > Fagbladet 12/2007 < 11
TEMA RUSOMSORG I KRISE Halvert antall plasser Oslo kommune hadde 40 akutte avrusningsplasser. Nå sitter de igjen med halvparten etter at Helse Sør-Øst overtok rusomsorgen i 2004. Oslo kommune hadde 40 avrusningsplasser fordelt på institusjonene Storgata, Montebello og M3. Det var i 2003, før staten ved Helse Sør-Øst overtok kommunenes økonomiske midler og bygninger. Nå er det bare 27 plasser igjen, og de skal dekke hele Helse Sør-Østs område. Parallelt har antall henvendelser økt. Ingen akutthjelp I tillegg har Helse Sør-Øst lagt opp til et økende antall planlagte innleggelser for å kvalitetssikre et godt behandlingsopplegg. Men mange av rusmisbrukerne er bostedsløse og makter ikke å ta telefonsamtaler og holde møteavtaler. De får ikke til en planlagt avrusning. Det er på vegne av disse rusmisbrukerne både Frelsesarmeen og Oppsøkende tjeneste varsler krise. Mangler oversikt Fagbladet har brukt en uke med daglige henvendelser til Helse Sør-Øst for å få tall på hvor mange plasser som er holdt av til øyeblikkelig avrusning. De tallene finnes ikke. De eneste tallene som finnes er de som forteller om et gjennomsnitt på pluss minus 25 prosent av plassene som brukes til akuttinnleggelse innen 24 timer. Ingen plasser er forbeholdt øyeblikkelige avrusninger, slik som Oslo kommune tilbød de aller dårligste før staten overtok. Tilgang på akutt avrusning er et problem over hele landet. Stort sett finnes det ikke noe tilbud, og der det fantes en praktisk ordning tidligere, forsvant den da spesialisthelsetjenesten ved helseforetakene overtok. Det finnes ikke noe tilbud for de aller dårligst stilte. Der ligger det skjulte ventelister til avrusning og behandling. Det hjelper lite med pasientrettigheter hvis ingen hjelper deg til å bli nykter nok til å søke behandling, sier Anne Loennechen, leder for Strakshuset i Bergen. Hun er også leder for Fagrådet innen rusfeltet i Norge en paraplyorganisasjon for 150 organisasjoner knyttet til rusfeltet. Dette har lenge vært et problem som Kasteball Også avdelingsleder for Montebello og Storgata er bekymret for de som ikke omfattes eller nås av systemet. I samhandling med førstelinjetjenesten og andre deler av spesialisthelsetjenesten må vi avklare hvem som har ansvar for hva og hvordan vi skal samhandle rundt den enkelte pasient, sier avdelingsleder Anne Beate Sætrang. Hvis kommunen skal ta tilbake ansvaret for akuttjenesten, må Helse Sør-Øst også levere tilbake bygninger og midler som de overtok fra oss gjennom Rusreformen, påpeker Lilleba Fauske i Rusmiddeletaten. Stengte dører overalt er blitt større etter at helseforetakene overtok. Det er også et økende problem fordi gruppen som er dårligst stilt øker. Trondheim I Trondheim er også antall akutte avrusningsplasser kraftig redusert. I motsetning til de andre fire nasjonale helseforetakene, er Rusomsorgen organisert i et eget foretak i Helse Midt-Norge. Heller ikke her er det nok plasser for øyeblikkelig avrusning, og det er lange ventelister for behandling, sier Normann Sandvik, hovedtillitsvalgt i Helseforetaket St. Olav. Nå skal det inviteres til et seminar i regionen om behandling av rusmisbrukere, for alle berørte parter både i rusomsorgen og psykiatrien. 12 < Fagbladet 12/2007
