Arild Hermansen, Einar Nyberg og Hilde Sivertsen

Trøndelag brann- og redningstjeneste Tittel: Risiko- og sårbarhetsanalyse for kommunene Trondheim, Forfattere: Trøndelag brann- og redningstj eneste ved Arild Hermansen, Einar Nyberg og Hilde Sivertsen Arbeidet har kontinuerlig vært diskutert i prosjektgruppa som i tillegg til de overfornevnte personene, har bestått av Torbjøm Mehlumsveen, Ole Ludvigsen, Wictor Wahlberg, Trond Sivertsen, Arve Sponnich og Kjetil Monkvik. Flere andre ansatte i brann- og redningstjenesten har også vært viktige bidragsytere. Opp summering: Formålet med risiko- og sårbarhetsanalysen er at den skal danne grunnlag for kommunens planleggingsarbeid og brukes som et underlag for beslutninger og prioriteringer på dette området. I analysen er det gjort en kartlegging av dagens situasjon og videre beskrives risikoen knyttet til de uønskede hendelser brann- og redningstjenesten kan stå ovenfor. Tilgj engelighet Hovedrapport: Tilleggsrapport: fl Begrenset E Begrenset fl Intern fl Intern I] Fri distribusjon Fri distribusjon fl Referanse tillatt Referanse tillatt Rev. Dato Utarbeidet Kontrollert av Godkjent av Grunnlag for revisjon nr. av 00 09. 12.2008 A Hermansen Ole Ludvigsen Første utkast av E Nyberg analysen H Sivertsen 10.12.2008

Sammendrag Risiko- og sårbarhetsanalysen (ROS-analysen) for regionen Trøndelag brann- og redningsjeneste IKS gir et bilde av dagens risikosituasjon innenfor de områder som Trondheim, kommuner kan stå ovenfor. Analysedelen som omfatter kommunene i regionen, bygger henholdsvis på ROS-analysen for Trondheim kommune, behandlet i bystyret 26.04.2007. Avgrensing ROS-analysen for regionen Trøndelag brann- og redningstjeneste er avgrenset til de hendelser som berører brann- og redningstjenesten og må ses i sammenheng med trøndelagfylkenes og kommunenes øvrige risiko- og sårbarhetsanalyser. Flere andre offentlige og private aktører er også berørt og har et ansvar knyttet til de uønskede hendelsene. Formålet med analysen er at den skal brukes som et grunnlag for beslutninger som må tas på alle nivåer, samt danne et viktig grunnlag for kommunenes planleggingsarbeid. Det er viktig å merke seg at analysen følger oppsettet i Norsk Standard og derved kun tar for seg de første skrittene i en fullstendig risikovurdering. Resultatet av analysen er en beskrivelse av risikoen i kommunene, herunder en gradering av type bygninger og hvilke potensielle uønskede hendelser som har høyest risiko. Det er viktig å merke seg at risikoen i kommunene er vurdert ut fra dagens beredskapssituasjon i hver kommune. Det forventes at en vognbesetning skal kunne håndtere brann i småhus og en leilighetsbrann. Aksept av risiko Det vil alltid være en viss risiko i de tre kommunene Trondheim,, da det ikke vil være samfunnsøkonomisk forsvarlig å prøve å eliminere all sannsynlighet for uønskede hendelser i et samfunn. Analysen tar ikke for seg hvor stor risiko som anses som akseptabel. Dette er et tema som en brann- og redningsstrategi må ta stilling til. Akseptkriteriene må være i samsvar både med nasjonale mål og lokale mål eller kriterier utarbeidet av kommunenes ledelse. Behov for tiltak En brann- og redningsstrategi skal videre ta for seg hvilke tiltak som er egnet for å enten minimere sannsynligheten for at en uønsket hendelse oppstår eller/og begrense konsekvensen dersom hendelsen opptrer. Det er ikke omtalt i risiko- og sårbarhetsanalysen hvilke tiltak som bør iverksettes for å redusere risikoen, det er heller ikke tatt stilling til om tiltakene bør være av forebyggende og/eller beredskapsmessig karakter. I arbeidet med å finne egnede tiltak for å redusere risikoen vil det være behov for å se nærmere på årsaker innenfor de ulike hendelsene ved å utføre årsaksanalyser. Med bakgrunn i ROS-analysen for Trondheim ble det utarbeidet en strategiplan for forebyggende brannvern 2007-2012, vedtatt av bystyret 2 1.06.2007. I strategiplanen er det foreslått tiltak som skal legges til grunn for kommunens arbeid og prioriteringer i planperioden. For kommunene må det i det videre strategiarbeidet innen forebyggende brannvern, tas stilling til hvilken risiko som er akseptabel, på lik linje med det Trondheim har gjort. Det vil være naturlig å følge det som allerede er bestemt i Trondheim, Risiko- og sårbarhetsanalyse for Trondheim kommune, Trondheim brann- og redningstjeneste 23.01.2007. 10.12.2008 lav 106

slik at regionen har like akseptkriterier og en felles forståelse i det videre arbeidet med en brann- og redningsstrategi for regionen. Fremgangsmåten Innledningsvis i denne hovedrapporten er fremgangsmåten for arbeidet presentert, så omtales lov- og forskriftsverk og andre føringer som er gjeldende, samt grunnlaget for ROS-arbeidet. Videre følger en presentasjon av kommunene Trondheim, og Trøndelag brann- og redningstjeneste, og en analyse av hvilke potensielle uønskede hendelser som kan inntreffe, og hvilken risiko vi står ovenfor. Til slutt i rapporten er det foreslått hvordan veien videre kan tenkes gjennomført. To- delt Hovedrapporten bygger blant annet på kartlegginger beskrevet i tilleggsdel. Kartieggingene beskriver en status vedrørende risiko for akutte ulykker og for brann og eksplosjon i bygningene i regionen ut fra den kjennskap brann- og redningstjenesten har pr. dags dato. Tilleggsrapporten omfatter en betydelig mengde innsamlet informasjon, de er unntatt fra offentligheten og de inneholder de fleste vedleggene som det vises til i denne hovedrapporten. Tilleggsdelen for ROS-analysen til Trøndelag brann- og redningstj eneste som omhandler Trondheim kommune, er ikke endret vesentlig i forhold tilleggsrapporten som ble vedtatt/tatt til orientering for Trondheim i 2007. Endringene fra den gang er oppdatert i denne hovedrapporten. rapport Worst case- scenarier I forbindelse med ovenstående kartlegging for Trondheim fremkommer det at risikoen i enkelte bygninger/ bygningstyper og områder antas å være høy. Med bakgrunn i denne informasjon ble det valgt ut et antall potensielle uønskede hendelser som det er sett behov for å vurdere nærmere. Hendelsesforløpene er beskrevet som såkalte Worst-Case -scenarier, hvor de verst tenkelige konsekvensene er trekt frem. Sannsynligheten for at de uønskede hendelsene vil opptre er anslått blant annet med basis i statistikk. Hvor finner jeg konklusjonene? Konklusjonene fra analysene er presentert i en risikomatrise, hvor sannsynligheten for og konsekvensen ved hver uønsket hendelse er plottet inn. I matrisene fremkommer det at risikoen som er forbundet med enkelte hendelser, er høyere enn andre. Ifølge analyseresultatene innebærer brann i følgende kategorier høy risiko: Tett trehusbebyggelse 1890-gårder Forsamlingslokaler Salgslokaler Større industri, garasjeanlegg og lager Transport av farlig gods Etter utarbeidelsen av den forrige ROS-analysen for Trondheim kommune er omsorgsboligene blitt oppgradert, noe som betyr at konsekvensen og dermed risikoen er betraktelig redusert. Omsorgsboligene i har også tilfredsstillende standard. 10.12.2008 2av106

