Sykdom og svinn i matfiskproduksjon av torsk



Like dokumenter
Sats på Torsk Veien videre for torskeoppdrett. Codfarmers Henrik V. Andersen, Markedsdirektør

VRI Hordaland: Marin sektor

Hvor langt er vi kommet med torskevaksiner?

Areal til begjær. Effektiv og bærekraftig arealbruk i havbruksnæringen Arealutvalgets anbefalinger 5 år etter hva har skjedd?

Miljøorganisasjonenes arbeid for en bærekraftig sjømatnæring. Maren Esmark & Nina Jensen Sjømatkonferansen, Bergen, 21.

Innspill om sykdomsforvaltning og francisellose hos torsk

MARIN STRATEGIPLAN TRØNDELAG

Frisk villfisk og syk oppdrettsfisk dobbel myte, gordisk knute

Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett

Hva mener investormiljøene om torskeoppdrett i 2010?

Francisellose og utbreiing av smitte hos villtorsk i Noreg

Forslag om nytt forvaltningsregime i Hardangerfjorden vil få store næringskonsekvenser for Bergensregionen

Vedlegg 8: Tilbakemeldinger fra oppdrettere HSF

Screening, rett for noen hvem har rett?

F&U i Aqua Gen -erfaringer med bruk av ulike virkemiddelordninger

Røye som tilleggsnæring på Sæterstad Gård

Hva må til for å sikre en bærekraftig oppdrettsnæring Rica Hell, Værnes 4. februar

[i] FISKERIDIREKTORATET

Vi utfordrer fôrindustrien. Nasjonalt nettverksmøte i Tromsø februar Trond Mork Pedersen

Helsestatus hos oppdrettstorsk

ASC her ligger lista for eliteoppdretteren i Lars Andresen, WWF 3 desember 2013

Arkivsak: 08/1213 Sakstittel: HØRING - SONEFORSKRIFT FOR BEKJEMPELSE AV LAKSESYKDOMMEN ILA I SØR- OG MIDT-TROMS

KOMPETANSEMEGLING. Rollen Kommunikasjon Arbeidsmetodikk Utfordringer. Morten Bergslien

Krav til inntjening i torskeoppdrett. Hva kan virkemiddelapparatet gjøre? Svein Hallbjørn Steien IN HK, Oslo

Grethe Adoff Norsk Sjømatsenter

Et nasjonalt nettverk for torskeoppdrettere

FOREBYGG SMITTE - REDUSER RISIKO!

FJORD MARIN ASA - FJORD MARIN HELGELAND AS

Francisellose hos torsk og forvaltningsmessige utfordringer

ET HAV AV MULIGHETER

Teknologisk forskning for regional utvikling i Hordaland

Rensefiskhelse tapsårsaker og smittemodeller

OVERSIKT OVER REGELVERKET FOR LAKSELUS av advokat (H) Halfdan Mellbye. 25. mai 2016

Sats på Torsk Veien videre. Codfarmers Henrik V. Andersen, Markedsdirektør

Nøkkeltall fra norsk havbruksnæring

STORFJORD TORSK AS. KLAGE PÅ AVSLAG PÅ SØKNAD OM TILLATELSE TIL AKVAKULTUR AV TORSK PÅ LOKALITET FALSNES I STORFJORD KOMMUNE I TROMS FYLKE.

EMILSEN FISK AS UTTALELSE ETTER AKVAKULTURLOVEN 16 - INTERESSEAVVEINING VED AREALBRUK PÅ NY LOKALITET HARBAKHOLMEN I VIKNA KOMMUNE

V/ leder Astrid A Daniloff Dato Håbet juni Bjørnevatn

Francisellose: -status i torskeoppdrett -Hvor kommer smitten fra? Duncan J. Colquhoun

Nøkkeltall fra norsk havbruksnæring

BESTILLING AV RISIKOVURDERING FRA VITENSKAPSKOMITÉEN FOR MATTRYGGHET (VKM)

Risikorapport norsk fiskeoppdrett

Christian Bjelland tillatelse til å bruke hans navn og bilde på deres sardinbokser.

God fiskehelse Grunnlaget for god smoltkvalitet

Rapport fra: Aqua Nor 2013, Internasjonalt fagseminar: Sustainable salmon farming

Kvalitet av yngel- og settefisk og betydning for produksjonsstrategier i torskeoppdrett

The Cod Health Project

+HOVHVLWXDVMRQHQÃIRUÃODNVHILVNÃ

Rømt oppdrettslaks som påvirkningsfaktor på ville laksebestander. Namsos 7. mai 2014

Hva vet vi om norsk havbruksnærings omdømme?

