Om Opplysningsvesenets fonds avkastning og utgiftsforpliktelser Regnskapsresultat for Opplysningsvesenets fond Opplysningsvesenets fond er et selvstendig rettssubjekt som eier de eiendommer og den finanskapital det består av. Fondets avkastning skal komme Den norske kirke til gode bl.a. gjennom tilskudd og andre ytelser, herunder å holde boliger for biskoper og prester i Den norske kirke. Verdiene skal bevares og gi avkastning. Dette er fastsatt i lov av 7. juni 1996 om Opplysningsvesenets fond. I tabell 1 vises hovedtallene fra fondets regnskaper for årene 1997 2003, samt fra budsjettet for 2004. Tabell 1 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 B. 2004 Årsresultat 153,9 221,3 221,5 271,8 51,5-122,9 210,0 171,8 Årsres. eks. salg av eiendom 104,7 145,9 176,7 233,8-3,5-175,5 128,1 72,4 Driftsresultat 31 102 43 25 35 51 73 108 Fondet har de fleste årene i perioden bokført et totalresultat på over 150 mill. kroner. For årene 2001 og 2002 er resultatene vesentlig svakere, noe som skyldes svake resultat fra finansinvesteringene i disse to årene. Figuren nedenfor illustrerer utviklingen i totalresultat fra 1997: Opplysningsvesenets fond Resultat 1997-2004 300 250 200 Årsresultat Årsres. eks. salg av eiendom 150 Mill. kroner 100 50 0-50 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 Budsj. 2004-100 -150-200 De forpliktelser fondet har er: - fondets egne kostnader til administrasjon og forvaltning - kostnader til drift og forvaltning av presteboligene - tilskudd til kirkelige formål - fra 2004 avsetning til inflasjonssikring
Side: 2 Kostnadene til administrasjon og øvrig drift er inkludert i tallene ovenfor. Utbytte til kirkelige formål og (fra 2004) avsetning til inflasjonssikring vil fremkomme som utdelt utbytte av fondets overskudd. Det regnskapsmessige resultatet i fondet er bygd opp slik: Ordinære inntekter - Ordinære kostnader + Inntekter fra salg av eiendom + Kalkulatoriske inntekter = Driftsresultat + Resultat finansforvaltning = Årsresultat Årsresultatet inkluderer gevinst ved salg av eiendom. Figuren ovenfor illustrerer at dette utgjør en forholdsvis stor andel av årsresultatet. Fondslovens 5 fastsetter at gevinst ved salg av eiendom skal tillegges kapitalfondet. Gevinsten ved salg av eiendom kan følgelig ikke benyttes til tilskudd til kirkelige formål eller annen form for utdeling av utbytte. Fra 2004 skal for øvrig kapitalen inflasjonssikres, ved at et beløp tilsvarende inflasjonen skal legges til kapitalfondet,s lik at heller ikke denne delen av årsresultatet kan utbetales som utbytte. Bestemmelsene er innført for at fondets kapital ikke skal forringes over tid. Fondets ytelser til kirkelige formål I hovedinstruks for forvaltningen av fondet, gitt av Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet 12. oktober 1999, heter det i 4-2: Det skal i resultatregnskapet beregnes en verdi av de ytelser fra fondet til Den norske kirke som ikke er pengeytelser, bl.a. verdien av at fondet holder presteboliger. Dette ble gjennomført f.o.m. 1998. De kalkulatoriske inntektene prises ved at det utarbeides estimater over markedspris for de tjenester som ytes. To typer kalkulatoriske inntekter inngår i driftsresultatet: - Husleie. Prestene i Den norske kirke betaler en lav markedsleie for presteboligene. Den kalkulatoriske husleien er den anslåtte differansen mellom den husleie som fondet mottar fra prestene, og den husleie fondet kunne oppnådd ved å leie ut presteboligene til antatt markedsleie. - Salg av IT-tjenester. Fondet drifter i tillegg til dataløsninger for egen organisasjon også dataløsninger for en del kirkelige organer. De kirkelige organene betaler ikke vederlag for disse tjenestene, og den kalkulatoriske inntekten er beregnet ut fra fondets reelle utlegg til teknisk utstyr, programvare og arbeidsinnsats som medgår for å levere IT-tjenestene til de kirkelige organene. Fondet yter lån til kirkelige formål. Renten er lavere enn markedsrente, og subsidieringseffekten av utlånene inntektsføres som kalkulatorisk renteinntekt og inngår i Resultat finansforvaltning. Som motpost til dette føres verdien av ytelsene som overskuddsdisponering under begrepet Naturalutbytte til kirkelige formål. Fondet betaler også finansielle tilskudd til kirkelige formål. Tilskuddene betales dels til kirkelige organer og andre organisasjoner, dels til kommuner som tilskudd til drift av kommunalt eide presteboliger. Disse tilskuddene føres som overskuddsdisponering under betegnelsen Finansielt utbytte til kirkelige formål.
