Ingen adgang - ingen utvei? Fafo-frokost



Like dokumenter
Spørsmål og svar om papirløse

Spørsmål og svar om papirløse

Underveis: En studie av enslige mindreårige asylsøkere Fafo-frokost 18. juni 2010 Cecilie Øien

Å være i gruppa er opplæring i å bli trygg. Erfaringer fra samtalegruppe i Telemark

Spørreundersøkelse om holdninger til organdonasjon 2015

Brukerundersøkelse institusjonstjenester

REPRESENTANT- OG VERGEROLLEN

Hva skjer på barnevernområdet?

Migrasjon og helse. Landskonferanse for sosialt arbeid i somatiske sykehus Ida Marie Bregård, sykepleier, NAKMI Ida.bregaard@nakmi.

Ark.: 461 Lnr.: /08 Arkivsaksnr.: 08/00230

HØRING ENDRINGER I UTLENDINGSLOVEN (INNSTRAMMINGER II), REF: 15/8555

Statusrapport for bosetting av flyktninger i Balsfjord kommune. Mai 2016

Tjenesteerklæring for hjemmesykepleie

ENDRINGSFOKUSERT VEILEDNING OG ENDRING I LEVESETT. ved psykolog Magne Vik Psykologbistand as

Trygghetspakken «Frivillighet» Fagutvalget

«Flyktningsituasjonen»

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING SALHUS BARNEHAGE

Barrierar i helsevesenet og likeverdige helsetenester

En guide for samtaler med pårørende

Barn som kommer alene til Norge. Fylkesberedskapsråd Østfold Regiondirektør Ingrid Pelin Berg, Bufetat region øst

Klikk for å legge inn navn / epost / telefon

Helseutfordringer hos papirløse

Likestilling, levekår og religiøsitet på Agder: Hvordan bringe debatten videre? May-Linda Magnussen, Agderforskning

Fordypning i temaene:

ZA4726. Flash Eurobarometer 192 (Entrepeneurship) Country Specific Questionnaire Norway

Ungdata-undersøkelsen i Fredrikstad 2016

Saksbehandler: Toril Løberg Arkiv: G70 &13 Arkivsaksnr.: 13/ Dato:

Vedlegg 3. Kategorisering 1 Informanter Skoleledere 1,2,4,8,9,12,13,14,15,17,18,19,30,36,37. Lærere 3,5,7,16,26,27,29,33,38,39,40,41,42,43,44

Trender i norsk landbruk 2010 Oslo & Akershus

Høringssuttalelse til forslag om endringer i utlendingsloven (Innstramminger II)

Anders Nordby Lauten. Spesialsykepleier i Eidsvoll kommune Leverte masteravhandlingen

Nasjonalt knutepunkt for selvhjelp?

Mellom omsorg og kontroll - etiske utfordringer ved bruk av tvang. Tonje Lossius Husum, postdoktor, Senter for medisinsk etikk

Nasjonal vs lokal informasjon - NFR arbeidsgruppens erfaringer og arbeid

Emnekurs: Fremmedspråklig Pasient i Allmennpraksis, Muligheter og begrensninger Hva kan NAV bidra med

INNHOLDS- FORTEGNELSE

Kunnskapssenterets årskonferanse. Tromsø 31. mai ut når det virker?

Pasienter og pårørendes ønsker om medvirkning i den siste fase av livet - hva viser forskningen?