For akutte ulykker framkom det at følgende kategorier har høy risiko: Trafikkulykker Personer i elv eller vann Brann og ulykker i tunneler i regionen utgjøre en høy risiko i slokkings- og redningsøyemed. Ut fra mottatt statistikk vil det være behov for innsatsstyrker som er i stand til å takle slike hendelser. Med bakgrunn i at trafikkmengden øker merkbart, farten er høy og det mangler midtdeler inne i tunnelene (samt servicetunneler for innsats), er det sannsynlig at det kan bli en økning av uønskede hendelser i tuimelene i regionen. I analysen er det ikke vurdert sammentreff av flere hendelser ulykker samtidig, kun enkeltstående ulykker. Det er også viktig å merke seg at det er store usikkerhetsfaktorer rundt sannsynlighetsvurderingene. Hendelser med betydelige konsekvenser Det bemerkes at risiko- og sårbarhetsanalysen har et slikt perspektiv at den kun fokuserer på hendelser som vurderes å kunne føre til betydelige konsekvenser. Da hendelser med mindre konsekvens kan anses som uakseptable av samfunnet, kan det være behov for å utvide analysen senere til å i større grad omfatte mer dagligdagse hendelser. Avgrensningene som er foretatt, betyr at hendelser som epidemier og terrorangrep ikke er analysert. Analysen er imidlertid lagt opp på en slik måte at den senere kan kompletteres med analyse av flere uønskede hendelser. Rapporten er utarbeidet av Trøndelag brann- og redningstjeneste. Risiko- og sårbarhetsdelen som omfatter Trondheim kommune er gjennomgått av konsulentselskapet Safetec AS. I rapporten er de tre kommunene beskrevet. 10.12.2008 3 av 106

Innledning 7 1.1 Generelt 7 1.2 Risiko- og sårbarhetsanalyse og dens hensikt 8 1.2.1 Definisjon av viktige begreper 9 1.3 Praktisk gjennomføring 10 1.3.1 Deltagere 10 1.3.2 Fremgangsmåte brukt for selve analysen 10 1.3.3Data 12 1.3.4 Forutsetninger og antakelser 12 1.3.5 Avgrensninger 12 1.4 Lov- og forskriftsverk 13 1.4.1 Delegering av myndighet 13 1.5 Brann- og eksplosjonsvemloven 13 1.5.1 Brann- og redningstjenestens oppgaver 13 1.6 Dimensjoneringsforskriften - Generelle krav til dimensjonering av brannvesen 14 1.6.1 Forebyggende oppgaver 14 1.6.2 Innsatsstyrken 14 1.6.3 Nødalarmeringssentral 15 1.6.4 Overordnet vakt 15 1.6.5 Feiertjenesten 16 1.7 Grunnlag for ROS-arbeidet 16 1.8 Revisjon og resultatkontrollens rapport (Trondheim kommune) og tilsyn fra DSB 16 1.9 Stortingsmeldinger 17 2. Beskrivelse av selskapet/regionen 19 2.1 Trondheim kommune 19 2.2 Malvik kommune 23 2.3 Klæbu kommune 25 2.4 Trøndelag brann- og redningstjeneste 28 2.5 Oversikt over lovpålagte oppgaver og innsats 29 2.5.1 Generelle betraktninger rundt plikter i det brann- og ulykkesforebyggende arbeid, samt innsats 3 1 2.6 Informasjons- og motivasjonstiltak 32 2.7 Særskilte brannobjekt i regionen 33 2.8 Administrasjon 33 2.9 Brannforebyggende arbeid 34 2.9.1 Feietjenesten 36 2.10 Dagens beredskapssituasjon 37 2.10.1 Brannordning 38 2.10.2 Materiell - utrykkingsenheter 41 2.10.3 Status vedrørende planverk 42 2.11 Sør-Trøndelag 110-sentral 43 2.12 Innsatstid 45 2.13 Vannforsyning 48 2.14 Høyderedskap 48 2.15 Utvendig slokkeinnsats 48 2.16 Samarbeid med andre 49 2.17 Samarbeidsavtaler med andre brannvesen 49 2.18 Interkommunalt utvalg mot akutt forurensning, ]UA 49 10.12.2008 4av 106

beskrivelse/sammendrag akutte akutte akutte akutte brann beskrivelse Risiko- og sårbarhetsanalyse for kommunene Trondheim, 3. Analyse av brann- og eksplosjonsrisikoen i regionen 52 3.1 Kartlegging av tilstanden i bygninger/områder med mer i Trondheim, 52 3.1.1 Bygninger/områder 52 3.1.2Tunneler 58 3.1.3 Transport av farlig gods 60 3.1.4 Lagring av brannfarlig væske 62 3.1.5 Lagring av brannfarlig gass 63 3.1.6 Lagring av eksplosiver 64 3.1.7 Skog 65 3.1.8 Spesielle samfunnsviktige områder og sårbarhet 65 3.2 Dagligdagse hendelser i Trondheim, 67 3.3 Analyse av risikoen i regionen 69 3.3.1 Identifikasjon av potensielle uønskede hendelser 69 3.3.2 Vurdering av konsekvens av de uønskede hendelsene 69 3.3.3 Vurdering av sannsynlighet for de uønskede hendelsene 70 3.3.4 Risikoanalyse Trondheim kommune 71 3.3.5 Risikoanalyse Malvik kommune 75 3.3.6 Risikoanalyse Klæbu kommune 77 3.3.7 Risikoanalyse for regionen 80 4. Analyse av akutte ulykker i regionen 82 4.1 Akutte ulykker i Trondheim, 82 4.1.1 Ulykker med farlig gods/varer - akutt forurensning 82 4.1.2 Ulykker relatert til elv, vann og sjø 83 4.1.3 Ulykker i personbefordring: offentlig transport og privattrafikk 84 4.1.4 Natur: Flom i elv og sjø, jordskred, vind ol 86 4.1.5 Arbeidsulykker, fritidsulykker(natur), hjemmeulykker 86 4.2 Analyse ulykker i regionen 86 4.2.1 Analyse ulykker i Trondheim kommune 87 4.2.1 Analyse ulykker i Malvik kommune 89 4.2.3 Analyse ulykker i Klæbu kommune 91 4.2.4 Akutte ulykker i regionen 92 5. Drøfting og evaluering av analysen 94 5.1 Arbeidet med analysen 94 5.2 Gyldigheten til resultatene 94 5.2.1 Datamateriale 94 5.2.2 Metode 94 5.2.3 Nøyaktighet 94 5.2.4 Kvalitetssikring 95 5.3 Tendenser i samfunnet 95 5.3.1 Tilstanden i byggebransjen 95 5.3.2 Endret bomonster 96 5.3.3 Studenter og hyblifisering 96 5.3.4 Universell utforming 97 5.3.5 Klimarelaterte utfordringer 97 6. Veien videre 98 7. Vedlegg 101 8. Fotnoter/litteratur 102 9. Tabeller 104 10.12.2008 5av106