NYTT OPPLAG! Nå 30 000! HØSTENS BESTSELGER GERD-LIV VALLA PROSESSEN «et velskrevet, fascinerende og unikt dokument, som beskriver hvordan det var å oppleve det mest hensynsløse medie kjør i norsk historie. Det er også unikt fordi det gir oss innblikk i politiske prosesser som ellers holdes skjult for offentligheten.» HALLVARD BAKKE, KLASSEKAMPEN «Gerd-Liv Vallas bok gir en enestående innsikt i knallharde politiske prosesser et sterkt personlig vitnesbyrd nesten en krimforfatter verdig.» ARNE STRAND, DAGSAVISEN «Boken er direkte og redelig, uten parfyme... Det er godt å lese Vallas testamente, fordi det er godt å høre en myndig politisk stemme midt i den offentlige pludringen.» TROND BERG ERIKSEN, MORGENBLADET Kr 349,- (ib) Finnes også som lydbok Les mer på www.cappelen.no Fagbladet 12/2007 < 13
STEMMER: Det var liten uenighet om de viktigste sakene i det kommende tariffoppgjøret. Fylkesleder i Hedmark, Karin Mathiesen, avgir sin stemme. Jan Davidsen observerer. Hovedkrav om heltid og Medlemmene har sagt sitt om tariffoppgjøret til våren: Pensjon, AFP og retten til heltid blir de store sakene i tillegg til høyere lønn. Tekst: SANDRA LILLEBØ og PER FLAKSTAD utvidet kunnskap og mer ansvar gir opprykk. I tillegg var det et ønske fra blant andre deltakerne fra Spekter-området og HSH-området om en utvidet lønnsstige på minimum 16 år. Fagforbundets ledelse mener det er økonomi til romslige lønnstillegg neste år. Offentlig sektor har sakket etter andre grupper de siste tre årene. Både leder Jan Davidsen og nestleder Gerd Kristiansen mener at de ansatte i offentlig sektor må få kompensasjon for dette, i tillegg til et oppgjør på linje med frontfagene som forhandler først. Sammen med de andre i forbundets toppledelse har de vært på fylkenes tariffkonferanser der medlemmene har kommet med sine innspill og krav til tariffoppgjøret. Fagbladet var med på konferansene for Hedmark og Oppland på Øyer og på Nord-Trøndelags konferanse i Steinkjer. Lønn for kompetanse og ansvar De aller fleste fagforeningene som hadde levert inn krav til tariffkonferansen i Nord-Trøndelag, ønsket at videreutdanning og dokumentert realkompetanse burde gi uttelling i lønn. Dette er også et prioritert krav fra nesten alle avtaleområdene som var representert. Flere av deltakerne foreslo at dette kan gjøres med en lønnstrapp der Vi har betalt AFP Avtalefestet pensjon ser ut til å bli det heteste spørsmålet i tariffoppgjøret til våren. Da gruppearbeidet var innlevert, og redaksjonskomiteene i Hedmark/Oppland og Nord-Trøndelag hadde gjort sin jobb, sto AFP fram som den saken de lokale tillitsvalgte var desidert mest opptatt av. Da AFP ble innført mot slutten av 1980-tallet, var lønnsoppgjørene til gjengjeld moderate. Mange fagorganiserte mener derfor at det vil være et svik fra regjeringen hvis den nå skulle falle bort. 14 < Fagbladet 12/2007
Foto: Sandra Lillebø «Hvis ikke den rødgrønne regjeringen makter å levere i en så sentral sak som AFP, får de det vanskelig i 2009.» Forbundsleder Jan Davidsen pensjon Vi skal ikke drive å betale igjen og igjen for noe som allerede er betalt, sa Per Sund fra fylkeskommunen på konferansen i Nord-Trøndelag. Hvis ikke den rødgrønne regjeringen makter å levere i en så sentral Foto: Per Flakstad HELTID: Gerd Kristiansen kunne registrere at nesten alle på tariffkonferansen i Nord-Trøndelag ønsker krav om rett til heltid. sak, får de det vanskelig i 2009, advarte Jan Davidsen fra talerstolen i Øyer. Helge Galtrud fra Fagforbundet på Lillehammer etterlyste på sin side større klarhet i forbundsledelsens holdning til spørsmålet. Heltid er en rettighet Uønsket deltid var en av de sakene som ble aller hyppigst nevnt fra talerstolen både i Øyer og i