LovLiG ung Informasjon om helserettigheter for ungdom

SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode

Ungdata-undersøkelsen i Fredrikstad 2016

Utstillingsvindu for kvinner i lokalpolitikken i Bamble, Porsgrunn, Siljan og Skien

Bolig for velferd. Sjumilssteget for god oppvekst i Rogaland Stavanger Inger Lise Skog Hansen

Prosjekt 24SJU. Stiftelsen Kirkens Bymisjon Oslo oktober 2011

Styrker og svakheter ved ordningen med arbeidsavklaringspenger (AAP)

Arbeidsmiljøkurs, Geiranger Fysisk arbeidsmiljø med vekt på sikkerhet

Respons Analyse AS Bredalsmarken 15, 5006 Bergen. Legetjenester. Landsomfattende omnibus mai Oppdragsgiver: Legeforeningen

Bolig og oppvekst Konsekvenser av å vokse opp under vanskelige boforhold. Boligsosial konferanse, Langesund Inger Lise Skog Hansen Fafo

Christensen Etikk, lykke og arkitektur

Læring - utvikling - mestring

Ungdata-undersøkelsen i Froland 2016

Endringer i pasient- og brukerrettighetsloven, i kraft Randi Lilletvedt, Juridisk avdeling randli@helse-sorost.no

Informasjon i mottak. Ann-Magrit Austenå, generalsekretær i NOAS. Dagskonferanse, Trondheim 15. mai 2012

Mestringsforventninger i matematikk. Learning Regions Karin Sørlie, Ingrid Syse & Göran Söderlund

Airbnb i Norge - Et overblikk

Lavterskelkonferanse, Holmen fjordhotell 8. juni 2015 Førsteamanuensis dr. juris Alice Kjellevold Universitetet i Stavanger, Institutt for helsefag

Helse på unges premisser. Anne Lindboe, barneombud Kurs i ungdomsmedisin, 4.okt. 2013

SØKNADSSKJEMA Tilskudd til boligsosialt arbeid - Kap Kommune Balsfjord kommune

Handlingsplan mot mobbing - Gol vidaregåande skule

Et etisk blikk på velferdsteknologi. Pernille Næss, rådgiver KS

Bostedsløse i Akershus Omfang, kjennetegn og forklaringer

Ungdata-undersøkelsen i Froland 2016

Arbeidet mot Tvangsekteskap og Kjønnslemlestelse i Midt-Norge Hva som er nytt? Fiffi Namugunga Regionalkoordinator TVE/KLL, IMDI Midt-Norge

Prosjektbeskrivelse. Barndom i NowHereLand - å være barn av papirløse migranter i Norge

Metodisk arbeid. Strukturert arbeidsmåte for å nå et bestemt mål

Erfaringer med alternativ arbeidstid Bergen kommune. Lokale prosesser Lokal forankring Lokalt handlingsrom

FAU møte ved MUSK mandag

DOBBELT SÅRBAR FLYKTNINGERS LEVEKÅR OG HELSE. Berit Berg, Mangfold og inkludering NTNU Samfunnsforskning

PLAN OG TILTAK MOT MOBBING OG UTESTENGING HOMPETITTEN BARNEHAGE

Hvis abonnenten fikk bestemme

Retningslinjer for legemiddelhåndtering i barnehager, skoler og skolefritidsordning (SFO)

12/ Ombudet kontaktet A på telefon, og han uttalte da at han som regel ikke aksepterer å bli undersøkt av kvinnelige leger.

RETT TIL HELSEHJELP. Marianne Hegg, rådgiver, tlf ,

BARNEVERNVAKTEN. KOMITE FOR HELSE OG SOSIALKOMITE oktober 2013

Dødsfall i Norge blant ikke-bosatte Dødsårsaksregisteret

ZA5439. Flash Eurobarometer 283 (Entrepreneurship in the EU and Beyond) Country Specific Questionnaire Norway

IS-9/2006. Krav i forbindelse med utstedelse av attester, helseerklæringer o.l.