10. Figurer 105 11. Bilder 106 10.12.2008 6av106

1. Innledning 1.1 Generelt Kommunene skal ovenfor sentral tilsynsmyndighet dokumentere at forskriftens krav til organisering, utrustning og bemanning oppfylles alene eller i samarbeid med annen kommune. Organisering og dimensjonering skal baseres på kartiagt risiko og sårbarhet i kommunen. 2 Fra 01.01.2008 etablerte kommunene Trondheim, et interkommunalt selskap; Trøndelag brann- og redningstj eneste IKS. Tanken bak etablering av en interkommunal brann- og redningstj eneste er styrking av både det forebyggende brannvernarbeidet og bedre evnen til å håndtere store og komplekse hendelser, med større slagkraft. Slike selskap medfører også større personell- og materiellressurser under samme ledelse og vil også kunne ha en bredere kompetanse og et større fagmiljø i sin stab enn den enkelte kommune har mulighet til. Inntil etableringen av det interkommunale selskapet hadde brannvesnene i Trondheim, samarbeidsavtaler om gjensidig bistand ved alle branner og ulykker etter behov i henhold til brann- og eksplosjonsvernloven 15 Samarbeid mellom kommuner og dimensjoneringsforskriften 4-2. 4 3 Brann- og redningssjefen rapporterer til selskapets styre som består av utvalgte personer. Styret må forholde seg til representantskapet for selskapet. I representantskapet sitter blant annet ordførerne i eierkommunene sammen med varaordforerne. Kommunene er bestilier av tjenester i selskapet. Brann- og redningssjefen har ffitt i oppdrag å utarbeide en risiko- og sårbarhetsanalyse innenfor Trøndelag brann- og redningstjeneste sitt myndighetsområde. Dette kravet er også hj emlet i brann- og eksplosj onsvernioven og dimensjoneringsforskriften 5. I de senere år er det satt mer og mer fokus på risiko- og sårbarhetsanalyser og krav til omfang og detaljer i analysene har økt. Å gjennomføre en risiko- og sårbarhetsanalyse for en så stor region som Trøndelag brann- og redningstjeneste omfatter, er en stor og krevende jobb. Det kreves mye tid og bred deltagelse fra alle i selskapet for å oppnå tilfredsstillende kvalitet. Dokumentet skal være et levende dokument i organisasjonen. Omfanget av brann- og redningstjenestens oppgaver innenfor begrepet redning er ikke så godt definert som brannbekjempeise i de førende dokumenter for brann- og redningstjenesten. Risiko- og sårbarhetsanalysen vil være et godt verktøy for å kartlegge hvilke uønskede hendelser som kan opptre i kommunen, og deretter definere ansvarsområder knyttet til forebyggende- og beredskapsarbeid. Trøndelag brann- og redningstjeneste har erfaringstall som viser hvor mange og hva slags ulykker og redningsoppdrag selskapet har utført. Analysen viii tillegg til dette, vise hva slags ulykker brann- og redningstjenesten antas å kunne bli invoivert i, i framtiden. 2 Forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen (dimensjoneringsforskriften) Lov om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver Forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen (dimensjoneringsforskriften) Forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen (dimensjoneringsforskriften) 10.12.2008 7av106

Risiko- og sårbarhetsanalysen vil kunne gi et grunnlag for å fatte politisk vedtak om hvilke ulykkessituasjoner Trøndelag brann- og redningstjeneste skal ha beredskap for å håndtere. By- og kommunestyrene må på bakgrunn av de truslene som beskrives i analysen, gi brannog redningstjenesten et oppdrag som beskriver hvilke tjenester innenfor ulykker og redning som skal leveres til lokalsamfunnet. I tillegg til de typesituasjoner brann- og redningstjenesten skal ha beredskap for å håndtere, kan selskapet bli forespurt om assistanse ved store ulykker som for eksempel naturkatastrofer, dambrudd og brann på båt/skip. Risiko- og sårbarhetsanalysen skal legges fram for kommunenes politikere. Arbeidet vil danne grunnlaget for en brann- og redningsstrategi for Trøndelag brann- og redningstj eneste. Det som vedtas, vil også kunne få konsekvenser for andre berørte enheter i kommunene som for eksempel byggesakskontor. I mandatet for ROS-arbeidet for Trøndelag brann- og redningstj eneste, vedlegg 3, gis det føringer for hva som forventes av arbeidet. Prosjektgruppens tolkning av mandatet er at ROS analysen skal gi et grunnlag for dimensjoner av brann- og redningstjenesten ut i fra de foreliggende forhold. I tillegg skal ROS-analysen brukes ved vurdering av konsekvenser av tenkbare/mulige/relevante regionale innsatser. Denne rapporten er delt i to deler; en hovedrapport og en tilleggsrapport. 1.2 Risiko- og sårbarhetsanalyse og dens hensikt En risiko- og sårbarhetsanalyse skal gi en oversikt over situasjonen i kommunene og danne grunnlag for beslutninger som må tas på alle nivåer, samt danne grunnlag for kommunens planleggingsarbeid. Analysen skal gi et grunnlag for å dimensjonere brann- og redningstjenesten (herunder antall ansatte, vaktberedskap osv.), budsjett og prioritering av arbeidsoppgaver. For å kunne prioritere arbeidsoppgaver må det kartlegges hvilke hendelser det kan være aktuelt å forebygge eller planlegge mot. Hensikten med en risiko- og sårbarhetsanalyse er videre å utarbeide et grunnlag for at beredskapsmessige hensyn kan integreres i den ordinære planleggingen i kommunene. Samtidig vil dette arbeidet gi grunnlag for en bedre beredskaps og kriseplanlegging i kommunen. Et viktig hjelpemiddel for å kunne redusere kommunens sårbarhet ligger i kommunens beredskapsplan. I kommunens beredskapsplan skal det være utarbeidet planer for å kunne møte mulige uønskede hendelser og det forutsettes at det gjennomføres øvelser (både enkeltøvelser og samarbeidsøvelser). En forutsetning er samtidig at det gjennomføres forebyggende tiltak for å redusere sannsynligheten for slike hendelser som for eksempel tiltak for å unngå store branner, sikring av vann- og elektrisitetsforsyningen og lignende. Med uønskede hendelser forstår vi hendelser som kan representere en fare for: Mennesker, dyr, miljø, økonomiske verdier Samfunnsviktige funksjoner Viktige kulturhistoriske bygninger og anlegg. 10.12.2008 8av106