Steinkjer. Det er på sin plass, mener Karin Mathiesen, fylkesleder i Fagforbundet Hedmark. I alle kvinnedominerte yrker er dette problemet fortsatt gjeldende. Men når man bruker argumenter som økonomi, eller turnuser som ikke går opp, da har man ikke satt seg ned for å regne, sier hun når Fagbladet møter henne mot slutten av konferansens første dag. Hun får støtte av forbundsleder Jan Davidsen. Når kvinner tar opp forhold de opplever som problematiske, blir de ofte fortalt at «slik er det bare». For menn finner man løsninger, sa han til forsamlingen med over 180 delegater. Etterpå presiserte han overfor Fagbladet at det nå handler om å finne fram til konkrete tiltak som kan bakes inn i kravene som skal settes fram når forhandlingene begynner for alvor. Er det noen som har styrke til å drive denne saken videre, så er det Fagforbundet, mener fylkesleder i Nord-Trøndelag, Mildrid Finnehaug. Så godt som alle foreninger i fylket hadde heltid/deltid med i sine innleverte krav. Vekk med lokale forhandlinger De siste oppgjørene har arbeidsgiverorganisasjonene forsøkt å flytte en større del av forhandlingene til lokale oppgjør. Dette er en uting mener Fagforbundets medlemmer. Gerd Kristiansen understreket i Steinkjer at de tillitsvalgte er forpliktet til å følge opp de sentrale føringene også i de lokale forhandlingene. Hun advarte mot at mange arbeidsgivere forsøker å bruke lokale forhandlinger til å løse saker som ikke skal inn i oppgjøret, og ba tillitsvalgte være oppmerksomme på dette. Vi ønsker et sentralt oppgjør, men hvis vi likevel må forhandle om en lokal pott, så skal vi gjøre det med utgangspunkt i at dette er våre penger som vi skal ha vår rettmessige del av, sa Per Sund. Landsstyret avgjør Nå skal innspillene samles og koordineres av forhandlingsenheten i forbundet, og dette arbeidet blir grunnlaget for landsstyret når det i mars neste år skal vedta forbundets overordnede krav. < TARIFFOMRÅDER KS: (kommunenes arbeidsgiver-, interesse- og medlemsorganisasjon): ca. 142.000 medlemmer Spekter (tidligere Navo): ca. 25.000 medlemmer Oslo kommune: ca. 14.000 medlemmer HSH (Handels- og servicenæringens hovedorganisasjon): ca. 5000 medlemmer PBL (Private barnehagers landsforening): ca. 3000 medlemmer NHO (Næringslivets Hovedorganisasjon): ca. 2500 medlemmer KA (Kirkens arbeidsgiverorganisasjon): ca. 1200 medlemmer Staten: ca. 950 medlemmer Samfo (Arbeidsgiverorganisasjon innen forbruker- og boligsamvirket): ca. 340 medlemmer Fagbladet 12/2007 < 15
Jobbdans i tredels takt Kristin Eriksen har ansatte hos seg døgnet rundt. Likevel trenger 33-åringen bare å forholde seg til tre personer som veksler på jobben hjemme i leiligheten. Det gir henne nære forhold og stabile hverdager. Tekst: THOR-WIGGO SKILLE Foto: BJØRN ERIK RYGG LUNDE Mette Tretvik har nettopp hentet Kristin på Enen-senteret, der Kristin har et dagtilbud. Sammen er de i gang med middagsforberedelsene. Medisterpølser skal skape det første snev av julestemning. Ellers går det mye i fisk. Kristin liker fisk, slår assistent Mette fast. Og < «OLJETURNUS» I MOLDE Turnus med ei uke på vakt hele døgnet, med unntak av formiddagen der brukeren har et dagtilbud. Deretter to uker fri. Passer ofte godt for en som har vedtak på en-til-en heldøgnstilbud. Det gjør at turnusen går greit opp. Turnusen gir langt færre personer i tjeneste rundt den som trenger tilbudet. Dette gir for de aller fleste langt tryggere og mer stabile rammer i tilværelsen. I tillegg blir kommunikasjonslinjene