Deres ref: 04/ Mattilsynet - Hovedkontoret Postboks Brumunddal HØRING FORSLAG TIL FORSKRIFT OM DRIFT AV AKVAKULTURANLEGG

Nøkkeltall fra norsk havbruksnæring

Areal til begjær. Effektiv og bærekraftig arealbruk i havbruksnæringen av Peter Gullestad Kunnskap for fremtiden NGU-dagen Trondheim, 6.

Akvakultur og biologiske belastninger

Miljøstandard for bærekraftig drift - ASC-sertifisering. Lars Andresen, WWF-Norge. 9. Januar 2014

Fokus på fiskevelferd

Innspill til Fiskeri- og kystdepartementets strategi for miljømessig bærekraftig utvikling av oppdrettsnæringen.

en unik og nødvendig konstruksjon

Status og utfordringer rognkjeks

Internasjonalt samarbeid på forskning på torsk. Ole Torrissen

Foreløpig statistikk. Bergen, juni Statistikk for akvakultur

Æ er glad for å være her sammen med dere i dag. Havbruksforskning er et svært aktuelt tema.

Sammen for et bærekraftig fiskeoppdrett og økt lønnsomhet. Vi vil gjerne samarbeide med deg...

WWFs visjon for oppdrettsnæringen i Lise Langård & Maren Esmark, WWF Norge

Dette ønsker vi å formidle:

Cermaqs aktivitet i Hammerfest. Av Torgeir Nilsen

SAKSFREMLEGG. Havbruksnæringen har tilført Altasamfunnet stor verdiskapning og sysselsetting i over 30 år.

Hva er bærekraftig havbruk?

Om statistikken Emnegruppe Akvakultur, Statistikk knyttet til akvakulturproduksjon

Nyre biopsi, en metode for påvisning av smittebærende stamfisk. Øyvind J. Brevik Fiskesykdomsgruppen

Norge som internasjonalt ledende havbruksnasjon Forskningsrådets rolle. Adm.direktør Arvid Hallén

Sjømat Mot Nord. Av Torbjørn rn Trondsen Nores fiskerihøgskole (i samarbeid med Odd Jarl Borch, Handelshøgskolen i Bodø)

Nofima og havbruksforskning Forskningsrådets Programkonferanse HAVBRUK 2008, 9. april 2008

Risikovurdering av havbruk med fokus på Rogaland. Vivian Husa Havforskningsinstituttet 3. November 2015

Kan landbasert teknologi gi lønnsom produksjon av laks og marine arter gjennomstrømning- eller RAS-anlegg. Finn Chr Skjennum Adm.dir.

Hvordan sikre livskraftige laksebestander og en oppdrettsindustri i verdensklasse?

Statistikk. Foreløpig statistikk for akvakultur 2007

Hovedutfordringer i settefiskfasen med tanke på bærekraftig vekst. Anders Fjellheim Biologisk Controller Ferskvann

Statistikk. Foreløpig statistikk for akvakultur 2008

Norge verdens fremste sjømatnasjon

Miljø eller ikke miljø - et være eller ikke være

Kapittel 5. Forfatterpresentasjoner

Hvilke tiltak har vi for å forhindre genetisk spredning? - Steril torsk og andre muligheter for å kontrollere kjønnsmodning i torskeoppdrett

Lovverk og forvaltningspraksis ved utbrudd av virussjukdommer i oppdrettsnæringen

Statistikk. Foreløpig statistikk for akvakultur 2009

Fiskehelse Forskningsbasert utdanning

Infeksjoner i lakseoppdrett. - en del av det sammensatte trusselbildet for villaks?

Elementer i en strategi for vekst i sjømatnæringen og Innovasjon Norges rolle. Ragnar Tveterås

SVANØY HAVBRUK AS SØKNAD OM TILLATELSE TIL OPPDRETT AV REGNBUEØRRET TIL FORSKNINGSFORMÅL - TILSAGN

Trenger vi STOPP ILA 2.0?