Side: 3 Tabellen nedenfor viser utbytte til kirkelige formål i perioden 1997-2004: Tabell 2 (Mill. kroner) 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 B. 2004 Naturalutbytte til kirkelige formål 0,0 19,7 17,5 19,9 23,6 28,8 26,5 27,4 Finansielt utbytte til kirkelige formål 18,2 18,1 19,3 24,8 32,5 47,1 39,7 45,0 Sum utbytte 18,2 37,8 36,8 44,7 56,0 75,9 66,2 72,4 For 2003 er naturalutbyttet til kirkelige formål beregnet slik: (1000 kroner) Kalkulatorisk husleie 22 604 Kalkulatorisk inntekt IT-tjenester 3 000 Kalkulatorisk renteinntekt 875 Sum 26 479 Tabell 2 viser hvilke ytelser som gjøres synlig i regnskapet. Fondets reelle tilskudd til kirkelige formål er imidlertid større enn det som defineres som naturalutbytte og finansielt utbytte. Fondets utgifter til drift, vedlikehold og rehabilitering av presteboliger er vesentlig større enn det som dekkes av innbetalt og kalkulatorisk husleie. Fondet har ca. 450 presteboliger. Boligene har de senere årene kostet i området 50 til 70 mill. kr årlig til drift, vedlikehold og nødvendige oppgraderinger. Bare en mindre del av dette dekkes av husleie fra prestene. Disse utgiftene fremkommer ikke som separat post i det regnskapet som publiseres. Tabellen nedenfor viser fondets bokførte utgifter og husleieinntekter i perioden 1997 2003, og budsjetterte tall for 2004 1 : Tabell 3 (Mill. kr) 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 B. 2004 Driftsutgifter og investeringer 39,3 42,0 48,9 53,6 68,5 71,2 72,0 64,5 Husleie 10,5 11,1 11,1 11,6 12,4 11,4 12,1 13,0 Netto utgifter 28,8 30,9 37,8 42,0 56,1 59,8 59,8 51,5 Den sterke økningen i utgiftene har sammenheng med at det for en rekke av boligene er et betydelig etterslep i vedlikehold og oppgradering. Av denne grunn må det forventes fortsatt høye kostnader til presteboligene de nærmeste årene. Det er ordningen med boplikt for prestene som er bakgrunnen for at fondet eier presteboliger. Hvis fondet sto fritt med hensyn til leietakere kunne presteboligene vært leid ut til en høyere pris, alternativt kunne boligene vært solgt. Det er imidlertid ikke aktuelt så lenge bopliktordningen består. Basert på takster og anslag er det beregnet at presteboligene ved salg i det åpne marked kunne innbringe ca. 800 mill. kroner. For å illustrere hva presteboligene betyr for fondets totale avkastning kunne man teoretisk tenke at denne kapitalen var frigjort ved salg, og investert i fi- 1 Tallene inkluderer investerte beløp. Avskrivninger er ikke inkludert.
