Fra høgdestenger til hexacopter i skogplanteforedlingen

Like dokumenter
Genetikk i skogen. Jørn Henrik Sønstebø

Klar for 3. generasjons frøplantasjer! Foredlingssenter Midt-Norge

Foredlinga i Midt-Norge i Nordisk perspektiv tilgang til foredlet frø. Arne Steffenrem Forsker, Skogfrøverket / NIBIO

Kan vi ivareta genetisk variasjon samtidig som gevinsten øker

Klimatilpasning i skogbruket for å utnytte et varmere klima

Status foredling og frøforsyning: Hvor leveringsdyktige kan vi være på det beste plantematerialet? Hvor godt er det, og hvor bør vi bruke det?

Foredlingsmetoden fra plusstreutvalg og avkomtesting til molekylær genetikk! Øystein Johnsen, Skog og landskap

NOTAT. Oppdatering av skog i FKB-AR5. 1. Innledning. 2. Skogopplysninger i FKB-AR Markslag. 2.2 Skogareal i FKB-AR5

Bærekraftig skogplanteforedling

DinSkog manual for Ajourføring av bestandsdata

Kartlegging av granbarkborre skader i skog

Bærekraftig foredling

Foredling av gran på Vestlandet. Jan-Ole Skage, Skog og landskap, RKV på Fana

Kurs i automatisk skog kartlegging 5-7 september 2018

Bildematching vs laser i skogbruksplantakst. Hurdalsjøen Hotell, 16. november 2016 Terje Gobakken og Stefano Puliti

Dagens kunnskap og råd om bruk av lukket hogstform

Flytting av plantemateriale - gran

Skogbehandling for verdiproduksjon i et klima i endring

DinSkog manual for Ajourføring av bestandsdata

Skogforvaltning for fremtiden sett fra Vestfold. NordGen Ellen A. Finne

KLIMATILTAKENE GJENNOMFØRING OG STATUS

Skogskjøtsel. SKOGSKJØTSEL - Copyright 2016 Skogplanteforedling.no

Hvorfor plante enda tettere?

Sluttrapport Glommen Skogs bidrag i prosjektet Toppskader og stammekvalitet i unge granbestand: Utbredelse, genetikk og skogskjøtsel.

Vestskog og snutebiller. Skogsamling Rogaland

Ny oversikt over skogressursene i Norge Basert på data fra satellitt og nasjonal detaljert høydemodell.

Hva kan vi forvente av skogplanteforedlingen? Arne Steffenrem Skogfrøverket / NIBIO Skog og tre, Gardermoen 1. juni 2017

TEMA. SKOGBEHANDLING - Før stormen kommer. Foto: Anders Hals

Foredlingsstrategi i utvikling. Arne Steffenrem og Øyvind Meland Edvardsen (Skog og landskap og Skogfrøverket)

Ressursoversikt Miljøsertifisering. Bindal Brønnøy Sømna Leka

Sluttrapport for prosjektet «Toppskader og stammekvalitet i unge granbestand: utbredelse, genetikk og skogskjøtsel»

Ungskogpleie; Lønnsom investering i superkvalitet eller innarbeidet rituell handling?

Metodeutvikling aktsomhetskart snøskred

Grothøsting i slutthogst og tynning - effekter på foryngelse og skogproduksjon. Sluttseminar 12. februar 2014 Kjersti Holt Hanssen Skog og landskap

Hvordan bevarer vi den genetiske variasjonen i foredlingen samtidig som vi henter ut størst mulig gevinst?

Genetisk variasjon i naturlige populasjoner. grunnlag for foredling. Mari Mette Tollefsrud. Foto: Arne Steffensrem

5 E Lesson: Solving Monohybrid Punnett Squares with Coding

Foryngelse etter hogst hva vet vi om status? Aksel Granhus Avdelingsleder - Landsskogtakseringen Norsk institutt for bioøkonomi

Matching av omløpsbilder

Genressurser i moderne planteforedling og forskning

Ny kunnskap i avlsprogram. Anna K. Sonesson

Status 5-pkt Finnmark

Arealbasert lasertakst: takstopplegg og erfaringer

Bruk av foredlet frø - hva slags kunnskaper har vi? Tore Skrøppa Norsk institutt for skog og landskap NordGen Skog

ERFARINGER MED TETTERE PLANTING SOM KLIMATILTAK

«Rett plante på rett plasshva er best, lokalt eller tilflyttet?»