Nytt Stort program for havbruksforskning HAVBRUK2. Kjell Emil Naas Spesialrådgiver og programkoordinator

Statistikk for akvakultur Foreløpig statistikk

HØRINGSINNSPILL TIL SKOLEBRUKSPLANEN MARIN SEKTOR I HORDALAND

Resultat av miljø - undersøkingar i 2013 og litt rømmingsstatistikk

FYLKESRÅDMANNEN Regionalutviklingsavdelingen. Judaberg 4160 Finnøy

Høringsuttalelse,

Vedlegg til søknad om ny lokalitet ved Gaukværøy i Bø kommune

Ringvirkninger av havbruk i Møre og Romsdal

Kjære landsbygdminister Sven-Erik Bucht, kjære alle sammen, Det er alltid hyggelig å besøke en nær og god nabo og samarbeidspartner som Sverige.

ÅLENS VE OG VEL I REGULERTE VASSDRAG

Transkript:

Sykdom og svinn i matfiskproduksjon av torsk Hvor stort er problemet Rapporteringsdilemmaet Trond Mork Pedersen Grieg Cod Farming AS Sats på Torsk, Bergen 14 16 Februar 2007

Grieg Cod Farming as Våre eiere 50% Grieg gruppen 25% Snefonn as 25% Selvaag Invest as Forretningsstrategi En av Norges tre ledende aktører innenfor torskeoppdrett Plattform 5 års erfaring med yngel og matfiskproduksjon av torsk

Grieg Cod Farming as Kjernevirksomhet Yngel- og Matfiskproduksjon Outsourcet Rognproduksjon Satser på rogn fra avlsprogrammene Settefiskproduksjon Inntil videre leieproduksjon

Rømningsstatistikk (marin fisk 2001-2006) 250 000 200 000 17 12 150 000 100 000 8 50 000 0 6 0 2001 2002 2003 2004 2005 2006 Kilde: Fiskeridirektoratet

Anleggssvikt - årsak (marin fisk 2003 2005) Annet 1% Drivgods 10% Predator 6% Håndtering 2% Anleggssvikt 81% Kilde: Fiskeridirektoratet

Hva kan oppdretterne gjøre for å hindre rømming? Tykkere tråd Kombinert impregnering/ beskyttelse Hyppige dykkerinspeksjoner God yngelkvalitet Sortere ofte Sterkere fortøyning Bedre rutinene knyttet til håndtering av nøtene Steril torsk God røkting Mett fisk

Produksjonstap torsk eksempel 1 Rømming 2% Svinn 4% Sykdom 12% Salgbart produkt 82%

Produksjonstap torsk eksempel 2 Salgbart produkt 19% Rømming 2% Svinn 4% Sykdom 75%

Produksjonstap laks og ørret (i perioden 1998 2005) Rømming 2 % Annet 15 % Nedklassing 8 % Dødelighet 75 % Kilde : Fiskeridirektoratet

Fiskehelse et forsømt område!!! Rapporteringsdilemmaet Forskningsinnsats

Rapporteringsdilemmaet Mangel på kunnskap om virus og bakterier har blitt ett konkurransefortrinn - eller tilpasning til et dårlig regelverk som følges til punkt og prikke av MATTILSYNET Kan dette være riktig strategi???

Rapporteringsdilemmaet Syk fisk blir ikke sendt til analyse av frykt for konsekvensene Fisk sendes til utenlandske laboratorier for analyse Prøver blir ikke tatt av tilsynsveterinærene, men av anleggets egne folk All grunn til å anta at oppdretterne ikke vil melde fra Første ærlige sjel går konkurs Konklusjon: Dette vil kunne være ødeleggende for en næring som er i startgropen

Eksempel Noda Utbredt på villtorsk i Norge Påvist hos kveite Vanlig på de fleste villfiskarter Global utbredelse Eksempel Francisella Vanlig på sei, makrell og villtorsk Påvist i villtorsk i Sverige Eksempel VHS Bjørn Eidsvåg Vanlig på villtorsk Offisielt ikke påvist i Norge Mange ulike typer VHS vanlig på ville bestander (utenlandske forskere) Eksempel IPN Vanlig på marin fisk i oppdrett Vidt utbredt i villfisk bestander Påvist på torsk (ikke offisielt) Kilde: HI, UIB m.fl