direkte til assistentene mye kortere. Noen ansatte kan føle seg faglig alene. Dette kan bøtes på gjennom faglig kursing og regelmessige personalmøter. innrømmer at det naturlig nok blir litt forskjell i menyen alt etter hvem av de tre ansatte som er på jobb, og hva de selv liker. En på to av Mette var snar til å søke da tre stillinger ble lyst ut for jobb hjemme hos Kristin. Men så jobbet hun også for Kristin da jobben tidligere lå under kommunal tjeneste. Det nye var at det nå ble opprettet en turnus der bare tre personer skulle veksle i jobben. En uke på to uker av. «Oljeturnus» på land er kommet for å bli. Vi ser kun fordeler. På Kristin merker vi bare at hun er enda mer blid og fornøyd. Selv liker jeg både arbeidsuka og friukene. Ukene på jobb starter mandag ettermiddag klokken tre. Mandag morgen en uke senere avsluttes arbeidsøkta når Kristin drar til sin jobb. Vi har fri hver formiddag fra mandag til fredag, mens Kristin har et dagtilbud på Enen-senteret. I arbeidshelga er vi imidlertid på jobb hele tiden, forklarer Mette. Hjemmekos Kjøkkenkroken i Kristins leilighet har utsikt utover Moldefjorden. Midt i fjellrekka på andre siden reiser Romsdalshornet seg mot vestavinden, og ber om godt vær. Inne veileder Mette slik at Kristin tar aktiv del både i matlaging og pådekking. Dette er en vanlig ettermiddag. Vi begynner alltid med å lage middag. Noen dager drar vi på butikken. Det hender vi drar på diskotek, på kino eller i kirka. En gang i uka er vi i 16 < Fagbladet 12/2007
svømmehallen og på riding. Her hjemme trener vi litt, baker eller hører på musikk. Er det godt vær går vi turer. Og så har vi jo vanlig husarbeid som må gjøres. Mette trives veldig godt med å jobbe så tett sammen med Kristin. I det forrige systemet ble vaktskiftene et uromoment. En befriskelse Mens Mette forklarer fordelene av å jobbe tett og ei uke i strekk, vil også Kristin ha sin del av oppmerksomheta. Mette får en god klem. Det gjør hun ofte. < Familiebedriften Vi hadde 24 personer som kom og gikk det første halvåret Kristin bodde i sin nye leilighet. Vi måtte gjøre noe. Vi forsøkte «oljeturnusen» gjennom det kommunale apparatet, men så fort at dette kunne vi organisere bedre selv, forklarer far Harald Eriksen. Kommunen betaler kostnadene som tilsvarer heldøgnstjeneste. Far Eriksen er selv arbeidsleder, og ansvarlig for den daglige driften, opplæring og oppfølging av de ansatte. Familien Eriksen opplever endringen til Kristins nye tilværelse som natt og dag. Alle usikkerhetsfaktorene som rådde er borte. Det var mye mer jobb før. Vi kunne aldri slappe helt av. Nå er vi trygge for Kristin. De ansatte kjenner henne ut og inn, og vet hvordan det for eksempel er med medisinering. Kristin har gått på do siden hun ble tørr som åtteåring. En periode med stadig rek av nye ansatte rundt henne, begynte hun å væte i sengen igjen. SUPERTILBUD: Tre ansatte sørger for at Kristin Eriksen og foreldrene kan føle seg trygge døgnet rundt. Mette Tretvik (t.h.) er en av dem som går i «oljeturnus» Fagbladet 12/2007 < 17