Sårbarhet i det norske samfunn er beskrevet i Stortingsmelding nr. er det foreslått tiltak som må implementeres på lokalt nivå. 7. I Stortingsmeldingen 1.2.1 Definisjon av viktige begreper Risiko uttrykker den fare som uønskede hendelser representerer for mennesker, miljø, økonomiske verdier og samfunnsviktige funksjoner. Risiko er et resultat av sannsynligheten (frekvensen) for og konsekvensene av uønskede hendelser. På en enkel måte kan risikobegrepet forklares med følgende formel: Risiko = sannsynlighet x konsekvens Sannsynligheten baseres på erfaringer og statistikk. I mange tilfeller kan både erfaringsgrunnlaget og/eller tilgjengelige statistikker være mangelfull. Konsekvens baseres på erfaringer og faglige vurderinger rundt potensielle uønskede hendelser som kan oppstå. Vurdering av risiko kan eksemplifiseres på denne måten: Først må det foretas en vurdering av hvilke uønskede hendelser som kan oppstå, og hvilke konsekvenser dette innebærer. Deretter må man vurdere hvor stor sannsynligheten er for at denne hendelsen skal inntreffe. Sammenholdes sannsynlighet og konsekvens, vil man kunne M et bilde av risikoen forbundet med den aktuelle hendelsen. På bakgrunn av den kartlagte risikoen må det gjøres en helhetsvurdering og avveining av: Hvilke økonomiske og praktiske muligheter det er for forebyggende tiltak i ris ikoobj ektene Hvilke risiko kommunen må leve med Hvilken organisering og dimensjonering brannvesenet skal ha utover minstekravene Risikoreduserende tiltak kan enten være forebyggende eller skadebegrensende. Med forebyggende tiltak menes her tiltak for å minske sannsynligheten for en uønsket hendelse, det vil si å sette inn tiltak mot årsakene til hendelser. Med skadebegrensende tiltak forstår man tiltak for å minske konsekvensene av en uønsket hendelse. Arbeidsområdet forebyggende brannvern tar imidlertid for seg både å minske sannsynligheten for og konsekvensen av en uønsket hendelse. Dette blir ikke vurdert her, men i brann- og redningsstrategiplanen. Risikoanalyse er en systematisk fremgangsmåte for å beskrive og/eller beregne risiko. Risikoanalysen utføres ved kartlegging av uønskede hendelser, årsaken til og konsekvenser av disse. Sårbarhet er et uttrykk for et systems evne til å fungere og oppnå sine mål når det utsettes for påkjenninger. Begrepet ulykker kan dekke et vidt spekter av hendelser. I vår beskrivelse har vi tatt med de hendelsene (ulykker) der det kan tenkes at Trøndelag brann- og redningstj eneste vil kunne spille en rolle. 6 St.meld. nr. 17 (200 1-2002), Sarnfunnssikkerhet, Veien til et mindre sårbart samfunn 10.12.2008 9av106

Redningsbegrepet er knyttet til redning av mennesker fra død eller skade. Redningstjenesten i Norge utøves som et samvirke mellom offentlige etater, frivillige organisasjoner og private selskaper med egnede ressurser til redningsinnsats. Politiet har som oppgave og ansvar å koordinere innsatsen i konkrete ulykkestilfeller. Tjenesten er integrert og omfatter alle typer redningsaksjoner (Sjø-, land- og flyredning). Øvrige definisjoner som har betydning for forståelsen av rapporten finnes i vedlegg 1. 1.3 Praktisk gjennomføring 1.3.1 Rådmennene har fra by- og kommunestyrene fått i oppdrag å utarbeide en risiko- og sårbarhetsanalyse for Trøndelag brann- og redningstj eneste innenfor området brann og akutte ulykker. Dette arbeidet er utført av Trøndelag brann- og redningstj eneste og bygger videre på risiko- og sårbarhetsanalysen utarbeidet av Trondheim brann- og redningstj eneste, vedtatt av bystyret 26.04.2007. Det er nedsatt en prosjektgruppe som har utført arbeidet på vegne av brann- og redningssjefen. Prosjektgruppen har knyttet til seg personer etter behov for å få gjennomført denne analysen. Det kan nevnes at beredskapsstyrken ble engasjert i forbindelse med scenariobeskrivelsene og it-konsulent i forbindelse med datatekniske løsninger/muligheter. Deltagere Prosjektgruppen er representert med personer som har god kunnskap om fagområdet brann, herunder både brannforebygging og beredskap. Personer i gruppen har i tillegg gode kunnskaper om regionen, og kommunenes og brannvesenenes historie. Prosjektgruppen har gode kunnskaper om generelle risikoanalyser, og noen av medlemmene har noe erfaring med tidligere ROS-arbeid. 1.3.2 Fremgangsmåte brukt for selve analysen Arbeidet har foregått på følgende måte: Kartlegging av bebyggelsen/byggverk i Trondheim, kommune med identifisering av uønskede hendelser som kan inntreffe. Beskrivelsenlkartleggingen har blitt gjennomført ved å beskrive: Spesielle områder (kvartaler, tett trehusbebyggelse), bygningstyper og enkeltbygninger. Kartlegging av lagring av brannfarlig vare, lagring ekspiosiv vare og transport av farlig gods. Kartlegging av tunneler i kommunen. Kartlegging/vurdering av sårbarhet. Kartlegging av akutte ulykker. Utarbeidelse av scenariobeskrivelser. Vurdering av konsekvenser. Vurdering av sannsynligheter. Analyse av risiko (brann, eksplosjon og akutte ulykker). Drøfting og evaluering av analysen. Nedenfor vises framgangsmåten skjematisk: 10.12.2008 10 av 106

Beskrivelse av analysedbjektetl Tøndelag brann- og redningstejeneste (Kp 2, I rq 41) Ildentifikasjon av potensielle uønskede hendelser (3.1 oa 3.3.1) Vurdering av konsekvens av de uønskede hendelsene (3.3.2 og 3.3.4-3.3.7) ROS - ana lyse L vurclenng av sannsynlignel tor oe uønskede hendelsene (3.3.3 og 3.3.4-3.3.7) jr Beskrivelse av risiko ((3.3.4-3.3.7) I, Drøfting/evaluering (Kap 5) R s K 0 vu R D E R Risiko evaluering N G Se Brann strategipla Oppfølging/iverksettelse Figur i Skjematisk fremstilling av fremgangsmåten i ROS-arbeidet I forbindelse med utarbeidelsen av risiko- og sårbarhetsanalysen er det innhentet informasjon om egnede metoder og eksempler på analyser fra andre kommuner og virksomheter. Det har imidlertid vist seg at det finnes lite litteratur innenfor området og at det eksisterende underlaget er mangelfulit/har varierende kvalitet. Håndbok i kartlegging av brannrisiko i kommunene er delvis brukt i arbeidet Oppsettet i rapporten følger i hovedsak Norsk Standard 8. 7. I kapittel 6 er veien videre foreslått. Håndbok i kartlegging av brannrisiko i kommunene, DSB 1995 8 NS 5814 Krav til risikoanalyser 10.12.2008 11 av 106