Faktiske forhold: Bjørn Eidsvåg Naturlig utbredelse av mange sykdomsfremkallende bakterier og virus Forvaltning i praksis: Basert på sykdomsutbrudd Ved sjukdom/dødelighet har utskillelse av virus/smittestoff pågått lenge Smittespredning til nye områder forhindres ikke i tilstrekkelig grad ved bekjempende tiltak Båndlegging og brakklegging har liten eller ingen effekt Forebygging: Kartlegge status mht bakterier og virus i villfisk og oppdrett Nødvendig med storstilt forskningsinnsats på FISKEHELSE

Noen akvamiljøer i Norge Havforsknings instituttet Norfima NIFES Universitet i Bergen SINTEF Fiskeriforskning Ryggjabø videregående Veterinær instituttet Høgskolen i Sogndal Mattilsynet Universitet i Bodø

Mattilsynet en slagkraftig enhet Mattilsynet: ca 1300 ansatte Sammenslåing av SNT og KNT Statens dyrehelsetilsyn Sjømatdelen av Fiskeridirektoratet Landbrukstilsynet Mattilsynets mål: Trygg mat Frisk fisk Dyrevelferd Miljøomsyn i produksjonen God kvalitet og rederlig produksjon og omsetning ( reint mjøl i posen )

Ulike målsettinger er det et problem? Forskernes mål: Flest mulig publikasjoner Mattilsynets mål: Trygg mat, frisk fisk? Oppdretternes mål: Lønnsom produksjon Forskningsrådets mål: Verdensledende innenfor oppdrett

Hva er status? Positive trekk Stor interesse fra kapitalmarkedet Økende produksjon av yngel Dagens yngelprodusenter vil kunne øke produksjonen betydelig med små investeringer Økende produksjon av matfisk Bedre samarbeid mellom næringsaktører Felles prosjekter Klynger (NCE) Tettere dialog mellom næringen og forskningsmiljøene Negative trekk Flere nye sykdommer (som forventet) Økende antibiotika forbruk Forskningsrådet finansierer småprosjekter i stedet for store og viktige prosjekter som f.eks innenfor FISKEHELSE De fleste bankene sitter fortsatt på gjerde

Forslag til nye krav (1) Forskningsmiljø Må kunne dokumentere god kunnskap om eller samarbeid med næringsutøvere Benytte tilgjengelig fagkompetanse Er kompetansen fordelt på flere miljøer må disse vise evne til å samarbeide Ødeleggende å tenke geografisk fordeling av forskningsmidler I større prosjekter bør utenlandske fagmiljø kobles inn Næringsaktører Minimum tre deltakende oppdrettsselskaper Gjerne også med deltakelse fra utenlandske selskap

Forslag til nye krav(2) Forskningsrådet Finansiering bør i gis til prosjekter av stor viktighet for næringen FISKEHELSE og KJØNNSMODNING Å smøre tynt utover en rekke prosjekter er feilslått politikk Evaluering av prosjektsøknader bør i sterkere grad involvere næringsaktører Kritisk gjennomgang av evalueringsordningen Geografisk plassering må fjernes som kriterium for tildeling av midler Tettere og bedre samkjøring med Innovasjon Norge

Eksempel fra virkeligheten Prosjektsøknad: Living with Francisella Næringsutøvere De mest sentrale næringsutøverne på torsk i Norge (CodFarmers, Salten Torsk, Marin Harvest, Nærøysund, Grieg Cod Farming) Forskningsinstitusjoner Havforskningsinstituttet, Veterinærinstituttet og Universitet i Bergen For første gang i historien har vi klart å samle de forskningsmiljøene som har kompetanse på området

Living with Francisella Forskningsrådet (Programstyret for HAVBRUK): Søknaden nådde ikke opp i konkurransen om tilgjengelige midler For 2007 er det bevilget 6 prosjekter med en økonomisk ramme på 3,6mill det første året Tilleggsopplysninger: Forskningsrådet mottok fire søknader vedrørende Fransicella: Tre fikk avslag Søkeren som fikk finansiering har liten eller ingen kontakt med næringsaktører og har tidligere ikke jobbet med Francisella Dette er helt uholdbart og bør medføre en ekstern granskning av systemet for evaluering av prosjektsøknader i Forskningsrådet

Forebygging Vaksine til torsk Nodavirus Francisella Probiotika Nye helsefôrtilsetninger Gode smittemodeller Havforskningsinstituttet, m.fl Kvalitetssikring av produksjonen Samkjørte utsett av fisk i samme fjordsystem Avstandsbegrensninger Atskilte årsklasser Transport av levende fisk Godkjente driftsplaner Forskning Forvaltning

Takk for oppmerksomheten