Ved å jobbe så tett og kontinuerlig, får Kristin utviklet nye kunnskaper. Fordi vi gjør ting med kontinuitet og repeterer mye, klarer Kristin stadig å gjøre nye ting. I gangen henger en bilderamme med et bilde av Mette og et av Enen-senteret. Mette er på jobb, det er ukedag, og det er dagtilbud på formiddagene. Vi har lite sykefravær. To av oss tre har ikke vært syk en eneste gang gjennom de tre årene vi har gått i denne turnusen. Familierammer Mette tror ikke denne arbeidsformen egner seg for alle. Man må være innstilt på å være borte ei hel uke. Og helgene kan føles litt lange. Selv bor jeg nært Kristin. Over tid har hun blitt godt kjent med min familie, og har fått en ny mormor og morfar i mine foreldre. Kristin er mye hjemme hos sine foreldre i høytider. Da får den som er på jobb likevel lønn, men ikke tillegg. Likevel er det de tette arbeidsforholdene med Kristin som gjør jobben så fin. Fordi den positive effekten er så synlig. Et lite eksempel på en god endring er at vi før måtte lure i Kristin tabletter. Nå tar hun medisin som ingen ting det er bare å legge den på bordet foran henne. Musisk massasje Mette spør om Kristin vil høre musikk. Hun begynner umiddelbart å ta noen dansetrinn. Musikk blir man glad av. Kristin liker veldig godt å være på konserter. Vi var nettopp på DDE sin julekonsert. Vi satt helt fremst og kunne nesten ta på musikerne. Etter middagen er det tid for kaffe. Det er enda en time til Kristin skal på sin ukentlige ridetime. Under sofakosen vil Kristin gjerne masseres. Andre ganger legger de seg på hver sin sofa og tar en liten middagsstrekk. Mange misunner oss denne jobbformen. Den passer i alle fall utmerket for meg, fastslår Mette, mens hun familiekjærlig masserer Kristins føtter med rolige bevegelser. Hverdagsvals hver tredje uke Mette Tretvik er ansatt som personlig assistent for Kristin Eriksen. Jobben deler hun med to andre. Turnus med en uke på jobb, og to uker fri, har gitt en helt ny hverdag for den aktive trønderdamen. Jeg har jo en kjæreste. Han må jo finne seg i at vi ikke sees på ei uke men det er vel sikkert bare bra, ler hun. Hjemme bra, hjemme best Arbeidsuken går fra mandag ettermiddag klokken tre til neste mandag morgen klokken ni, tredje hver uke. Turnusen utgjør en hundre prosent stilling, med fri på hverdags-formiddagene i arbeidsuka, og sett i snitt over en tremånedsperiode. Jeg føler meg hjemme hos Kristin. Vi har jo en frihet til å leve «vårt» liv. Når jeg har begynt på ei ny uke, blir foreldrene nesten jaget om de kommer innom, for da er det så lenge siden hun har sett meg, ler Mette. Familiefølelser Hun har tenkt på om hun risikerer å bli for mye følelsesmessig involvert. Men når hun har fri, kopler hun over i annet modus. Da er det heller ikke noe problem om de skulle møtes tilfeldig. På den annen side så hadde ikke en jobb som dette fungert om man ikke tør å knytte seg. Jeg får jo så mye igjen for det selv. Om jeg ikke hadde bydd på meg selv, så hadde det ikke føltes riktig. Når Mette har friturnus i to uker, hender det rett som det er at hun stikker en tur innom Kristin på besøk. Det er rart med det Kristin blir jo som familie. Og familie stikker man jo innom. Felles interesser om god kvalitet Fagforbundets medlemmer og brukerne har felles ønske om god kvalitet på tjenestene, sier Kjellfrid Blakstad. Jeg skjønner veldig godt at foreldre og brukerne selv har behov for trygghet for kvalitet på tjenestene. I enkelte tilfeller er høy kvalitet ensbetydende med lavt antall tjenesteytere, sier Kjellfrid Blakstad, leder i Fagforbundets Seksjon helse og sosial. Hun har nylig deltatt på en konferanse i regi av Norsk Forbund for Utviklingshemmede hvor bolig, arbeidsmiljø og turnus var blant temaene. Jeg fikk høre historier som kan bekrefte at brukerne får det bedre når de har en liten gruppe mennesker å forholde seg til. Det innebærer av og til vakter som er så lange at det kreves dispensasjon fra arbeidsmiljøloven. På den annen side må vi som fagforbund også ta andre hensyn. Vi må forsvare arbeidsmiljøet og lov- og avtaleverket. Derfor må vi vurdere hver enkelt sak når det er snakk om å gi dispensasjon for eksempel i forhold til arbeidsmiljøloven, sier Blakstad. 18 < Fagbladet 12/2007