Side: 4 nansmarkedene eller fast eiendom m.v. Avkastningen av finansielle eiendeler i perioden 1999-2003 var ca. 4 pst. Fondet har økt sitt absolutte avkastningsmål for finansporteføljen på 7 pst. årlig, og gjennomført tiltak for å oppnå dette resultatet. Avkastningen i 2003 var vesentlig høyere. Hvis man legger oppnådd avkastning i siste femårsperiode til grunn, vil frigjøring av presteboligene øke avkastningen med 32 mill. kroner. Vi kan da beregne fondet totale tilskudd til kirkelig virksomhet. Den består av direkte finansielle tilskudd til kirkelige formål, kapitalkostnader og utgifter (etter inntektsføring av mottatt husleie) til presteboligene, og verdien av subsidierte ytelser (unntatt husleie), dvs. kalkulatorisk renteinntekt og drift av IT-tjenester: Kapitalkostnader presteboliger 32,0 mill. kroner Drift og investeringer presteboliger 59,8 Finansielle tilskudd til kirkelige formål 39,7 Subsidierte ytelser 3,9 Sum 135,4 mill. kroner Man kan følgelig anslå at verdien av de ytelser som fondet yter til Kirken er i området 135 mill. kroner pr. år. Fondets kapitalstruktur Fondets bokførte egenkapital pr. 31. desember 2003 er 1 397 mill. kroner. Fondets eiendeler er bokført med 1 453 mill. kroner. Av dette utgjør finansplasseringene 1 280 mill. kroner, eller 88 pst. Disse tallene gir ikke et riktig bilde av de underliggende verdiene. Etter tidligere tiders regnskapspraksis er ikke eiendommene aktivert til sin virkelige verdi. Det er først fra 2001 at andre eiendeler enn finansinvesteringer har blitt aktivert. Fondets aktiva er av administrasjonen anslått å ha en samlet verdi på 4 4,5 mill. kroner, fordelt slik: Finansplasseringer 1 280 mill. kroner Presteboliger 76 Andre bokførte aktiva (bygninger, annen fast eiendom, fordringer m.v.) 97 Sum bokførte eiendeler 1 453 mill. kroner Presteboliger 2 724 Jordbrukseiendommer 160 Skog og utmark 575 Tomter og annen eiendom 1 200 Eiendomsutviklingsprosjekter 300 Sum anslått markedsverdi 4 412 mill. kroner Det er grunn til å understreke at anslagene er meget usikre, da de i bare liten utstrekning bygger på takster. Posten Tomter og annen eiendom på 1 200 mill. kroner utgjøres i det alt vesentli- 2 Anslått markedsverdi 800 mill. kroner, minus bokført verdi 76 mill. kroner.
Side: 5 ge av fondets ca. 11 000 festetomter. Disse blir fortrinnsvis solgt til festerne, og da til regulerte priser. Endringer gjennomført i tomtefesteloven i 2004 kan påvirke verdianslaget i negativ retning, noe det ikke er tatt hensyn til i beregningen. Store deler av de øvrige verdiene bundet i eiendom kan heller ikke frigjøres på kort sikt, grunnet konsesjonsbehandling, fradelingsaker, kulturelle forhold m.v. Det er derfor ikke uten videre sikkert at verdiene kan la seg realisere på kort sikt. Et forsert salg vil kunne bety at man oppnår lavere salgsbeløp enn det som er nevnt ovenfor ( slakteverdi ). Fondets administrasjonskostnader Fondets kostnader til administrasjon og forvaltning var i 2003 57 mill. kr. Dette utgjør ca. 1,3 pst. av antatt markedsverdi av fondets aktiva. Under halvparten (43 pst) av kostnadene gjelder fondets interne kostnader, over halvparten (57 pst) gjelder kostnader for oppgaver som er satt ut til tjenesteytere etter konkurranse i markedet. Tatt i betraktning fondets oppgaver samt eiendommenes struktur og egenart vil nok mange mene at forvaltningskostnadene er moderate. Aksjefond som forvalter et begrenset antall verdipapirer beregner seg vanligvis mellom 1 pst og 2 pst i forvaltningsgebyr. Etterslep i vedlikehold av presteboliger Ca. halvhalvparten av fondets ca. 450 presteboliger er mer enn 100 år gamle. 