ALLMA EIENDOM Kodelister ved søk i Bestand. Side 1 av 5

TEMA. SKOGBEHANDLING - Før stormen kommer. Foto: Anders Hals

Vinst ved foredling av skogstre. Harald H Kvaalen Skog og landskap, Ås

Level Set methods. Sandra Allaart-Bruin. Level Set methods p.1/24

Foredling, gran Foredlingsmøte, Hamar, 2. desember Ragnar Johnskås, Torstein Myhre, Jan Ole Skage og Arne Steffenrem

Prioriteringer og strategier for bærekraftig skogplanteforedling Vegårshei 14. juni Øyvind Meland Edvardsen Marte Friberg Myre & Arne

Detaljert høydemodell, nyttig redskap for tilpassing til et klima i endring? Arne Bardalen Direktør, Norsk institutt for skog og landskap

Skogplanteforedling i Norge Nå og i fremtiden!

Frode Grøntoft. November 2002

SKOGBEHANDLING OG KLIMAENDRING: HVORDAN MØTE SNØ- OG VINDPROBLEMER?

Gjerdrum kommune TILTAKSSTRATEGI FOR NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET I GJERDRUM KOMMUNE. Vedtatt i Kommunestyret «DATO» (Foto: Lars Sandberg)

Høstskudd og toppskader i genetiske forsøk med gran; variasjon og sammenhenger med vekst og vekstrytme

Søknad om støtte til prosjektet «Skogbehandling for verdiproduksjon i et klima i endring»

BEREGNING AV SKOGENS KLIMABIDRAG RÆLINGEN KOMMUNE

Områdetakst i Områdetakst Melhus kommune

Skogplanteforedling og skogskjøtsel

Områdetakst i Namsskogan kommune. Harald K. Johnsen

Hogstforslaget er laget innenfor disse rammene satt av FMMR

GJØDSLING. Foto: Mjøsen Skog. Landbruksdirektoratet / Eanandoallodirektoráhtta

REVIDERT NORSK PEFC SKOGSTANDARD

Trevirke brukt som bioenergi et bidrag til reduserte CO 2 -utslipp?

Erfaringer og eksempler på bruk av laserdata i Oslo kommune.

ALLMA EIENDOM Kodelister ved søk i behandlingsforslag. Side 1 av 5

SYNERGIES BETWEEN MEASURES FOR ADAPTATION, EMISSIONS TO AIR AND WATER QUALITY IN AGRICULTURE

Storlia naturreservat i Rana kommune. Plantet gran, registrering og forslag til uttak.

Strategi for skogplanteforedling

PROSJEKTLEDER. Frode Busk OPPRETTET AV. Frode Busk KONTROLLERT AV. Sven Yngve Larsen

Sluttrapport for prosjekt Bruk av bildedata i skogbruksplanleggingen. for NMBUs del av prosjektet

Andrew Gendreau, Olga Rosenbaum, Anthony Taylor, Kenneth Wong, Karl Dusen

TILBUD PÅ RESSURSOVERSIKTER I FLATANGER

GJØDSLING OG TETTERE PLANTING

P(ersonal) C(omputer) Gunnar Misund. Høgskolen i Østfold. Avdeling for Informasjonsteknologi

Avl for auka produktivitet. QTL som nytt hjelpemiddel i avlsarbeidet.

Skog som biomasseressurs: skog modeller. Rasmus Astrup

Bioøkonomisk modell for samproduksjon av skog og elg

Foredling. FOREDLING - Copyright 2016 Skogplanteforedling.no

KONVERTERING FRA BESTANDSSKOG TIL FLERALDERSKOG

Skogplanteforedling og skogskjøtsel viktig kombinasjon for klimavennlig verdiskaping i skogen

Nye trender i fjernmåling

Resultatkontroll foryngelsesfelt

TILBUD PÅ RESSURSOVERSIKTER I RISSA

Skogbruk og klima. Harald H Kvalen Pensjonert seniorforskar

Retningslinjer for tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket (NMSK) for Bergen kommune

Nytt frø, nye egenskaper

Bruk av hogstmaskin som taksator

KLIMAENDRINGER OG SKOGSKJØTSEL PÅ VESTLANDET

Ressursoversikt fra Skog og landskap 04/2007 MARKSLAGSTATISTIKK. Norges nasjonalparker. Geir-Harald Strand

Finnes det en sammenheng mellom areal og omkrets? Vi ser på geometri i naturbruk

MARKSLAG- OG SKOGSTATISTIKK

Arv. ARV - Copyright 2015 Skogplanteforedling.no

SKOGFONDSREGNSKAPET OG STATISTIKKOPPGAVER

UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP

Fra arealbasert takst til diameterfordelinger og enkelttrær

Tilstand og utvikling i norsk skog for noen utvalgte miljøegenskaper. Aksel Granhus, Skog og Tre,