SAKSFRAMLEGG. Formannskapet Kommunestyret

Barrierer. Kartlegging UTU. 2. time. Dag 2 side 1

NARKOTIKAPROGRAM MED DOMSTOLSKONTROLL. en oppfølgingsstudie av 115 av de første klientene. Sturla Falck

Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 8 i Her bor vi 2

BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN

Funksjonsvurdering. Attføringsbedriftenes bransjestandard. Revidert august 2009

Leveransebeskrivelse vedrørende anskaffelse av krisesentertilbud for Bergen og omland

RS V2. INDIVIDUELL KARTLEGGING av

LEGEVAKTKONFERANSEN 13. SEPTEMBER 2008

Samarbeid mellom hjem og barnehage/skole. Thomas Nordahl

Informasjon til deg som identifiseres som mulig offer for menneskehandel

Fortell, du skal ikke bære sorgen i hjertet ditt alene. Grimstad Drammen Øivind Aschjem. ATV- Telemark.

Erik har flyttet i egen bolig Hvorfor har dette gått så bra?

Fagansvarlig miljørettet helsevern Unni Suther og Kommuneoverlege Karin Møller. Tilsyn med barnas psykososiale miljø i barnehager og skoler

LP-modellen og barns læring og utvikling. Professor Thomas Nordahl Randers

Boligsosialt arbeid Asker Kommune, Seksjon Rustiltak (SRT)

Saksbehandler: Kjersti Halvorsen Engeseth Arkiv: G21 &13 Arkivsaksnr.: 14/709-2 Dato:

OM KJØNN OG SAMFUNNSPLANLEGGING. Case: Bidrar nasjonal og lokal veiplanlegging til en strukturell diskriminering av kvinner?

Litt om. Hvem som henvender seg til oss? Hva handler henvendelsene om? Et par case

Livsstil - et spørsmål om valg

HELSERETT AVVIK, DISIPLINÆRFORFØYNINGER OG MELDEORDNINGER UØNSKEDE HENDELSER ER EN DEL AV. Tillitsvalgtkurs modul II Gorm Are Grammeltvedt

Helsedirektoratets skjema for høringsuttalelser 1

Jobbfokusert kognitiv terapi ved vanlige psykiske lidelser. Psykologene Torkil Berge og Marit Hannisdal Hull i CV en: Veien tilbake 26.

Transkript:

Ingen adgang - ingen utvei? En kvalitativ studie av irregulære migranters levekår i Norge Fafo-frokost Cecilie Øien 18. mars 2011 1

Irregulære migranter i Norge Vår definisjon: Utlendinger uten lovlig opphold i Norge 0.39 prosent av befolkningen Kriminelle eller ofre? 2

Hva har vært vårt fokus? Studien fokuserer på irregulære migranters subjektive forståelse av levekår Studien har ikke evaluert migrantenes levekår ut i fra objektive kriterier Ikke et statistisk representativt utvalg Anbefalinger til strukturelle endringer 3

Levekår Rettigheter (prinsipper) Ulike typer nettverk og familie Husly Helse Arbeid Utdanning Mangel på opphold en levekårsindikator? 4

Hvem er med i studien? Intervjuer med 29 irregulære migranter 18 menn og 11 kvinner Ca. 1/3 var del av en familie i Norge, med ulike juridiske statuser Alle er asylsøkere med som har fått (endelig) avslag på søknaden sin Hva kan vi si noe om på grunnlag av den type datamateriale vi har? 5

I tillegg har vi basert oss på Intervjuer, samtaler og dialog med organisasjoner, personer og tjenester som har kontakt med irregulære migranter Skriftlige kilder (lovverk, caser, offentlig debatt etc.) Hvorfor er det viktig å forstå migrantenes subjektive forståelser og utgangspunkt? 6

Nødvendig bakgrunn Lovverk Rett til akutt og nødvendig helsehjelp Rett til akutt sosial hjelp Rett til grunnskole Begrensninger Økonomi Legers godvilje/ kunnskap Uklarhet om lovligheten ved å hjelpe 7

