OVERVANNSPLAN Detaljregulering Sletner Brennemoen, deler av gbnr 13/1 Eidsberg Dagens bekk slik den renner igjennom planområdet under nedbør. 1
DAGENS SITUASJON Hele planområdet er i dag dekket av vegetasjon. I hovedsak er det gråor som vokser i området, mens ut mot E18 er det gras som dominerer. Det renner en bekk igjennom området. På bildet ser man en brun stripe som er nederste del av bekken før den krysser E18. Det er ingen faste flater innenfor planområdet, med unntak av noe grunt fjell i syd. Brun stripe med vegetasjon i overkant av ikke slått eng viser dagens bekk. Nærmere E18 er det grasdekt bakke hvor den nærmeste delen til E18 har kantslått. Bekken renner i kulvert gjennom Askimveien, krysser planområdet som åpen bekk og ender i inntakskum og forsenkning før bekken krysser E18 (ca 65 meter). Etter E18 er bekken åpen et lite stykke før den igjen er lagt i rør i ca 60 meter. Bekkeløp vist med blå prikker. 2
KONSEKVENSER AV PLANFORSLAG Fra E18 kalles bekken Moenbekken og den renner gjennom diverse ravinelandskap i 4 km før den når Hera. Bekken fra planområdet, Moenbekken, renner fra E18 og gjennom ravinelandskap ned til elva Hera. Det er 3980 meter fra E18 til Hera. Bekkens trasé er vist med gule streker på kartet. Med planforslaget vil det bli utviklet en ny vei inn i området, det vil etableres bygninger og lagt faste overflater for parkering og adkomst. Det vil bli tillatt med mer enn 60%BYA. Det betyr at i verste fall vil 60-70% av arealet bestå av harde overflater. Det er lagt vekt på at dagens bekk kan renne fritt gjennom området uten å legges i rør. Man ser for seg at alle takflatene får overflateutslipp til terreng. Alle andre arealer, som asfalterte uteplasser rundt byggene, parkeringsplasser og lignende får sluk som sender overvann ned i pukklag under asfalt som vil virke som fordrøyningsbasseng for disse arealene. Kan ikke pukklaget ta imot overvann (i det tilfeller hvor det her er fylt opp med vann) vil overvann renne til terreng. Kan ikke terrenget greie å infiltrere overvann raskt nok vil det renne ned i eksisterende bekk eller veigrøfter. Bekken ligger dypt i terreng og vil 3
uansett ta unna alt overvann fra området. Veigrøfter vil heller ikke ha problemer med å ta unna overvann. Når overvannsmengden overstiger hva bekken kan ta unna nederst i området før E18, gjennom 50-60 cm overvannsrør, vil det oppstå en dam i dette området som vil virke som fordrøyning. Renner det over denne dammen vil vann komme over i grøfter for Askimveien og E18 og igjen komme tilbake til Moenbekken nedstrøms E18. Overvann som kommer i veigrøfter vil også ende opp i Moenbekken der bekken krysser E18. Det sitter en rist ved inntak til kulvert under E18. Det er viktig at denne rista blir ettersett slik at bekken ikke går tett på dette punktet. BESTEMMELSER I OVERORDNEDE PLANER Kommuneplan I kommuneplanens samfunnsdel 2015-2027 sies det at teknisk infrastruktur skal dimensjoneres til å tåle ekstremvær. Videre at lokalt overflatevann i by og tettstedsområder skal håndteres på en bærekraftig og estetisk måte. Dette er hensyntatt i arbeidet med denne overvannsplanen. Kommunens VA-norm VA-normen til kommunen er sjekket ut. Det er enkle tekniske løsninger som trenger å gjennomføres på planområdet for å få god lokal overvannshåndtering. VA-normen ligger til grunn. Overvannsveileder vannområdene Morsa og Glomma sør Denne veilederen er lagt til grunn for overvannsplanen. Særlig har punkter under reguleringsplan blitt vurdert og tatt med i denne overvannsplanen. 3-TRINNS STRATEGI FOR PLANOMRÅDET A Infiltrasjon i grunn Hovedløsning for alt overvann som genereres i planområdet er å infiltrere dette i grunnen. Dette skjer ved at alle tak får taknedløp som ledes ut på grønne arealer. Videre får alle faste overflater for øvrig (parkeringsflater og asfalterte plasser) sluk som leder overvann til pukklag under disse flatene. For veier i området ledes dette vannet til veigrøfter hvor vann kan infiltreres eller blir ledet til åpen bekk i området hvis vannet ikke blir fordrøyd. I tilfeller med mer vanlige nedbørsmengder vil alt overvann kunne infiltreres i naturlig grunn og gjennom overflaten i de grønne områdene. 4
B Overflateavrenning til bekk og grøfter Hvis det kommer meget intense byger eller kraftig regn over lengre perioder vil kapasiteten til den naturlige infiltrasjonen under punkt A bli for dårlig. Dette kan også skje i ugunstige perioder med frost hvor det dannes islag på bakken som hindrer overflatevann i å trekke ned. Under slike forhold vil deler av overflatevannet renne på bakken og etter hvert ende i den åpne bekken som renner gjennom hele planområdet eller nå åpne veigrøfter. Bekken vil ta unna alt overvann som måtte komme på bakken, det samme gjelder veigrøftene. Dette er trinn to i behandling av overvannet for planområdet. C Fordrøyningsdam og flomvei Under helt ukjent ekstreme forhold vil overvann kunne ledes videre via bekken i planområdet og veigrøfter. Bekken har vanligvis ikke vannføring, men i perioder med nedbør renner det noe vann i bekken. Nederst i planområdet rett før kryssing av E18 er bekken lagt i rør. Inntaksrør er 50-60 cm i diameter. Det er en forsenkning i dette området. Hvis røret ikke tar unna overvannet som kommer i bekken vil overvann samles opp som en dam i dette området. Dammen vil kunne fungere som et fordrøyningsbasseng. Dammen vil uansett for meget kraftige korte nedbørsperioder kunne fungere som fordrøyning. Hvis denne dammen og fordrøyningen renner over sine bredder vil overvann renne inn i grøfter knyttet til Askimveien og eventuelt E18. Under slike forhold vil det stå vann over Askimveien under E18. Beskrevet løsning ovenfor vil fungere som flomvei under helt ekstreme forhold. For den delen av planområdet som heller mot vest og nord vil veigrøfter lede vannet ned mot Moenbekken. FORURENSET OVERVANN Det forutsettes at det ikke skal være forurensinger i overvann som ledes til terreng. Hvis det er fare for utslipp av olje og lignende skal dette sikres på vanlige måter med utstyr som det da er påbud om. PLANKART OG REGULERINGSBESTEMMELSER Det er utarbeidet en eget kart som viser situasjonen for overvannshåndtering. På plankart er det ikke lagt inn egne bestemmelsesområder da dette er løsninger som er enkle å få til i området og som er meget godt dekket med egne reguleringsbestemmelser. I bestemmelsene er det tatt inn detaljerte bestemmelser for hvordan overvann i planområdet skal behandles. Rakkestad 16.01.2019 Nils Skaarer 5