Transkript:

Fra høgdestenger til hexacopter i skogplanteforedlingen Arne Steffenrem, Thomas M. Solvin and Stefano Puliti NIBIO 18. Juni 2019: AgriTechNordic SkogTech-Safari, Mære

Skogplanteforedling, hva i all verden er det? Akkumulering av gunstige gener for vekst, kvalitet og klimatilpasning i framtidens frøpartier

Avkomtesting - evaluering - avlsverdier

5

1 9 17 25 33 41 49 57 65 73 81 89 97 105 113 121 129 137 145 153 161 Avlsverdi % 1 14 27 40 53 66 79 92 105 118 131 144 157 170 183 196 209 222 235 248 261 274 Avlsverdi % 300 avlsverdier 100 individer bak hver = 30 000 høydemålinger Utvalg for høydevekst 22 foredlingspopulasjoner 15 000 høydemålinger = 330 000 høydemålinger! 20 15 10 5 0-5 -10 20 15 10 5 0-5 -10 +12 %H = 20-25 % m 3 Rangering Avlsverdier for høyde 20 år Alle kandidater til ny frøplantasje Strategi foredlingsmål - Volum - Kvalitet - Klimatilpasning Ny frøplantasje Foredlingspop.

2. Emerging strategies of forest tree breeding, incorporating new genotyping tools Genomic selection (GS), developed in 2001 before availability of enough genomic resources and genotyping tools!! Phenotypic trait Many genes of small effect = marker = causative gene Genome The basic idea is to use enough DNA markers across the genome, not necessarily in the genes affecting the trait

Foto: Stefano Puliti, NIBIO 8

Høyde vegetasjon = Overflatemod. Terrengmod. Overflatemodell 3D fotogrammetri Terrengmodell Laserscanning 9

Foredlingssenter Hogsmark, Ås Video pointcloud: Stefano Puliti, NIBIO

Noen av forsøkene på Hogsmark

Eksempeltrær For both the cases 8-8 and 7-10 the point of CHMmx is situated close to the cell edge and probably represents a side-branch from a neighboring tree 13-5 8-8 7-10

Beregning av trehøyder All trees. Outliers identified as CHMmx being close to the edge of predefined square possible side branch of a larger neighbor tree RMSE = 0.81 cm Subset of trees. CHMmx being more than 25 cm from square edge RMSE = 21 cm, bias 0.86

DSM fra flyvning høsten 2018 estimerer trehøydene pr høst 2017 best. Siste års toppskudd blir borte i prosesseringen RMSE = 0.14 cm og bias = 0.12 cm Lokalt maksima fra DSM henspeiler sannsynligvis mest på den øverste greinkransen, ikke toppen av siste toppskudd

Utvalg for endret klimatilpasning 15

16

Fenologi: Beregning av tilvekstkurve (Ignore tth) Sort: Manuelle målinger Rød: DSM data Gir kun omtrentlige estimater på tilvekstkurven for enkelttrær Metoden kan ikke brukes på undertrykte trær Mer arbeid med algoritmene for data-uttrekk gjenstår

Kan vi måle knoppsprett basert på RGB? ( 22. mai) Photo: Stefano Puliti, NIBIO

Sammendrag I lukkede bestand vil sidegrener fra dominerende trær strekke seg inn over mer undertrykte trær. Gir betydelig feil i estimeringen av småtrær. Høyde opp til øverste greinkrans for dominerende og intermediære trær kan måles med en nøyaktighet på ±0.14 cm Nøyaktighet allikevel for lav til å estimere gode tilvekstkurver. Kan vi utvikle bedre algoritmer for bildeanalyse? Metoden er god nok for vekstforedling men må utvikles mer for tilpasningsforedling

Driftsplanlegging for foryngelse Plan Biomangfold Forminner Vassdrag Bæresvak Hogst Kjørevei Dekktrykk Armering Etter hogst Drenering Skader Råte H40 korr.! Nytt omløp Planting Proveniens Treslag Lauv Markberedning Ungskogpleie Tynning Dronedata Hogstmaskindata Flyfoto analyse Økonomisk kartverk Skogbruksplan Satelittdata Digital terrengmodell

Takk! Finansiert av GenTree (EU Horizon 2020) Foto: Stefano Puliti, NIBIO 21