Sosialt liv: Nettverk Lokale, norske nettverk Religiøse og etniske nettverk Nettverk viktige for: Overlevelse Tilgang til arbeid Tilgang til sted å bo Økonomisk, praktisk og psykologisk støtte Nettverk kan også være problematiske: Redsel for at noen skal sladre Avhengighet av nettverk og utnyttelse Når man må skjule hvem man er eller hvor man bor 8

Sosialt liv: Familie Flere familier i mottak enn utenfor? Lettere liv og tryggere situasjon? Ulike typer familier og ulike behov: Med og uten barn Transnasjonale familier Kollektiv og individ relasjonsmessig, juridisk og praktisk sett Familiegjenforening Kjærester og drømmen om å få familie i fremtiden Ulike juridiske statuser innad i familier: gjør folks relasjoner veldig kompliserte kan gjøre at folk blir i en irregulær status, når de kunne ha kommet ut av situasjonen. Irrasjonelt? 9

Husly Sentral levekårsindikator Ambivalent holdning til mottaksopphold Utfordringene ved å finne akseptabel bostandard Nettverk: takknemlighet og avhengighet Stor variasjon Eie bolig vs. mangel på tak over hodet 10

Helse Stor variasjon i helseplager Sammenhengen mellom å være irregulær migrant og helse er sammensatt, men situasjonen skaper og forsterker helseproblemer Subjektiv opplevelse av helseplager Sammenhenger mellom helse og irregularitet Helseproblemer vanskeliggjør et liv uten lovlig opphold Helseplager som grunn til å bli i Norge Psykiske helseplager 11

Utdanning Stor variasjon i utdanningsnivå Barn og unges tilgang på utdanning i en irregulær situasjon Å ønske eller oppnå høyere utdanning Å føle seg berøvet en fremtid på grunn av sin situasjon 12

Arbeid Tilgang til arbeid har sammenheng med: Tid i Norge Tidligere arbeidstillatelse Utdanningsbakgrunn/ arbeidserfaring Frykt for kriminalisering svart arbeid som barriere Dårlige arbeidsforhold Utnyttelse eller bedre enn ingenting? 13

Ingen vei inn eller ut av Norge? Å ikke ha oppholdstillatelse er det som mest fundamentalt påvirker migrantenes levekår Selv med et fjernt håp om å få bli i Norge, var de fleste desillusjonerte og visste ikke hvordan de skulle komme seg ut av situasjonen Asylprosessen: for mange vanskelig å forstå Ingen utvei? Hvorfor blir de? Retur: hvorfor oppleves og fremstilles dette som en umulighet? 14

Anbefalinger Irregulære migranters levekår ville generelt blitt bedre hvis deres tilgang til helsetjenester og botilbud var mer organisert enn i dag. Helsesenteret i Oslo Info til helsepersonell Hvem skal betale? Utbedre mulighetene for husly Retursentre - svaret på utfordringene? Vil irregulære benytte tilbudet? Andre muligheter? Konsekvensene for enkeltpersoner, organisasjoner og helsepersonell som yter bistand til irregulære migranter må avklares ytterligere. 15

Anbefalinger forts. Situasjonen til irregulære migranters barn bør vurderes med henblikk på å sikre deres rettigheter: I denne studien hadde vi ikke mulighet til å intervjue personer under 16 Rettigheter Bosituasjon Mer kunnskap om erfaringer knyttet til barns utdanning og tilknytning til lokalmiljø Gruppe og individ: Rettigheter som del av en familie og uavhengig av foreldre/ omsorgspersoners handlinger? Før og etter 18 år 16

Anbefalinger forts. Det foreslås å se nærmere på mulige løsninger for irregulære migranter som har vært her over lengre tid og for hvem retur er usannsynlig. Foreslår legalisering og ikke amnesti Når vi sier at det ikke har vært regulariseringer tidligere så mener vi en systematisk og prinsipiell holdning som følges opp over tid. Regularisering: ikke bare som en engangsprosess, men som en fleksibel holdning til personer hvis retur er lite sannsynlig eller mulig. 17

18