Trøndelag brann- og redningstj eneste IKS Hovedutkastet til den vedtatte risiko- og sårbarhetsanalyse for Trondheim kommune, som denne rapporten bygger på, ble gjennomgått av konsulent. Det ble tatt hensyn til konsulentens kommentarer i den endelige rapporten, samt i denne. 1.3.3 Data De datakilder som er brukt i arbeidet med analysen er først og fremst statistisk materiale hentet fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, blant annet brannfrekvens. I hovedrapporten er det vist til statistikk fra de kommunene som inngår i det interkommunale selskapet, samt andre sammenlignbare steder i Norge. Sistnevnte er vist i tilleggsrapportene. Det er innhentet informasjon fra risiko- og sårbarhetsanalysen for trøndelagsfylkene 9. 1.3.4 Forutsetninger og antakelser I ROS-analysen er brannstatistikk og erfaringer internt vektlagt. Det er vanskelig å trekke ut gode konklusjoner ut av foreliggende statistikk. Brannfrekvensstatistikken fra DSB er av eldre dato og vil derfor kun gi en pekepinn. Det er foretatt antakelser og forutsetninger underveis som kan ffi betydning for påliteligheten til resultatet. Store deler av arbeidet med å finne sannsynligheter og konsekvenser for uønskede hendelser baserer seg på faglige vurderinger og skjønn fra fagpersoner i brann- og redningstjenesten. En viss usikkerhet må derfor påregnes. 1.3.5 Avgrensninger I rapporten er det i hovedsak foretatt en vurdering av risiko- og sårbarhet i kommunene med hensyn på brann og ekspiosjoner i bygninger, opplag, områder, virksomheter og tunneler. Ut fra endringer i brann- og eksplosjonsvernloven i 2002, er det i tillegg foretatt tilsvarende vurderinger av akutte ulykker, herunder: ulykker med farlig gods, ulykker relatert til elv, vann og sjø, ulykker i persontrafikk, arbeidsulykker, fritidsulykker og liknende, samt mulighet for naturulykker på grunn av flom, jordskred og liknende. Det er også tatt med oversikt over skader innen vann og avløp, men uten vurdering av følgene av en eventuell svikt. Avgrensningene til de angitte områdene er vurdert ut fra de krav som er gitt i brann- og ekspiosjonsverniovens 11. Brannvesenets oppgaver. Det gjøres imidlertid oppmerksom på at det kan være hendelser hvor en kunne tenke seg at Trøndelag brann- og redningstj eneste kunne spille en rolle, ikke inngår i analysen. Et eksempel kan være terroraksjoner, flyhavari eller ulykker utenfor regionen. Vurdering og identifisering av slike hendelser anses ikke å være en oppgave for Trøndelag brann- og redningstjeneste, men vil inngå i politiets, fylkeskommunens og statens vurderinger av risiko og sårbarhet. Likeledes er det heller ikke vurdert hendelser som forgiftninger og epidemier, svikt i vannforsyning, svikt i avløpsnettet, svikt i el- og telesystemene og liknende. Analysearbeidet tar kun utgangspunkt i hendelser som skjer i fredstid. I den videre arbeidet etter ROS-analysen kan det være behov for en avgrensning mot kommunenes, fylkets og statens overordnede ROS-analyse. Risiko- og sårbarhetsanalyse for trøndelagsfrlkene ROS Trøndelag 10.12.2008 12 av 106

Risikoen er vurdert ut i fra den beredskapsmessige situasjonen i hver kommune. 1.4 Lov- og forskriftsverk Kommunenes oppgaver innenfor brann og akutte ulykker er regulert i brann- og eksplosjonsvemloven. Foreløpig er det fastsatt fire forskrifter som trådte i kraft samtidig med loven. Dette gjelder følgende forskrifter: Dimensjoneringsforskriften Forebyggendeforskriften Forskrift om brannfarlig vare Forskrift om håndtering av eksplosjonsfarlig stoff 1 12 Loven er rammepreget og forutsettes utfylt av forskrifter. Det åpnes også for lokale forskrifter. Det er foreslått å slå sammenforskrfl om brannfarlig vare,forskrfi om brannfarlig eller trykksatt stoff forskrfi om anlegg som leverer motordrivstoff (bensinstasjon, marina) og forskrfi om transport av petroleum i rørledning over land til en forskrift:forskrfl om håndtering av brannfarlig, reaksjonsfarlig og trykksatt stoffsamt utstyr og anlegg som benyttes ved håndteringen. Utkastet til forskriften har vært ute på høring og den planlegges iverksatt neste år (2009). I tillegg til overnevnte lov- og forskriftsverk gir internkontrollforskriften bestemmelser om at den som er ansvarlig for en virksomhet plikter å sørge for systematisk oppfølging av gjeldende krav fastsatt i blant annet brann- og ekspiosjonslovgivningen. 3 1.4.1 Delegering av myndighet Myndighet etter brann- og eksplosjonsvemloven er tillagt by- og kommunestyret i en kommune. Brannfaglig myndighet forutsettes delegert etter kommunelovens prinsipper. 1.5 Brann- og ekspiosjonsvernioven 1.5.1 Brann- og redningstjenestens oppgaver Brann- og redningstjenestens oppgaver er hjemlet i brann- og eksplosjonsvernloven il Brannvesenets oppgaver: Brannvesenet skal: a) gjennomføre informasjons- og motivasjonstiltak i kommunen om fare for brann, farer ved brann, brannverntiltak og opptreden i tilfelle av brann og andre akutte ulykker b) gjennomføre brannforebyggende tilsyn c) gjennomføre ulykkesforebyggende oppgaver i forbindelse med håndtering av farlig stoff og ved transport av farlig gods på veg og jernbane d) utføre nærmere bestemte forebyggende og beredskapsmessige oppgaver i 10 Lov om vem mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver Forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen 12 Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn 13 Forskrift om systematisk helse-, miljø og sikkerhetsarbeid 10.12.2008 13 av 106

krigs- og krisesituasjoner e) være innsatsstyrke ved brann f) være innsatsstyrke ved andre akutte ulykker der det er bestemt med grunnlag i kommunens risiko- og sårbarhetsanalyse g) etter anmodning yte innsats ved brann- og ulykker i sjøområder innenfor eller utenfor den norske territorialgrensen h) sørge for feiing og tilsyn med fyringsanlegg Kommunen kan legge andre oppgaver til brannvesenet så langt dette ikke svekker brannvesenets gjennomføring av oppgavene i første ledd. Departementet kan gi forskrifter om brannvesenets oppgaver. Nodalarmeringssentral For å motta melding om brann og ulykker kan sentral myndighet pålegge kommunen å etablere en nodalarmeringssentral for mottak av meldinger om branner og andre ulykker innen en fastsatt region som kan omfatte flere kommuner i henhold til brann- og eksplosjonsvernloven 16. Nødalarrneringssentralen må oppfylle krav til bemanning og drift. Sentralen bidrar ved brannlulykker i koordinering av innsatsstyrker. 1.6 Dimensjoneringsforskriften - Generelle krav til dimensjonering av brann vesen 14 1.6.1 Forebyggende oppgaver I henhold til 3-2 skal det utføres minst ett årsverk brannforebyggende arbeid etter forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn pr. 10.000 innbyggere i kommunen eller brannvemregion. Arbeidet omfatter i hovedsak tilsyn med særskilte brannobjekt. Andre forebyggende oppgaver brann- og redningstjenesten påtar seg, krever ytterligere ressurser. 1.6.2 Innsatsstyrken I henhold til 5-1 skal samlet innsatsstyrke være minst 16 personer, hvorav minst 4 skal være kvalifisert som utrykningsledere. Beredskapen skal legges til tettsted der slikt finnes. Et tettsted kan dekkes av beredskap fra annet tettsted innenfor krav til mnnsatstider fastsatt i forskriften. Et tettsted er definert som et område med minst 200 bosatte, der avstanden mellom husene normalt ikke overstiger 50 meter. Tettsted avgrenses uavhengig av administrative grenser. Statistisk sentralbyrå (S SB) utgir oversikt over tettsteders størrelse. Dette vil være utgangspunket i ROS-arbeidet. I 5-2 Vaktiag og støttestyrke er det gitt følgende definisjoner: Et vaktiag skal minst bestå av I utrykningsleder og 3 brannkonstabler/røykdykkere. En støttestyrke er fører for tankbil og fører for snorkel-/stigebil. Vaktberedskapen skal i henhold til 5-3 dimensjoneres på følgende måte: I spredt bebyggelse og i tettsteder med inntil 3.000 innbyggere kan beredskapen organiseres av deltidspersonell uten fast vaktordning. Til tider hvor det ikke kan 14 Dimensj oneringsforskriften 10.12.2008 l4av 106