Fagforbundets utdanningsstipend Stipendordningen har som formål å støtte opplæringstiltak og kompetanseutvikling for yrkesaktive medlemmer som ikke får utgiftene dekket av arbeidsgiver. Ordningen gjelder ikke lærlinger, elev- og studentmedlemmer. Likevel kan tidligere yrkesaktive medlemmer som går inn i en studiesituasjon (med redusert kontingent) søke stipend. Det kan søkes om støtte til: Utdanninger ved universiteter og høgskoler Utdanninger i videregående skole og grunnskole (ny sjanse) Etter- og videreutdanninger på ulike utdanningsnivåer Praksiskandidatopplæring Yrkesfaglige kurs Kategori 1: Alle typer grunn-, etter- og videreutdanninger på hel- eller deltid som er formelt kompetansegivende (eks gir studiepoeng) eller har en varighet på 80 timer eller mer. Det utbetales 50% av egne dokumenterte utgifter inntil 12.000 kr pr. år. Kategori 2: Kortvarige yrkesfaglige kurs med en varighet på mindre enn 80 timer. Det utbetales 50% av egne dokumenterte utgifter inntil 3.000 kr pr år. Generelle regler: Det kan søkes støtte til: Kursutgifter Eksamensutgifter Merutgifter til opphold utenfor hjemmet (ikke reise/mat) Påkrevd materiell/utstyr (PC: 25% dekkes, inntil 2.500 kr) Det er krav om originaldokumentasjon på alle utgifter. Med dokumentasjon forstås originalkvitteringer (stempel, oblat eller bankutskrift) og originalfakturaer. I tillegg må vi ha dokumentasjon på hva arbeidsgiver dekker. Dersom arbeidsgiver ikke dekker noe, skal dette også bekreftes. Dersom dokumentasjon mangler vil vi måtte etterlyse den, noe som vil medføre forsinket behandlingstid. Det kan søkes om utdanningsstipend en gang pr år. Søknaden må fremmes før utdanningen er avsluttet. Det behandles ikke søknader hvor egne utgifter er mindre enn 1.500 kr. Søknadsskjema og søkerveiledning finnes på www.fagforbundet.no under boksen "Bli medlem se dine medlemsfordeler" og på seksjonenes hjemmesider, eller ved henvendelse til Fagforbundet. CARPE DIEM 2008-utgaven Planleggeren er 12x18 cm og inneholder en faktabok om Fagforbundet. Den inneholder vedtekter, medlemsfordeler, LO-favøropplysninger, to spesialartikler om kommunikasjon og faglig-politiske ord og uttrykk, samt notatblokk og telefon- og adressesider. Kalendariet er lett å finne fram i, og hver virkedag har fått sitt ordtak/sitat. Refillen inneholder: Kalendarium for 2008, årsplanlegger, faktahåndbok og notatblokk. Fagforbundet er LOs største forbund med i underkant av 300 000 medlemmer. Fagforbundet organiserer arbeidstakere i kommunale, fylkeskommunale og private virksomheter. stk. (art. nr. 1) refill á kr 50,- inkl. mva og porto stk. (art. nr. 2) komplett sort imitert skinn á kr 150,- inkl. mva og porto stk. (art. nr. 3) komplett i sort skinn á kr 250,- inkl. mva og porto Navn:.................................................................... Adresse:................................................................. Postnr. :............... Poststed:...................................... Skriftlig bestilling til: Fagforbundet Pb 7003 St Olavs plass 0130 Oslo E-post: torill.hamborg @fagforbundet.no Fagbladet 12/2007 < 19
PORTRETTET «For meg har engasjementet aldri handlet om status eller posisjoner»