116 boliger er fredet, og på eiendommene finnes i tillegg 119 andre fredede bygninger, som uthus, stabbur, naust m.v., slik at det i tilknytning til presteboligene finnes i alt 235 fredede bygninger. Boligene har et gjennomsnittlig areal på ca. 290 kvm. De fleste boligene har nå en akseptabel standard, men for å få samtlige boliger opp til ideell standard er det ønskelig med ytterligere investeringer. Slike tiltak inkluderer eksempelvis bygningsmessig oppgradering, utbedring av garasje og uthus, restaurering av gamle hageanlegg m.v. Det er beregnet at samtlige tiltak for å føre eiendommene opp til ny standard vil beløpe seg til over 500 mill. kroner. Det har vært vurdert å bytte ut mange av de gamle og store boligene med mindre og mer moderne enheter. Dette gjøres i de tilfeller hvor det er betydelig økonomisk gevinst ved skiftet, og det ikke er antikvariske eller andre hensyn som taler for å beholde eiendommen. Selv om driftsøkonomien blir forbedret vil det ved en slik operasjon ofte bli en betydelig negativ prisdifferanse, og dette gjør et omfattende bytte mindre interessant. Dersom man skulle ha plukket ut og solgt de 250 minst hensiktsmessige boligene og erstattet dem med mer hensiktsmessige boliger er det fondets vurdering at man ville fått en netto merinvestering på 200-250 mill. kroner, forsiktig regnet. Det er nødvendig med en årlig besparelse i driftsutgifter pr bolig på 50-60 000 kr for å oppveie dette, og dette ses som mindre realistisk. Utgiftene til rehabilitering og vedlikehold er så tyngende for fondets økonomi at man er tvunget til å balansere hensynet til ønskelig utgiftsnivå med hensynet til fondets evne til å utbetale utbytte til kirkelige formål. Nærmere analyse av fondets resultat Årsresultatet inkluderer også finansresultat. Driftsresultatet, som inkluderer alle inntekter og utgifter unntatt inntekter og utgifter fra finansområdet, er vist i Tabell 1 og i figuren nedenfor:
Side: 6 Driftsresultat Driftsresultat Mill. kroner 120 100 80 60 40 20 0 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 Budsj. 2004 Driftsresultatet inkluderer kalkulatoriske inntekter og gevinst ved salg av eiendom. Driftsresultatet vil normalt være positivt, men på et nivå som ikke er tilstrekkelig til å dekke fondets forpliktelser i form av tilskudd til kirkelige formål. Tallene i Tabell 1 viser i hvor stor grad fondets avkastning i de senere årene har vært dominert av resultatet fra finanskapitalen. Det innebærer at fondets totalresultat vil være sterkt påvirket av utviklingen i finansmarkedene, spesielt aksjemarkedet. De siste årene har utviklingen i aksjemarkedet vært meget varierende og til dels svært negativ. I driftsresultatet inkluderes normalt kun løpende driftsinntekter og driftskostnader inkl. avskrivninger. Hvis man bruker samme definisjon på fondets driftsresultat, dvs. holder kalkulatoriske inntekter og gevinst ved salg av eiendom utenfor, vil resultatet i samtlige år fra 1997 til 2004 være negativt: Resultat fra drift av eiendommer, eks. salg av eiendom og kalkulatorisk inntekt Mlil. kroner 0-10 -20-30 -40 Resultat fra drift 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 Budsj. 2004-50 Bakgrunnen for at det er slik er særlig de store forpliktelsene fondet er pålagt til drift av presteboliger, noe det er redegjort for ovenfor.
Side: 7 Konklusjon På bakgrunn av fondets kapitalstruktur, inntjening og allerede pålagte forpliktelser, er det vanskelig å se at det på kort sikt er rom for å legge økte forpliktelser på fondet, uten at fondets kapital blir tilsvarende forringet.