forventes tilstrekkelig oppmøte ved alarmering skal det opprettes lag med dreiende vakt. I tettsteder med 3.000-8.000 innbyggere skal beredskapen være organisert i lag bestående av deltidspersonell med dreiende vakt. I tettsteder med 8.000-20.000 innbyggere skal beredskapen være organisert i lag bestående av heltidspersonell med kasemert vakt innenfor ordinær arbeidestid. Utenfor arbeidstid kan beredskapen organiseres i lag bestående av deltidspersonell med dreiende vakt, men hvor utrykningsleder har brannvern som hovedyrke. Støttestyrke (stigebilfører og tankbilfører), jf. 5-2, kan være deltidspersonell med dreiende vakt. I tettsteder med mer enn 20.000 innbyggere skal beredskapen være organisert i lag av heltidspersonell med kasemert vakt. Stottestyrke kan være deltidspersonell med dreiende vakt. I henhold til 5-4 skal det i tettsteder fra 3.000 til 50.000 innbyggere være minst ett vaktlag og undvendig stottestyrke. Videre skal det i tettsteder fra 50.000 til 100.000 innbyggere være minst to vaktlag og nødvendig støttestyrke. Ved 100.000 innbyggere skal det være minst tre vaktiag (1. mnnsatsiag) og nødvendige støttestyrke. Deretter skal beredskapen økes med ett vaktlag og nødvendig støttestyrke for hver 70.000 innbygger. I kommuner der brannvesenets snorkel- eller stigebil er forutsatt å fungere som påbudt rømningsvei etter bygningslovgivningen, skal vognfører ha samme beredskap som vaktiag for øvrig. Dette i henhold til 5-5. Videre skal det i boligstrøk og lignende hvor kommunen har vedtatt at tankbil kan erstatte annen tilrettelagt slokkevannsforsyning, jf. 5-4 i forebyggendeforskriften, skal tankbilen kjøres samtidig med forsteutrykningen, dersom det er nødvendig for å sikre brannvesenets tilstrekkelig slokkevann. I henhold til 4-9 Røyk- og kjemikaliedykking skal før slik dykking iverksettes, utrykningsleder eller røykdykkerleder og et nødvendig antall kvalifisert røyk- og kjemikaliedykkere og tilstrekkelig utrustning være ankommet skadestedet. Personellets sikkerhet ved gjennomføring skal være vurdert. 1.6.3 Nødalarmeringssentral Nødalarmeringssentralen skal ha fast bemanning av kvalifisert personell og være organisert slik at melding blir forsvarlig mottatt, registrert og fulgt opp i henhold til 4-5. Nødalarmeringssentralen skal være samordnet med øvrige nødetaters nodalarmeringssentraler. Veiledningen til dimensj oneringsforskriften fastslår at nødalarmeringssentralen skal være døgnbemannet og den bør ha en bemanning på to eller flere alarmoperatører. 1.6.4 Overordnet vakt I kommuner og brannvernregioner med tettsteder med mer enn 2.000 innbyggere skal det være dreiende overordnet vaktjf. 5-6. Det kreves at brannsjef og hans stedfortreder skal inngå i vaktordningen. Overordnet vakt skal kunne lede samtidig innsats fra flere skadesteder. Flere kommuner kan ha felles overordnet vakt. 10.12.2008 15 av 106

1.6.5 Feiertjenesten Veiledningen til dimensjoneringsforskriften 3215 sier at feiertjenesten skal dimensjoneres ut i fra behovet for feiing og tilsyn i den enkelte kommune/region. Minstekravet er at det skal feies og føres tilsyn med fyringsanlegg minimum hvert fjerde år. Den kommunale risiko- og sårbarhetskartleggingen må beskrive dimensjoneringsbehovet utover minstekravet til gjennomføring av oppgavene. 1.7 Grunnlag for ROS-arbeidet Grunnlaget for ROS-arbeidet er hjemlet på flere steder i brann- og eksplosjonsvemloven og dimensjoneringsforskriften: Brann- og ekspiosjonsvernioven 9. Etablering og drift av brannvesen, andre ledd: Kommunen skal gjennomføre en risiko- og sårbarhetsanalyse slik at brannvesenet blir best mulig tilpasset de oppgaver det kan bli stilt overfor. Brann- og ekspiosjonsvernioven 10. Dokumentasjon, første og andre ledd: Kommunen skal dokumentere at plikten etter 9 første, annet og tredje ledd er oppfylt. Dokumentasjonen inkludert risiko- og sårbarhetsanalysen og eventuelle avtaler inngått etter 9 fjerde ledd, skal sendes sentral tilsynsmyndighet. Brann- og eksplosjonsvernloven 11. Brannveseneis oppgaver: Under punkt f) går det fram at brann- og redningstjenesten skal være innsatsstyrke ved andre akutte ulykker der det er bestemt med grunnlag i kommunens risiko- og sårbarhetsanalyse. Dimensjoneringsforskriften 2-4 Dokumentasjon, andre og fjerde ledd: Dokumentasjonen skal omfatte og baseres på en risiko- og sårbarhetsanalyse, som skal være koordinert med kommunens analyser på andre områder (andre ledd). Dersom kommunen etter kartlegging av risiko og sårbarhet, avdekker forhold som ikke kan ivaretas gjennom forskriftens minstekrav, særskilte forebyggende tiltak og samarbeidsavtaler m.v., skal brannvesenet tilføres ytterligere ressurser (fjerde ledd). 1.8 Revisjon og resultatkontrollens rapport (Trondheim kommune) og tilsyn fra DSB Revisjon og resultatkontrollen i Trondheim kommune 15 Veiledning til forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen 10.12.2008 16 av 106

MaLvik og Klæbu Revisjon og resultatkontrollen i Trondheim kommune utarbeidet i 2003 en rapport etter brannen på Nordre 7. desember 2002. Det ble konkludert med følgende: Revisjonen er ikke blitt overbevist om at forebyggende brannvem har vært et prioritert arbeidsområde, ut i fra det materialet som har vært gjennomgått. Risikoanalysen som TB har utført er for svak som grunnlag for dimensjonering og prioriteringer. Forebyggende divisjon ved TB har en bemanning som ikke er i samsvar med forskriftens krav til bemanning. Det mangler 4-6 tilsynsmenn eller mer avhengig av resultatet av en fullstendig risikoanalyse. Revisjonen ser at det er manglende samarbeid mellom forebyggende brannvem, planog bygningsenheten og byantikvaren. Revisjonen har mottatt sterke signaler på behov for økt kompetanse innen forebyggende brannvern, spesielt på risikoanalyse og mer helhetlig brannvemarbeid. Forebyggende divisjon og beredskapsdivisjonen har mangler når det gjelder samarbeid. Brannvesenet har et betydelig forbedringsområde når det gjelder verktøy og rutiner for oppfolging av tilsyn. Konklusjonene ovenfor har vært førende for Trondheim brann- og redningstjeneste sitt arbeid etter år 2002. Flere av punktene er forbedret. Tilsyn fra DSB Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) har i forbindelse med tilsyn funnet avvik knyttet til driften av brannvesnene i Trondheim-, Malvik- og Klæbu kommuner. Dette er tilsyn utført før det ble etablert et interkommunalt selskap. Det er i Trøndelag brann- og redningstjenestes ledergruppe besluttet å sette fokus på lukking av de avvik som DSB har påpekt ovenfor de tre kommunene. Det er utarbeidet en plan for hvordan brann- og redningstjenesten skal lukke avvikene påpekt av DSB for å heve nivået til de krav som lov- og forskriftene setter. Flere av avvikene er lukket, noen gjenstår og andre er under arbeid. 1.9 Stortingsmeldinger Stortingsmelding nr. 22 (2007-2008) om Samfunnssikkerhet Samvirke og samordning med tilrådning fra Justis- og politidepartementet av 9. mai 2008, godkjent i statsråd samme dag. I stortingsmeldingens 1. kapittel står følgende: Soria Moria-erklæringen understreker at regjeringens viktigste oppgave er åforebygge. Dersom hendelser og kriser likevel oppstår, er målsettingen at de skal håndteres raskt og effektivt ved bruk av samfunnets nasjonale ressurser klare strukturer og ansvarsforholc/, klare kommandolinjer mellom sivile og militære aktører, og tilstrekkelig kompetanse på alle nivå. Regjeringen vil legge vekt på samvirke og samordningfor å sikre en helhetlig og samordnet beredskap og kristehåndtering på sentral, regionalt og lokalt nivå. Stortingsmelding nr. 22 følger opp Stortingsmelding nr. 17. I denne meldingen blir redningsijenesten beskrevet på denne måten: Med redningsjeneste forstås den offentlige organiserte virksomhet som utøves ifbrbindelse med øyebilkkelig innstats for å redde menneskerfra død eller skade som følge av ulykkes- ellerfaresituasjoner 10.12.2008 17 av 106

som krever koordinering, og som ikke blir ivaretatt særskilt av opprettede organer eller ved særlige tiltak. Det er forespeilet en stortingsmelding på brannområdet i nær fremtid. Når den blir gjort gjeldende, vil denne være retningsgivende for vårt arbeid i årene framover. Den siste stortingsmeldingen på området, Stortingsmelding nr. 41(2000-2001) Brann- og eksplosjonsvern, gir følgende nasjonale mål for brann- og ekspiosjonsvernarbeidet perioden 2001-2005: 1. Det er et mål at enkelt stående branner og eksplosjoner med mange omkomne, eller slike ulykker forbundet med transport av farlig gods ikke skal forekomme. 2. Det er et mål at det gjennomsnittelige antall omkomne ved brann i bygning skal reduseres betydelig i forhold til gjennomsnittet for siste halvdel av 1990-tallet. 3. Det er et mål at materielle tap ved branner, ekspiosjoner og andre ulykker ikke skal øke utover gjennomsnittet for siste halvdel av 1990-tallet. 4. Det er et mål at branner med tap av uerstattelige nasjonale kulturverdier ikke skal forekomme. I meldingen skisseres de strategier og tiltak som må settes i verk for å nå disse målsettingene. Av de viktigste kan nevnes: En forsterket innsats rettet mot forebygging av branner i bygninger, med spesielt fokus på boligbranner Videreutvikling av et funksjonelt regelverk, tilpasset internasjonale forpliktelser Sikring av objekter og imiretninger med storulykkespotensial eller av betydning for den internasjonale eller lokale infrastruktur Systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i alle virksomheter Omstilling og økt kompetanse i kommunale brannvesen Systematisk og målrettet informasj onsarbeid overfor befolkningen Styrking av forebyggende og beredskapsmessig arbeid basert på risikobetraktninger og kunnskap ervervet gjennom tilsyn, forskning og statistikk Tilpasning av forvaltningen på brann- og eksplosjonsvernområdet i forhold til reelle behov 10.12.2008 18 av 106

2. Beskrivelse av selskapet/regionen Kommunene som inngår i Trøndelag brann- og redningstjeneste, er ulike blant annet med hensyn på folkemengde, folketetthet og areal. Trondheim kommune er en typisk bykommune i norsk målestokk, mens Klæbu er en kommune med mindre tettsteder og med en del landbruk. Alle kommunene har i de senere år hatt stor utbygging, noe som medfører at befolkningstilveksten har vært og er økende. Pr. 01.01.2008 hadde regionen til sammen ca. 183.15016 innbyggere. Dette tallet er uten studentene som hovedsakelig bor i Trondheim kommune. Fordelingen for de tre kommunene er som følger: Kommune Folkemengde pr. 01.01.2008 Trondheim 165 191 Malvik 12388 Klæbu 5 558 Tabell 1 Folkemengde i regionen pr. 01.01.2008 2.1 Trondheim kommune Trondheim er Norges tredje største kommune med hensyn på antall innbyggere. Pr. 01.01.2008 var det 165.191 innbyggere i kommunen. Arealet er på 342 km2. Bilde nedenfor er et kartutsnitt av Trondheim kommune sitt geografiske område. 16 Tall hentet fra Statistisk sentralbyrå (SSB) 10.12.2008 19 av 106

Trøndelag brann- og redningstj eneste IKS N Bilde I Kartutsnitt viser Trondheim kommune sitt geografiske område Trøndelag brann- og redningstj eneste står overfor store utfordringer med tanke på brannvernarbeidet i Trondheim, blant annet på grunn av den høye andelen av eldre tett trehusbebyggelse, den betydelige mengden fredede bygninger og en bygningsmasse som er svært variert og generelt av eldre dato. Bilde 2 Bryggene i Kjopmanusgata Bilde 3 Typisk trehusbebyggelse Den gamle delen av byen var oppført i tider da kravet, kompetansen og muligheten for brannsikring ikke var tilstede på samme måten som i dag. Eksempelvis var det først i 1845, etter de to store bybrannene i 1841 og 1842, at det ble innført krav om murtvang i byens 10.12.2008 2Oav 106

2008 Risiko- og sårbarhetsanalyse for kommunene Trondheim, sentrum. På nasjonalt plan har det vært en utvikling (og skjerping) av kravene til brannsikring både innenfor bestemmelsene i plan- og bygningsloven og brannloven fra 1900 og frem til i dag. I Trondheim kommune er det stor politisk vilje til å bevare den eldre bebyggelsen i byen. Hovedtrenden i Trondheim kommune i dag er fortetting av allerede utbygde områder, blant annet på grunn av muligheten for en bedre infrastruktur med miljømessige gevinster og det at folk ønsker å bo sentralt. Begrunnelse for fortetting er omhandlet nærmere i Kommuneplanens arealdel. I Trondheim kommune er det i dag tre tuimeler: Steinbergtunnelen, Grillstadtunnelen og Væretunnelen. Væretunnelen ligger både i Trondheim- og Malvik kommune. I forbindelse med Nordre avlastningsvei vil det i årene framover bli bygget flere tunneler i kommunen. I moderne tid har det vært en rekke uønskede hendelser i Trondheim kommune som har fått store konsekvenser. Flere større branner har ført til at deler av sentrumskvartaler og partier i bryggerekker er blitt tilnærmet helt nedbrent. Branner i de siste årene som kan nevnes, er brannene i Nordrekvartalet i 2002, i Olav Tryggvasons gate i 2003, i Søndre gate i 2004 og 2005 og bryggebrannen i 2007. Brann og redningstjenesten i Trondheim har også bistått ved andre ulykker enn brann. Av større aksjoner de siste 10-15 årene kan nevnes kollisjonsulykke på Gråkallbanen, velt av kran ved Trondheim Verft og diverse aksjoner i forbindelse med ulykker på bygg og stillaser. Håndtering av ulykker har historisk skjedd både ved hjelp av interne ressurser innen brann og redningstjenesten og eksterne ressurser fra andre deler av samfunnet. Ressursene har omfattet kompetanse, personell og utstyr. Informasjon hentet fra SSB Befolkningstilvekst: Innbyggertallet i kommunen er stadig økende. Pr. 01.01.2005 og 01.01.2008 var den registerte folkemengden i Trondheim på henholdsvis 156 161 og 165.191 personer. Fra 2007 til 2008 økte folketallet med ca. 3.400 innbyggere, det vil si med 2,1 %. 17 Tettsteder: I følge statistikken er det pr. 01.01.2008 seks tettsteder i Trondheim kommune. Disse er Trondheim, Trolla, Spongdal, Ringvål, Langørjan og Bratsberg. Bratsberg har i løpet av 2007 så vidt oversteget 200 boliger, noe som betyr at stedet har fàtt status som tettsted. Tabellen nedenfor viser endring i den registerte folkemengden i tidsrommet 2005 fordelt på tettstedene. I tillegg viser tabellen endringer i folketallet i den spredte befolkningen, det vil si de som bor utenfor tettstedene. Tabellen viser at tilveksten av folk er størst i tettstedet Trondheim og minker i den spredte bebyggelsen. Spongdal har hatt en merkbar økning i folkemengden de siste årene. Det er kun små variasjoner på de andre tettstedene. 17 Statistisk sentralbyrå 18 Avstand mellom husene står maksimum 50 meter fra hverandre, se også vedlegg i 10.12.2008 21 av 106

Trøndelag brann- og redningstj eneste IKS Innbyggere pr. 01.01.2005 01.01.2006 01.01.2007 01.01.2008 Tettsted Trondheim 147139 150049 152845 156794 Trolla 461 467 451 455 Spongdal 358 431 424 434 Ringvål 449 448 440 436 Langørjan 376 358 370 372 Bratsberg 211 Spredt 7378 7576 7200 6489 bebyggelse Tabell 2 Oversikt over folkemengde i Trondheim kommune s tettsteder i tidsrommet 2005-2008, samt spredt bebyggelse Det kan nevnes at i Bratsberg tettsted er det boliger, ei kirke og et idrettshus. Studenter. 1200119 ble det registrert ca. 15 158 personer i Trondheim kommune fra 16 år og oppover som søkte om utdanningsstipend i Statens lånekasse og var registrert i utdanning i Norge høsten 2001. 12 850 (84,8 %) av disse var ikke registrert bosatt i kommunen, men de var registrert som faktisk bosatt i kommunen. Borteboende elever/studenter 16 år og over sammenliknet med andre personer i aldersgruppen 16-30 år som ikke bor sammen medforeldrene viser at det i alt er 13 380 personer i denne kategorien i Trondheim. Videre viser statistikken at ca. 40 % av disse bor i sentrum både i enperson- og flerpersonhusholdninger. Utover dette er det de sentrumsnære områdene som huser flest elever/studenter. 2 Før 1. november 2001 skulle alle studenter som ikke var gift, være registrert hos foreldrene. Etter denne datoen ble det åpnet opp for melding om flytting for denne gruppen selv om de ikke var gift. SSB tror ikke at studenter som melder flytting, har noe stort omfang. Videre mener SSB at de har grunn til å tro at antall borteboende elever/studenter er høyere enn det statistikken viser. I 2008 har NTNU og HIST henholdsvis ca. 20 000 og 6000 studenter Trondheim minimum har 26 000 studenter. Eksakt antall studenter som ikke er registrert bosatt, men faktisk bor i kommunen, er vanskelig å anslå, da statistikken har mørketall på dette området. I forbindelse med en kartlegging av studenters bostedsadresser i Trondheim i juni i 2005 oppgav 21 500 studenter at de hadde bostedsadresse i Trondheim. Det antas derfor at det faktisk bor ca 20 000 studenter i Trondheim som ikke er registrert bosatt i kommunen og som således ikke inngår i folketallet i kommunen. Pendling 23: 21. Det betyr at 22 SSB siste telling, 2001 SSB s siste folke- og boligtelling, 2001 21 Tallene er hentet ut fra høgskolenes hjemmeside 22 Utført av Asplan Viak, rapport Stadfesting av studenters bosetting i Trondheim kommune per juni 2005 23 Av sysselsatte personer 10.12.2008 22av 106

I 200124 ble det registrert ca. 12 800 netto innpendlere til Trondheim (pendlere inn minus de som pendlet ut av kommunen). Prognoser: Prognosen på befolkningstilveksten i årene framover for middel nasjonal vekst er at folketallet vil øke med over 6000 innbyggere i Trondheim fram til 2010. Da det forventes høy innvandring i årene framover baseres befolkningstilveksten på dette. Det er for øvrig stor usikkerhet knyttet til innvandringen. Videre sier prognosen at i løpet av 7 år (2015) vil innbyggertallet i kommunen ha økt med 23 000 i forhold til 2008. Studenter inngår ikke i disse tallene. 2.2 Malvik kommune Pr. 01.01.2008 har Malvik kommune 12 388 innbyggere og er en kommune i vekst. Arealet i kommunen er på 169 km2. Det betyr at Malvik er den minst av de tre kommunene i regionen med hensyn på areal. Arealet er ca. halvparten av arealet i Trondheim kommune. th?.w / Bilde 4 Kartutsnittet viser Malvik kommune sitt geografiske område Rådhuset, skoler, bamehager, sykehjem, eldreboliger, omsorgssenter og lignende i kommunen er kommunalt eide/leide bygninger. Det er ingen fredede bygg i Malvik, kun noe vernet bebyggelse i Hommelvik. Kommunen har mye gjennomgangstrafikk (E6) med 3 viktig og lange tunneler. Disse er: 24 SSB s siste telling 10.12.2008 23 av 106